Vælkummin åt Trysil! Hedmarksbenken i Trysil 29. april 2016

Transkript

1 Vælkummin åt Trysil! Hedmarksbenken i Trysil 29. april 2016 Stortingsbenken fra Hedmark i Trysil, 29. april 2016

2

3 Kort om Trysil og Tryslinger:

4 Trysil fra fattig utkant til den største skidestinasjonen i Norge - Areal: 3 mill daa Befolkning: Antall besøkende høysesong: Fritidsboliger: Antall godkjente senger: Antall godkjente nye hytter: Antall bedrifter: 914 Antall nyetableringer/år: 60

5 Skogen Utmark Produktiv skog 3 mill dekar km2 Antall Eiendommer ca Private 54 % Bedrifter 5 % Stat 18 % Trysil kommune 23% Brutto tømmerverdi: 70 mill kr Jordbruket dekar i drift Aktive bruk: 59 stk pluss 3 samdrifter Mjølkeproduksjon Sauehold Noe kjøttproduksjon Bureisingsbruk Store kjøreavstander Dårlig arrondering Bruttoverdi: 50 mill kr

6 Næringsutvikling med utgangspunkt i det du har: Halvtam befolkning og gorr blaute myrar Villmark Hva kan du oppnå med dette som utgangspunkt: Nordens største skidestinasjon Norges første biobaserte fjernvarmeanlegg. Nr 1 på velferdsteknologi Trysil Maskin sørger for merking av ¾ av alle veger i Skandinavia Sweet Protection; klær og beskyttelsesutstyr for utendørsaktiviteter.

7 .som du sår skal du høste Denne regelen gjelder også for næringsutvikling. Vi må legge ressurser i næringsarbeidet Næringsliv og nyskapere må føle seg sett Kommune og politikere må opptre aktivt som tilretteleggere og pådrivere, samhandling kommune og næringsliv.

8 Bedre bredbåndstilbud til Trysil og Engerdals innbyggere, næringsliv og besøkende Hvorfor? Mange områder som ikke har grunnleggende bredbåndsdekning, dvs mindre enn 4 Mbit/s kapasitet Stor andel av eksisterende dekning er via mobil ( 40 %) Hva gjøres? - Utbygging via tilskudd fra NKOM og dugnadsfiber - Aktivt engasjement fra kommunene Vi har på plass en faglig ressurs, er tilgjengelige i flere kanaler og har avsatt midler Hva trenger vi bistand til? - Opprettholde NKOM- ordningen sett av mer midler

9 Behov for oppgradering av vegnettet! Behov for å oppgradere følgende veger: Fylkesveg 569 Flermoen Bjønnbekkmora Riksveg 25 Fylkesveg 208 Rundfloen- Midtskogsberget Fylkesveg 26 Fylkesveg 653, Elgå Offentlig kommunikasjon Buss mellom destinasjonene i SITE må muliggjøres Trafikkgrunnlaget lokalt må telles på nye måter

10 Jordbruket, muligheter og virkemidler Nasjonale målsettinger: Større og færre enheter. Hva skjer på landsbasis og i Trysil? Utviklingen lokalt - er den i tråd med nasjonale målsettinger? Færre bruk søker produksjonstilskudd :183 søkere 2014: 63 søkere Jordbruksareal i drift går ned : daa 2014: daa Areal pr bruk øker Færre mjølkekyr, men økte mjølkekvoter : 65 tonn 2015: 157 tonn Drastisk reduksjon i antall sauer : vfs 2015: 454 vfs

11 Hvordan møter jordbruket nye tider? Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal har bidratt til at unge bønder har fått tro på ei framtid i næringa og turt å satse. Hva har skjedd? - Etablert Trysilkost- et nettverk for lokalmatprodusenter - Prosjekt Økt storfekjøttproduksjon er igangsatt - Prosjekt Sau på innmark er igangsatt - Rovdyrsikkert gjerde i Flendalen - Trysil kommune har opprettholdt en faglig kompetent landbruksavdeling - Samlokalisert flere etater knyttet til jordbruket - Næringsplan som omfatter alle næringer

12 Lokale virkemidler - Etablert et kommunalt landbruksfond - Aktiv bruk av kommunens jordfond - Kommunalt tilskudd til kjøp av mjølkekvoter - Kontaktutvalgene for jord- og skogbruk - Tilskudd til drift av forsøksringen, NLR Innlandet

13 Jordbruket i Engerdal Utvikling og satsing Utvikling i perioden : Stor nedgang i søknader om produksjonstilskudd: Fra 67 til 29, vel 60% Antall småfebrukere er redusert fra 28 til 6 I 2009 produserte Svahken sijte 45 tonn reinkjøtt Slaktesesongen 2014/2015 viser et slakte uttak på i underkant av 23 tonn. Satsing. Fjell-landbruksprosjektet Lokalmat

14 Drahjelp? - Tilgang på midler til tradisjonell bruksutbygging og tilleggsnæring må opprettholdes minst på dagens nivå (Bu-midler) - Omstillingsmidler til nye produksjoner, fra sau til storfe - Strategiene må i større grad tilpasses lokale forhold - En håndterbar rovdyrpolitikk

15 Rovdyr fra sørsamisk perspektiv Faktagrunnlaget for meldingen når det gjelder sørsamisk reindrift er mangelfull. Regjeringen har ikke utredet hvilke konsekvenser ulv vil utgjøre for den sør-samiske reindriften, herunder utvidelsen av ulvesona nordover. Det er ikke nevnt at det bedrives sørsamisk reindrift i Hedmark. Konsultasjonsplikten med reinbeitedistriktet er heller ikke overholdt av regjeringen. Ulvesonen kan ikke utvides nordover mot sørsamiske tamreinområder. Det legges avgjørende vekt på hensynet til de negative konsekvensene tiltaket vil ha på sørsamisk reindrift i de tilgrensende områdene. Sametinget, NRL og ulveutvalgets flertall legger også til grunn at ulvesona ikke kan utvides nordover av hensyn til sør samisk reindrift.

16 Kommentar til ulvemeldinga Opprette en nasjonal buffersone i hele Engerdal kommune mellom Svahken sijte og nåværende ulvesone som får status som prioritert beiteområde for rein og bufe. Buffersona skal forvaltes etter prinsippet om erfarings basert lokal kunnskap som innebærer en bærekraftig reindriftsnæring og sauenæring. Det handler om raskt uttak av skadedyr og at fastsatte bestandsmål for rovvilt overholdes. Dersom Stortinget mener at Norge skal ha ulv, fastsettes bestandsmål for ulv eksakt, og ikke som intervall. Eksakte bestandsmål vil gi et mer presist forvaltningsregime (lettere å dokumentere), hvor tolkninger unngås og gir mindre rom for uenighet. Bestandsmålet settes til 3 ynglinger, inklusive grenserevirene.

17 Kommentar til ulvemeldinga Forvaltning legges til de regionale rovviltnemdene. Det kan gi styrket legitimitet for forvaltning av ulv. Tap av rein til rovvilt har nådd tålegrensen i Svahken sijte.

18

19

20 Foreslåtte rovdyrsoner- konsekvenser for Trysil og Engerdal - Bilde 1 Kart - Bilde 2 Ulv - Bilde 3 Bjørn - Bilde 4 Jerv - Bilde 5 Gaupe - Bilde 6 Høstbeite for rein

21

22

23

24

25

26

27 Forutsetninger for bruk av rovdyrsikkert gjerde - Historikk - Utfordringer - Drahjelp

28 Trysil har 4 hovedutfordringer med dagens rovdyrforvaltning - Livskvalitet og trygghet for befolkningen. - Tap av husdyr og nedbygging av landbruk. - Utnyttelse av jakt- og utmarksressurser. - Usolidarisk soneforvaltning ved at noen få kommuner

29 Vänerlaksen Forprosjekt avsluttet 2015 med anbefaling om snarlig oppfølging. Arbeides med oppfølging i nytt Interregprosjekt Utsatt rogn/ yngel i 2012 og En del laksunger vil være utvandringsklar smolt våren/forsommeren Utfordringer: - Gyro- og BKD-problematikken - Forholdet til regulantene (kraftverkene) Klima- og miljødepartementet arbeider med vannforvaltningsplanene i henhold til Vannforskriften. Det er ønske om å fronte Vänerlaksen som et av prosjektene.

30 Vänerlaksen Intensjonsavtale Norge Sverige. Arbeidet med å sikre vänerlaksen er av langvarig karakter, og det videre arbeidet må nedfelles som en del av miljøforvaltningens faste oppgaver. Avgjørende med videre lokalt, regionalt og nasjonalt engasjement

31 SITE-regionen ska utvikles til å bli SCANDINAVIAN MOUNTAINS - en internationell och hållbar destination med en attraktiv besöksnäring

32 Starten på SITE - Historisk møte 5. Oktober 2010 De fyra gränskommunerna Trysil, Engerdal, Malung - Sälen och Älvdalens kommuner träffar en politisk överenskommelse om att utveckla en internationell turistregion tvärs över landsgränsen. Bakgrunden till detta är: - Felles utfordringer: demografi, sysselsetting og bosetting - Kunskapen om att framtidens näringslivs-utveckling i stor grad vill vare kopplat till turismen, och nödvändigheten av att utveckla detta till en helårsnäring. Det offentliga som möjliggörare för fortsatt hållbar expansion!

33 SITE - Visjon og mål Visjon I 2018 jobber SITE-aktørene sammen som en internasjonal og bærekraftig destinasjon med en attraktiv besøksnæring Overordnet mål Ikke satt Internasjonalt og målbart Målrettet utvikling av eksportmodenheten på nye og eksisterende bedrifter og produkter så vel som på destinasjonene for å utvikle SITE-regionen til et internasjonalt attraktivt reisemål Utvikle SITE-regionen som bærekraftig reisemål gjennom naturgitte forutsetninger og gode bærekrafttiltak som innfrir internasjonale gjesters forventninger Bidra til etablering av ny virksomhet som kvalifiseres for det internasjonale markedet og øke antall helårsstillinger i SITE-regionen Arbeidspakker EKSPORTMOD NE BEDRIFTER OG DESTINASJON ER BÆREKRAFTI G UTVIKLING OG SERTIFISERIN G NY VIRKSOMHET Samarbeide på det offentliges oppgaver som påvirkes av en internasjonalisering; grensehinder for gjester og besøksnæring, brand, redning, politi, toll og transport OFFENTLIG SAMARBEID

34 Oppgaver på 3 nivåer som må avklares Bedriftene: - Utvikler attraktive produkter for int. marked/ målgruppe - Kvalitetssikring - Utvikler bedriftens eksportmodenhet - Selger/markedsfører på nasjonalt/skandinavisk marked som idag Destinasjonsselskapene - Utvikler reisemålet for int. marked (eksportmognad) - Utvikler int. produkter og pakker sammen med bedriftene - Samordner reisemålets salg/markedsføring på nasjonalt/skandinavisk marked som i dag Scandinavian Mountains: - Kjenner og beslutter marked, målgrupper og salgsledd - «Bestiller» og kvalitetssikrer produkter og pakker fra destinasjonene - Samordner mot salgsleddet, markedsfører

35 Hva ønsker vi hjelp til? Gjøre det mulig å utvikle aktiviteter på tvers av grensa ved å redusere grensehindre (toll og merverdiavgift) Harmonisere forvaltningspraksis i Fulufjellet Nasjonalpark, Femundsmarka slik at områdene kan framstå enhetlig for turister Etablerere kollektivtransport mellom destinasjonene på norsk og svensk side Opprettholder nivået på midler til Interreg- samarbeid Etablere et charterfond Etablere SITE- regionen som et frihandelsområde

36 I 2018 jobbar Scandinavien Mountains aktörer tillsammans som en internationell och hållbar destination med en attraktiv besöksnäring