NATUR- VEILEDNING I NORGE

Transkript

1 NATUR- VEILEDNING I NORGE UTREDNING FOR STATENS NATUROPPSYN

2 Forord Naturveiledning og naturformidling er et tema som har høy aktualitet i naturforvaltningspolitikken. I forbindelse med at Statens Naturoppsyn opprettet 2 naturveilederstillinger ved hvert av villreinsentrene på henholdsvis Hjerkinn og Skinnarbu, ble Naturitas as spurt om å lage en oversikt over arbeidet med naturveiledning i Norge. Rapporten gir i tilegg en oversikt over arbeidet med naturveiledning i Norden. Rapporten avsluttes med anbefaling om en tiltaksplan for å styrke naturveiledningen i Norge. Innholdet i rapporten og forslaget til tiltaksplan står for Naturitas as sin regning. Naturitas as takker for oppdraget og håper rapporten kan bidra til utviklingen av naturveiledningen i Norge. Røros oktober 2008.

3 Innhold: Sammendrag side 4 1 Historikk Naturveiledning i Norge Naturveiledning i Norden Friluftsliv mot år 2000 DNs forslag til handlingsplan Naturveiledningsforsøkene i Norge fra Bakgrunn SNO Lov om statlig naturoppsyn Utviklingsplanen SNO inn i fremtiden DN Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid nasjonalparksentrene Forslag til strategi for miljøforvaltningens videre støtte til etablering av naturinformasjonssentre DNs kommunikasjonsplan for naturformidling Fjellteksten (St.prp. nr ) DNs handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder NINA-rapporten Villrein & Samfunn og etableringen av villreinsentrene Satsingen Styrking og kvalitetssikring av DNs og SNOs arbeid med villrein 13 3 Status for naturveiledning i Norge Nasjonalparksentrene Nordisk Naturskule Eidfjord De ideelle organisasjonene Uteskole, leirskole og naturskole 16 4 Status i Norden i Naturveiledning i Danmark Naturveiledning i Sverige Naturveiledning i Finland Internasjonalt 20 5 En norsk naturveilederordning Naturveiledning som virkemiddel i miljøpolitikken Målgrupper Barn og unge Turister Fjellvandrere Beslutningstakere Lokalt næringsliv Allmennheten, bedrifter og pensjonister Naturveiledning, naturformidling, naturguiding Naturveiledning Naturformidling Naturguiding Anbefalt definisjon og målsetting Eierskap til naturveilederordningen Samarbeidspartnere DNTs og FRIFOs medlemsorganisasjoner Riksantikvaren Statens forurensingstilsyn Statskog Fjellstyrene, bygdealmenningene og private grunneiere Kommunene/KS ABM Utvikling og museene Skoleverket Egen arbeidsgiver Naturveilederen hvem er det? Naturveilederens kompetanse Utdanning for naturveiledere Høgskoleutdanning En norsk videreutdanning for naturveiledere Sertifisering Arbeidssted/arbeidsgiver Villreinsentrene Nasjonalparksentrene Andre naturinformasjonssentre/temasentre Miljøvernavdelingene Kommunene Interkommunale friluftsråd Museene De ideelle organisasjonene 37 6 Økonomi Kostnader Finansiering 37 7 Mulig tidsplan og samlede kostnader 38

4 Sammendrag Holdningsskapende arbeid, herunder naturveiledning, er en vært en viktig del av naturforvaltningspolitikken i Norge. Både Statens Naturvernråds utredning NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker, St.meld.nr. 40 ( ) Om friluftsliv, St.meld.nr. 46 ( ) Miljø og utvikling og St.meld.nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, behandler temaet i forskjellig grad. Naturveiledning var et felles nordisk tema innenfor naturforvaltningen på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, nedfelt bl.a. i rapporten Nordisk naturveiledning (NORD 1990:52). I Norge ble det i perioden igangsatt flere forsøksprosjekt i regi av DN og Statskog, men etter forsøksperiodens slutt ble det ikke etablert faste ordninger med naturveiledere. I forbindelse med etableringen av villreinsentrene på Hjerkinn og Skinnarbu har naturveiledning fått ny aktualitet. Høsten 2007 er det ansatt 2 naturveiledere ved hvert av de to villreinsentrene. Naturveilederne har sitt ansettelsesforhold i SNO. Det er også etablert en naturveilederstilling ved Hardangervidda natursenter i Eidfjord. Det drives også naturveiledning i forskjellig grad ved nasjonalparksentrene og gjennom ideelle organisasjoner, bl.a. DNT. Både DN og SNO har nedfelt naturveiledning som satsingsområde i sine policydokumenter. De viktigste er SNO inn i framtiden, DNs kommunikasjonsplan for naturformidling og Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene. Det foreslås følgende definisjon av naturveiledning som grunnlag for etableringen av en norsk naturveilederordning: Naturveiledning er formidling av kunnskap om natur og dens sammenhenger i den hensikt og styrke innsikt, respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet. Naturveiledningen utføres av en person, naturveilederen, som gir deltagerne direkte opplevelser ute i naturen. Målsettingen med naturveiledning foreslås som: Å styrke befolkningens forståelse for natur, herunder biologisk mangfold, samt miljø og kultur Å tydeliggjøre sammenhengen mellom natur og samfunn, gjennom å beskrive menneskets evne til å påvirke og forandre forhold i naturen Å styrke befolkningens interesse for rekreasjons- og friluftsaktiviteter Å fremme befolkningens mulighet for å engasjere seg og ta standpunkt i natur- og kulturmiljøforvaltningen Å inspirere til en sunn og bærekraftig livsstil 4

5 Naturveilederen er en person som: Har naturveiledning som en vesentlig del av sitt arbeid og bringer publikum i direkte kontakt med landskapets natur- og kulturinnhold. Arbeider i ett eller flere geografiske områder som hun/han kjenner godt Har så vel en faglig som pedagogisk relevant utdannelse eller tilsvarende kvalifikasjoner Arbeider ut fra en grunnholdning som er nedfelt i definisjonen av naturveiledning. En naturveileder skal gjennom grunnutdanning, praksis og gjennomføring av en videreutdanning i naturveiledning ha følgende kompetanse: Økologi/naturforvaltning Informasjon, undervisning, formidling og kommunikasjon Språk Kjennskap til det norske plansystemet Praktisk felterfaring Erfaring fra selvstendig arbeid Kjennskap til og praktisk erfaring fra norsk friluftslivstradisjon Kjennskap til kulturminner og kulturhistorie Erfaring og praksis fra yrker med sterk naturkontakt, for eksempel innenfor landbruk, fiske, reindrift, skogbruk vil kunne være svært verdifull kompetanse for å bli en god naturveileder. Mer enn i de fleste andre yrker vil personlig egnethet, engasjement og kreativitet være forhold det bør legges vekt på. Sett i forhold til de politiske og administrative føringer som ligger i stortingsmeldinger om friluftsliv, naturvern og miljøvern, og de strategiske dokumenter som er utarbeidet om naturveiledning fra DN og SNO, skiller det seg ut to hovedmålgrupper; Barn, ungdom og familier Allmennheten I tillegg vil en viktig målgruppe være turister av flere kategorier. Det foreslås at det etableres en sertifiseringsordning for naturveiledere, og at denne er betinget av gjennomføring av en videreutdanning for naturveiledere. Videreutdanningen skal ha hovedvekt på pedagogikk og formidling. En norsk naturveiledningsordning eies av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens Naturoppsyn (SNO). Det foreslås at nasjonalparksentrene, museene og de ideelle organisasjonene prioriteres som vertskap for naturveilederordningene i oppbyggingsfasen. Det er viktig å få etablert naturveilederordninger der en kan møte mange folk. 5

6 Det foreslås at det opprettes et felles sekretariat for drift av nasjonalparksentrene og naturveilederordningen i DN/SNO-systemet. Det foreslås at det etableres et nordisk samarbeidsprosjekt for naturveiledning innenfor Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe for naturforvaltning, friluftsliv og kulturmiljø for å høste det beste av erfaringene fra de nordiske landene under oppbyggingen av en norsk naturveilederordning. Det foreslås at en videreutdanning for naturveiledere prosjekteres i 2008 og etableres fra En norsk naturveilederordning bygges opp gradvis fra 2008, og kan i 2011 omfatte ca. 30 naturveiledere ansatt i SNO, ved nasjonalparksentrene, i miljøvernavdelingene og i de ideelle organisasjonene. Kostnaden for en slik ordning anslås til ca kr. 1. Historikk 1.1 Naturveiledning i Norge Holdningsskapende arbeid har historisk vært en viktig del av friluftslivs- og natur-forvaltningspolitikken i Norge. Både Statens Naturvernråds utredning NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker, St.meld. nr. 40 ( ) Om friluftsliv, St.meld. nr. 46 ( ) Miljø og utvikling og St.meld. nr.62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, behandler temaet i forskjellig grad. I St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv gis naturveiledning som virkemiddel en bred omtale. Det pekes på naturveiledningens betydning - for motivasjon til friluftsliv - som kunnskapsformidling om natur, kulturminner og miljøvern - for befolkningens forståelse av behovet for etablering av nasjonalparker og andre verneområder I meldingen pekes det spesielt på naturveiledning som en viktig oppgave for nasjonalparksentrene. Naturveiledning omtales ikke som et konkret satsingsområde med tilhørende budsjetter i meldingen. 1.2 Naturveiledning i Norden Etter initiativ fra Nordisk Ministerråd, nedsatte prosjektgruppen for friluftsliv i ministerrådet i 1988 en undergruppe med oppdrag å utrede en felles nordisk strategi for naturveiledning. Arbeidet ble presentert i rapporten Naturvägledning i Norden, NORD 1990:52. Rapporten konkluderte bl.a. med følgende: 6

7 - I alle nordiske land arbeides det med å bygge ut naturveiledning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. - Det finnes så mye felles i naturveiledningsarbeidet i de nordiske landene at det er et godt utgangspunkt for en felles, nordisk naturveiledningspolitikk. - Det foreslås at nordisk ministerråd skal legge fram et forslag til en felles nordisk videreutdanning i naturveiledning. - De nordiske landenes reiselivsorganisasjoner bør engasjere seg mer aktivt i utviklingen av naturveiledning i det enkelte land som en integrert del av den nasjonale turistpolitikken. - Den sentrale miljøvernadministrasjonen i respektive nordisk land bør være ansvarlig for utviklingen av naturveiledning i de respektive landene. I ettertid kan det konstateres at intensjonene i rapporten bare delvis er realisert. Det er etablert en omfattende naturveiledningsordning i Danmark med 300 naturveiledere, en god finansiering, en etterutdanning og en forening for naturveiledere. I Sverige og Finland er naturveiledningen sterkt knyttet til naturum og naturinformasjonssentre og deres personell. Norge har kommet kortest, og det er i praksis ikke skjedd noen større sentral satsing på feltet siden avslutningen av DNs naturveilederprosjekt i perioden Det er ikke etablert en felles nordisk videreutdanning for naturveiledere, men det er mulig å delta på den danske naturveilederutdanningen for personell fra andre nordiske land. 1.3 Friluftsliv mot år 2000 DNs forslag til handlingsplan Den mest konkrete forslag om etablering av et nettverk av naturveiledere i Norge, kom i utredningen DN-rapport Friluftsliv mot år forslag til handlingsplan. Her foreslås det: - innen 1996 å etablere naturveiledningsordninger i 20 områder med store natur- og opplevelsesmessige kvaliteter. - innen år 2000 å utarbeide en handlingsplan for videreutvikling av naturveiledningsordninger og tilknyttet kursvirksomhet. - å prioritere forsøksvirksomhet med naturveiledning i byer og tettsteder. Forslagene resulterte ikke i konkrete tiltak i retning av en norsk naturveilederordning. 7

8 1.4 Naturveiledningsforsøkene i Norge fra I 1989 satte DN i gang et Forsøksprosjekt naturveiledning. Forsøksvirksomheten ble etablert i samarbeid med Direktoratet for Statens Skoger (DSS nå Statskog SF). Det ble etablert 9 pilotområder; Sted Eier /prosjektledelse Prioriterte målgrupper Røros Rørosmuseet, Barnehager. Skoler. Røros kommune Politikere. Turister. Lokalbefolkning Lom Fylkesmannen i Oppland, Barnehager. Skoler. Lom kommune Ideelle org. Lokalbefolkning Nord-Jæren Orre Friluftshus/ Skoler. Lokalbefolkning Fylkesmannen i Rogaland Stabbursnes Stabbursnes naturhus/ Barnehager. Skoler. og museum FM i Finnmark Lokalbefolkning. Turister Nord-Reisa Nordreisa kommune, Barn og ungdom. Fylkesmannen i Troms Lag og foreninger. Turister Jotunheimen Nasjonalparktjenesten Skoler. Ideelle organisai Jotunheimen sjoner. Turister. Lokalbefolkning Dovrefjell Personell på Kongsvold Turister fjellstue Rondane Statskog Turister. Skoler. Reiselivsbedrifter. Pensjonister. Jeger- og fiskere. Hardangervidda Statskog Turister. Skoler. Lokalbefolkning. Politikere. Det ble etablert 5 prosjektstillinger som naturveiledere med DN som delfinansør. I tillegg gjennomførte DSS prosjekter i Hardangervidda, Dovrefjell, Vest- Jotunheimen, Jostedalsbreen og Rondane nasjonalparker i tilknytning til sin virksomhet som oppsynsmyndighet. Det ble gjennomført flere kurs og ekskursjoner i perioden, bl.a. til England og Danmark. Formidlingsmetodikk sto sentralt i DNs opplegg. 8

9 Prosjektet er oppsummert av Telemarksforskning i arbeidsrapport i 1993 (Fjørtoft og Prestholdt 1993). Erfaringene fra prosjektet var bl.a. at - Oppsøkende virksomhet ved skoler og barnehager er vellykket. - Naturvandringer appellerte først og fremst til personer som i utgangspunktet har god naturkunnskap, men det er en betydelig smitteeffekt ut over denne gruppen. - Det var vanskelig å nå barnefamiliene. - Sentral og lokal styring og nettverksbygging er viktig for å få til et godt grunnlag for videre satsing på naturveiledning. - Alle vertskap og modeller for prosjektledelse fungerte. - For naturoppsynspersonell i Statskog var veilederfunksjonen noe som vil kreve opplæring - Naturveiledningen har bidratt til å sette natur- og miljøspørsmål på dagsorden i media og gir trolig en smitteeffekt som kan føre til at nye grupper blir interessert i natur- og miljøvern Både målgrupper, prosjektledelse, vertskapsinstitusjoner og naturveilederne selv konkluderte med det var grunnlag for å videreføre prosjektene. På tross av ambisjonene i både forsøksprosjektet, i handlingsplanen Friluftsliv mot år 2000 og politiske intensjoner i en rekke stortingsmeldinger innenfor naturforvaltningen, ble ikke arbeidet med å etablere en norsk naturveilederordning videreført på 90-tallet. 2. Bakgrunn Naturveiledning som virksomhet er nedfelt i flere av både DNs og SNOs gjeldende policy- og strategidokumenter. Det er med bakgrunn i disse dokumentene, og med etableringen av villreinsentrene på Hjerkinn og Skinnarbu som utløsende faktor, at naturveiledning igjen er blitt aktualisert som arbeidsområde for DN og SNO. 2.1 SNO Lov om statlig naturoppsyn I Lov om statlig naturoppsyns 2 listes SNOs oppgaver opp ut over selve oppsyns- og kontrolloppgavene som følger: Oppsynet skal drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon. 9

10 2.1.2 Utviklingsplanen SNO inn i fremtiden Strategidokumentet SNO inn i fremtiden er utformet på oppdrag fra Miljøverndepartementet og er et10-punkts program for SNOs utvikling i 5-årsperioden Naturveiledning har en sentral plass i pkt. 2 i strategien: - SNO skal styrke informasjonen om naturverdiene til allmennheten - SNO skal legge særlig vekt på informasjon til barn og unge - SNO skal etablere naturveilederstillinger i utvalgte nasjonalparker og natursentre Ved markeringen av SNOs 10-årsjubileum la politisk ledelse i Miljøverndepartementet sterk vekt på SNOs rolle som veileder og kunnskapsformidler i møtet med personell og publikum. 2.2 DN I DN er naturveiledning som aktivitet nedfelt og forankret i flere strategiske dokumenter: 1 Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid nasjonalparksentrene (rapport ) 2 Forslag til strategi for miljøforvaltningens videre støtte til etablering av naturinformasjonssentre (internt dokument, mai 2006) 3 Kommunikasjonsplan for naturformidling (internt dokument, nov. 2006) 4 Fjellteksten (St.prp. nr ) 5 Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder 6 Villrein & Samfunn (NINA-rapport på oppdrag fra DN) 7 Styrking og kvalitetssikring av DNs og SNOs arbeid med villrein (internt dokument, mai 2007) Policy og retningslinjer for miljøforvaltningens samarbeid med nasjonalparksentrene Nasjonalparksentrenes visjon om å være en åpen dør til natur- og naturopplevelser harmonerer godt med formålet med naturveiledning. Målgruppen for nasjonalpark-sentrene skal være den brede allmennheten. I policydokumentet (rapport ) legges det stor vekt på naturinformasjon: Senteret skal informere om nasjonalparker og naturvern Dette innebærer - å skape forståelse for vern av sårbare naturtyper og arter og verdien av store, sammenhengende naturområder, - medvirke til at bruken av nasjonalparker og øvrige verneområder ikke kommer i konflikt med verneformålet 10

11 - bidra til at reiselivsutvikling i og i tilknytning til nasjonalparken skjer på naturens og friluftslivets premisser og i tråd med verneformålet Senteret skal informere om og aktivisere til miljøvennlig friluftsliv Dette innebærer - å inspirere til å ta naturen i bruk til miljøvennlig friluftsliv og bidra til sikker og trygg ferdsel i naturen - at senteret skal bidra til å inspirere og stimulere til friluftsliv, via senterets utstillinger og gjerne gjennom aktiviteter og veiledning Senteret skal drive formidling for miljøforvaltningen Dette innebærer - å skape begeistring og ansvarsfølelse for naturen - skape forståelse for sammenhengen mellom menneske, natur og landskap Fra miljøforvaltningens side er det ønskelig at nasjonalparksentrene stimulerer til friluftsaktivitet gjennom naturveiledning, arrangerte turer, guiding, uteaktivitet for barn og unge osv. Intensjonen er at sentre som har egen naturveileder eller guidetjeneste skal kunne påregne en fast delfinansiering over tilskuddspost Dersom det etableres en offentlig godkjent guideopplæring for denne type funksjon, vil en forutsetning for delfinansiering være at den som innehar funksjonen har gjennomført denne opplæringen. Innenfor de økonomiske rammer som i dag finnes har det ikke vært mulig å oppfylle denne intensjonen så langt Forslag til strategi for miljøforvaltningens videre støtte til etablering av naturinformasjonssentre Notatet av mai 2006 omhandler primært miljøforvaltningens strategi for forholdet til nasjonalparksentre og andre temasentre som det lokalt tas initiativ til. Utvikling av en profesjonell, faglig kvalifisert naturveiledertjeneste kan bidra til en økt strategisk betydning av utvalgte nasjonalparksentre, og generelt bidra til å heve den naturfaglige kompetansen i aktuelle regioner. Naturveiledning innebærer en toveis kommunikasjon, og større mulighet for økt kunnskap hos de som besøker senteret. I et lengre perspektiv bør en slik naturveiledertjeneste videreutvikles også i tilknytning til andre utvalgte sentra DNs Kommunikasjonsplan for naturformidling I det interne dokumentet av november 2006 står bl.a. følgende: 11

12 DN har som generell målsetting å øke innsatsen mot barn og unge. Som et av flere tiltak foreslås det å opprette et pilotprosjekt med naturveiledning i en større by og et tettsted. Der når en flest mennesker. Prosjektet skal gå over 2 år, og er beregnet å koste 1,2 mill. pr. år. Det er pr. dato ikke funnet plass til et slikt pilotprosjekt på Miljøverndepartementets budsjett Fjellteksten (St. prp. Nr ) I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2002 vedtok Stortinget etter innstilling fra Finanskomiteen å be regjeringen om å komme tilbake med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene i Norge. I den forbindelse skulle det vurderes utarbeidelse av nærmere retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene, både på arealer utenfor og innenfor større verneområder opprettet etter naturvernloven. Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme med respekt for det naturlige, økonomiske, sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner bør dyrkes frem og støttes. Dette resulterte i Fjellteksten som ble lagt fram som et vedlegg til St.prp. nr. 65 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer kap.3. Fjellteksten handler i hovedsak om mulighetene for å utnytte nasjonalparker, andre verneområder og randsonene til disse i reiselivsmessig sammenheng. Naturguiding i kommersiell regi er en av flere aktiviteter som omtales DNs Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder Med bakgrunn i Fjellteksten og Soria-Moria-erklæringen la DN høsten 2006 fram Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder. Planen har samme tematikk som Fjellteksten. I kapittelet Lokal næringsutvikling i verneområder og randsoner omtales sertifiseringsordninger for naturguider og nasjonalparksentrene som knutepunkt for naturbasert turisme. Naturveiledning omtales i sammenheng med nasjonalparksentrenes rammebetingelser. Hovedgrepet i handlingsplanen er en styrking av miljøforvaltningsapparatet for å kunne møte en økt næringsmessig aktivitet i disse områdene på en konstruktiv måte, og sikre at verneverdiene ikke forringes. Forslagene i handlingsplanen er fulgt opp i Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2008 og Økningen i bevilgningen vil i all hovedsak gå til utarbeiding av forvaltningsplaner, skjøtsels- og oppsynsvirksomhet i verneområdene. 12

13 2.2.6 NINA-rapporten Villrein & Samfunn og etableringen av Stiftelsen Norsk Villreinsenter Prosjektet Villrein & Samfunn, der en bredt sammensatt rådgivningsgruppe fra forskningsmiljøer og brukerinteresser gav sine tilrådninger om framtidas villreinforvaltning, ble gjennomført på oppdrag fra DN i Rapporten Villrein og Samfunn bruk og bevaring av Europas siste villreinfjell (NINA Temahefte 27) konkluderte blant annet med at en viktig forutsetning for bevaring av villreinens leveområder og en god og økosystembasert villreinforvaltning er å få løftet villreinen fra menighet til samfunn. Det vil si at større deler av befolkningen og viktige samfunnsaktører må få kunnskap om villreinen og dens krav til leveområder, og bli mer aktivt engasjert i forvaltningen. Villreinforvaltningen må vekk fra en situasjon der den oppfattes som en egen menighet i forhold til øvrig politikk og samfunnsplanlegging. På bakgrunn av konklusjonene i rapporten oppsto det to lokale, parallelle initiativ til etablering av to villreinsentre i Norge. Formålet med sentrene skulle være å styrke villreinforvaltningen, og å heve kunnskapsnivået om villrein i befolkningen. Stortinget bevilget midler til denne satsingen gjennom revidert nasjonalbudsjett 2006, og DN etablerte høsten 2006 Stiftelsen Norsk Villreinsenter med to driftsenheter og et felles styre. Med bakgrunn i to gjennomførte forstudier er sentrene etablert i 2007, henholdsvis på Hjerkinn i Dovre kommune og på Skinnarbu i Tinn kommune. Hvert senter er bemannet med daglig leder, fagkonsulent og 2 naturveiledere. Naturveilederne er ansatt i Statens Naturoppsyn. Naturveiledernes hovedoppgave er å drive naturveiledning med hovedfokus på villrein med utgangspunkt i sentrene og innenfor de to sentrenes geografiske nedslagsområder, d.v.s. alle villreinområdene henholdsvis sør for og nord for Sognefjorden Satsingen Styrking og kvalitetssikring av DNs og SNOs arbeid med villrein Med bakgrunn i konklusjonene i Villrein & Samfunn har DN/SNO startet en særskilt satsing med formål Styrking og kvalitetssikring av DNs og SNOs arbeid med villrein. Det er opprettet et faglig nettverk for villreinforvaltning i DN og SNO med representasjon fra en rekke seksjoner, herunder også friluftslivs-, informasjons- og nasjonalparkseksjonene. Et ledd i satsingen er veiledning/coaching av både naturveilederne og de ansatte i Stiftelsen Norsk Villreinsenter, og å etablere gode avtaler med viktige samarbeidspartnere, samt et nettverk mot eksterne aktører og målgrupper. 13

14 Med dette som bakgrunn ga SNO høsten 2007 Naturitas as på Røros i oppgave å: - lage et rammeverk for de 4 naturveiledernes aktivitet ved villreinsentrene i den første etableringsperioden - formulere et policydokument for SNO/DNs arbeid med naturveiledning i Norge - å evaluere Nordisk naturskule i Eidfjord Disse dokumentene vil bli brukt som underlagsmateriale for naturveiledningen ved villreinsentrene og for DNs videre arbeid med naturveiledning ved nasjonalparksentrene, ved temasentre og verdensarvsentre og i byer/tettssteder. 3. Status for naturveiledning i Norge 2008 Naturveiledning i henhold til denne rapportens definisjon av begrepet, drives i dag i regi av nasjonalparksentrene, ved villreinsentrene og i noen grad av SNOs oppsynspersonell. Også de naturhistoriske museene og noen av de ideelle organisasjonene driver virksomhet som har preg av naturveiledning. 3.1 Nasjonalparksentrene Naturveiledning en viktig del av nasjonalparksenterfunksjonen. Det er opprettet 14 nasjonalparksentre i Norge. Det ligger i autorisasjonsvilkårene at sentrene har bemanning med nødvendig naturfaglig kompetanse. I autorisasjonsvilkårenes bør-krav sies det følgende: Et autorisert nasjonalparksenter BØR: - tilby organiserte turer og aktiviteter i nasjonalparken og i området forøvrig. Dette kan enten skje gjennom eget tilbud, i samarbeid med andre aktører eller gjennom formidling av andres tilbud - om mulig tilrettelegge nærområdet for naturveiledning, uteaktivitet for barn og unge, naturstier m.m. En gjennomgang av siste års årsmeldinger fra nasjonalparksentrene viser at sentrene har en rekke naturveiledningsaktiviteter. Det er ikke foretatt noen totalgjennomgang/ opptelling av arrangementer med naturveiledningskarakter ved nasjonalparksentrene, men flere tusen personer har deltatt gjennom året. Nordland nasjonalparksenter har siden 2005 hatt en 50% naturveilederstilling. For perioden er denne stillingen økt til 100%. 14

15 3.2 Nordisk Naturskule Eidfjord Med finansiering fra SNO og Statkraft er det ved Hardangervidda natursenter i Eidfjord er i perioden gjennomført et 3-årig pilotprosjekt med en heltidsansatt naturveileder. Prosjektet videreføres i 2007/2008. Formålet med prosjektet er definert slik: Nordisk naturskole i Eidfjord har som formål å samle og spre kunnskap om samspillet i naturen, og forholdet mellom natur og menneskets virksomhet. Vår oppgave er; - å skape et nært møte mellom det moderne mennesket og naturen - å øke kunnskapen om nasjonalparkene og verneverdiene i disse - å stimulere barn og unge til å utøve og delta i friluftslivsaktiviteter - å mestre trygg og miljøvennlig ferdsel i utmark Prosjektet var i stor grad rettet mot skoleelever i Hordaland, og 5000 elever var i løpet av 3-årsperioden i direkte kontakt med prosjektlederen, enten ved Hardangervidda natursenter i Eidfjord, eller ved at naturveilederen oppsøkte elevene ved deres respektive skoler. Erfaringene fra prosjektet er oppsummert i en egen prosjektrapport fra hardangervidda natursenter, og Naturitas as har evaluert deler av virksomheten. Erfaringene fra prosjektet har stor overføringsverdi for naturveiledning knyttet til et større nasjonalparksenter eller temasenter som ligger langt unna større befolkningskonsentrasjoner. 3.3 De ideelle organisasjonene Flere av de ideelle organisasjonene har virksomhet som har elementer av naturveiledning, særlig i barne- og ungdomsarbeidet. Dette gjelder både Norges Jeger- og fiskerforbund, Norges Naturvernforbund/Miljøagentene, Den norske Turistforening/ Barnas Turlag, Speiderforbundene, Norsk Ornitologisk Forening og 4H. Den Norske Turistforening har som eksempel følgende målsettinger for sitt arbeid med naturforvaltning; - å gi flest mulig mennesker gode naturopplevelser og et positivt forhold til naturen, - å sørge for en bruk av naturen som kan opprettholdes i et lengre tidsperspektiv, og som samtidig sikrer natur- og kulturopplevelsen - å redusere motorferdselen i utmark for å ta vare på natur- og opplevelsesverdier - å bevare gjenværende områder med verneverdig natur og kulturlandskap - å ta vare på landskapskvaliteter og naturverdier ved å gå mot inngrep og utslipp som har negative konsekvenser for miljøet 15

16 DNT deltok i arbeidet med Villrein og Samfunn, og har etter prosjektets avslutning etablert et eget toårig prosjekt med 50% finansiering fra DN for oppfølging av arbeidet i egen regi. Dette omfatter blant annet integrering av villrein i DNTs skoleprosjekt, utvikling av kursmateriell for tur- og kursledere, tematurer og naturstier for barn med villreintema. Friluftsorganisasjonenes Fellesorganisasjon, FRIFO, som er paraplyorganisasjon for 12 av landets nasjonale friluftsorganisasjoner, har som formål: - å fremme et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv for alle - å vise at friluftsliv øker forståelsen for vern av natur og gir fysisk og psykisk sunnhet - å verne om allemannsretten - å fremme friluftsliv som naturopplevelse, ferdigheter og kulturarv - å sette friluftsliv på den politiske og samfunnspolitiske dagsorden - å sikre arealer mot inngrep og for et naturvennlig friluftsliv I forskjellig grad er organisasjonenes tilbud til medlemmene aktiviteter som gir naturkunnskap og naturopplevelse med fokus på mestring av forskjellige typer friluftslivsaktiviteter. Ingen av organisasjonene har pr. i dag etablert naturveiledning som egen aktivitet. I utviklingen av en framtidig norsk naturveilederordning ligger det et stort potensial i et tett samarbeid med flere av FRIFO- organisasjonene. 3.4 Uteskole, leirskole og naturskole Den aktiviteten som ligger nærmest opp til naturveiledning er uteskoleaktivitetene i barnehage, barneskole, ungdomstrinn og videregående skole. Så godt som alle norske skoleelever har en eller annen form for uteskole, og mange deltar også på leirskoleaktiviteter som har lange tradisjoner i Norge. Det finnes 68 godkjente leirskoler. Uteskole er i dag en integrert del av undervisningen og brukes for å nå oppsatte læringsmål i læreplanene. Gjennom uteskole skal elevene få innblikk i samspillet i naturen, lære å utforske naturen og bli glad i naturen og dermed få bevissthet om viktigheten av å ta vare på den. For en norsk naturveilederordning vil det være mye erfaring å hente både fra uteskoleundervisningen og leirskoleundervisningen. Skolene og lærerne vil også være viktige målgrupper i de geografiske områdene der det etableres naturveilederordninger. 16

17 Det finnes også rene naturskoler hvor vertskommunene har eget ansatt personell knyttet til naturskolebaser. Ved disse skolene arrangeres det dagsopplegg for klasser ved skolene i vertskommunen. Bodø naturskole ( bodonaturskole) og Karlsvika naturskole i Tønsberg ( er gode eksempler. Flere naturskoler har ikke egne faste baser, men benytter seg sesongmessig av egnede lokaliteter som leies med eller uten utstyr. Utdanningsdirektoratet står bak nettsiden Dette er en interaktiv side med gode aktiviteter beregnet på alle elevnivå. Nettstedet har en bred kontaktflate mot hundrevis av norske skoler. En internasjonal utgave av miljolare.no er etablert og i startfasen for et større internasjonalt samarbeid. Nettstedets adresse er og der kan en lese om idéen bak. 4. Status i Norden i Naturveiledning i Danmark Den danske naturveilederordningen ble etablert i 1986, da de første 14 naturveiledere ble utdannet. Til sammen har nå ca. 400 personer gjennomført utdanningen. Mer om den danske naturveilederordningen kan leses på Naturveilederordningen eies av Skov- og Naturstyrelsen og Friluftsrådet i felleskap, som også har et felles sekretariat for ordningen. Ordningen omfatter i dag ca. 300 naturveiledere som har forskjellig ansettelsesforhold, derav 70 fulltidsansatte i Skov- og naturstyrelsen. Resten er knyttet til kommuner, naturskoler, organisasjoner og noen er private aktører. Naturveilederne har en felles organisasjon, Naturveilederforeningen, som er et faglig forum som organiserer kurs, samlinger m.m. Logoen er en ugle som er beskyttet og bare kan brukes av personer som har gjennomgått Naturveilederutdannelsen. Den totale kostnaden for naturveilederordningen fordeler seg slik (2004): Lønninger og kontor: 70,0 mill Utdannelse og kurs : 1,6 mill Sekretariatet : 2,0 mill Ca. 8 mill. av dette er midler fra Tips og Lotto som brukes til lønnstilskudd på ca. kr pr. naturveileder. De 70 fulltidsansatte i Skov- og naturstyrelsen finansieres 100% av arbeidsgiver. 17

18 Naturveilederutdannelsen Alle naturveiledere har gjennomgått naturveilederutdannelsen. En betingelse for å få gjennomgå utdannelsen er at deltageren har et etablert arbeidsforhold på forhånd. Tanken bak dette er at utdannelsen skal tjene både institusjonen der veilederen arbeider og naturveilederen selv. Naturveilederutdannelsen er en etterutdannelse som går over 1 år og omfatter 5 stk dagers samlinger, med oppgaveløsning på naturveiledernes arbeidsplasser mellom samlingene Hovedvekten i utdannelsen er lagt på formidling og pedagogikk. Handlingsplanen for det 21. århundrede Naturveilederordningen drives i dag etter prinsippene nedfelt i en Handlingsplan for det 21. århundre fra I denne beskrives formålet med naturveilederordningen slik; Å styrke befolkningens forståelse for natur, herunder biologisk mangfold, samt miljø og kulturmiljø Å styrke befolkningens rekreative muligheter og friluftsmessige aktiviteter Å fremme befolkningens direkte medvirkning og innflytelse i naturog miljøforvaltningen Å inspirere til en sunnere og mer bærekraftig livsstil 4.2 Naturveiledning i Sverige I Sverige har naturveiledning vært nært knyttet til oppbyggingen av et omfattende nettverk av Naturum. Naturum er naturinformasjonssentre som er autorisert av Naturvårdverket etter et bestemt kriterisett. I dag finnes det 28 godkjente Naturum i Sverige, og alle disse har bemanning med kompetanse til å drive naturveiledningsaktiviteter. Dette gjøres også i stor grad. Det finnes også naturveiledere som er ansatt ved noen av Länstyrelsene. I Östergötlands län er det for eksempel ansatt en egen naturveileder, og en annen av de ansatte har ansvar for å lage en länsoversikt over naturformidlingstilbud i regi av både offentlige instanser og ideelle organisasjoner. Naturvårdsverkets framtidsstrategi for utvikling av Naturum og naturveiledning i Sverige er nedfelt i publikasjonen Visa vägen til naturen. Utveckling av naturum och naturvägledning i Sverige. fra Formålet med programmet er Å fremme naturvernets folkelige forankring, og integrering av miljømessige, sosiale og økonomiske perspektiv i naturvernarbeidet. 18

19 Programmet gir 5 anbefalinger til Naturvårdsverket: Utdanning - Oppbygging av en sentralenhet, Centrum for naturveiledning som skal koordinere naturveiledningen, etablere nettverk og drive forskning - Etablere en videreutdanning for naturveiledere med hovedfokus på kommunikasjon og formidling i landskapet - Utvikling av kortkurs/temakurs Mer ressurser til menneskenær naturveiledning - Nye naturum i nærheten av større tettsteder - Prioritering av barn og barnefamilier i naturveiledningen - Samarbeid mellom naturum, naturveileder og naturskoler - Sterkere fokus både i naturum og i naturveiledningen på nasjonale og globale natur- og miljøspørsmål Nettverksbygging mellom - Myndigheter, organisasjoner og bedrifter - Nordisk samarbeid - Internasjonalt samarbeide for øvrig Metodeutvikling - Nye utstillingsformer spesielt aktivitetsskapende - Naturveiledning i tillegg og i stedet for tradisjonelle utstillingsformer - Utvikling av regionale modeller for naturveiledning Markedsføring - Oppretting av nasjonal naturportal etter modell fra Danmark og Finland Evaluering og utvikling av naturveiledning - Høy prioritet i Centrum för naturvägledning Rapporten inneholder også en oversikt over eksisterende utdannelser i Sverige, samt en gjennomgang av status i Norge, Finland og Danmark. Centrum for naturvägledning er opprettet ved Sveriges landbruksuniversitet, og har en bemanning på 4 personer. Centret vil bli et kraftsentrum i utviklingen av naturveiledning i Sverige. Centret har en feltstasjon ved Nasjonalparkenes Hus og Tyresta nasjonalpark utenfor Stockholm. I tillegg til det som skjer i myndighetsregi, har Svenska Naturskyddsföreningen et nærnaturprosjekt ( Dette er en ordning som omfatter hele landet. Nærnaturguidene har en naturfaglig/kulturfaglig kunnskapsbasis, og de gis en utdanning i form av flere trinn i pedagogikk, aktivitetsskapende utstillinger m.m. 19

20 Det er også etablert et prosjekt for Nationell sertifisering av naturguider. Prosjektets formål er å arbeide for at naturguide skal bli et yrkesbegrep gjennom validering og sertifisering av naturguider. Både ideelle og kommersielle guider skal kunne sertifisere seg. Prosjektet utvikles i et Interreg IIIBprosjekt; Northern Environment for Sustainable Tourism ( 4.3 Naturveiledning i Finland Som i Sverige og Norge er naturveiledning, naturformidling og naturguiding sterkt knyttet til verneområder, spesielt nasjonalparkene. Finland har 35 nasjonalparker, og 22 naturum. Nasjonalparkene og naturumene forvaltes av den finske Forststyrelsen (Mätsehallitus).( Naturumene er bemannet og flere av dem gir naturveiledningstilbud til flere målgrupper, med en klar overvekt på skoleverket. Undervisnings- og veiledningsoppleggene er samordnet mellom naturumene, slik at forststyrelsen totalt sett har et godt undervisnings- og guideprogram for de viktigste finske naturtypene. Et eksempel på denne type tilbud er Ekenäs Naturum som ligger ved Ekenäs Skärgårds nasjonalpark utenfor Helsingfors. Alle tilbudene som Forststyrelsen rår over er presentert på en egen naturportal ( som gjør det enkelt for publikum å finne fram til de tilbudene som finnes. I verdensarvområdet i Kvarken er det utdannet og sertifisert såkalte verdensarvguider. Disse er enten knyttet til Naturum, museum eller driver egen virksomhet eller ønsker å komme i gang med slik virksomhet. 4.4 Internasjonalt Internasjonalt har naturveiledning sine lengste tradisjoner fra USA, hvor begrepet interpretation (tolkning) blir brukt bredere enn bare knyttet til natur. Det kan like gjerne dreie seg om kulturmiljøer, bymiljøer, historiske miljø, monumenter m.m. I USA tilbys interpretation både i nasjonalparkene og områder som forvaltes av andre føderale eller delstatsmyndigheter. Det finnes en ideell forening National Association for Interpretation ( som organiserer personer som arbeider med veiledning. Organisasjonen har 5000 medlemmer i USA, Canada og 30 andre nasjoner. Medlemmene er personell i nasjonalparker og andre verneområder, naturinformasjonssentre, museer, verdenarvsentre, botaniske hager, kommersielle guidefirma m.m. Organisasjonen holder kurs, gjennomfører ekskursjoner o.s.v. for medlemmene. 20

21 Skottland og England har også lange tradisjoner innenfor intepretation. I Skottland finnes Scottish Interpretation network ( I England Association for Heritage Interpretation ( Det finnes også en europeisk interesseorganisasjon, Interpret Europe ( som er et nettverk for personer i Europa som arbeider med interpretation. Også Australia har en sterk organisering gjennom Interpret Australian Organisation ( International Ranger Federation ( organiserer oppsynspersonell over hele verden, bl.a. personell fra SNO og den danske naturveilederordningen. Over 50 organisasjoner fra hele verden er medlemmer. Organisasjonen arrangerer kurs, samlinger og avholder hvert 3. år en verdenskongress 5. En norsk naturveilederordning 5.1 Naturveiledning som virkemiddel i miljøvernpolitikken Gode naturopplevelser og kunnskap om natur og sammenhengene i naturen er viktige for å gi folk motivasjon til å verne naturen og å ta miljøriktige valg. To forhold gjør det nå viktigere enn noen gang å stimulere til naturopplevelse og friluftsliv ut fra et miljøperspektiv: 1. Den økende urbaniseringen og uavhengigheten av natur gjør at større deler av befolkningen har mindre hverdagskontakt med natur enn tidligere. 2. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, hvor mange av innvandrerne har et annet forhold til natur og friluftsliv enn det den norske tradisjonen representerer. 3. Miljøutfordringene i form av klimaendringer og tap av biologisk mangfold er større enn noensinne. Naturveiledning må derfor ses som ett av flere svar fra samfunnet for å sikre fortsatt engasjement og forståelse for nødvendigheten av en sektorovergripende og offensiv miljøpolitikk 21

22 Naturveiledning er også en måte å engasjere befolkningen i nasjonal og lokal naturforvaltningspolitikk og dermed øke brukermedvirkningen innenfor naturforvaltningen. Naturveiledning er også et virkemiddel for å inspirere befolkningen til en sunnere og mer bærekraftig livsstil. 5.2 Målgrupper Sett i forhold til de politiske og administrative føringer som ligger i stortingsmeldinger om friluftsliv, naturvern og miljøvern, og de strategiske dokumenter som er utarbeidet om naturveiledning fra DN og SNO, skiller to hovedmålgrupper seg ut som naturveiledningens hovedmålgrupper : barn og unge og allmennheten. I tillegg vil turister av forskjellige kategorier være naturlige målgrupper, særlig i tilknytning til nasjonalparksentre og museer Barn og unge Barn og unge kan nås på stedet der naturveilederen har sitt arbeidssted ved at de kommer dit. Naturveilederen kan også ta med seg barn og unge ut i naturen i kortere eller lengre avstand fra basen, eller naturveilederen kan drive oppsøkende virksomhet der barn og unge ellers holder til. Erfaringene fra naturveilederforsøkene på 90-tallet og fra Nordisk naturskole i Eidfjord, tilsier at et samarbeid med skoleverket knyttet til uteskole er en effektiv måte å nå mange på. Det ideelle er at klasser kan oppsøke naturveilederen ved dennes base eller i naturområder hvor naturveilederen har godt forberedte opplegg som kan brukes flere ganger. Erfaringene fra Eidfjord viser at kostnader til transport og overnatting ofte er begrensende faktorer for å få gjennomført gode naturveiledningsopplegg langt fra skolene eller barnehagene. Barn og unge i fritid nås ofte gjennom organisasjoner som de er medlemmer i. I denne situasjonen kommer naturveiledningen som en integrert del av foreningens ordinære aktivitet i f. eks. DNT, Speidere, NOF og 4H, eller som et resultat av at naturveilederen velger organisasjoner ut fra et ønske om å drive naturveiledning i miljøer der dette ikke naturlig hører heime i forhold til formålet, for eksempel idrettslag, ungdomsklubber, livssynsorganisasjoner m.fl. Barn og unge vil være en hovedmålgruppe i en norsk satsing på naturveiledning. 22

23 5.2.2 Turister Turister er i sommersesongen den desidert største gruppen som oppsøker nasjonalparksentrene og temasentrene. Barn og unge sammen med foreldre er også en stor del av turistene. Spesielt sommerstid er mange av turistene utlendinger som oppsøker Norge for å oppleve norsk natur og kulturlandskap. Flerspråklighet både i den konkrete veiledningen og i det materiell som lages som støtte for denne er derfor helt påkrevet. Turistene oppsøker aktivt tilbud ut fra forhåndskjennskap eller som et resultat av informasjon og skilting langs veien. Flere og flere blir opptatt av å ha en ferie hvor en lærer noe underveis. Et godt naturveiledningsopplegg vil nå mange deltagere i turistsesongen. Folk er gjerne både nysgjerrige og mottakelige for veiledning når de er i feriemodus. Naturveiledning kombinert med gode utstillinger, naturstier og gjerne servering, er et godt utgangspunkt for å vekke interesse for natur og miljø Fjellvandrere Naturveiledning i tilknytning til nasjonalparker og andre verneområder er en klar målsetting fra miljøforvaltningen. Verneområdene og nasjonalparksentrene ligger ofte i områder som har stor trafikk av fjellvandrere. Jotunheimen, Dovrefjell, Rondane, Femundsmarka og Hardangervidda er fjellområder som besøkes av ti-tusener av fotturister hvert år. Fjellvandrerne er ofte personer som fra før er godt oppdatert på natur- og miljøspørsmål, og også på det geografiske området de besøker. De er godt motivert for naturveiledning i tilknytning til start og endestasjoner, og gjerne i forbindelse med overnatting på turisthytter og lokale reiselivsbedrifter. For naturveilederne ved villreinsentrene bør de være en prioritert målgruppe blant annet med utgangspunkt i DNTs prosjekt for oppfølging av Villrein og Samfunn Beslutningstakere Bedre dialog med lokalbefolkning og beslutningstakere er et prioritert område for naturforvaltningen. Naturveiledere med god formidlingsevne kan gjøre en god jobb for å oppnå en slik dialog både med lokalpolitikere, administrasjon og andre meningsdannere knyttet til lokale næringsorganisasjoner og ideelle organisasjoner. En norsk naturveilederordning bør helt fra starten av ha en klar føring på at denne gruppen skal være viktig for virksomheten. 23

24 5.2.5 Lokalt næringsliv Gjennom Fjellteksten og Handlingsplanen for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder er det lagt opp til at verneområdene og randområdene til disse skal kunne utnyttes til lokal reiselivsutvikling. Nasjonalparkene skal blant annet være et viktig trekkplaster for å øke turiststrømmen til Norge. Samtidig bygges den tradisjonelle landbruksnæringen i distriktene ned. Folk må lete etter andre inntektsmuligheter. Dette fører til økt press på naturgrunnlaget med krav om veier, motorferdsel og hyttebygging. Å skape forståelse hos lokale næringsutøvere for behovet for en føre var holdning til naturbruk generelt og i og rundt verneområdene spesielt er en stor utfordring. God kommunikasjonsevne, solid kunnskap om naturen i området og evne til å sette lokale forhold inn i en større sammenheng kjennetegner naturveilederen. Denne kompetansen er godt egnet til å brukes i dialogen med de forskjellige næringene Allmennheten, bedrifter og pensjonister I forsøksprosjektene på 90-tallet var en viktig målgruppe benevnt som lokalbefolkningen eller almennheten. Mange av disse hører inn under de målgruppene som er nevnt over. Et viktig aspekt ved lokalbefolkningen/allmennheten som målgruppe vil også være å sørge for en god forankring og legitimitet for virksomheten, der en også gjerne kan trekke inn lokale ressurspersoner direkte i veiledningsvirksomheten. Å nå grupper som i utgangspunktet ikke har bevissthet omkring naturforvaltning og miljø må være en viktig oppgave for en naturveilederordning. Med hjelp av nyskapende og kreative veiledningsmetoder kan det skapes nysgjerrighet ut fra andre innfallsvinkler enn den rene natur- og kulturminnefaglige. Leik, teater, kunst m.m. kan skape et engasjement som ikke oppnås via tradisjonell naturformidling. Erfaringer fra nasjonalparksentrene og forsøkene på 90-tallet viser at arrangement med en blanding av natur- og kulturhistoriske tema kan rekruttere bredt i lokalbefolkningen. Ulike lokale lag og organisasjoner som for eksempel historielag bør derfor være en viktig målgruppe. En smitteeffekt fra de på forhånd interesserte til de som potensielt kan få interesse for natur og miljø er påregnelig over tid. Pensjonistene er en voksende gruppe, som også blir bedre og bedre organisert, som har god tid og som er mer og mer kunnskapssøkende. De er også en viktig gruppe i miljøsammenheng, jfr. for eksempel besteforeldreaksjonen. I forstudien til Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu er det lansert en idé om etablering av et senioruniversitet knyttet til senteret, beregnet både på norske og utenlandske deltakere. 24

25 Med sin kompetanse innenfor formidling og engasjementskaping, vil naturveileder ofte kunne være egnede prosessleder i forbindelse med bedriftsamlinger, kick-offs m.m. Dette er også en målgruppe som naturforvaltningen sjelden kommer i inngrep med på en positiv måte. 5.3 Naturveiledning, naturformidling og naturguiding Det finnes flere definisjoner på aktiviteter som har naturveiledningskarakter. Disse går i forskjellig grad over i hverandre Naturveiledning Naturveiledning i vår forståelse av ordet ble først ble først tatt i bruk i de amerikanske nasjonalparkene for over 100 år siden. Målsettingen var å tilfredsstille allmennhetens informasjonsbehov, å beskytte naturen mot allmennheten og å beskytte allmennheten mot naturen. I løpet av de hundre årene som har gått har begrepet blitt endret og utvidet. Hvis en ser bort fra rent oppsyns- og skjøtselsvirksomhet, dekker begrepet interpretation (tolkning og opplysning) det arbeidsfeltet som vi i dag forstår med naturformidling. Dette omfatter både veiledning og informasjon som bøker, brosjyrer og skilt, men også tilrettelegging av de fysiske anlegg som nasjonalparksentre, stier, skilting og rasteplasser. I rapporten Naturveiledning i Norden (Nordisk Ministerråd NORD 1990:52.) ble det utformet en felles nordisk definisjon av naturveiledning: Med naturveiledning menes formidling av følelser for naturen og kunnskaper om naturen. Naturveiledningens hensikt er å øke forståelsen for de grunnleggende økologiske og kulturelle forbindelsene og for menneskenes rolle i naturen. På denne måten økes mulighetene til positive opplevelser i naturen, og til økt miljøbevissthet hos den enkelte og samfunnet. Med en slik bred definisjon omfattes alt som kan gi informasjon om natur som utstilinger, skilt, brosjyrer, utdanning, guiding m.m. Denne definisjonen ligger tett opp til dagens definisjon av begrepet naturformidling. I den danske Handlingsplan for naturveiledning i det 21. århundrede utarbeidet for naturveilederordningen i Danmark i 2005, defineres naturveiledning slik: Naturveiledning er en helhetsbeskrivelse og en forklaring av et landskaps eller et områdes karakteristiske elementer og sammenhenger, som gjennom direkte opplevelser fører til oppdagelse av, kunnskap om og respekt og omsorg for naturen og miljøet. 25