Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post: kristin.grindberg@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 4/16 Rapport fra Skjenkekonktrollen 4. kvartal 2015 PS 5/16 Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2015 PS 6/16 PS 7/16 PS 8/16 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Årsrapport Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag Kompetanseplan Helse og omsorg PS 9/16 Turnusplasser for fysioterapeuter varsel om pålegg RS 1/16 Høringsbrev - Nasjonal faglig retningslinje for diabetes RS 2/16 Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 til fremtidig struktur og kapasitet - høring RS 3/16 RS 4/16 RS 5/16 Kriteriedata for inntektssystemet Registrering av tal på personer med psykisk utviklingshemming i kommunene Høringsbrev Utkast til regional plan for psykisk helsevern Høring - NOU 2015: 17 Først og fremst Orientering: Tiltak (bolig) i Ludvig Kr. Daas veg ved Morten Sommer Trine Pedersen Fagerhaug Leder Kristin N. Grindberg Sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 4/16 Rapport fra Skjenkekonktrollen 4. kvartal 2015 PS 5/16 Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2015 PS 6/16 PS 7/16 PS 8/16 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Årsrapport Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag Kompetanseplan Helse og omsorg PS 9/16 Turnusplasser for fysioterapeuter varsel om pålegg RS 1/16 Høringsbrev - Nasjonal faglig retningslinje for diabetes RS 2/16 Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 til fremtidig struktur og kapasitet - høring RS 3/16 RS 4/16 RS 5/16 Kriteriedata for inntektssystemet Registrering av tal på personer med psykisk utviklingshemming i kommunene Høringsbrev Utkast til regional plan for psykisk helsevern Høring - NOU 2015: 17 Først og fremst

4 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Rapport fra Skjenkekontrollen 4. kvartal 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 4/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar kvartalsrapporten til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon for kommunestyret til oppvekst, omsorg og kultur, pkt. 2.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rapport fra Skjenkekontrollen 4. kvartal 2015 Saksopplysninger Kontroll med utøvelse av kommunal bevillinger til skjenking og salg av alkoholholdig drikke tillegger kommunen, jfr. Alkoholloven 1-9. Namsos kommune har inngått avtale med Kystlab- PreBIO om utførelsen av kontroll av salgsog skjenkebevillinger i kommunen. Administrasjonen vil kvartalsvis legge fram til politisk behandling befaringsrapporter mottatt fra Kystlab-PreBIO, slik at det legges til rette for god tilbakemelding om oppfølging og kontroll av salgs - og skjenkebevillinger i kommunen. I perioden er følgende befaringsrapporter mottatt: 1. Skjenkekontroll utført ved et skjenkested 2. Systemkontroll utført ved et salgssted 3. Systemkontroll utført ved et salgssted 4. Skjenkekontroll utført ved to skjenkesteder 5. Skjenkekontroll utført ved syv skjenkesteder 6. Skjenkekontroll utført ved tre skjenkesteder 7. Salgskontroll utført ved fem utsalgssteder 8. Salgskontroll utført ved fem utsalgssteder 9. Skjenkekontroll utført ved to skjenkesteder 10. Salgskontroll utført ved et utsalgssteder Totalt er det i 4. kvartal 2015 gjennomført 10 salgskontroller, 16 skjenkekontroller og 2 systemkontroller. To av skjenkekontroll har vært i forbindelse med arrangement der det har blitt gitt skjenkebevillinger. Vurdering Det framgår av mottatte rapporter at det ikke har framkommet forhold som avdekker brudd på skjenkebestemmelsene. I forbindelse med salgskontroller ble det ved 2 salgssteder gitt mindre anmerkninger. Anmerkningene i denne sammenheng er forbedringsområder som bevillingsinnehaveren kan arbeide mot, men skal ikke forståes som avvik fra det regelverket som gjelder. Systemkontrollene er gjennomført på bakgrunn av Alkoholforskriften 8-3 pkt. 4. og 5., som omhandler at den/de ansvarlige for virksomheten skal:

6 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, Ved gjennomførsel av systemkontroll framkom det ingen avvik eller bemerkninger hos virksomhetene vedrørende Alkoholforskriften 8-3 pkt. 4. og 5. Samlet sett gir befaringsrapportene mottatt i 3. kvartal grunnlag for å fastslå at salgs- og skjenkepraksis i kommunen overholder lov og forskrifter. Rådmannen vil innstille på at utvalg oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger

7 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2016/807-2 Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 5/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre tar årsrapporten 2015 fra skjenkekontrollen i Namdalen til etterretning. Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegasjon fra kommunestyret til formannskapet, kap. 3.3.

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Årsrapport Skjenkekontroll 2015 Kystlab - PreBIO AS S Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2015 Vedlegg: 1 Årsrapport fra skjenkekontrollen i Namdalen 2015 Saksopplysninger Kystlab PreBio AS som utfører skjenkekontrollen i Namdalen har oversendt årsrapport for aktiviteten i Vurdering Alkohollovens 1-9 gir kommunen ansvar for kontroll med utøvelse av kommunal bevilling til skjenking av all alkoholholdig drikk, og salg av alkoholholdig drikke med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Namsos kommune har sammen med 12 andre kommuner i Namdalen inngått avtale med Kystlab PreBio AS, om levering av tjenester som ivaretar kontroll med skjenking og salg av alkoholholdig drikke, jfr. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. kap. 9. Namsos kommune mottar befaringsrapporter fra Kystlab PreBio AS etter gjennomført kontroller og etter tilsyn ved salgs- og skjenkesteder i kommunen. Helse og omsorgssjefen har delegert ansvar for oppfølging på vegne av kommunen som bevillingsmyndighet. Kommunen opplever at skjenkekontrollen i Namdalen har tilegnet seg god kompetanse og gode rutiner rundt gjennomføring av kontroller av salgs- og skjenkebevillinger som omfatter alkoholholdig drikke. Skjenkekontrollen har i tillegg til å gjennomføre stikkprøvekontroller ved salgs- og skjenkesteder, iverksatt systemrevisjon i h.h.t. alkoholforskriften kap. 8 Internkontroll. Noe som understreker viktigheten med dialog med den enkelte bevillingshaver i forhold til et godt samarbeid. I følge forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.m. 9-7, uttrykkes det at salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Som det framkommer i årsrapporten for 2015 har det i Namsos kommune vært utført totalt 72 kontroller. Dette fordeler seg hhv. som følger: 42 kontroller ved skjenkesteder og 30 kontroller ved utsalgssteder. Kommunen har oppmuntret til å gjennomføre kontroller ved arrangement som har fått innvilget skjenkebevilling for enkelt anledninger. I 2015 har skjenkekontrollen gjennomført 4 kontroller ved arrangement som har fått skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det er ikke blitt registrert avvik av betydning ved salgs- og skjenkekontrollene som er utført i De avvik som er nevnt i årsrapporten til Kystlab PreBio AS, har blitt fulgt opp av skjenkekontrollen og kommunen som skjenkemyndighet. I 2015 har det også blitt gjennomført 11 systemrevisjoner, ved utsalgssteder og 13 ved skjenkesteder, jfr. alkoholforskriften 8-3. Systemrevisjonene har hatt tema; å ha rutiner for å

9 sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av loven, og ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik. Det har ikke blitt påvist avvik på området under systemkontrollene. Noe som kan tilsi at salgs- og skjenkestedene har fokus på opplæring av sine ansatte. I løpet at 2015 har tre skjenkesteder i Namsos kommune avsluttet sin bevilling etter eget ønske. Det har blitt gitt to nye bevilling til skjenkesteder i løpet av Ved årsskifte 2015/2016 er det totalt 26 bevillinger tildelt i kommunen, fordelt på hhv. 15 skjenkebevillinger og 11 salgsbevillinger. Kystlab PreBio AS gjennomfører skjenkekontrollen på vegne av Namsos kommune, som vil uttrykke fornøydhet med det arbeidet som gjøres. Rådmannen legger fram årsmeldingen fra Skjenkekontrollen for 2015, og innstiller på at kommunestyret tar saken til orientering. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger

10

11

12

13

14

15

16

17 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 6/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Hjemmel for vedtaket er:

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Vedlegg: 1 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Saksopplysninger Namsos kommunestyre vedtok i møte den 29.mai 2008 gjeldende retningslinjer og prinsipper for bevillingspolitikken Den gang behandlet i sammenheng med ruspolitisk handlingsplan. Rådmannen har denne gangen valgt å legge fram en sak som kun rullerer ovennevnte retningslinjer og prinsipper og ikke en fullstendig ruspolitisk handlingsplan. Begrunnelsen for dette er at det ikke er besluttet ny KPS i denne valgperioden, og således er det ikke igangsatt større planarbeid i påvente av dette. Alkoholpolitikken i forbindelse med salgs- og skjenkebevillinger må behandles av kommunestyret, før den enkelte bevillingssak skal behandles av formannskapet. I felles politirådsmøte for Namdalseid, Fosnes, Overhalla, Namsos, Høylandet og Flatanger den 8. januar d.å, ble det besluttet å utarbeide noen felles forslag innenfor alkoholpolitikken. Dette arbeidet er påbegynt men ikke sluttført på dette tidspunktet. Administrasjonen ser for seg å framlegge dette for politisk behandling på et senere tidspunkt. Vurdering Hovedformålet med alkoholpolitikken er å motvirke de skadevirkningene som alkoholbruk kan føre med seg. En type tiltak som skal motvirke dette er alkohollovgivningen, som har som formål blant annet å regulere tilgangen til og omsetningen av alkoholholdig drikke. Hovedregelen er at bevilling til salg og skjenking av alkoholholdig drikke gis av kommunen. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystemet er at tilgjengeligheten av alkohol for forbruker skal bestemmes av lokale politiske organer. Alkoholloven gir kommunene en stor grad av påvirkningsmulighet til å styre hva slags alkoholpolitikk de ønsker for sin kommune. Generelt kan det kommenteres at det drikkes mer alkohol, og omfanget av alkoholskader og problemer øker med forbruket. Bevillingsordningene bidrar til å redusere forbruk og problemer, men likevel er det store utfordringer knyttet til overskjenking og salg og skjenking av mindreårige, og bruk av reaksjoner er lav. For å bekjempe dette ble det fra 1.januar 2016 innført strenge krav til kommunenes reaksjon ved brudd på alkoholloven gjennom prikketildeling, og økte krav til kommunens kontroll med bevillinger. Formålet er å bedre salgs- og skjenkestedenes etterlevelse av regelverket og forenkle saksbehandlingen av inndragningssaker i kommunene, samtidig skal dette bidra til større grad av likhet og forutsigbarhet for bevillingshaverne uavhengig av hvilken kommune de driver sin virksomhet i.

19 Kommunene vil være forpliktet til å tildele salgs- og skjenkesteder et bestemt antall prikker ved regelbrudd. Prikkefordelingen og hvor mange prikker som gis ut fra ulike brudd er angitt i forskrift til alkoholloven. Videre ble det fra 1. januar 2016 også gjort endringer i Alkoholloven som tilsier at det er lov å selge alkohol på valgdagen. Rådmannen tilslutning er å følge endringene i alkoholloven og åpner for salg av alkoholholdig drikke på valgdag. I Namsos kommune er det totalt 25 bevillinger i inneværende bevillingsperiode, 15 med skjenkebevilling og 10 med bevilling til salg av alkoholholdig drikke. Salgsstedene er representert i dagligvarebutikkene rundt omkring i hele kommunen, medet unntak, Namsos Camping. Vedrørende skjenkesteder er det i dag 15 spisesteder / restauranter, hvor 2 er utesteder som har bevilling til all alkoholholdig drikke etter alkoholloven. Kommunen antar at spisestedene vil være besøkt av alle aldersgrupper, og er ikke kjent med at det foreligger aldersgrense for spesielle tidspunkter på døgnet. Utestedene som serverer alkoholholdig drikke er lokalisert i sentrum av Namsos, og har vakthold ved inngangspartiene for bl.a. å avvise evt. overstadig berusede personer samt påse at aldersgrensen blir ivaretatt. 1. april 2012 tredde en ny lov i kraft, Lov om vaktvirksomhet. Det innebærer at alle som ønsker å etablere et foretak som skal utøve vaktvirksomhet eller egen vakthold, trenger tillatelse fra politiet. Administrasjonen vurderer at loven kan virke til å øke og forbedre kvaliteten på vakthold og kontroll ved skjenkestedene i kommunen, og således virke preventivt i forhold til voldsbruk. Det er etablert møtearena hvor kommunen, politi og utelivsbransjen møtes 2 ganger pr. år, hvor aktuelle og felles utfordring drøftes for å tenke løsninger og fellesansvar for en tryggere kommune. Fåtallet av kommunene i Norge har servering fram til lovens maksimaltid, som er kl I halvparten av kommunene er maksimal skjenketid satt til kl Alkoholloven angir at skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol kan skje fra til samt alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent kan skjenkes fra kl til Loven åpner også for at kommunestyret kan generelt for kommunen eller for den enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger loven. Regjeringen ønsker ikke å innskrenke alkohollovens maksimaltid for skjenking på det nåværende tidspunkt, men presiserer at norske kommuner har anledning til å regulere salg- og skjenketider innenfor rammene som er fastsatt i Alkoholloven. I nåværende retningslinjer og prinsipper for Namsos kommune pkt. 4 - skjenketider ved serveringssteder, er det besluttet at skjenketiden kan utvides til kl i perioden Kommunen som skjenkemyndighet opplever at tilbudet i byen har endret seg de senere årene med at romjulen starter for publikum. Dette har vært praksis de siste årene, og rådmannen vil derfor argumentere for en endring nå som innebærer at skjenketiden utvides i romjula og gjelder for perioden Rådmannen fremmer ingen forslag om endringer i gjeldende åpningstider. Dette vil bety at det kan skjenkes alkoholholdig drikke fram til kl søndag til torsdag, mens det fredag og lørdag kan skjenkes til klokken I perioden fra juni til september er det skjenketid til klokken 02.00, som gjelder for hele uken.

20 Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger er gjort i denne sak.

21 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort ansvar for å medvirke til at de samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger begrenses i forhold til bruk av alkoholholdigdrikk, samtidig som at bevillingspolitikken er forutsigbar. Lov om omsetning av alkoholholdig drikke mv. (Alkoholloven) sikter på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Det er viktig å se en helhetlig politikk innenfor dette området i forhold til annet forebyggende arbeid på tvers av ulike fagprofesjoner. Som en del av helheten vedtas prinsipper og Retningslinjer for bevillingspolitikken i Namsos kommune, og disse vil være både Bevillingsinnehaveres og det offentliges regler i forhold til: Målsettinger innenfor bevillingspolitikken Tildeling av bevilling Vilkår for salg og skjenking av alkoholholdigdrikk Sanksjonsreglement Det er viktig at prinsipper og retningslinjer innen bevillingspolitikken er forankret i befolkningens oppfatning av hva som ansees å værefornuftig og at samfunnets generelle rettsoppfatninger ivaretatt. Kommunen har et ansvar for at det gjennomføres tilstrekkelige kontroller og vil i samarbeid med andre offentlige og private instanser arbeider for følgendemålsettinger: - Å redusere det totale forbruket av alkohol - Å begrenseskader og ulemper som har sin årsak i bruk av alkohol - Å drive rusforebyggendearbeid, både gjennom spredning av informasjon og ved direkte kontakt med utvalgte målgrupper - Å skape allmenne holdninger der illegalt konsum og formidling av alkohol til mindreårige ikke er akseptert 2. Tildeling av bevilling For å kunne selge eller skjenkealkoholholdig drikk kreves bevilling, i.h.t. Lov av 2. juni 1989 nr. 27om omsetning av alkoholholdige drikk mv. 1-4ab. 1-7, og 8-9. I alkoholloven 1-6 vises det til at kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning.

22 Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. I Namsos kommune settes en bevillingsperiode til 4 år etter alkoholloven 1-6 første ledd. Ved behandling av søknad om bevilling for enkeltanledning og lukket lag skal pkt. 3 i prinsipper og retningslinjer vedtatt av kommunestyret vurderes. Slike søknader må være i hende hos bevillingsmyndigheten senest 14 dager før det søkes om bevilling slik at søknaden skal kunne bli behandlet Salgsbevilling Bevilling for salg av alkoholholdigdrikk over 2,5 og høyst 4,7volumprosent kan tildeles dagligvarebutikker med et visst vareutvalg. Ved eierskifte og fornyelse av salgsbevilling, er det et vilkår at tilbudet av dagligvarer ikke blir redusert i forhold til tidligere Skjenkebevilling Alkohollovens 1-4a, bevillingsplikt, sier at skjenking av alkoholholdig drikk bare kan skje på grunnlag av bevilling etter alkoholloven. Det er en forutsetning at serveringsstedet er tildelt serveringsbevilling. Videre vil man i henhold til Alkohollovens 1-7a legge følgende til grunn ved tildeling av skjenkebevilling: Kommunen vil være restriktive ved tildeling av skjenkebevilling til virksomheter som er: Lokalisert i boligområder. Unntaket er byområder hvor det drives annen næringsvirksomhet så som handel og industri. Virksomheter som er lokalisert til områder med bebyggelse i nærheten, må imidlertid akseptere at åpnings- og skjenketider kan reduseres i forhold til generelle åpnings- og skjenketider, vedtatt som egen forskrift. Denne bestemmelsen er ikke til hinder at det kan tildeles skjenkebevilling utenfor sentrums områder Lokalisert i områder for barn og unges fritidsaktiviteter Lokalisert til undervisningssentra for barn og unge under18 år.

23 Lokalisert til vare og kjøpesenter. Bevilling kan tildelestil virksomheter som har Åpningstid utenom senterets åpningstid. Tildeling av bevilling for uteskjenking krever ikke spesiell søknad, men blir eventuelt en integrertdel av en vanlig søknad hvis det er beskrevet i konseptet, og slik skjenking kanskje fra godkjent område. Bevillingsinnehaver fastsetter selv dato for skjenking. Skjenkeområdet skal ligge i umiddelbar nærhet av hoved serveringsstedet og være avgrenset. Det forutsettes at bygningsmessige krav til inngjerding oppfylles. 2.3 Bevillingsgebyr For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi forskrifter om beregning og innbetaling av gebyret, jr. alkoholloven 6-9 og Forskrift til alkoholloven kapittel Ambulerende skjenkebevilling Det kan opprettes ambulerende skjenkebevillinger for all alkoholdigdrikk, men som bare gjelder til sluttede selskaper. Det kreves et gebyr for ambulerendebevilling på kr. 340,- pr. gang jf. Forskrift til alkoholloven Vilkår for salg og skjenking av alkoholholdig drikk 3.1 Alkohollovens krav til bevillingsinnehaveres, styrere og styreres stedfortredere praktiseres strengt. 3.2 Musikk, bråk og støy utover tillatte grenseverdier kan få konsekvenser for tillatt tidspunkt for skjenking på uteområder (uterestauranter). Kommunen står med andre ord fritt til å avvike fra vedtatte forskrifter om åpnings og skjenketider i slike tilfeller. 3.3 Søknader om skjenkebevilling til nyetableringer behandles fortløpende. 3.4 Formannskapet tildeler salgs- og skjenkebevillinger etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret. 3.5 Bevillingsperioden er 4 år, og følger av valgperioden for kommunestyret med opphør senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 3.6 Avgjørelsesmyndighet i saker om reaksjoner på overtredelse av alkoholloven, på retningslinjer gitt i medhold av denne og på skjenking i strid med bevilling er delegert i hht. Kommunens delegasjonsreglement. 3.7 Salgs eller skjenke bevilling kan ikke tas i bruk før evt. fordringer fra skatte- og avgiftsmyndigheter er brakt i orden, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes at avtalen overholdes. Likeså kan ikke salgs- og skjenkebevilling ikke tas i bruk før skjenkestyrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven jf. Forskrift om alkoholloven. 3.8 Før skjenkebevilling kan tas i bruk, må søker legge fram: Brukstillatelse fra bygningsmyndighetene. Ovennevnte gjelder ikke ved tildeling av ambulerendebevilling.

24 4. Skjenketider ved serveringssteder I medhold av alkohollovens 4-4 kan skjenking av alkoholholdige drikkevarer foregå til Følgendetider i Namsos kommune: 4.1 Alkoholholdig drikke over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent (Øl og vin) Kl.08.00til kl søndag tom torsdag Kl til kl fredag og lørdag, mellomjula fra og 16.mai. Skjenketiden for uteservering er like med de skjenketider som er nevnt ovenfor i dette punkt. Skjenking av øl med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent innvilges for julebords perioden, dvs. perioden 1. november 15.januar. 4.2 Alkoholholdig drikke som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent, (Brennevin) Kl til kl søndag tom torsdag Kl til kl fredag og lørdag, mellomjula fra og 16.mai 4.3 I perioden utvides skjenketiden i kommunen til kl for alle dager. Skjenketider for uteserveringer like med de skjenketider som er nevnt ovenfor i dette punkt. 4.4 For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. Det skal ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdig drikk senere enn kl Skjenking av brenneviner i medhold av Alkohollovens 4-4 forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemming vedtatt etter lov. Skjenketider for uteserveringer lik med de skjenketider som er nevnt ovenfor i dette punkt. 5. Salgstider for alkoholholdig drikke med mindre enn 4,7 volumprosent (øl), fra forretning. I medhold av Alkoholloven 3-7 kan salg av alkoholholdig drikke med høyest 4, 7 volumprosent alkohol,(øl) fra forretning foregå til følgendetider: 5.1 Kl til kl mandag tom fredag Kl til kl Dager før søn- og helgedager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag 5.2 Salg av øl er i medhold av Alkohollovens 3-7 forbudt søn- og helligdager,1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemming vedtatt etter lov.

25 Bevillingshaver forutsettes å gjøre kundene sine oppmerksomme på kommunens fastsatte retningslinjer ved oppslag for hvor lenge etter salgstidens slutt at betaling av de alkoholholdige drikkevarene kan skje. 6. Kontroll Kommunen har i henhold til Alkohollovens forskrift kap oppnevntkontrollutvalg. Kontrollen vil bli utført av kontrollører som har fått nødvendig opplæring for å kunne gjennomføre kontroller. I praksis innebærer dette at de har gjennomgått alkoholloven, forskriften og prinsipper og retningslinjer for bevillingspolitikken i Namsos kommune. De har avlagt kunnskapsprøven for alkohol. 7. Sanksjonsreglement Formålet med disse reaksjonsformene er: 7.1 Kommunens fokus på ansvaret bevillingsinnehaverne har i forhold til salg og skjenking av alkoholholdige drikker. 7.2 Forutsigbarhet ved overtredelse av ovennevnte for ansatte og virksomheten. 7.3 Det er lagt vekt på at overtredelsens art står i forhold til lovens intensjon og 7.4 At reaksjonsformen ansees for å være overensstemmende med samfunnets generelle rettsoppfatning i forhold til brudd på lover og forskrifter. Kontrollutvalget skal i særlig grad fokusere på grove overtredelser og bevist handling som fører til overtredelse av lover og forskrifter. Disse er skjenking/ salg: 7.5 Til mindreårige 7.6 Til overstadig berusede personer 7.7 Utover vedtatte åpnings- skjenkings- og salgstider Den alvorligste reaksjonsformen er inndragelse av bevillingen. I alkohollovens 1-8 heter det Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lengere oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven 186. Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser.

26 En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Fra 1. januar 2016 innføres det strengere nasjonale krav til kommunens reaksjon ved brudd på alkoholloven gjennom prikketildeling. Kommunene vil da være forpliktet til å tildele salgs- og skjenkesteder et bestemt antall prikker ved regelbrudd. Formålet med ordningen er å bedre salgs- og skjenkestedenes etterlevelse av regelverket og forenkle saksbehandlingen av inndragningssaker i kommunen. Samtidig skal systemet skape større grad av likhet og forutsigbarhet for bevillingshaverne, uavhengig av hvilke kommune de driver næringsvirksomhet i. I forskrift til alkohollovens 10-2 vises det til følgende: Ved overtredelser som nevnt i 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-10 første ledd. Følgende viser en oversikt over tildeling av prikker ved overtredelser jf. forskrift til alkoholloven 10.3: Tildeling av åtte prikker: Salg og skjenking til mindreårige Brudd på bistandsplikten Brudd på kravet om forsvarlig drift Hindring av kontroll Tildeling av 4 prikker: Salg og skjenking til åpenbart beruset person Brudd på tidsbestemmelsene Skjenking av sprit til person mellom 18 og 20 år Brudd på alderskrav til den som selger eller skjenker alkohol Tildeling av 2 prikker: Åpenbart påvirket person i lokalet Mangler ved internkontrollsystemet Manglende levering av omsetningsoppgave Manglende betaling av gebyr

27 Brudd på regler om styrer og stedfortreder Gjentatt diskriminering Gjentatt narkotikaomsetning Tildeling av 1 prikk: Brudd på reglene om alkoholfrie alternativer Brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk på salgsstedet Brudd på reglene om skjenkemengde for brennevin Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket Konsum av medbrakt alkohol Gjester tar med alkohol ut Brudd på reklameforbudet Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av Kommunestyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av 10-2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden. Der det foreligger grunnlag for prikktildeling, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker, jf. forvaltningsloven 16. Kommunestyret fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger. Vedtak etter annet ledd kan påklages etter forvaltningslovens regler. Der klageretten ikke benyttes, kan tildelingen av prikker likevel påklages i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag. Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen, jf. forvaltningsloven 16. Kommunestyret fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker. Kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato.

28 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2013/411-4 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Årsrapport Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 7/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre tar årsrapport 2015 for Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag til orientering Hjemmel for vedtaket er:

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag - driftsinfo og følgebrev faktura I Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag drift budsjett Følgebrev faktura og infobrev I Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag + hva skjer à Overgrepsmottaket i Nord- Trøndelag Overgrepsmottaket i Nord- Trøndelag - Levanger kommune Overgrepsmottaket i Nord- Trøndelag Vedlegg: 1 Kopi av Overgrepsmottaket i N Tr - utgiftsfordeling SO registrering av saker Følgebrev faktura jan 2016 Saksopplysninger Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag har sendt kommunene årsrapport for 2015, og rådmannen legger dette fram til politisk behandling. Vurdering Kommunene i fylket har gjennom en partnerskapsavtale som ble inngått i 2010, samarbeid om drift av overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag. Formålet med overgepsmottaket er i første rekke å heve kvaliteten i den umiddelbare oppfølgingen av personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette konkret gjennom en styrking av den faglige ekspertise i form av medisinsk, psykososial og rettsmedisinsk kompetanse. Driften av mottaket er koordinert av Levanger kommune, og lokalisering av tilbudet er ved sykehuset Levanger i Helse Nord-Trøndelag HF. I vedlegg til saken kan registreres kostnadene ved tiltaket for vår kommune som er omlag kroner i året. Aktiviteten og bruken av mottaket har gjennom de siste årene omhandlet rundt 20 tilfeller, og majoriteten av brukerne er kvinner. Fra og med , er det besluttet at oppgavene til overgrepsmottak skal være en del av ansvaret til spesialisthelsetjenesten og ivaretas av helseforetakene. Dette innebærer at partnerskapsavtalen avsluttes, samt at kommunenes medfinansiering av tilbudet opphører. Det faglige tilbudet til innbyggere i fylket som utsettes for seksuelle overgrep vil bestå og videreføres i sykehuset Levanger.

30 Det tillegges at de er igangsatt et arbeid for å styrke tilbudet til innbyggere som utsettes for vold, og da særlig omkring fenomenet «Vold i nære relasjoner». Rådmannen vil komme tilbake med politisk sak om dette når det foreligger ytterligere grunnlag for dette. Rådmannen framlegger årsrapport 2015 for overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag til kommunestyret for behandling, og innstiller på at årsrapporten tas til orientering. Miljømessig vurdering

31 FORDELING AV DRIFTSUTGIFTER OVERGREPSMOTTAKET NORD-TRØNDELAG(POLITIDISTRIKT), LEVANGER Kommunenavn Antall innb Fastbeløp Beløp i forhold Sum refusjon Refusjon Refusjon Refusjon (24 kommuner) Pr % til folketall fra kommunene Steinkjer kommune , , Namsos kommune , , Meråker kommune , , Stjørdal kommune , , Frosta kommune , , Leksvik kommune , , Levanger kommune , , Verdal kommune , , Verran kommune , , Namdalseid kommune , , Inderøy kommune , , Snåsa kommune , , Lierne kommune , , Røyrvik kommune , , Namskogan kommune , ,

32 Kommunenavn Antall innb Fastbeløp Beløp i forhold Sum refusjon Refusjon Refusjon Refusjon Pr % til folketall fra kommunene Grong kommune , , Høylandet kommune , , Overhalla kommune , , Fosnes kommune , , Flatanger kommune , , Vikna kommune , , Nærøy kommune , , Leka kommune , , Bindal kommune , , Sum antall innbyggere: , ,00 Sum til fordeling , ,00

33 DATA VEDRØRENDE OVERGREPSMOTTAKET I NORD-TRØNDELAG 2015 SAK KOMMUNE ANKOMSTMÅTE KJØNN/ TID I OPPFØLGING ANMELDT FØDSELSÅR MOTTAKET 1 Verdal Usikkert, via legevakt K/ -93 1,5t Tlf fra spl her + fastlege Ja 2 Tromsø Usikkert, via legevakt K/ -97 2,0t Tlf fra spl her + fastlege Ja 3 Verdal Usikkert, via legevakt K/ -87 5,0t Tlf fra spl her + fastlege Ja 4 Verdal Kjørte selv, via legevakt K/ -97 3,5t Tlf fra spl her + fastlege Nei 5 Frosta Usikkert, via legevakt K/ -94 3,5t Tlf fra spl her, ønsker ikke annet Usikker 6 Levanger Usikkert, via legevakt K/ -90 2,5t Tlf fra spl her Usikker 7 Roan Usikkert, via legevakt K/ -85 3,0t Tlf fra spl her + fastlege Ja 8 Stjørdal Kjørt av venninne via legevakt K/ -96 6,0t Tlf fra spl her + fastlege Ja 9 Levanger Kjørt av mor, via legevakt K/ -97 4,5t Tlf fra spl her + fast lege Ja 10 Namsos Kjørt av samboer, via legevakt K/ -94 4,5t Tlf fra spl her + fastlege Ja 11 Levanger Kjørt av venn, via legevakt K/ -82 2,5t Tlf fra spl her, ønsker ikke annet Vil tenke på det 12 Stjørdal Kjørt av venninne, via legevakt K/ -82 2,0t Tlf fra spl her, kontakter fastlege selv Nei 13 Snåsa Kjørt av politi, via legevakt K/ -95 2,0t Tlf fra spl her, fastlege Ja 14 Verdal Kjørt av venn, via legevakt K/ -97 2,5t Tlf fra spl her, fastlege Ja 15 Steinkjer Usikkert, via legevakt K/ -90 2,0t Tlf fra spl her, ønsker kanskje fastlege Ja Ingen «gjengangere», dvs at samme person er mottatt 2 eller flere ganger.

34 Til Rådmenn i alle kommuner som deltar i Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag Levanger 25.januar 2016 Oversendelse av faktura samt kort orientering for drift 2015 Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag + hva skjer a! Viser til inngått Partnerskapsavtale for drift av Overgrepsmottaket for mennesker utsatt for seksuelle overgrep i Nord Trøndelag. Avtalen regulerer partenes ansvar for organisering og finansiering av Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag. Fakturagrunnlag/fordeling for 2015 er vedlagt som kopi, men faktura er sendt ut i separat sending direkte til fakturamottak i den enkelte kommune. Partnerskapsavtalen klargjør også samhandlingen mellom vertskommunen Levanger og deltakerkommunene, med konkrete krav til informasjon og deltakelse i planlegging og drift av overgrepsmottaket. Partnerskapsavtalen avklarer også spørsmålet om oppsigelse m.v. Partnerskapsavtalen opphører pr som følge av statlig beslutning om at dette skal legges til spesialisthelsetjenesten f.o.m , noe som betyr at det fra denne dato er Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Levanger som er drift- og økonomisk ansvarlig for Overgrepsmottaket for mennesker utsatt for seksuelle overgrep. Det betyr at Levanger kommune som vertskommune og undertegnede som «koordinator» for dette tilbudet også opphører fra Kommunene skal ikke faktureres for denne delen av Overgrepsmottaket i ettertid. VIKTIG!: I praksis betyr dette at tilbudet opprettholdes som før med samme rutiner, men med annen eier. Staten har samtidig presisert at håndtering av Vold i nære relasjoner (Voldsmottak), evt som del av Overgrepsmottak, er et kommunalt ansvar. Som følge av dette, har Fylkesmannen(FM) ved Fylkeslegen blåst nytt liv i arbeidet med å se på en interkommunal løsning for eget mottak for mennesker utsatt for vold i nære relasjoner i Nord Trøndelag innen utgangen av Levanger kommune er av FM i dialog med KS, Rådmannsutvalget, Krisesenteret og Politiet, - utfordret på å sette i gang og gjennomføre et prosjekt i 2016, hvor undertegnede vil være prosjektleder. Rådmannsutvalget i NT vedtok i sitt møte 2.november 2015 følgende: Sak 15/33 Etablering av et mottak i Nord-Trøndelag for vold i nære relasjoner Vedtak: Rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag støtter arbeidet med å se på etableringen av et mottak i Nord-Trøndelag for vold i nære relasjoner. Rådmannsutvalget forutsetter at Levanger har prosjektledelsen i arbeidet, at eiere er

35 Fylkesmannen og KS. I styringsgruppen sitter rådmannsutvalget, vurdere å utvide den til å også invitere inn Helseforetaket og Fylkesmannen. Prosjektleder blir invitert inn i rådmannsutvalget ved behov, for å avstemme framdriften og det øvrige arbeidet. Følgende mandat er gitt så langt fra FM, og egen prosjektplan er under arbeid: a. Hvordan skal man organisere ett felles interkommunalt mottak i Nord Trøndelag for mennesker utsatt for vold i nære relasjoner? b. Hvilke økonomiske modeller rår vi over hvis vi skal ha ett mottak for hele fylket? Evt fordelingsmodeller til kommunene? c. Hvor skal et mottak lokaliseres? d. Hvilke kostnader vil påløpe i forhold til bemanning og drift? e. Avklare samhandling og evt samlokalisasjon med mottaket for mennesker utsatt for seksuelle overgrep (spes helsetjeneste fom ). f. Det rapporteres til Fylkesmannen ved Fylkeslegen og Rådmannsutvalget underveis. Så til siste års aktivitet; Viser til eget vedlegg vedrørende fordeling enkeltsaker m.m. Det har siden oppstart i 2008 vært en aktivitet på ca +/- 20 saker pr år. Det har derfor til nå kun vært noen mindre kostnadssvingninger for driften jfr den avtalen vi har hatt om «stykkpris» med HF Sykehuset Levanger. Dvs at vi betaler for hver sak i stedet for stående beredskapsgodgjøring. At vi i 2015 har fått 15 saker, som er en nedgang på 12 saker fra året før, - gjør at kostnaden er noe redusert for Endringen i antall saker har nok flere årsaker, og vi har ikke noe «følgeforskingsdata» lokalt som gir oss god kunnskap om dette pr i dag, men dette er et område det gjøres studier på blant annet ved Nasjonal Kompetansesenter for Legevaktsmedisin i Bergen. Spesielt interresserte kan ta kontakt med de vedr slik kunnskap. Vi har ellers jfr avtalen med HF Sykehuset Levanger også brukt noe innenfor kompetanseheving for sykepleiere og leger dette året, da vi har tilbud om oppdateringskurs i samarbeid med Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktsmedisin i Bergen. Alt i alt har vi hatt en ordning og beredskap som har sikret høy kvalitet, spesialkompetanse, tilgjengelighet 24/7/365 og som samarbeider tett med politi, spesialisthelsetjeneste og andre samarbeidsaktører - til en lav kostnad. Dette vil bli videreført, men som sagt i regi av Helseforetaket. Andre data for 2015: Antall overgrepsutsatte som har mottatt hjelp ved mottaket 2015: 15 personer/saker ingen menn og 15 kvinner. Aldersspenn fra 18 år 33 år. I hovedsak har de henvendt seg selv eller gjennom familie/venne via legevakt(kontakttelefon). Kun 1 kom via politi. Oppfølging er i hovedsak gjennom fastlege. Det er også benyttet Krisesenteret i Nord Trøndelag i forbindelse med noen av hendelsene. Vi er kjent med at man ønsker at Overgrepsmottaket sørger for å ta/etablere kontakt med hjelpeapparat ut over fastlege i hjemkommunen. Dette tas opp med den utsatte, men i de fleste tilfeller er det da kun fastlegen som blir aktuell.

36 Det er en økning i anmeldelser i fht antall saker. Anmeldelse kun der den utsatte samtykker. Alle blir dog undersøkt slik at anmeldelse i ettertid kan gi rettsmedisinsk dokumentasjon. Har ikke detaljer vedr domsutfall i disse sakene, men har i samarbeid med politiet gjennomgang av sakene for å se om noe kunne vært gjort bedre. Vi har også meget god tilbakemelding fra Rettsmedisinsk institutt vedr innsending av dokumentasjon og det arbeid som dertil tilhører. Ved eventuelle spørsmål til dette informasjonsbrevet med vedlegg, eller andre spørsmål så bes det om at koordinator/prosjektleder Peter Daniel Aune blir kontaktet. Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag v/peter Daniel Aune Levanger kommune Tlf Epost: peter.daniel.aune@levanger.kommune.no Kontaktinformasjon for driftsspørsmål o.l. fra hos Helse Nord Trøndelag er: Overgrepsmottaket i Nord Trøndelag v/avdelingsleder Gyn Føde Marianne Mathisen, Epost direkte: Marianne.Mathisen@helse-nordtrondelag.no Helse Nord-Trøndelag HF Postboks Levanger Tlf postmottak@hnt.no Med vennlig hilsen sign Jon Ketil Vongraven Kommunalsjef Helse Levanger kommune/vertskommune sign Peter Daniel Aune Koordinator(avtroppende) Prosjektleder(påtroppende) Vedlegg: Kostnadsanslagsfordeling kommuner 2015 Oversikt saker 2015 Kopi: Fylkesmannen i Nord Trøndelag

37 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kompetanseplan Helse og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 8/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar Kompetanseplan for helse og omsorg 2016 til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon fra kommunestyret til OOK, jf pkt 2.1

38 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Kompetanseplan Helse og omsorg S Kompetanseplan Helse og omsorg Vedlegg: 1 Kompetanseplan Helse og omsorg Saksopplysninger Kommunen har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester til sine innbyggere, og for å ivareta dette skal kommunen bla tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene, jf lov om kommunale helse og omsorgstjenester 4-1 bokstav d. Likeledes understrekes i lov om helsepersonell 16 at virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kommunen må i dette tilfelle oppfattes å være de folkevalgte. Som en del av dette ansvaret utarbeider fagområdet helse og omsorg en årlig kompetanseplan, som har som formål bla å avgrense prioriterte fokus for kompetansehevende tiltak og som samtidig skal være styrende for valg og prioriteringer i alle avdelinger. Planen rulleres årlig og revideres ved starten av nytt virksomhetsår, bla etter en drøfting med de ansattes organisasjoner. Rådmannen framlegger kompetanseplan for helse og omsorg i 2016 til politisk behandling i oppvekst, omsorg og kultur. Vurdering To sentrale stortingsmeldinger om helse og omsorgstjenestene har de siste årene blitt presentert. Regjeringen Stoltenberg la fram St.meld. 29 ( ), Morgendagens omsorg, mens regjeringen Solberg i fjor la fram St.meld. 26 ( ), Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Begge meldingene understreker at de kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Stadig mer komplekse helse- og omsorgs-tjenester skal ytes i kommunene. Pasienter og brukere har sammensatte behov. Disse må møtes med sammensatt kompetanse. Det er behov for flere med høyere kompetanse og bredere kompetanse. Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet Den omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene.

39 For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. De ansatte er tjenestens viktigste ressurs. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er personellintensive tjenester, og tjenestenes kvalitet er avhengig av personellets kvalifikasjoner, kunnskap og holdninger. God kompetanse på riktig nivå og sted og til riktig tid, er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. KS har i august 2015 beregnet rekrutteringsbehovet fram mot For at kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby de samme tjenestene i fremtiden vil det i 2024 være behov for ca flere årsverk enn det er per i dag. Dette tilsvarer en økning på 12,5 prosent fra dagens årsverk. Helse og omsorgssektoren er den største sektoren innen kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Denne sektoren utgjør ca. 37 prosent av alle årsverk. Fram mot 2024 er det estimert at det er behov for ca. 22 prosent flere årsverk i denne sektoren. Når det gjelder regionen Midt Norge mener KS at dette behovet er på vel 15%. KS legger til grunn at for å dekke opp for de som slutter i helse/pleie/omsorgssektoren og for å møte fremtidig behov for årsverk må det ansettes ca personer i året fram mot Utgangspunkt og rammer for kompetanseplanen 2016 er først og fremst av økonomisk og faglig karakter. Økonomiske ressurser som beregnes er kompetansemidler i vedtatt årsbudsjett samt forutsetninger om at det tildeles årlige kompetansemidler fra Fylkesmannen gjennom nasjonale satsninger. Det er innenfor det som omtales som kompetanse og innovasjonstilskudd. Fra tildelingen i 2015 vises til følgende informasjon fra Fylkesmannen; Tilskudd til kompetanseheving og innovasjon for å stimulere kommunene til å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraftige og gode tiltak og tjenester. Utfordringsbildet beskrevet i Meld St 29( ) Morgendagens omsorg kap gir overordnede føringer for tilskuddsordningen. Kommuner kan søke om midler til kompetanseutvikling, opplæringstilskudd knyttet til brukerstyrt personlig assistanse og innovasjonsprosjekter. Kommuner, gjerne i samarbeid med andre kommuner, helseforetak, kompetanseinstitusjoner, næringsliv, frivillig sektor eller andre aktører kan søke på tilskuddet. Beløp som skal fordeles i Nord-Trøndelag: ,- I 2015 mottok kommunen kr i kompetansemidler fra Fylkesmannen, og sammenholdt med budsjetterte kompetansemidler på kr , utgjorde de økonomiske rammene for kompetansetiltak i helse og omsorg totalt kr Mottok øremerkede kompetansemidler til videreutdanning innen rus og psykisk helse med kr , som omfatter 17 ansatte Kompetansemidler pr. årsverk: /408 = kr Kompetanseplanen for 2016 forutsetter et tilsvarende beløp som disponibelt. Det faglige grunnlaget for kompetanseplanen i 2016 er; a. Avdelingsvis vurdering av eksisterende kompetanse og prioriterte kompetansebehov i 2016 b. Oppfølging av innovasjonsstrategien «Namsos-modellen»