Rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster... 8

Transkript

1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN Nr årgang /EØS/16/ /EØS/16/02 Kommisjonsdirektiv 2002/70/EF av 26. juli 2002 om fastsettelse av krav til bestemmelse av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer Rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster /EØS/16/03 Rådsdirektiv 2002/54/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av betefrø /EØS/16/04 Rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/11 Rådsdirektiv 2002/57/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av frø fra oljeog fibervekster Rådsdirektiv 2002/68/EF av 19. juli 2002 om endring av rådsdirektiv 2002/57/EF om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster Kommisjonsvedtak 2002/756/EF av 16. september 2002 om fastsettelse av nærmere regler for sammenlignende fellesskapsforsøk med og fellesskapsanalyser av frø og formeringsmateriale av visse planter som er nevnt i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF Kommisjonsdirektiv 2002/41/EF av 17. mai 2002 om tilpasning til den tekniske utvikling av europaparlaments- og rådsdirektiv 95/1/EF om største konstruksjonshastighet samt motorens største dreiemoment og største netto effekt for motorvogner med to eller tre hjul Kommisjonsdirektiv 2002/78/EF av 1. oktober 2002 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 71/320/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere Kommisjonsdirektiv 2002/80/EF av 3. oktober 2002 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 70/220/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning forårsaket av utslipp fra motorvogner Kommisjonsdirektiv 2002/69/EF av 30. juli 2002 om fastsettelse av prøvetakingsog analysemetoder til offentlig kontroll av dioksiner og bestemmelse av dioksinlignende PCB i næringsmidler

2 2005/EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/ /EØS/16/24 Kommisjonsdirektiv 2002/76/EF av 6. september 2002 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler (metsulfuron-metyl) på og i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker Kommisjonsvedtak 2002/678/EF av 22. august 2002 om endring av vedtak 2002/79/EF om særlige vilkår for import av jordnøtter og visse produkter framstilt av jordnøtter med opprinnelse i eller sendt fra Kina Kommisjonsvedtak 2002/679/EF av 22. august 2002 om endring av vedtak 2002/80/EF om særlige vilkår for import av fiken, hasselnøtter og pistasienøtter og visse produkter framstilt av disse med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia Kommisjonsforordning (EF) nr. 868/2002 av 24. mai 2002 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse Kommisjonsforordning (EF) nr. 869/2002 av 24. mai 2002 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse Kommisjonsforordning (EF) nr. 1530/2002 av 27. august 2002 om endring av vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse Kommisjonsforordning (EF) nr. 1752/2002 av 1. oktober 2002 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse Kommisjonsforordning (EF) nr. 2091/2002 av 26. november 2002 om endring av forordning (EF) nr. 2870/2000 om fastsettelse av Fellesskapets referansemetoder for analyse av alkoholsterke drikker Kommisjonsdirektiv 2002/75/EF av 2. september 2002 om endring av rådsdirektiv 96/98/EF om skipsutstyr Kommisjonsforordning (EF) NR. 410/2002 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/65/EF av 23. september 2002 om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar, og om endring av rådsdirektiv 90/619/EØF og av direktiv 97/7/EF og 98/27/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/85/EF av 5. november 2002 om endring av rådsdirektiv 92/6/EØF om installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper motorvogner i Fellesskapet Fortsetter på den siste siden...

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN KOMMISJONSDIREKTIV 2002/70/EF 2005/EØS/16/01 av 26. juli 2002 om fastsettelse av krav til bestemmelse av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 70/373/EØF av 20. juli 1970 om innføring av prøvetakings- og analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer( 1 ), sist endret ved tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige, særlig artikkel 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved rådsdirektiv 1999/29/EF av 22. april 1999 om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer( 2 ), sist endret ved direktiv 2001/102/EF( 3 ), fastsettes grenseverdier for dioksiner og furaner i en rekke fôrmidler og fôrvarer. 2) Det er nødvendig å fastsette krav som analysemetodene skal oppfylle for å sikre at laboratoriene bruker analysemetoder med samme ytelsesnivå. 3) Bestemmelsene om prøvetaking og analysemetoder er utarbeidet på grunnlag av nåværende kunnskap, og vil kunne tilpasses for å ta hensyn til den vitenskapelige og tekniske utvikling. 4) Bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare analyse av dioksiner og dioksinlignende PCB med henblikk på gjennomføringen av direktiv 2001/102/EF om endring av direktiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer. 5) Det bør brukes en aktiv strategi for å skaffe omfattende og pålitelige data om forekomsten av dioksinlignende PCB i fôrmidler og fôrvarer. Det bør derfor fastsettes krav til de analysemetodene som skal brukes til å bestemme innholdet av dioksinlignende PCB i fôrmidler og fôrvarer. 6) En screening-metode med dokumentert og allment anerkjent validering og høy kapasitet kan benøyttes til å velge ut prøver med betydelig dioksininnhold. Dioksininnholdet i disse prøvene må deretter bestemmes (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 209 av , s. 15, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av , s. 1. ( 1 ) EFT L 170 av , s. 2. ( 2 ) EFT L 115 av , s. 32. ( 3 ) EFT L 6 av , s. 45. ved hjelp av en bekreftende analysemetode. Det bør derfor fastsettes krav til de bekreftende analysemetodene og til screening-metoden. 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Medlemsstatene skal sikre at prøvetaking til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og furaner og bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB i fôrvarer, utføres i samsvar med metodene beskrevet i vedlegg I. Artikkel 2 Medlemsstatene skal sikre at tilberedningen av prøver og analysemetodene som brukes til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og furaner og bestemmelsen av innholdet av dioksinlignende PCB i fôrvarer, oppfyller kriteriene beskrevet i vedlegg II. Artikkel 3 Medlemsstatene skal innen 28. februar 2003 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 4 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

4 Nr. 16/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Artikkel 5 Utferdiget i Brussel, 26. juli For Kommisjonen David Byrne Medlem av Kommisjonen

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/3 VEDLEGG I PRØVETAKINGSMETODER FOR OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV DIOKSINER (PCDD/ PCDF) OG BESTEMMELSE AV INNHOLDET AV DIOKSINLIGNENDE PCB I VISSE FÔRVARER 1. Formål og virkeområde Prøver beregnet på offentlig kontroll av innholdet av dioksiner (PCDD/PCDF) i fôrvarer samt bestemmelse av innholdet av dioksinlignende PCB( 1 ) i fôrvarer, skal tas i samsvar med bestemmelsene i kommisjonsdirektiv 76/371/EØF av 1. mars 1976 om fastsettelse av prøvetakingsmetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer( 2 ). Samleprøvene som da oppnås, skal anses som representative for de partiene eller delpartiene de er tatt fra. På grunnlag av innholdet som er funnet i laboratorieprøvene, skal det fastslås om grenseverdiene fastsatt i direktiv 1999/29/EF er oppfylt. 2. Partiets eller delpartiets samsvar med spesifikasjonen Kontrollaboratoriet skal analysere laboratorieprøven for håndhevingsformål ved en ny analyse dersom resultatet av den første analysen ligger mindre enn 20 % under grenseverdien eller overskrider den, og beregne gjennomsnittet av resultatene. Partiet godkjennes dersom resultatet av den første analysen ligger mer enn 20 % under grenseverdien, eller i tilfeller der det har vært nødvendig med to analyser, dersom gjennomsnittsverdien ikke overskrider grenseverdien fastsatt i direktiv 1999/29/EF. ( 1 ) Tabell over WHOs toksisitetsekvivalensfaktorer (TEF) for vurdering av risikoen for mennesker på grunnlag av konklusjonene fra Verdens helseorganisasjons møte i Stockholm, Sverige, juni 1997 (Van den Berg et al., (1998): Toxic Equivalency Factors (TEFs) for PCBs, PCDDs, PCDFs for Humans and for Wildlife. Environmental Health Perspectives,106(12),775). Forbindelse TEF-verdi Forbindelse TEF-verdi Dibenzo-p-dioksiner (PCDD) «Dioksinlignende» PCB: Non-orto PCB + Mono-orto PCB 2,3,7,8-TCDD 1 Non-orto PCB 1,2,3,7,8-PeCDD 1 PCB 77 0,0001 1,2,3,4,7,8-HxCDD 0,1 PCB 81 0,0001 1,2,3,6,7,8-HxCDD 0,1 PCB 126 0,1 1,2,3,7,8,9-HxCDD 0,1 PCB 169 0,01 1,2,3,4,6,7,8-HpCDD 0,01 OCDD 0,0001 Dibenzofuraner (PCDF) Mono-orto PCB 2,3,7,8-TCDF 0,1 PCB 105 0,0001 1,2,3,7,8-PeCDF 0,05 PCB 114 0,0005 2,3,4,7,8-PeCDF 0,5 PCB 118 0,0001 1,2,3,4,7,8-HxCDF 0,1 PCB 123 0,0001 1,2,3,6,7,8-HxCDF 0,1 PCB 156 0,0005 1,2,3,7,8,9-HxCDF 0,1 PCB 157 0,0005 2,3,4,6,7,8-HxCDF 0,1 PCB 167 0, ,2,3,4,6,7,8-HpCDF 0,01 PCB 189 0,0001 1,2,3,4,7,8,9-HpCDF 0,01 OCDF 0,0001 Forkortelser som er brukt: T = tetra; Pe = penta; Hx = heksa; Hp = hepta; O = okta; CDD = klordibenzo-p-dioksin; CDF = klordibenzofuran; CB = klorbifenyl. ( 2 ) EFT L 102 av , s. 1.

6 Nr. 16/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II TILBEREDNING AV PRØVER OG KRAV TIL ANALYSEMETODER TIL BRUK VED OFFENTLIG KONTROLL AV INNHOLDET AV DIOKSINER (PCDD/PCDF) OG BESTEMMELSE AV INNHOLDET AV DIOKSINLIGNENDE PCB I VISSE FÔRVARER 1. Formål og virkeområde Disse kravene skal anvendes ved analyse av fôrmidler og fôrvarer med sikte på å bestemme innholdet av dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDF)) samt dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB). Forekomsten av dioksiner i fôrvarer kan overvåkes ved hjelp av en strategi der det brukes en screening-metode til å velge ut prøver med et innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB som enten ligger mindre enn % under det aktuelle nivå, eller som overskrider det. Dioksininnholdet i disse prøvene må bestemmes og/eller bekreftes ved en bekreftelsesmetode. Screening-metoder er metoder som brukes til å påvise forekomst av dioksiner og dioksinlignende PCB på det aktuelle nivå. Metodene har høy kapasitet for behandling av prøver, og brukes til å undersøke store mengder prøver for å skille ut dem som kan vise seg å være positive. De er utformet spesielt for å unngå falske negative resultater. Bekreftelsesmetoder er metoder som gir fullstendige opplysninger eller tilleggsopplysninger, slik at dioksiner og dioksinlignende PCB kan identifiseres og mengdebestemmes på det aktuelle nivå på en entydig måte. 2. Bakgrunn Siden prøver fra miljøet og biologisk prøvemateriale (herunder prøver av fôrmidler/fôrvarer) vanligvis inneholder komplekse blandinger av forskjellige dioksinforbindelser, er begrepet «toksisitetsekvivalensfaktorer» (TEF) blitt utviklet for å forenkle risikovurderingen. Disse toksisitetsekvivalensfaktorene er blitt utarbeidet for å uttrykke konsentrasjoner av blandinger av 2,3,7,8-substituerte PCDD-er og PCDF-er, og i den senere tid noen non-orto- og mono-orto-klorsubstituerte PCB-er med dioksinlignende virkning, i toksisitetsekvivalenter (TEQ) av 2,3,7,8- TCDD (se fotnote 1 i vedlegg I). Konsentrasjonene av de enkelte stoffene i en gitt prøve multipliseres med sine respektive TEF-er, og summen av disse verdiene gir den samlede konsentrasjon av dioksinlignende forbindelser, uttrykt i TEQ. Begrepet «øvre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik verdien for bestemmelsesgrensen. Begrepet «nedre konsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik null. Begrepet «mellomkonsentrasjon» innebærer at bidraget til TEQ fra hver forbindelse som ligger under bestemmelsesgrensen, settes lik halvparten av verdien for bestemmelsesgrensen. 3. Krav til kvalitetssikring ved tilberedning av prøver De alminnelige bestemmelsene om tilberedning av prøver for analyse som fastsatt i vedlegget til kommisjons direktiv 81/680/EØF av 30. juli 1981 om endring av direktiv 71/250/EØF, 71/393/EØF, 72/199/EØF, 73/46/EØF, 74/203/EØF, 75/84/EØF, 76/372/EØF og 78/633/EØF om fastsettelse av analysemetoder i Fellesskapet i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer( 6 ), får anvendelse. Dessuten må følgende krav oppfylles: Prøvene må oppbevares og transporteres i beholdere av glass, aluminium, polypropylen eller polyetylen. Spor av papirstøv må fjernes fra prøvebeholderen. Glassvarer bør skylles med løsemidler som på forhånd er kontrollert for forekomst av dioksiner. Det skal utføres et blindforsøk ved at hele analysemetoden følges og bare prøven utelates. Vekten av prøven som ekstraheres, må være tilstrekkelig til å oppfylle kravene til følsomhet. 4. Krav til laboratoriene Laboratoriene skal dokumentere en metodes yteevne innenfor området for det aktuelle nivå, for eksempel 0,5, 1 og 2 ganger det aktuelle nivå, med en akseptabel variasjonskoeffisient for gjentatte analyser. Se nr. 5 for nærmere opplysninger om godkjenningskriterier. Bestemmelsesgrensen for en bekreftelsesmetode skal ligge innenfor cirka en femdel av det aktuelle nivå, for å sikre akseptable variasjonskoeffisienter innenfor området for det aktuelle nivå. ( 1 ) EFT L 246 av , s. 32.

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/5 Som interne kvalitetskontrolltiltak bør det foretas jevnlige blindkontroller og tilsetningseksperimenter eller analyser av kontrollprøver (om mulig helst med sertifisert referansemateriale). Vellykket deltakelse i undersøkelser foretatt ved flere laboratorier der laboratorienes egnethet vurderes, er den beste måten å bevise laboratoriets kompetanse med hensyn til bestemte analyser på. Vellykket deltakelse i slike undersøkelser, f.eks. av jord eller avløpsvann, beviser ikke nødvendigvis at laboratoriet også har kompetanse når det gjelder prøver av næringsmidler eller fôrvarer, som har et lavere forurensningsnivå. Derfor er det obligatorisk med løpende deltakelse i undersøkelse foretatt ved flere laboratorier for bestemmelse av dioksiner og dioksinlignende PCB i relevant prøvemateriale av fôrvarer og næringsmidler. Laboratoriene skal være akkreditert av et godkjent organ som fungerer i samsvar med ISO Guide 58, for å sikre at de anvender metoder for kvalitetssikring av sine analyser. Laboratoriene bør være akkreditert i henhold til ISO/IEC-standarden 17025: Krav til analysemetoder for dioksiner og dioksinlignende PCB Grunnleggende krav for godkjenning av analysemetoder: Høy følsomhet og lav påvisningsgrense. På grunn av den ekstremt høye giftigheten noen av PCDD- og PCDF-forbindelsene har, må påvisningsgrensen for disse ligge innenfor størrelsesordenen pikogram TEQ (10 12 g). Det er kjent at PCB opptrer i høyere konsentrasjoner enn PCDD og PCDF. For de fleste PCBforbindelser er det tilstrekkelig med en følsomhet i størrelsesordenen nanogram (10 9 g). For måling av de giftigere dioksinlignende PCB-forbindelsene (særlig non-orto-substituerte forbindelser) kreves imidlertid samme følsomhet som for PCDD og PCDF. Høy selektivitet (spesifisitet). PCDD-, PCDF- og dioksinlignende PCB-forbindelser må kunne skjelnes fra en lang rekke andre forbindelser som ekstraheres samtidig, og som kan påvirke analysen. De forekommer i konsentrasjoner som kan være flere ganger høyere enn for de aktuelle analyttene. For metoder med gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS) må det kunne skjelnes mellom ulike PCDD/F- og dioksinlignende PCB-forbindelser, f.eks. mellom giftige (som de sytten 2,3,7,8-substituerte PCDD-ene og PCDF-ene og dioksinlignende PCB-ene) og andre PCDD/F- og dioksinlignende PCB-forbindelser. Med biologiske prøver bør det være mulig å bestemme TEQ-verdier selektivt som summen av PCDD, PCDF og dioksinlignende PCB. Høy nøyaktighet (riktighet og presisjon). Bestemmelsen bør gi et gyldig og pålitelig anslag over den faktiske konsentrasjonen i en prøve. Høy nøyaktighet (målingens nøyaktighet: graden av samsvar mellom måleresultatet og målingens sanne eller tildelte verdi) er nødvendig for å unngå at resultatet av en analyse avvises på grunn av lav pålitelighet når det gjelder den anslåtte TEQ. Nøyaktighet uttrykkes som riktighet (differansen mellom den gjennomsnittlige måleverdien for en analytt i et sertifisert materiale og dens sertifiserte verdi, uttrykt i prosent av denne verdien) og presisjon (presisjon beregnes normalt som et standardavvik, som bl.a. omfatter repeterbarhet og reproduserbarhet, og angir graden av samsvar mellom resultater oppnådd ved gjentatte analyser under de fastsatte vilkår). Screening-metodene kan omfatte biologiske prøver og GC/MS-metoder, mens bekreftelsesmetodene er metoder med gasskromatografi/massespektrometri med høy oppløsning (HRGC/HRMS). Følgende kriterier må oppfylles for den samlede TEQ-verdien: Screening-metoder Bekreftelsesmetoder Falske negative resultater < 1 % Riktighet - 20 % til + 20 % Variasjonskoeffisient < 30 % < 15 % 6. Særlige krav til GC/MS-metoder i forbindelse med screening eller bekreftelse For å validere analysemetoden må det tilsettes 13 C-merkede 2,3,7,8-klorsubstituerte interne PCDD/Fstandarder (og 13 C-merkede interne dioksinlignende PCB-standarder, dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes) helt i begynnelsen av analysemetoden, f.eks. før ekstraksjonen. Det skal tilsettes minst én forbindelse for hver av de tetra- til okta-klorerte homologe gruppene av PCDD/F (og minst én forbindelse for hver av de homologe gruppene av dioksinlignende PCB, dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes). (Alternativt tilsettes minst én forbindelse for hver valgte massespektrometriske ioneregistreringsfunksjon, som brukes til kontroll av PCDD/F og dioksinlignende PCB). Det beste er likevel, særlig for bekreftelsesmetoder, å bruke alle de sytten 13 C-merkede 2,3,7,8-substituerte interne PCDD/F-standardene og alle de tolv 13 C- merkede interne dioksinlignende PCB-standardene (dersom dioksinlignende PCB skal bestemmes). Ved hjelp av relevante kalibreringsløsninger bør dessuten relative responsfaktorer bestemmes for de forbindelser som det ikke tilsettes en 13 C-merket analog for.

8 Nr. 16/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende For fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som inneholder mindre enn 10 % fett, skal interne standarder tilsettes før ekstraksjonen. For fôrvarer av animalsk opprinnelse som inneholder mer enn 10 % fett, kan de interne standardene tilsettes enten før ekstraksjonen eller etter fettekstraksjonen. Det bør foretas en hensiktsmessig validering av ekstraksjonseffektiviteten, avhengig av i hvilken fase de interne standardene ble tilsatt, og om resultatene angis på grunnlag av produkt eller fett. Før GC/MS-analysen må det tilsettes én eller to gjenfinningsstandard(er) (surrogatstandarder). Det er nødvendig å kontrollere gjenfinningen. For bekreftelsesmetoder skal gjenfinningen av de enkelte interne standardene ligge i området %. For enkelte forbindelser, særlig visse hepta- og okta-klorerte dibenzodioksiner og dibenzofuraner, kan lavere eller høyere gjenfinningsprosent godtas forutsatt at deres bidrag til TEQ-verdien ikke utgjør mer enn 10 % av den samlede TEQ-verdien (basert bare på PCDD/F). Gjenfinningsprosenten ved screening-metoder bør ligge i området %. Separasjon av dioksiner fra forstyrrende klorerte forbindelser som PCB og klorerte difenyletere skal utføres ved hjelp av egnede kromatografiteknikker (fortrinnsvis med Florisil-, aluminiumoksid- og/eller karbonkolonne). Isomerer bør være tilstrekkelig separert i gasskromatogrammet (< 25 % fra topp til topp mellom 1,2,3,4,7,8- HxCDF og 1,2,3,6,7,8-HxCDF). Bestemmelsen bør utføres i samsvar med EPAs metode 1613 revisjon B «Tetra- through octa-chlorinated dioxins and furans by isotope dilution HRGC/HRMS», eller en annen metode oppfyller tilsvarende krav til yteevne. Differansen mellom øvre og nedre konsentrasjon av forbindelsene bør ikke overstige 20 % for fôrvarer med en dioksinforurensing som ligger i området for eller over grenseverdien. For fôrvarer med en dioksinforurensning som ligger godt under grenseverdien, kan det være en differanse på %. 7. Screeninganalysemetoder 7.1 Innledning Screening kan benyttes i analyse på forskjellige måter: en ren screening-metode eller en kvantitativ metode. Ren screening-metode Responsen for prøvene sammenholdes med responsen for en referanseprøve på det aktuelle nivå. Prøvene med en respons som ligger under responsen for referanseprøven, erklæres negative, mens de med høyere respons antas å være positive. Krav: Hver analyseserie må omfatte en blindprøve og en eller flere referanseprøver, som ekstraheres og analyseres samtidig under identiske forhold. Referanseprøven må vise en klart høyere respons enn blindprøven. Det bør tas med ekstra referanseprøver med en konsentrasjon på 0,5 og 2 ganger det aktuelle nivå for å påvise analysens effektivitet innenfor det området som er relevant for kontrollen av det aktuelle nivå. Når annet prøvemateriale undersøkes, skal referanseprøven(e)s egnethet påvises, fortrinnsvis ved å ta med prøver som ved bestemmelse med HRGC/HRMS har vist seg å ha omtrent samme TEQ-innhold som referanseprøven, eller en blindprøve tilsatt standard opp til det aktuelle nivå. Siden det ikke kan brukes interne standarder ved biologiske prøver, er gjentatte analyser svært viktig når det gjelder å framskaffe opplysninger om standardavviket innenfor en analyseserie. Variasjonskoeffisienten bør ligge på under 30 %. For biologiske prøver bør målforbindelser, mulige forstyrrelser samt toleransegrenser for nivået i blindprøven defineres. Kvantitativ metode Til den kvantitative metoden kreves det standardfortynningsserier, en eller to ganger gjentatt rensing og måling samt kontroll av blindprøve og gjenfinning. Resultatet kan uttrykkes som en TEQ-verdi, og det antas at forbindelsene som gir opphav til utslaget, samsvarer med TEQ-prinsippet. For dette formål brukes TCDD (eller en dioksin/furan-standardblanding) til å frambringe en kalibreringskurve for beregning av TEQ-verdien i ekstraktet og dermed også i prøven. Deretter korrigeres denne verdien for TEQ-verdien beregnet for en blindprøve (for å ta hensyn til urenheter fra anvendte løsemidler og kjemikalier), og for en gjenfinning (som beregnes ut fra TEQ-verdien i en kvalitetskontrollprøve der konsentrasjonen ligger omtrent på det aktuelle nivå). Det er viktig å bemerke at noe av årsaken til det tilsynelatende gjenfinningstapet kan være virkninger som skyldes prøvematerialet og/eller forskjeller mellom TEF-verdiene i de biologiske prøvene og de offisielle TEF-verdiene som WHO har fastsatt. 7.2 Krav til screeninganalysemetoder GC/MS-analysemetoder og biologiske prøver kan brukes til screening. Ved bruk av GC/MS-metoder skal kravene fastsatt i nr. 6 gjelde. Det er fastsatt særskilte krav til cellebaserte biologiske prøver i nr. 7.3 og til prøvesettbaserte biologiske prøver i nr. 7.4.

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/7 Det er nødvendig med opplysninger om antall falske positive og falske negative resultater for et stort antall prøver som ligger under eller over grenseverdien eller tiltaksgrensen, sammenlignet med TEQ-verdiene som er bestemt med en bekreftende analysemetode. Den faktiske andel av falske negative prøver bør ligge på under 1 %. Andelen av falske positive prøver bør være tilstrekkelig lav til at det lønner seg å bruke en screening-metode. Positive resultater må alltid bekreftes ved hjelp av en bekreftende analysemetode (HRGC/HRMS). I tillegg bør prøver innenfor et stort TEQ-intervall bekreftes med HRGC/HRMS (cirka 2-10 % av de negative prøvene). Det bør opplyses om graden av samsvar mellom resultatene fra biologiske prøver og resultatene fra HRGC/HRMS. 7.3 Særlige krav til cellebaserte biologiske prøver Når det gjennomføres biologiske prøver, kreves det for hver analyse en serie referansekonsentrasjoner av TCDD eller av en dioksin/furanblanding (fullstendig dose/responskurve med R 2 > 0,95). For screeningformål kan imidlertid en utvidet lavnivåkurve benyttes ved analyse av prøver med lavt innhold. En TCDD-referansekonsentrasjon (på omkring tre ganger bestemmelsesgrensen) på et kvalitetskontrollskjema bør brukes til å vise resultatene av den biologiske prøven over et konstant tidsrom. Et alternativ kunne være å basere seg på den relative responsen for en referanseprøve sammenholdt med TCDD-kalibreringskurven, siden cellenes respons kan påvirkes av mange faktorer. For hver type referansemateriale bør kvalitetskontrolldiagrammer framstilles og kontrolleres for å sikre at resultatet er i samsvar med de fastsatte retningslinjer. Særlig for kvantitative målinger må det induserte signalet av den fortynnede prøveløsningen som brukes, ligge innenfor den lineære delen av responskurven. Prøver som ligger over den lineære delen av responskurven, må fortynnes og analyseres på nytt. Det anbefales derfor å analysere minst tre fortynninger om gangen. Standardavviket bør ikke overstige 15 % ved tredobbel bestemmelse av hver fortynnede prøve, og heller ikke overstige 30 % mellom tre innbyrdes uavhengige forsøk. Påvisningsgrensen kan settes til tre ganger standardavviket for blindprøveløsningen eller bakgrunnsresponsen. Det er også mulig å bruke en respons som ligger over bakgrunnsresponsen (indusert signal 5 ganger høyere enn for blindprøveløsningen), beregnet ut fra dagens kalibreringskurve. Bestemmelsesgrensen kan settes til fem-seks ganger standardavviket for blindprøveløsningen eller bakgrunnsresponsen, eller det kan brukes en respons som ligger klart over bakgrunnsresponsen (indusert signal 10 ganger høyere enn for blindprøveløsningen), beregnet ut fra dagens kalibreringskurve. 7.4 Særlige krav for prøvesettbaserte biologiske prøver( 1 ) Produsentens anvisninger for tilberedning og analyse av prøver må følges. Prøvesett der holdbarhetsdatoen er utløpt, skal ikke brukes. Materialer eller komponenter som er beregnet brukt med andre prøvesett, skal ikke brukes. Prøvesett skal oppbevares innenfor det angitte temperaturområde for oppbevaring, og brukes ved den angitte brukstemperatur. Påvisningsgrensen for immunologiske analyser fastsettes som summen av gjennomsnittet og tre ganger standardavviket ved 10 gjentatte analyser av blindprøven, dividert med helningsverdien for den lineære regresjonsligningen. Det bør brukes referansestandarder ved laboratorieanalyser for å sikre at responsen for standarden ligger innenfor et akseptabelt område. 8. Rapportering av resultater I den grad den benyttede analysemetode gjør det mulig, bør analyseresultatene omfatte verdiene for de enkelte PCDD/F- og PCB-forbindelser og registreres som nedre konsentrasjoner, øvre konsentrasjoner og mellomkonsentrasjoner, slik at registreringen av resultater omfatter flest mulig opplysninger og resultatene dermed kan tolkes i henhold til bestemte krav. Rapporten bør også opplyse om prøvens fettinnhold og om hvilken metode som er brukt til å ekstrahere fettet. Gjenfinningsprosenten for de enkelte interne standarder skal angis dersom den ligger utenfor området angitt i nr. 6, eller dersom grenseverdien er overskredet. I alle andre tilfeller skal disse opplysningene oppgis på anmodning. ( 1 ) Det er hittil ikke framlagt dokumentasjon for at biologiske prøver basert på ferdigkjøpte prøvesett er tilstrekkelig følsomme og pålitelige til at de kan brukes ved screening for forekomst av dioksiner på de nødvendige nivåer i prøver av næringsmidler og fôrvarer.

10 Nr. 16/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2002/53/EF 2005/EØS/16/02 av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster(*) RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet( 1 ), etter samråd med Den økonomiske og sosiale komité og 5) Alle medlemsstater bør derfor utarbeide en eller flere nasjonale lister over de sorter som er godkjent for klassifisering og markedsføring på deres territorium. 6) Disse listene må utarbeides på grunnlag av ensartede regler for å sikre at de sorter som godkjennes, er selvstendige, stabile og tilstrekkelig ensartet, og at de har en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi. 7) Det bør tas hensyn til regler fastsatt på internasjonalt plan for visse bestemmelser om godkjenning av sorter på nasjonalt plan. ut fra følgende betraktninger: 1) Rådsdirektiv 70/457/EØF av 29. september 1970 om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål( 2 ) er blitt betydelig endret en rekke ganger( 3 ). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres. 2) Produksjonen av frø og formeringsmateriale til jordbruksformål er av stor betydning for landbruket i Fellesskapet. 8) Det må fastsettes et stort antall ensartede kriterier og minstekrav for gjennomføringen av undersøkelser med sikte på godkjenning av en sort. 9) Det er nødvendig å harmonisere bestemmelsene om godkjenningens varighet, om grunner for å tilbakekalle den og om gjennomføring av sortsvedlikehold. Medlemsstatene bør underrette hverandre om godkjenning og tilbakekalling. 3) Rådet har derfor vedtatt direktiver om henholdsvis markedsføring av betefrø (2002/54/EF)( 4 ), frø fra fôrvekster (66/401/EØF)( 5 ), såkorn (66/401/EØF)( 6 ), settepoteter (2002/56/EF)( 7 ) og frø fra olje- og fibervekster (2002/57/EC)( 8 ). 4) Det er nødvendige å utarbeide en felles sortsliste. Listen kan utarbeides bare på grunnlag av nasjonale lister. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 193 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 39 av , s. 2. ( 1 ) Uttalelse avgitt 9. april 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT). ( 2 ) EFT 225 av , s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 98/96/EF (EFT L 25 av , s. 27). ( 3 ) Se vedlegg I del A. ( 4 ) Se EFT L 193 av , s. 12. ( 5 ) EFT 125 av , s. 2298/66. Direktivet sist endret ved direktiv 2001/64/EF (EFT L 234 av , s. 60). ( 6 ) EFT 125 av , s. 2309/66. Direktivet sist endret ved direktiv 2001/64/EF. ( 7 ) Se EFT L 193 av , s. 60. ( 8 ) Se EFT L 193 av , s ) Det bør vedtas regler for sortsnavns egnethet og for utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene. 11) Frø som omfattes av dette direktiv, bør kunne markedsføres fritt innenfor Fellesskapet etter at det er offentliggjort i den felles sortsliste. 12) Medlemsstatene bør imidlertid etter en særskilt framgangsmåte ha rett til å komme med innsigelser mot en sort. 13) Kommisjonen bør påse at de sorter som føres opp i den felles sortsliste for jordbruksvekster, blir offentliggjort i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende. 14) Det bør fastsettes bestemmelser som anerkjenner undersøkelser og kontroll av sorter foretatt i tredjestater som likeverdige.

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/9 15) Fellesskapsreglene bør ikke få anvendelse i tilfeller der det godtgjøres at frø og formeringsmateriale fra en bestemt sort er beregnet på eksport til tredjestater. 16) Som følge av den vitenskapelige og tekniske utvikling er det nå mulig å foredle sorter ved genmodifisering. Derfor bør medlemsstatene når de avgjør om de skal godkjenne genmodifiserte sorter som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF av 23. april 1990 om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer( 1 ), ta hensyn til eventuelle farer i forbindelse med utsetting av disse sortene i miljøet. Dessuten bør det fastsettes vilkår for godkjenning av slike genmodifiserte sorter. eller formeringsmateriale kan markedsføres i henhold til bestemmelsene i direktivene om henholdsvis markedsføring av betefrø (2002/54/EF), frø fra fôrvekster (66/401/EØF), såkorn (66/402/EØF), settepoteter (2002/56/EF) og frø fra olje- og fibervekster (2002/57/EF). 2. Den felles sortsliste skal utarbeides på grunnlag av medlemsstatenes nasjonale lister. 3. Dette direktiv får ikke anvendelse i tilfeller der det godtgjøres at frø og formeringsmateriale fra en bestemt sort er beregnet på eksport til tredjestater. 17) Markedsføring av nye næringsmidler og nye nærin gsmiddelingredienser reguleres på fellesskapsplan av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97( 2 ). Derfor bør medlemsstatene også ta hensyn til eventuelle helserisikoer knyttet til næringsmidler når de fastsetter om de skal godkjenne sorter. Dessuten bør det fastsettes vilkår for godkjenning av slike sorter. 18) I lys av den vitenskapelige og tekniske utvikling bør det innføres regler for godkjenning av kjemisk behandlet frø og formeringsmateriale. Artikkel 2 I dette direktiv menes med offisielle tiltak, tiltak som treffes a) av statlige myndigheter, eller b) av enhver offentligrettslig eller privatrettslig juridisk person som handler på statens ansvar, eller 19) Det er av avgjørende betydning å sikre bevaring av plantegenetiske ressurser. Det bør fastsettes vilkår for dette formål slik at det innenfor rammen av regelverket for handel med frø blir mulig, ved bruk på stedet, å bevare sorter som er truet av genetisk erosjon. 20) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen( 3 ). 21) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg I del B VEDTATT DETTE DIREKTIV: c) når det dreier seg om binæringer som også er under en stats kontroll, av autoriserte fysiske personer, forutsatt at personene nevnt i bokstav b) og c) ikke drar personlig fordel av disse tiltakene. Artikkel 3 1. Hver medlemsstat skal opprette en eller flere lister over de sorter som er offisielt godkjent for klassifisering og markedsføring på deres territorium. Enhver skal ha tilgang til listene. 2. For sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i endelige sorter, får bestemmelsene i nr. 1 anvendelse bare dersom frø av disse sortene skal markedsføres under sortsnavnet. Artikkel 1 1. Dette direktiv omhandler godkjenning for oppføring i en felles sortsliste for jordbruksvekster av de sorter beter, fôrvekster, korn, poteter, olje- og fibervekster hvis frø ( 1 ) EFT L 117 av , s. 15. Direktivet opphevet ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF (EFT L 106 av , s. 1). ( 2 ) EFT L 43 av , s. 1. ( 3 ) EFT L 184 av , s. 23. Vilkårene for å anvende bestemmelsene i nr. 1 også på andre komponentsorter kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2. For annet korn enn mais kan medlemsstatene i mellomtiden selv anvende disse bestemmelsene på andre komponentsorter med hensyn til frø som skal klassifiseres på deres territorier. Komponentsorter skal angis som dette.

12 Nr. 16/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Medlemsstatene kan fastsette at godkjenning av en sort for oppføring i den felles sortsliste eller i en annen medlemsstats liste, er likeverdig med godkjenning for oppføring i deres egne lister. I dette tilfelle skal medlemsstaten fritas for forpliktelsene omhandlet i artikkel 7, artikkel 9 nr. 4 og artikkel 10 nr For å bevare plantegenetiske ressurser i henhold til artikkel 20 nr. 2 kan medlemsstatene fravike godkjenningskriteriene fastsatt i nr. 1 første punktum dersom særlige vilkår fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 20 nr. 3 bokstav a) og b). Artikkel 4 1. Medlemsstatene skal påse at en sort godkjennes bare dersom den er selvstendig, stabil og tilstrekkelig ensartet. Sorten må ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi. 2. Det er ikke nødvendig å undersøke dyrkings- og bruksverdien a) ved godkjenning av gressorter, dersom planteforedleren erklærer at frøene fra vedkommendes sort ikke er beregnet på produksjon av fôrvekster, b) ved godkjenning av sorter hvis frø skal markedsføres i en annen medlemsstat som allerede har godkjent sortene med hensyn til deres dyrkings- og bruksverdi, og c) ved godkjenning av sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i hybridsorter som oppfyller kravene i nr For sorter som omfattes av nr. 2 bokstav a) kan det, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 og dersom det er berettiget med hensyn til fri omsetning av frø innenfor Fellesskapet, besluttes at en hensiktsmessig undersøkelse må vise at sortene er egnet til det formål som de oppgis å være beregnet på. I slike tilfeller skal vilkårene for undersøkelsen fastsettes. 4. Med hensyn til en genmodifisert sort som definert i artikkel 2 nr. 1 og 2 i rådsdirektiv 90/220/EØF skal utsetting av sorten i miljøet godkjennes bare dersom alle egnede tiltak er truffet for å unngå skadevirkninger på menneskers helse og på miljøet. 5. Når materiale fra en plantesort er beregnet på bruk som et næringsmiddel eller en næringsmiddelingrediens i henhold til forordning (EF) nr. 258/97, skal disse næringsmidlene eller næringsmiddelingrediensene imidlertid ikke utgjøre en fare for forbrukerne, villede forbrukerne, avvike så mye fra næringsmidlene eller næringsmiddeling rediensene de er ment å erstatte, at vanlig konsum av dem vil være ernæringsmessig uheldig for forbrukeren. Artikkel 5 1. En sort skal anses som selvstendig, uansett om sorten den stammer fra er av kunstig eller naturlig opprinnelse, dersom den ut fra en eller flere viktige egenskaper klart kan skilles fra alle andre sorter som er kjent i Fellesskapet. Det må være mulig å kjenne igjen og definere nøyaktig en sorts egenskaper. En sort som er kjent i Fellesskapet, skal være enhver sort som på det tidspunkt da søknaden om godkjenning av den sort som skal vurderes, behørig innleveres enten er oppført i den felles sortsliste for jordbruksvekster eller i sortslisten for grønnsaker, eller uten å være oppført i noen av disse listene, er godkjent eller søkt godkjent i den berørte medlemsstat eller i en annen medlemsstat, enten for klassifisering og markedsføring, eller for klassifisering i andre stater, med mindre vilkårene ikke lenger er oppfylt i alle berørte medlemsstater før det treffes beslutning om søknaden om godkjenning av den sorten som skal vurderes. 2. En sort skal anses som stabil når den etter gjentatte formeringer eller, dersom planteforedleren har definert en særskilt formerings- eller oppformeringssyklus, når den ved slutten av hver syklus fortsatt svarer til beskrivelsen av dens viktigste egenskaper. 3. En sort skal anses som tilstrekkelig ensartet dersom sortens planter, bortsett fra noen få avvik og de særegne trekk ved plantenes formeringssystem tatt i betraktning, ligner hverandre eller er genetisk identiske med hensyn til alle egenskaper som er fastlagt for dette formål. 4. En sort skal anses for å ha en tilfredsstillende dyrkingseller bruksverdi dersom den, sammenlignet med andre godkjente sorter i vedkommende medlemsstats liste, har egenskaper som sett under ett klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en bestemt region. Særlig gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre, ugunstige egenskaper.

13 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/11 Artikkel 6 Medlemsstatene skal påse at sorter som stammer fra andre medlemsstater, er underlagt samme vilkår som nasjonale sorter, særlig når det gjelder framgangsmåten ved godkjenning. Artikkel 7 1. Medlemsstatene skal fastsette at godkjenning av sorter skal være basert på offentlige undersøkelser, særlig dyrkingsforsøk, som omfatter et tilstrekkelig antall egenskaper til at en sort kan beskrives. For å fastlegge sortens egenskaper skal det anvendes nøyaktige og pålitelige metoder. For å kunne fastsette selvstendighet skal dyrkingsforsøkene omfatte minst alle tilgjengelige sammenlignbare sorter som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1. Ved anvendelsen av artikkel 9 skal andre tilgjengelige, sammenlignbare sorter omfattes. 2. Følgende skal fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2, idet det tas hensyn til den gjeldende vitenskapelige og tekniske kunnskap: a) hvilke egenskaper undersøkelsene av de forskjellige arter minst skal omfatte, b) hvilke minstekrav som skal gjelde for gjennomføringen av undersøkelsene, c) de nødvendige reglene for de dyrkingsforsøk som skal gjennomføres for å vurdere dyrkings- og bruksverdien; disse reglene kan omfatte: framgangsmåtene og vilkårene i henhold til hvilke alle eller flere medlemsstater kan avtale at sorter som det er innlevert søknad om godkjenning for i en annen medlemsstat, skal inngå i dyrkingsforsøkene som et ledd i administrativ bistand, vilkårene for samarbeid mellom myndighetene i de deltakende medlemsstatene, virkningen av resultatene av dyrkingsforsøkene, standardene for opplysninger om dyrkingsforsøk med henblikk på vurdering av dyrkings- og bruksverdien. 3. Når det er nødvendig å granske foreldremateriale for å undersøke hybrider og syntetiske sorter, skal medlemsstatene på anmodning fra planteforedleren sikre at resultatene av undersøkelsen og beskrivelsen av foreldrematerialet behandles fortrolig. 4. a) Med hensyn til en genmodifisert sort som nevnt i artikkel 4 nr. 4 skal det foretas en miljørisikovurdering tilsvarende den som er fastsatt i direktiv 90/220/EØF. b) Framgangsmåtene som skal sikre at miljørisikovurderingen og andre relevante elementer tilsvarer dem som er fastsatt i direktiv 90/220/EØF, skal innføres etter forslag fra Kommisjonen i en rådsforordning med det relevante rettslige grunnlag i traktaten. Inntil denne forordning trer i kraft, kan genmodifiserte sorter godkjennes for oppføring i en nasjonal sortsliste først når de er godkjent for markedsføring i samsvar med direktiv 90/220/EØF. c) Artikkel i direktiv 90/220/EØF får ikke lenger anvendelse på genmodifiserte sorter når forordningen nevnt i bokstav b) har trådt i kraft. d) De nærmere tekniske og vitenskapelige bestemmelser om gjennomføringen av miljørisikovurderingen skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr a) Medlemsstatene skal sikre at en sort beregnet på bruk som fastsatt i dette nummer godkjennes bare dersom næringsmiddelet eller næringsmiddelingrediensen allerede er godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 258/97, eller beslutningene om godkjenning nevnt i forordning (EF) nr. 258/97 er truffet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2. b) I tilfellet nevnt i bokstav a) annet strekpunkt skal det tas hensyn til kriteriene definert i artikkel 4 nr. 5 og vurderingsprinsippene fastsatt i forordning (EF) nr. 258/97. c) De nærmere tekniske og vitenskapelige bestemmelser om gjennomføringen av tiltakene fastsatt i bokstav b) skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2. Artikkel 8 Medlemsstatene skal kreve at søkeren, ved innlevering av søknaden om godkjenning av en sort, angir om det allerede er søkt om godkjenning i en annen medlemsstat, hvilken medlemsstat det gjelder og utfallet av søknaden. Artikkel 9 1. Medlemsstatene skal påse at listen over sorter som er godkjent på deres territorium, offentliggjøres sammen med navnet på den eller de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet i deres stat. Dersom flere personer er ansvarlige for sortsvedlikeholdet, er det ikke nødvendig

14 Nr. 16/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende å offentliggjøre deres navn. Dersom navnene ikke blir offentliggjort, skal det i listen angis hvilken myndighet som har listen med navn på de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet. 2. Ved godkjenning av en sort skal medlemsstatene påse at denne sorten i størst mulig grad har samme navn som i de andre medlemsstatene. Dersom det er kjent at frø eller formeringsmateriale fra en sort markedsføres under et annet navn i en annen stat, skal dette navnet også angis i listen. 3. Medlemsstatene skal, idet det tas hensyn til de opplysninger som foreligger, også påse at en sort som ikke klart kan skilles fra en sort som tidligere er godkjent i vedkommende medlemsstat eller i en annen medlemsstat, eller fra en annen sort som er vurdert med hensyn til selvstendighet, stabilitet og ensartethet i samsvar med regler som tilsvarer reglene i dette direktiv, selv om det ikke er en sort som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr. 1, har samme navn som den sorten. Denne bestemmelse får ikke anvendelse dersom navnet kan villede eller skape forvirring i forbindelse med den berørte sorten, eller dersom andre faktorer, i henhold til samtlige bestemmelser i vedkommende medlemsstat om sortsnavn, hindrer bruk av navnet, eller dersom tredjemanns rettigheter hindrer fri bruk av navnet i forbindelse med den berørte sorten. 4. Medlemsstatene skal for hver godkjent sort utarbeide en saksmappe som inneholder en beskrivelse av sorten, samt et klart sammendrag av alle forhold som ligger til grunn for godkjenningen. Beskrivelsen av sortene skal gjelde planter som direkte stammer fra frø og formeringsmateriale i kategorien «sertifisert frø og formeringsmateriale». 5. Medlemsstatene skal påse at genmodifiserte sorter som er godkjent, er klart oppført som dette i sortslisten. De skal videre påse at enhver person som markedsfører en slik sort tydelig angir i sin salgskatalog at sorten er genmodifisert. 6. Når det gjelder et sortsnavns egnethet, får artikkel 63 i rådsforordning (EF) nr. 2100/94 av 27. juli 1994 om EFplanteforedlerrett( 1 ) anvendelse. Artikkel Medlemsstatene og Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om enhver søknad om eller tilbakekalling av søknad om godkjenning av en sort samt enhver oppføring eller endring i en sortsliste. 2. Medlemsstatene skal for hver ny sort som godkjennes, oversende de andre medlemsstatene og Kommisjonen en kort beskrivelse av dens viktigste bruksegenskaper. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på sorter (innavlede linjer, hybrider) som skal brukes bare som bestanddeler i endelige sorter. De skal på anmodning også underrette om hvilke særlige egenskaper som gjør det mulig å skille sorten fra andre, lignende sorter. 3. Hver medlemsstat skal gjøre saksmappene nevnt i artikkel 9 nr. 4 over godkjente og ikke lenger godkjente sorter tilgjengelige for de andre medlemsstatene og for Kommisjonen. Opplysninger utvekslet i forbindelse med disse saksmappene skal behandles fortrolig. 4. Medlemsstatene skal påse at saksmappene om godkjenning gjøres tilgjengelige til personlig bruk for personer som kan godtgjøre en berettiget interesse av det. Dette gjelder ikke når opplysningene skal behandles fortrolig i henhold til artikkel 7 nr Når godkjenning nektes gitt eller oppheves, skal de berørte personer ha tilgang til resultatene av undersøkelsene. Artikkel Medlemsstatene skal fastsette at de godkjente sortene skal bevares etter gjeldende regler for sortsvedlikehold. 2. Det skal til enhver tid være mulig å kontrollere sortsvedlikeholdet på grunnlag av fortegnelser ført av den eller de personer som er ansvarlige for sorten. Fortegnelsene skal også omfatte alle generasjoner produsert forut for basisfrøet eller basismaterialet. 3. Det kan kreves at den person som er ansvarlig for sorten, leverer prøver. Om nødvendig kan slike prøver tas av myndighetene. 4. Dersom sortsvedlikeholdet finner sted i en annen medlemsstat enn den som godkjente sorten, skal vedkommende medlemsstater gi hverandre administrativ bistand ved kontroll. Nærmere gjennomføringsregler for et sortsnavns egnethet kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2. ( 1 ) EFT L 227 av , s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 2506/95 (EFT L 258 av , s. 3). Artikkel En godkjenning er gyldig til utgangen av det tiende kalenderår etter at godkjenningen ble gitt.

15 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/13 Godkjenning av sorter gitt av myndighetene i den tidligere Tyske demokratiske republikk før den tyske gjenforening skal være gyldig senest til utgangen av det tiende kalenderår etter at sortene ble oppført i den sortsliste som Forbundsrepublikken Tyskland utarbeider i samsvar med artikkel 3 nr Godkjenningen av en sort kan fornyes for bestemte tidsrom dersom den fortsatt dyrkes i et slikt omfang at det er berettiget, eller dersom dyrkingen bør fortsette av hensyn til bevaringen av plantegenetiske ressurser, og forutsatt at kravene til selvstendighet, ensartethet og stabilitet eller kriteriene fastsatt i samsvar med artikkel 20 nr. 2 og 3 fortsatt er oppfylt. Unntatt for plantegenetiske ressurser omhandlet i artikkel 20, skal søknad om fornyelse innleveres senest to år før godkjenningen utløper. 3. Gyldighetsperioden skal forlenges midlertidig inntil søknaden om fornyelse er avgjort. Artikkel Medlemsstatene skal sørge for at enhver tvil som oppstår etter at en sort er godkjent, med hensyn til vurderingen av sortens selvstendighet eller av dens navn på tidspunktet for godkjenningen, blir avklart. 2. Dersom det etter at en sort er godkjent, viser seg at vilkåret om selvstendighet i henhold til artikkel 5 ikke var oppfylt da godkjenningen ble gitt, skal godkjenningen erstattes med en annen beslutning eller eventuelt oppheves i samsvar med dette direktiv. Ved en slik annen beslutning skal sorten, med virkning fra datoen for den opprinnelige godkjenningen, ikke lenger anses som en sort som er kjent i Fellesskapet i henhold til artikkel 5 nr Dersom det etter at en sort er godkjent, viser seg at dens navn i henhold til artikkel 9 ikke kunne godtas da sorten ble godkjent, skal navnet tilpasses på en slik måte at det er i samsvar med dette direktiv. Medlemsstatene kan tillate at det tidligere navnet brukes midlertidig som et tilleggsnavn. Nærmere regler for hvordan det tidligere navnet kan brukes som tilleggsnavn, kan fastsettes etter framgangsmåten i artikkel 23 nr Etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 kan det fastsettes regler for anvendelsen av nr. 1 og 2. Artikkel Medlemsstatene skal påse at godkjenningen av en sort blir opphevet dersom a) undersøkelser har vist at sorten ikke lenger er selvstendig, stabil eller tilstrekkelig ensartet, b) den eller de personer som er ansvarlige for sorten, anmoder om det, med mindre sortsvedlikeholdet fortsatt er sikret. 2. Medlemsstatene kan oppheve godkjenningen av en sort dersom a) de lover og forskrifter som vedtas i henhold til dette direktiv, ikke blir overholdt, b) det i søknaden om godkjenning eller ved undersøkelser er gitt falske eller misvisende opplysninger om de forhold som lå til grunn for godkjenningen. Artikkel Medlemsstatene skal påse at en sort slettes fra deres lister dersom godkjenningen av sorten oppheves eller godkjenningens gyldighetsperiode er utløpt. 2. Medlemsstatene kan for sitt eget territorium fastsette en frist for klassifisering og markedsføring av frø eller formeringsmateriale til senest 30. juni det tredje året etter at godkjenningen er utløpt. For sorter som i henhold til artikkel 16 nr. 1 har vært oppført i den felles sortslisten nevnt i artikkel 17, skal den frist som utløper senest av fristene fastsatt i de ulike medlemsstater som har gitt godkjenning i henhold til første ledd, gjelde for markedsføring i alle medlemsstater, forutsatt at den aktuelle sortens frø eller formeringsmateriale ikke har vært underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort. Artikkel Medlemsstatene skal påse at frø av sorter som er godkjent i henhold til dette direktiv, eller i samsvar med prinsipper som tilsvarer prinsippene i dette direktiv, med virkning fra offentliggjøringen nevnt i artikkel 17 ikke underlegges marked sføringsrestriksjoner med hensyn til sort. 2. En medlemsstat kan etter søknad som skal behandles i samsvar med artikkel 23 nr. 2 eller artikkel 23 nr. 3 når det dreier seg om genmodifiserte sorter, gis tillatelse til å forby bruk av sorten på hele eller deler av sitt territorium eller til å fastsette egnede vilkår for dyrking av sorten og, i tilfellet nevnt i bokstav c), bruksvilkår for produktene fra slik dyrking a) dersom det godtgjøres at dyrking av den aktuelle sorten kan få skadelige følger med hensyn til plantehelsen for dyrkingen av andre arter eller sorter, eller

16 Nr. 16/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) dersom det på grunnlag av offisielle dyrkingsforsøk utført i medlemsstaten som søker om godkjenning, ved tilsvarende anvendelse av bestemmelsene i artikkel 5 nr. 4 fastslås at det ikke på noen del av dens territorium oppnås like gode resultater for den aktuelle sorten som for en annen, sammenlignbar sort som er godkjent på medlemsstatens territorium, eller dersom det er allment kjent at sorten på grunn av sin natur eller tidlighet ikke egner seg for dyrking på noen del av medlemsstatens territorium. Søknaden skal innleveres innen utgangen av det tredje kalenderåret etter at godkjenningen ble gitt, c) dersom det er andre gyldige grunner enn dem som allerede er nevnt, eller som kan ha blitt nevnt under framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2, til å anse at sorten utgjør en fare for menneskers helse eller for miljøet. Artikkel 19 Når en sort ikke lenger er godkjent i den medlemsstaten som opprinnelig godkjente den, kan godkjenningen likevel opprettholdes i en eller flere medlemsstater, dersom vilkårene for godkjenning fortsatt er oppfylt på deres territorium og sortsvedlikeholdet fortsatt er sikret. Artikkel Det kan etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til vilkårene for markedsføring av kjemisk behandlet frø. Artikkel 17 På grunnlag av de opplysninger medlemsstatene gir, og etter hvert som disse opplysningene mottas, skal Kommisjonen i C-serien av De Europeiske Fellesskaps Tidende under overskriften «Felles sortsliste for jordbruksvekster» offentliggjøre en liste over alle sorter hvis frø og formeringsmateriale ikke er underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort i henhold til artikkel 16, sammen med opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 om den eller de personer som er ansvarlige for sortsvedlikeholdet. I den offentliggjorte meldingen skal det oppgis hvilke medlemsstater som har fått tillatelse i henhold til artikkel 16 nr. 2 eller i henhold til artikkel 18. Den offentliggjorte meldingen skal inneholde en liste over de sorter som det i samsvar med artikkel 15 nr. 2 annet ledd gjelder en frist for. Fristens lengde og eventuelt de medlemsstater fristen ikke gjelder for, skal være angitt i meldingen. I den offentliggjorte meldingen skal det klart angis hvilke sorter som er genmodifisert. Artikkel 18 Dersom det fastslås at dyrking av en sort oppført i den felles sortsliste kan få skadelige følger med hensyn til plantehelsen i en medlemsstat ved dyrking av andre sorter eller arter, eller utgjøre en fare for menneskers helse eller for miljøet, kan denne medlemsstaten, når det dreier seg om en genmodifisert sort, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 eller artikkel 23 nr. 3 på anmodning gis tillatelse til å forby markedsføring av frø eller formeringsmateriale fra denne sorten på hele eller deler av sitt territorium. Dersom det er umiddelbar fare for spredning av skadelige organismer eller umiddelbar fare for menneskers helse eller for miljøet, kan vedkommende medlemsstat iverksette forbudet så snart anmodningen er levert, inntil det er truffet en endelig beslutning. Beslutningen skal treffes innen tre måneder etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 eller i artikkel 23 nr. 3 når det gjelder en genmodifisert sort. 2. Med forbehold for rådsforordning (EF) nr. 1467/94 av 20. juni 1994 om bevaring, beskrivelse, innsamling og bruk av genetiske ressurser i landbruket( 1 ), skal det etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til bevaring på stedet og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser gjennom dyrking og markedsføring av frø av landsorter og sorter som er naturlig tilpasset de lokale og regionale forhold og truet av genetisk erosjon. 3. De særlige vilkårene nevnt i nr. 2 skal særlig omfatte følgende punkter: a) landsorter og sorter skal godkjennes i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Framgangsmåten for offisiell godkjenning skal ta hensyn til særlige egenskaper og vilkår med hensyn til kvalitet. Det skal særlig tas hensyn til resultatene av forsøk som ikke er offentlige og kunnskap framkommet ved praktisk erfaring under dyrking, formering og bruk, samt de detaljerte beskrivelsene av sortene og deres relevante sortsnavn som meddelt vedkommende medlemsstat, og dersom dette anses som tilstrekkelig, skal de unntas fra kravet om offentlig undersøkelse. Når en slik landsort eller sort er godkjent, skal den oppføres som en «bevaringsverdig sort» i den felles sortsliste. b) egnede kvantitative restriksjoner skal anvendes. Artikkel 21 Det kan etter framgangsmåten i artikkel 23 nr. 2 fastsettes særlige vilkår for å ta hensyn til utviklingen med hensyn til bevaring av genetiske ressurser. ( 1 ) EFT L 159 av , s. 1.

17 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/15 Artikkel Etter forslag fra Kommisjonen skal Rådet med kvalifisert flertall avgjøre a) om offentlige sortsundersøkelser utført i en tredjestat gir samme garanti som undersøkelser utført i medlemsstatene i henhold til artikkel 7, b) om kontroll av sortsvedlikehold utført i en tredjestat gir samme garanti som kontroll utført i medlemsstatene. 2. Nr. 1 får også anvendelse for nye medlemsstater fra tiltredelsesdatoen til den dato da de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, er satt i kraft. Artikkel Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk nedsatt ved artikkel 1 i rådsbeslutning 66/399/EØF( 1 ). 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse. Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal være én måned. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. 4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. Artikkel 24 Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 16 og 18 skal dette direktiv ikke berøre bestemmelser i den nasjonale lovgivning som er berettiget ut fra hensynet til vern av menneskers eller dyrs liv og helse, bevaring av planter eller vern av industriell eller kommersiell eiendomsrett. Artikkel 25 Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om dette. Artikkel Direktiv 70/457/EØF, som endret ved direktivene oppført i vedlegg I del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding av direktivene oppført i vedlegg I del B. 2. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II. Artikkel 27 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Artikkel 28 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Luxembourg, 13. juni For Rådet M. RAJOY BREY Formann ( 1 ) EFT 125 av , s. 2289/66.

18 Nr. 16/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I DEL A OPPHEVET DIREKTIV OG PÅFØLGENDE ENDRINGER AV DET (nevnt i artikkel 26) Direktiv 70/457/EØF (EFT L 225 av , s. 1) Rådsdirektiv 72/274/EØF (EFT L 171 av , s. 37) bare når det gjelder henvisninger i artikkel 1 og 2 til bestemmelsene i direktiv 70/457/EØF Rådsdirektiv 72/418/EØF (EFT L 287 av , s. 22) bare artikkel 7 Rådsdirektiv 73/438/EØF (EFT L 356 av , s. 79) bare artikkel 7 Rådsdirektiv 78/55/EØF (EFT L 16 av , s. 23) bare artikkel 6 Rådsdirektiv 79/692/EØF (EFT L 205 av , s. 1) bare artikkel 3 Rådsdirektiv 79/967/EØF (EFT L 293 av , s. 16) bare artikkel 2 Rådsdirektiv 80/1141/EØF (EFT L 341 av , s. 27) bare artikkel 1 Rådsdirektiv 86/155/EØF (EFT L 118 av , s. 23) bare artikkel 5 Rådsdirektiv 88/380/EØF (EFT L 187 av , s. 31) bare artikkel 6 Rådsdirektiv 90/654/EØF (EFT L 353 av , s. 48) bare når det gjelder henvisninger i artikkel 2 og i vedlegg II del I nr. 6 til bestemmelsene i direktiv 70/457/EØF Rådsdirektiv 98/95/EF (EFT L 25 av , s. 1) bare artikkel 6 Rådsdirektiv 98/96/EF (EFT L 25 av , s. 27) bare artikkel 6

19 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/17 DEL B FRISTER FOR INNARBEIDING I NASJONAL LOVGIVNING (nevnt i artikkel 26) Direktiv Frist for innarbeiding 70/457/EØF 1. juli 1972( 1 )( 2 ) 70/274/EØF 1. juli 1972 (artikkel 1) 1. januar 1973 (artikkel 2) 72/418/EØF 1. juli 1972 (artikkel 7) 73/438/EØF 1. juli 1974 (artikkel 7) 78/55/EØF 1. juli 1977 (artikkel 6) 79/692/EØF 1. juli 1977 (artikkel 3 nr. 9) 1. juli 1982 (andre bestemmelser) 79/967/EØF 1. juli 1982 (artikkel 2) 80/1141/EØF 1. juli 1980 (artikkel 1) 86/155/EØF 1. mars 1986 (artikkel 5) 88/380/EØF 1. januar 1986 (artikkel 6 nr. 5 og 6) 90/654/EØF 1. juli 1990 (andre bestemmelser) 98/95/EF 1. februar 2000 (rettelse i EFT L 126 av , s. 23) 98/96/EF 1. februar 2000 ( 1 ) 1. juli 1973 for Danmark, Irland og Det forente kongerike, 1. januar 1986 for Hellas, 1. mars 1986 for Spania og 1. januar 1989 for Portugal for visse sorter omhandlet i direktivet om markedsføring av frø fra fôrvekster Lolium multiflorum Lam, Lolium perenne L. og Vicia sativa, L. og direktivet om markedsføring av såkorn Hordeum vulgare L., Oryza sativa, Triticum aestivum L. emend. Fiori og Paol, og Trisicum durum Desf. Zea mays L. og 1. januar 1991 for de andre sortene omhandlet i dette direktiv. ( 2 ) 1. januar 1995 for Østerrike, Finland og Sverige. Finland og Sverige kan imidlertid utsette til senest 31. desember 1995 anvendelsen på sine territorier av dette direktiv med hensyn til markedsføring på deres territorier av frø fra sorter som er oppført i deres respektive nasjonale sortslister for jordbruksvekster og grønnsaker som ikke er offisielt godkjent i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. Frø fra slike sorter skal ikke markedsføres på de andre medlemsstatenes territorier i dette tidsrommet. Sorter av jordbruksvekster og grønnsaker som på tiltredelsesdatoen er oppført eller senere oppføres i de nasjonale sortslistene i respektive Finland og Sverige samt i de felles sortslistene, skal ikke være underlagt markedsføringsrestriksjoner med hensyn til sort. I hele tidsrommet nevnt i første strekpunkt skal sorter som er oppført i de respektive nasjonale sortslistene i Finland og Sverige, og som er offisielt godkjent i samsvar med bestemmelsene i nevnte direktiv, oppføres i den felles sortsliste for henholdsvis jordbruksvekster eller grønnsaker.

20 Nr. 16/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 70/457/EØF Dette direktiv Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 2 Artikkel 1 nr. 2 Artikkel 22 Artikkel 1 nr. 3 Artikkel 2 Artikkel 2 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 3 nr. 1a Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 nr. 4 Artikkel 3 nr. 4 Artikkel 3 nr. 5 Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 5 Artikkel 6 Artikkel 6 Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 Artikkel 9 Artikkel 10 Artikkel 10 Artikkel 11 Artikkel 11 Artikkel 12 Artikkel 12 Artikkel 12a Artikkel 13 Artikkel 13 Artikkel 14 Artikkel 14 Artikkel 15 Artikkel 15 Artikkel 16 Artikkel 16 Artikkel 17 Artikkel 18 Artikkel 17 Artikkel 19 Artikkel 18 Artikkel 20 Artikkel 19 Artikkel 20a Artikkel 20 Artikkel 21 nr. 1 Artikkel 22 nr. 1 Artikkel 21 nr. 3 Artikkel 22 nr. 2 Artikkel 23 Artikkel 23 nr. 1, 2 og 4 Artikkel 23a Artikkel 23 nr. 1, 3 og 4 Artikkel 24 Artikkel 24 Artikkel 24a Artikkel 21 Artikkel 25( 1 ) Artikkel 26 Artikkel 27 Artikkel 28 VEDLEGG I VEDLEGG II ( 1 ) 98/95/EF, artikkel 9 nr. 2 og 98/96/EF, artikkel 8 nr. 2.