VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. Du er blitt helliget SIDE 3 SANGER: 125, 66. Bli aldri rasende mot Jehova SIDE 10 SANGER: 119, 80

Transkript

1 8 VAKTTARNET 15. AUGUST 2013 NR. 16 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER 30. SEPTEMBER TIL 6. OKTOBER Du er blitt helliget SIDE 3 SANGER: 125, OKTOBER Bli aldri rasende mot Jehova SIDE 10 SANGER: 119, OKTOBER La oss tenke pa hverandre og oppmuntre hverandre SIDE 18 SANGER: 124, OKTOBER Tenk over hva slags menneske du bør være SIDE 23 SANGER: 61, 43

2 STUDIEARTIKLER ˇ Du er blitt helliget PAPUA NY-GUINEA FORSIDEN: To søstre forkynner fra hus til hus i Erap, en av de mange avsidesliggende landsbyene i provinsen Morobe i Papua Ny-Guinea Innbyggere: Forkynnere (gjennomsnitt): 3770 Alminnelige pionerer: 556 Bibelstudier (gjennomsnitt): 5091 Pa minnehøytiden i 2012: Oversettelse: 14 sprak Som innviede tjenere for Jehova er vi blitt helliget, eller satt til side for a utføre hellig tjeneste. I denne artikkelen skal vi se nærmere pa Nehemja, kapittel 13. Vi skal drøfte fire faktorer som kan hjelpe oss til a forbli hellige. ˇ Bli aldri rasende mot Jehova Denne artikkelen tar opp fem faktorer som kan føre til at en tro fast kristen blir rasende mot Jehova. (Ordsp 19:3) Den tar ogsa opp hvordan vi pa fem forskjellige mater kan unnga i det hele tatt a begynne a anklage Jehova for problemene vare. ˇ La oss tenke pa hverandre og oppmuntre hverandre ˇ Tenk over hva slags menneske du bør være Den første av disse artiklene drøfter hvordan vi kan hjelpe hver andre til a tjene Jehova besluttsomt trass i de utfordringene vi møter. Den andre artikkelen viser hvordan vi kan klare a sta imot de fristelsene Satan bruker i sine forsøk pa a skade vart vennskap med Jehova. I DETTE NUMMERET OGSA 8 Spørsmal fra leserne Hver forkynner tok i gjennomsnitt imot seks interesserte pa minnehøytiden 9 Jehova bærer byrden for meg hver dag 15 Foreldre lær opp barna deres fra den spede barndom av 28 Elisja sa vogner av ild gjør du? 31 Fra vart arkiv 8 VAKTTARNET August 15, 2013 F ORKYNNER AV JEHOVAS RIKE Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. Vol. 134 No. 16 Semimonthly NORWEGIAN The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brook lyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 DU ERBLITT HELLIGET «Dere er blitt vasket rene,...dereer blitt helliget.» 1.KOR6:11. HVA SVARER DU? Hvorfor ma vi unngad arlig omgang? Hvordan kan vi støtte den sanne tilbedelse? Hva vil hjelpe oss til a prioritere andelige ting og til abevare var kristne identitet? DET foregar ting i Jerusalem som folk snakker om. En beryktet ikke-jøde holder til i et rom patempelomr a- det. Levitter forlater oppgavene sine. De eldste driver med handel pa sabbaten i stedet for ataledelsenitilbedelsen. Mange israelitter gifter seg med ikke-jøder. DetteerbarenoenavdeurovekkendetingeneNehemja oppdager da han en eller annen gang etter ar 443 fvt. kommer til Jerusalem for andre gang. Neh 13:6. 2 IsraelvarennasjonsomvarinnviettilGud. I 1513 fvt. hadde israelittene vært ivrige etter agjøre Jehovas vilje. De sa: «Alle de ord som Jehova har talt, vil vi følge.» (2. Mos 24:3) Derfor helliget Gud dem, eller satte dem til side som sitt utvalgte folk. For et privilegium det var! Førti ar senere minnet Moses demomdettedahansa:«duerethelligfolkforjehova din Gud. Det er deg Jehova din Gud har utvalgt til a bli hans folk, en spesiell eiendom, blant alle de folk som er pa jordens overflate.» 5. Mos 7:6. 3 Den begeistringen israelittene følte da de ble en hellig nasjon, varte dessverre ikke sa lenge. Selv om det alltid var noen enkeltpersoner som tjente Gud, vardeflestejødenemeropptattava gi inntrykk av a være hellige, eller fromme, enn agjøregudsvilje. Da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang, hadde det gatt omkring hundre arsidenentrofastrest hadde vendt tilbake fra Babylon for a gjenopprette den sanne tilbedelse. Men enda en gang hadde nasjonens andelighet blitt svekket. 4 I likhet med israelittene er Jehovas folk i dag blitt 1. Hvilke urovekkende ting oppdaget Nehemja da han kom til Jerusalem for andre gang? (Se det første bildet i artikkelen.) 2. Hvordan ble Israel en hellig nasjon? 3. Hvordan var den andelige tilstanden blant jødene da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang? 4. Hva skal vi nasep asomkanhjelpeosstil være et hellig folk? afortsettea 3

4 helliget av Gud. Badedesalvedekristne og de som tilhører den store skare, er hellige, satt til side for a utføre hellig tjeneste. ( Ap 7:9, 14, 15; 1. Kor 6:11) Ingen av oss ønsker amistedenhelligestilling vi har i Guds øyne, slik israelittene til slutt gjorde. Hva kan hjelpe oss til a unngaatdetteskjer,s a vi kan fortsette a være hellige og bli brukt i tjenesten for Jehova? I denne artikkelen skal vi se pa fire ting vi kan lære av Nehemja, kapittel 13: Vi ma (1) unngad arlig omgang, (2) støtte den sanne tilbedelse, (3) prioritere andelige ting og (4) bevare var kristne identitet. La oss ta for oss disse punktene i tur og orden. UNNGAD ARLIG OMGANG 5 Les Nehemja 13:4 9. Vi blir stadig utsatt for darlig pavirkning, sa det er ikke lett for oss afortsette a være hellige. Tenk for eksempel pa Eljasjib og Tobia. Eljasjib var øversteprest, og Tobia var en ammonitt og sannsynligvis en underordnet embetsmann i perserkongens tjeneste i Judea. Tobia og andre hadde prøvd a sette en stopper for det Nehemja gjorde for a gjenoppbygge Jerusalems murer. (Neh 2:10) Ammonitter hadde ikke lov til a komme inn patempelomr adet. (5. Mos 23:3) Sa hvorfor skulle øverstepresten ordne med en spisesal i templet til en mann som Tobia? 6 Tobia og Eljasjib hadde knyttet nære band. Tobia og hans sønn Jehohanan hadde giftet seg med jødiske kvinner, og mange jøder snakket positivt om Tobia. (Neh 6:17 19) En av Eljasjibs sønnesønner var gift med datteren til Sanballat, stattholderen i Samaria, en av Tobias nærmeste venner. (Neh 13:28) Disse ban- dene kan forklare hvorfor øverstepresten 5, 6. HvemvarEljasjibogTobia,oghvakan være grunnen til at Eljasjib lot seg pavirke av Tobia? Eljasjib lot seg pavirke av en ikke-troende som motarbeidet Guds folk. Men Nehemja viste at han var lojal mot Jehova, ved a kaste alt Tobias innbo utenfor spisesalen. 7 Som et folk som er innviet til Jehova, ma vi alltid først og fremst være lojale mot ham. Hvis vi ikke holder fast ved hans rettferdige normer, er vi ikke lenger hellige i hans øyne. Vi ma ikke la familiebandene bli viktigere enn bibelske prinsipper.kristneeldstelarsegledeavjehovas mate atenkep a, ikke av sine egne meninger eller følelser. (1. Tim 5:21) De eldste passer nøye paatdeikkegjørnoe som kan sette deres forhold til Gud pa spill. 1. Tim 2:8. 8 Vi ma aldri glemme at «darlig omgang ødelegger gode vaner». (1. Kor 15: 33) Det kan være at noen av dem vi er i familie med, ikke pavirker oss i positiv retning. Eljasjib hadde vært et godt eksempel for folket ved fullt ut a støtte Nehemja i gjenoppbyggingen av Jerusalems murer. (Neh 3:1) Men med tiden lot Eljasjib tydeligvis den darlige pavirknin- gen fra Tobia og andre fahamtil agjøre tingsomgjordeathanbleuhelligijehovas øyne. Personer som er god omgang, oppmuntrer oss til a drive med nyttige kristne aktiviteter, for eksempel alesei Bibelen, gap a møtene og delta i forkynnelsen. Vi kan være spesielt takknemlige nar vi har familiemedlemmer som pavir- ker oss til a gjøre det som er rett. STØTT DEN SANNE TILBEDELSE 9 Les Nehemja 13: Det ser ut til 7. Hvordan kan de eldste og andre fortsette a være hellige i Jehovas øyne? 8. Hva bør alle innviede tjenere for Jehova huske nar det gjelder god og darlig omgang? 9. Hvorfor utførte ikke levittene oppgavene sine i templet, og hvem var det Nehemja gav skylden for det? 4 VAKTT ARNET

5 at da Nehemja kom til Jerusalem for andre gang, kom det nesten ikke inn noen bidrag til templet lenger. Fordi levitteneikkefikkdenneøkonomiskestøtten,forlotdeoppgavenesineitemplet og drog av garde for a jobbe pamarkene sine. Nehemja gav styresmennene skylden for denne situasjonen. De utførte tydeligvis ikke sine plikter. Enten lot de være a samle inn folkets tiende, eller sa leverte de den ikke videre til templet, slik de var palagt. (Neh 12:44) Nehemja ordnet derfor med at tienden igjen ble samlet inn, og han utnevnte palitelige menn til aføretilsynmedforr adsrommene i templet og med framtidige utdelinger av bidrag. 10 Kanvilærenoeavdette?Ja,viblir minnet om at vi har det privilegium aære Jehova med vare verdifulle ting. (Ordsp 3:9) Nar vi gir bidrag for a støtte hans arbeid, gir vi bare tilbake til Jehova det som allerede er hans. (1. Krøn 29:14 16) Vi føler kanskje at vi ikke har samye agi,men hvis ønsket er der, kan vi alle bidra med noe. 2. Kor 8: En stor familie inviterte i mange ar et eldre spesialpionerpar til et maltid en gang i uken. Selv om de var en familie med atte barn, sa ikke moren det som et problem ahagjester.hunpleide a si: «Hva er vel to ekstra tallerkener, nar vi allerede har dekket patilti?»etm altid i uken høres kanskje ikke samyeut, men pionerene var veldig takknemlige for den gjestfriheten de ble vist. De pa sin side hadde ogsanoe a gi. De oppmuntrende ordene de kom med, og de opplevelsene de fortalte, var med pa a motivere barna til agjøre andelige framskritt. Etter hvert begynte alle atte i heltidstjenesten. 10, 11. Hvordan kan vi støtte den sanne tilbedelse? Hvordan viste Nehemja at han var lojal mot Jehova? (Seavsnittene5,6) 12 Noe annet vi kan lære, er dette: I likhet med Nehemja bør utnevnte menn i dag ta ledelsen i a støtte den sanne tilbedelse. Andre i menigheten drar nytte av deres eksempel. Pa denne maten etterlignerdeeldsteogs a apostelen Paulus. Han støttet den sanne tilbedelse og gav nyttig veiledning. Han kom for eksempel med praktiske forslag til hvordan man kunne gi bidrag. 1. Kor 16:1 3; 2. Kor 9:5 7. PRIORITER ANDELIGE TING 13 Les Nehemja 13: Hvis vi til- 12. Hvordan er utnevnte menn i menigheten gode eksempler? 13. Hvordan viste noen av jødene mangel p a respekt for sabbaten? 15. AUGUST

6 later oss selv a bli altfor opptatt av materielle ting, kan vi gradvis miste var andelighet. Ifølge 2. Mosebok 31:13 skulle den ukentlige sabbaten minne israelittene om at de var et hellig folk. De skulle bruke sabbatsdagen til atilbejehova sammen med familien sin, be og meditere over Guds lov. Men for noen av jødene pa Nehemjas tid var sabbaten blitt en helt vanlig dag, en dag med bade arbeid og kjøp og salg. Tilbedelsen ble skjøvet helt i bakgrunnen. Da Nehemja sa hva som foregikk, sørget han for at byportene ble lukket ved solnedgang den sjette dagen, og jaget padenm aten de ikke-jødiske kjøpmennene bort før sabbaten begynte. 14 Hva kan vi lære av Nehemjas eksempel? En ting vi kan lære, er at vi ikke bør være altfor opptatt av a tjene penger. Hvis vi er det, kan vi fort bli distrahert eller til og med føle oss delt spesielt hvis vi er glad i jobben var. Husk at Jesus advarte oss mot aslavefortoherrer. (Les Matteus 6:24.) Nehemja hadde økonomiske midler, men hvordan brukte han tiden da han var i Jerusalem? (Neh 5:14 18) I stedet for a inngaforretnings- forbindelser med tyrierne eller andre brukte han tiden pa ahjelpesinebrødre og gjøre ting som bidrog til helligelsen av Jehovas navn. Pa lignende mate er eldste og menighetstjenere i dag opptatt av a gjøre det som er til menighetens beste, og deres trosfeller elsker dem for at de har en slik holdning. Som følge av det er det kjærlighet, fred og trygge forhold blant Guds folk. Esek 34:25, Selv om de kristne ikke er palagt a holde en ukentlig sabbat, sa Paulus at «det fremdeles [er] en sabbatshvile for 14, 15. (a) Hvakanskjemedosshvisvieraltfor opptatt av a tjene penger? (b) Hvordan kan vi komme inn til Guds hvile? Gudsfolk».Hanlatil:«Densomhar kommet inn til Guds hvile, har ogsaselv fatthvilefrasineegnegjerninger,liksom Gud fra sine.» (Hebr 4:9, 10) Som kristne kan vi komme inn til Guds hvile ved at vi lydig arbeider i harmoni med hans fremadskridende hensikt. Lar du og din familie ting som har med tilbedelsen agjøre familiestudiekvelden, møtene og felttjenesten komme først i livet? Det kan hende at vi maværebestemteoverforar- beidsgiveren var eller forretningsforbin- delser, spesielt hvis de ikke respekterer det at vi prioriterer andelige ting. Vi ma paenm ate«lukkebyportene»og«jage bort tyrierne» for a prioritere hellige ting og vie dem den rette oppmerksomhet. Siden vi er blitt helliget, gjør vi klokt i a spørre oss selv: Viser den maten jeg lever pa, at jeg er blitt satt til side for atjene Jehova? Matt 6:33. BEVAR DIN KRISTNE IDENTITET 16 Les Nehemja 13: PaNehem- jas tid giftet israelittiske menn seg med utenlandske kvinner. Da Nehemja besøkte Jerusalem første gang, fikk han alle de eldste til a undertegne en skriftlig avtalederdelovteatisraelittiskemenn ikke skulle gifte seg med hedninger. (Neh 9:38; 10:30) Men noen ar senere fant han ut at mange av mennene likevel hadde giftet seg med utenlandske kvinner, og at israelittene til og med var i ferd med a miste sin identitet som Guds hellige folk! Barna til disse utenlandske kvinnene kunne verken lese eller snakke hebraisk. Nar de ble eldre, ville de da se pa seg selv som israelitter? Eller ville de heller se pa seg selv som asjdoditter, ammonitter eller moabitter? Var det sannsynlig at de ville forstagudslov,n ar de ikke kunne hebraisk? Hvordan kunne 16. Hvordan var israelittenes identitet som et hellig folk truet pa Nehemjas tid? 6 VAKTT ARNET

7 de bli kjent med Jehova og velge atjene ham i stedet for de falske gudene som mødrene deres tilbad? Det var nødvendig ag a raskt og besluttsomt til verks, og det var det Nehemja gjorde. Neh 13: Viiv ar tid ma handle besluttsomt for ahjelpebarnav are til af aenkristen identitet. Dere foreldre, spør dere selv: «Hvor godt snakker barna mine det rene sprak hvor godt kjenner de Bibelens sannhet?» (Sef 3:9) «Viser det som barnaminesnakkerom,atdeerp avirket av Guds and, eller at de er pavirket av verdens and?»ikkeblimotløsehvisdere ser at det er rom for forbedringer. Det tar tid a lære seg et sprak, spesielt nar det er mye som distraherer. Barna deres møter et enormt press som kan fadem til a innga kompromiss. Sagjørt almodig bruk av familiestudiekvelden og andre muligheter dere har til ahjelpebarna deres til a utvikle et nært forhold til Jehova. (5. Mos 6:6 9) Fokuser paforde- lene ved a skille seg ut fra Satans verden. (Joh 17:15 17) Og gjør alt dere kan for a na hjertet. 18 Med tiden vil hvert enkelt barn selv velge om det vil tjene Gud. Men det er myedereforeldrekangjøreforahjelpe barna til a treffe et klokt valg. Dere kan blant annet være gode eksempler, sette klare grenser og snakke med barna om valg og konsekvenser. Det er ingen som har bedre forutsetninger enn dere nar det gjelder ahjelpebarnaderestil abestemme seg for a innvie seg til Jehova. De trenger deres hjelp til af aogbevareen kristen identitet. Vi ma selvfølgelig alle passe paatviikkemisterv are billedlige «ytterkledninger» de egenskapene og 17. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til a utvikle et personlig forhold til Jehova? 18. Hvorfor har kristne foreldre de beste forutsetninger nar det gjelder a hjelpe barna sine til a innvie seg til Jehova? Hjelp barna dine til autvikleetnært forhold til Jehova (Seavsnittene17,18) normene som identifiserer oss som Kristi etterfølgere. Ap 3:4, 5; 16:15. HUSKET AV JEHOVA 19 En av Nehemjas samtidige var profeten Malaki, som sa at «det begynte abli skrevet en minnebok... for dem som frykter Jehova, og for dem som tenker pa hans navn». (Mal 3:16, 17) Gud vil aldri glemme dem som har ærefrykt for ham, og som elsker hans navn. Hebr 6: Nehemja bad: «A, kom det i hu, min Gud, til beste for meg.» (Neh 13:31) Han ønsket at Gud skulle huske hvordan han hadde tjent ham. Gud vil ogsahuskeoss og skrive varenavnisinminnebokhvis vi fortsetter a unngad arlig omgang, støtter den sanne tilbedelse, prioriterer andelige ting og bevarer var kristne identi- tet. Salaoss fortsette aprøveossselv, om vi er i troen. (2. Kor 13:5) Hvis vi tar vare pav art hellige forhold til Jehova, vil han huske oss til beste for oss. 19, 20. Hvordan kan vi bli husket av Jehova til beste for oss? 15. AUGUST

8 SPØRSM AL FRA LESERNE Er det passende at kristne foreldre sitter sammen med en ekskludert sønn eller datter pa møtene? ˇ Det er ingen grunn til aværealtfor opptatt av hvor en ekskludert person sitter i Rikets sal. Dette bladet har gjentatte ganger oppmuntret kristne foreldre til a gi en ekskludert sønn eller datter som fortsatt bor hjemme, andelig hjelp hvis det ser ut til aværepassende a gjøre det. Som det ble nevnt pa sidene 19 og 20 i Vakttarnet for 15. november 1988, kan foreldre ogsastudere Bibelen med en ekskludert mindrearig som fortsatt bor hos dem. Forhapent- ligvis vil han eller hun padenm aten fa den oppmuntringen som trengs for a korrigere sin kurs. Det virker derfor rimelig at en ekskludert mindrearig kan fasitterolig sammen med foreldrene sine pamø- tene i Rikets sal. Siden det ikke er et krav at en ekskludert person sitter bakerst i salen, er det ikke noe i veien for at en ekskludert mindrearig sitter ved siden av foreldrene sine, uansett hvor de sitter. Ettersom foreldrene tar seg av barnet sitt andelig sett, ønsker de naturligvis a passe pa at han eller hun far sa mye som mulig ut av møtene. Med tanke pa det kan det være en fordel om de lar den unge sitte sammen med dem istedetfora la ham eller henne sitte alene et annet sted. Men hva om en ekskludert sønn eller datter ikke lenger bor sammen med foreldrene? Gjør dette saken annerledes? Tidligere har dette bladet tydelig forklart hvilken holdning en kristen bør ha nar det gjelder a omgas et ekskludert familiemedlem som ikke bor hjemme. 1 Men det at en ekskludert sitter rolig ved siden av familiemedlemmer under et møte, er noe helt annet enn at familien unødig tar initiativet til aomg as ham eller henne. Hvis de trofaste i familien har den rette holdningen til sitt ekskluderte familiemedlem og gar inn for a følge den bibelske veiledningen om det aomg as ekskluderte, er det sannsynligvis ingen grunn til bekymring. 1. Kor 5:11, 13; 2. Joh 11. Om en ekskludert sitter ved siden av et familiemedlem eller ved siden av et annet medlem av menigheten, burde ikke være arsak til bekymring salenge han eller hun oppfører seg ordentlig. A komme med restriksjoner med hensyn til hvor en person kan sitte, kan føre til forskjellige problemer, alt etter omstendighetene. Hvis alle som er til stede, deriblant trofaste slektninger av en ekskludert, gar inn for a følge bibelske prinsipper angaende eksklusjon, og hvis brødrene og søstrene ikke tar anstøt av hvor en ekskludert sitter, er det ikke nødvendig a gjøre et nummer av dette. 2 1 Se Vakttarnet for 15. november 1981, sidene 24 og Dette er en justering av det som stod i Vakttarnet for 15. juni 1953, side VAKTT ARNET

9 Jeg ble født i 1956, og det viste seg at jeg hadde ryggmargsbrokk. Fordi nevralrøret ikke hadde lukket seg ordentlig, fikk jeg en nerveskade som gjør det vanskelig for meg ag a, og denne skaden har ogsa ført med seg andre alvorlig helseproblemer. En tid før jeg ble født, begynte noen misjonærer som var Jehovas vitner, a studere Bibelen med foreldrene mine. Mens jeg var barn, var det bare noen fa isolerte forkynnere i hjembyen min, Usakos, i Namibia. Derfor drøftet vi stoffet til menighetsmøtene sammen som familie. Da jeg var 7 ar, gjennomgikk jeg en urostomioperasjon, der jeg fikk en kunstig urinveisapning. Da jeg var 14, fikk jeg epilepsi. Siden den nærmeste skolen la langt unna og jeg trengte ekstra hjelp fra foreldrene mine, kunne jeg ikke fullføre skolegangen. Men jeg bestemte meg for astyrkemin andelighet. Mange av Jehovas vitners publikasjoner var ennaikkeutgittp a afrikaans, morsmalet mitt. Sa jeg lærte meg a lese engelsk, slik at jeg kunne studere flere av bøkene vare. Jeg ble forkynner og ble døpt da jeg var 19. De neste 4 arene slet jeg mye med helsen og hadde mange følelsesmessige problemer. I tillegg bodde jeg et sted der alle kjente alle, sa menneskefrykt hindret meg i a delta ivrig i forkynnelsen. Da jeg var i begynnelsen av 20-arene, flyttet vi fra Namibia til Sør- Afrika,ogforførstegangvardetmuligformegag aienmenighet. Det var fantastisk! Men jeg matte opereres igjen denne gangen var det en kolostomioperasjon. En tid senere hørte jeg en kretstilsynsmann holde en tale om pionertjenesten. Det han sa, gikk rett til hjertet pa meg. Jeg visste at jeg ikke akkurat hadde verdens beste helse, men jeg hadde sett hvordan Jehova hadde hjulpet meg gjennom mange vanskeligheter. Sa jeg søkte om af a bli alminnelig pioner. Men pa grunn av helseproblemene mine hadde de eldste betenkeligheter med a godkjenne søknaden. Jeg bestemte meg likevel for afortsette agjøremittbesteiforkynnelsesarbeidet. Med god hjelp fra moren min og andre klarte jeg i 6m aneder parad ag alikemangetimerp a feltet som en pioner. Det viste hvor bestemt jeg var pa a bli pioner, og at jeg kunne klare det til tross for helseproblemene mine. Jeg søkte igjen, og denne gangen ble søknaden godkjent. Den 1. september 1988 ble jeg alminnelig pioner. Som pioner har jeg hele tiden erfart Jehovas støtte. Det alæreandre sannheten i stedet for afokuserep a min egen situasjon har vært til beskyttelse for meg, styrket meg og hjulpet meg til avokseande- lig sett. Det har gitt meg enorm glede af a hjelpe flere fram til innvi- else og dap. Helsen er fortsatt en usikker faktor i livet mitt. Men Jehova bærer byrden for meg hver dag. (Sal 68:19) Han gjør mer enn bare ahjelpe meg til a holde ut; han gjør det til en glede for meg aleve! Maretha du Raan Jehova bærer byrden for meg hver dag Til tross for helseproblemer som kunne ha virket uutholdelige, og som har gjort livet usikkert, har jeg følt var himmelske Fars kjærlige støtte hele livet. Og i over 20 ar har det vært en spesiell glede for meg af atjenejehova som pioner. 15. AUGUST

10 BLI ALDRI RASENDE MOT JEHOVA «Et jordmenneskes egen darskap fordreier hans vei, og saerdetmot Jehova hans hjerte blir rasende.» ORDSP19:3. HVA SVARER DU? Hva kan faosstil a bli rasende mot Jehova? Nevn fem faktorer som kan hjelpe oss til a unnga abli rasende mot Jehova. Hva bør vi huske n ar vi opplever vanskeligheter? TENK deg at du er en mann som har vært lykkelig gift i mange ar. Men en dag nar du kommer hjem, oppdager du at alt i huset ditt er rasert. Møblene er smadret, serviset er knust, og teppene er fullstendig ødelagt. Hjemmet ditt ser ut som et katastrofeomrade! Ville du da utbryte: «Hvorfor har kona mi gjort dette?» Eller ville du heller ha spurt: «Hvem har gjort dette?» Du ville uten tvil ha stilt det siste spørsmalet. Hvorfor? Fordi du vet at din kjære kone aldri ville gjort noe sameningsløst. 2 I dag ser vi at menneskenes hjem, jorden, blir ødelagt av forurensning, vold og umoral. Vi som studerer Bibelen, vet at Jehova umulig kan være arsaken til disse problemene. Han skapte jorden for at den skulle være et vakkert paradis. (1. Mos 2:8, 15) Jehova er en kjærlig Gud. (1. Joh 4:8) Det at vi har studert Bibelen, har hjulpet oss til asehvemsom er den egentlige arsaken til mange av verdens problemer nemlig Satan Djevelen, «verdens hersker». Joh 14:30; 2. Kor 4:4. 3 Men vi kan ikke gi Satan skylden for alle problemene vare. Hvorfor ikke? Fordi noen av problemene skyldes vareegnefeil.(les 5. Mosebok 32:4 6.) Selv om vi sikkert er enige i det, kan var ufullkomne natur forvrenge var tankegang og faosstil asl ainnp a en vei som til slutt ender med katastrofe. (Ordsp 14: 12) Hvordan kan det skje? I stedet for a gi oss selv eller Satan skylden for et problem kan det være at vi begynner askyldep a Jehova. Det kan til og med være at vi blir rasende mot Jehova. Ordsp 19:3. 1, 2. Hvorfor ma vi ikke anklage Jehova for menneskenes problemer? Illustrer. 3. Hvordan kan vi komme til ahaetgaltsynp a problemene vare? 10 VAKTT ARNET

11 4 Er det virkelig mulig at vi kan bli rasende mot Jehova? Det ville i safall være nytteløst. For hva ville vi oppna med det? (Jes 41:11) En dikter sa en gang: «Din arm er for kort til abokse med Gud.» Vi gar kanskje aldri salangt at vi kommer med en muntlig anklage mot Jehova. Men Ordsprakene 19:3 sier at et menneskes darskap «fordreier hans vei, og sa er det mot Jehova hans hjerte blir rasende». Ja, en person kan bli rasende eller bitter pagudisitt hjerte. Denne holdningen kan komme til uttrykk pa forskjellige mater. Den kan for eksempel føre til at man trekker seg bort fra menigheten eller ikke fullt ut støtter oppomdetsomharmedtilbedelsenav Jehova agjøre. 5 Hva kan faosstil abli rasendemot Jehova? Og hvordan kan vi unnga a falle i denne snaren? Det er livsviktig for oss avitesvarenep a disse spørsmalene, for det har med vart forhold til Jehova Gud agjøre. HVA KAN FAOSSTIL ABLI RASENDE MOT JEHOVA? 6 Hva kan fa en trofast tjener til abegynne aanklagejehovaisitthjerte?la oss se pa fem faktorer og se nærmere pa bibelske eksempler som viser hvordan noen i fortiden falt i denne snaren. 1. Kor 10:11, Andres negative uttalelser kan pa- virke oss. (Les 5. Mosebok 1:26 28.) Israelittene hadde akkurat blitt utfridd av slaveriet i Egypt. Jehova hadde pa mirakuløst vis ført ti plager over denne undertrykkende nasjonen og tilintetgjort farao og hans militære styrke i Rødehavet. (2. Mos 12:29 32, 51; 14:29 31; Sal 4, 5. Hvordan kan en kristen komme til abli rasende mot Jehova? 6, 7. Hvorfor begynte israelittene pamoses tid aanklagejehova? 136:15) Israelittene var klare til ag ainni det lovte land. Men pa dette viktige tidspunktet begynte de aanklagejehova. Hva var det som gjorde at de manglet tro?dereshjertesmeltet;deblemotløse fordi noen av dem som var sendt ut for a utspeide landet, kom tilbake med en negativ rapport. (4. Mos 14:1 4) Hva førte det til? En hel generasjon fikk ikke lov til a komme inn i dette «gode landet». (5. Mos 1:34, 35) Kan det være at vi noen ganger lar andres negative uttalelser svekke var tro og faosstil a klage over Jehovas mate aledeossp a? 8 Motgang og vanskeligheter kan gjøre oss motløse. (Les Jesaja 8:21, 22.) Pa Jesajas tid var folket i Juda i alvorlige vanskeligheter. De var omgitt av fiender. Det var knapt med mat, og mange sultet. Men noe som var enda mer alvorlig, var den andelige hungersnøden. (Am 8:11) IstedetforabeJehovaomhjelpidenne vanskelige tiden begynte de a nedkalle ondt over kongen og over sin Gud. Ja, de gav Jehova skylden for problemene sine. Hvis vi opplever en tragedie eller far personlige problemer, kan det da være at vi pa lignende mate sier i vart hjerte: Hvor var Jehova da jeg trengte ham? 9 Vi kjenner ikke alle fakta. Fordi israelittene pa Esekiels tid ikke hadde alle fakta, mente de at Jehovas vei ikke var «rett avpasset». (Esek 18:29) Det var somomdegjordesegtildommereover Gud, for de satte sine egne normer for rettferdighet over Jehovas normer og dømte ham ut ifra sin egen begrensede forstaelse. Hvis vi ikke helt forstar en bibelsk beretning eller grunnen til at noe skjer i livet vart, kan det da være at vi i 8. Hvorfor begynte Guds folk pajesajastid a anklage Jehova? 9. Hvorfor fikk israelittene pa Esekiels tid et galt syn patingene? 15. AUGUST

12 Hvis du lytter til negative uttalelser, kan det pavirke deg i darlig retning (Se avsnitt 7) vart hjerte føler at Jehovas vei er urettferdig, at den «ikke er rett avpasset»? Job35:2. 10 Det kan være at vi gir Jehova skylden for vare egne synder og feil. Helt i begynnelsen av menneskenes historie la Adam skylden pajehovafordensyn- den han selv begikk. (1. Mos 3:12) Selv om Adam visste hvilke konsekvenser ulydighet ville fa, og med overlegg brøt Guds lov, gav han Jehova skylden. Han sa i virkeligheten at Jehova hadde gitt ham en darlig kone. Siden den tid har andre fulgt Adams eksempel og gitt Gud skylden for sine egne feil. Vi bør spørre oss selv: Kan det at jeg blir skuffet og frustrert over mine egne feil, famegtil a tenke at Jehovas normer er for strenge? 11 Vi kan bli altfor selvsentrerte. Profeten Jona hadde vanskelig for atakle det at Jehova var barmhjertig mot ninivittene. (Jona 4:1 3) Hvorfor? Da det 10. Hvordan kan noen komme til Adams darlige eksempel? afølge 11. Hva kan vi lære av eksemplet med Jona? viste seg at det han hadde sagt om Ninives ødeleggelse, ikke ble oppfylt, ble han tydeligvis altfor opptatt av ikke a tape ansikt. Han tenkte paryktetsittog lot det overskygge den medfølelsen han burde hatt med de angrende ninivittene. Kan det være at vi pa lignende mate blir sa selvsentrerte at vi blir rasende mot Jehova for at han ikke har latt enden komme tidligere? Hvis vi har forkynt i flere tiar at Jehovas dag er nær, kan det da være at vi begynner abliut almodige og synes at Jehova er sen med agripe inn, nar andre kritiserer oss for at vi forkynner det Bibelen sier? 2. Pet 3:3, 4, 9. HVORDAN VI KAN UNNGA ABLI RASENDE MOT JEHOVA 12 Hva kan vi gjøre hvis vart ufullkomnehjertebegynnera sette spørsmalstegn ved noen av Jehovas gjerninger? Vi bør huske at det er uklokt av oss a gjøre det. En annen oversettelse av 12, 13. Hva mavigjørehvisv art hjerte begynner a sette spørsmalstegn ved noen av Jehovas gjerninger? 12 VAKTT ARNET

13 Ordsprakene 19:3 sier: «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter paherren.»(no 1978/85) Med dette i tankene skal vi nasep afem ting som vil hjelpe oss til aldri alalivets problemer faosstil aanklagejehova. 13 Bevar et sterkt forhold til Jehova. Hvis vi har et nært forhold til Jehova, vil vi unnga ablibitterp a ham, noe ufullkomne mennesker kan ha lett for abli. (Les Ordsprakene 3:5, 6.) Vi mastolep a Jehova. Vi maogs a unnga a bli vise i egne øyne og a bli selvsentrerte. (Ordsp 3:7; Fork 7:16) Da er det mindre sannsynlig at vi vil anklage ham nar vi opplever vanskeligheter. 14 Ikke la negative uttalelser pavirke deg. Israelittene pa Moses tid hadde god grunn til astolep a at Jehova ville hjelpe dem inn i det lovte land. (Sal 78: 43 53) Men da de fikk den negative rapporten fra de ti troløse speiderne, «husket [de] ikke hans hand». (Sal 78:42) Hvis vi mediterer over Jehovas gjerningeroghuskeraltdetgodehanhargjort for oss, vil det styrke vart forhold til ham. Da vil ikke andres negative snakk skape avstand mellom oss og Jehova. Sal 77:11, Hva om vi har en negativ holdning til vare trosfeller? Det kan gautoverv art forhold til Jehova. (1. Joh 4:20) Da israelittene drog Arons utnevnelse og stilling i tvil, sa Jehova det slik at de murret mot Ham. (4. Mos 17:10) Hvis vi pa lignende mate skulle begynne aklagep ademjehova bruker til a lede den jordiske delen av sin organisasjon, kan det være at vi i virkeligheten murrer mot Jehova. Hebr13:7, Husk at det ikke er Jehova som er 14, 15. Hvordan kan vi hindre at vi blir pavir- ket av andres negative uttalelser? 16, 17. Hva mavihusken ar vi har problemer? arsak til problemene vare. Selv om israelittene pa Jesajas tid hadde vendt seg bort fra Jehova, ønsket han fremdeles a hjelpe dem. (Jes 1:16 19) Uansett hvilket problem vi matte møte, kan vi finne trøst i a vite at Jehova har omsorg for oss og ønsker a hjelpe oss. (1. Pet 5:7) Han lover faktisk agiossdenstyrkevitrenger for afortsette aholdeut. 1.Kor 10: Hvis vi blir urettferdig behandlet paenellerannenm ate i likhet med den trofaste Job ma vi minne oss selv om at det ikke er Jehova som er arsak til det vi gjennomgar. Jehova hater urettferdighet, og han elsker rettferdighet. (Sal 33:5) Matte vi si oss enige med Jobs venn Elihu, som sa: «Det er fjernt fra den sanne Gud ahandleondtogfraden Allmektige a handle urett!» (Job 34:10) Istedetforavære arsak til problemene vare er Jehova den som gir oss «enhver god gave og enhver fullkommen gave». Jak1:13, Tvil aldri pa at det Jehova gjør, er rett. Gud er fullkommen, og hans tanker er høyere enn vare. (Jes 55:8, 9) Ydmykhet og beskjedenhet bør derfor hjelpe oss til a erkjenne at det ikke er alt vi forstar. (Rom 9:20) Det er sjelden vi har alle fakta i en bestemt sak. Du har sikkert erfart sannheten i dette ordspra- ket: «Den som er først til a legge fram sin sak, ser ut til a ha rett, helt til hans neste kommer og gransker ham.» Ordsp 18: 17, Bibelen Guds Ord. 19 Hvis vi har en god venn som gjør noe som vi ikke forst ar, eller som vi synes er uvanlig, vil vi da være raske til a tenke at han har gjort noe galt? Eller vil vi la tvilen komme var venn til gode, spesielt hvis vi har kjent ham i mange 18, 19. Hvorfor bør vi aldri tvile p aatdetjehova gjør, er rett? Illustrer. 15. AUGUST

14 Josva og Kaleb ble velsignet foratdestoltep ajehova (Se avsnitt 22) ar? Hvis vi behandler vare ufullkomne venner pa en slik kjærlig og tillitsfull mate, bør vi ikke da i enda større grad være innstilt pa a ha tillit til var himmelske Far, siden hans veier og tanker er myehøyereennv are? 20 Legg skylden der den hører hjemme. Hvorfor bør vi gjøre det? Det kan være at vi selv er ansvarlige for noen av problemene vare. Hvis det er tilfellet, ma vi innse det. (Gal 6:7) Vi maikke prøve a legge skylden pa Jehova, for det ville være urimelig. For a illustrere det: En bil er laget slik at den kan komme opp i høy fart. Men hvis en person kjører langt over fartsgrensen i en skarp svingogs a krasjer, er det da bilprodusenten som er skyld i ulykken? Selvfølgelig ikke! Dette kan vi overføre pa oss. Jehova har skapt oss med en fri vilje, 20, 21. Hvorfor er det viktig at vi legger skylden der den hører hjemme? men han har ogsa gitt oss retningslinjer som kan hjelpe oss til a treffe kloke avgjørelser. Sa hvorfor skulle vi gi var Skaperskyldenfordefeilenevigjør? 21 Det er selvfølgelig ikke slik at alle problemene vare skyldes egne feil eller at vi selv har gjort noe galt. Noen ting skjer som følge av «tid og uforutsett hendelse». (Fork 9:11) Og vi maaldri glemme at det er Satan Djevelen som er hovedarsaken til det onde. (1. Joh 5: 19; Ap 12:9) Det er han som er fienden ikkejehova! 1.Pet5:8. PASS GODT PADITTDYREBARE FORHOLD TIL JEHOVA 22 Nar du opplever motgang og vanskeligheter, sahuskp a Josva og Kaleb. I motsetning til de ti andre speiderne kom disse to trofaste mennene tilbake med en positiv rapport. (4. Mos 14:6 9) De viste tro pajehova.likevelm atte de vandre i ødemarken i 40 ar sammen med de andre israelittene. Klaget Josva og Kaleb? Ble de bitre fordi de ikke fortjente a bli straffet? Nei. De stolte paje- hova. Ble de velsignet? Ja, det ble de! Selv om en hel generasjon døde i ødemarken, fikk begge disse mennene til slutt komme inn i det lovte land. (4. Mos 14:30) Vi vil pa lignende mate bli velsignet av Jehova hvis vi ikke «gar trett» nar det gjelder a gjøre hans vilje. Gal 6:9; Hebr 6: Hva bør du gjøre hvis du blir motløs pagrunnavproblemer,andres ufullkommenheter eller dine egne ufullkommenheter? Fokuser pajehovasfan- tastiske egenskaper. Se for deg det han har lovt deg i framtiden. Spør deg selv: Hvor hadde jeg vært uten Jehova? Hold deg alltid nær til ham, og la aldri ditt hjerteblirasendemotjehova! 22, 23. Hva bør vi huske hvis problemene v are gjør oss motløse? 14 VAKTT ARNET

15 BARN er «en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn», sier Bibelen. (Sal 127:3) Det er derfor ikke rart at et kristent par føler stor glede nar de blir foreldre. Af a barn fører ogsa med seg et stort ansvar. Hvis et barn skal utvikle seg til a bli en sunn og frisk voksen, trenger det regelmessig næring. Og hvis barnet skal kunne ta et fast standpunkt for den sanne tilbedelse, trenger det andelig næring og veiledning, noe foreldrene kan gi det ved ag a inn for a lære det gudgitte prinsipper. (Ordsp 1:8) Nar bør denne opplæringen begynne, og hva bør den innbefatte? Foreldre Lær opp barna deres fra den spede barndom av

16 FORELDRE TRENGER VEILEDNING FRA GUD Tenk over eksemplet med Manoah, en mann av Dans stamme som bodde i byen Sora i det gamle Israel. Jehovas engel fortalte Manoahs ufruktbare kone at hun skulle bli gravid og føde en sønn. (Dom 13:2, 3) Den trofaste Manoah og hans kone ble uten tvil overlykkelige over af avitedette.men de ble ogsabekymret.s a Manoah bad: «Unnskyld meg, Jehova. Jeg ber deg: Den sanne Guds mann som du nettopp sendte, la ham komme til oss igjen og lære oss hva vi bør gjøre med barnet som skal fødes.» (Dom 13:8) Manoah og hans kone var opptatt av hvordan de skulle oppdra barnet sitt. De underviste sønnen sin, Samson, i Guds lov, og anstrengelsene deres gav tydeligvis gode resultater. «Med tiden begynte Jehovas and adrive[samson]», sier Bibelen. Det førte til at Samson gjorde mangekraftigegjerningersomenavisraelsdommere. Dom 13:25; 14:5, 6; 15:14, 15. Hvor tidlig bør man begynne alæreoppet barn? Timoteus ble undervist i «de hellige skrifter» av sin mor, Eunike, og sin mormor, Lo is, helt «fra den spede barndom av». (2. Tim 1:5; 3:15) Ja, Timoteus fikk opplæring i Skriftene fra han var ganske liten. Det er klokt av kristne foreldre abejehovaom veiledning og a legge planer pa et tidlig tidspunkt, slik at de kan begynne alæreoppbarnetsitt «fra den spede barndom av». «Den flittiges planer fører visselig til fordeler», star det i Ordsprakene 21:5. Det er mange ting foreldrene planlegger før barnet kommer til verden. De lager kanskje en listeovertingsombarnetkommertilatrenge. Men det er ogsa viktig at de lager en plan for andelige aktiviteter. Malet deres bør være astarte den andelige opplæringen tidlig i barnets liv. En bok om barnets tidlige utvikling sier: «De første manedene etter fødselen er avgjørende for hjernens modning. I den tiden blir antall synapser de kontaktpunktene som gjør læring mulig tjuedoblet.» (Early Childhood Counts A Programming Guide on Early Childhood Care for Development) Foreldre gjør derfor klokt i a benytte denne korte perioden av barnets mentale utvikling til a begynne a gjøre det kjent med andelige tanker og verdier. En mor som er pioner, sa om sin lille datter: «Jeg har tatt henne med meg ut i tjenesten siden hun var bare en maned gammel. Selv om hun ikke kunne forsta hva som foregikk, tror jeg at det hadde en god virkning pa henne at hun var med pafeltetfrahunvars aliten.dahunvartoar gammel, leverte hun frimodig traktater til folk vi traff i tjenesten.» Tidlig opplæring gir gode resultater. Men foreldre erfarer at det ikke alltid er like lett agiet barn andelig opplæring. KJØP DEN BELEILIGE TID Detatbarnerrastløseogikkeklarerakonsen- trere seg sa lenge om gangen, kan være en stor utfordring for foreldrene. Sma barn flytter fort oppmerksomheten fra en ting til en annen. De er jo nysgjerrige og prøver a utforske verden rundt seg. Hva kan foreldre gjøre for ahjelpebarnetsitttil a konsentrere seg om det de prøver alæredet? Tenk over noe Moses sa. I 5. Mosebok 6:6, 7 star det: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem nar du sitter i ditt hus, og nar du gar pa veien, og nar du legger deg, og nar du star opp.» Ordet «innprente» innebærer tanken om a undervise gjennom stadig repetisjon. Et lite barn er som et ungt tre som ma vannes jevnlig. Akkurat som repetisjon kan hjelpe et voksent menneske til a huske viktige ting, kan det ogsahjelpesm abarn. For at foreldre skal kunne lære barna sine Guds sannhet, madebruketidsammenmeddem. Men i en travel hverdag kan det være en utfordring a sette av tid til dette. Apostelen Paulus anbefalte oss a kjøpe den beleilige tid til viktige kristne aktiviteter. (Ef 5:15, 16) Hvordan kan foreldre gjøre det? En bror som er eldste og har en kone som er travelt opptatt i pionertjenesten, forteller at han synes det er en utfordring a finne den rette likevekten nar han skal fordele tiden mellom datteren, teokratiske ansvarsoppgaver og jobben. 16 VAKTT ARNET

17 Manoah bad om rad for hvordan de skulle oppdra det barnet de skulle fa Hvordan finner han og hans kone tid til alæreopp datteren sin? Han sier: «Hver morgen før jeg gar pa jobb, leser min kone og jeg for henne fra Min bok med fortellinger fra Bibelen eller fra Gransk Skriftene daglig. Om kvelden passer vi pa af alest for henne før hun legger seg, og nar vi gar pafel- tet, tar vi henne med oss. Vi vil ikke la muligheten til a lære henne opp i disse første levearene gafra oss.» SØNNER ER SOM PILER Vi ønsker selvfølgelig at barna vare skal vokse opp til a bli ansvarsbevisste mennesker. Men den viktigste grunnen til alæredemopperahjelpe dem til af a kjærlighet til Gud i sitt hjerte. Mark 12: ISalme127:4st ar det: «Som piler i en veldig manns hand, slik er ungdoms sønner.» Barn blir altsa sammenlignet med piler, som man bør sikte godt med for atreffem alet. En bueskytter kan ikke faenpiltil a komme tilbake nar den først er skutt. Foreldre har «pilene» barna sine i forholdsvis kort tid. Den tiden bør de bruke til a innprente gudgitte prinsipper i barnas sinn og hjerte. Apostelen Johannes skrev om sine andelige barn: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg far høre at mine barn fortsetter a vandre i sannheten.» (3. Joh 4) Kristne foreldre kan gi uttrykk for lignende takknemlighet nar de ser at barna deres «fortsetter avandrei sannheten». 15. AUGUST

18 «La oss tenke pa hverandre for a oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger.» HEBR10:24. HVA SVARER DU? Hva innebærer det a«tenkep a hverandre»? Hvordan kan vi oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger? Hvordan kan vi «oppmuntre hverandre»? LA OSSTENKE PA HVERANDRE OG OPPMUNTRE HVERANDRE DEN andre verdenskrig gikk mot slutten, og naziregimet var i ferd med a bryte sammen. Det ble gitt ordre om a utrydde mange tusen som fortsatt var i konsentrasjonsleirer. Fangene skulle føres til havnebyer, hvor de skulle stues om bord i bater som sa skulle senkes pa sjøen. Dette var en del av en strategi som senere ble kjent som dødsmarsjene. 2 Fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen skulle av fangene marsjere 25 mil til havnebyen Lubeck. Blant disse var det 230 Jehovas vitner fra 6 land. Vitnene fikk ordre om ag a sammen. Fangene var svekket pa grunn av sult og sykdom. Men alle vare trosfeller overlevde. Hvordan klarte de det? En av dem fortalte senere: «Hele tiden oppmuntret vi hverandre til afortsette ag a.» Den kjærlighet de viste hverandre, og det at Gud gav dem kraft over det normale, hjalp dem til a overleve. 2. Kor 4:7. 3 Vi er ikke med i en slik dødsmarsj, men vi møter likevel mange utfordringer. Etter at Guds rike ble opprettet i 1914, ble Satan kastet ut av himmelen og ned til jorden. Han har «stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode». ( Ap 12:7 9, 12) Nasom verden nærmer seg Harmageddon, bruker Satan prøvelser og press for aforsøke asvekkeoss andelig sett. I tillegg møter vi pakjenninger i hverdagen. (Job 14:1; Fork 2:23) Noen ganger kan summen av alt dette gjøre at vi blir sa slitne at uansett hvor stor følelsesmessig og andelig styrke vi mobiliserer, klarer vi ikke a unnga a bli nedtrykt. Ett eksempel er en bror som gjennom flere tiar hadde hjulpet mange andelig 1, 2. Hva hjalp 230 Jehovas vitner til a overleve dødsmarsjen fra Sachsenhausen? 3. Hvorfor er det viktig at vi oppmuntrer hverandre? 18 VAKTT ARNET

19 sett. Da han ble eldre, fikk bade han og hans kone helseproblemer, og han ble veldig nedtrykt. Denne broren trengte «kraftsomeroverdetnormale»,frajehova og oppmuntring fra trosfeller. Det samme trenger vi. 4 Hvis vi ønsker a oppmuntre andre, ma vi merke oss Paulus formaning: «La oss tenke pa hverandre [«la oss vie hverandre oppmerksomhet», fotn.] for a oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate a komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det samyemersomdere ser dagen nærme seg.» (Hebr 10:24, 25) Hvordan kan vi følge denne viktige veiledningen? LA OSS «TENKE PA HVERANDRE» 5 Det greske ordet som er oversatt med «tenke pa hverandre» eller «vie hverandre oppmerksomhet», overbringer tanken om a «ta hensyn til andres behov». Kan vi være oppmerksomme pa andres behov hvis vi bare hilser ganske kort pa dem i Rikets sal eller bare snakker med dem om uvesentlige ting? Nei. Vi bør riktignok være nøye med a passe vare egne saker og ikke blande oss bort i andres saker. (1. Tess 4:11; 1. Tim 5: 13) Men hvis vi ønsker a oppmuntre vare brødre og søstre, maviblikjentmed dem deres livssituasjon, deres egenskaper og deres sterke og svake sider. Og vi mavitehvordandetst ar til med dem andelig sett. De trenger aviteatvier vennene deres, og at vi er glad i dem. Vi ma derfor bruke tid sammen med dem ikkebaren ar de møter problemer og blir nedtrykte, men ogsa ellers. Rom 12: Hvilken veiledning som Paulus gav, mavi merke oss? 5. Hva ligger det i oppfordringen om a«tenke pa hverandre»? Hva mavigjørefor aklare dette? 6 De eldste i menigheten far formaningen: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt.» Og de blir oppfordret til agjøredettevilligogmediver. (1. Pet 5:1 3) Hvordan kan de utføre hyrdearbeidet paengodm atehvisdeikke kjenner hjorden? (Les Ordsprakene 27: 23.) Nar de eldste er imøtekommende og liker a være sammen med sine trosfeller, vil det være lettere for dem som tilhører menigheten, aspørreomhjelpn ar de har behov for det. Det vil ogsaværelet- tere for brødrene og søstrene a fortelle om sine følelser og bekymringer. Dette vil gjøre det mulig for de eldste avieden enkelte oppmerksomhet og gi nødvendig hjelp. 7 Paulus skrev til menigheten i Tessalonika: «Støtt de svake.» (Les 1. Tessaloniker 5:14.) «De svake» innbefatter dem som er nedtrykte og motløse. Ordspra- kene 24:10 sier: «Har du vist deg motløs pa trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» Noen som er svært nedtrykte, sier kanskje noe som er «ubesindig», noe de egentlig ikke mener. (Job 6: 2, 3) En søster som heter Rachelle, lærte dette av egen erfaring da moren hennes ble rammet av alvorlig depresjon. Hun forteller: «Mange ganger sa mamma veldig stygge ting til meg. De fleste gangene prøvde jeg aminnemegselvomhva slags person mamma egentlig er kjærlig, snill og god. Jeg erfarte at deprimerte mennesker kan si mange ting de ikke mener. Det verste man kan gjøre, er agi igjen med samme mynt.» Ordsprakene 19:11 sier: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede, og det er en pryd for ham at han overser overtredelse.» 6. Hva vil hjelpe en eldste til aviedenenkelte i hjorden oppmerksomhet? 7. Hva ma vi huske hvis en som er nedtrykt, sier noe som er «ubesindig»? 15. AUGUST

20 Samarbeid med andre i felttjenesten Oppglød til kjærlighet og gode gjerninger 8 En person er kanskje motløs fordi han føler skam og fortvilelse pa grunn av noe galt han har gjort tidligere, selv om han har gjort det han kan for aordneopp i saken. Hvordan kan vi vie en slik person oppmerksomhet? Paulus skrev til de kristne i Korint om en overtreder som angret:«[derebør]igodhet...tilgiog trøste ham, for at et slikt menneske ikke paenellerannenm ate skal bli oppslukt av sin altfor store bedrøvelse. Jeg formaner dere derfor til a bekrefte deres kjærlighet til ham.» (2. Kor 2:7, 8) Vi kan ikke bare ga ut fra at personen skjønner at vi er glad i ham og bryr oss om ham. Han trenger aseatviviserdetb ade ved var holdning og ved vare handlinger. LA OSS «OPPGLØDE TIL KJÆRLIGHET OG GODE GJERNINGER» 9 «La oss tenke pahverandrefor a oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger», skrev Paulus. Det er viktig at vi mo- 8. Hvem har et spesielt behov for at vi bekrefter var kjærlighet til dem, og hvorfor? 9. Hva innebærer det a «oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger»? tiverer vare trosfeller til a vise kjærlighet og gjøre gode gjerninger. Nar et bal holder pa a slokne, mavikanskjeflyttelitt pa vedkubbene og blase pailden.(2.tim 1:6) I trad med dette kan vi paenkjærlig mate «oppgløde» vare brødre og søstre til agiuttrykkforsinkjærlighettilgud ogsinneste.enavdebestem atene vi kan gjøre dette pa, er a gi oppriktig ros. 10 Vi trenger alle ros, enten vi er motløse eller ikke. En eldste skrev: «Faren min sa aldri at noe jeg gjorde, var bra. Jeg vokste derfor opp uten selvtillit.... Selv om jeg naer50 ar, setter jeg fremdeles pris pa at vennene mine sier at jeg tar hand om min oppgave som eldste pa en god mate.... Av egen erfaring har jeg lært hvor viktig det er a oppmuntre andre, og jeg anstrenger meg spesielt for agjøredet.»roskanhaenoppmuntrende virkning pa alle deriblant pionerer, eldre og dem som er motløse. Rom12:10. 10, 11. (a) Hvem trenger ros? (b) Nevn et eksempel som viser hvordan ros kan være til hjelp for en som har begatt et feiltrinn. 20 VAKTT ARNET

21 12 Det er visse ting vi bør unngan ar vi prøver a «oppgløde» varebrødreog søstre. Vi bør ikke gjøre noen skamfulle ved a sammenligne dem med andre, kritisere dem for ikke afølgestrenge regler som vi selv har laget, eller gi dem skyldfølelse fordi de ikke gjør mer. Slike ting kan kanskje fademtil asetteopp tempoet en kort tid, men resultatene blir ikke varige. Nar vi derimot roser vare trosfeller og appellerer til deres kjærlighet til Jehova, kan vi oppnavarige,posi- tive resultater. Les Filipperne 2:1 4. Søk god omgang 11 Nar noen har begattetfeiltrinn,vil de «som har andelige kvalifikasjoner,... forsøke a bringe et slikt menneske i den rette tilstand». (Gal 6:1) Da kan kjærligveiledningogoppriktigrosmotivere vedkommende til igjen agjøredet som er rett. En søster som heter Miriam, opplevde dette. Hun skriver: «Jeg gjennomgikk en traumatisk periode i livet da noen nære venner av meg forlot menigheten og faren min samtidig fikk en hjerneblødning. Jeg var veldig langt nede. I et forsøk pa a komme over depresjonen begynte jeg ag a ut med en verdslig gutt.» Dette førte til at hun følte seg uverdig til a bli elsket av Jehova, og hun hadde tenkt a forlate sannheten. En eldste minnet henne om hvor trofast hun hadde tjent Jehova i flere ar, og det rørte ved følelsene hennes. Hun lot de eldste fa anledning til a forsikre henne om at Jehova elsket henne. Som følge av detflammethenneskjærlighettilham opp pa nytt. Hun avsluttet forholdet til den ikke-troende kjæresten og fortsatte atjenejehova. LA OSS «OPPMUNTRE HVERANDRE» 13 Paulus oppfordret oss til a oppmuntre hverandre, og det samyemer som vi ser dagen nærme seg. Aoppmuntre vare trosfeller innebærer amotivere dem til afortsetteag ap a i tjenes- ten for Gud. Mens det a «oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger» kan sammenlignes med af aetb al som holder pa a slokne, til a flamme opp igjen, sakan det a «oppmuntre» andre sammenlignes med a legge mer ved pab alet for at det skal fortsette a brenne eller brenne kraftigere. Det a oppmuntre andre omfatter det astyrkeogtrøstedemsomermotløse. Nar vi prøver a oppmuntre en som er nedtrykt, ma vi snakke paenvarm og vennlig mate. (Ordsp 12:18) La oss dessuten være snare til a høre og sene til a tale. (Jak 1:19) Hvis vi lytter med empati, kan vi kanskje forstahvorforen trosfelle er nedtrykt, og si noe som kan hjelpe ham eller henne. 14 Tenkoverhvordanenomsorgsfull 12. Hva kan sies om det aprøveamotivere andre ved a gjøre dem skamfulle, kritisere dem eller gi dem skyldfølelse? 13. Hva innebærer det a oppmuntre andre? (Se det første bildet i artikkelen.) 14. Hvagjordeeneldsteforahjelpeenbror som var nedtrykt? 15. AUGUST