GLOPPEN KOMMUNE FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKER SAKLISTE: Møtedato: Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 22.

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKER Møtedato: Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 22. april 2015 Anders Ryssdal ordførar Jan Kåre Fure Rådmann SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 045/15 Uttale til høyring: NOU 2014:15 - Norsk pelsdyrhald 046/15 Sentrumsutvikling Sandane - viktige vegval for utvikling av Gloppen som bustad- og turistkommune 047/15 Reisemål Stryn & Nordfjord - notat om fusjonsplan m.m. 048/15 Kommunereforma: Ein statusrapport litt over midten av april 2015

2 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Trine Alme Objekt: Arkiv: V45 Arkivsaknr.: 11/598-6 Uttale til høyring: NOU 2014:15 - Norsk pelsdyrhald Ingen vedlegg. NOU-en kan lesast i sin heilskap på heimesida til regjeringa regjeringa.no under Landbruks- og matdepartementet. Bakgrunn for saka: Landbruks- og matdepartementet har sendt NOU 2014:15 «Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Gjennomgang av pelsdyrnæringen» på høyring. Høyringsfrist 27. april Saksutgreiing: Pelsdyrutvalet, oppnemnd hausten 2013 av Stoltenberg II, har hatt som mandat å gå gjennom pelsdyrnæringa og finne ut om det er grunnlag for vidare drift eller om næringa skal fasast ut. Pelsdyrnæringa i Noreg er i dag ei lønsam og internasjonalt konkurransedyktig næring. Næringa er omstridt, der det ofte vert trekt fram dyrevelferd og om føremålet med næringa er akseptabel. Utvalet leverte si innstilling 15. desember Det har vore ein open og grundig prosess. NOU-en som ligg føre famnar historia, no-situasjonen og utfordringane til næringa, og drøfting av dei to ulike alternativa frå mandatet. Eit fleirtal i utvalet går inn for berekraftig utvikling av næringa dersom regelverket med forbetringar vert følgt. --- I Gloppen kommune var det ti farmarar som søkte om produksjonstilskot på 2174 revetisper i januar i år. I 2005 vart det søkt frå 35 farmarar på 4182 dyr og i farmarar som søkte på 5871 dyr. Tre av dei ti farmarane har også mink. Det vart søkt på 2715 minktisper i år. I 2005 var det 4 farmarar som søkte på 1052 dyr og i 1996 var det 1 farmar som søkte på 125 dyr. I Sogn og Fjordane var det 20 farmarar som søkte produksjonstilskot på 3452 revetisper og 6 farmarar som søkte produksjonstilskot til 7105 minktisper i januar i år.

3 Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ingen direkte. Det kan bli færre aktive gardbrukarar og på det viset færre lokale arbeidsplassar og vidare mindre skatteinngong. Rådmannen si vurdering: Historisk sett har pelsdyr vore særs viktig for landbruket i Gloppen kommune. I tunge tider har pelsdyra vore med på å halde liv i gardane. Det har også innanfor pelsdyrnæringa, til liks med dei andre produksjonane i landbruket, skjedd ei strukturendring mot færre og større einingar, og ein meir spesialisert produksjon. Gloppen kommune har halvparten av pelsdyrfarmane i Sogn og Fjordane. Dette viser at pelsdyr er ei viktig næring for dei som driv oppdrett i dag. Det er administrasjonen sitt syn at dei som driv i næringa er seriøse. Dei tek regelverket på alvor og prøver å følgje opp så godt dei kan. Oppdrettarane har høg kompetanse etter mange år i næringa. Mattilsynet har ei viktig rolle i tilsynsarbeidet. Næringa er underlagt ei tilsynsordning som er meir omfattande enn mange andre husdyrproduksjonar. Det er viktig at det vert sett i verk tiltak så raskt som råd, dersom det vert oppdaga brot på forskriftene om dyrevelferd. Dette for å unngå dyretragedie og dårleg omdøme for næringa. Dette vil og gjelde for alt anna dyrehald. Det vil vere viktig for næringa å legitimere produksjonen sin. Open gard, og høve for ålmenta til å besøke ein pelsdyrgard for å sjå tilhøva, kan vere med å gi kunnskap om produksjonen til alle ved sjølvsyn, ikkje berre få informasjon gjennom media. Systematisk avlsarbeid og elektronisk journal kan vere med på å dokumentere stoda i næringa på ein meir vitskapleg måte og vere eit verkty for å avle fram meir tillitsfulle dyr. I Gloppen kommune har det i seinare tid vore lite utfordring med rømde dyr. For å unngå rømde dyr, kan betre sikring og tammare dyr vere eit godt utgongspunkt. Det er eit politisk mål å ha landbruksnæring i heile landet. Pelsdyrnæringa har vist at dei kan stå på eigne bein også i distrikta og vere konkurransedyktige på kvalitet opp mot store, internasjonale produsentar. Kvaliteten på skinn og tal kvalpar heng nøye saman med stell og god dyrevelferd. Gloppen kommune støtter opp om konklusjonen frå fleirtalet i pelsdyrutvalet som går inn for berekraftig utvikling av næringa. Signal frå næringa er at dei håper på ei positiv avgjerd der dei får ro og tryggleik rundt drifta og rammevilkåra for å kunne satse for framtida. Dersom det skulle gå mot avvikling, vil dei ha kort nedfasingstid, for å unngå ein lang overgongsperiode og seigpining av folk og dyr. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommune støtter opp om konklusjonen frå fleirtalet i pelsdyrutvalet som går inn for berekraftig utvikling av næringa.

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Beate O. Kornberg Objekt: Arkiv: 233 L05 Arkivsaknr.: 14/ Sentrumsutvikling Sandane - viktige vegval for utvikling av Gloppen som bustad- og turistkommune Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Sentrumsanalyse Sandane - plan Bakgrunn for saka: I gjeldane kommuneplan for Gloppen , har kommunen bl.a. følgjande målsetting for framtidig utvikling av kommunen: snu den negative utviklinga i folketal og sikre ei god alderssamansetting kommunen skal bli oppfatta som attraktiv for nyetablering og knoppskyting av arbeidsplassar og legge til rette for at unge etablerarar vel å kome til Gloppen. skaffe husvære til nye innbyggarar, og satse på kultur som ein viktig faktor for å få folk til å busette seg i kommunen. styrke Sandane som eit handels- og kultursentrum for heile Gloppen og den nære regionen, og sikre heilskapleg utnytting av Sandane sentrum. I kommunen sin Planstrategi er mangel på bustader generelt og gjennomgangsbustader spesielt nemnt som ei av våre største utfordringar, der fortetting av sentrumsnære områder er eit av målbileta. Det har i løpet av dei siste åra vore ein aukande byggeaktivitet i og rundt sentrum av Sandane. I same tidrom har Trivselshagen blitt ferdigstilt, som ein viktig og samlande arena for eit mangfald av kultur- og idrettsaktivitetar i kommunen. Denne er, i lag med gode og solide arbeidsplassar, med på å forsterke Gloppen som ein god bustadkommune med potensiale for folketalsvekst. Kommunestyret vedtok den å bevilge midlar til kjøp av konsulenthjelp for å få utarbeida ein ny sentrumsanalyse av Sandane, og kommunen lyste oppdraget ut på anbod våren I samsvar med kommuneplanen vart det i utlysinga lagt stor vekt på «å styrke Sandane som eit handels- og kultursentrum, ikkje berre for innbyggarane i Gloppen, men også for den nære regionen». Der vart det og konkretisert at «sentrumsanalysen må vise alternative moglegheiter for å skape eit sentrum med ein tydeleg identitet som fremjar aktivitet for alle». I etterkant av kommunestyret si bevilling, fekk kommunen kr ,- i tettstadutviklings-tilskot frå fylkeskommunen som ein av 7 kommunar. Arbeidet med ny reguleringsplan for Sandane som var påbegynt i samband med opprustinga av Nordstrandsvegen, vart vedteke å sette på vent inntil sentrumsanalysen var gjennomført.

5 Norconsult AS starta august 2014 opp arbeidet med å utarbeide ei analyse av Sandane, og gjennomførte fleire medverknadsprosessar i tett samarbeid med ei lokal arbeidsgruppe. Her har lokalt næringsliv, frivillige lag og organisasjonar, kommunalt tilsette, berørte grunneigarar og sist men ikkje minst born og unge fått høve til å kome med innspel og delta i prosessen frå start til slutt. Innbyggarane har i gjennom desse medverknadsprosessane gitt tilbakemelding på at dei ønskjer eit meir levande sentrum og fleire uformelle møteplassar. Vidare kom det fram at mange hadde eit ønskje om å vende sentrumet meir ut mot sjøen og gjere den meir tilgjengeleg, etablere gangstiar langs elva og legge betre til rette for mjuke trafikantar. Desse tilbakemeldingane var, i tillegg til tidlegare utarbeida analyse, eit viktig grunnlag for utarbeidinga av den sentrumsanalysen som Norconsult AS presenterte i februar Norconsult har konkludert som følgjande: Sandane har mange kvalitetar og ei historie og fortelje, som kjem lite fram i bybilete. Dei legg og vekt på at dersom ein skal skape meir aktivitet i sentrum, må det brukast i løpet av heile dagen. Dei peika vidare på at Trivselshagen, for svært mange av innbyggarane, fungerer som «eit ekstra sentrum» om ettermiddagane og kveldane, og at det er viktig å lage tydlegare forbindelse mellom denne og sentrum. Dette meiner dei og er med å forsterke behovet for å legge til rette for fleire bustadar i sentrum. Dei konkluderer til slutt i analysen sin med at dersom kommunen «ønskjer å vere ein regional arena for kultur og handel, må ein vidare avgjere kva ein vil med Sandane sentrum, og utarbeide ein stegvis strategi for vidare utvikling. Potensialet ligg her». Viser for øvrig til sjølve rapporten frå Norconsult! Først i sluttfasa av denne prosessen vart «Moglegheitsstudie for etablering av cruisekai i Gloppen» lagt fram for kommunestyret. Denne rapporten la vekt på Gloppen sine moglegheiter i marknaden og alternative plasseringar i sjøen, men inneheldt ikkje nokon skisser over infrastruktur og areal- og servicebehov på land. Kommunen vende seg då til prosjektleiar i Norconsult, med spørsmål om å få dette lagt inn på deira eksisterande skisser, som kom tilbake med fleire viktige spørsmål det må takast stilling til før det er mogleg. Rådmannen utarbeida difor eit notat til formannskapet der desse spørsmåla vart lagt fram (sjå tidlegare dokument i sak 025/15). I formannsskapsmøte vart det satt fokus på å kople prosjekta i det vidare arbeidet med utvikling av Sandane sentrum, og kva som vert vegen vidare i oppfølging av Cruiseprosjektet. Drøfting av spørsmåla frå Norconsult vart kun i liten grad i fokus. Derimot var det brei semje om å gå vidare, og konkludert med å spele ballen over til Gloppen næringsorganisasjon og be dei ta stilling til om cruise skal vere eit satsingsområde for Gloppen. Er det interesse for å investere i eit slikt prosjekt? Dei er bedt om å svare innan sommarferien. Det vart og bestemt å vende seg til Nordfjord Havn IKS for å avklare kva rolle dei vil spele og om dei er villige til å investere. Kommunen har fått tilbakemelding om at saka skal opp i styret i Nordfjord Havn 27.april. Uavhengig av om det melder seg interessentar til å investere i cruisekai på Sandane, ser arbeidsgruppa ei klar interessekonflikt mellom desse to prosjekta. Skal kommunen jobbe vidare med å utvikle Sandane sentrum i tråd med Norconsult sin rapport, eller skal det utviklast vidare med hovudfokus på å legge til rette for cruisekai og cruiseturisme? Det er viktig å konkludere på i kva retning kommunen ønskjer å utvikle seg i eit lengre perspektiv, og sjå på kva føringar det vil legge for utvikling av Sandane sentrum framover! Viser forøvrig til Reiselivsplan for Gloppen kommune som vart vedteke , med planlagt rullering i Målet med planen er å utvikle Gloppen som eit

6 reisemål for natur- og kulturopplevingar kopla til gode overnattingstilbod og lokal mat. Planen legg vekt på å utvikle aktivitetsbasert småskalaturisme samt å stå fram heilskapleg og samkøyrt. Den seier ikkje noko om cruiseturisme. Rådmannen legg ikkje opp til at formannskapet skal gjere vedtak i saka no. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka.

7 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan-Kjetil Øygard Objekt: Arkiv: U64 Arkivsaknr.: 09/ Reisemål Stryn & Nordfjord - notat om fusjonsplan m.m. Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Generalforsamlinga i Reisemål Stryn & Nordfjord (RS&N) behandla sak om fusjonsplan i møte den 7. april Bakgrunnen for det vart at regjeringa Stoltenberg i april 2012 la fram den nye reiselivsstrategien «Destinasjon Norge». Den la føringar for store strukturelle endringar i reiselivsnæringa og destinasjonsapparatet. Den slo fast at dagens struktur er uoversikteleg, både når det gjeld organisering og fordeling av ansvar, roller og arbeidsoppgåver. Den nye reiselivstrategien tek til orde for ein ny organisasjonsmodell som skal vere betre tilpassa framtidas reiselivsnæring. Ein av dei sentrale faktorane er ei sterkare konsolidering og samordning av dei eksisterande reisemålsselskapa, med lik struktur over heile landet. Ei ryddigare organisering skal mellom andre tiltak bidra til å nå konkrete mål som; auka lønsemd i reiselivsbedriftene og meir effekt ut av dei offentlege midlane som går til reiselivsnæringa. Med dette som bakgrunn har styra i RS&N og Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS (DGT) arbeidd med ein fusjonsplan, der namnet på det nye selskapet skulle vere, Visit Sunnmøre og Nordfjord AS. Styret i RS&N hadde denne tilrådinga til generalforsamlinga: «Fusjonsplan datert 11. mars 2015 for fusjon mellom Destinasjon Geriangerfjord- Trollstigen AS og Reisemål Stryn & Nordfjord AS og den rettede emisjonen mor Destinasjon Ålesund & Sunnmøre godkjennes». Ut i frå aksjefordelinga som var frammøtt stemte ja og nei. Det vert såleis ikkje nokon fusjon. Før møtet hadde Gloppen kommune fremma sak om namneendring til generalforsamlinga. Etter drøfting, og med bakgrunn i vedtaket om å seie nei til fusjon, la Gloppen kommune v/ Ordførar fram følgjande endringsforslag: «Styret vert pålagt å utarbeide 3 forslag til omorganisering av Reisemål Stryn & Nordfjord samt namn for selskapet. Forslaget skal Leggast fram på ekstraordinær generalforsamling. innan 30/9/15.»

8 Vedtak : Det nye forslaget til Anders Ryssdal ordførar i Gloppen kommune, vart samrøystes godkjend. Driftsavtale: Gloppen kommune har saman med dei andre Nordfjordkommunane, med unntak av Bremanger, i fleire periodar hatt 3-årig samarbeidsavtalar med Reisemål Stryn & Nordfjord. Siste vedtak som gjeld Gloppen vart gjort av kommunestyret den 19. mars På grunn av arbeidet med fusjonsplanane har det ikkje vore gjort nytt vedtak om fornying, og siste melding frå RS&N er at avtaleperioden forlenga til Slik er fordelinga mellom kommunane pr. i dag. Kommune 2014 bidrag inkl KPI = 2015 bidrag Hornindal kommune kr ,- Eid kommune kr ,- Gloppen kommune kr ,- Selje kommune kr ,- Vågsøy kommune kr ,- Stryn kommune kr ,- Eid kommunestyre har gjort slikt vedtak om driftsavtalen i møte den : 1. Eid kommune seier opp noverande avtale med Resemål Stryn & Nordfjord gjeldande frå Eid kommune tek stilling til evt ny avtaleinngåing for perioden etter generalforsamling i Reisemål Stryn & Nordfjord 7. april. Vågsøy kommune har gjort vedtak om å melde seg ut av RS&N. Styret i RS&N har som mål å få alle kommunane i Nordfjord med i ein ny modell. For Gloppen kommune sin del har rådmannen valt å vente med å legge saka fram til politisk behandling inntil saka om fusjon vart behandla i generalforsamlinga. Som nemnt vart det gjort vedtak om at det nye styret i RS&N skal arbeide vidare med omorganisering av selskapet der namnet også er ein del av denne utgreiinga. Rådmannen meiner at vi framleis bør vente på denne utgreiinga før vi konkluderer om kva retning vi skal gå i, dvs. om vi skal vere med i ein ny samarbeidsmodell eller om vi skal melde oss ut av dette. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet tar saka til orientering.

9 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 14/ Kommunereforma: Ein statusrapport litt over midten av april 2015 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Grunnlagsdokument - mal for utgreiing indre Nordfjord Kommunereform i Sunnfjord - endeleg rapport frå PwC delutgreiing Køyreplan intensjonsavtalar-justert Bakgrunn for saka: Rådmannen tar sikte på å legge fram ein statusrapport for vårt arbeid med kommunereforma kva månad. 16. april i år var Fylkesmannen og KS på besøk i Gloppen for å drøfte arbeidet med kommunereforma med ordførar og rådmann. Det var eit uformelt møte, som det ikkje er skrive referat ifrå. Tema på møtet var status for arbeidet korleis fungerer samarbeidet mellom kommunane særlege tema vi er opptekne av. Fylkesmannen hadde ikkje merknader til vårt arbeid med kommunereforma. «Nordfjord-alternativet» Sidan siste orientering på mars-møtet har det vore to møte mellom ordførarane og rådmennene i dei fire kommunane som er med på dette alternativet: Gloppen, Eid, Stryn og Hornindal. Vi er samde om at tidlegare rådmann i Stryn, Harald Risnes, blir prosjektleiar. Han blir engasjert av Stryn kommune. Utgreiinga blir organisert om lag på same måte som i Sunnfjord, med ei styringsgruppe sett saman av dei fire ordførarane og ei prosjektgruppe sett saman av rådmennene, pluss tre tillitsvalde. Det er ikkje laga noko mandat for utgreiinga, men eit notat frå rådmennene i Stryn og Hornindal blir lagt til grunn som utgangspunkt. Notatet ligg ved. Alle dei involverte kommunane greier også ut andre alternativ: Eid mot ytre Nordfjord, pluss Vanylven. Stryn og Hornindal mot Møre, og vi mot Sunnfjord. Det vart ikkje noko av ein felles prosjektleiar for dei to hovudutgreiingane i Nordfjord. Når dette er skrive, har «midte og ytre-utgreiinga» ikkje fått tak i prosjektleiar.

10 Første arbeidsmøte i prosjektgruppa blir 8. mai. Her må vi prøve å snikre saman eit mandat og ein meir detaljert framdriftsplan enn det som er oppsett i søknaden om prosjektmidlar til Fylkesmannen. Det er berre vi som har vedteke å ha folkeavrøysting om kommunereforma. Vi må sikre oss at framdriftsplanen for Nordfjord-utgreiinga er tilpassa tidspunktet for vår folkeavrøysting. Det betyr at vi snart må begynne å tenkje på ein dato for avrøystinga våren Til ettertanke når det gjeld Nordfjord-alternativet Vi drar med oss mykje historie inn i samtalane med eidarane, stryningane og honndølene, og historia viser at det ikkje er lett å blir samde om korleis og ikkje minst kvar tenester og tilbod skal vere. Ordføraren og rådmannen har derfor i dei innleiande drøftingane klart sagt ifrå om at vi ikkje må skubbe dei vanskelege temane, som administrasjonssenter og kommunenamn føre oss. Det er rådmannen sitt inntrykk at dei andre kommunane ikkje er like villige til å setje dette på dagsorden no. Når vi no skal setje opp eit mandat for kva som skal utgreiast, meiner rådmannen at vi i alle fall må seie noko om: korleis tenestetilbodet til innbyggarane vil bli påverka av nye kommunegrenser korleis den nye kommunen kan styrast og administrerast kvar sentrale funksjonar bør plasserast kva den nye kommunen kan heite. Utgreiinga må gå gjennom alle interkommunale samarbeid som dei fire kommunane er involverte i, og seie noko om korleis desse samarbeida skal handterast i dei nye strukturane. Og sjølvsagt må utgreiinga vise økonomisk status i kommunane. «Sunnfjord-alternativet» PwC og Telemarksforsking si utgreiing om politisk og administrativ organisering av dei ulike modellane som er utgreidd i Sunnfjord-alternativet er no klar, og ligg ved med 15. april 2015 som dato. Utgreiinga er i skrivande stund ikkje behandla ferdig verken i prosjekt- eller styringsgruppa, men rapporten byggjer sjølvsagt på det arbeidet som så langt er gjort i arbeidsgruppa og prosjektgruppa. Dei modellane som er aktuelle for Gloppen er «Stor kommune». Den politiske organiseringa er oppsummert på sidene 44 og 45 i rapporten, medan den administrative organiseringa følgjer av sidene 53 og 54. Kap. 8 omhandlar spørsmålet om kommunesenteret. Her er Førde staden for alle alternativa der Førde er med. Kapitlet viser også kva funksjonar som må vere på rådhuset i kommunesenteret, altså i Førde. I utgreiingsarbeidet har «geografisk funksjonsdeling» og «desentraliserte rådhusfunksjonar» vore drøfta. Når det gjeld geografisk funksjonsdeling konkluderer PwC med at at ulempene med geografisk funksjonsdeling er såpass store at ein skal vere svært varsame med å innføre dette i ein ny kommune. Vi er samde med prosjekt- og arbeidsgruppa som ser risikoen for at geografisk funksjonsdeling vil skape ein fragmentert organisasjon. Det vil også, samla sett, føre til større reiseavstandar for både tilsette og publikum. Geografisk funksjonsdeling vil derfor bli vanskeleg å grunngje både overfor tilsette og innbyggarar.

11 PwC er vidare av den oppfatning at behovet for geografisk funksjonsdeling må sjåast opp mot bruken av desentraliserte rådhusfunksjonar. Til meir ein bruker ordninga med desentraliserte rådhusfunksjoner til mindre aktuelt er det å bruke geografisk funksjonsdeling. Desentraliserte rådhusfunksjonar er på mange måtar ei meir «moderne» organisasjonsform og det er ei betre ordning for dei tilsette som får arbeide nærare heimstaden. Og når det gjeld desentraliserte rådhusfunksjonar, meiner PwC at tilsette som ynskjer å ha sin arbeidsplass nærare bustaden bør kunne få høve til å ha sin primære arbeidsplass samlokalisert med servicetorget som er nærast heimplassen. Dette vil krevje at det vert lagt godt til rette med moderne IT løysingar og «videokonferanseutstyr». Dette vil krevje visse investeringar, sjølv om slikt utstyr ser ut til å verte rimelegare. Vidare vil det vere viktig at ein også er tilstade i kontorfellesskap med dei andre innanfor sitt fagområde definerte dagar per veke/månad. Hovudårsaka til at vi meiner slike løysingar vil vere gode er at ein slik fleksibilitet for dei tilsette vil kunne sikre rekruttering og dermed vere med på å bygge sterkare kompetansemiljø i den nye kommunen. Når det gjeld arbeidet med intensjonsavtalane, er dette starta opp basert på tilrådingane i PwC-rapporten, og ein mal omtala som «køyreplan» for avtalane er laga til. Køyreplanen ligg ved. Det er ordførar og varaordførar som forhandlar om intensjonsavtalane frå vår side. Slik rådmannen har forstått det, blir innhaldet i avtalane i praksis bindande slik at vi må seie «ja» eller «nei» til avtalane samla. Seier vi «nei», er vi ute. Viss vi har saker og tema som er absolutte for oss, er det viktig at våre forhandlarar får med seg dette til forhandlingane. Det går fram av «køyreplanen» kva avtalane skal seie noko om. Døme for oss er: Kva gjer vi med vårt medlemskap i NoMil? I Nordfjordnett? I Nordfjord Havn? Til ettertanke når det gjeld Sunnfjord-alternativet Sunnfjord-alternativet er no kome så langt at det er alvor. Rådmannen har fleire gonger uttrykt uro over tempoet i prosessen, og eg det gjer eg framleis. Det er eit stort ankepunkt i rapporten frå PwC at denne ikkje vil gå vidare med ei funksjonsdeling mellom kommunane. Erstatninga med «desentraliserte rådhusfunksjonar» vil slik rådmannen oppfattar det vere eit utvida servicetorg/-kontor, der innbyggarane får utført ein del tenester, t.d. byggesaker. Eit slikt tilbod vil ikkje erstattar dei administrative arbeidsplassar som går tapt på grunn av sentraliseringa. Rådmannen meiner det ikkje er salbart i Gloppen at vi blir ståande utan eit landbrukskontor. Det blir vi viss konklusjonane i PwC sin rapport blir ståande i intensjonsavtalane. Intensjonsavtalane blir viktige no fordi desse vil avspegle kor «rause» vi er med kvarandre. Sett på spissen: Kor «spiseleg» vil Førde gjere seg for at vi hine kan godta at vårt kommunesenter blir lagt ned? På sikt vil sjølvsagt intensjonsavtalane ikkje ha stor verdi fordi dei nye kommunestyret vil vere heilt suverene i å bestemme korleis den nye kommunen skal

12 organiserast og drivast. Ingen intensjonsavtale kan legge anna enn moralske bindingar på kommunestyret. Før sommarferien vil det vere klart om det store Sunnfjordalternativet går vidare. Dersom Flora og HAFS-kommunane fell frå, kan liten SiS pluss Gloppen bli eit alternativ viss både Gloppen og kommunane i liten SiS (Jølster, Førde, Naustdal og Gaular) ønskjer å vurdere dette. Slik alternativet liten SiS framstår no med tomme kommunehus på Skei, i Sande og i Naustdal vil nok eit alternativ med Gloppen i tillegg vere meir utfordrande. Det er derfor på ingen måte sikkert at kommunane i liten SiS er interesserte i å ha Gloppen med. Hittil er det berre Gloppen som har snakka om dette alternativet. Kva med NAV? Også NAV-kontora ser på samanslåing og alternativ organisering, utan at dette i nokon grad har blitt trekt inn i vårt arbeid med kommunereforma. Rådmannen vil til neste orientering i formannskapet prøve å oppsummere korleis NAV ser føre seg si omorganisering i lys av kommunereforma. «0-alternativet» Her er ikkje noko nytt sidan siste orientering. Informasjon Sunnfjord-alternativet har ei eigne nettside om kommunereforma. Det er link til denne på Gloppen kommune si nettside om reforma. Rådmannen har som sagt i siste orientering inngått ein avtale med Firda Tidend om jamleg publisering av kva som skjer i Gloppen. Første publisering var i Firda Tidend 27. februar, og det blir ei oppdatering kvar månad. Neste kjem 24. april. Som skrive i tilsvarande orienteringssaker tidlegare, bør vi drøfte om og når det har noko føre seg å ha folkemøte om kommunereforma. Etter rådmannen sitt syn er det framleis for tidleg å ha dette. --- Til denne orienteringa er også dei to tillitsvalde til reformarbeidet i Gloppen Bjørg Skarstad frå Fagforbundet og Hilde Arnestad frå Utdanningsforbundet inviterte. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet tar saka til orientering.

13 Side 1 av13