BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript

1 BORGARTING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Borgarting lagmannsrett, AST-BORG/01 Dommere: Meddommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Direktør Pensjonist Pensjonist Pensjonist Agnar A. Nilsen jr. Steingrim Bull Ingvild Mestad Roger Keiseraas Sissel Marie Nilsen-Nygaard Else Børmer Underdal Rolf Erik Kikut Siktet Per-Robert Syverstad Jacobsen Advokat Knut Thomas Berge Advokat John Christian Elden Påtalemyndighet Økokrim Førstestatsadvokat Hans Christian Koss Konstituert førstestatsadvokat Thomas Skjelbred Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Statsadvokatene ved ØKOKRIM har ved tiltalebeslutning 13. september 2010 satt Per- Robert Syverstad Jacobsen, født 14. desember 1974, under tiltale for overtredelse av: Verdipapirhandelloven av 1997 av 19. juni 1997 nr første ledd, jf 2-3 første ledd (Slik loven lød frem til 1. november 2007). hvoretter tilskyndelse til kjøp eller salg av finansielle instrumenter notert på norsk børs ikke må foretas av noen som har innsideinformasjon. Grunnlag: Post I Tirsdag 10. januar 2006 fra kl 11:41 fikk han informasjon fra en journalist i Nettavisen, Thomas Gulbrandsen, relatert til at Nettavisen senere samme dag ville publisere en artikkel om det børsnoterte foretaket Det Norske Oljeselskap ASA (DNO) hvor det bl.a. ble hevdet at DNOs kontrakt om utvinning av olje i Irak var ugyldig og at DNO ville bli svartelistet av sentrale myndigheter i Bagdad. Til tross for at han hadde informasjon som nevnt over oppfordret eller ansporet han på annet vis Ole Aunaas tirsdag 10. januar 2006 fra ca kl 11:41 til salg av DNO-aksjer. Arikkelen ble først kjent for markedet tirsdag 10. januar 2006 ca kl 13:45 da Nettavisen publiserte den under tittelen Sår tvil om DNO-eventyr i Irak. Post II Til tross for at han hadde informasjon som nevnt i post I oppfordret eller ansporet han på annet vis til salg av DNO-aksjer ved at han tirsdag 10. januar 2006 ca kl. 11:45 sa utover meglerbordet i Pareto Securities ASA (Pareto) Et godt tips, gutter: Short DNO. Short DNO nå. Post III Til tross for at han hadde informasjon som nevnt i post I oppfordret eller på annet vis ansporet han til salg av DNO-aksjer ved at han i e-post tirsdag 10. januar 2006 kl. 12:17 til Ernesto Fragomeni skrev: hear rumours about possible negative news in DNO NO. reagrding oil find in iraq that made the share price rally from 35 to 58 just before xmas. think its a good short. Post IV Til tross for at han hadde informasjon relatert til pågående forhandlinger om overdragelse av hele eller deler av det børsnoterte selskapet Sinvest ASA (Sinvest), oppfordret eller ansporet han på annet vis Ole Aunaas senest tirsdag 13. juni 2006 til kjøp av Sinvest-aksjer. I børsmelding 16. juni 2006 kl 07:36 ble det gjort kjent i markedet at Skeie Group AS hadde solgt 33,76 % av aksjene i Sinvest for kr. 135 pr aksje til Aban Singapore Pte Ltd. Post V AST-BORG/01

3 Til tross for at han hadde informasjon som nevnt i post IV forsøkte han å få nettavisen NA24.no til å publisere en artikkel med udokumenterte opplysninger fra en anonym kilde om pågående forhandlinger om kjøp av Sinvest og derigjennom oppfordre eller på annet vis anspore NA24.nos lesere og andre markedsaktører til kjøp av Sinvestaksjer, ved at han onsdag 14. juni 2006 kl. 08:24 i en SMS til NA24.no journalist og utgavesjef Thomas Gulbrandsen skrev: Hei sjef. To utenlandske aktører forhandler om å kjøpe sinvest. Snakker om bud på Dette har du ikke fått av meg. Post VI Til tross for at han hadde informasjon som nevnt i post IV ansporet han Thomas Gulbrandsen til kjøp av Sinvest-aksjer, ved at han onsdag 14. juni 2006 kl. 08:24 sendte en SMS som beskrevet i post V. Onsdag 14. juni 2006 kl 09:03 la Thomas Gulbrandsen inn ordre om kjøp av 800 Sinvest-aksjer gjennom sin nettmegler Netfonds Bank ASA. Kjøpet ble gjennomført umiddelbart etter børsen åpnet for handel med Sinvest-aksjer. Post VII Verdipapirhandelloven av 1997 av 19. juni 1997 nr første ledd, jf 2-4 første ledd (Slik loven lød frem til november 2007) hvoretter den som har innsideinformasjon ikke må gi slike opplysninger til uvedkommende. Grunnlag: Til tross for at han hadde informasjon som nevnt i post IV, etter å ha skrevet SMSen beskrevet i post V, svarte han senere samme dag kl. 10:59, på spørsmål fra Thomas Gulbrandsen om han trodde et bud på kr ville bli godtatt: I dagens mkt sannsynlig, men umulig å vite sikkert. Timing 1-2 uker samt at han på nytt spørsmål fra Thomas Gulbrandsen torsdag 15. juni 2006 om det var noe nytt om Sinvest, svarte samme dag kl. 11:38: Det kommer til å skje. Indere. Hvoretter børsmelding som nevnt i post IV ble publisert. Post VIII Verdipapirhandelloven av 1997 av 19. juni 1997 nr andre ledd nr 6, jf. 9-2 første og åttende ledd (slik loven lød frem til 1. november 2007) for grovt eller gjentatte ganger å ha overtrådt plikten ansatte i verdipapirforetak har til å utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Grunnlag: I egenskap av å være aksjemegler i Pareto Securities ASA forholdt han seg som beskrevet i post I VII. Oslo tingrett avsa 5. juli 2011 dom med denne domsslutning: AST-BORG/01

4 1. Per-Robert Syverstad Jacobsen, født 14. desember 1974, dømmes for overtredelse av verdipapirhandelloven av 1997 av 19. juni 1997 nr. 79 (slik loven lød før 1. november 2007) 14-3 første ledd, jf. 2-3 første ledd, verdipapirhandelloven av 1997 av 19. juni 1997 nr. 79 (slik loven lød før 1. november 2007) 14-3 annet ledd, jf. 2-4 første ledd og verdipapirhandelloven av 1997 av 19. juni 1997 nr. 79 (slik loven lød før 1. november 2007) 14-3 annet ledd nr. 6, jf. 9-2 første og åttende ledd, alt sammenholdt med straffeloven 62, til en straff av fengsel i 1 ett år og 6 seks måneder. 2. Per-Robert Syverstad Jacobsen frifinnes for tiltalebeslutningen post I og post II. 3. Per-Robert Syverstad Jacobsen dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr ,- - etthundretusen. Per-Robert Syverstad Jacobsen anket 10. juli 2011 dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster III VIII og straffutmålingen. ØKOKRIM har erklært motanke. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster I og II. Begge ankene over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble 9. mars 2012 henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Oslo i 14 dager fra 30. oktober til 22. november Per- Robert Syverstad Jacobsen møtte og gav forklaring. 25 vitner gav forklaring. Øvrig bevisførsel framgår av rettsboka. Påtalemyndigheten la ned denne påstand: 1. Per-Robert Syverstad Jacobsen, f.nr , dømmes for 5 fem overtredelser av verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 nr første ledd, jf. 2-3 første ledd, 1 én overtredelse av 14-3 annet ledd nr. 1, jf. 2-4 første ledd og for 1 én overtredelse av 14-3 annet ledd nr. 6, jf. 9-2 første og åttende ledd til en straff av fengsel i 4 fire år. Fullbyrdelsen av 1 ett år av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven med en prøvetid på 2 to år. 2. Per-Robert Syverstad Jacobsen idømmes saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten til det offentlige fastsatt etter rettens skjønn. Forsvarer la ned denne påstand: Per-Robert Syverstad Jacobsen frifinnes. For øvrig anses han på mildeste måte. Lagmannsretten bemerker: Verdipapirhandelloven av lyder slik: 2-3. Misbruk av innsideinformasjon Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke direkte eller indirekte foretas for egen eller fremmed regning av noen som har innsideinformasjon AST-BORG/01

5 Første ledd gjelder bare ved misbruk av innsideinformasjon nevnt i 2-2. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjons- eller terminkontrakt ved kontraktens utløp. Definisjonen av innsideinformasjon framgår av samme lov 2-2, der første til tredje ledd lyder slik: Med innsideinformasjon menes presise opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet. Med presise opplysninger, menes opplysninger som indikerer at en eller flere omstendigheter eller begivenheter har inntruffet eller med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe og som er tilstrekkelig spesifikke for å trekke en slutning om den mulige påvirkningen av disse omstendighetene eller begivenhetene på kursen til de finansielle instrumentene eller de tilknyttede finansielle instrumentene. Med opplysninger som er egnet til å påvirke kursen til finansielle instrumenter eller tilknyttede finansielle instrumenter merkbart, menes opplysninger som en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte som en del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning. I tiltalen og i flere av bevisene er omtalt shorting eller å shorte. Her gis ikke noen fullstendig redegjørelse for hva det vil si å shorte aksjer. Til forståelse av bevisene i denne saken er det tilstrekkelig å fastslå at det å shorte aksjer innebærer å selge lånte aksjer med det for øye etterpå å kjøpe tilbake tilsvarende aksjer til en lavere pris. Fratrukket noen transaksjonskostnader er det salgskursen som utgjør gevinstpotensialet, idet kursen kan tenkes å synke til null, mens tapspotensialet teoretisk sett er ubegrenset, idet det ikke er grenser for hvor mye kursen kan stige. 1 Tiltalens post I III 1.1 Oppsummering av noen av de sentrale punktene det er enighet om Pareto har gitt tilgang til datamateriale som viser e-poster Jacobsen og Gulbrandsen har sendt hverandre. Disse er funnet som lagret i en mappe i Jacobsens e-postarkiv betegnet som Thomas. Materialet viste at samtlige e-poster Gulbrandsen sendte, og som kom inn i Jacobsens innboks, er blitt slettet. Grunnen til at en del innkommen e-post fra Gulbrandsen er blitt lagret, er at disse er blitt vedheng til Jacobsens e-poster til Gulbrandsen. Her gjengis de e-poster mellom Jacobsen og Gulbrandsen den 10. januar 2006 som er funnet i materialet, og som berører DNO. Den første er sendt kl fra Gulbrandsen, hans private e-postkonto hazard@spray.no, og lyder slik: AST-BORG/01

6 FYI: Vi kommer med en oppsiktsvekkende DNO-artikkel om kort tid (kanskje få minutter). Kl svarer Jacobsen til Gulbrandsen: "Negativ eller positiv?" Ett minutt etterpå, kl , svarer Jacobsen til Gulbrandsen: "Hva da??" Disse to e-postene fra Jacobsen, slik de er lagret, framstår som svar på den samme e-posten, nemlig den foran siterte som Gulbrandsen sendte kl Det vil si at Jacobsens spørsmål om positiv eller negativ ikke er å finne på den e-poststrengen hvor spørsmålet "Hva da??" framkommer. Den neste e-posten mellom de to som er funnet, er fra Gulbrandsen til Jacobsen kl og lyder slik: På selger n i dag? Den kommer trolig veldig snart nå. Denne e-posten er sendt fra Gulbrandsens e-post konto på jobben, Thomas.Gulbrandsen@tv2.no, og er blitt lagret som en fortsettelse av en e-postveksling om noe helt annet tidligere på dagen, fram til kl , dels om aksjekurs på et annet selskap, dels om et kommentatorpanel NA24 tok sikte på å opprette. Den siterte henvendelsen fra Gulbrandsen kl ble besvart slik av Jacobsen kl : Mange øl din vei - Gleder meg!! Det er funnet en fortsettelse av Jacobsens e-postveksling med Gulbrandsens private konto, idet Gulbrandsen kl sendte denne e-posten til Jacobsen: Tror en journalist ringer Pareto nå for å høre hvorfor dere selger. Faen. Jacobsen svarte Gulbrandsen kl , og svaret lyder slik: Jeg vet ikke. Fra Gulbrandsens private konto fortsetter samme e-postveksling med en kort melding kl : "Ute nå:". Jacobsen svarer slik kl : "Thx". E-postvekslingen fortsetter kl , da Gulbrandsen skriver slik til Jacobsen: Ser ut til at det gikk greit. Men som sag[t]: hold meg utenfor dersom temaet skulle komme opp hos dere. Jacobsen svarte så kl : AST-BORG/01

7 Vet ikke hva du snakker om. Kl kom denne tilbakemeldingen fra Gulbrandsen, fortsatt fra privatkontoen: Vet jeg maser fælt om dette, men jeg har ett screkkscenario; at vår journalist Ole Eikeland ringer noen av kompisene i Pareto for å høre hvorfor dere solgte såpass mye før artikkelen kom (han ringer rundt til meglerhus nå for å få kommentarer til DNOraset). Dersom navnet mitt da kommer ut (eller at noen sier at det kom tips fra kilde i Nettavisen), er jeg fucked. Så hvis noen i Pareto kjenner til at jeg tipset, hadde det vært fint om du informerer dem om bekymringen min Kl svarte Jacobsen: Ikke noe problem. Det oppfattes å være enighet om at artikkelen kl med overskrift som sitert i tiltalen post I, når det ses bort fra innholdsmessige ubetydelige endringer som kan ha blitt gjort etter førstegangspublisering, lød slik: DNOs oljeeventyr i Irak kan være over. Selskapet mangler en gyldig avtale med myndighetene i Bagdad. Kursen på Det Norske Oljeselskap (DNO) gikk til himmels etter at det ble kjent at selskapet hadde fått kontrakt om utvinning av olje i Nord-Irak i juni Men kontrakten er ugyldig, hevder en sentral kilde på høyeste politiske nivå i det irakiske oljedepartementet. -Det er riktig at utenlandske oljeselskaper kan ta direkte kontakt med regionale myndigheter i Irak som de kurdiske selvstyremyndighetene. Men for at kontrakten skal være gyldig, må den først godkjennes av den irakiske nasjonalforsamlingen og regjeringen. Dette har ikke DNO gjort, sier den sentrale kilden til TV 2 Nettavisen. Professor i petroleumsøkonomi ved BI, Øystein Noreng, mener det er mange uklarheter rundt DNO-prosjektet i Nord-Irak. - Ingen regjering i Bagdad kan sitte og se på at oljepolitikken blir overlatt til provinsene. Uansett ligger det an til mye bråk, sier han til TV2 Nettavisen. Kan bli kastet ut Han mener DNO i verste fall risikerer å bli kastet ut av Irak. - Selvfølgelig gjør de det. Risikoen er også at de kan bli skviset ut på en eller annen måte. De risikerer også at de blir sittende uten å få oljen ut, sier Noreng. Ifølge DNO-direktør Helge Eide har selskapet sitt på det tørre. - Avtalen er godkjent av de kurdiske selvstyremyndighetene. Ifølge våre opplysninger er dette tilstrekkelig, sier han til TV 2 Nettavisen AST-BORG/01

8 Rød strek Kilden i det irakiske oljedepartementet hevder at DNO har utnyttet at sentralmyndighetene i Bagdad ikke har kontroll over de kurdiske områdene, og at selskapet vil bli svartelistet. - Politikerne i Bagdad kan ikke støtte en kontrakt som er inngått mellom DNO og selvstyremyndighetene i Kurdistan. DNO krysset den røde streken når de ikke tok kontakt med sentralregjeringen i Bagdad. Ingen partier støtter dem, sier vedkommende, som vil være anonym av hensyn til forholdet til de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak. Boikott Det Norske Oljeselskap er det første utenlandske selskapet som har begynt boring i Irak. Avtalen med de kurdiske selvstyremyndighetene kom i stand i juni i fjor. I desember kom meldingen om at selskapet hadde funnet olje. Professor i statsvitenskap Sadd Al-Hadithee ved Bagdad-universitet er enig i at kontrakten mellom DNO og de kurdiske myndighetene er ugyldig. - Alle naturressursene i Irak skal utnyttes gjennom samarbeid mellom sentralmyndighetene i Bagdad og regionale myndigheter. Den nye grunnloven, som trer i kraft etter at det nye parlamentet er på plass, er veldig klar på dette, sier han til TV 2 Nettavisen. Han mener de kurdiske selvstyremyndighetene forsøker å ta kontrollen over oljen i Nord-Irak for å etablere en selvstendig stat, og anbefaler DNO å være svært forsiktige. Sadd Al-Hadithee peker på at saken vil bli tatt opp i det irakiske parlamentet så snart den nye nasjonforsamlingen er på plass, og råder DNO til å være forsiktige. - Så lenge kontrakten ikke er godkjent av sentralregjeringen, risikerer selskapet straff og boikott, sier han. Tvilsomt Øystein Noreng er enig i at DNO har krysset en rød strek i forhold til myndighetene i Bagdad. - Ja det har de gjort. Alle oljeeksporterende land beskatter oljevirksomheten hardt, men i Irak er skattesituasjonen uavklart. DNO hevder å ha sitt på det tørre, men de folkerettslige sidene er også uavklart. Grunnloven som det ble stemt over i oktober er skrevet av en okkupasjonsmakt, og ble endret etter at den ble presentert for befolkningen. Det er tvilsomt om den har særlig gyldighet, sier han. Noreng mener samlingen av Irak står og faller på at sentralmyndighetene får kontroll over oljen. Derfor blir ikke nødvendigvis lett for DNO å etablere et godt forhold til myndighetene i Bagdad. - Forholdet mellom Bagdad og provinsene er uavklart. Enhver regjering i Bagdad vil holde landet sammen, og måten det gjøres på er gjennom oljepolitikken. Rettighetene AST-BORG/01

9 skal deles ut av Bagdad i samråd med provinsene, og ikke av provinsene alene, understreker han. Korrupsjon Noreng mener utviklingen av oljepolitikken i Irak vil ta tid, og at det ikke er tilfeldig at store selskaper har holdt seg unna. De kurdiske selvstyremyndighetene er også gjennomsyret av korrupsjon. - Ethvert politisk skjønn tilsier at man må gå forsiktig fram. Store selskaper holder seg unna så lenge situasjonen er så uoversiktlig. Små selskaper som DNO tenker kortsiktig, sier han. - DNO brukes av kurdiske politikere som vil frigjøre seg fra Bagdad. Dermed kommer selskapet enda nærmere en svartelisting i Bagdad, hevder Noreng. Han mener DNO-kontrakten kan ha skadet Norges forhold til hele Midtøsten. - Det er meget uheldig for den norske profilen i Midtøsten at dette har skjedd, sier han. Tilstrekkelig DNO-direktør Helge Eide mener selskapet ikke har grunn til bekymring. - Hvem har godkjent avtalen i Irak? - De lokale kurdiske myndighetene, sier han til TV 2 Nettavisen. - Hvem har opplyst at dette er tilstrekkelig? - Det er det de lokale kurdiske myndighetene som har gjort. Men uansett hvor vi opererer kan den politiske situasjon endre seg, fortsetter han. Klausul Han opplyser videre at DNO har hatt et nært samarbeid med myndighetene i Bagdad. - Er utvinningstillatelsen godkjent av myndighetene i Bagdad? - Vi har fått opplyst av de lokale kurdiske myndighetene at det er en klausul i grunnloven om at alle avtaler kurderne har inngått siden 1992 fram til interimregjeringen trådde i kraft i 2004 skal respekteres, sier Eide. - Vi har en samarbeidsavtale med regjeringen i Bagdad om opplæring og teknologioverføring, en såkalt MOU-avtale (Memorandum of Understanding), fortsetter han. Ikke nok Øystein Noreng mener DNO er på tynn is. - Jeg tviler på at det holder, sier han AST-BORG/01

10 - Myndighetene i Bagdad har mange måter å komme rundt dette på, gjennom skattlegging, eksportavgifter med mer. Selv om grunnloven kan endres, og ikke kan ha tilbakevirkende kraft, er dette høyst risikabelt likevel. Avtalen ble inngått under en regjering innsatt av okkupasjonsmyndighetene. Skal man ha et suverent Irak, må de sentrale myndighetene være suverene i retten til å innkreve skatt, mener Noreng. Drøm DNO tok nigangeren på Oslo Børs i fjor og ble med det årets børsvinner og er alle aksjetraderes drøm. I desember ble det foretatt alene over handler i DNOaksjen, mer enn Statoil og Hydro til sammen. Da DNO 22. desember kunngjorde at det hadde funnet olje, eksploderte handelen. I løpet av ett døgn steg DNO-aksjen fra 38,60 til 56,50 dagen etter, etter å ha vært oppe i 64 kroner. Oljen det snakkes om ble funnet på et 350 meters dyp i det første prøvefeltet. Brønnen planlegges boret videre i hele reservoarseksjonen, som kan være inntil 800 meter tykk, ifølge prognosen. Til sammenligning ligger tykkelsen på mellom 30 og 40 meter i Nordsjøen. Analytiker Martin Mølsæter i First Securities gikk ut i Finansavisen og sammenlignet DNOs oljefunn i Kurdistan med det gigantiske Kirkuk-feltet. Til TV 2 Nettavisen modererte imidlertid Mølsæter seg noe. - Sjansen for at det skjer er en liten promille. Det er mye som må klaffe før det skjer, sier han. 1.2 Jacobsens forklaring Det er ingen sammenheng mellom e-posten han mottok fra Gulbrandsen kl , og det økte volumet på omsetningen av DNO-aksjen utover dagen, særlig fra kl og på ny fra kl Han har ikke videreformidlet innholdet i noen melding fra Gulbrandsen. Volumøkningen fra kl kan knyttes til en stor ordre Pareto fikk inn fra en fondsforvalter som het King, trolig foranlediget av råd som ble gitt i e-post fra Jacobsen kl , og som er sitert nedenfor. Volumøkningen kan dessuten knyttes til det forhold at det verserte rykter som gjorde at meklerne forventet negative rykter om DNO. Det var slike negative rykter som var bakgrunnen for e-posten han sendte Fragomeni, og som er gjengitt i tiltalen post III. Jacobsen husker imidlertid ikke hvorfra han fikk kunnskap om ryktene. Det husker han bare dersom de knytter seg til helt spesielle opplysninger. Av tilsvarende grunner husker han ikke hvorfor han kl ropte utover meklerbordet "Short DNO nå!", jf. tiltalen post II. Det kan være en oppfordring han gav som følge av at andre hadde shortet denne aksjen, eller rykter han hadde fanget opp på nettsteder for chatting om aksjer, eventuelt fra andre meklerhus. Siden DNO var en av aksjene Pareto ut fra sine analyser denne dagen anbefalte å shorte, var det naturlig for å ham å følge med på slike chattekanaler ettersom DNO-aksjen i betydelig grad er eid av småsparere AST-BORG/01

11 Under ankeforhandlingen ble det dokumentert den e-posten Jacobsen kl sendte en mailgruppe, herunder til King. Emnet for e-posten var angitt som Short the E&P s as a trade some arguments why. Argumentene var oppsummert slik, i fire kulepunkter: Oil consumption on the East Coast of the US is 65% of normal this time of year (see chart 2 enclosed) The temperature is 12% above average for this time of year on the East Coast The Weather Forecast for the East Coast indicates warm weather the next week (see link enclosed) The E&P s and Statoil are all trading close or at all time highs and look overbought as a sector (measured by RSI) Siste avsnitt i denne e-posten lød slik: I suggest to short Statoil (STL NO) and a bag of the E&P s, like DNO NO, PAR NO and ALX NO Jacobsen utelukker en sammenheng mellom utropet over meklerbordet kl og e- posten han mottok fra Gulbrandsen kl At artikkelen som snart kom, ville være oppsiktsvekkende, anså han som en opplysning som var verdinøytral med hensyn til om kursen på aksjen ville gå opp eller ned. Han fikk ikke svar på sitt spørsmål om artikkelen var positiv eller negativ. Bakgrunnen for at han stilte det spørsmålet, var at e-posten pirret hans nysgjerrighet fordi han tidligere samme dag hadde gitt råd om DNO-aksjen. Han ventet likevel ikke at et svar ville gi ham noen innsideinformasjon. En pekepinn om retningen ville nemlig ikke ha gitt grunnlag for å vite hvordan markedet ville reagere. Det er fordi det den dagen var mange grunner til at kursen var synkende, blant annet værvarslet om varme på USA s østkyst. Videre har han påpekt at det ikke ville være alle negative opplysninger som kunne ventes å gi kursnedgang. Slike negative ting som kom fram i Nettavisens artikkel kl , gav beretninger om svar fra myndighetspersoner i Irak som var ventet, nemlig at den kurdiske selvstyremyndigheten og den irakiske sentralregjeringen ville gi helt ulike svar om hvordan de ville forholde seg til avtalen som var inngått med DNO. Til tross for de sistnevnte momentene har Jacobsen likevel erkjent at han fikk den oppfatning at artikkelen, etter at han hadde lest den, ville påvirke kursen negativt. Undersøkelser av Jacobsens telefonbruk har vist at han snakket med Gulbrandsen i 5 minutter og 18 sekunder fra kl Jacobsen husker ikke hva den samtalen dreide seg om. Under enhver omstendighet fikk han ikke da noen informasjon om artikkelens innhold, idet han husker han først ble kjent med dette kl , da artikkelen var lagt som en lenke i e-post fra Gulbrandsen som han mottok da. Jacobsen kunnen ikke gjengi noe vesentlig om hva han snakket med Gulbrandsen om da han fra kl den samme dagen hadde en samtale med Gulbrandsen som varte i 17 minutter og 56 sekunder. Når det gjelder tiltalen post I, husker ikke Jacobsen om han var avskåret fra kontakt med Aunaas denne formiddagen. Han er imidlertid sikker på at han ikke gav råd om å shorte AST-BORG/01

12 DNO-aksjen. At Aunaas hadde gjort det, ble han først kjent med seinere samme dag eller dagen etter. 1.3 Vurdering av om Jacobsen hadde innsideinformasjon da han tilskyndet handler som omhandlet i tiltalen poster II og III Påtalemyndigheten har påberopt at alene den første e-posten fra Gulbrandsen til Jacobsen om en oppsiktsvekkende artikkel var egnet til å påvirke kursen på DNO-aksjen. Lagmannsretten er ikke enig i at Jacobsen burde ha skjønt dette. Det er særlig lagt vekt på den samtalen han hadde med Aunaas kl , bare en time før han mottar den første e- posten om DNO fra Gulbrandsen. I samtalen drøfter de to hvilke oljerelaterte aksjer omtalt som E&P-aksjene som det kan være klokt eller mest aktuelt å shorte. Jacobsen kommer etter hvert fram med at han i utgangspunktet ville sagt DNO-aksjen, men avfeier det så i en replikk like etterpå slik: "I DNO så kan det plutselig komme et sånt fucking jævla felt i trynet på deg.", som må forstås slik at en kunne risikere det ville inntre en positiv hendelse for DNO, som ville utgjøre en kontraindikasjon på shorting. Til tross for at det året før var skjedd en kraftig kursstigning, viser dette at Jacobsen fortsatt mente en måtte ta i betraktning at kursen kunne gå ytterligere opp. Når det gjelder om Jacobsen fikk svar fra Gulbrandsen på sitt spørsmål om det oppsiktsvekkende bestod i noe positivt eller negativt, gir ikke Gulbrandsens forklaring noen støtte for at han gav Jacobsen svar på spørsmålet. Gulbrandsens forklaring gir ikke støtte for at Jacobsen fikk svar på noen av sine oppfølgingsspørsmål. Gulbrandsen har forklart at han gikk til lunsj etter å ha sendt e-posten om oppsiktsvekkende artikkel, en e- post han sendte for å vekke Jacobsens interesse for NA24s arbeid, noe som kunne berede grunnen for å få knyttet ham til det planlagte ekspertpanelet eller for å kunne bruke ham som kilde ved seinere anledninger. Om e-posten Gulbrandsen sendte kl , etter at tilskyndelsene omtalt i tiltalens poster I III fant sted, har han forklart at den var foranlediget av at den hovedansvarlige for finansstoffet i Nettavisen hadde kontaktet ham om at bekjente i finanslivet hadde fortalt at det gikk rykter om artikkelen som ennå ikke var publisert. Ved å sende e-posten med spørsmål om Jacobsen var på selger n, ville Gulbrandsen finne ut om ryktene pekte i retning av positive eller negative opplysninger om DNO. Lagmannsretten har funnet det utvilsomt at Jacobsen fikk svar på sitt spørsmål om det var positive eller negative opplysninger om DNO, og at Gulbrandsen nokså umiddelbart gav svar som gav en indikasjon på at den kommende artikkelen ville angi forhold som var negative for DNO. Innledningsvis bemerkes at det ved denne vurderingen er lagt begrenset vekt på Gulbrandsens forklaring. Den virker lite troverdig. Det pekes særlig på at Gulbrandsen kl ikke bare spurte om Jacobsen var "på selger n", men at han avsluttet spørsmålet med AST-BORG/01

13 smiletegn, hvoretter Jacobsen umiddelbart gav svar hvor han også bruker smiletegn, og hvor han gav uttrykk for takknemlighet ved bemerkningen "mange øl din vei". Om foranledningen til Gulbrandsens spørsmål om å være "på selger n" var rykter om artikkelen før den ble publisert, ville det være å vente at Gulbrandsens e-post var mer preget av bekymring enn av smiletegn, slik hans e-post kl gav uttrykk for. Det framstår dessuten som helt uforklart hvorfor Gulbrandsens henvendelse skulle besvares av Jacobsen med slik utpreget grad av tilfredshet dersom han ikke hadde mottatt noen opplysninger om artikkelens retning, et svar fra Jacobsen som tyder på at han har kunnet nyttiggjøre seg informasjon mottatt fra Gulbrandsen. Ved vurderingen av hvilken informasjon Jacobsen har mottatt fra Gulbrandsen, har lagmannsretten særlig lagt vekt på det spørsmål Jacobsen sendte kl Spørsmålet "Hva da??" framstår som språklig helt inadekvat og nærmest uforståelig som et spørsmål på den første e-posten fra Gulbrandsen om en oppsiktsvekkende artikkel. Tilsvarende former for unaturlig språkbruk i de mange kjapt avgitte e-poster og SMS-er fra Jacobsen som er dokumentert, er det ikke funnet eksempler på. Det er også flere andre momenter som taler i retning av at Jacobsen har fått svar på spørsmålet om artikkelen vil være positiv eller negativ. Lagmannsretten har lagt betydelig vekt på tidssammenfall mellom Jacobsens to oppfølgingsspørsmål kl og kl og tilskyndelser som er omhandlet i tiltalen post I III, nemlig Aunaas ordrer fra kl , Jacobsens utrop over meklerbordet kl og e-post til Fragomeni kl Om disse sammenfallene bemerkes innledningsvis at klokkeslettene som er angitt av lagmannsretten for spørsmålene og disse øvrige begivenhetene, er angitt med grunnlag i ulike medier for tidsregistrering. Det er tale om tidsregistrering dels på Jacobsens PC (eposter), dels på Paretos/Jacobsens meklertelefon og dels på Enskildas meklertelefon. Det gir rom for at det lett kan tenkes at noen av tidsangivelsene ikke er helt korrekte og ligger systematisk bak eller foran andre av dem. Men ut fra den generelle redegjørelsen om disse tidsangivelsene ses det bort fra at disse feilkildene har ført til annet enn beskjedne tidsforskyvninger. Lagmannsretten peker særlig på at Jacobsens to oppfølgingsspørsmål er registrert henholdsvis kl og kl , at Aunaas er registrert å avbryte samtalen med mekler Larsen i 15 sekunder fra kl , at han umiddelbart eller helt kort tid etter denne samtalen gjennomfører nye samtaler med Larsen som er registrert fra kl , og at han i løpet av disse gir ordre om salg/shorting av aksjer i DNO. Denne raske beslutningen må sammenholdes med at Aunaas tidligere på dagen var i kontakt med både Larsen og Jacobsen, og at det med dem ble samtalt om handler i oljerelaterte aksjer. Med Larsen skjedde det kl , og i den ble ikke DNO nevnt i det hele tatt. I samtalen med Jacobsen kl ble DNO som nevnt foran omhandlet, men det ble konkludert med at Statoil i stedet var en bedre aksje å handle med den dagen. I 1.4 nedenfor er det konkludert AST-BORG/01

14 med at Jacobsen tilskyndet Aunaas som omhandlet i punkt I i tiltalen. Med bakgrunn i samtalen kl gir den tilskyndelsen ytterligere støtte for at Jacobsen hadde fått svar på om artikkelen var positiv eller negativ. Det nære tidssammenfallet mellom de to oppfølgingsspørsmålene fra Jacobsen kl og og hans utrop over meklerbordet kl er også påfallende. Disse tidsforskjellene mellom Jacobsens tilskyndelser framstår ikke som inkonsekvente eller påfallende. Når det gjelder tidsforskyvningen mellom utropet og e-posten til Fragomeni, kan det være Jacobsen ikke kom på denne kunden med en gang, eller at han hadde det hektisk og ikke tok seg tid til å skrive en e-post umiddelbart. At utropet kl trolig kom noe etter Aunaas telefonavbrytelse kl og nye samtale til Larsen kl , kan som nevnt foran delvis skyldes unøyaktigheter i tidsurene. Men tidsforskyvningen kan også ha vært forårsaket av flere andre forhold. For eksempel kan det være at Jacobsen ville la det gå litt tid før han formidlet et tips basert på innsideinformasjon eller informasjon han i det minste var i tvil om kunne brukes som grunnlag for rådgivning, slik at tidssammenfallet skulle bli mindre påfallende. Det kan være at han før utropet ikke bare hadde mottatt et svar på spørsmålet om positivt eller negativt, men også på spørsmålet "Hva da??", selv om lagmannsretten ikke finner det bevist at det ble gitt svar på det siste oppfølgingsspørsmålet før utropet. Forskyvningen kan også ha hatt rent praktiske årsaker, nemlig at Aunaas ble tipset via en telefon der samtalene ikke ble tatt opp på lydbånd (teipet), for eksempel med Jacobsens mobiltelefon fra et annet sted enn ved meklerbordet, og at han først innfant seg der kort tid etterpå. Det ville også gi Aunaas tid til å gjennomføre handler før kursen sank som følge av tilskyndelsene i post II og III. Det tilføyes at det ikke er framlagt noen telefonlogg som viser tidspunktene for telefonkontakt mellom Aunaas og Jacobsen. Ut fra en samlet vurdering av bevisene har lagmannsretten etter dette funnet det utvilsomt at Jacobsen før han sendte e-posten kl med spørsmålet "Hva da??", ikke bare hadde fått opplysning om at det ville komme en oppsiktsvekkende artikkel om DNO, men at han også hadde fått svar fra Gulbrandsen som indikerte at artikkelen ville inneholde negative forhold for selskapet. Slik innholdet i e-posten til Fragomeni kl var utformet, har lagmannsretten ved den samlede vurderingen av bevisene også funnet det utvilsomt at Jacobsen ikke bare fikk svar som indikerte negative forhold for DNO, men også indikerte at de negative forhold var knyttet til Irak. Disse opplysningene kan ha vært gitt i én eller to e-poster. Det må etter dette tas stilling til om denne indikasjonen innebar innsideinformasjon AST-BORG/01

15 Jacobsens forsvarer oppfattes å ha anført at nevnte indikasjon ikke innebærer noen innsideinformasjon, idet en avisartikkel bare kan utgjøre innsideinformasjon dersom den er basert på opplysninger som kan betraktes som innsideinformasjon, og at denne artikkelen ikke har et slikt grunnlag, idet den bare er basert på åpne kilder, som dessuten ikke formidlet noe nytt om situasjonen for DNO i Irak. Bare den omstendighet at artikkelen i hovedtrekk kunne ventes å formidle forhold i Irak som var negative for DNO, anføres derfor å være utilstrekkelig for å fastslå innsideinformasjon. Under enhver omstendighet er det ikke innsideinformasjon når en ikke har mottatt opplysninger om hva en artikkel med negativt innhold for DNO er basert på. Lagmannsretten er kommet til at disse anførslene ikke er til hinder for at Jacobsen mottok innsideinformasjon ved indikasjonen på en artikkel med negative forhold i Irak for DNO. Lagmannsretten er riktignok enig med forsvarer i at det ikke alene er tilstrekkelig å fastslå at Jacobsen fikk indikasjon på at det ville komme en artikkel med negative forhold i Irak for DNO. Flere andre vilkår må være oppfylt for å fastslå innsideinformasjon, jf. verdipapirhandelloven av første til tredje ledd. Men lagmannsretten er ikke enig i at en avisartikkel ikke kan utgjøre "andre forhold som er egnet til å påvirke kursen", slik denne passusen er brukt i første ledd. Formuleringen kom inn ved endring av lov 14. juni 1985 om verdipapirhandel 6, da det ved endringsloven ble vedtatt en formulering om "presise og fortrolige opplysninger om verdipapirene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på verdipapirene vesentlig". Om bakgrunnen for endringen het det blant annet dette i Innst. O. nr. 5 ( ) under overskriften Nærmere om den aktuelle informasjon, side 4: Komiteen viser til at dagens regler om hvilken informasjon som er relevant for vurdering av om det foreligger innsidehandel, er begrenset til fortrolig kursrelevant informasjon om det foretaket som har utstedt verdipapirene. Komiteen mener at dette er en for snever avgrensing, og viser til at også annen fortrolig informasjon kan påvirke kursen på verdipapirer. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til proposisjonen om at regelen utvides til å omfatte all fortrolig informasjon som kan være kursrelevant. Lagmannsretten er heller ikke enig med forsvarer i at indikasjonen på at artikkelen ville komme med negative forhold i Irak for DNO ikke var slike presise opplysninger som er definert i verdipapirhandelloven av andre ledd, fordi Jacobsen ikke fikk informasjon om hvilke opplysninger den negative retningen på artikkelen baserte seg på. Det vises til det siterte fra NOU 1996:2 side 57 under 2.7 nedenfor. Det er ikke naturlig her å betrakte indikasjonen om artikkelens innhold som "generelle rykter". Ved denne vurderingen har lagmannsretten nedenfor lagt vekt på en samlet vurdering av de opplysninger Jacobsen satt inne med av betydning for anvendelsen av bestemmelsen om "presise opplysninger" AST-BORG/01

16 Lagmannsretten er enig med Jacobsen i at Nettavisen ikke framstod som et sentralt kommentarorgan på linje med hvordan det kan antas at mange aktører i markedet betraktet slike medier som Finansavisen og Dagens Næringsliv. Ut fra det som er kommet fram gjennom Jacobsens forklaring og bevisene om hans kontakt med Gulbrandsen på denne tiden, framstår det imidlertid som utvilsomt at Jacobsen har ansett Nettavisen som et seriøst journalistisk medium. Han har også forklart at han etter å ha lest artikkelen regnet med at kursen på DNO-aksjen ville synke. Det tilføyes at faktiske forhold etter publiseringen av artikkelen bekreftet også at andre så det slik. Etter at artikkelen var publisert, gikk det seinere samme dag kort tid før kursen sank ytterligere. Det må videre legges til grunn at Jacobsen var klar over at DNO-aksjen gjennom lang tid hadde vist seg svært volatil, og at den hadde vist seg temmelig følsom på grunnlag av rykter. Han var videre klar over at DNOs oljefunn i Irak utgjorde en stor andel av verdien på DNO-aksjen, jf. e-posten sitert i post III, og at tvil knyttet til dette engasjementet ville påvirke kursen nedover. Avslutningsvis pekes på to sentrale momenter, nemlig at Jacobsen var meddelt av Gulbrandsen at artikkelen ville komme om svært kort tid, og at den av Gulbrandsen var karakterisert som "oppsiktsvekkende". Disse forhold bidrog samlet til at Jacobsen etter lagmannsrettens vurdering hadde grunnlag "for å trekke slutning om" at kursen på DNO ville synke som følge av artikkelens publisering, slik at opplysningene som var meddelt ham av Gulbrandsen, var "tilstrekkelig spesifikke", jf. lovens formulering. Lagmannsretten er kommet til at også de øvrige vilkår i loven for å fastslå innsideinformasjon var oppfylt før Jacobsen kl stilte det andre oppfølgingsspørsmålet. At det i et presseorgan ville komme en artikkel med negative forhold i Irak for DNO, var da utvilsomt ikke offentlig tilgjengelig eller offentlig kjent, jf. formuleringen i første ledd. Lagmannsretten har også funnet det utvilsomt at en artikkel, basert på seriøst journalistisk arbeid, var egnet til å påvirke kursen merkbart, jf. tredje ledd. Det vises til det som gjennom bevisførselen er framkommet om hvor volatil DNO-aksjen var, blant annet med bakgrunn i at kursen var et utslag av en lang rekke usikre vurderinger om størrelsen på framtidig inntjening og i beskjeden grad basert på tall for historisk avkastning. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Jacobsen hadde innsideinformasjon på de tidspunkter for tilskyndelsene i tiltalen post II og III. 1.4 Vurdering av tiltalen post I Under 1.3 foran er det påpekt det påfallende ved at Aunaas avbrøt samtalen med Larsen omtrent samtidig eller umiddelbart etter at Jacobsen fulgte opp med spørsmålet "Negativ eller positiv?" etter å ha mottatt e-posten fra Gulbrandsen om oppsiktsvekkende artikkel AST-BORG/01

17 Dette er en omstendighet som isolert sett taler i retning av at Jacobsen har gitt Aunaas råd eller tilskyndelse om shorting/salg av DNO-aksjen. At Jacobsen på et eller annet vis har gitt tips til Aunaas, styrkes til en viss grad også av den forklaring sistnevnte har gitt om avbrytelsen som er registrert fra kl , idet hans forklaring om denne framstår som lite troverdig og kan oppfattes å ha preg av å ville dekke over noe. Under ankeforhandlingen gav Aunaas først forklaring om at avbrytelsen var forårsaket av den lyden som høres når noen ringer på døra, og at det da var en bekjent av Aunaas, Morten Narverud, som kom inn, og var veldig ivrig på at de måtte shorte DNO. Foreholdt at Aunaas i politiavhør hadde sagt at avbrytelsen skyldtes en oppringning, ble Aunaas så oppfattet å holde åpen for at det kan ha vært Jacobsen som ringte, men at Narverud i så fall på dette tidspunktet allerede var inne på kontoret hans. Under ankeforhandlingen har Aunaas videre forklart at Narverud ikke rakk å si hvorfor han var ivrig på å shorte DNO, bortsett fra at det skulle komme noe negativt om DNO. Flere forhold taler imot at Aunaas' forklaring om avbrytelsen kl er riktig. For det første viser kurver for kursutvikling og omsetningsvolum for DNO-aksjen denne dagen at det verken skjedde betydelig kursnedgang eller betydelig omsetningsøkning før de siste minuttene før kl Omsetningsøkning er først registrert like etter kl For det andre er det påfallende at det ikke utpeker seg noen grunn til at både Jacobsen overfor meklerkollegaer og Narverud overfor Aunaas har ivret for å shorte omtrent på samme tidspunkt, med maksimalt noen få minutters mellomrom. Det er ikke framkommet noe som tilsier at Jacobsen og Narverud har hatt samme kilde for rykter de har basert sin iver på; det må herunder tas i betraktning at Narverud har forklart at han ikke kjente noen i Nettavisen. At begge har tatt initiativ til å shorte DNO-aksjer omtrent samtidig, framstår på denne bakgrunn som et tilfeldig tidssammenfall som ikke kan utelukkes, men som i stor grad må antas å ha formodningen mot seg. I tillegg er det ved lagmannsrettens vurdering tatt i betraktning at Aunaas under ankeforhandlingen ikke kunne utelukke at det var Jacobsen som ringte da samtalen med Larsen ble avbrutt. Dessuten påpekes at Narverud har forklart at han ikke kan huske at han har formidlet rykter om DNO eller om en artikkel om DNO til Aunaas. Han kan bare huske det var ofte de snakket om rykter. Ut fra det samlede bildet som gjennom bevisene er framkommet om hvordan Aunaas traff sine investeringsvalg, må det ved vurderingen av hvem som har tipset ham om DNO, også legges vekt på at det måtte framstå som lite naturlig for ham så raskt å treffe beslutning om så store handler basert på innspill fra Narverud. Riktignok har han gjort en del investeringer sammen med Aunaas, men han framstår likevel som en langt mindre profesjonell aktør i aksjemarkedet enn Aunaas selv og meklere som Jacobsen og Larsen, som Aunaas hadde rådført seg med tidligere på dagen. Lagmannsretten har ved denne vurderingen også lagt vekt på den opprømthet Jacobsen og Aunaas viste i de teipede samtalene seg imellom kl og kl Umiddelbart forut for den første samtalen var kursen på DNO-aksjen for andre gang gått nedover den dagen, og umiddelbart forut for AST-BORG/01

18 den andre samtalen var den gått ytterligere nedover. Rett nok peker utformingen av de siste replikkene i den første samtalen på at Aunaas er misfornøyd eller sint. Ut fra den generelle tonen de slår an og holder gjennom hele samtalen og videre i den neste, er det imidlertid lite som peker i retning av at Aunaas var misnøyd. Dessuten må det fastslås at tallene for hans handler med DNO-aksjen denne dagen i utgangspunktet gir dårlig grunnlag for misnøye. De viser at hans samlede gevinst for salg og kjøp av like mange DNO-aksjer denne dagen, i alt a drøyt kr 50 per aksje, utgjorde snaut én million kroner. De to samtalene mellom de to gir et samlet inntrykk som er godt forenlig med at det tidligere på dagen er blitt formidlet tanker, prognoser eller rykter om kursutviklingen for DNO-aksjen, og at disse har vært vesentlig annerledes enn dem som ble formidlet av Jacobsen under samtalen med Aunaas kl , da deres samtale om oljerelaterte aksjer endte med et råd om å shorte Statoil-aksjen. Om den var den siste samtale eller kontakt mellom de to før samtalene kl og kl , framstår den opprømte tonen i de to sistnevnte samtalene som svært kunstig og inadekvat. Ut fra en samlet vurdering av bevisene er lagmannsretten kommet til at Jacobsen utvilsomt har oppfordret eller ansporet Aunaas til salg av DNO-aksjer før sistnevnte gav ordre til Larsen i telefonsamtale kl , og at Jacobsen allerede da utvilsomt hadde mottatt den informasjon som det er konkludert med at han hadde mottatt under 1.3. Slik lagmannsretten har vurdert bevisene, har det ikke vært nødvendig å ta stilling til om denne oppfordringen eller ansporingen er skjedd per e-post, SMS eller ved telefonsamtale. Ut fra dette saksforholdet har lagmannsretten funnet det klart at tilskyndelsen omhandlet i tiltalen post I utgjør misbruk av innsideinformasjon. Jacobsen må etter dette kjennes skyldig i det forhold som er omhandlet i tiltalen post I. 1.5 Øvrige straffbarhetsvilkår vedrørende tiltalen post II og III Det er ikke bestridt av Jacobsen at han ropte utover meklerbordet slik som beskrevet i tiltalen post II. Det framgikk også under avspilling av samtale fra kl med Bjørn Pedersen, der han før utropet bad sistnevnte holde et sekund. Ropet må etter omstendighetene anses å være en tilskyndelse til salg av DNO-aksjen til de andre meklerne ved bordet. Dette oppfattes ikke å være bestridt. Lagmannsretten tilføyer at Jacobsen hadde høy prestisje blant de andre, og han måtte på den bakgrunn regne med at flere av de andre ville innrette seg etter tipset. Det er heller ikke bestridt av Jacobsen at han har sendt e-post som nevnt i tiltalen post III. Det er foran fastslått at Jacobsen da hadde innsideinformasjon. Artikkelen var ennå ikke publisert, og det at den ville bli publisert, var fortsatt ikke offentlig tilgjengelig eller allment kjent. At Jacobsen da har brukt uttrykk som rykter i stedet for informasjon, er uten betydning for om e-posten er å betrakte som en tilskyndelse. I forhold til Fragomeni må han uansett betraktes å ha gitt rådet med en betydelig autoritet, jf. formuleringen "think its AST-BORG/01

19 a good short". Det kan heller ikke ses å være av betydning om han i e-posten har skrevet noe annet enn det han ble meddelt av Gulbrandsen. Bortsett fra bruken av ordet rykter, kan det heller ikke ses å være tilfelle. Jacobsen har i e-posten ikke videreformidlet annet enn "negative news" vedrørende oljefunn i Irak. Ut fra dette saksforholdet har lagmannsretten funnet det klart at tilskyndelsene omhandlet i tiltalen post II og III utgjør misbruk av innsideinformasjon. Jacobsen kjennes etter dette skyldig i de forhold som er beskrevet i tiltalen post II og III. 2 Tiltalens post IV VI Om Jacobsen hadde innsideinformasjon 2.1 Innledning og partenes hovedanførsler En forutsetning for å domfelle for disse postene er at Jacobsen hadde innsideinformasjon da han gjorde tilskyndelser som omhandlet i postene IV VI og gav informasjon som omhandlet i post VII, jf. verdipapirhandelloven av første ledd og 2-4 første ledd. Den påberopte innsideinformasjonen er i den innledende delen av gjerningsbeskrivelsen i post IV beskrevet som "informasjon relatert til pågående forhandlinger om overdragelse av hele eller deler av Sinvest". Lagmannsretten vil først vurdere bevisene som belyser om Jacobsen hadde innsideinformasjon som ligger innenfor denne delen av beskrivelsen av det straffbare forholdet. Jacobsen har bestridt at han forut for 16. juni har hatt noen innsideinformasjon om forhandlinger om kjøp av aksjer i Sinvest. Det som er formidlet i SMS-en sitert i tiltalen post V, er basert på opplysninger som da var allment kjent i markedet. Ut fra slike opplysninger har han på tilsvarende måte som ved utarbeidelse av meklerhypoteser trukket de slutninger som framkom i SMS-en. På samme måte har han trukket slutninger ut fra allment kjente opplysninger da han henholdsvis 14. og 15. juni formidlet de utsagn som framkom i de to SMS-ene som er sitert i tiltalen post VII. Når det gjelder tiltalen post IV, oppfattes han ikke å ha erkjent at han i løpet av 13. juni eller tidligere har gitt noen som helst informasjon eller antakelser om pågående forhandlinger. Fra samtalene med Aunaas før 14. juni husker han bare at Sinvest ble omhandlet da han 13. juni om kvelden ble spurt om det var noe i ryktene om oppkjøp. Jacobsens forklaring forstås slik at telefonsamtalen han hadde med Aunaas onsdag 14. juni kl , som er teipet og gjengitt nedenfor, var foranlediget av disse spørsmålene omkring Sinvest. Påtalemyndigheten har påberopt en lang rekke bevis til støtte for at Jacobsen hadde innsideinformasjon om forhandlinger om kjøp av Sinvest-aksjer. I hovedtrekk er det vist til utskriften fra opptaket av telefonsamtalen mellom Jacobsen og Aunaas 14. juni kl og de SMS-ene til Gulbrandsen som er sitert i tiltalen poster V og VII, og at dette må sammenholdes med de bevis som har belyst hva som fram til børsmeldingen 16. juni var AST-BORG/01

20 allment kjent om oppkjøp av hele eller deler av Sinvest. Til støtte for at Jacobsen hadde innsideinformasjon, er også påberopt på hvilken måte han formidlet utsagn om Sinvest til Aunaas og Gulbrandsen. I nedenfor er det gjort en vurdering av bevismomenter som i særlig grad er blitt vektlagt under bevisførselen til belysning av om Jacobsen hadde innsideinformasjon. 2.2 Markedets kunnskap og forventninger om store oppkjøp av Sinvest-aksjer forut for børsmeldingen 16. juni, og om hvem som satt med informasjon om slikt oppkjøp. Artikkel på NA24.no kl den 13. juni gir en viss pekepinn om hva som var kjent for markedet da. Artikkelen har overskriften Rykter i riggaksje og lyder slik: Sinvest var en av kursvinnerne på børsen i formiddag, uten at noen [noen] kan si hvorfor. En megler skylder på rykter. Riggselskapet Sinvest steg 4,08 prosent til 102 kroner klokken 12.45, men faller tilbake til 97,50. Aksjekursen har vært oppe i 104 kroner. De andre oljerelaterte aksjene faller bratt, og riggaksjene blir hardt rammet. Meglerhusene First og Pareto er de mest ivrige kjøperne. First står bak 46,6 prosent av nettokjøpene, mens Pareto følger tett etter med rundt 24,4 prosent av nettokjøpene. - Riggmarkedet opplever sterke fundamentaler til tross for nedgangen i aksjemarkedet på 11 prosent i gjennomsnitt forrige uke. Sterke slutninger er sett for semi. Våre hovedanbefalinger innen large-caps er Seadrill og Noble Drilling. Innen small-caps anbefaler vi Awilco Offshore, Scorpion Offshore og Sinvest, skriver Pareto Securities i sin morgenrapport. Sinvest selv aner ikke hvorfor aksjen går i motsatt retning enn de andre riggselskapene, og har ikke noe å melde. Ryktene har gått på at det skal være gjort noen store slutninger uten at det foreligger noe konkret. Kontraktsrykter er også blitt nevnt. - Vi har ikke noe nytt å komme. Vi vet ikke hvorfor de kjøper i dag, sier adm. direktør Svein Anton Bjørnholmen i Sinvest til NA24 imarkedet. En aksjemegler mener at oppgangen kan knyttes til rykter. - Jeg har hørt noen oppkjøpsrykter der også, men har selv ikke noe tro på det til å kjøpe, sier en megler til NA24 imarkedet. Gjennom bevisførselen oppfattes det ikke å være framkommet vesentlige innvendinger mot denne beskrivelsen av hvordan markedet generelt oppfattet situasjonen da artikkelen ble skrevet AST-BORG/01