Av Astrid K. Natvig. Første gang publisert i Gjallarhorn nr. 44. Publisert på fennia.nu 30. mars 2011.

Transkript

1 Av Astrid K. Natvig Første gang publisert i Gjallarhorn nr. 44. Publisert på fennia.nu 30. mars I over 10 år har jeg forsøkt å finne opphavet til dette paret, som giftet seg i Sylling kirke 27. desember 1703, men Kirkebøker, Folketellinger, Bygdebøker og Internett til tross; enkelt er det ikke når en skal såpass langt tilbake i tid. Jeg stiller mange spørsmål underveis, og håper at noen som leser dette kan bidra med opplysninger. Steffen og Malene var tippoldeforeldre til min tippoldefar, Iver Knudsen ( ), som bodde både ved Rotefossen og Saga, best kjent som Iver Saga. Han omtales gjerne som den siste finnen i Finnemarka, og at han hadde finske aner, hersker det ingen tvil om, selv om Suomiblodet fra innvandrerne på 1600-tallet var blitt utvannet gjennom giftermål med bygdas døtre innen han så dagens lys. 1 / 13

2 Steffen trådte inn i Liers bygdebøker da han overtok som bruker på Svarteberg. Den forrige brukeren, som var finne, Henrik Henriksen Svarteberg, døde i 1699, og de lærde strides om Steffen var hans sønn eller ei. Steffen omtales aldri med farsnavn, bare Steffen Svarteberg, men jeg våger likevel påstanden at han var Henriks sønn, med følgende begrunnelse: Henrik Henriksen Svarteberg og hans kone hadde mange barn, og ett av dem var Henrik Henriksen Svarteberg d.y., som døde i Henrik ble født før kirkebøkene starter i 1672, og giftet seg i 1690 med Gyri Jensdatter Solberg (Vestre Solberg). Paret får to døtre, Anne og Kjersti, som begge begraves på nyåret Nå var det ikke uvanlig at små barn døde, dette triste faktum kommer klart fram i kirkebøkene, men 24. mai samme år blir også Henrik og Gyri begravd i Sylling kirke. Jeg kjenner ikke dødsårsaken, men sykdom med dødelig utgang var ikke ukjent på den tiden. 30. mai 1699 blir den eldre Henrik begravd i Sylling kirke, og den neste brukeren på Svarteberg er Steffen. Det i seg selv er ikke nok til å bevise slektskapet, men det viktigste argumentet mitt er at Steffen og Malenes første sønn, som ble døpt i Sylling kirke 26. september 1706, fikk navnet Henrik, og hvis vanlig navnetradisjon på den tiden er fulgt, var han oppkalt etter farfaren. 10. juni 1710 blir Steffen Svartebergs gamle mor begravd, og hun het muligens Anne, for den første piken Steffen og Malene fikk etter morens død, var i 1716 og hun ble døpt Anne (jfr. også datteren til Henrik Henriksen d.y.). Henrik Henriksen Svarteberg var fra Gunnarskog sokn i Värmland, Sverige, og selv om Steffen ikke var den eneste i Lier med det navnet, så var de ikke mange (det er nærliggende å tenke på Steffan, og ved Folketellingen i 1801 blir sønnen Knuts farsnavn stavet Stephansen). Jan 2 / 13

3 Myhrvold, en kapasitet på området, skrev til meg i en kommentar for noen år siden bl.a. følgende: Steffen-navnet er også typisk finsk. En Steffen på landsbygda i Solør/Värmland på tallet var i 95 % av tilfellene finne. Jeg heller derfor sterkt til at Steffen er sønnen til Henrik. Hvis så likevel ikke er tilfelle, er etterkommerne muligens fortsatt knyttet til Henrik gjennom en annen av mine forfedre, Katrine Eriksdatter, som giftet seg med Iver Tordsen i 1698, og hvis far trolig var Henriks bror, Erik. Ennå vanskeligere er det å finne Malenes røtter. Pr. dato er det eneste sikre at faren het Knud og trolig døde mellom 1710 og 1717 (Lars døpes i 1710 og Knut i 1717), og en som passer, er Knud i Grøttet (Knud Jonsen Grette/Grøtte?), som døde i nov Han var gift to ganger, og fikk i første ekteskap flere barn, inkl. et i 1683, som aldersmessig kan stemme med Malene, men dette er bare synsing. Det kan godt være at Malene ikke er liung, så det foreligger ingen endelig sannhet om opphavet verken til Steffen eller Malene, men uansett kan det være greitt å se litt nærmere på Henrik og Erik Henrikssønner, som levde på Svarteberg for godt over 300 år siden. De eneste finnene i Lier i 1686 Så står det i Finnemanntallet for Lier, som ble foretatt på gården Valle 24. februar Det var flere familier i Modum, men bare to i Lier. Mandatet fogden, sorenskriveren og de 6 medlemmene av lagretten hadde å forholde seg til var veldig greitt: de skulle forfatte et Rigtig Mantal paa Alle Slags finner Som Sig her udi Liers fogderi opholder. 3 / 13

4 Trolig var brødrene Henrik og Erik de eneste bofaste, for en gjennomgang av Kirkeboka viser raskt at det er flere finner i bygda, også på Svarteberg (Søren finne/søren Svarteberg og Ole, hvis datter Gjertrud Olsdatter ble født på Svarteberg), samt Erik finne, som begraves samtidig med sin kone i Sylling kirke 23. mars 1698, Erik finne som bodde ved Lelangen, men så vidt jeg kan skjønne, er han identisk med Erik Larsen. Det er mulig at denne Erik også hadde en sønn ved navn Steffen, for i Kirkeboka for 12. juni 1698 ble det begravd et fattigt barn i Frogner kirke, som døde hos Halvor Reistad. Moren hadde forlatt barnet og var nu død. Barnet var avlet med Steffen i Lelangen. (Eller, min Steffen kan være hans sønn, men da burde Steffen Svartebergs første sønn fått navnet Erik ). Henrik og Erik var som nevnt født i Gunnarskog sogn i Arvika. Etter å ha bodd i Solør i 20 år, kom Henrik til ødegården Svarteberg for ungefer 21 år siden, dvs. rundt 1663/65. Erik kom flyttende til broren to år etter. Henrik forteller utførlig til de høye herrer at før han kom til gården, var en stor del av skogen blitt hugget ned til braateland, og han hadde selv forbedret både åker og eng med Sin Rødnings werch. Hvis mine antakelser m.h.t. Henriks kone er riktige, så het hun Anne og døde i De må ha giftet seg i 1660-årene, for sønnen Henrik giftet seg i 1690 og vanlig giftealder på den tiden var ca. 25 år. Dette kan tyde på at Henrik var født rundt 1635 mens Erik nok var et par år yngre. Første gang vi støter på Henrik i Kirkebøkene, er i Sylling kirke 22. januar 1673: Henrik Svarteberg begrov sitt barn og er ikke talt med Hr. Jens. Talt over 1. april. 4 / 13

5 I Finnemanntallet 1686, står Henrik Svarteberg oppført med 6 barn. Henrik den yngre har jeg allerede omtalt, og fra Kirkeboka siteres følgende angående fødsler: 31. mai 1674 ble Henrik Svartebergs kvinne introdusert i Sylling kirke (det er ikke oppført noen fødsel dette året, noe som kan ha flere årsaker: barnet var svakt og ble døpt hjemme, det kan ha vært dødfødt, født/døpt et annet sted, eller presten kan ha glemt å føre inn dåpen). 27. desember 1676 i Sylling: Henrik Svartebergs barn (Steffen?) 6. august 1679: Henrik Svartebergs tvillingbarn. Intr. 12. oktober Dessverre fører ikke presten inn barnas navn, men Mari Henriksdatter Svarteberg er nok et av dem. 14. mars 1703 måtte Erik Siversen finne skrifte i Sylling kirke fordi han hadde besovet Mari Henriksdatter Svarteberg. Hun var sannsynligvis blitt gravid og døde nok i barsel, for hun gravlegges samme dag. Bygdebøkene nevner også Marte Henriksdatter Svarteberg, gift med Sebjørn Jensen Solberg 2. september 1694 (noe som betyr at de var svogere/svigerinner, da Marthes bror Henrik var gift med Sebjørns søster Gyri). I tillegg nevnes Karen Henriksdatter Svarteberg som mulig datter: Peder Mortensen finne fra Urskog og Karen Henriksdatter Svarteberg. Han tok henne med seg. Trolovet i Sylling (trolig han som nevnes i Finnemanntallet for Urschoug Præstegield: Peder Mortenssøn, 39 år gammel, gift på Krokskogen med et finsk kvinnfolk for 9 år siden, 2 barn. Han kan ha blitt enkemann og hentet sin nye kone fra Lier). 5 / 13

6 En annen opplysning som kan bringe litt lys over hustruens dunkle bakgrunn, står i Kirkeboka under begravelser i Sylling 6. april 1686: Anne Henriksdatter, Henrik Svartebergs svigermor (He nriks kone var ikke finne, for da hadde det stått under registreringen i Finnemanntallet, men om hun var fra Lier, vites ikke svigermoren kan ha flyttet med dem eller kommet dit som enke). Nevnes må også at Henrik hadde et godt omdømme, han var en pliktoppfyllende mann, forbedret gård og jord og kom til tinget når det var nødvendig. Om Erik, står det i Manntallet at han først bodde hos Henrik på Svarteberg i 12 år før han flyttet til Gorbu (Gørbu), under Justad (i Finnemarka) rundt Han levde i fred, gudsfryktighet og ro sammen med sin hustru (som ikke var finne) og 8 barn. Ett av disse var kanskje Lisbeth Eriksdatter Gorbu, som måtte skrifte i Sylling kirke 29. august 1686, da hun var blitt besovet av en finne, Johan Tommesen på Modum. Som nevnt tidligere, under spekulasjonene omkring Steffens faderlige opphav, kan Erik Henriksen være far til Katrine Eriksdatter fra Modum, som giftet seg med Iver Tordsen i 1698 (begge tjente på Horn i Sylling). Inntil annet er motbevist, kan de begge faktisk være avkom av hver sin bror, noe som i så fall betyr at Steffens sønn, Knut, og Katrines datter, Kari, som giftet seg 6. januar 1744, var søskenbarn, noe jeg riktignok stiller meg litt tvilende til, men umulig er det ikke. I kirkeboka står det bare: Sold. Knud Stephens. og pige Kari Iversdtr., men de kan ha søkt om tillatelse, selv om dette ikke opplyses i forbindelse med vielsen. 6 / 13

7 For å gjøre det hele komplett, legger jeg til at finnen Gunder Jenssen Mellom Glittre (Manntallet for Modum) hadde en husmann fra Lier, Olle Jfuersen/Ole Iversen, som giftet seg med en finsk kvinne, Martte Olsdaatter, ett barn. Ole Iversen Horn døpte tvillingene Iver og Ingeborg i Sylling, og trolovet seg 19. juli samme år med Marte i Frogner. De skriftet i Tranby , Ole Iversen og Marte Olsdatter som er trolovet, og vielsen fant sted 1. mai 1687 i Tranby kirke: Ole Iversen Gorbu og Marthe Olsdatter Svarteberg. Alt tyder på at hun er datter av forannevnte Ole Svarteberg, og jeg mistenker at Ole er farbroren til Iver Tordsen (Horn, seinere Grønnfoss), men da kirkebøkene først starter i 1672, blir det ikke lett å bevise. Det som imidlertid er et faktum, som nevnt innledningsvis, er at tippoldefaren min, Iver Saga, var av finsk avstamning, så ett eller annet sted må løsningen ligge. Tilbake til Erik Henriksen, som omtales som Erik Svarteberg, og sitat fra kirkeboka: 4. juli 1675 blir Erik Svartebergs kvinne introdusert i Sylling kirke. 4. august 1678 blir Erik Svartebergs kvinne introdusert i Sylling kirke. Hennes barn ble døpt på Modum. (barnet var trolig Katrine, født i juli, som giftet seg med Iver). 28. mai 1682 blir Erik Svartebergs kvinne introdusert i Sylling kirke 7 / 13

8 Det at Erik og kona (kvinnene ble sjelden omtalt ved eget navn i Kirkebøkene) flyttet til Finnemarka, betyr nok at de også vil figurere i Modums Kirkebøker, men jeg har ikke funnet ut noe mer om dem hittil. Etterkommere av Steffen og Malene Jeg er på tryggere grunn når jeg skal ta for meg barna til Steffen og Malene, for de er oppført med navn under dåpen. Bortsett fra Birte, som ble døpt i Frogner, er de andre døpt i Sylling kirke. Datoen for Malenes inntreden står i parantes: Birte Steffensdatter døpt 24. august 1704 (12. oktober) Henrik Steffensen døpt 26. september 1706 (24. oktober) Lars Steffensen døpt 16. mars 1710 (22. april) Anne Steffensdatter døpt 19. februar 1716 (14. mai). Faddere: Lars Kristoffer Røines kvinne, Mikkel Skustad og Kristen Skustad. Skustads kvinne, 8 / 13

9 Steffen Svartebergs kvinne ble introdusert 23. mai 1714, noe som tyder på et dødfødt barn. Det yngste, min tipp, tipp, tipp, tippoldefar, Knut Steffensen, ble døpt 18. mai 1717 (16. juni). Faddere: Mari Skustad, Anne Brevik, Siri Larsdatter Skustad, Anders Skustad og Mikkel Skustad. (Knut ble født på Skustad). Steffen døde mens Knut lå i vuggen. Det ble talt over ham på kirkebakken i Sylling 19. april Malene døde 27. juli 1749: Malene Knudsdtr. Hornseie, og det forundrer meg litt at hun ikke er oppført som enke, for det står det vanligvis, men det var gått over 30 år, så. Hvor ble det av barna til Steffen og Malene? Birte Steffensdatter vet jeg ikke mer om. 9 / 13

10 Henrik Steffensen: 19. april 1730 blir Soldat Hendrich Stephensen utlagt som far til Tiener Margrete Andersdatter pa Nordre Wivelstads datter Berte, Frogner kirke. Da det ikke er så mange som heter Henrik Steffensen, er vel dette vår mann (Margrete døde i juli 1738, og barnets videre skjebne er ukjent for meg). 30. juli 1735 gifter Hendrich Stephensen seg med Birthe Pedersdtr. i Bragernes kirke, Drammen. Forlovere: Jørgen Evensen og Hans Andersen. 22. november samme år blir en Hendrich Stephensen begravd på Bragernes - trolig samme mann. Lars Steffensen: 14. februar 1734 blir Lars Stephensen Soldat og pige Aase Ingebretsdatter tro lovet. Forlovere: Peder Pedersen Sørum og Simen Johnsøn Huseby Braaten (NB: navnet oppgis til Anne, men det riktige er Aase, og jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er rett Lars), og de vies i Frogner 11. april samme år. Ingebor blir døpt 12. november 1735 og Anne 26. februar 1738 Lars og Aase bor på Flaaten (Flåtan, ved Stoppen/Lian). Lars Stephensen Flaaten blir begravd i Frogner 13. mars 1740: Kastet jord paa. 3 måneder seinere døper enken Aase Flaaten sønnen Lars, og mer vites ikke. Anne Steffensdatter: også hva gjelder henne er jeg helt blank. Knut Steffensen har jeg kontroll på, han var også soldat og giftet seg første gang med Kari Iversdatter ( mars 1773) i Sylling 6. januar Kari var datter av Iver Tordsen (Torsen) Grønnfoss og Katrine Eriksdatter, og de fikk følgende barn: 10 / 13

11 Helle Knutsdatter ( ). Fikk en datter, Kari, utenfor ekteskap med ung dreng Christo pher Jacobsen Fuglerud i februar Er nok henne vi finner som tjenestefolk på Kirkerud i 1801: Kari Christophersdatter, 19 år. Iver Knutsen ( ). Gift med Birte Olsdatter ( ). Lybekk under Drag i Farfaren til Iver Saga, og blant etterkommerne er AP-politiker Martin Kolberg (og undertegnede). Lars Knutsen ( ) legdslem på Hornseie, 76 år, ugift Malene Knutsdatter (1753 juni 1759) Knut Steffensen Hornseie hans barn Steffen Knutsen ( ). Gift med Johanne Larsdtr. ( ). Blant etterkommerne er Odd Martinsen og Bente Skari. 11 / 13

12 Knut fikk i tillegg sønnen Lars utenfor ekteskap med Teoline Gulbrandsdatter, døpt 21. januar 1748, men han døde i desember 1748 (pussig nok er barnets navn oppgitt til Iver i begravelsen, men her har nok presten blandet sammen de to guttene). Knut Steffensen giftet seg på nytt 29. mai 1774 med Abelone Christensdatter (1720 etter 1801). 22. mars 1801 blir Knut Xstophersen Hornseie begravd i Sylling, 83 ¼ Aar, og trolig er det ham. Helle Knutsdatter Hornseie begraves 29. mars samme år, 57. Aar. Alle tre er i 1801-tellingen på Horn, der vi også finner ugifte Lars Knudsen, tjenestefolk, og Steffen med familie. At det skal være så vanskelig å finne ut av Svarteberg-mysteriet.. Alle tips mottas med stor takk: natvig@hotmail.no telefon: eller / 13

13 Kilder: Skannede kirkebøker og Folketellinger, Digitalarkivet Liers historie av Rolf Fladby ( ) Finnemanntallet 1686 (utgitt for Kjeldeskriftfondet av Erik Opsahl og Harald Winge, Oslo 1990). Astrid K. Natvig / 13