Saksnr Innhald Arkivsaknr. Husleiesatsar Omsorgsbustadar 300 og 500 serien, Fjordstua og Lønn

Transkript

1 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: 2. etg., Midsund Kro Dato: Tid: 12:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding. SAKSLISTE Saksnr Innhald Arkivsaknr PS 09/85 PS 09/86 PS 09/87 PS 09/88 Underskrift Godkjenning av protokoll Referatsaker Husleiesatsar Omsorgsbustadar 300 og 500 serien, Fjordstua og Lønn 2009/573 PS 09/89 Husleige kommunale bustadar /576 PS 09/90 Gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova i /599 PS 09/91 Gebyrregulativ for byggesaksbehandling i /601 PS 09/92 Gebyr for renovasjon og slamtømming /603 PS 09/93 Gebyrregulativ for vatn og avløp /618 PS 09/94 Gebyrsatsar for feieteneste /621 PS 09/95 Godkjenning av Smittvernplan for Midsund kommune 2009/607 PS 09/96 Godkjenning av Tuberkulosekontrollplan for Midsund kommune 2009/608 PS 09/97 Godkjenning av Pandemiplan for Midsund kommune 2009/609 PS 09/98 Godkjenning av revidert forskrift om vass- og avløpsgebyr, Midsund kommune 2009/531 PS 09/99 Budsjett Økonomiplan /465 Midsund, Helge Orten Ordførar Gunn Hole sekretær

2 PS 09/85 Underskrift

3 PS 09/86 Godkjenning av protokoll

4 PS 09/87 Referatsaker Møtereferat Hammerø og Storvik: Prosjekt Midsund Kommune sentralskule, barnehage og bufellesskap (prenta)

5 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/573-3 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Husleiesatsar Omsorgsbuatadar 300 og 500 serien, Fjordstua og Lønn Utvalsak Utval Møtedato 09/79 Formannskapet /88 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune vedtek å dei nye husleigesatsane (tabell) for For dei leietakarane som ikkje får ny husleigesats (tabell) frå , skal det vere ein husleigeauke på 3,1 %, (dette på grunn av gjennomføringstidspunkt blir ulik for leietakarane, jfr. 4-3 i husleieloven). 3. Husleiga i åra framover frå 2011 blir regulert etter Midsund kommune sin prisstigning for kvart år. Behandling i Formannskapet Formannskapet justerte teksten i forslag til vedtak; Fjerne å frå setningen i punkt 1. Endre dato i første setning i punkt 2. til Endre punkt 3. til Husleiga i åra framover frå 2011 blir regulert i tråd med konsumprisindeksen. Samrøystes som forslag til vedtak, med dei endringar som beskreve ovanfor.

6 Vedtak i Formannskapet Midsund kommune vedtek dei nye husleigesatsane (tabell) for For dei leietakarane som ikkje får ny husleigesats (tabell) frå , skal det vere ein husleigeauke på 3,1 %, (dette på grunn av gjennomføringstidspunkt blir ulik for leietakarane, jfr. 4-3 i husleieloven). 3. Husleiga i åra framover frå 2011 blir regulert i tråd med konsumprisindeksen. Saksutgreiing: Sjå kommunestyresak 09/82 av Administrasjonen har sett på husleiga til Omsorgsbustadar 300 serien, 8 bustadar (dei som er fast i sjukeheimen) og 500 serien, 8 bustadar (dei som står vest for sjukeheimen), Fjordstua 4 bustadar (+ 2 bustadar som ikkje er oppussa) og Lønn 3 bustadar. Dei som har arbeida med dette er leiar Heimetenesta/Butenesta, Eva Tangen (bustøtte) og teknisk sjef. Mål med gjennomgangen : Tilpassing til gjengs leie i Midsund, samt lokale tilpassingar mellom kategoriane. Alle leietakarane er varsla med brev om gjennomgangen og evt. auke i husleiga. Vurdering: Husleiga er forandra og justert etter kvadratmeterpris, lokale omsyn og gjengs husleige i Midsund. Tabell ny husleige Bygg Areal m2 Husleige kr pr. mnd Husleige 2009 kr pr. mnd Auke/minking pr. mnd inkl. prisstigning på 3,1 % 300 serien serien Fjordstua Lønn 2 x 84 1x

7 Foreslår at husleiga blir som i tabell for Tilleggskommentar Gjennomføringstidpunktet til kvar enkelt leietakar blir regulert etter 4-3 i husleieloven: Utdrag av huslieloven: 4-1. Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i Takstnemnd Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter 3-1 eller gjengs leie etter 4-3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Det samme gjelder dersom partene ikke kommer til enighet om vederlag for forbedringer etter Takstnemnda skal bestå av tre medlemmer og oppnevnes av tingretten i den rettskrets hvor eiendommen ligger. For takstnemnda gjelder bestemmelsene i domstolsloven 106 og 108 så langt de passer. Hver av partene kan sette fram krav om ny takstnemnd innen fjorten dager etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. Tingretten skal ta kravet til følge hvis: a) avgjørelsen bygger på uforsvarlig saksbehandling eller uriktig oppfatning av faktiske omstendigheter, og dette må antas å ha påvirket verdsettelsen i vesentlig grad, eller b) verdsettelsen åpenbart er uriktig. Hver av partene kan bringe saken inn for tingretten ved stevning. Stevningen må være inngått til retten innen én måned etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. På samme måte kan saken bringes inn for tingretten dersom takstnemndas avgjørelse ikke foreligger to måneder etter oppnevningen. En avgjørelse som ikke er brakt inn for retten innen fristen nevnt i annet punktum, har virkning som en rettskraftig dom. Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av frist som nevnt i annet punktum. Retten skal fastsette godtgjørelsen for medlemmene av takstnemnda. Retten kan bestemme at den som har krevd takst skal betale inn et beløp til sikkerhet for godtgjørelsen. Utleieren skal bære kostnadene dersom takstnemnda fastsetter et lavere beløp enn det utleieren har krevd i leie, eller høyere vederlag enn det utleieren har vært villig til å betale for påkostningene. Ellers skal leieren betale kostnadene. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse og skal begrunnes. Partene kan anke kjennelsen innen én måned. Tidspunkt for husleigeauken til kvar enkelt leigetakar er regulert i 4-3 i husleigeloven. Frå den til ny husleige kan tre i kraft blir husleiga dagens leietakst med 3,1 % prisauke.

8 Økonomiske / administrative konsekvensar: Geir Göncz rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): ingen Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Teknisk og Heimetenesta/Butenesta

9 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/576-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Husleige kommunale bustadar 2010 Utvalsak Utval Møtedato 09/82 Formannskapet /89 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune vedtek dei nye husleigesatsane for kommunale bustadar (tabell datert ) for For dei leietakarane som ikkje får ny husleigesats (tabell) frå , skal det vere ein husleigeauke på 3,1 %, (dette på grunn av gjennomføringstidspunkt blir ulik for leietakarane, jfr. 4-3 i husleieloven). 3. Husleiga i åra framover frå 2011 blir regulert i tråd med konsumprisindeksen. Saksutgreiing: Administrasjonen har sett på husleiga for kommunale bustadar for Det er no mage år sidan ein hadde ei total gjennomgang og såg alle bustadane under eit for å sjå på evt. skilnad. Mål med gjennomgangen : få ei gjengs leie som passar i Midsund, samt lokale tilpassingar mellom bygga. Alle leietakarane er varsla med brev om gjennomgangen og evt. auke i husleiga.

10 Vurdering: Husleiga er forandra og justert etter kvadratmeterpris, lokale omsyn og gjengs husleige i Midsund. Har delt inn bustadane i eigne 9 stk og innleidde 9 stk. Kva som gjer at liknande bustadar ikkje har same husleiga er eg ikkje sikker på. Eigne bustadar Generell pris på Hovudetasje er 60 kr/m2. Generell pris på Kjellaretasje er 58 kr/m2. Husleiga skal vere gjengs leie. Midsund kommune ( teknisk) skal ha heile husleiga. Dersom husleiga skal brukast til rekruttering av tilsette skal eininga sjølv betale differansen på husleiga. Innleidde bustadar frå Midsund Bustadstifting Har teke leigeprisen frå Midsund Bustadstifting og lagt på kr. 150 pr mnd. i administrering. Utdrag av huslieloven: 4-1. Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i 12-2.

11 12-2. Takstnemnd Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter 3-1 eller gjengs leie etter 4-3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Det samme gjelder dersom partene ikke kommer til enighet om vederlag for forbedringer etter Takstnemnda skal bestå av tre medlemmer og oppnevnes av tingretten i den rettskrets hvor eiendommen ligger. For takstnemnda gjelder bestemmelsene i domstolsloven 106 og 108 så langt de passer. Hver av partene kan sette fram krav om ny takstnemnd innen fjorten dager etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. Tingretten skal ta kravet til følge hvis: a) avgjørelsen bygger på uforsvarlig saksbehandling eller uriktig oppfatning av faktiske omstendigheter, og dette må antas å ha påvirket verdsettelsen i vesentlig grad, eller b) verdsettelsen åpenbart er uriktig. Hver av partene kan bringe saken inn for tingretten ved stevning. Stevningen må være inngått til retten innen én måned etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. På samme måte kan saken bringes inn for tingretten dersom takstnemndas avgjørelse ikke foreligger to måneder etter oppnevningen. En avgjørelse som ikke er brakt inn for retten innen fristen nevnt i annet punktum, har virkning som en rettskraftig dom. Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av frist som nevnt i annet punktum. Retten skal fastsette godtgjørelsen for medlemmene av takstnemnda. Retten kan bestemme at den som har krevd takst skal betale inn et beløp til sikkerhet for godtgjørelsen. Utleieren skal bære kostnadene dersom takstnemnda fastsetter et lavere beløp enn det utleieren har krevd i leie, eller høyere vederlag enn det utleieren har vært villig til å betale for påkostningene. Ellers skal leieren betale kostnadene. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse og skal begrunnes. Partene kan anke kjennelsen innen én måned. Tidspunkt for husleigeauken til kvar enkelt leigetakar er regulert i 4-3 i husleigeloven. Frå den til ny husleige kan tre i kraft blir husleiga dagens leietakst med 3,1 % prisauke. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ingen adm. konsekvensar Geir Göncz rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Husleige 2010 Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Teknisk

12 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/599-1 Arkiv: Saksbeh: Sindre Sæter Dato: Saksframlegg Gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova i 2010 Utvalsak Utval Møtedato 09/83 Formannskapet /90 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 109 og matrikkellova 32, vert gebyrregulativet for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova i 2010 godkjent slik det ligg føre, jf. vedlagde satsar. Saksutgreiing: Matrikkellova trer i kraft den For at Midsund kommune skal ta lovlege gebyr etter matrikkellova, må det fattast vedtak om nytt gebyrregulativ. Satsane har delvis blitt oppjustert etter KS sin deflator på 3,1 %, delvis er det fastsett nye gebyr etter skjønn. Vurdering: Ved overgang frå delingslova til matrikkellova vert det ein del praktiske endringar. I alle saker med oppmålingsforretning skal kommuna innhente informasjon frå grunnboka og undersøkje om bruksrettar og servituttar har innverknad på den enkelte saka. Desse rettane skal også avklarast ved oppmåling i marka. Då dette medfører meir arbeid både for saksbehandler og landmålar, er gebyret for oppmålingsforretning noko oppjustert i høve til gebyr for kartforretning etter delingslova. Gebyret for grensejustering har fått ei stor auke i høve til gebyr etter delingslova. Ei

13 grensejustering medfører mindre saksbehandling enn ved oppmålingsforretning, men det praktiske arbeidet for landmålaren er omtrent like stort som ved ei oppmålingsforretning. Gebyret er difor sett til å vere vesenleg mindre enn ved oppmålingsforretning, men har fått ei stor auke i høve til gebyr etter tidlegare lovgiving. Arealoverføring er ein ny forretningstype etter matrikkellova. I desse sakene vert eit areal frådelt, overført til ny heimelshavar og samanslått i ein og same prosess, utan at ein går vegen om eit midlertidig bruksnummer. I desse sakene skal kommuna bl.a. ta hand om originale pantedokument, tinglyse erklæring om arealoverføring (i staden for skjøte) og betale dokumentavgift. Dette arbeidet er det vanlegvis rekvirenten som gjer. Erfaring viser at mange har bruker lang tid på å skrive skjøte og ordne med pantefråfall og samanføying. Saka vil kunne gå vesentleg raskare om kommuna tek hand om denne prosessen. Denne sakstypen vil medføre mykje meirarbeid for saksbehandler, og er difor vesentleg dyrare enn ei vanleg oppmålingsforretning. Øvrige gebyrsatsar er delvis oppjustert etter KS sin deflator på 3,1 %, delvis er det fastsett nye gebyr etter skjønn. Rådmannen rår til at gebyrregulativet for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova i 2010 vert vedteke slik det ligg føre. Geir Göncz Rådmann Sindre Sæter Saksbehandler Vedlegg (prenta): Gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkellova Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Teknisk, Økonomi

14 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/601-1 Arkiv: Saksbeh: Sindre Sæter Dato: Saksframlegg Gebyrregulativ for byggesaksbehandling i 2010 Utvalsak Utval Møtedato 09/84 Formannskapet /91 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 109, blir gebyrregulativet for byggesaksbehandling 2010 godkjend slik det ligg føre, jf. vedlagde oppdaterte satsar. Saksutgreiing: Det blir lagt fram forslag om å auke satsane for byggesaksbehandling med 3,1 % frå 2009 til Forslag til nye satsar følgjer saka som prenta vedlegg. Satsane for behandling av privat reguleringsplan er oppjustert i forhold til fjorårets gebyr. Dette på grunn av at ny planlov medfører meir arbeid. Gebyrsatsane for privat reguleringsplan er likevel lave i forhold til andre kommunar i regionen. Ein har og justert opp satsane for sal av kvalitetssikra informasjon til profesjonelle brukarar, då dette medfører ei vesentleg arbeidsmengde for saksbehandler. Det er ikkje gjort andre endringar ut over at saksbehandler har oppdatert paragrafar som har blitt endra ved overgang til ny planlov.

15 Vurdering: Ein vidarefører fjorårets gebyrregulativ, og oppjusterer satsane med 3,1 % i samsvar med KS sin deflator. Med dette som bakgrunn, vil rådmannen tilrå at gebyrregulativet for byggesaksbehandling for 2010 vert godkjent slik det føreligg. Geir Göncz Rådmann Sindre Sæter Saksbehandler Vedlegg (prenta): Gebyrregulativ for 2010 Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Teknisk, Økonomi

16 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/603-1 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Gebyr for renovasjon og slamtømming 2010 Utvalsak Utval Møtedato 09/19 Eldrerådet /85 Formannskapet /92 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i Forureiningslova 34, blir gebyr for renovasjon 2010 og gebyr for slamtømming 2010 vedteke slik det går fram av vedlegg I og II Gebyrsatsar for renovasjon 2010 og Gebyrsatsar for slamtømming Saksutgreiing: Renovasjon Midsund kommune skal etter abonnementstala for renovasjon betale om lag 2,804 mill. kroner i drifstilskot til RIR i Eit standard RIR abonnement kostar kr ,-. Dette er ei stigning på ca. 20% frå 2009 til Bakgrunnen for den kraftige auka som har vore dei to siste åra i RIR sitt budsjett er at RIR har teke høgde for å dekkje inn eit ventande underskot. Denne inndekninga skulle skje over to år og kjem som følgje av bortfall av deponiinntekter, i tillegg har RIR gjort større investeringar, noko som gjer seg utslag i auka renteutgifter Påslag av driftskostnader i Midsund kjem på 2,1 %. Det vil sei at prisen for eit standard renovasjonsabonnement i Midsund kommune vert kr

17 Henting av avfall er det som vanleg vert oppfatta som renovasjon, men det ligg fleire tenester som gebyret dekkjer. Her kjem ei kort opplisting: Underskot på miljøstasjonane på grunn av at takstane ikkje dekker dei samla utgiftene. Ein del fraksjonar kan og leverast gratis slik som hageavfall, papp, papir, isopor m.m. Returpunkt for glas/metall emballasje og klede/tekstilar. Farleg avfall. Her har vi tre alternativ: returpunkt, miljøstasjon og eiga innsamlingsrute som vert køyrt tre gongar i året. Informasjon retta mot skular og ungdom Gratis innlevering av ee-avfall. Gratis innlevering av eit avgrensa tal med PCB-vindauge. Forureiningslova seier at alle næringsverksemder skal ha renovasjon, men at dei sjølv kan velje kven dei vil kjøpte tenesta av. Frå vil alle næringskundane i Midsund bli tekne ut av kommunal fakturering og overført til RIR Næring eller liknande. Slamtømming: RIR aukar satsane for tømming av ein vanleg tank på inntil 6m 3 med om lag 5 % til kr ,-. Slamavskiljarane for vanlege bustadhus vert tømt kvart andre år. Midsund kommune forskotterar kostnadane med tømminga og abonnentane betalar beløpet tilbake i 4 rater over ein to års periode. Midsund kommune har tidlegare år opparbeidd seg eit underskot innafor slamtømming. For at vi skal kome i balanse auka vi frå 2009 i K.sak 09/17 årsgebyret med om lag 20% i tillegg til driftskostnader. Denne auka vert vidareført for 2010 og vil vedvare inntil vi er i balanse. I tillegg kjem påslag av driftskostnader (kronepåslag pr. tank). Det vil sei at årsgebyret i Midsund kommune for å tømme ein vanleg tank vert kr ,-. Vurdering: Etter auken i driftstilskotet frå RIR legg rådmannen fram forslag om å auke eit standard abonnement renovasjon til kr ,- i 2010 inkl. driftskostnadar. Etter auken frå RIR legg rådmannen fram forslag om å auke dei årlege gebyrsatsane for slamtømming til kr ,- for tankar inntil 6m 3, inkl. driftskostnader og inndekninga av underskot.

18 Økonomiske / administrative konsekvensar: Som følgje av auka forslegne gebyrsatsar for slamtømming vil Midsund kommune få dekt inn ein del av det opparbeidde underskotet. Det vert ingen administrative konsekvensar. Geir Göncz rådmann Oddny Grete Gangstad saksbehandlar Vedlegg (prenta): Renovasjonsgebyr 2010 Vedlegg I Slamtømmingsgebyr 2010 Vedlegg II Renovasjonsgebyr 2009 Vedlegg III Slamtømmingsgebyr 2009 Vedlegg IV Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Økonomiavdelinga RIR

19 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/618-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Vedtak - Gebyrregulativ for vatn og avløp 2010 Utvalsak Utval Møtedato 09/20 Eldrerådet /86 Formannskapet /93 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Med heimel i Lov av 31.mai 1974 nr. 17 om kommunale vass og kloakkavgifter og Kap. 11 i Forskrift om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) fastsatt og Forskrift om vass og avløpsgebyr i Midsund kommune blir Gebyrregulativ for vatn og avløp 2010 vedteke slik det ligg føre. 2. Betania, Uggelvikskulen, Idavoll og Fredheim kjem under den nye kategorien, små forsamlingshus. Saksutgreiing: Gebyret for vatn og avløp (VA) blei nedsett i 2008 og 2009 og inndekninga skulle takast frå avsette bundne fond for vatn og avløp. VA fond pr Tekst/år Sum pr Vatn Avløp

20 Vurdering: Teknisk saman med økonomi har gått igjennom henførbare kostnadar, og tatt dei med. Vatn: Det er ikkje innlagt inn bruk av fond i Dette gjev ein abonnementspris på kr og variabel pris på 5,16 kr/m3. I 2007 var abonnementsprisen på kr og variabel pris på 8,33 kr/m3. Vatn - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vassgebyr 2010 Alle beløp i 1000 kr Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringar Investering i nye anlegg Reinvestering Sum investeringar Kostnadar Indirekte henførb. Kostnadar Drifts- og vedlikehaldsutgifter Sum kapitalkostnadar Brutto årskostnadar Sjølvkostberekning Inntekter Årsgebyr Tilknytingsgebyr Renteinntekter 45 Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter Sjølvkostfond Fond pr Avsetning til fond / bruk av fond (+/-) Sjølvkostfond etter årets endring Renteberekning sjølvkostfond Saldo sjølvkostfond Dekningsgrad avløpsgebyr 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satsar Mengdevariabelt gebyr kr/m3 4,00 4,00 5,16 5,62 6,02 6,14 Abbonnementsgebyr bustad kr/ år I 2007 var prisane abb og 8,33 kr/m3 Sjølvkostbudsjettet viser at vassprisen må aukast i åra framover jfr. tabell Avløp:

21 Bruk av fond er sett til kr ,- Abonnementsprisen er sett til kr og den variable prisen er sett til på 6,05 kr/m3. I 2007 var abonnementsprisen på kr og variabel pris på 11,20 kr/m3. Avløp - økonomiplan des Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr 2010 Alle beløp i 1000 kr Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringar Investering i nye anlegg Reinvestering Sum investeringar Kostnadar Indirekte henførb. kostnadar Drifts- og vedlikehaldsutgifter Sum kapitalkostnadar Brutto årskostnadar Sjølvkostberekning Inntekter Årsgebyr Tilknytingsgebyr Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter Sjølvkostfond Fond pr Avsetning til fond / bruk av fond (+/-) Sjølvkostfond etter årets endring Renteberekning sjølvkostfond Saldo sjølvkostfond Dekningsgrad avløpsgebyr 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satsar Mengdevariabelt gebyr kr/m3 5,5 5,5 6,05 8,23 9,38 10,32 Abbonnementsgebyr bustad kr/ år I 2007 var prisane abb og 11,20 kr/m3 Auka i driftsutgifter frå 2010 skyldes auke i kapitalkostnadane og auke i tømmekostnadar på dei nye slamavskillarane. Når ein les sjølvkostbudsjettet ser ein at på sikt må gebyra aukast, størst i 2011, eller aktiviteten ned, dette ser ein betre når vi får rekneskapen for For vatn og avløp Tidlegare har det ikkje vore rekna renter av inneståande på bundne fond, frå og med 2008 blir renteinntektene lagt til fondet. Dette er ein del av sjølvkostrekneskapen. Ser no ut til at fonda minkar ril eit akseptabelt nivå ca Tilknytingsgebyret er ikkje auka. Leige av vassmålar blir auka frå kr. 200 til kr. 210 pr år. Sjå vedlagt Gebyrregulativ. Ny kattegori Over lengre tid har det vore ein del missnøye frå småe forsamlingshus på vass og avløpsgebyra. Ser heilt klart at bruken av forsamlingshusa er liten, og abonnementsgebyret er relativt høgt.

22 Variabel pris kr/ m3 er lik for alle. Dette gjeld Betania, Uggelvikskulen, Idavoll og Fredheim. Reknar ikkje Midøyskulen inn som små forsamlingshus sidan dette er eit stort bygg med mange forskjellige aktivitetar, og faste leitakarar. Lagar derfor ein ny kategori i Gebyrregulativet som heiter små forsamlingshus, med same abonnementsgebyr som bustadhus. Foreslår at vedlagt Gebyrregulativ for vatn og avløp i 2010 blir vedteke slik det ligg før. Økonomiske / administrative konsekvensar: VA har eige rekneskap. Geir Göncz rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Gebyrregulativ for 2010 Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Teknisk

23 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/621-1 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Gebyrsatsar for feieteneste 2010 Utvalsak Utval Møtedato 09/22 Eldrerådet /88 Formannskapet /94 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn vert det fremja forslag om følgjande gebyr for feieteneste 2010: For feiing anna kvart år og for tilsyn kvart fjerde år, skal det årleg betalast slikt gebyr ekskl. mva: a. vanlege skorsteinsløp (piper) Kr. 393,50 pr. pipe b. fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp, samt feiing av spesialskorsteinar og anna arbeid utført av feievesenet, timesats kr. 601,50 Saksutgreiing: Midsund kommune har i mange år hatt samarbeidsavtale med Molde kommune for å sikre at vi har ei tilfredsstillande feieteneste. Avtalen er basert på dei krav som følgjer av lov om brannvern 1 h og forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn. Sjølv om det ikkje vert feia kvart år, skal gebyret vere eit årleg gebyr. Dette på grunn av dei ekstra ressursar utføring av tilsyn medfører. Eit tilsyn er normalt mykje meir tidkrevjande enn ordinær feiing.

24 Midsund kommune har om lag 780 piper som vert feia. Feiegebyret skal dekkje kostnadane til Molde kommune og driftskostnader ved teknisk. Gebyret for 2009 var kr. 349,50 for feiing av eit vanlege skorsteinsløp (pipe). Vurdering: Med bakgrunn i ovannemnde vil eg rå til at følgjande feiegebyr vert fastsett for 2010: For feiing anna kvart år og for tilsyn kvart fjerde år, skal det årleg betalast slikt gebyr ekskl. mva.: a. vanlege skorsteinsløp (piper) Kr. 393,50 pr. pipe b. fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp, samt feiing av spesialskorsteinar og anna arbeid utført av feievesenet, timesats kr. 601,50 Geir Göncz rådmann Oddny Grete Gangstad saksbehandlar Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Molde brann og redningsavdeling Økonomiavdelinga

25 Midsund kommune Helse Arkivsak: 2009/607-1 Arkiv: Saksbeh: Hans Christian Myklestul Dato: Saksframlegg Godkjenning av Smittvernplan for Midsund kommune Utvalsak Utval Møtedato 09/95 Kommunestyret Forslag til vedtak: Smittevernplan for Midsund kommune av blir godkjent. Saksutgreiing: Smittevernplanen er administrativt en underplan til kommunens kriseplan. Formålet med smittevernplanen og smittevernarbeidet er effektivt å sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer. Dette skjer ved å førebygge at smittsomme sykdommer overvåking av smittsomme sykdommer som kan bli og blir ført inn i kommunen tiltak mot at smittsomme sykdommer blir overført til og i befolkningen. Smittevernplanen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å førebygge smittsomme sykdommer og stoppe spredning av disse, både i beredskapssituasjoner og i det daglige rutinearbeidet. Planen skal sikre at lovens krav tilkommunens smittevern oppfylles ( kvalitetssikring ), og er et nødvendig instrument for å få til en samordning av tiltak og ressurser. Som et ledd i kvalitetssikringen vil planen være under regelmessig gjennomgang og oppdatering ved behov.

26 I alvorlige situasjoner bygger smittevernplanen på følgende prinsipper: Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjonen har også ansvar i ekstraordinære situasjoner Likhet: Den organisasjonen/organiseringen man bruker under kriser skal være mest mulig lik den i daglig drift Nærhet: Krisen skal behandles på lavest mulig nivå Planen skal være et brukerorientert dokument for bruk i aktuelle situasjoner. Denne er en skriftlig og elektronisk samling av rutiner, retningslinjer, informasjonsskriv samt over sikt over ressurser innen fagfeltet samt henvisninger til kilder. Den generelle lovhjemmelen for smittevernplanen er kommunehelsetjenesteloven 1-1. Smittevernloven utdyper dette kravet i større grad. Kommunens oppgaver, herunder å utferdige en smittevernplan, er spesifisert i denne lovs 7-2. Kommunelege 1s oppgaver er spesifisert i lovens 7-3. For øvrige lovverk, se kap 9.2. Ansvaret er ellers hjemlet i helseberedskapslovens 2-1. Vurdering: Smittevernplanen revideres årlig i oktober. Kommuneoverlegen er ansvarlig for dette arbeidet. Videre bør smittevernplanen justeres løpende ved endringer i kontaktinformasjon, ressurser, endringer i faglig og juridisk innhold med mer. Det er en mal for evaluering under aksjonsplan mal pkt 9.4 og denne er veiledende i evalueringsarbeidet. Smittevernplanen skal harmoniseres mot helse og sosial beredskapsplan samt kommunens kriseplan.

27 Økonomiske / administrative konsekvensar: Smittevernplanen kan potensielt får alvorlige økonomiske konsekvenser for kommunen. Disse særskilte tilfellene vil kreve aktivering av kommunal kriseledelse. Geir Göncz rådmann Hans Christian Myklestul Kommunelege I Vedlegg (prenta): Smittevernplan for Midsund kommune, av Vedlegg (uprenta): Kommunehelsetenestelova Smittevernlova Spesialisthelsetenestelova Helse- og sosialberedskapslova Arbeidsmiljølova Helseføretakslova Særutskrift går til: Kommuneoverlege i Midsund kommune Kommuneoverlege i Aukra kommune Kommuneoverlege i Sandøy kommune Rådmann i Midsund kommune Beredskapsansvarlig i Midsund kommune Einingsleiar Helse, Midsund kommune Einingsleiar Heimebasert omsorg, Midsund kommune Einingsleiar Sjukeheimen, Midsund kommune Einingsleiar Teknisk, Midsund kommune Helsesøster i Midsund Kommunelegen i Midsund

28 Midsund kommune Helse Arkivsak: 2009/608-1 Arkiv: Saksbeh: Hans Christian Myklestul Dato: Saksframlegg Godkjenning av Tuberkulosekontrollplan for Midsund kommune Utvalsak Utval Møtedato 09/96 Kommunestyret Forslag til vedtak: Tuberkulosekontrollplan for Midsund kommune blir godkjent. Saksutgreiing: Tuberkulosekontrollplan er administrativt en underplan til kommunens kriseplan. Tuberkulose er en allmennfarlig smittsom sykdom som krever tidlig intervensjon og tett oppfølging. Sykdommen er meldepliktig i gruppe A, jfr MSIS- og tuberkuloseforskrift. Ellers lovhjemmel i forskrift om tuberkulose. Det foreligger en veileder fra FHI. Vurdering: Tuberkulosekontrollplan for Midsund kommune er ein del av Smittevernplan for Midsund kommune. Økonomiske / administrative konsekvensar:

29 Geir Göncz rådmann Hans Christian Myklestul Kommunelege I Vedlegg (prenta): Forslag til Tuberkulosekontrollplan for Midsund kommune, av Vedlegg (uprenta): Forslag til Smittevernplan for Midsund kommune, av MSIS- og tuberkuloseforskrift Forskrift om tuberkulose Særutskrift går til: Kommuneoverlegen i Midsund kommune Kommuneoverlegen i Aukra kommune Kommuneoverlegen i Sandøy kommune Rådmann i Midsund kommune Beredskapsansvarlig i Midsund kommune Einingsleiar Helse, Midsund kommune Einingsleiar Heimebasert omsorg, Midsund kommune Einingsleiar Sjukeheimen, Midsund kommune Einingsleiar Teknisk, Midsund kommune Helsesøster i Midsund Kommunelegen i Midsund

30 Midsund kommune Helse Arkivsak: 2009/609-1 Arkiv: Saksbeh: Hans Christian Myklestul Dato: Saksframlegg Godkjenning av Pandemiplan for Midsund kommune Utvalsak Utval Møtedato 09/97 Kommunestyret Forslag til vedtak: Pandemiplan for Midsund kommune av blir godkjent. Saksutgreiing: Pandemiplan er administrativt en underplan til kommunens kriseplan. Helseberedskapsloven 2-1 angir at den ansvarlige for en tjeneste ikke bare skal besørge tjenestetilbudet under normale omstendigheter, men også ivareta tjenesten i en krisesituasjon. Kommunen, som normalt har ansvaret for smittevernet på lokalt nivå, må derfor ha beredskap for å kunne håndtere en influensapandemi. Planer for ivaretakelse av dette skal forankres i kommunens smittevernplan og/eller kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap. I en situasjon der det oppstår økt belastning på alle deler av samfunnet vil slik planlegging være nødvendig for å sikre at samfunnsviktige strukturer og tjenester ivaretas på en best mulig måte. Målsettingen med denne planen er å legge til rette for at Midsund kommune under en influensapandemi kan: forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død behandle og pleie syke og døende hjemme og i kommunal helseinstitusjon opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner innenfor alle sektorer i kommunen til tross for stort sykefravær gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til kommunehelsetjenesten, andre sektorer, innbyggerne i Midsund kommune, regional og sentral myndigheter samt massemediene

31 Vurdering: Den ansvarlige for en tjeneste skal ikke bare å besørge tjenestetilbudet under normale omstendigheter, men også ivareta tjenesten i en krisesituasjon, jf. helseberedskapsloven 2-1. Når kommunene er pålagt ansvaret for smittevernet på lokalt nivå, så betyr dette at kommunenes planer må omfatte en pandemisituasjon. Etter smittevernloven 7-1 skal tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at disse blir overført utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste, og helseberedskapsloven 2-2 angir at kommunene skal utarbeide en beredskapsplan for de helseog sosialtjenestene som den er ansvarlig for. I forhold til å planlegge for en pandemisituasjon er smittevernplanen og helseberedskapsplanen svært viktige. Økonomiske / administrative konsekvensar: Geir Göncz rådmann Hans Christian Myklestul Kommunelege I Vedlegg (prenta): Forslag til Pandemiplan for Midsund kommune, av Vedlegg (uprenta): Forslag til Smittevernplan for Midsund kommune, av Særutskrift går til: Kommuneoverlegen i Midsund kommune Kommuneoverlegen i Aukra kommune Kommuneoverlegen i Sandøy kommune Rådmann i Midsund kommune Beredskapsansvarlig Midsund kommune Einingsleiar Helse, Midsund kommune Einingsleiar Heimebasert omsorg, Midsund kommune Einingsleiar Sjukeheimen, Midsund kommune Eiingsleiar Teknisk, Midsund kommune Helsesøster i Midsund Kommunelegen i Midsund

32 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2009/531-5 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Godkjenning av revidert forskrift om vass- og avløpsgebyr, Midsund kommune Utvalsak Utval Møtedato 09/21 Eldrerådet /87 Formannskapet /98 Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommunestyre vedtek Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Midsund kommune. Forskrifta blir gjort gjeldande frå den Saksframlegg: Midsund kommune sin Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Midsund kommune er frå med endring den Både den gamle og utkast til revidert forskrift er hemla i Lov om vass og kloakkavgifter av 31.mai 1974 med endringar og tilhøyende forskrifter. Frå omfattast kommunale avløpsgebyr også av kapittel 16 i Forurensingsforskrifta av I fjølge Forurensingsforskrifta 16-7 er lokal forskrift gitt i medhald av tidligare regelverk fortsatt gjeldande, såframt den ikkje strider mot krava i Forurensingsforskriftens kapittel 16. Lokal forskrift strider ikkje mot det nye regelverket, men det er blitt et behov for å oppdatere den i forhold til anna regelverk, samt gjøre forskrifta meir tydelig og dekkene for forvaltninga. Forurensingsforskriften har i tillegg til eit strengare regime for kvaliteten på utslipp av avløpsvatn, økt fokus på påslipp av avløpsvatn til offentlig ledningsnett frå næring og industri. Vidare ser vi at det er nødvendig med ein tettare oppfølging av utslippane frå næringseigedommar og frå spedde bygg.

33 I tillegg til å få heimel til å gebyrleggje nye oppgåver ihht. forurensingsforskriften er det behov for ein opprydding i eksisterande gebyrregulativ for å forhindre at de med et ordinært abonnement betaler saksbehandling/kontroll mm for abonnentar med spesielle behov. Vurdering: Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Midsund kommune blei lagt ut til offentleg ettersyn i perioden og blir kunngjort på vanleg måte. Det kom ikkje inn nokon merknadar. Lov om kommunale vass og kloakkavgifter av 31. mai 1974 heimlar kommunens rett til å krevje inn gebyr og rett til å fastsette lokal forskrift om dette. Gebyra skal dekke kommunens nødvendige kostnader på høvesvis vass og avløpssektoren. Etter Forurensingslovens 24 første ledd er kommunen ansvarlig for drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg og etter Forurensingslovens 25 kan kommunen krevje gebyr for sine utgifter til drift av anlegg. Prinsippet om at forurenser skal betale, jf forurensingslovens 2 nr 5, tilseier også at kommunen skal dekke sine kostnader gjennom gebyr. Foruten heimling i Lov om vass- og kloakkavgifter, er forslag til revidert forskrift om vass og avløpsforskrift heimlet i Forurensingsforskriften etter: 11-4: saksbehandling og kontrollgebyr (ikkje utarbeida) 15 6: påslipp av oljeholdig avløpsvatn til kommunalt avløpsnett ( ikkje utarbeida) 15A-4: påslipp av avløpsvatn frå næring og industri til kommunalt avløpsnett (ikkje utarbeida) 16-1: berekning og innkrevjing av vass- og avløpsgebyr Den nye forskrifta klarlegg plikter og rett til for abonnentar og Midsund kommune. Der er ein god del nye dokument som ikkje er utarbeida/vedteke endå. Dette blir det arbeida med vidare framover. Først må ein ha forskrifta i botnen som ein kan byggje vidare på etter kvart. Forskrifta skal ikkje innehalde noko om økonomi, det kjem i Gebyrregulativet for 2010 og kvart år framover. Dette blir gjort for at forskrifta ikkje må forandrast for ofte. Tilråder at forskrifta blir vedteke slik den ligg føre. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ingen Geir Göncz rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Gamal og revidert Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Midsund kommune Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Teknisk

34 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2009/465-3 Arkiv: 151 Saksbeh: Geir J. Göncz Dato: Saksframlegg Budsjett Økonomiplan Utvalsak Utval Møtedato 09/78 Formannskapet /18 Eldrerådet Ungdomsrådet Kommunalt råd for funksjonshemma 09/99 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommunestyre vedtek budsjett 2010 og økonomiplan i samsvar med framlegg frå formannskapet med dei endringar som er vedtatt i kommunestyret 2. Budsjettet er bindande for drifta i kommunen. Rådmannen vert gitt fullmakt til budsjettendringar mellom einingane i kurante saker 3. Til finansiering av investeringar i 2010 tek Midsund kommune opp lån på 44,8 mill kr. Rådmannen vert gitt fullmakt til å gjennomføre låneopptak 4. Om ikkje anna følgjer av statlege direktiv med vidare skal Midsund kommune sine avgifter, betalingssatsar og gebyr for 2010 normalt indeksregulerast i høve forventa lønns- og prisvekst på 3,1 % 5. Kommunestyret ber rådmannen førebu grunnlaget for innføring av eigedomsskatt frå 2011 Behandling i Formannskapet Rådmannen orienterte om sitt valg om å leggje inn eigendomsskatt i budsjett og økonomiplan, grunna endra forutsetningar og rammevilkår, jamfør saksutgreiing. Økonomisjefen gjekk gjennom økonomiplanen.

35 Ved gjennomgang av tabellen Hovudutskrift drift, side 9, vart det opplyst at ein manglar diftstal/budsjett frå Teknisk. Økonomisjefen ba formannskapet sjå vekk frå denne foreløpig. Dette skal vere på plass ved behandling i kommunestyret Vedr. lånegjeld, side 6, første linje, skal det vere endring frå år 2011 til år Formannskapet kom med sine signal og hadde spørsmål rundt økonomiske rammer i drifta. Helge Orten (H) la fram alternativt forslag til vedtak; Nytt pkt. 1: Midsund kommunestyre vedtek budsjett 2010 og økonomiplan slik det er framlagt i formannskapsmøte , men med følgande endringar: a) Berekna eigedomsskatt på kr ,- i 2011, kr ,- i 2012 og kr ,- i 2013 blir tilbakeført. b) Forventa vekst i skatt/rammetilskot blir auka med kr ,- i 2011, kr ,- i 2012 og kr ,- i c) Det blir lagt inn eit kutt i driftsrammene med kr ,- i 2011, 2012 og Kutta blir inntil vidare lagt til planområde 1, men ei nærare fordeling vil bli gjort ved utarbeiding av budsjett og økonomiplan for perioden d) Avsetting og bruk av disposisjonsfond blir som følgjer: 2010 som forslag til budsjett. Bruk av disposisjonsfond med kr ,- i 2011, avsetting til disposisjonsfond med kr ,- i 2012 og kr ,- i Punkt 2, 3 og 4 som forslag. Pkt. 5 utgår. Votering: Høgres forslag til vedtak vart sett opp mot rådmannens forslag til vedtak. Forslag frå Høgre vedteke med 4 mot 1 stemme. Helge Orten (H) la fram følgjande forslag til nytt punkt 6; Kommunestyret ber rådmannen utgreie følgjande og legge det fram for kommunestyret i rimelig tid før behandling av budsjett og økonomiplan for : a) Organisere VA-området i ei eiga eining (KF eller anna modell) med eit eige styre, alternativt som ein del av ei interkommunal ordning. b) Gradvis redusere talet på fast tilsette i vedlikehaldsavdelinga og i større grad basere seg på kjøp av tenester. Målet må være større grad av fleksibilitet og mindre behov for å investere i eige utstyr. c) Administrative, kvalitative og økonomiske konsekvensar vedkjøp av reinhaldstenester frå eksterne leverandørar.

36 Votering: Høgres forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Felles forslag frå formannskapet til nytt punkt 7; Endring Investeringsbudsjett Gravemaskin Teknisk vert utsett til år 2011 Strøapparat Teknisk vert utsett til år 2011 Bil til uteavdelinga Teknisk vert utsett til år 2012 Ambulansekai Sundsbøen, kr ,-, år 2010 Tilrettelegging Bustadfelt, kr ,- år 2012 og år 2013 Votering: Felles forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskapet Midsund kommunestyre vedtek budsjett 2010 og økonomiplan slik det er framlagt i formannskapsmøte , men med følgande endringar: a) Berekna eigedomsskatt på kr ,- i 2011, kr ,- i 2012 og kr ,- i 2013 blir tilbakeført. b) Forventa vekst i skatt/rammetilskot blir auka med kr ,- i 2011, kr ,- i 2012 og kr ,- i c) Det blir lagt inn eit kutt i driftsrammene med kr ,- i 2011, 2012 og Kutta blir inntil vidare lagt til planområde 1, men ei nærare fordeling vil bli gjort ved utarbeiding av budsjett og økonomiplan for perioden d) Avsetting og bruk av disposisjonsfond blir som følgjer: 2010 som forslag til budsjett. Bruk av disposisjonsfond med kr ,- i 2011, avsetting til disposisjonsfond med kr ,- i 2012 og kr ,- i Budsjettet er bindande for drifta i kommunen. Rådmannen vert gitt fullmakt til budsjettendringar mellom einingane i kurante saker. 3. Til finansiering av investeringar i 2010 tek Midsund kommune opp lån på 44,8 million kroner. Rådmannen vert gitt fullmakt til å gjennomføre låneopptak. 4. Om ikkje anna følgjer av statlege direktiv med vidare skal midsund kommune sine avgifter, betalingssatsar og gebyr for 2010 normalt indeksregulerast i høve forventa lønns- og prisvekst på 3,1%. 5. Punkt 5 utgår.

37 6. Kommunestyret ber rådmannen utgreie følgjande og legge det fram for kommunestyret i rimelig tid før behandling av budsjett og økonomiplan for : a) Organisere VA-området i ei eiga eining (KF eller anna modell) med eit eige styre, alternativt som ein del av ei interkommunal ordning. b) Gradvis redusere talet på fast tilsette i vedlikehaldsavdelinga og i større grad basere seg på kjøp av tenester. Målet må være større grad av fleksibilitet og mindre behov for å investere i eige utstyr. c) Administrative, kvalitative og økonomiske konsekvensar vedkjøp av reinhaldstenester frå eksterne leverandørar. 7. Endring Investeringsbudsjett o Gravemaskin Teknisk vert utsett til år 2011 o Strøapparat Teknisk vert utsett til år 2011 o Bil til uteavdelinga Teknisk vert utsett til år 2012 o Ambulansekai Sundsbøen, kr ,-, år 2010 o Tilrettelegging Bustadfelt, kr ,- år 2012 og år 2013 Saksutgreiing: Rådmannen viser til utsende forslag til budsjett 2010 og økonomiplan Rådmannen legg fram eit budsjett og økonomiplan i balanse. Underskot frå 2007 på mill kr og frå 2008 på mill kr er dekt inn i Momskompensasjon frå investeringar er i budsjettet for 2010 pårekna å bli på 7,9 mill kr. Av dette er 3,8 mill kr overført investeringsbudsjettet og 4,1 mill kr går inn i drifta og dekker underskot. Sjølv om driftsnivået frå 2009 i stor grad er vidareført i 2010, justert for løns- og prisvekst, er budsjettet svært stramt på alle driftsområde. Tenesteområda opplever at dei har effektivisert drifta over fleire år. Dei stramme økonomiske rammene over mange år er ei stor utfordring for arbeidsmiljøet, med å halde motet og entusiasmen oppe og til å jobbe fagleg og målretta. Den økonomiske ubalansen frå 2011 og utover i planperioden er ei svært stor utfordring. Midsund kommune har stor lånegjeld. Denne vil med nye investeringar i mellom anna skule, barnehage og PU-bustader auke betrakteleg. Auken i lånegjeld gir ei stor kostnadsauke i finansutgifter framover i tid. Endringa med årlege reduksjonar i momskompensasjon frå investeringar gjer at handlingsrommet blir mindre. Med etablering av Midsund Montesorriskule vil Midsund kommune få ei reduksjon i ramme frå år 2011 på 1,4 mill kr. Dette går i tid saman med investering og bygging av nye Midsund skule. Samstundes er elevtalet ved dei ulike trinna ved Midsund og Raknes skule slik at ein ikkje kan redusere kostnader tilsvarande. Etter signal frå den nye regjeringa er det ikkje lagt til grunn realvekst i inntektene i planperioden. Rådmannen har lagt til grunn eigedomsskatt etter lågaste skattesats frå 2011 for å dekke inn dei økonomiske utfordringane.

38 Midsund kommune har dei siste åra ikkje hatt disposisjonsfond. I budsjett og økonomiplanperioden er det no lagt inn ei viss avsetning til fond for å møte uførutsette endringar i perioden. Vurdering: Økonomiske / administrative konsekvensar: Geir J. Göncz Rådmann Anne Oterhals Økonomisjef Vedlegg (prenta): Budsjett 2010 Økonomiplan (tidlegare utsendt pr. mail) Økonomiske rammer for teknisk (erstattar tabell på side 23 i budsjett- og økonomiplan) Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: