2626 Lillehammer

Transkript

1 2626 Lillehammer Å R S B E R E T N I N G

2 DESIGN OG PRODUKSJON: SANDBECK REKLAMEBYRÅ AS - GJØVIK TRYKK: BT GRAFISKE - KOLBU

3 Å RSBERETNING 2001

4 D ETTE ER ØSTLANDSFORSKNING Østlandsforskning (ØF) er et velrenommert forskningsinstitutt etablert i ØF er organisert som en privat selveid stiftelse. Instituttet har hovedsete på Storhove ved Lillehammer, hvor vi er samlokalisert med bl.a. Høgskolen i Lillehammer og Lillehammer Kunnskapspark. Instituttet har i tillegg et kontor i Hamar.

5 Side 5 VIRKSOMHETEN ER OPPDRAGSBASERT OG SPENNER FRA LANGSIKTIGE FORSKNINGSPROSJEKTER TIL FORSKNINGSBASERT UTREDNINGS- OG RÅDGIVNINGSVIRKSOMHET. D ETTE ER ØSTLANDSFORSKNING Vår visjon er at: Østlandsforskning skal være en sentral aktør i innlandets innovasjons- og kompetansesystem, ved å tilføre oppdragsgivere og samfunnet for øvrig nyttig kunnskap og kompetanse. Østlandsforskning skal utvikle nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor egne satsingsområder og formidle ny kunnskap mot både allmennhet og brukere. I 2001 hadde instituttet 26 ansatte. Østlandsforskning har et tverrfaglig miljø med hovedtyngden innenfor samfunnsvitenskapene. Forskere har høyere grads utdanning innenfor ulike disipliner som geografi, sosialantropologi, sosiologi, psykologi, filosofi, pedagogikk og planlegging (14), ulike økonomifag (7) og jordskifte og naturforvaltning (2). De fleste har lang erfaring fra oppdragsforskning. I tillegg til egne ansatte er en rekke ansatte ved høgskolene i Oppland og Hedmark knyttet til ØF og ØF-prosjekter på ulike måter. Virksomheten er oppdragsbasert og spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert utrednings- og rådgivningsvirksomhet. Vi har mange oppdragsgivere, men hovedtyngden er offentlige instanser som Norges Forskningsråd, departementer og direktorater, fylkeskommuner og regional statlig administrasjon. Vi har også oppdrag for organisasjoner, enkeltkommuner og private bedrifter. ØFs virksomhet er organisert i to fagområder; 1) regionalog næringsforskning og 2) forskning om tjenesteyting og offentlig forvaltning. Hvert fagområde ledes av en forskningsleder. Under hvert av de to fagområdene, er det ett større innsatsområde. Under regional- og næringsforskning har vi studier av naturbruk og næringsmessig utnytting av utmark (inkludert strategisk instituttprogram med støtte fra Norges Forskningsråd). Under tjenesteyting og offentlig forvaltning har vi kommunikasjon og nye medier (inkludert strategisk satsing i samarbeid med innlandshøgskolene, med støtte fra omstillings- og utviklingsprogrammet Morgenlandet). Våre viktigste forskningsområder er i dag: Velferdsforskning, både med brukerperspektiv og styrings-/iverksttelsesperspektiv Studier av offentlig (kommunal) organisering og tjenesteproduksjon Kulturstudier Evalueringer av offentlig politikk og tiltak Analyser av arbeidsmarked og arbeidsmarkedsstiltak Befolknings-og flyttestudier Studier av næringslivets og enkeltbransjers regionale utvikling og næringsmessige omstilling Bransjesstudier innen bl.a. reiseliv samt jord- og skogbaserte næringer Studier av naturbruk og næringsmessig utnytting av utmark Kjønnsforskning Kommunikasjons- og mediestudier Skole/utdanning Resultatene fra våre arbeider publiseres på ulike måter, bl.a. etter oppdragsgivers ønske. Publiseringen spenner fra artikler i vitenskapelige tidsskrift og foredrag på forskerkonferanser via artikler i populærvitenskapelige tidsskrift og bransjetidsskrift til kronikker i dagspresse og allmenn foredragsvirksomhet. I tillegg blir mange av våre arbeider publisert i egen publikasjonsserie som ØF-rapport eller ØF-notat.

6 S T Y R E T S B E R E T N I N G Ole Gunnar Austvik Styreleder

7 Side 7 ØSTLANDSFORSKNING BIDRAR I DAG TIL INNLANDETS KOMPETANSE- OG INNOVASJONSSYSTEM PÅ FLERE MÅTER. S T Y R E T S B E R E T N I N G 2001 var preget av fortsatt ekspansjon for Østlandsforskning (ØF). Utfordringen var å øke instituttets forskerstab, styrke kompetansen og utvide markedet. I denne sammenheng ble også Strategisk plan for utarbeidet. Østlandsforskning bidrar i dag til innlandets kompetanse- og innovasjonssystem på flere måter. Det utføres det en rekke oppdrag for regionale oppdragsgivere. I 2001 hadde Østlandsforskning 12 prosjekter for oppdragsgivere i Oppland og 5 i Hedmark, samt 3 fra oppdragsgivere som dekker begge fylkene. ØF tilbyr solid forskningskompetanse kombinert med god lokalkunnskap og kjennskap til lokale utfordringer. Resultatene av ØFs arbeid blir brukt som beslutningsgrunnlag i lokal og regional forvaltning og politikkutforming, organisasjons- og utviklingsarbeid. På ØFs nye hjemmesider vil derfor alle rapporter og notater legges ut til bruk for alle som er interessert. ØF har en rekke prosjekter for nasjonale oppdragsgivere, som Norges Forskningsråd og statsforvaltningen. Disse kommer regionen til gode bl.a. ved at studieområder for prosjektene ofte legges til innlandet. De nasjonale prosjektene er også svært viktige fordi de gjerne er store og gir rom for kompetanseoppbygging, som regionale oppdragsgivere med lavere betalingsevne nyttiggjør seg direkte i seinere prosjekter. Et eksempel på et slikt prosjekt er det strategiske instituttprogrammet "Utmarksbasert næringsutvikling". ØF deltar i ulike samarbeidsprosjekter både med universitets- og høgskolesektoren og med næringslivet i innlandet. Eksempler på dette er "Program for satsing på kommunikasjon: Utdanning, forskning og innovasjon" som er et samarbeid mellom de tre innlandshøgskolene og ØF, finansiert av Morgenlandet AS. Østlandsforskning bidrar også gjennom foredragsvirksomhet og publiseringsvirksomhet. Et eksempel i 2001 er en serie foredrag for kommuner og lokalt næringsliv, i regi av Sparebanken Hedmark. Videre representerer og fremmer ØF innlandets interesser i nasjonale råd og utvalg. ØF bidrar både til rekruttering av kompetansepersoner til regionen og til forskerutdanning i regionen. Gjennom forskermobilitet i innlandets kompetanse- og innovasjonssystem har ØF på denne måten bidratt til utvikling av innlandshøgskolene, annen FoU-virksomhet, offentlig forvaltning og privat næringsutvikling. Økonomi Det økonomiske resultatet i 2001 ble bedre enn budsjettert. Brutto omsetning beløp seg til kr ,-. Resultat før overføringer viste et årsoverskudd på kr ,-. Styret har vedtatt at årsoverskuddet overføres til annen egenkapital. Den positive resultatutviklingen fra 2000 til 2001 skyldes i første rekke noe høyere inntekter enn budsjettert, dette gjelder ikke minst finansinntekter, samt noe lavere kostnader enn budsjettert. Videre har man arbeidet for å styrke prosjektlederkompetansen i Basisbevilgningen fra Norges forskningsråd har vært viktig for å styrke kompetanse- og utviklingsarbeidet. Tilsvarende har kompetanse- og utviklingstilskuddene fra fylkene Hedmark og Oppland vært av stor betydning. I Hedmark har tilskuddet for 2001 gjort det mulig å starte oppbyggingen av et lokalkontor i Hedmark, mens tilskuddet fra Oppland har gjort det mulig å videreutvikle en aktiv rolle i forhold til innovasjon og kunnskapsformidling. Personal og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2001 hadde instituttet 26 ansatte, hvorav 4 heltids- og deltidsansatte i adminstrasjonen. 6 forskere er i ulike stadier av doktorgradsprogram. Videre ble det i 2001

8 OM LAG 60% AV BUDSJETTERTE TIMEVERK VAR INNDEKT VED INNGANGEN TIL Side 8 S T Y R E T S B E R E T N I N G utviklet en egen politikk for kompetanseutvikling. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er gjennomgående godt ved Østlandsforskning. Som et tiltak for å redusere sykefraværet har ØF inngått avtale med Bedriftshelsetjenesten Lillehammer. Avtalen innebærer blant annet en gjennomgang av ergonomiske forhold ved den enkelte arbeidsplass. Sykefravær grunnet egen sykdom ble mer enn halvert fra 2000 til Utsiktene for 2002 Østlandsforskning har i dag et klart tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskapene. I det videre arbeidet vil styret styrke Østlandsforskning som anvendt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Satsingen omfatter en fortsatt styrking av miljøene i Lillehammer og Hamar, faglig oppgradering av forskergruppa, økt satsing på vitenskapelig formidlingsvirksomhet samt videreutvikling av forskningsområder og markeder. Styret vil spesielt satse på vedlikehold og videreutvikling av humankapitalen, i den sammenheng vil det også bli etablert nye regler for kompetanseopprykk. Østlandsforskning har tette relasjoner til innlandshøgskolene og de to fylkeskommunene. Det er et klart mål å utvikle dette samarbeidet videre. Prosjektbeholdningen var ved inngangen av 2002 god på de fleste felt. Om lag 60% av budsjetterte timeverk var inndekket ved inngangen til Planen er å øke staben med 3 forskere i Styret er godt fornøyd med virksomheten i 2001 og ønsker å takke de ansatte i Østlandsforskning for god innsats og godt samarbeid. Lillehammer 15. mars 2002 Ole Gunnar Austvik

9 STYRETS LEDER: FØRSTEAMANUENSIS OLE GUNNAR AUSTVIK HØGSKOLEN I LILLEHAMMER NESTLEDER: FØRSTEAMANUENSIS GERD WIKAN HØGSKOLEN I HEDMARK PROSJEKTDIREKTØR KRISTIN HILLE VALLA OPPLAND FYLKESKOMMUNE (Fram til 1/2-2002) KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER ANNE CHRISTEL JOHNSGAARD HEDMARK FYLKESKOMMUNE FØRSTEAMANUENSIS TONE HARALDSEN (Oppnevnt av Universitetet i Oslo) AVDELINGSLEDER MARIKA KOLBENSTVEDT (Oppnevnt av Norges Forskningsråd) FORSKER MARIT VORKINN ØSTLANDSFORSKNING VARAMEDLEMMER M.V.: REGIONAL UTVIKLINGSSJEF STEIN ERIK THORUD OPPLAND FYLKESKOMMUNE HØGSKOLELEKTOR THOMAS COTTIS HØGSKOLEN I HEDMARK EKSTRA VARAREPRESENTANT: FORSKER PELLE ENGESÆTER ØSTLANDSFORSKNING OBSERVATØR: FORSKER INGRID GULDVIK ØSTLANDSFORSKNING OBSERVATØR: REKTOR JØRN WROLDSEN HØGSKOLEN I GJØVIK S T Y R E T I Ø S T L A N D S F O R S K N I N G

10 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Side 10 R E S U L T A T-R E G N S K A P Note Driftsinntekter Sum driftsinntekter Endring ikke utfakturerte tjenester Direkte prosjektkostnader Lønnskostnad Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) ( ) Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter ORDINÆRT RESULTAT ( ) ÅRSRESULTAT ( ) OVERFØRINGER Årsoverskudd overført til annen egenkapital ( ) - Årsunderskudd overført fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER ( ) EIENDELER ANLEGGSMIDLER B A L A N S E Note Varige driftsmidler Inventar og utstyr Sum varige driftsmidler Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte investeringer Sum investeringer Betalingsmidler Bankinnskudd og kontanter Sum betalingsmidler SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

11 Side 11 B A L A N S E Note EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 5, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Forskudd kunder 1, Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Lillehammer 15. mars 2002 Per Hetland Direktør Ole Gunnar Austvik Styreleder Gerd Wikan Nestleder Tone Haraldsen Arne Christel Johnsgaard Stein Erik Thorud Marika Kolbenstvedt Marit Vorkinn

12 Side 12 I N N T E K T SP R O F I L Inntektsprofil 2001 Inntektsprofil 2000 Forsk.råd 24% Grunnbev. 9% Forsk.råd 30% Grunnbev. 13% Komm/fylker 6% Tilskudd 6% Komm/fylker 9% Tilskudd 4% Statsforv. 23% Finansinnt. 3% Statsforv. 30% Finansinnt. 3% Næringsl. etc. 28% Næringsl. etc. 11% N O T E R T I L R E G N S K A P E T Note 1: Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende generelle vurderingsregler og regnskapsprinsipper er anvendt: Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost og omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Note 2: Ansatte, godtgjørelser m.v. Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader SUM Gjennomsnittlig antall ansatte Godtgjørelser i 2001 til: Daglig leder Styret Lønn Kollektiv pensjonspremie Annen godtgjørelse

13 Side 13 N O T E R T I L R E G N S K A P E T Kollektiv pensjonsforsikring: Stiftelsen har kollektiv pensjonsforsikring i VITAL Forsikring ASA. Årets bokførte kostnad utgjør kr Innestående beløp på premiefond utgjør kr pr Stiftelsen plikter ikke å foreta beregning av nåverdien av pensjonsmidler og forpliktelser eller bokføre disse. Godtgjørelse til revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2001 utgjør kr I tillegg kommer andre tjenester med kr Note 3: Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Avgang 0 Anskaffelseskost Oppskrevet før Akkumulerte avskrivninger ( ) Akk.nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger Note 4: Markedsbaserte investeringer Pengemarkedsfond er vurdert til markedsverdi. Note 5: Selskapskapital, eiere m.v. Stiftelsens selskapskapital består av et innskuddsbeløp på kr Selskapet er en privat selveid stiftelse. Note 6: Egenkapital Innskuddskapital Annen egenkapital Sum Egenkapital pr : Årets resultat: Egenkapital pr : Note 7: Bundne midler Andelen av stiftelsens innskuddskapital er bundet med kr Andel av bank- innskudd er bundet med kr Note 8: Forskudd kunder Posten forskudd kunder er slått sammen av: Ikke utfakturerte tjenester Nedskrivning for prosjektoverskridelser ( ) Forskudd kunder ( ) Tidsavgr. tilskudd Norges Forskningsråd ( ) ( ) Note 9: Pantstillelser Pantstillelser Gjeld sikret Eiendeler stilt Balanseført og lignende ved pant som sikkerhet verdi pant Limit på kassekreditt Pengemarkedsfond E G E N K A P I T A L O G I N N T E K T S U T V I K L I N G Egenkapitalprosent Omsetning Egenkapital Inntektsutvikling

14 Side 14 Ø K O N O M I S K E N Ø K K E L T A L L RESULTATREGNSKAP 2001 % 2000 % 1999 % (1000 kr.) (1000 kr.) (1000 kr.) 1) Netto prosjektinntekter Grunnbevilgning fra NFR Fylkestilskudd Andre inntekter Finansinntekter Nettoinntekter Kostnader Resultat etter overføringer ) Brutto omsetning Bevilgninger BALANSE Anleggsmidler Kortsiktige fordringer Investeringer Betalingsmidler Omløpsmidler Egenkapital Kortsiktig gjeld Driftskapital INVESTERINGER Instrumenter, Maskiner og mobiltelefoner Inventar 0 0 EDB-utstyr REVISJONSBERETNING FOR 2001 Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen Østlandsforskning for regnskapsåret 2001, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av stiftelsens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2001 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk. Ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk. Opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Gjøvik, den 2 8. april 2002 SAMARBEIDENDE REVISORER AS Trond Børresen - Statsautorisert revisor

15 Side 15 TOTALT BLE DET I 2001 ARBEIDET PÅ 70 PROSJEKTER, MANGE AV DE I SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØER. F O R S K N I N G S V I R K S O M H E T E N I 2001 arbeidet vi på i alt 70 prosjekter. Prosjektene hadde en gjennomsnittstørrelse på om lag kroner. Mange av oppdragene ble utført i samarbeid med andre fagmiljø i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Det ble i 2001 publisert 17 rapporter og notater i egen publikasjonsserie. Våre ansatte hadde 2 artikler i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. Videre holdt de ansatte 30 foredrag, publiserte 3 kronikker samt 16 rapporter og artikler. P U B L I K A S J O N E R 2001 ØF-Rapporter 2001/01 Personlig assistanse for funksjonshemmede i Norden. En sammenliknende studie av ordningen i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Askheim, O. P. 2001/02 Med rovdyr og politikk i utmarka. Evaluering av rådgivende utvalg for rovviltforvaltning og forsøk med rovvilt. nemder. Guldvik, I. og Arnesen, T. 2001/03 Bør grensen flyttes? En spørreundersøkelse blant bosatte i Moen skolekrets i kommunene Østre Toten og Vestre Toten angående grenseregulering. Engesæter, P. 2001/04 Mellom brukerstyring og medbestemmelse - Å jobbe som personlig assistent. Guldvik I. 2001/05 Rammebetingelser for tømmer- og flis transport på jernbane. Lein, K. Konfidensiell. 2001/06 Fra kunnskap til handling? En evaluering av kampanjer, informasjon og opplæring i enøk-arbeidet Leirvik, B., Hetland, P. og Eide, T.H. 2001/07 Brukerstyrt personlig assistanse fra forsøk til lov. Andersen, J. 2001/08 Mye omsorg - lite lønn? Delrapport fra et forsøksog evalueringsprosjekt om omsorgslønn til familier med funksjonshemmede barn. Andersen, T. 2001/09 Til himmels med Gardermoen? - En analyse av nærings- og bosettingsmessige effekter og muligheter for Hamar- og Glåmdalsregionen av relokaliseringen av hovedflyplassen til Gardermoen. Ørbeck, M. og Hagen, S. E. 2001/10 Desentralisert lærerutdanning ved Høgskolen i Hedmark - En evaluering underveis. Nyhus, L. 2001/11 «Samarbeid gir styrke». Evaluering av Felles planprosjekter for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet. Nyhus, L. 2001/12 Ny fornybar varmeenergi i Norge. En utredning om varmemarkedet og Varmeanleggsordningen. Ørbeck, M., Leirvik, B. og Sandberg, E. 2001/13 Evaluering av HeB ESS - Etablerer- og småbedriftsservice. Grefsrud, R. og Lein, K. 2001/14 Regionfelt Østlandet. Temautredning samfunn, delutredning næringsliv og sysselsetting. Lein, K. 2001/15 Regionfelt Østlandet. Temautredning landbruk. Lein, K. ØF-Notater 2001/01 Utmarksbasert næringsutvikling i Stor-Elvdal, Bakgrunnsmateriale. Vorkinn, M. og Vaagland, J. 2001/02 Endringer i konsentrasjon og markedsforhold i det norske tømmermarkedet etter ESA-vedtaket. Størdal, S. og Ørbeck, M.

16 KRONIKKER, FOREDRAG, BOKANMELDELSER OG MYE MER VÅRE RAPPORTER HAR EN STOR SPENNVIDDE Side16 P U B L I K A S J O N E R 2001 Artikler Vittersø, J., Vorkinn, M. & Vistad, O.I Recreational modes and optimal experiences. Journal of Leisure Research, 33(2): * Vorkinn, M. & Riese, H. Environmental concern in a local context - the significance of place attachment. Environment and Behavior, 2001 Vol. 33 (2), pp * Foredrag Andersen, T. og Eriksen, J. Care salary an arrangement of dilemmas. Paper presented at The 5th Annual Research Conference of the Nordic Network of Disability Research, Copenhagen, 4-. October 2001 Arnesen, T. Identity in landscape studies? On metaphors and metonyms. Development of European Landscapes. IALE European Conference Arnesen, T. The social matrix. Risk, uncertainty and communication. A discussion. 11th annual conference for Society for Risk Analysis - Europe. New Risk Frontiers for a New Europe. Lisboa May Bergum, S. «Some experiences from an academic course in telework and flexible work methods». Innlegg på 6th international workshop med tittel «Working in the New Economy». Amsterdam August Grimsrud, G.M. Kvinneflukt fra bygdedyr? Om kvinners syn på bygdelivet gjennom ulike faser i livsløpet. Årsmøte. Tiltakskvinnene i Nord-Trøndelag, Steinkjer, 24. mars Grimsrud, G.M. Rural - Urban Migration in the Light of Feminist Epistemologies. A Critical Approach to Standpoint Theory, Senter for kvinneforskning, Oslo, mars Grimsrud, G.M. Kontinuitet og endring i forståelsen av kjønn i regionalpolitikken. Gjesteforeleser, Høgskolen i Lillehammer, 18. april 2001 Grimsrud, G.M. Bygdekultur, kjønn og flyttemønstre. Gjesteforeleser, Høgskolen i Lillehammer, 23. april Grimsrud, G.M. The exodus of women from rural Norway - an example of collective behaviour. A paper on the advantages of the life course approach in migration research. The 21st Nordic Symposium in Critical Human Geography. Oslo, October 2001 Guldvik, I. Kvoteringsregler til besvær? Likestillingskonferansen for kommuner og fylkeskommuner Guldvik, I. Blant de få utvalgte? Bergen, 3. april Guldvik, I. Relations between Personal Assistants and Users - harmony or conflict? The 5th annual research conference of Nordic Network on Disability Research: Disability, Life & Quality, Copenhagen, Denmark Hetland, P. «Internet narratives in Norwegian newspapers». Computers at the crossroads: Information society and beyond, Trondheim, February 12-13, Hetland, P. «Digital divide» i Norge og globalt; hvordan oppnå et informasjonssamfunn for alle? Statssekretærutvalget for enorge, Telenor EXPO, Hetland, P. «Communicating the Web: Three routes in science and technology communication». 15th Nordic Conference on Media and Communication Research, University of Iceland, Iceland, August, Hetland, P. «Brukerperspektiv på elektroniske tjenester». Oslo, 12. og 13. november Hetland, P. «Hva innebærer Digital Divide?» IKT, Makt og demokrati. Oslo, 19. og 20. oktober, Nyhus, L. Studentrefleksjon og evaluering. Foredrag på konferansen Didaktikk og teknologi, på Høgskolen i Lillehammer 7. og 8. februar Størdal, S. og Nyrud, A.Q. Testing for Inefficiencies in the Norwegian Sawlog Market A Cointegration Analysis. Meeting of the Western Forest Economists Oregon Mai 2001 Vorkinn, M. «Verdsetting av rekreasjonsområder». Direktoratet for naturforvaltning. Seminar om Naturbase 3.0 Verdsetting av friluftslivområder. Trondheim Vorkinn, M. «Friluftsliv på randen av fornying - konsekvenser i et helseperspektiv». - Friluftsliv i mulighetenes land. Landskonferanse Friluftsliv Trondheim juni FRIFO, Direktoratet for naturforvaltning, Friluftsrådenes Landsforbund. Vorkinn, M. «Verdsetting av rekreasjonsområder -en kritisk etterprøving av dagens praksis som grunnlag for forbedrete forvaltningsprosedyrer». Landskap i endring Hvilke forskningsutfordringer gir samfunnsutviklingen? Norges Forskningsråd, Konferanse 27. og 28. mars 2001, Oslo. Vorkinn, M. «Folkelige og smale attraksjoner, og kjennetegn ved turistene som oppsøker de ulike attraksjonene». Reiselivsplanlegging og stedsutvikling. Landskonferansen. Høgskolen i Lillehammer februar Ørbeck, M. Fra pløye til pleie Hedmark i forandring.

17 Side 17 ØSTLANDSFORSKNING BIDRAR I DAG TIL INNLANDETS KOMPETANSE- OG INNOVASJONSSYSTEM PÅ FLERE MÅTER. P U B L I K A S J O N E R 2001 Foredrag på utvidet kommunestyremøte. Kongsvinger Ørbeck, M. Utviklingstrekk og utfordringer for Østerdalen. Foredrag for lokalpolitikere, næringsdrivende mv. i Stor- Elvdal og Rendalen. Koppang samfunnshus, Stor-Elvdal Ørbeck, M. Fra pløye til pleie Hedmark i forandring. Foredrag på frokostmøte for næringsliv og offentlig sektor i Nord-Østerdal. Tynset Hotell Ørbeck, M. Fra pløye til pleie Hedmark i forandring. Foredrag på internseminar i Sparebanken Hedmark. Quality Hotel Hafjell, Øyer Ørbeck, M. Fra pløye til pleie Hedmark i forandring. Våler kommunestyre, Ørbeck, M. Hedmark i forandring veier videre. Foredrag under nettverksamling for Hedmarksbedrifter. Quality Hotel Hafjell, Øyer Ørbeck, M. Åmot i forandring veien videre. Foredrag under åpent miniseminar. Høgskolen i Hedmark, Rena Kronikk og bokanmeldelser Hetland, P. Digitale kløfter nye utfordringer? Gudbrandsdølen Dagningen Vorkinn, M. & Flognfeldt, T, jr Naturen som merkevare. «Debatt & innlegg». Dagens Næringsliv. 3. oktober Vorkinn, M Norsk friluftsliv på randen til modernisering? Tidsskrift for utmarksforskning 2/2001 Rapporter/artikler/notater andre Aas, Ø, Birkelund, H. og Lein, K: Laksefiske som næring noen sentrale forhold. Kap 3.5 i: Laksefiskeboka, Trondheim NINA Temahefte 20. Red: Peder Fiske og Øystein Aas. Aas, Ø, Birkelund, H og Lein, K: Næringsmessige konsekvenser av ulike fiskereguleringer. Kap 8 i: Laksefiskeboka, Trondheim NINA Temahefte 20. Red: Peder Fiske og Øystein Aas. Amdam, J., Engesæter, P. og Skjeggedal T. Tettsteder i distriktene - situasjon og muligheter. Nord- Trøndelagsforsking, Østlandsforsking og Møreforsking. Eide, T.H. og van der Ros, Janneke. Kvinne- og kjønnsforskning kunnskap på viltre veier? En tre timers «forestilling» om begrep og forståelser fra kvinne-, kjønns-, og mannsforskningen, presentert av «Stand-up Academians» under Kvinner Viser Vei-messen, Hamar /2001, 40 s., Høgskolen i Lillehammer. Grimsrud, G.M Escape from patriachy? Female migration in the light of three feminist epistemologies. In: Lægran, A.S. & Myklebust, F. (eds.): Contemporary debates in the Disipline of geography: Space and place, Landscape and Environment. Papers from The Departement of Geography, University of Trondheim. New series A. no. 29. Trondheim, ISSN Grimsrud, G.M., og Higdem, U. Er «Plan» uinteressant for kvinner, eller er kvinner uinteressante for «Plan»? Plan. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling, s , Norvoll, R. Mellom mennesker og samfunn; Kap. 3 Makt og avmakt, 2001, Gyldendal Akademiske Forlag. Norvoll, R. Mellom mennesker og samfunn; Kap. 4 Sosiale avvik, 2001, Gyldendal Akademiske Forlag. Nyhus, L. og Øydvin, A. Om didaktikk og fleksibel undervisning; Konferanserapport: Didaktikk og teknologi 7. og 8. februar Høgskolen i Lillehammer. Forskningsrapport nr. 79/2001. Størdal, S., Hagen, S.E. og Ørbeck, M. Regional Structure and Future Prospects of the Forest Industries in Norway. Skógræktarritid Størdal, S. og Ørbeck, M.: Struktur og konsentrasjon i norsk tømmeromsetning etter ESA-vedtaket. Landbruksøkonomisk forum 18(4): Vorkinn, M. & Aamelfot Hjelle (red.) Friluftsliv. Delrapport 2 fra forskningsprogrammet Bruk og forvaltning av utmark. Norges Forskningsråd. Vorkinn, M. Reviewer, Forest Science.

18 Ansatte pr. 31. desember 2001

19 ANSATTE På bildet: Bak fra venstre: Lene Nyhus, Marit Vorkinn, Ann Iren Linnerud Bråthen, Kristian Lein, Reidun Grefsrud, Vigdis Mathisen, Simen Kristian Flygind, Birgitta Ericsson, Morten Ørbeck, Torhild Andersen, Kari Vangsgraven Stubberud, Jorid Vaagland, Trude Hella Eide, Pelle Engesæter, Svein Erik Hagen, Ingrid Guldvik, Tor Arnesen, Inger-Lise Hansen, Svein Bergum, Foran fra venstre: Otto Kaltenborn, Ståle Størdal, Birgit Leirvik, Per Hetland. Disse var ikke tilstede da bildet ble tatt: Signe Lise Olsen, Gro Marit Grimsrud, Øyvind Jaer, Kjell Vaagen. Vitenskapelig ansatte: Torhild Andersen, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Tor Arnesen, siv.ing., mag.art. (filosofi) Svein Bergum, siv.øk.hae, M.PS., Ek.Lic. Trude Hella Eide, cand.philol. (sosialantropologi) Birgitta Ericsson, diplomkandidat (planlegging) Pelle Johnstad Engesæter, cand.polit. (geografi) Simen Kristian Flygind, cand.agric. (naturforvalter) Reidun Grefsrud, cand. oecon. Gro Marit Grimsrud, cand.polit. (samfunnsgeografi) Ingrid Guldvik, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Svein Erik Hagen, siv.ing. (økonomi) Øyvind Jaer, dr.philos. (sosialantropologi) Otto F. Kaltenborn, siv.ing. (næringsutvikling) Kristian Lein, cand.oecon. Birgit Leirvik, cand.polit. (psykologi) Vigdis Mathisen, mag.art. (sosiologi) Lene Nyhus, cand.polit. (sosialpedagogikk) Ståle Størdal, cand.agric. (forstkandidat) Kjell Vaagen, cand.philol. (samfunnsgeografi) Jorid Vaagland, cand.polit. (sosialantropologi) Marit Vorkinn, cand.agric. (jordskifte) Morten Ørbeck, cand.oecon. Administrasjon: Per Hetland, Ph.D., direktør Inger-Lise Hansen, økonomikonsulent Signe Lise Olsen, rengjøringshjelp Ann Iren Linnerud Bråthen, kontormedarbeider Permisjon: Martin Rønningen, dr.polit. (sosiologi) Sluttet 2000: Hugo Birkelund, cand.oecon. Elisabeth Irene Bjørnstad, kontorassistent Reidun Norvoll, cand.sociol.

20