Høring av forslag til vern av fem skogområder i Ser-Trøndelag

Transkript

1 Saksbehancller lan Erik Andersen Miljøvernardelingen Adresseliste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhelm Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Innvalgstelefon * Vår clato Vår ref (bes oppgrtt ved svar) / Deres dato PP1) L KOM Alk km, \ 1114 Høring av forslag til vern av fem skogområder i Ser-Trøndelag Fylkesmannen meldte i brev av oppstart av planarbeid med tanke på å fremme forslag om fredning av skog i følgende to områder: Område kommuner Areal dekar Vikalian Rissa og Leksvik 408 Gråurda Oppdal 1572 Gølløvtjønnberget Midtre Gauldal 1242 Utvidelse av Grytelva Hitra 1157 (utvidelsen) naturreservat Utvidelse av Seterelva Osen 181 (utvidelsen) naturreservat Det kom inn tre uttalelser til denne kunngjøringen, oy disse er oppsummert og kommentert i vedlegg til verneplanen. For to av omradene har navnet blitt endret etter kunngjøringen, Øver Ekset til Vikalian og Redalen til Gølløvtjønnberget. Bakgrunnen for vernearbeidet er at grunneierne tilbyr frivillig vern av områdene, og det er inngått avtale mellom grunneierne og miljøvernmyndighetene om mulig avgrensning, forskriftsutforming og økonomisk oppgjør. ALLSKOG BA har bistått grunneierne og vært deres forhandlingspartner. Fylkesmannen har nå i oppdrag å forestå både den lokale og sentrale høring av konkrete verneforslag etter naturmangfoldloven 43, og verneplanen for de fem områdene følger vedlagt. Lokaliteten Vikalian (408 dekar) ligger øst for Vikan i den bratte, sørøstvendte lia på oversida av Riksvei 715 på fylkesgrensa mellom Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag. Lokaliteten har et stort areal med uvanlig gammel og til dels svært rik sørboreal blandingsskog, samt et mindre areal med rik edelløvskog. Området har rik karplanteflora og garnmelskogsarter knyttet til moser, lav og kjuker. Det er klarert med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at verneprosessen kjøres fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, da storparten av lokaliteten ligger i Rissa i Sør- Trøndelag. Gråurda (1572 dekar) utgjør en av de største elvekløftene i Midt-Norge, der den skjærer seg ned i fjellbygdlandskapet helt vest i Oppdal kommune, med elva Driva i bunnen. Bjørk, osp og furu utgjør de viktigste treslagene i området. I tillegg er det enkelte almebestand, samt andre treslag som gråor, hegg, selje, E-orro frnstoostalottakewvikesmannerarq Internett' yovw fylkesmanntri nopt Organisasjonsnummer;

2 2 rogn og hassel. Blåbærskog og småbregneskog er de viktigste vegetasjonstyper, men det forekommer rikere høgstaudeskog og lågurtskog. Lokalt har skogen urskogspreg. Et stort antall rødlistede (minst 38 arter) og kravfulle arter fra de fleste organismegrupper er registrert. Gråurda representerer en av de aller største, mest varierte og verdifulle bekkekløftene som er kjent i Norge, og den utmerker seg som den klart viktigste som er kjent i Sør-Trøndelag fylke. Hele den registrerte lokaliteten er på 5515 dekar, slik at dette verneforslaget bare favner om en del av den. Gølløvtjønnberget (1242 dekar) ligger på østsida av Gaula like nord for Støren. Fattige utforminger av både gran og furuskog dominerer. Innslag av rikere vegetasjonstyper som småbregne-, storbregne- og lågurtgranskog finnes. I fuktige partier er det noe gubbeskjegg (nær truet). Flere arter av rødlistede billearter knyttet til skog er registrert. De viktigste naturverdiene er knyttet til naturskogselementer av granskog som forekommer noe spredt i nordre del og til dels i midtre og søndre del av undersøkelsesområdet. Av spesielt viktig verneverdi har området en forekomst av en bartrelevende billefauna med høye krav til arealer med relativt store mengder grov, død ved. Utvidelse av Grytelva naturreservat (1157 dekar): Grytelva naturreservat (2210 dekar) ligger vest i Hitra kommune like øst for Kvennværet. Det foreslås utvidelser både i nordøst ned mot Tømmervika og i sør oppover langs Skumfosselva. I nordøst, på nordsida av Grytelva favner utvidelsen om en godt utviklet hasselrik furuskog med artsrike karplante- og lavsarnfunn. Øvrige utvidelser inneholder mye av de samme kvaliteter som det eksisterende naturreservatet, det vil si relativt intakt gammel kystfuruskog med rik flora. Utvidelse av Seterelva naturreservat (181 dekar): Seterelva naturreservat (439 dekar) ligger på vestsida av Seterelva, ei sideelv til Stensdalselva, som tar av på Kvernland i Osen kommune. Det eksisterende Seterelva naturreservat favner om en lokalitet med kystgranskog. Utvidelsesområdet nordover gjør at en lokalitet med rik edelløvskog med alm blir inkludert i reservatet. Alm er rødlistet som sårbar (VU). Muligens inneholder utvidelsen også kystgranskog. For de to naturreservatene som foreslås utvidet sendes kunngjøringen også til grunneierne i de eksisterende naturreservatene, idet de nye forskriftene har en noe annen ordlyd enn de eksisterende. Det faktiske innhold/restriksjonsnivå i forskriftene er dog noenlunde de samme. Stortinget ga ved behandling av St.meld.nr 26 ( ) - "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand", tilslutning til regjeringens forslag om å styrke framdriften i arbeidet med frivillig vern av skog for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Det er et mål å verne minst 4,5 % av den produktive skogen Norge. Pr. i dag er ca. 3,6 % av den produktive skogen i Sør-Trøndelag vernet. Det er blant annet prioritert å verne ytterligere skog i regioner som har lav verneandel. Dette verneforslaget vil øke andel vernet produktiv skog i Sør- Trøndelag fylke til 3,7 0/0.

3 3 Samlet sett gir områdene følgende mangelinndekning når det gjelder mangler ved skogvernet i Norge: Vikalian: Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssoner - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. Viktige forekomster av rødlistearter. - Høgstaudeskog. Gråurda: - Gjenværende forholdsvis intakt område i serboreal vegetasjonssone. - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog og lågurtskog. - Bekkekløfter. Viktige forekomster av rødlistearter. Gølløvtjønnberget: - Lågurtgranskog Høgstaudegranskog - Rødlistearter, særlig biller knyttet til gammel skog. Utvidelse av Grytelva naturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Rikt hasselkratt. - Rødlistearter. Utvidelse av Seterelva naturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. Mulig kystgranskog (EN - sterkt truet). Alle berørte kommuner unntatt Hitra kommune omfattes av konsultasjonsordningen mellom Staten og Sametinget i verneprosesser. Utvidelsen av Seterelva naturreservat og den del av lokaliteten Vikalian som ligger i Leksvik kommune ligger i Fosen reinbeitedistrikt. Gråurda, Redalen og den del av Øver-Ekset som ligger i Rissa kommune ligger utenfor reinbeitedistrikter, men innenfor kommuner som omfattes av konsultasjonsordningen, idet konsultasjonsordningen gjelder for kommunene som helhet. Sametinget og lokale/regionale reindriftsinteresser er derfor involvert i verneprosessen. Det settes en frist til den 30. mai 2016 for å komme med uttalelse til verneforslaget. Uttalelser sendes til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 Trondheim, eller pr. e-post til fmstpostmottak@fylkesmannen.no.

4 4 Ytterligere opplysninger i saken kan gis av saksbehandler Jan Erik Andersen hos Fylkesmannen, tlf , e-post: fmstjea@fylkesmannen.no. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Jan Erik Andersen miljøverndirektør seniorrkgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Verneplan for fem skogornrker i Sør-Trøndelag Kopi: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Klima- og Postboks 8013 Dep 0032 OSLO miljødepartementet

5 5 Adresseliste Gråurda Lønset grunneierlag v/tor 7342 Lønset Arve Bøe Lønset IL v/john Torve Storlidalsvegen7342 Lønset Lønset Bondelag v/arnt Storlidalsvegen 7342 Lønset Vassli Oppdal Bonde- og Fagerhaug 7340 Oppdal Småbrukerlag v/ola Krokann Oppdal Sau og Geit 7342 Lønset v/steingrim Horvli Rennebu og Oppdal Lyngveien Rennebu Skogeierlag v/nils Petter Gundersen Oppdal JFF v/oddbjørn Klett Nedre Tunveg Oppdal Olav Morten Bjørndal og 7342 Lønset Oddrun Lo Erik Tilset 7397 Rennebu Hans Petter Ishoel 7340 Oppdal Margrete Eriksen Bøe Ridderbakken Elnesvågen Geir Jostein Sliper Langslågata 17E 6600 Sunndalsøra Anders Johan Sliper Vikaveien 64E7340 Oppdal Bodil Sliper 2615 Lillehammer Kjell Gunnar Sliper Sunndalsvegen Sunndalsøra Steingrim Horvli 7342 Lønset Adresseliste Vikalian Fosen Naturvernforening Ytre Ringvei Rissa i v/magnar østerås Rissa Naturvernforbund Postboks Rissa v/jan Erik Furunes Norsk ornitologisk, 7105 Stadsbygd forening avd. Rissa v/alfred Brødreskift Ytre Leksvik skogeierlag 7120 Leksvik v/helge Krabseth Rissa skogeierlag Alsethveien Rissa v/anders Alseth Rissa Utmarksråd v/otto Furusethveien 40! 7100 Rissa Alseth, Rolf VikanEksetveien Stadsbygd Agnes Hansine Vikan c/o Lersvegen Ler Kirsten Vikan Kjell Olav Steinsvik Casper Lundes veg 8A 7098 Saupstad

6 4 6 Adresseliste Gulløvtjønnberget Midtre Gauldal skogeierlag v/jens Olav I llov1 Støren og Singsås Bondelag v/andreas Hovstad Gunhild GyllandFossvegen Dag Idar Eggen KjelstadVolløyan 3B Nils Magne Granmo 7298 Budalen 7387 Singsås! 7236 Hovin i Gauldal 7290 Støren 7290 Støren Adresseliste utvidelse Grytelva naturreservat Kvenvær grunneierforening v/stig Hels0 Hitra Utmarksråd v/torfinn Stub Hemne, Snillfjord, Hitra skogeierlag v/johs. Håvik Huftarøy Eiendom AS v/robin Jarnes Ragnar Faksvåg Grethe L. Bakken Sørensen Rolf N. Windheim I Erling Halvor Helso Anld Konrad Gjertsen Atle Normann Tørnmervik Arve Martin Helgetun Bjørn Roar Berge Svankil Havika Vei Søråsen 6 Bergvegen 40 Klæbuveien 180 Kofoedgeilan 46, Tor Magne Hougen Herslebsgt. 23 Yngvild Hougen Helliesen Tyselvveien 51 Idun Hougen Strendveien 16B Johan Knsban Gronvik Ove Reitan Becker Munkvollveien 63 Adresseliste utvidelse Seterelva naturreservat 7243 Kvenvær Børøsundet 7247 Hestvika 7243 Kvenvær 5392 Storebø 7243 Kvenvær Fjordgt Orkanger 9170 Longyerbyen 1356 Bekkestua I 7224 Melhus 7031 Trondheim 7018 Trondheim 7243 Kvenvær 561 Oslo 1163 Oslo 3186 Horten 7243 Kvenvær 7022 Trondheim Osen Skogeierlag v/morten Agnar Osen Osen Bondelag v/trond Storvoll Hans Petter Hestmo Johan Kvernland Kjerkveien Stemsdalen Steinsdalsveien Steinsdalen Pettergården 7740 Steinsdalen 7740 Stemsdalen

7 7 Adresseliste kommuner og lag og organisasjoner på fylkesniviet m.m. Osen kommune 7740 Steinsdalen Rissa kommune Rådhusveien Rissa Leksvik kommune Framnes 7120 Leksvik Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Oppdal kommune Inge Krokanns veg Oppdal Hitra kommune 7240 Hitra Allskog Ingv. Ystgaardsv. 13A 7047 Trondheim Forum for natur og Sandgt Trondheim friluftsliv KS Sør-Trøndelag Postboks Trondheim Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim Jordskifterett Natur og Ungdom e-post: sortrondelag@nu.no Naturvernforbundet i Sør- Sandgt Trondheim Trøndela Norges JFF, Sør- Fossegrenda Trondheim Trøndelag NHO Trøndelag Olav Tryggvasonsgt Trondheim Norsk Botanisk ForeningVitenskapsmuseet, 7013 Trondheim Trøndelagsavd.Erling Skakkesgt. 47 B Norsk Ornitologisk Boks Trondheim Forening, avd. Sør-Trøndelag NVE Vestre Rosten Tiller Vassdragsdirektoratet Region Midt-Norge Statens kartverk Statens Hus 7468 Trondheim Trondheim Sør-Trøndelag bonde- og Markabygdvegen Vikhammer småbrukarlag v/knut Sjøvold Sør-Trøndelag Bondelag Kongensgt Trondheim Sør-Trøndelag Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim fylkeskommune Sør-Trøndelag v/erik Jørum 7025 Trondheim Orienteringskrets Uglaveien. 57a Sør-Trøndelag Røde Kors Nardoveien 4 B 7032 Trondheim Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim Skogseskap Trondhjems Sandgt Trondheim Turistforening TrønderEnergi AS Postboks 9483 Sluppen 7496 Trondheim Statens vegvesen Region Fylkeshuset 6404 Molde midt WWF-Midt-Norge v/ Husbyvollen Spongdal. Camilla Høvik 138 Luftving Postboks 800 Postmottak 2617 Lillehammer ISyklistenes landsforening Lagrnann Dreyers gt Trondheim

8 8 i Trondheim v/richard Liodden Sanders Fylkesmannen i Nord- Postboks Steinkjer Trøndelag Fosen reinbeitedistrikt Sjøasen 7750 Namdalseid Adresseliste - sentral høring av verneforslag for fem skogområder i Sør- Trøndelag Arbeidsdepartementet Boks 8019 Dep., 0030 Oslo AVINOR AS (2 eks) Postboks 150, 2061 Gardermoen Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Postboks 1066, Blindern, 0316 Oslo Direktoratet for mineralforvaltning med Boks 3021 Lade, 7441 Trondheim Bergmesteren for Svalbard Forsvarsbygg (5 eks) Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgate 25, 0157 Oslo Kjemisk Forbund Youngsgt. 11, 0181 Oslo Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo Kommunenes sentralforbund Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Kommunesektorens interesse- og Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo arbeidsgiverorganisasjon LuftfartstilsynetPostboks 243, 8001 Bodø Natur og UngdomPostboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen, 0305 Oslo Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks 94, 1378 Nesbru Norges Fjellstyresamband Stortingsgt. 30, 0161 Oslo Norges Geologiske Undersøkelser (2 Leiv Eirikssons v. 39, 7491 Trondheim eks) Norges handikapforbund Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Norges idrettsforbund og olympiske og 0840 Oslo paralympiske komit Norges Luftsportforbund Postboks 383 Sentrum, 0102 Oslo Norges Miljøvernforbund Postboks 539, 5806 Bergen Norges Naturvernforbund Mariboes gate 8, 0183 Oslo Norges Orienteringsforbund 0840 Oslo Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 Oslo Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Norske Reindriftsamers landsforbund Boks 508, 9255 Tromsø Norsk Biologforening Postboks 1066 Blindern, 0316 Oslo Norsk Bergindustri Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Norsk Bonde- og Småbrukarlag Øvre Vollgt. 9, 0158 Oslo Norsk Botanisk Forening Naturhistorisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo Norsk Industri i Pb 7072 Majorstuen, 0306 Oslo Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2, 7485 Trondheim Norsk institutt for skog og landskap Postboks 115, 1431 Ås

9 9 Norsk Organisasjon for Terrengsykling Postboks 2913 Solli, 0230 Oslo v/endre Storløkken Norsk Orkideforening, v/steinar Enebakkveien 605, 1440 Siggerud Samsing Myhre Norsk Ornitologisk Forening Sandgata 30 B, 7012 Trondheim Norsk Sau og Geit Postboks 104, 1431 Ås Norskog Postboks 123, lilleaker, 0216 Oslo Norsk Zoologisk Forening Boks 102 Blindern, 0314 Oslo NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og Realfagbygget, NTNU, 7491 Trondheim teknologi NTNU, Vitenskapsmuseet Erling Skakkes gt. 47B, 7013 Trondheim Oljedirektoratet (2 eks) Postboks 600, 4003 Stavanger Norske Samers Riksforbund Boks 173, 9521 Kautokeino Reindriftsforvaltningen i Alta Postboks 1104, 9504 Alta Riksantikvaren (2 eks) Boks 8196 Dep., 0034 Oslo SABIMA Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 Oslo Samenes landsforbund Kirkemq, 9826 Sirma Sametinget/Såmedigqi Avjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep., 0033 Oslo Statens Kartverk (5 eks.) 3507, Hønefoss Statkraft SF Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo Statnett SF Postboks 4904 Nydalen, 0423 Oslo Stedsnavntjenesten for Midt-Norge v/ Institutt for nordistikk og lanne Olden Skarbø litteraturvitenskap NTNU 7491 Trond heim Universitetet for miljø- og biovitenskap 1432 Ås Universitetet i Bergen Postboks 7800, 5020 Bergen Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Universitetets naturhistoriske museer Postboks 1172, Blindern, 0318 Oslo og botanisk hage Vegdirektoratet (2 eks) Boks 8142 Dep Oslo WWF - Norge Boks 6784, St. Olavs plass., 0130 Oslo

10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Verneplan for fem skogområder i Sør-Trøndelag Vikalian, Rissa og Leksvik kommuner Gråurda, Oppdal kommune Gølløvtjønnberget, Midtre Gauldal kommune Utvidelse av Grytelva naturreservat, Hitra kommune Utvidelse av Seterelva naturreservat, Osen kommune Høringsutgave mars 2016

11 I. INNLEDNING Disse forslagene til vem av fem skogområder i Sør-Trøndelag, inkludert en del av ett område som ligger i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag er resultater av frivillige verneprosesser. Det har vært forhandlinger mellom eierne og Staten om grense, forskrir og erstatning. Det er nå oppnådd enighet, og planen sendes ut på en kombinert lokal og sentral høring i tråd med reglene for saksbehandling etter naturmangfoldloven. KUNNGJØR1NG AV OPPSTART AV PLANARBEIDE I medhold av 42 i naturmangfoldloven, kunngjorde Fylkesmannen i brev av at planarbeld med silne på fredning av skog i følgende fem områder skulle igangsettes: Område kommuner Areal (dekar) Vikalian Rissa og Leksvik 408 Gråurda OPPial 1541 Gølløvtjønnberget Midtre Gauldal 1198 Utvidelse av Grytelva Hitra 1103 (utvidelsen) naturreservat Utvidelse av Seterelva Osen 181 (utvidelsen) naturreservat Kunngjøringen skjedde ved brev til berørte grunneiere, kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune, relevante lag og organisasjoner - samt ved annonser i Adresseavisen, Fosnafolket, Trønderbladet, Hitra-Frøya, avisa Opp og Oppdalingen. Fylkesmannen mottok på bakgrunn av kunngjøringen tre merknader til planarbeidet. Oppsummering av merknadene med Fylkesmannens kommentarer følger som vedlegg. POLITISKE FØRINGER Arbeidet med skogvern er poliiisk forankret gjennom Stoningets behandling av fiere stoningsmeldinger på 2000-tafiet, særlig meldingene om regjeringens miljøvempolitikk og rikets miljertilstand fra og Sentralt her står målet om et utvidet skogvern og de to hovedstrategiene om frivillig vem av skog på privat grunn og ern skog på offentlig eid grunn. Dette er gjernan i de årlige budsjettproposisjonene. senest Prp. nr. 1 for budsjettåret Til grunn for de politiske føringer ligger NINA fagrapport 54 Evaluering av skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2002) og NINA Rapport 535 Naturfaglig evaluering av norske erneområder (Frarnstad m ). For å kunne dekke vernebehovet for de mest kritiske defene av artsmangfoldet, antas det at til sammen minst 4.5 % av den produktive skogen i Norge bør vernes (Framstad mil. 2002). Områdene dekket inn mangler ved skogvernet på følgende måter: Vikalian: - Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og serboreal vegetasjonssoner - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Viktige forekomster av rødlistearter. 2

12 - Høgstaudeskog. Gråurda: - Gjenværende forholdsvis intakt område i serboreal vegetasjonssone. - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog og lågurtskog. - Bekkekløfter. - Viktige forekomster av rødlistearter. Gølløvtiønnberget: - Lågurtgranskog - Høgstaudegranskog - Rødlistearter, særlig biller knyttet til gammel skog. Utvidelse av Grytelva naturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Rikt hasselkratt. - Rødlistearter. Utvidelse av Seterelva naturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster rike skogtyper som edelløvskog. - Mulig kystgranskog (EN sterkt truet). Arbeidet med frivillig vem gjennomføres i samarbeid mellom Norges skogeierforbund og miljøvemmyndighetene. 4. VERNEPROSESSEN I en vemeprosess med frivillig vem, kartlegger Norges skogeierforbund/den lokale skogeierforening interessen for å tilby aktuelle områder for vern blant sine medlemmer, slik også for områdene i denne planen, hvor Allskog BA har vært aktivt involvert i arbeidet med å framskaffe tilbud om em. Tilbudene er oversendt fylkesmannen med kopi til Miljødirektoratet. Grunneierne og Allskog BA har hatt befaringer/møter i området og drøftet grenser og forskrifter, og det har vært en dialog med Fylkesmannen i hele prosessen. Også i frivillig vem prosesser skal saksbehandhngen følge reglene for planer etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen som statens regionale representant har ffitt i oppdrag å utarbeide konkrete fredningsforslag og å gjennomføre høring av forslagene. Miljødirektoratet har bestemt at det skal foretas en felles lokal og sentral høring. Planen sendes nå på formell høring til lokale og sentrale høringsinstanser. Fylkesmannen skal gå gjennom de tnnkornne merknadene og vurdere endnnger i grenser og forsknfler ut fra høringsuttalelsene. Dette skal eventuelt drefles med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. som behandler planen og sender sin ulrådning til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd. 3

13 NATURFAGLIGE REGISTRERINGER Vikalian: Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i BioFokus-rapport Gråurda: Gaarder, G.. Hoflon, T. H.. Blindheim, T. (red.) Naturfaglige registreringer av bekkeklefter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag i BioFokus-rapport Gelløvtjønnberget: kart lagt av BioFokus 12015, ut fra innmeldt tilbud om frivillig vem. Rapport er under skriving. Angell-Petersen, I Inventering av verneverdig barskog Sør-Trøndelag. Økoforsk rappon 1988:8. Olberg, S. Kartlegging av vedboreren Phryganophilus ruficolis i BioFokus-notat Utvidelse av Grytelva naturreservat: Angell-Petersen, I Inventering av verneverdig barskog i Sør-Trøndelag. Økoforsk rapport 1988:8. Gaarder, G. et al Kanlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008:18. Utvidelse av Seterelva naturreservat: Flolten,.1.I Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Det foreligger også andre registreringer og funn, men den systematiske registreringen med tanke på em av skog som naturreservater er i hovedsak som vist over. VERNEFORM Skogområder som inngår i ordningen med frivillig fiedning skal vernes som naturreservat, jf. naturmangfoldloven 37. HVA MEDFORER VERNET? Det er mellom grunneierne og staten ved Miljødirektoratet forhandlet frem et omforent forslag til verneforskrift. I henhold til dette skal det innenfor lokalitetene ikke være tillati med tiltak eller inngrep som kan endre naturen og naturmiljøet. Mange bruksaktiviteter vil i hovedsak kunne fonsette som før. bl.a. beiting. jakt. fiske. friluftsliv, bær- og sopplukking. mm. I områdene vil uttransport av felt storvilt med lett motorisen beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget )ære tillatt, likeså oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. Etter søknad kan det gis tillatelse til bruk av reservatet til miljettilpasset reiselivsvirksomhet. Utvidelsen av Seterelva naturreservat og den del av Vikalian som er i Leksvik kommune ligger i Fosen reinbeitedistrikt. Rissa-delen av Vikalian, Gråurda i Oppdal kommune og Redalen i Midtre Gauldal kommune ligger i kommuner som er innbefattet av konsultasjonsordningen mellom Sarnetinget og Klima- og miljødepartementet i verneprosesser. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i vemeprosessen når det gjelder disse lokalitetene. 4

14 Flere og mer detaberte opplysninger om foreslåtte begrensninger og unniak fremgår av vedlagte forslag til vemeforskrifter.

15 8. BESKRIVELSE AV VIKALIAN LOKALITET: Vikalian KOMMUNER: Rissa og Leksvik FYLKE: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KOORDINATER: 32VNR Bredde 63,53. lengde 10,16 VERNEKATEGORI: A s).ært viktig VEGETASJONSSONE: Nedre del boreonemoral, øvre del serboreal VEGETASJONSSEKSJON: 02 klart oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 408 daa BERØRTE EIENDOMMER: 1/1 og 1/4 i Rissa kommune, 116/4 i Leksvik kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger øst for Vikan i den bratte, sørøstvendte lia på oversida av Riksvei 715 på fylkesgrensa mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Den dominerende skogtypen er gammel grandominert blandingsskog. Et mindre areal har rik edelløvskog. Gammel granskog finnes også. Størstedelen av området består av vegetasjonstypen lågurtskog og klassifiseres best som orik blandingsskog i lavlandet». Gran dominerer tresjiktet, men det inngår også betydelige mengder gråor, rogn, selje, bjørk. osp, hassel og alm. Svært rike vegetasjonsutforminger dekker store arealer. Karplantefloraen er rik med mengder av forholdsvis krevende arter som sanikel taggbregne. myske, lundgrønnaks og skogstarr. Floraen av lav og moser er også ganske rik og variert. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Med unntak av mindre areal med ung til middelaldrende gråor-almeskog i nedre del av ha så består området av naturskogpreget gammelskog. Granblandingsskogen er moderat til strekt fiersjiktet og fieraldret, og bestandsalderen ligger på anslagsvis år. Grana er relativt storvokst og gran med brysthøydediameter på cm finnes. Dødvedelementer opptrer spredt til lokalt frekvent og av alle treslag, men mest av gran. Det er ingen inngrep, bygninger eller anlegg i området. I sørøst går området nesten ned til fylkesvei 715. Nederst i lia er det et plantefelt med gran. VERNEVERDIER Rike skoglokaliteter. herunder rik edelløvskog har relativt liten utbredelse i Sør-Trøndelag og er derfor verdifull. Av rødlistede planter og trær er alm (VU-sårbar) registert. Av rødlistede lavarter er kastanjelundlav (VU-sårbax), granbendellav (VU-sårbar), hvithodenål (NT-nær truet), almelav (NT-nær truet) og gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede kjuker er svartsonekjuke (NT-nær truet) og almekullsopp (NT-nær truet) registrert. 6

16 Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad, m.fl. 2003) nk det gjelder: Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og serboreal vegetasjonssoner - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. Viktige forekomster av rødlistearter. - Høgstaudeskog. I et regionalt perspektiv (boreonernoral og serboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog, hvor status pr er at ca. 1,8 % av den produktive skogen i boreonemoral sone og 0,7 % i sørboreal sone i Sør-Trøndelag er vernet. Området ligger i skogregion lb 'Vestlige Trøndelag og ytre kyststrek av Nordland nord til Vega". jf. Korsmo mil I denne regionen er fra før vernet ca. 5,3 % av den produktive skogen i Sør-Trøndelag. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Vikalian: Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av trær, lav og vedboende sopp, Representerer en bestemt type natur: Edelløvskog På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold: Naturskog av rik boreonernoral og sørboreal blandingsskog og edelløvskog som har særlig betydning for sjeldne og redlistede lavarter og vedboende sopp. Ut fra dene foreslås følgende vemeformål: Formålet med naturreservatet er å verne ei li med gammel grandominert blandingsskog og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Området har sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull karplante- og Iavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. For den del av naturreservatet som ligger i Leksvik kommune er formålet med vernet også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. ANDRE INTERESSER Området inngår i storviltvalt. elgjakt er en interesse i området. Den del av området som ligger i Leksvik kommune er innenfor Fosen reinbeitedistrikt. Skoaressursen i området Det er 408 dekar produktiv skog i området, fordelt med 124 dekar på maldels bonitet og 284 dekar på høy bonitet. 7

17 FORSLAG TIL FORSKR1FT Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Ser-Trondelag og Leksvik kommune, Nord-Trendelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (natwmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Khmaog miljødepartementet. 1. (formr/0 Formålet med naturreservatet er å verne ciii med gammel grandominert blandmgsskog og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Området har sjelden og sårbar natur i form av en rik og verclifull karplante- og lavflora Det er en målsetting å beholde vanevadiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreurv tkle dem. For den del av naturreservatel som ligger i Leksvik kommune er formålet med vernet også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geogralisk avgrensing) Naturreservatet berorer folgende gnr'bor Rissa kommune: I I. 14. Leksvik kommune: 116/4. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 408 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk I datert Klima- og nuljodepariementel De nøyaktige grensene for naturteservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rissa og Leksvik kommuner. hos Fylkesmannen iser- Trøndelag og Fylkmnannen i Nord-Trøndelag. i Miljodirektoratet og i Klima- og miljodepartementet 3. (vernebesfemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer vemeverdiene angin i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser Vegetasjonen, herunder døde busker og nær, er emet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fterne planter og sopp (inkluden lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller saing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet. herunder reirplasser og hiområder. er vemel mot skade, ødeleggelse og unodig forstyrrelse. Utsening av dyr er forbudt. Det må ikke iverksenes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks, oppføring av bygninger, anlegg, gjerder. andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker el., framforing av luftledninger, jordkabler, kloalckledninger, bygging av veier. drenering eller annen form for tordegging. urtak. oppfylling eller lagring av masse utforing av kloakk eller andre konsentrene fontrensningstilforsler. henleggelse av avfall, gjodsling, kalking eller bruk a%kjemiske bekjempingsmidler. Forsopling er forbudt. Opplistingen av tiltak er dcke unommende. Bruk av naturreservatet til idrettsamangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unmak fra vernebememmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for Sanking av bær og maisopp. lakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedlikehold av eksisterende bygninger, %eierog andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Oppsetting av midlenidige, mobile jakttårn for storviltjakt Skånsomt unak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Torr gran og tort funt (gadd)

18 skal ikke felles. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjeming av greiner og kvist over stien. Utsenmg av saltstein. Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duoduj tradisjonell samisk hustlid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander i den delen av naturreservatet som ligger i Leksvik kommune. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske redliste eller uttak av særegne vekstfonner på trær (for eksempel rilkuler). 5. (regulering as ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og la hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: Motorisert fenisel til lands og til vanns er forbudt, hemnder landing og start med luftfanøy. Utenom eksisterende veger og stier er bmk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbeslemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbmdelse med ambulanse-, pohti-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjensels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndighetet Unntakei gjelder dcke øvingsvirksombet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. Nødvendig unransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Nødvendm motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindrifi. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. Landing og start med Forsvarets lufifartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyncligheten kan ener søknad gi chspensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendm motorferdsel for å utføre slike tiltak. Nødvendig uttranspon av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn len behekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, hayper og gamle ferdselsveter. fl Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindri ft. Reindrifiasnødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reinglerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b og h. For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskfiften dersom det ikke strider mot vemevedtakets formål og ikke kan påvirke vemeverdiene nevneverdig, eller dersom 9

19 sikkerheishenson eller hensenet dl esentlige samfunnsinteresser gjordei nodvendig. jf nalunnangfoldlo en (skjarseb Forvaltningsmyndigheten. eller den forvahningsmyndighden besiemmer. kan iverksene tiltak Ibr å opprenholde eller oppna den natur- eller kulturtilstand som er fonnalei med vernet. jii natunnangfoldlo en (forraliningsplan) Det kan utarbeides forvaltninusplan med ntermere retningslinjer for knalming av nawrreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde memlere remingslinjer for gjennom Inring av skjotsel. I 1. (forl.altningsmindighel) Miljedirektorattn fastketter hvem kom skal ha fon altningsmyndiuhet ener denne forskriften. Samiske imeresser skal ardas i den forvaltningsordning som etableres. 12. litrafirredelsel Denne forskrifien trer i kra,,traks. Fra Lokalimen Foto: Jon T. Klepsland

20 Kart som Bi 0n t, I II viser r i.1 1. forslag til avgrensning av Vikalian 1...0~1.10,upen il.3~0, / Vika lian,supda 1 1~ HeringS~ Vlan newarvat kcnnt" ber-tneddee Col bflank naturreservat:.1:11 flat a Ne211). "'" -aloan rz2 Varnavrenonng IEsnaannynnse 0 ICCI 2111 uss ti \ ederawor 1101: ~1 0 Kabl32-5~217-0 I5 10,01131mE~F moS? Roteduilere ALL310:4114 Fyireanatman I SanTrandelag april 2016

21 9. BESKRIVELSE AV GRAURDA LOKALITET: Graurda KOMMUNER: Oppdal FYLKE. Sør-Trøndelag KOORDINATER: 32V NQ bredde lengde 9.31 VERNEKATEGORI: A Svært viktig VEGETASJONSSONE: Serboreal i servendt li, nordboreal i nordvendl VEGETASJONSSEKSJON: OC overgangsseksjon mellom oseanisk og kontinental seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 1572 daa BERØRTE EIENDOMMER: 136 I. I og I 51 7t Oppdal kommune OMRÅDEBESKRIVELSE Gråurda representerer en av de aller største, mest varierte og verdifulle elveklatene som er kjent i Norge. og den utmerker seg som den klart viktigste som er kjent i Sør-Trøndelag fylke. Samlet er områdels areal på ca dckar, mens dette verneforslaget favner om den østlige delen av det registrerte området og utgjør ca. 12-del av det samlete arealet. Området som nå tilbys for vern strekker seg langs Drivas elvedal fra Tilset i vest til Jamtsætra øst. Området består av forholdsvis bratte, skogkledde lisider på begge sider av elva DPva med nordlig og sørlig eksposjsjon. Lokalt finnes ganske kalkkrevende vegetasjon. Dette er blant de tørreste områdene i Trøndelag og Møre og Romsdal med en årsnedbor i størrelsen mm. Bjørk. osp og furu utgjor de viktigste treslagene i området. I tillegg er det enkelte almebestand. samt andre treslag som gråor. hegg. selje, rogn og hassel. Furuskogen er for det meste av røsslyng-blokkebærtype. noe blåbærtype og enkelte steder også lagurtfuruskog. Flekker av graor-almeskog med kalkkrevende vegetasjon finnes. Langs elva og i sørvendte lier er det også litt gråor-heggeskog. Lokalt cr det også innslag av olivinskoøpen tungrnetallforgiftel mark. For øvrig gir den skarpe topograften grunnlag for en del åpne vegetasjonssamfunn hvor det vokscr både høgstauder og arter knyttet til tørrbakker. SKOGSTRUKTURIPAVIRKNING Påvirkningsgraden varlerer betydelig innenfor området. Gamle kulturlandskap som i varicrende grad blir brukt finnes. Det meste av skogen kan karakteriscres som middelaldrende og gammel naturskog. I bratte, tungt tilgjengelige partier står tilsynelatende lite påvirket skog med urskogspreg. Mye av skogen kan regnes som kontinuitesskog. Særlig cr at enkelte ospebestand har urskogspreg. Spor etter skogbranner finnes også. Noen granplantefelt inngar i området To kraftlinjer krysser lokaliteten i øst. Vannføringen elva Driva er påvirket av vannkraftregulering og selve elvestrengen er ikke en del av verneforslaget. EILNE ERDIER Følgende rødlistede naturtyper finnes innenfor området (Lindgaard og Henriksen 201 I ): - Kontinentale skogsbekkeklefter (NT - nær truet) - Lågurt-lyngfuruskog (NT-nær truct) 12

22 - Lågurt-lyngfitrukalkskog (NT-nær truet) Det er samlet sett registrert mange (minst 38) rødlistede arter knyttet til både fugler, høyere planter, moser, lav og sopp innenfor det totaje registrerte området. Det er imidlertid vanskelig å skille ut hvilke av de rødlistede artene som er registrert innenfor det delområdet som nå tilbys for vern, men generelt kan en si 31området er rikt på rødlistede arter. Området bidrar til å dekke uttalte priornerte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad 2003) nk det gielder: - Gjenværende forholdsvis intakt område i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som eclelløvskog, kalkskog og lågurtskog. - BekkekløRer. - Viktige forekomster av rødlistearter. I et regionalt perspektiv (serboreal sone i Trøndelag) bidrar den servendte delen av området til økt vern av skog i en region med sterk underdekning av vernet skog, hvor status i dag er at kun ca. 0,7 % av den produktive skogen i Sør-Trøndelag er vernet. Den nordvendte ha ligger i nordboreal vegetasjonssone, hvor status er at 12,5 % av den produktive skogen i Ser- Trøndelag er vernet. Området ligger i skogregion 4a "Oppdalsdistrikter. jf. Korsmo m. fl I denne regionen er det ikke fra før vernet noe skog som naturreservater. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturresennter. er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Gråurda: Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter og redlistede naturtyper. Representerer en bestemt type natur: BekkekløfVelvekløfl. Ut fra dene foreslås følgende verneformål: Fonnålet med naturreservatet er å verne ei stor elvekløft med stor variasjon i skogtyper og med forekomster av urskogspreget skog, hvor forekomst av urskogspreget ospeskog er av særlig verdi. Området har mange truete, sjeldne og sårbare arter knyttet til mange organismegrupper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE 1NTERESSER Laksefiske i Driva er en interesse i området, og det er behov for å kunne ferdes langs elvebredden i den forbindelse. Storviltjakt. på både elg og hjort er også en interesse i området. Uttransport av felt storvilt langs de gamle ferdselsveiene skjer med ATV og dette ønskes videreført. Det er beite med sau i området, og det er behov for å kunne kjøre ut saltstein. Det er flere gamle ferdselsveier i området, hvorav en krysser dalen, med bru over Driva. Det er ønskelig at disse fortsatt kan brukes og vedlikeholdes. Langs disse veiene og ved elva er det også noen sittegrupper som det er ønskelig å beholde. Ved en av sittegruppene er det en 13

23 opparbeidet bålplass. som også ønskes beholdt. Det er også ønskelig å kunne etablere flere sittegrupper ved ferdselsseiene. Skogressursen i området Det er i all 1659 dekar produktis skog i området. fordelt med 322 dekar på lav bonitet dekar på middels bonitet og 99 dekar på høy bonitet. Sels om det er relatisi kort vei til drifisveier. er storparten a skogen vanskelig tilgjengelig på grunn av det bratte terrenget s Gammel ospeskog øst for Ornherget. Foto: Getr Gaarder 14

24 FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Graorda naturresernt, Oppdal kommune, Ser-Trondelag Fastsan ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19 juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. I. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne ei stor elvekløft med stor variasjon i skogtyper og med forekomster av urskogspreget skog, hvor forekomst av urskogspreget ospeskog er av særlig verdi Området har mange truete, sjeldne og sårbare arter knynet til mange organismegrupper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører folgende gnrhnr Oppdal kommune: 136/1, 137/1. 150/1.150/7. 150/8, 151/2. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Vemeforalcrillenmed kart oppbevares i Oppdal kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) 1naturreservatet må mgen foreta noe som forringer verneverdiene angin i vernefonnålet. 1naturreservalet gjelder følgende vernebestemmelser: Vegetasjonen. herunder døde busker og tra-r. er Nernel mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkluden lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrefivet herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, edeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetfing av dyr er forbudt. Det må ikke iverksenes tiltak som kan endre naturmiljøet. som f eks, oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innreminger. parkering av campingvogner, brakker el., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenermg eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte fontrensningsulførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalkmg eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Bruk av naturreservatettil idrensarrangementer eller andre støtre arrangementer er forbudt 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vemebestemrnelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: Sanking av bær og matsopp. lakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk Fel ling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. Beiting. Vedhkehold av eksisierendebygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. fl Oppsetting av midlerndige, mobile jakttårn for storviltjakt. Skansomt uttak av småvirke for enkelt frilufisliv og bål på stedet, samt bruk av opparbeidet bålplass. Tørr gran og tørr fon] (gadd) skal ikke felles. Fjermng av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og kvist over stien. Uisetting av saltstein. 15

25 k) Nødvendm fierning av trær og annen vegetasjon som har falt i elva, av hensyn til fiske. 5. (regulering arferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om fewlsel: Motorisen fenisel til lands og til vanns er forbudt, hemnder landing og start mai luftfartøy. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjene samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær opemtiv virksombet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjertsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltmngsmyndigheten. Unmaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for vemeområdet i forkant av kjøring. Nødvendig uttransport av felt elg og hjon med len beltekjøretery som ikke setter varige spor i terrenget, samt med len terrenglcjøretøy langs gamle ferdselsveier. Bruk av len terrengkjøretøy langs eksisterende ferdselsveier ijordbniksnæring. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserre dispensasjonsbenemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Avgrenset bruk av naturreservatet for aknviteter nevnt i 3 d. Istandsetting, vedlikehold og skjetsel av kulturm inner. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike ttltak. Nødvendig uttmnspart av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beftekjøretøy eller lett terrengkjøretery på eksisterende ferdselsveier som nevnt i 6 annel ledd b. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Bnak av reservatel til aktiviteter i forbindelse med miljetilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Utsetting av nye siitegrupper langs eksisterende ferdselsveier. Restaurering av gammel ferdselsvei fra Tilset til riksvei 70 til original stand. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter ener 4 d, e, f og j, og 7 b, e 8. h og i. 8. (generelle dispensasjonsbesternmelser) Forvalmingsmyncligheten kan gjøre tumtak fra forsktiften dersom det ikke strider mot vemevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfimnsmteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjetsel) Forvaltningsmyndigheten. eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan werksene tiltak for å opprettholde eller oppna den natur- eller kulnutilstand som er formålet med vernet, jf naturmangfoldloven (forvalfringsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere remingslinjer for forvalming av naturreservata. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomfianng av skjøtsel. 16

26 11. (forvaltningsmyndighet) Miljedwektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet ener denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft suraks. 17

27 Kart LoUla som viser forslag til avgrensning ,.- (--nt _ --" -/-='"--, / -. av Gråurda FabrffirI LI %." 1 C; aurda HerIngsferelog 1 Gråunt neldn~ ri COPCIS 511 4~18. C9 VellbEegrefflling naturreserva = Bertrawanw Elitaterende hrtakvier Piwkwal EUREFIGUN sole 33 Kalpitone/ Fylkemannell I W.TreindSg apr

28 10. BESKR1VELSE AV GØLLØVTJØNNBERGET LOICALITET: Gollevtjønnberget KOMMUNER: Midtre Gauldal FYLKE: Sør-Trøndelag KOORDINATER: 32V NQ bredde 63,07 lengde VERNEKATEGORI: B Viktig (" regionalt viktig) VEGETASJONSSONE: Mellomboreal. VEGETASJONSSEKSJON: 01 svak oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: AREAL: 1242 daa BERØRTE EIENDOMMER: 1/1, 1/36 og 2/1 i Midtre Gauldal kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Gellevtjønnberget på østsida av Redalen ligger nord for Steren helt nord i Midtre Gauldal kommune, på østsida av Gaula. Den sørlige delen av området ligger oppå en ås med to markerte topper. Den nordre delen er ei sørvendt li opp mot Svarttjønnåsen. Spennet i vegetasjonstyper i området er relativt stort. Bærlyng- og lyngfuruskog dominerer i de høyest beliggende arealene og på topper i terrenget, med noe lavfitruskog i de aller skrinneste partiene. Gradvis overganger til granskog med generelt lavt innslag av borealt løv og med blåbærdominert skog. 1servestvendte lier, som helt sør i området og i skrenten øst for Fremmer Svarttjønna i nord, er levinnslaget noe høyere, men gran er fortsatt dominerende treslag. I og nedenfor disse skrentene er det også innslag av rikere vegetasjonstyper, med noe småbregne- storbregne- og litt lågurtgranskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Skogen er generelt fiersjiktet og har en betydelig aldersvariasjon. Arealer med naturskogkvaliteter forekommer, særlig innenfor de tre registrerte kjerneområdene. Skogarealel er noe preget av tidligere hogster, og stedvis finnes noe ung og middels gammel skog, men uten nyere hogster. Dødved forekommer over det det meste av området, men stort sett i relativt små mengder. Dødvedkontinuiteten varierer fra svak til middels. VERNEVERDIER Området har en liten forekomst av den rødlistede naturtypen truet, Lindgaard og Henriksen 2011 ). høgstaudegranskog (NT nær fuktige partier er det noe hengelav på grantrærne, med dominans av gubbeskjegg (NT-nær truet). Tre rødlistede billearter knyttet til gammel skog er registrert i området. Potensialet for rødlistede og andre interessante arter er knyttet til sopp- og insektsarter knyttet til død ved av gran og furu, samt til enkelte lavarter knyttet til gamle bartrær og bergvegger. Av spesielt viktig vemeverdi har området en forekomst av en bartrelevende billefauna med høye krav til arealer med relativt store mengder grov, død ved. 19