SØKNAD. til Nokut om AKKREDITERING. som VITENSKAPELIG HØYSKOLE. fra Handelshøyskolen BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKNAD. til Nokut om AKKREDITERING. som VITENSKAPELIG HØYSKOLE. fra Handelshøyskolen BI"

Transkript

1 SØKNAD til Nokut om AKKREDITERING som VITENSKAPELIG HØYSKOLE fra Handelshøyskolen BI Oslo 30. juni

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Oversikt 1.2 BI: Seks studiesteder én handelshøyskole 1.3 BIs fagområder 2 PRIMÆRVIRKSOMHETEN - En sammenfatning Høyere utdanning 2.2 Forskning 2.3 Forskningsformidling 2.4 Oppfyller BI forskriftens 3-2a 1)? 3 RAMMEVILKÅRENE Organisasjon Organisasjonskart Organisasjonsprinsipper Primæroppgavene: Undervisning, forskning og formidling Stabsfunksjoner Beslutningsorganer Daglig ledelse Faglig styringslinje og kvalitetssikring 3.2 Personale og infrastruktur Personale Infrastruktur 3.3 Studenttjenester og studentvelferd Administrativ oppfølging Studentvelferd 3.4 Studenttall, studentorganisering og deltagelse i BIs styringslinjer Studenttall Studentorganisasjon Studentdeltagelse i BIs styrende organer 3.5 Utvikling av fagpersonale og undervisning i samsvar med fagenes utvikling og studentenes behov Ansvarsforhold Systematiske og kontinuerlige tilbakemeldinger Forskningsrett og plikt Obligatoriske program- og fagseminarer for samtlige studiesteder Årlige plan- og utviklingssamtaler Pedagogisk utviklingsarbeid Forskningstermin Kvalifisering til vitenskapelige stillinger 3.6 Oppfyller BI forskriftens 3-2a 2)? 4 STABIL FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSVIRKSOMHET Vurdering av BIs forskning Vitenskapelig publisering Belønning for forskning Eksternt finansiert forskning Andre indikatorer for vurdering av BIs forskning 4.2 Vurdering av BIs forskningsformidling Elektronisk forskningsformidling Møteplasser for forskningsformidling Belønning for forskningsformidling 4.3 Oppfyller BI forskriftens 3-2 b)? 5 FAGLIG ANSATTE BIs totale fagmiljø 5.2 BIs nettverksmodell for forskningsbasert undervisning Bruk av fagpersonale fra BI i Oslo til andre studiesteder Organisatoriske arenaer og roller som samordner BIs nettverk Høyskoleforelesere uten fast ansettelse ved BI Bruk av faglige ressurseri BIs nettverksorganisasjon 5.3 En fleksibel modell 5.4 Oppfyller BI forskriftens 3-2 c? 4

3 6 AKKREDITERTE UTDANNINGSTILBUD Bachelorstudiene Samlet oversikt Retningslinjer for bachelorstudiene Struktur og profil Utvikling og trender i bachelorstudiene 6.2 Masterstudiene Bakgrunn for BIs masterstudier Samlet oversikt Utvikling og trender i masterstudiene 6.3 Doktorgradsprogrammene 6.4 Etter- og videreutdanningsprogrammene Bachelor of Management Master of Management Master of Business Administration Bransjestudier Bedriftsinterne studier Nettstudier 6.5 Oppfyller BI forskriftens 3-2 d)? 7 STABIL FORSKERUTDANNING Doktorgradsprogrammet Programmer og deltagere Struktur og gjennomføring Nasjonalt og internasjonalt doktorgradssamarbeid Gjennomstrømning i doktorgradsprogrammet 7.2 Oppfyller BI forskriftens 3-2 e)? 8 NASJONALE OG INTERNASJONALE NETTVERK Nettverk innen utdanning 8.2 Nettverk innen forskning 8.3 Nettverk innen samfunns- og næringsliv 8.4 Oppfyller BI forskriftens 3-2 f)? 9 BIBLIOTEKTJENESTEN Organisering 9.2 Faglige ressurser 9.3 Læringsmiljø og det fysiske bibliotek 9.4 Samlinger og samlingsutvikling 9.5 Teknologi 9.6 Tjenester skreddersydd for målgruppene 9.7 Undervisning og kurs i informasjonssøking og litteraturgjennomgang Tjenester til undervisningen Tjenester til kursutviklingen 9.8 Bibliotektjenester ved BIs studiesteder 9.9 Tjenester til bedrifter, eksterne brukere og BI Alumni 9.10 Internasjonalt perspektiv 9.11 Brukernes vurderinger 9.12 Grunnlaget for videreutvikling av bibliotektjenesten i alle deler av BI 9.13 Oppfyller BI forskriftens 3-2 g)? 10 AVSLUTNING Vedlegg Tabeller WEB-linker for dokumentasjon og informasjon om BI

4 1 INNLEDNING 1.1 Oversikt I denne søknaden om institusjonsakkreditering vil vi dokumentere og begrunne at Handelshøyskolen BI (heretter kalt BI) har et stabilt fagmiljø på de fagområder hvor det drives undervisning, forskning og formidling, og således oppfyller de kravene NOKUT stiller til vitenskapelige høyskoler. Søknaden følger strukturen i NOKUTs søkerhåndbok for institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole, som i sin tur er tilpasset NOKUTs forskrift av 25. januar 2006, 3 2: Kriterier for akkreditering som vitenskapelig høyskole. I dette innledningskapitlet vil det først, for å etablere et helhetlig bakteppe for den mer detaljerte diskusjon som følger, bli gjort rede for de viktigste særtrekk ved BIs oppbygging og virkemåte. Deretter presenteres BIs fagområder, og det faglige grunnlaget for inndelingen av disse. En slik presisering av fagområdene er nødvendig for å kunne belyse om hvert av områdene har et tilstrekkelig stabilt fagmiljø bak seg. En lang rekke vedlegg følger søknaden, og en oversikt over disse finnes til slutt i dette dokumentet. Innledningsvis er det naturlig å henvise til tre av vedleggene som er viktige for en helhetsforståelse av BI: Vedlegg 1 NOKUTs søkerhåndboks tabellvedlegg, Vedlegg 2 BI Årsrapport 2004, 2005 og 2006, og Vedlegg 3 BIs strategiske program Avslutningsvis i søknaden er det også gitt referanser til webadresser hvor utfyllende opplysninger om BI kan finnes. 1.2 Seks studiesteder én handelshøyskole BI vil fra 2008 bestå av seks studiesteder. Disse er lokalisert i Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Det er disse seks studiestedene, betraktet som ett BI, som søkes akkreditert som én vitenskapelig høyskole. Studiestedene er kjedet sammen i et nettverk som utgjør ett samlet og helhetlig fagmiljø, og det er dette helhetlige fagmiljøet som nå ønskes vurdert av NOKUT. De siste årene har BI bestått av 13 ulike studiesteder i Norge. Styret vedtok i desember 2006 å legge ned syv av disse. De skolene som skal legges ned fases gradvis ut frem mot sommeren Det er utarbeidet avviklings- og overgangsordninger for ansatte og studenter som berøres av nedleggelsene. Den viktigste årsaken til nedleggelsene er et ønske om å konsentrere faglige og administra - tive ressurser, slik at fagmiljøet styrkes på de gjenværende studie - stedene. Sammen med vedtaket om nedleggelse ble det derfor truffet vedtak om å styrke de gjenværende studiestedene utenom Oslo med fjorten nye faglige stillinger. Nettverksorganisasjonen bestående av seks studiesteder er BIs mest utpregede særtrekk. Sentrum og faglig tyngdepunkt i nettverket er campus i Nydalen i Oslo. Her har de fleste faglige og administra - tive sin hovedarbeidsplass. Her skjer også hovedtyngden av forskning, undervisning og formidling. De institutter som organiserer BIs ni fagområder, og som har hovedansvaret for forskning og undervisning, er også lokalisert i Nydalen. BI i Oslo tilbyr samtlige kurs i BIs studieportefølje fra bachelor- til doktorgradsnivå. De lokale studiestedene utenom Oslo har relativt færre fast faglig ansatte. De har også et mer begrenset undervisningstilbud enn BI i Nydalen, og konsentrerer seg om bachelorstudier og etter- og videreutdanning. Nettverksorganiseringen bidrar til at undervisningen utenom Oslo kan trekke veksler på BIs totale fagmiljø. Dette sikrer at tilgangen på stabile fagressurser er tilfredsstillende for de fagområder det undervises i, uavhengig av om undervisningen skjer i Oslo, eller ved de fem lokale studiestedene. Nettverksorganisasjonen oppviser også høy effektivitet, i den forstand at færre faglig ansatte trengs til å få utført den totale mengden av undervisningsoppgaver, sammenlignet med skoler som opererer som enkeltstående enheter. Senere i denne søknaden, og særlig i kapittel 5, vil det bli nærmere utdypet hvordan BIs nettverksmodell lykkes med både å mobilisere et stabilt og samlet fagmiljø bak sin forskningsbaserte undervisning, og å anvende fagressursene på en effektiv måte. Allerede i denne innledningen kan det imidlertid være på sin plass å nevne de viktigste faktorene og mekanismene som bidrar til BIs særpreg. Det er organisert interne arenaer der personer i fagmiljøet ved instituttene i Oslo kan utveksle kompetanse og ferske forskningsresultater med de som underviser ved de lokale studiestedene. Dette bidrar til kontinuerlig faglig oppdatering av undervisningen lokalt, samtidig som lokale erfaringer gir impulser til fagutviklingen sentralt. Det er opprettet en rekke roller i organisa - sjonen som er tildelt ansvaret for at denne kompetanseutvekslingen faktisk skjer, og som påser at undervisningen ved de lokale studiestedene oppfyller de faglige kvalitetsstandarder og retningslinjer som gjelder for BI som helhet. Fagmiljøet i Oslo bidrar direkte i undervisningen ved lokale studiesteder. Dette skjer dels ved at de periodevis er fysisk til stede ved studiestedene, og dels gjennom nettstudier og fjernundervisning. Den raske teknologiske utvikling gjør det mulig å ta i bruk sistnevnte former for undervisning i økende grad. BI knytter til seg en rekke forelesere med andre arbeidsavtaler enn fast ansettelse. Dette er personer som på BI går under benevnelsen høyskoleforelesere, og de har ofte sin hovedstilling ved andre utdanningsinstitusjoner eller i næringslivet. Til tross for at de ikke er fast ansatte har de fleste undervist ved BI over en lengre tidsperiode, og de bidrar på denne måten til stabilitet i fagmiljøet. Alle som underviser mer enn seks timer per år kompetansevurderes ut fra sine faglige kvalifikasjoner. Med sine hovedtilknytninger utenfor BI, og i mange tilfeller med erfaring fra næringslivet, representerer disse lærekreftene en kompetanse som i tillegg til å være faglig verdifull, øker studienes relevans for de jobber studentene retter seg inn mot. Det finnes en fast fagstab ved de lokale studiesteder som rapporterer faglig til instituttene i Nydalen. Det er således opprettet en direkte forbindelse mellom faglige personer som er ansatt lokalt, og forskningsmiljøet i Oslo. Den faglige staben som er dedikert til lokale studiesteder har hittil vært liten sammenlignet med Nydalen, men er nå i ferd med å styrkes vesentlig. Våren 2007 ble det som tidligere nevnt lyst ut 14 faglige stillinger dedikert til de fem studiestedene utenom Oslo (med 75 søkere til stillingene). Når BI sammenlignes med tilsvarende frittstående utdanningsinstitusjoner, kommer det ofte fram at BI har et høyere forholdstall mellom undervisningsoppgaver og faglige ressurser, for eksempel ved at BI utdanner flere studenter per faglig årsverk. En sammenligning av slike forholdstall mellom BI og andre skoler gir imidlertid ikke et presist uttrykk verken for forskjeller i måten undervisningen skjer på, eller på kvaliteten i undervis - 6

5 ningen. Grunnen er at BIs særpregede nettverksmodell sam - ordner de faglige ressursene på en måte som gir betydelige skalagevinster, og dermed mye kvalifisert undervisning per årsverk. I resten av denne søknaden vil de trekkene ved BI-modellen som er beskrevet ovenfor bli utdypet med sikte på å begrunne og dokumentere at kravene til akkreditering som vitenskapelig høyskole er oppfylt. Først vil imidlertid BIs ulike fagområder bli presentert. 1.3 BIs fagområder Det er to hovedprinsipper som kan anvendes ved inndeling av fagområdene ved universiteter og høyskoler, nemlig fagdisiplin og anvendelsesområde. En inndeling etter fagdisipliner er historisk forankret i hvordan vitenskapen har utviklet seg over tid. Den strukturen som har vokst fram har i stor grad skjedd på vitenskapens og forskningens egne premisser, og er sterkt preget av institusjonelle særpreg ved universiteter og høyskoler. Hovedtendensen har vært en tiltakende spesialisering, der det som en gang var basisdisipliner, har blitt splittet i stadig flere fagområder. En slik spesialisering skyldes ikke minst at etter hvert som tilgjengelig kunnskap har økt, så har det vært nødvendig for forskningen og undervisningen å konsentrere oppmerksomheten og innsatsen for å makte å holde seg faglig à jour. Typiske basisdisipliner med relevans for en handelshøyskole er økonomi, juridiske fag, matematikk, statistikk, sosiologi og psykologi. En inndeling av fag etter anvendelsesområde er, som betegnelsen tilsier, preget av de oppgaver som fagets praktikere skal utøve på samfunnslivets ulike områder. Et anvendt fagområde vil typisk trekke veksler på flere faglige basisdisipliner, slik eksempelvis det anvendte fagområdet finans trekker veksler på både økonomi, matematikk og statistikk. Typiske anvendte fagområder ved en handelshøyskole er markedsføring, strategi, økonomisk styring, organisasjon og ledelse. Handelshøyskoler har tradisjonelt vært sterkt preget av en inn - deling av fagområder etter anvendelsesområde. Dette henger sammen med at handelshøyskoler har hatt og har et sterkt preg av profesjonsutdanning, i den forstand at utdanningen skal forberede studentene på å kunne utføre bestemte oppgaver i bedrifter og på andre samfunnsområder. Noen kjernefag går igjen på de fleste handelshøyskoler, slik som regnskap, finansiering, markedsføring, organisasjon og ledelse, strategi, samfunnsøkonomi og bedrifts - økonomisk analyse. Andre fag, slik som språk, økonomisk historie og økonomisk geografi, er mer varierende representert. Samtidig er inndelingen i fagområder et dynamisk fenomen som stadig endres etter som noen spesialområder vokser og etablerer seg som egne fagområder, mens andre svekkes og dør hen. Fagområdene på den enkelte institusjon vil også være preget av de personer som arbeider der og deres spesielle interesseområder. BIs fagområder er i hovedsak inndelt etter anvendelsesområde, noe som gjenspeiler at institusjonen er en handelshøyskole som fungerer i tett dialog med næringslivet og derfor vil bære preg av de oppgaver som skal utføres i offentlige og private bedrifter og organisasjoner. Samtidig er BI preget av sin særegne historie, der markerte enkeltpersoner har satt og setter sitt preg på hvilke fag som har vokst og etablert seg. Hvilke fagområder som tilbys utenom de basisfag som alltid vil være til stede på en handelshøyskole, vil derfor være i stadig utvikling; dels som et resultat av nye behov i næringsliv og samfunn, og dels som et resultat av utskiftinger i den faglige staben. Som et resultat av de forhold som er nevnt over oppviser BI i dag ni fagområder som også kommer til uttrykk i institusjonens instituttinndeling. Når det senere i denne søknaden vil bli dokumentert at BI har et stabilt fagmiljø på sine fagområder, er det denne inndelingen som vil bli lagt til grunn. Finansiell økonomi. Dette er et klassisk handelshøyskolefag som omfatter blant annet investeringsanalyse, finansieringsbeslutninger, eierformer ( corporate governance ), finansmarkeders virkemåte, risikoanalyse og porteføljeteori. I den grad det er fornuftig å skille mellom teoretisk og empirisk finans, heller BIs faglige profil på dette området i retning av sistnevnte. Markedsføring er et sammensatt og anvendt fagområde som etter hvert har tatt opp i seg mange fagdisipliner som økonomisk teori, psykologi og statistikk. Blant typiske anvendelsesområder kan nevnes markedskommunikasjon, konsumentatferd, kunderela - sjoner og analyser av produkters livssyklus. Samfunnsøkonomi. Dette er et fagområde som er representert i mer varierende grad ved ulike handelshøyskoler. BI har etter hvert bygget opp et betydelig fagmiljø på dette området. I tillegg til emneområder som arbeidsmarkedsøkonomi, internasjonal makroøkonomi og konkurranseanalyse, forvalter dette fagmiljøet metode - emnene statistikk og matematikk, også på vegne av behov på andre fagområder. Regnskap, revisjon og jus er fag som ofte anvendes i nær sammenheng med hverandre, og på BI praktiseres derfor disse fagene på anvendelsesområder som eiendomsmekling, økonomisk styring og selskapsutvikling. Ledelse og organisasjon. Organisasjonsfaget dekker emner som organisering, koordinering og endringsprosesser, mens ledelse dreier seg om å bidra til virksomhetens resultater gjennom medarbeidere. Det er en nær kopling mellom organisasjon og ledelse, dels ved at ledelse utøves i en organisatorisk kontekst, og dels ved at ledelsens beslutninger og overveielser former organisasjonen. Strategi og logistikk. Strategi har tilknytning til andre sentrale fagområder som økonomi, organisasjonsteori og markedsføring. En løsning som BI har felles med en rekke handelshøyskoler i USA er at faget ses i sammenheng med logistikk og supply chain management. Begrunnelsen for dette er at organisering av den måten verdiskapningen er konfigurert på, kan være et viktig konkurransefortrinn og derfor må ses i et strategisk perspektiv. Innovasjon og økonomisk organisering. Dette er et fagområde som på BI omfatter emneområdene entreprenørskap, økonomisk historie, opplevelsesøkonomi, samvirkeorganisering, energi og miljø, styrer, e-handel, offentlig infrastruktur, bedriftens samfunnsansvar og innovasjonsteori. Det faglige prinsipp som ligger til grunn for å se disse temaene i sammenheng er at entreprenørskap/nyskapning har relevans på mange samfunns- og anvendelsesområder og kan hente viktige innsikter fra historiske studier. Kommunikasjon, kultur og språk. Dette er et fagområde som er sterkt forankret i ulike humanistiske fagdisipliner, og anvendelsen av disse skjer på områder som næringslivsjournalistikk, ledelse av kulturinstitusjoner, kommunikasjonens effekter på virksomheters renommé, og betydningen av språk i interkulturell kommunikasjon. Offentlige styringsformer. Innen dette fagområdet utvikles og formidles ny kunnskap om hvordan politisk myndighetsutøvelse er under endring, og hvordan dette leder til nye handlingsbetingelser for alle som deltar i beslutninger i det politiske systemet, nasjonalt og internasjonalt. Det legges vekt på å identifisere betingelsene for effektivitet i offentlig forvaltning og tjenesteyting, blant annet gjennom å analysere ulike tilknytningsformer mellom det politiske system og offentlige virksomheter. 7

6 2 Primærvirksomheten - en sammenfatning 2.1 Høyere utdanning BIs gradsstruktur er fullt ut tilpasset den nye 3+2 modellen. BIs utdanningsvirksomhet omfatter i studieåret bl.a. 16 bachelorstudier, to femårige sivilstudier (3+2) og seks masterstudier. Ett av bachelorstudiene, fem av masterstudiene og masterdelen av begge sivilstudiene undervises på engelsk. De to femårige sivilstudiene er siviløkonomstudiet og sivilmarkedsførerstudiet. Videre omfatter BIs forskerutdanning fem treårige utdanninger som alle fører frem til graden Ph.D. Endelig har BI en omfattende etter- og videreutdanningsvirksomhet (EVU) som i hovedsak er knyttet til de to fleksible studiene Bachelor of Management og Master of Management, samt til Master of Business Administration studiet (MBA og EMBA). EVUvirksomheten omfatter også en rekke bransjerettede og bedriftsinterne programmer og tilbud som ikke er gradsrettet. (se Vedlegg 5). BIs gradsrettigheter er dokumentert i Vedlegg 4. BIs internasjonale engasjementer på utdanningssiden er også relativt omfattende. Bla tilbyr BI et MBA-program ved Fudan Universitet, Shanghai, undervist av norske og internasjonale lærerkrefter. Programmet er akkreditert av kinesiske undervisningsmyndigheter. Innen shipping samarbeider BI og Nanyang Technological University, Singapore, om et masterprogram innen shipping management og BI tilbyr også undervisning og hele kurs innen shipping-relaterte fag i Indonesia, Vietnam og Egypt. Sammen med ESCP/EAP, Paris, tilbys en felles Executive MBA. Således kan enkelte av BIs studier gjennomføres dels ved BI og dels ved utenlandske læresteder. Disse er godkjente av NOKUT som del av ordinære, individuelle studieakkrediteringer. Se også kap 8.1. For en detaljert gjennomgang av BIs gradsrettede og akkrediterte studietilbud, henvises til kapittel 6 og Vedlegg Forskning BIs forsknings- og utviklingsvirksomhet er med utgangspunkt i fagområdene som presentert i kapittel 1, organisert i ni institutter: Institutt for finansiell økonomi Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for kommunikasjon, kultur og språk Institutt for ledelse og organisasjon Institutt for markedsføring Institutt for offentlige styringsformer Institutt for regnskap, revisjon og jus Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og logistikk Per var 342 faglige medarbeidere tilknyttet instituttene. Fordelingen på institutter og stillingskategorier er vist i kapittel 5. For tiden er 15 forskningssentre tilknyttet instituttene. Alle medarbeidere ved forskningssentrene har således sin hovedtilknytning til ett av instituttene. På adressen www. bi.no/forskningssentre finnes en nærmere presentasjon av BIs forskningssentre. BI har bygget opp sterke fagmiljøer innen kjerneområdene for en handelshøyskole: samfunnsøkonomi, finansiell økonomi, markedsføring, ledelse, strategi, innovasjon, regnskap og revisjon. Hovedtyngden av de faglige medarbeiderne har økonomisk-administrativ utdanningsbakgrunn, og både siviløkonomer og samfunnsøkonomer er godt representert. I tillegg er en rekke andre fag innen samfunnsvitenskap og humaniora representert, herunder statsvitenskap, sosiologi, historie, psykologi, jus og språk. BI har en internasjonalt orientert faglig stab med bakgrunn fra mange ulike læresteder. 47% har sin doktorgrad fra norske universiteter og høyskoler. 13% har doktorgrad fra andre nordiske land. 17% har fra andre europeiske land, mens 21% har sin doktorgrad fra USA. Tabell 1: Doktorgrader i BIs faglige stab fordelt på institusjoner og land Antall Norske universiteter 37 Norges Handelshøyskole 18 Nordiske universiteter og høyskoler 18 Andre europeiske universiteter og høyskoler 24 Universiteter og høyskoler i USA 29 Andre internasjonale institusjoner 2 Handelshøyskolen BI 10 I alt 138 Faglige medarbeidere på BI har samme individuelle akademiske frihet innenfor rammene for ansettelsesforholdet som faglige medarbeidere i de offentlige universitetene og høyskolene. Faglige i rene forskerstillinger nytter hele sin tid til forskningsrelatert arbeid. Professorer og førsteamanuenser fordeler arbeidstiden likt mellom forskning og pedagogisk arbeid, mens pedagogisk personell bare har en liten del av sin arbeidstid definert som faglig utvikling/forskning. Ref. Vedlegg 6 Særavtale mellom Forskerforbundet på BI (FBI) og BI. De faglige medarbeiderne er bredt engasjert i nasjonale og internasjonale forskernettverk. Et viktig utgangspunkt for dette har utvilsomt vært at BI har rekruttert medarbeidere med forskerutdanning og forskningspraksis fra et vidt spekter av forskningsog utdanningsinstitusjoner i mange land. Forskningen har flere formål. Ett formål er å bidra til den internasjonale kunnskapsoppbyggingen. BIs forskning skal møte høye internasjonale kvalitetsstandarder gjennom publisering i de fremste internasjonale vitenskapelige tidsskriftene. Forskningen skal slik sett ligge i forskningsfronten og bidra til den kumulative internasjonale kunnskapsutviklingen. Konkret har BI som mål at medarbeiderne i vitenskapelige stillinger gjennomsnittlig skal ha en internasjonal vitenskapelig publikasjon per år. Et annet viktig formål er at forskningen skal legge grunnlaget for den forskningsbaserte undervisningen. BIs ambisjon er å være blant de ledende forskningsbaserte handelshøyskolene i Europa med livslang læring som grunntanke. Egen forskning og deltakelse i sentrale internasjonale forskernettverk er nødvendig for å sikre at kunnskapen som formidles er basert på internasjonalt anerkjent forskning. Forskningen skal dessuten ta opp problemstillinger som grunnlag 8

7 for en best mulig informert samfunnsdebatt og den skal bidra med relevant kunnskap og kunnskapsoverføring som grunnlag for innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. For en handelshøyskole er det viktig at en vesentlig del av kunnskapen som utvikles er nyttig også utenfor akademia. BIs forskning finansieres dels av BI selv gjennom forskningsdelen av faglige stillinger med både forsknings- og undervisningsoppgaver, og dels gjennom eksternt finansierte prosjekter. Som det vil fremgå av kapittel 4 (se særlig 4.1), ligger forskningsaktiviteten blant BIs vitenskapelig ansatte nivåmessig på høyde med det som er tilfellet i U&H-sektoren her til lands generelt, og ved vitenskapelige høyskoler spesielt. Forskningen ved BI er antagelig ikke under sterkere press enn ved andre institusjoner. I den grad tiden til forskning ved BI ikke alltid strekker til, skyldes det at forskning generelt er under press, jfr. evalueringer av Kvalitetsreformens virkninger. En nærmere redegjørelse for og dokumentasjon av BIs forskning, gis i kapittel 4.1, Vedlegg 7 og på web-adressen for forskning, undervisning og marked. Dette er også bakgrunnen for at internasjonale handelshøyskoler - og BI regner seg blant dem - har en åpenhet mot næringslivet som går lengre enn det som er vanlig for mange universiteter og høyskoler. Mot denne bakgrunn, og som det også fremgår av BIs statutter, (ref. Vedlegg 8), er BIs primærvirksomhet høyere utdanning, forskning og formidling. Etter BIs oppfatning er forskriftens 3 2a 1) oppfylt. 2.3 Forskningsformidling I tillegg til den vitenskapelige formidlingen til forskningsverdenen, har BI etablert en egen støtte- og rådgivningsfunksjon for å motivere og dyktiggjøre vitenskapelig ansatte til å spre kunnskap om resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid til brukere i samfunnet og til allmennheten, og til aktivt å delta i samfunnsdebatten med forskningsbasert kunnskap. Det legges vekt på å etablere gode relasjoner med aktører i samfunns- og næringsliv. BI har i denne forbindelse utarbeidet strategi for sin allmenn- og brukerrettede forsknings-kommunikasjon. Hovedinnholdet er at: formidling skal være en naturlig del av alle forskningsprosjekter ved BI. den enkelte forsker har ansvar for å spre kunnskap om resultater av sin forskning til brukere og allmennheten og til aktivt å delta i samfunnsdebatten med forskningsbasert kunnskap. BI som institusjon har ansvar for å motivere og dyktiggjøre sine vitenskapelig ansatte til å formidle til brukere og allmennheten. 2.4 Oppfyller BI forskriftens 3-2a 1? 3-2a 1)- Institusjonens pimærvirksomhet skal være høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid Dette kapitlet har sammenfattet BIs brede portefølje av utdanningsprogrammer på alle nivå fra bachelorgrad til doktorgrad. Det har også omhandlet en forskningsaktivitet som kan karakteriseres både ved bredde, kvalitet og internasjonal anerkjennelse. Den tredje av BIs primæraktiviteter, formidling av generert kunnskap til omverdenen, er også viet oppmerksomhet. Disse primæraktivitetene vil bli nærmere belyst og dokumentert senere i søknaden (se særlig kapitlene 4 og 6). En hovedgrunn til at BI har lyktes med å ivareta sine tre primær - aktiviteter er den synergi det er mulig å ta ut mellom de tre aktivitetsområdene. Forskningen berikes av kontakt med næringslivet gjennom eksempelvis finansiering, innspill til temaer, relevanssjekk og tilgang til data. Det samme gjelder undervisningen i form av blant annet bedre tilgang på eksempler og gjesteforelesere, som sikrer at innholdet i tillegg til å oppfylle faglige krav er tilpasset behovet hos studentenes fremtidige arbeidsgivere. Innslaget av timeforelesere og deltidsengasjerte lærere hentet fra næringslivet bidrar til relevant og oppdatert undervisning. Samtidig gir den faglige oppdatering som BI tilbyr disse lærekreftene verdifull innsikt for næringslivet. Her er det tale om en vinn-vinn situasjon både 9

8 3 Rammevilkårene 3.1 Organisasjon BI gjennomførte en organisasjonsendring med virkning fra 1. august Organisasjonen er detaljert beskrevet i Vedlegg 9, og det henvises til dette vedlegget for en nærmere beskrivelse av organisasjonsenheter og roller, samt organisasjonskartet på følgende side Organisasjonskart BIs organisasjonskart viser ansvarsfordeling og rapporteringslinjer som skal sikre at høyere utdanning, forskning og formidling ivaretas i henhold til de strategier, mål og kvalitetskrav som er fastsatt for virksomheten. I dette avsnittet gjøres det nærmere rede for modellen. Etter først å ha beskrevet de overordnede prinsippene som organisasjonen bygger på, beskrives de enkelte ansvarsenheter og rapporteringslinjer Organisasjonsprinsipper BIs organisasjonsform bygger på tre hovedprinsipper: For det første skal det utføres forskning og undervisning og veiledning fundert i faglige og akademiske kriterier. Det krever at forskningen utføres med en betydelig grad av autonomi i forhold til markedsbehov og administrative prosesser. Markedet vet ikke alltid hva det vil ha før forskningen har demonstrert nytteverdien. Det må også unngås at krav til administrativ effektivitet underminerer den eksplorerende og utforskende logikk som kjennetegner vitenskapelig arbeid. For det andre er BIs eksistens avhengig av at det er betalingsvilje for de undervisningsprogrammene som tilbys. Forskningen må før eller senere kunne omsettes i kompetanse som er etterspurt av studenter, bedrifter og det offentlige. Markedets behov må derfor også gis en stemme og en forankring i organisasjonen. Samtidig krever BIs brukere forutsigbarhet, administrativ ryddighet og høy service. Dette betinger høy administrativ effektivitet, slik at også ansvaret for dette må forankres tydelig i organisasjonen. For det tredje utvikles og forbedres programmene slik at de til enhver tid tilfredsstiller de kvalitetskrav som stilles til faglig innhold, pedagogikk og studiemiljø. En slik godkjenningsfunksjon organiseres uavhengig av selve forskningsaktiviteten, og uavhengig av markeds- og administrasjonsfunksjonen. Dette er nødvendig for å sikre at kvalitetshensyn tillegges selvstendig vekt uavhengig av markedsmessige og administrative hensyn, og uavhengig av forskeres institusjonelle interesser. Figur 1: Handelshøyskolen BIs organisasjon KONTROLLUTVALGET STYRET REKTORS STAB REKTOR KOLLEGIET PROREKTOR STYRINGSGRUPPE NYE PROGRAM STRATEGISK ØKONOMISTYRING, IKT, EIENDOMSFORVALTNING OG INTERNSERVICE PERSONAL, ORGANISASJON OG KOMMUNIKASJON FAGLIG TILSYN OG KVALITETSSIKRING FORSKNING OG FAGRESSURSER BEDRIFTSMARKED INDIVIDMARKED Bachelor program Dean Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og logistikk Corporate Oslo Heltidsstudier - Oslo: Bachelor, Master Master program Dean Institutt for finansiell økonomi Institutt for for innovasjon og økonomisk organisering Corporate Bransje Executive - Oslo: Nettstudier, Bransje, Individ Master, Individ Bachelor, Kompetanseforum Executive program Dean Institutt for kommunikasjon, kultur og språk Institutt for ledelse og organisasjon Corporate Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Drammen Studiesteder utenfor Oslo: Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Drammen Doktorgradsprogram Dean Institutt for markedsføring Institutt for offentlige styringsformer Corporate - internasjonalt Studiesteder under avvikling: Gjøvik, Lillestrøm Telemark, Tromsø, Østfold, Vestfold Ålesund Studieavdelingen Institutt for regnskap, revisjon og jus Forskningssekretariat Forskningskommunikasjon Internasjonale studiesteder: ISM Litauen, Kina Bibliotek Internasjonalt kontor, Markedsavdelingen, Grafisk Avdeling, Karriereservice, Alumni 10

9 3.1.3 Primæroppgavene Undervisning, forskning og formidling BIs primæroppgaver, dvs. undervisning, forskning og formidling, ivaretas gjennom en entydig linjeorganisasjon fra styret via rektor/ kollegiet til lederne for de fire ansvarsenhetene: (1) Faglig tilsyn og kvalitetssikring (2) Forskning og fagressurser (3) Bedriftsmarked (4) Individmarked Enheten Faglig tilsyn og kvalitetssikring ledes for tiden av BIs prorektor, mens enheten Forskning og fagressurser ledes av viserektor for forskning og fagressurser. Både prorektor og viserektor er en del av BIs akademiske stab. Enhetene for Bedriftsmarked og Individmarked ledes av profesjonelle administratorer. Samordningen mellom ansvarsenhetene skjer dels gjennom ledergruppens ukentlige møter, og dels gjennom det daglige samarbeidet horisontalt i organisasjonen. Utover de faglige kvalitetskrav som er ufravikelige, skjer det i det daglige arbeidet en tilpasning mellom faglige, administrative og markedsmessige hensyn. Organisasjonsmodellen stiller dermed betydelige krav til horisontalt uformelt samarbeid. Dette skjer blant annet gjennom utstrakt bruk av prosjekter og arbeidsgrupper på tvers i organisasjonen Stabsfunksjoner Organisasjonskartet viser forankringen av ulike stabsfunksjoner: (1) Strategisk økonomistyring ledes av en direktør som rapporterer til rektor, og har ansvar for utvikling og anvendelse av strategisk styringsinformasjon, IKT, regnskap og budsjettering, samt eiendomsdrift og internservice. (2) Personal, organisasjon og kommunikasjon, ivaretar oppgaver knyttet til forvaltning av personalressursene, HMS, kompetanseog lederutvikling, organisasjonsutvikling og forhandlinger. Informasjonsfunksjonen er også knyttet til denne enheten, som ledes av en direktør. (3) Styringsgruppe for nye programmer vurderer forslag til nye undervisningsprogrammer ut fra BIs overordnede faglige, strategiske og markedsmessige mål, og er rådgivende for rektor med hensyn til sammensetningen av BIs faglige portefølje. Gruppen ledes av rektor selv, og omfatter i tillegg lederne for faglig tilsyn og kvalitetssikring, forskning og fagressurser, bedriftsmarked, individmarked, strategisk økonomistyring, og to studentrepresentanter. Rektors stab omfatter sekretær, og rådgivere for ivaretakelse av BIs næringslivskontakter gjennom sponsorprogrammet BI Partners og BIs samfunnskontakt Beslutningsorganer Styret: BI er en selveiende stiftelse, og ledes av et styre med åtte medlemmer, hvorav fire av medlemmene er eksterne, oppnevnt av styret selv. Styreleder skal være ekstern og innehar dobbelstemme ved stemmelikhet. For øvrig har styret to representanter valgt av og blant BIs faglige medarbeidere, en representant for administrativt ansatte og en studentrepresentant. Rektor er styrets sekretær. Styret har det overordnede tilsyn med driften av BI og vedtar overordnet regelverk. Det tilsetter rektor og prorektor, behandler strategiske planer, vedtar budsjetter, fastsetter regnskap og er øverste beslutningsnivå i alle viktige saker. Kontrollutvalget: Dette organet gjennomgår resultatregnskap og balanse, velger revisor, og fører kontroll med at styrets forvaltning er i samsvar med lovbestemmelser og statutter. Kontrollutvalget består av tre medlemmer, alle eksterne, og hvor minst ett medlem skal inneha dommerkompetanse. Kollegiet: Dette er BIs høyeste faglige organ, og har myndighet i henhold til fullmakt fra styret. Det fastsetter det faglige innholdet i BIs utdanningstilbud, regler for opptak, fritak, eksamener, opptakskrav, sensur, samt kompetanseprofil for faglige medarbeidere. Kollegiet skal fremme innstilling til rektor om ansettelse i faglige stillinger; rektor har endelig ansettelsesmyndighet. Kollegiet består p.t. av 17 medlemmer, nærmere bestemt rektor, prorektor, fire faglige medarbeidere, to administrative medarbeidere, fire deaner, tre enhetsdirektører, og to studenter. Kollegiet ledes av rektor. Se også Vedlegg 8 for nærmere beskrivelse og sammensetning av BIs formelle beslutningsorganer. Hvert av programområdene (bachelor-, master-, executive- og doktorgradsområdene) ledes av en dean med myndighet til å treffe beslutninger i faglige spørsmål knyttet til undervisningskvalitet. Beslutningsmyndigheten utøves etter delegering fra kollegiet. Deanene har hvert sitt rådgivende undervisningsutvalg som er bredt sammensatt av faglig og administrativt personale, og studentrepresentanter. Hver av deanene har sin programadministrasjon med ansvar for saksforberedelse og oppfølging av vedtak. Oversikter over sammensetningen av BIs styrende organer finnes i Vedlegg 8 og Vedlegg Daglig ledelse Rektor er virksomhetens øverste daglige leder, og ansettes av og rapporterer til styret. Prorektor er rektors stedfortreder. Rektoratet er ansatt som par av styret for en periode på fire år. Maksimal funksjonstid er to perioder. Rektors ledergruppe utgjøres av rektor, prorektor og lederne for de ovennevnte ansvarsenhetene. I tillegg kommer direktørene for stabsenhetene strategisk økonomistyring og personal, organisasjon og kommunikasjon. Ledergruppen har ingen formell, statuttforankret status, men fungerer som et forum for informasjonsutveksling mellom de nevnte toppledere, og som en premissleverandør og rådgiver for rektor Faglig styringslinje og kvalitetssikring Kollegiet, og rektor som kollegiets leder, er øverste instans i faglige saker i BI. Viserektor er leder for enheten Forskning og fagressurser, og rapporterer direkte til rektor. Prorektor leder enheten Faglig tilsyn og kvalitetskonktroll, og er er rapportinstans for BIs fire deaner for henoldsvis bachelor-, master-, executive/corporateområdene og doktorgradsprogrammet. I denne funksjonen rapporterer prorektor til rektor. På denne måten ivaretas en direkte faglig styringslinje fra rektor/kollegiet til de enheter og roller som har ansvar for utvikling, gjennomføring og kvalitetskontroll av BIs faglige aktivitet. Hvert studium innenfor bachelor- eller masterporteføljene har tilordnet seg en associate dean som rapporterer til dean for det aktuelle programområdet. Associate dean har, på vegne av og i samråd med dean for programområdet, ansvaret for faglig koordiner - ing og kvalitetssikring av sitt studium og fronter dette faglig i forhold til studentene. Det utarbeides halvårlige rapporter fra asso - ciate deans som inneholder analyser og annet bakgrunnsmateriale for deanenes årlige kvalitetsrapporter til rektor og styret. Asssociate dean har også ansvaret for å identifisere og iverksette tiltak for å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. 11

10 For å imøtekomme behovet for tydeliggjøring av rutiner og ansvar i faglig kvalitetssikrings-sammenheng og å sikre at analyse av informasjon om studiekvaliteten faktisk blir omsatt i praktisk handling, har BI utviklet et kvalitetssikringssystem som ble akkreditert av NOKUT i Dette systemet er under stadig utvikling og forbedring (se Vedlegg 10: Årsrapport om studiekvalitet 2006). Som et middel til å sikre at den faglige styringslinjen skal ha samtlige BIs studiesteder innen rekkevidde, og for å sikre en jevn faglig kvalitet gjennom hele BI-systemet, blir det fra 1. august 2007 innført en styrking av den faglige ledelsen ved hvert studiested utenfor Nydalen. Dette skjer gjennom to roller: Lokal faglig leder Lokalt programansvarlig for hvert enkelt bachelorstudium Rollen som lokal faglig leder er en liaison-funksjon som skal bidra til at BIs totale fagressurser utnyttes, utvikles og samordnes til beste for både det enkelte studiesteds og BIs overordnede interesser. Rollen ivaretas av en faglig ansatt ved de respektive studiesteder, og utføres som del av og/eller i tillegg til den ordinære stillingen som faglig ansatt. For den aktivitet vedkommende utfører som ordinær faglig tilsatt rapporteres det til det institutt vedkommende er knyttet til, mens det arbeidet som utføres i rollen som faglig leder rapporteres til viserektor. Lokalt programansvarlig skal påse at den faglige og pedagogiske gjennomføringen av det enkelte bachelorprogram skjer i henhold til vedtatte kvalitetsstandarder og retningslinjer. Vedkommende skal sørge for at foreleserne deltar på fagseminar og får pedagogisk veiledning iht vedtatte regler. I rollen som lokalt programansvarlig vil vedkommende rapportere til associate dean for det aktuelle studium. Stillingene som lokal faglig leder og lokal programansvarlig er krumtapper i implementeringen av BI-modellen med distribusjon av undervisningsprogram gjennom ulike studiesteder, og skal bidra til at faglige standarder og felles faglig praksis fungerer i tråd med planer og bestemmelser. Rollene er nærmere beskrevet i Vedlegg 9 Organisasjonsbeskrivelse, og deres funksjon i BIs totale fagmiljø blir utfyllende kommentert i kapittel Personale og infrastruktur I kapittel 5 vil det bli foretatt en grundig gjennomgang av BIs faglige personale, og hvordan dette dekker de fagområder og undervisningsoppgaver som BI oppebærer. Tabellen under gir en første oversikt over omfanget av BIs ulike personalgrupper, som også omfatter administrativt ansatte. Innholdet i administrative oppgaver vil bli nærmere beskrevet i dette og senere kapitler. Tabell 2: Nøkkeltall over personalet Personalet Ansatte totalt Faglig ansatte Administrativt ansatte Andel faglig ansatte (%) Fordi mange går av med alderspensjon vil norsk høyere utdanning de nærmeste årene stå overfor betydelige utfordringer knyttet til nyrekruttering. I følge NIFU STEP var 27 prosent av det viten - skapelige/faglige personalet i UoH-sektoren 55 år eller eldre i For BI er det tilsvarende tallet 32 prosent. For BI innebærer dette at flere av de beste faglige medarbeiderne vil gå av med alderspensjon i overskuelig framtid. Men det vil også mange av dem som ble rekruttert til BI på en tid da kravene til vitenskapelig kompetanse ikke var like klart formulert som i dag. Dette gir muligheter for å rekruttere nye medarbeidere som vil representere en ytterligere styrking av forskningskompetanse og -kapasitet og å justere balansen i forskningssammenheng mellom ulike grupper og fagmiljøer Infrastruktur BI i Oslo BIs hovedsete er lokalisert i Nydalen i Oslo. Undervisningsbygget er totalt på m 2 og ble tatt i bruk i august Campus Nydalen har 3800 sitteplasser fordelt på 20 auditorier, med størrelse fra 65 til 650 plasser. Enkelte auditorier har et oppgradert utstyrsnivå og innredning, og et 280 seters auditorium er opp - gradert med sikte på konferanser etc. I auditoriene er det lagt vekt på å lette adkomst for funksjonshemmede studenter, og det er plasser for funksjonshemmede studenter foran og bak i de store auditoriene. Det er til sammen 28 klasserom med totalt 1590 sitteplasser i tillegg til dataklasserom. Studiestedet i Nydalen har store åpne arealer som skal benyttes som vrimlerom, gruppearbeidsplasser eller PC-stasjoner for studenter. I hele bygget finnes i alt 467 gruppearbeidsplasser for grupper av fire studenter, 52 som lukkede grupperom, 91 skjermede plasser og 324 åpne arbeidsplasser. Auditorier og klasserom er utstyrt med audiovisuelt utstyr. Hele bygget har trådløst datanettverk og IKT-tilgang. Bibliotekets fasiliteter på m 2 er beskrevet i kapittel 9. Det er avsatt 66 kontorarbeidsplasser for studentforeningen. BI Kristiansand BI Kristiansand har fra 2004 hatt permanente lokaler i Kjøita park, Kristiansands hurtigst voksende miljø for IKT- og kompetansebedrifter, beliggende i byens sentrum. Lokalene utgjør tilsammen ca m 2 og har lyse og luftige fellesområder. BI Kristiansand har tre auditorier, fem klasserom, IT-lab, lesesal m/pc-er og 17 grupperom. For studentene er det 42 disponible PC-er i fellesområdene. De tre auditoriene tar henholdsvis 200, 100 og 60 studenter. De fem klasserommene tar ca. 20 studenter pr. klasserom, mens et av rommene kan reguleres for ulike antall. Alle undervisningsrom har IKT-tilgang. BI Bergen BI Bergens lokaler er på til sammen m 2. I alle rom der det skjer undervisning, er det IKT-tilgang. Alle studenter har tilgang til datamaskiner med internett og skriver. BI Bergens bygg har 11 undervisningsrom/auditorier, fem datalabber med 80 datamaskiner, 150 lesesalsplasser og 46 grupperom hvor 26 har installert datamaskin. Hele skolen er tilrettelagt for trådløs tilgang til internett og lokalene er tilgjengelig for studentene fra til alle dager. BI Drammen BI Buskerud er samlokalisert med Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Telemark den nye og moderne Kunnskapsparken i Drammen sentrum. Bygget rommer 12 undervisningsrom og auditorier, bokhandel, karrieresenter, kantine og sosialsoner, noe næringsvirksomhet og Drammen kommunes folkebibliotek, hovedkontoret for Buskerud fylkesbibliotek og fagbibliotek i regi av Høgskolen i Buskerud. Biblioteksarealet er på ca 6500 m 2 og inne- 12

11 holder bla et betydelig antall arbeidsplasser for studenter i form av gruppeplasser, PC-stasjoner etc. En samarbeidsavtale med Høgskolen i Buskerud om bibliotekressurser til BI-studentene sikrer litteratur, databaser og bibliotekarressurser lokalt. Dette som supplement til bibliotekstilbudet fra BI i Oslo. Alle undervisningsrom har nytt PC- og AV-utstyr, det er trådløst nettverk i hele huset, BI-studentene har eget PC-rom med 24 nye stasjoner med printer og nettilgang til BIs samlede elektroniske ressurser. BI Stavanger BI Stavanger flyttet i august 2002 inn i nye lokaler på til sammen m 2. Alle undervisnings-rom har IKT-tilgang. Alle studenter har tilgang til PC-er med internett og skriver. BI Stavangers bygg har 12 undervisningsrom/auditorier, lesesaler med 60 PC-er, 120 plasser i grupperom og store fellesarealer. BI Trondheim BI Trondheim flyttet i 2003 inn i moderne lokaler på m 2 i Pirsenteret sentralt i Trondheim. Skolen har to auditorier med henholdsvis 300 og 200 seter. BI Trondheim har videre fem undervisningrom med 230 plasser, lesesal med 60 plasser og datasal med 40 plasser. Studentene har god tilgang på grupperom for selvstendig arbeid. IKT-utstyr av god kvalitet er prioritert, og studentene har tilgang på 40 PC-er med internett-tilkobling på skolens datasal, samt kablet og trådløst nettverk for bruk av egen bærbar PC. De har også god tilgang på kopi- og utskriftsmaskiner. BI Trondheim er samlokalisert med mange bedrifter i Midt Norges ledende innovasjons- og nyskapningssenter, Pirsenteret, som gir gjensidig nytte for studenter og bedriftene i form av særdeles gode muligheter for studentoppgaver. Kantine med et variert tilbud er tilgjengelig for studentene. Det er eget treningssenter til fri bruk. 3.3 Studenttjenester og studentvelferd Administrativ oppfølging BI har et omfattende administrativt apparat for å sørge for informasjon og administrativ oppfølging av studentene. Gjennom en felles studieadministrasjon i Nydalen ivaretas oppdatering, vedlikehold av studiereglement, eksamen og klagesaksbehandling. I tillegg er det organisert studieadministrasjon for hvert enkelt studium som sørger for at studentene får administrativ informasjon og studieveiledning løpende via veiledningssenter og/eller nettplatt - formen Blackboard. Via eget internasjonalt kontor får studentene informasjon og veiledning om utveksling og internasjonale studiemuligheter. Karriereservice arrangerer jobbsøkerkurs, workshops, intervju - trening, karriereveiledning og jobbformidling, osv. Karrieredager og bedriftspresentasjoner arrangeres i samarbeid med studentforeningen. Det tilbys en mentorordning for bachelorstudenter og et internasjonalt mentorprogram for masterstudenter. Karriereservice ved BI Oslo er en sentral ressurs for karriereservice tilbudet også ved alle BIs studiesteder utenom Oslo. I tillegg har hvert studiested utenfor Oslo egne studieadministrasjoner med studieveiledere som er tilgjengelig for studentene gjennom hele studietiden for råd og veiledning, i studieadministrative spørsmål, spørsmål om utveksling, videreutdanning innenlands og utenlands, etc. Studieadministrasjonene har også en karriere- og rekrutteringstjeneste som blant annet omfatter bedriftspresentasjoner, jobbsøkerkurs og intervjutrening Studentvelferd BIs studiesteder i Oslo og Kristiansand er medlem av studentsamskipnader. For Drammen er samskipnadsmedlemskap ennå ikke avgjort, mens Kunnskapsdepartementet har innvilget unntak fra samskipnadsmedlemskap i Stavanger, Bergen og Trondheim. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av velferdstjenestene på de enkelte studiestedene: BI i Oslo: Studentene har et stort spekter av velferdstjenester gjennom Studentsamskipnaden i Oslo. En del av disse tjenestene er skreddersydd for BI. Dette gjelder eget treningsstudio i Nydalen, helsesenter og bokhandel. På lik linje med øvrige medlemmer har BIstudenter tilgang til studentboliger, barnehagetjenester, psykiatriske tjenester, tannlegetjenester og støtte til ulike kulturelle og studentpolitiske aktiviteter. Karriereservice har vært drevet ved BI i Oslo i snart 20 år. For dagens aktiviteter, se over. BI-studentene har selv finansiert og organisert en egen boligstift - else i Nydalen med 661 nye studentboliger som var ferdigstilt sommeren I tillegg har studentene tilbud om SiOs 1200 student - hybler på Bjølsen. Studentene disponerer et eget studenthus for sosiale og kulturelle arrangementer. Studentenes Hus rommer en kafe- og restaurantdel, to studentkroer og en fest- og konsertsal. Til sammen er det plass til mennesker ved ulike arranmgementer på samme tid i Studentenes Hus, som er lokalisert ved Akerselven, 3 4 minutters gange fra selve skolen. Studentkantinen på campus i Nydalen har en kapasitet på plasser. Oslo bispedømmeråd samarbeider for tiden med BI i et prosjekt med formål å få etablert en studentprestfunksjon i Nydalen. BI Kristiansand BI Kristiansand har egen karriereservice. Her tilbys karrieredag, hjelp til CV-skriving, søknadskriving samt intervjutrening. Det lages også en CV-katalog som sendes til rundt 900 bedrifter i Agder. Studentene ved BI Kristiansand arrangerer hvert år Næringslivs dag. Gjennom Studentsamskipnaden i Agder (SiA) er studentene ved BI Kristiansand tilknyttet helseordninger. Studentene kan trene på Sørlandets største treningssenter, Spicheren. Senteret har over 5000 medlemmer og studenter betaler halvparten av ordinær pris. BI Kristiansand har også samarbeid med byens roklubb. Studentene ved BI Kristiansand blir automatisk innmeldt i SiA. Her har studentene tilgang til bolig på lik linje med studenter fra Høgskolen i Agder. SiA har i dag tilgang til ca boliger for utleie til studenter. Studentene ved BI Kristiansand har tilgang til kro i forbindelse med kantinen på skolen. I tillegg har SiA egen kro på Campus Gimlemoen og skolene samarbeider om arrangementer i forbindelse med studiestart. BI Bergen BI Bergen har fritak fra krav om tilknytning til studentsamskipnad og studentene er tilknyttet BIS (BI Studentsamfunn) Studentene ved BI Bergen har egen refusjonsordning for lege og tannlege via studentforeningen (BIS). BI Bergen har egen avtale med psykolog som studentene fritt kan benytte. Studentene har avtale på treningssenter via studentforeningen 13

12 Studentene har egen kro i bygget for sosiale og kulturelle arrangementer BI Drammen BI Drammen har egen karriereservice som arrangerer jobbsøkerseminarer, bedriftspresentasjoner, intervjutrening, karrieredager etc i nært samarbeid med studentforeningen og Drammen Næringslivs - forening. Heltidsstudentene tilbys egen mentorordning med en personlig mentor fra næringslivet gjennom siste år av bachelorstudiet, et samarbeid med bl.a. Drammen Næringslivsforening, NHO Buskerud og Drammensavdelingen av Siviløkonomforeningen. Aktuelle boligtilbud formidles gjennom oppslagstavler og via studentforeningen og studentsamskipnaden. Studentforeningen har egen refusjonsordning for lege og tannlege. Studentforeningen har avtale med treningssenter hvor studentene får reduserte priser. Studentforeningene ved de tre høyskolene i Kunnskapsparken har inngått samarbeidsavtale med Drammen kommune som driver "Union Scene - Drammen internasjonale kultursenter", ca m2 med musikkscener, teatersaler, kulturskole, kunstnersenter, møterom, kontorer, konsertarrangementer etc. Her er det studentkro hver torsdag med studentvennlige priser. Det vurderes egen studentprestordning for Kunnskapsparken, men dette er ennå ikke konkludert. BI Stavanger BI Stavanger fikk i 2004 fritak fra krav om tilknytning til studentsamskipnad. Fritaket baserer seg på det samlede tilbudet fra BI Stavanger og studentorganisasjonen, BIS. Studentene har refusjonsordning via medlemskapet i studentforeningen BIS. Dette inkluderer også lege- og tannhelsetjenester. BIS har flere idrettsgrupper. BI Stavanger bistår med å formidle boligtilbud til studenter gjennom oppslagstavler og via studentforeningen. BI Trondheim BI Trondheim fikk i 2005 fritak fra krav om tilknytning til studentsamskipnad. Fritaket baserer seg på det samlede tilbudet fra BI Trondheim og studentorganisasjonen, BIS. Studentene har tilbud om legetjenester gjennom Omnia legesenter. For tannhelsetjenester gis det en viss refusjon. Studentene har fri tilgang til treningssenteret i Pirsenteret. I tillegg leier BIS treningshaller slik at det kan drives med idrett som krever større plass. For studenter som driver med nisjeidretter er det mulig å søke medlemskap i idrettsgrupper i Studentsamskipnaden i Trondheim. BI Trondheim har avtale med lokale utleiemeglere som bistår med boligformidling. Domprostiet i Nidaros har egen vaktordning for studenter som befinner seg i en krisesituasjon. Denne ordningen omfatter også BI-studentene. 3.4 Studenttall, studentorganisering og deltakelse i BIs styringslinjer Studenttall Som det fremgår av tabell 3, hadde BI i studieåret 2006/2007 i alt registrerte studenter i gradsgivende studier. Dette representerer helårsekvivalente studenter. Av de vel studentene gjennomførte nærmere studiet ved BI i Oslo. Dette utgjorde til sammen ca 7091 helårsekvivalenter. Studiesteder utenfor Oslo hadde til sammen knapt studenter, som representerte 4988 helårs- ekvivalenter. Av disse var 3735 studenter i ordinære bachelorstudier på hel- eller deltid. Av studiestedene utenom Oslo hadde de syv skolene som avvikles fram til sommeren 2008 i alt 1758 studenter, tilsvarende 1126 helårsekvivalente studenter. Av disse var 839 i ordinære bachelor- studier. Nettbaserte studier hadde knapt 1800 studenter, som til sammen representerte nesten 800 helårs- ekvivalente studenter. Tabell 3: Studenter, studiesteder og studieformer ( ) ANTALL HELTIDS-EKVIVALENTER Oslo Nett- Studie- Studiesteder I alt Oslo Nett- Studiested Studiesteder I alt studier steder som avvikles studier som avvikles Bachelor heltid Bachelor deltid Bachelor i alt Master of Management Bedr. Int. Master of Management Master of Science MBA Doktorgrad Graduate i alt Åpne kurs Bedr. Int. kurs Videreutdanning i alt Totalt (Tallene i tabell 3 gjelder studenter tilmeldt studieprogrammer summert på kursnivå. På grunn av studentoverganger mellom studiesteder/studieformer, er det marginale usikkerheter i tallmaterialet. Helårsekvivalenter for deltidsstudenter er basert på sum ECTS for deltakelse på kursenhetsnivå dividert med 60 ECTS. ) 14

13 3.4.2 Studentorganisasjon Av BIs over studenter er det først og fremst heltidsstudentene som representerer en organisert deltakelse i institusjonens virksomhet. BIs studenter har organisert seg i to studentforeninger: SBIO representerer alle studentene i Nydalen BIS representerer studentene på de regionale høyskolene Figur 2: Organisasjonsplan for studentdemokratiet på BI SBIO Generalforsamling BIS Årsmøte Styret Sentralstyre Ledelsen Oslo Stab Linjeforeninger Utvalg og prosjekter Bergen Trondheim Drammen Kristiansand Stavanger Studiesteder under avvikling SBIO er organisert med utgangspunkt i linjeforeninger som er definert med utgangspunkt i BIs ulike studier. Studenter ved samme studium hører altså til samme linjeforening, som igjen er representert overfor SBIOs styrende organer. Linjeorganiseringen bidrar til et funksjonelt samarbeid mellom studentforeningen, associate dean med ansvar for studiet og studie- administrasjon, om problemstillinger knyttet til utvikling og gjennomføring av studiene. BIS er på sin side organisert med lokalforeninger hvert enkelt sted, der lokalforeningen først og fremst samarbeider med den lokale faglige og administrative ledelsen på studiestedet om spørsmål knyttet til utvikling og gjennomføring av studiene Studentdeltagelse i BIs styrende organer Studentene er representert i følgende organer: BIs styre 1 representant + observatør Kollegiet 2 representanter Studentene er dessuten representert i diverse rådgivende råd og utvalg som ikke har beslutningsrett: Undervisningsutvalg - Bachelor 3 representanter - Master 2 representanter - Executive 1 representant - Doktorgrad 1 representant Styringsgruppe nye program 2 av 8 representanter Læringsmiljøutvalget 5 av 10 representanter. Inkl. representant for likestilling og likeverd Kantineråd Akademikaråd (bokhandel) BIs Klagenemnd 2 av 5 representanter 2 av 4 representanter 2 representanter Studentene er representert i styret for Studentenes Hus med 2 av 5 styreplasser. Undervisningsutvalgene var frem til 1. august 2007 besluttende organer basert på delegering fra kollegiet. Etter denne tid har de rådgivende innflytelse. Isolert sett kan dette virke som en innskrenkning av studentenes innflytelse. For å motvirke dette er imidlertid studentene representert i den nyopprettede styringsgruppen for nye programmer (se 3.1.4) med to representanter. Dermed vil de ha større innflytelse på BIs totale portefølje av studietilbud enn de tidligere har hatt. Denne vurderingen skjer i samforståelse med BIs studentorganisasjoner. Alt i alt har dermed studentene betydelig innflytelse både på hvilke nye programområder BI skal tilby og faglig godkjenning og forbedring av disse. Det er lagt opp til jevnlig kommunikasjon og åpne informasjonskanaler mellom BIs ledelse og studenter. Dette er også en måte å la studentene få eierskap i organisasjonen på. Det er verdifullt for ledelsen å få loddet stemning og holdninger i studentmassen og å få drøftet ting av felles interesse og løst problemer på en mer uformell måte enn det organene tillater. Vedlegg 11 gir en oversikt over faste kontaktpunkter mellom BIs ledelse og studentene. 15

14 3.5 Utvikling av fagpersonale og undervisning i samsvar med fagenes utvikling og studentenes behov Ansvarsforhold Instituttledere og faglige ledere og programansvarlige ved de regionale studiestedene er ansvarlig for å vurdere den enkelte faglige medarbeiders faglige kompetanse før engasjement eller tilsetting, og for å følge opp den enkelte medarbeiders faglige og pedagogiske utvikling. Instituttet har det endelige ansvaret for utvikling og vedlikehold av kurs og programmer som leveres gjennom de forskjellige studie - retningene og programmene. Instituttleder oppnevner en faglig medarbeider til å forvalte det faglige ansvaret for et kurs og/eller program. Ansvaret omfatter utvikling, nyskaping og oppdatering av kursets faglige innhold, nivå, relevans og kvalitetssikring av det pedagogiske formidlingsopplegget og gjennomføring. Alle kurs og vesentlige endringer i kurs godkjennes av de respektive deaner. Kursene blir kontinuerlig utviklet og videreutviklet i tråd med fagets utvikling, studentenes forutsetninger og arbeidslivets behov Systematiske og kontinuerlige tilbakemeldinger Systematiske tilbakemeldinger på kursene og forelesere fra studentene innhentes gjennom formative og summative studentevalueringer. Ulike kvalitetsrapporter fanger opp tilbakemeldinger fra associate deans, kursansvarlige, lokale faglige ledere og forelesere. Likeledes fanger formelle og uformelle tilbakemeldingsmekanismer opp endringer i kompetansebehov i arbeidslivet for å sikre praktisk relevans i studier og kurs. Den utstrakte kontakt mange av BIs faglige ansatte har med næringslivet gir også mange praktiske innfallsvinkler til en ellers forskningsbasert undervisning Forskningsrett og -plikt Vitenskapelig ansatte har en tariffavtalefestet rett til å bruke 50 prosent av sin arbeidstid på forskning, mens den øvrige 50 prosent dedikeres til pedagogisk virksomhet, borgerskap og formidling. Forskningen er, sammen med faglige nettverk, den viktigste kilden til faglig oppdatering av faglige ansatte, og dette beskrives nærmere i kapitlene 4 og Obligatoriske program- og fagseminarer ved samtlige studiesteder En avgjørende kilde til faglig oppdatering er gjennomføring av årlige, obligatoriske program- og fagseminarer for alle lærere som underviser mer enn seks timer i et kurs. Her vil forelesere bli presentert for de siste faglige nyvinninger på en systematisk og regelmessig måte. Program- og fagseminarene presenteres nærmere i kapittel Årlige plan- og utviklingssamtaler Den enkelte faglige medarbeider leverer årlige rapporter over undervisnings-, veilednings-, forsknings- og formidlingsaktivitet, som sammen med de øvrige rapporter og tilbakemeldinger danner grunnlaget for medarbeidersamtaler med instituttleder/lokal faglig leder. I disse samtalene diskuteres og planlegges faglig og pedagogisk utvikling, samt kursansvar og undervisning. Evaluering av de ovennevnte forhold danner også grunnlaget for prestasjonsbaserte lønnsvurderinger Pedagogisk utviklingsarbeid Handelshøyskolen BI har som målsetting at undervisningen skal være intellektuelt stimulerende både for studenter og forelesere, og den skal hvile på et vitenskapelig fundament både i innhold og gjennomføring. Undervisningens verdi viser seg i studentenes møte med det de skal lære seg, og forelesernes organisering av undervisningen. Kvalitetsreformen oppfordrer til mer studentaktive undervisningsformer, med mer tilbakemeldinger til studentene underveis og færre store eksamener. Det kan argumenteres for at BI med et stort antall mindre kurs oppfyller intensjonen om færre store eksamener, men det er en klar målsetting å øke innslaget av studentaktive undervisningsformer med tilbakemeldinger til studentene underveis, også i kurs som gjennomføres ved flere studiesteder. Dette er bakgrunnen for Handlingsplan for pedagogisk utvikling som inneholder en rekke tiltak innenfor tre hovedområder (delmål): 1) Pedagogisk videreutvikling og kvalitetssikring av studiene 2) Pedagogisk videreutvikling av faglig ansatte 3) Videreutvikle studenters evne til å lære I tillegg til det arbeid som gjennomføres i regi av instituttene, har BI noen sentralt organiserte tiltak som skal bidra til styrking av den pedagogiske kompetansen blant medarbeidere og studenter. Her kan spesielt nevnes: Årlig pedagogisk inspirasjonsdag: Konferanse for alle som underviser ved Handelshøyskolen BI med eksternt hovedinnlegg ( keynote speaker ) samt parallellsesjoner i regi av BIs egen fagstab med tema som for eksempel studentaktive undervisningsformer, bruk av IKT i undervisningen osv. Ressursside på internett for forelesere og kursansvarlige (www.bi.no.foreleser). Inneholder bl.a. praktisk informasjon som for eksempel kalender med viktige datoer/frister, oversikt over kurs og kursansvarlige, informasjon om Kvalitetsreformen, BIs system for studentevaluering av undervisningen, undervisningsstøtte fra biblioteket og Senter for e-læring, samt informasjon om tilgjengelige IKT-verktøy for undervisning og plagieringskontroll. Pedagogisk introduksjonskurs for nye forelesere, med 3 kursdager/samlinger over ett semester. Kurset fokuserer på planlegging og gjennomføring av undervisning, undervisningsformer i lys av Kvalitetsreformen, studentevaluering av undervisningen og deltakernes pedagogiske videreutvikling. Kurset tilbys årlig til fast faglig ansatte og deltidsansatte høyskoleforelesere. Inspirasjonskurs for erfarne forelesere. Kurset har 6 kursdager/3 samlinger over ett semester. Kurset ble første gang tilbudt høsten 2005 for fast faglig ansatte, deretter våren Kurset fokuserer på teorier om læring, kursdesign, mål og målformuleringer, formativ og summativ evaluering av undervisningen, samt formativ og summativ vurdering av studentenes prestasjoner. Kurset er spesielt rettet mot kursansvarlige. Nettbasert opplæringstilbud for forelesere innen IKT-basert pedagogikk, herunder e-kurs bestående av to opplæringsmoduler i Blackboard. Kurs i studiestrategier tilbys alle studenter som begynner på BIs bachelorstudier. Kurset skal støtte opp under studentenes evne til å mestre overgangen fra elev til student, og fokuserer både på å lære å lære, studieplanlegging og eksamensforberedelse, herunder kildebruk og referanseteknikk og holdninger mot fusk Forskningstermin Gjennom forskningsterminordningen har alle faglige ansatte i vitenskapelige stillinger rett til å søke forskningstermin med lønn hvert sjette år. Gjennom fritak fra undervisningsplikten kan en periode på ett år nyttes til faglig oppdatering som ofte omfatter internasjonalt forskningssamarbeid og opphold ved utenlandske universitet. 16

15 3.5.8 Kvalifisering til vitenskapelige stillinger Ansatte i pedagogiske stillinger som søker å kvalifisere seg til vitenskapelige stillinger, kan søke redusert undervisningsplikt for dette formål for en periode på inntil fire år. I Vedlegg 12 vises det til kompetansetiltak som drives i BI både for faglig og administrativt ansatte medarbeidere med henblikk på å videreutvikle lederegenskaper og ledelsesskultur, kommunikasjon og formidling og andre forhold som bidrar til å bygge BI til et godt og tjenlig arbeidsmiljø for studenter så vel som ansatte. 3.6 Oppfyller BI forskriftens 3-2a 2)? 3-2a 2)- Institusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten. 1. Institusjonen skal ha personale, utstyr og lokaler som er tilpasset primærvirksomheten. 2. Institusjonen skal ha ressurser og fasiliteter som gjør den i stand til å yte tilfredsstillende informasjon, gode administrative studenttjenester og god studentvelferd 3. Institusjonen skal ha tilstrekkelige og egnede undervisnings - lokaler, undervisningsutstyr og arbeidsplasser for studentene. 4. Institusjonen skal utvikle fagpersonalet og undervisningen i samsvar med studentenes behov og fagets nasjonale og internasjonale utvikling. I dette kapitlet har hovedsiktemålet vært å vise forankringen i organisasjonen av ansvaret for primæroppgavene undervisning, forskning og formidling. Fremstillingen er basert på BIs organisasjonsmodell slik den iverksettes fra 1. august Det er opprettet en entydig faglig styringslinje som skal sikre at faglig kvalitet og behovet for faglig oppdatering ivaretas ved samtlige seks studie - steder. Ulike administrative funksjoner sammen med en vel utbygget infrastruktur sørger for at undervisningen gjennomføres med tilfredsstillende service og administrativ kvalitet. Sammen med tilgjengelige velferdstilbud og aktive studentorganisasjoner som øver sin innflytelse gjennom ulike kanaler, sørger dette for et godt læringsmiljø. Studentenes innflytelse i systemet ivaretas både gjennom formell representasjon i besluttende og rådgivende organer og ved uformell dialog på ulike nivåer. I tillegg kommer studentenes innflyt - else gjennom kvalitetssikringssystemet i form av ulike former for evaluering av undervisningen, og kontakt med forelesere og administrasjon. Det er opprettet en uformell dialog mellom BIs topp - ledelse og styrene i de to studentforeningene, som møtes hver tredje uke for å behandle alle typer spørsmål som er av felles interesse. Denne blandingen av medbestemmelse, rådgivning og dialog ivaretar studentenes innflytelse på en tilfredsstillende måte, en oppfatning som støttes av begge studentorganisasjonene. De siste årene har det skjedd en oppgradering av BIs infrastruktur. I Oslo er dette mest tydelig gjennom nybygget i Nydalen, som har skapt internasjonal interesse som en innovativ måte å bygge en campus på. Også på de fleste studiestedene utenom Oslo har det skjedd en betydelig oppgraderinger av undervisningsfasilitetene i de senere årene. BI Bergen har behov for større plass og oppgraderte fasiliteter, noe som i løpet av 2-3 år vil være på plass. Mot denne bakgrunn fremholder BI at organisering og infrastruktur på en tjenlig måte er tilpasset virksomheten. Etter BIs oppfatning er forskriftens 3-2a 2) oppfylt. 17

16 4 Stabil forsknings- og utviklingsvirksomhet Som nevnt i kapittel 2 har forskningen ved BI flere formål, dels knyttet til akademisk produksjon og dels som bidrag til verdiskapning i samfunnet og til en best mulig informert samfunnsdebatt. I dette kapitlet gis det en mer detaljert orientering om status og utviklingstrender for BIs forskning og forskningsformidling. 4.1 Vurdering av BIs forskning Vitenskapelig publisering BI har som mål at medarbeidere i vitenskapelige stillinger i gjennomsnitt skal ha én internasjonal vitenskapelig publikasjon per år. BI er ikke der ennå, men som det vil bli vist nedenfor har det vært en meget positiv utvikling i BIs forskningsaktiviteter i perioden BIs satsing på å bygge sterke forskningsmiljøer har således gitt positiv uttelling i form av vitenskapelig publisering, som presentert i Vedlegg 7. Omfanget av vitenskapelige artikler i internasjonale og norske tidsskrifter med fagfellevurdering har økt fra 80 i 2004 via 92 i 2005 til 116 i Også publiseringer i form av vitenskapelige monografier og vitenskapelige artikler i antologier har hatt en positiv utvikling. Dette har resultert i følgende uttelling i publiseringspoeng registrert i Database for statistikk for høgre utdanning (DBH): Tabell 4: Publiseringspoeng Handelshøyskolen BI Publiseringspoeng ,0 139,9 184,4 Tabell 4 viser at BIs faglige medarbeidere i 2006 oppnådde totalt 184,4 publikasjonspoeng for sin vitenskapelige publisering, en økning på hele 31,8 prosent fra Til sammenligning var den totale vekst i publisering ved alle norske universiteter og høyskoler 8,2 prosent. Resultatet kommer på toppen av en økning i BIs publisering på 66,4 prosent fra 2004 til Dermed har BI økt sin vitenskapelige publisering med 120 prosent fa 2004 til Samlet økte publiserings-poengene for universitets- og høyskolesektoren med 21 prosent i perioden 2004 til BIs utvikling har således vært meget god i forhold til andre høyere utdanningsinstitusjoner i siste treårsperiode. Tabell 5: Publiseringspoeng pr. førstestilling/postdoc i UoH-sektoren Institusjoner Alle institusjoner 1,2 1,3 1,3 Universiteter 1,4 1,5 1,6 Statlige høyskoler 0,5 0,6 0,6 Vitenskapelige høyskoler 1,1 1,5 1,4 -Norges Handelshøyskole 1,1 1,2 1,1 -Handelshøyskolen BI 0,5 0,9 1,1 Tabell 5 viser forskningsproduktiviteten for årene Økningen i antallet publiseringspoeng fra 2004 innebærer at BI i 2006 er på samme nivå i forskningsproduktivitet som Norges Handelshøyskole, som er en naturlig sammenligning. I 2006 var tilsvarende tall for de økonomiske instituttene ved universitetene som følger: UiO 0,9; UiB 1,5; NTNU 1,2; UiTø 0,6 (Norges Fiskerihøgskole); UMB 0,9. Tabell 6: Vitenskapelig publisering Publikasjonspoeng fordelt per institutt og årsverk Institutt Publiser- Viten- Publikaingspoeng skapelig sjons poeng årsverk* per vitenskapelig årsverk Finansiell økonomi 8,0 11,9 0,67 Innovasjon og øk. org. 33,0 22,4 1,47 Kom., kultur og språk 16,3 16,9 0,96 Ledelse og organisasjon 45,5 23,8 1,91 Markedsføring 15,8 20,1 0,79 Offentlige styringsformer 20,9 10,4 2,01 Regnskap, rev. og jus 8,2 9,6 0,85 Samfunnsøkonomi 14,4 13,6 1,06 Strategi og logistikk 22,3 22,4 1,00 Sum/gjennomsnitt 184,4 151,0 1,22 *Vitenskapelige årsverk definert som professorer, førsteamanu - enser, amanuenser, forskere og vitenskapelige assistenter. Stipendiater er ikke inkludert, heller ikke II-stillinger. Tabell 6 viser at internt på BI er det Institutt for ledelse og organisasjon som i 2006 bidro med flest publiseringspoeng. Instituttet er det største på BI og det kommer meget høyt målt i publiserings - poeng per vitenskapelig årsverk. Institutt for offentlige styringsformer oppnådde i 2006 flest publikasjonspoeng per vitenskapelige årsverk Belønning for forskning BI etablerte i 1997 en pris for fremragende forskning. Prisen kan tildeles årlig til en person eller en forskergruppe ved BI som har utmerket seg ved å ha fått publisert forskning av fremragende kvalitet i siste treårsperiode og som har bidratt til å bygge opp eller styrke sitt fagmiljø ved skolen. Rektor oppnevner en vurderingskomité med to eksterne og et internt medlem for å vurdere aktuelle kandidater. Det gis økonomisk belønning for vitenskapelig publisering. Denne er knyttet til publiseringspoengene som registreres i DBH, jf ovenfor. Det gis en viss kompensasjon for samforfatterskap, det gis bedre uttelling for publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter på det høyeste kvalitetsnivået enn hva DBH-systemet gir og det gis betydelig tillegg for vitenskapelige publiseringer som er viktige for BIs omdømme. Vitenskapelige artikler som publiseres i tidsskriftene som Financial Times benytter i rangering av handelshøyskoler gis slikt tillegg, jf også punkt a) Eksternt finansiert forskning BI har valgt å organisere den eksternt finansierte forskningen som en integrert del av instituttenes virksomhet, og ikke i en egen randsoneinstitusjon. Begrunnelsen for denne strategien er ønsket om å 18

17 se den eksternt finansierte forskningen i sammenheng med forskningen som gjøres innenfor den ordinære stillingen. Dette gir grunnlag for en forskningsbasert undervisning som er fundert på teori og som er relevant. Den eksternt finansierte forskningen skal, i tillegg til å bidra med kunnskap og innsikt for oppdragsgiver, også gi kompetanseutvikling for individer og forskergrupper. BI tror det også av den grunn er fornuftig å fokusere den eksternt finansierte forskningen til fag- og problemområder som utfyller forskningen som ellers gjøres. Som det fremgår av Tabell 7 nedenfor, har omfanget av eksternt finansiert forskning gått noe ned i perioden Dette skyldes dels at BI ikke har oppnådd tilslag på en del større forskningsprosjekter det har vært søkt om (særlig i ft Forskningsrådet), og dels behov for å sluttføre større programmer og prosjekter, noe som har gjort det vanskelig å sette av nødvendig tid til ny prosjekt-akkvisisjon. Nedgangen bør også ses i forhold til at omfanget av gaveprofessorater har økt betydelig de siste årene, jfr. punkt b). Slike professorater er en annen og friere form for eksternt finansiert forskning. Tabell 7: Eksterne bevilgninger (mill kr) til FoU etter finansieringskilde (Prosentvis fordeling i parentes) År Norges Privat Offentlig Utlandet/ I alt forsknings- sektor sektor Andre råd ,2 (49) 23,3 (41) 4,3 ( 8) 1,3 (2) 56,1 (100) ,4 (49) 21,1 (44) 3,5 ( 7) 0,1 (0) 48,1 (100) ,7 (47) 18,3 (41) 4,5 (10) 0,7 (2) 44,2 (100) Hovedtyngden av midlene kommer fra Norges forskningsråd og privat sektor. Relativt lite kommer fra utenlandske kilder, og BI har ambisjoner om å oppnå større eksterne forskningsmidler fra EU i 7. rammeprogram som startet i En samlet oversikt over de eksternt finansierte forskningsprosjektene er tilgjengelig på: Andre indikatorer for vurdering av BIs forskning a) Vitenskapelige indikatorer På oppdrag fra BI gjennomførte NIFU STEP i 2004 en analyse av siteringsfrekvens for vitenskapelige artikler publisert av BI-medarbeidere. Analysen viste at for de fagfeltene der BIs forskere publiserer, siteres BI-medarbeiderne 26 prosent mer enn gjennomsnittet for verden og 46 prosent høyere enn det norske gjennomsnittet. Analysen tok utgangspunkt i vitenskapelige artikler publisert i perioden i tidsskrifter som er indeksert av databasen Institute for Scientific Information (ISI). Analysen er publisert som Arbeidsnotat 14/2004 fra NIFU STEP og kan lastes ned via denne linken: siteringsindikatorer_for_handelsh_yskolen_bi I en analyse av publiseringsnivå i samme tidsperiode i elleve topptidsskrifter som er viktige for en handelshøyskole, fant NIFU STEP følgende tall: Tabell 8: Faglig publisering i elleve topptidsskrifter (tallene i parentes er tidsskriftenes ajourførte impactfaktor) Tidsskrift Norske Herav BI institusjoner Academy of Management Journal (8,18) 2 2 Administrative Science Quarterly(8,73) 7 6 American Economic Review (4,5) 7 1 American Journal of Sociology (6,45) 3 1 Journal of Finance (6,58) 4 3 Journal of Financial Economics (5,15) 4 3 Journal of Marketing (5,86) 4 3 Journal of Marketing Research (4,69) 1 1 Journal of Political Economy (5,37) 4 2 Review of Financial Studies (4,72) 1 0 Strategic Management Journal (4,88) 6 5 Kolonnen for BI i samme tabell omfatter artikler fra faglige medarbeidere som nå er ved BI, uansett hvor de var da artikkelen ble publisert. Kolonnen for norske institusjoner omfatter derimot ikke artikler fra personer som nå er ved norske institusjoner for artikler de har publisert før de ble tilsluttet en norsk institusjon. Dette kan representere en liten feilkilde. På oppdrag fra BI gjennomførte NIFU STEP i 2006 en analyse av publiseringsomfang fra norske miljøer i de 39 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter som Financial Times benytter i sin ranking av handelshøyskoler. Undersøkelsen viste at BI var best representert (15 artikler), deretter kom Norges Handelshøyskole (13) og Universitetet i Oslo (10). I en artikkel i tidsskriftet Financial Management i 2002 (Issue 4) av Chan, Chen og Steiner, ble BI rangert som nest beste handelshøyskole i Europa når det gjelder publiseringer av artikler i de tre mest anerkjente tidsskriftene innen finansiell økonomi i årene (Journal of Finance, Journal of Financial Economics og Review of Financial Studies). I en artikkel i tidsskriftet Journal of the European Economic Association i 2003 (Issue 6) av Combes og Linnemer, rangeres de 75 beste institutter/forskningssentre innen samfunnsøkonomi i Europa basert på publiseringer i perioden BI kom her på plass 42 når alle tidsskrifter telles med og plass 34 basert på publiseringer i de åtte mest anerkjente tidsskriftene. Universitetet i Oslo var rangert som henholdsvis nr 27 og 61. I en artikkel i tidsskriftet International Business Review i 2006 (Issue 4) av Chan, Fung og Leung, ble BI rangert som nr 14 når det gjelder publiseringer i fire anerkjente tidsskrifter innen fagområdet International Business i perioden (Journal of International Business Studies, Columbia Journal of World Business, International Business Review og Management International Review). BI hadde i alt 21 artikler i disse tidsskrifter, mens seks andre norske miljøer publiserte til sammen ti artikler i denne perioden. b) Næringslivsrelaterte indikatorer BI ser det som avgjørende å ha nær kontakt med norsk samfunnsog arbeidsliv i sin forskningsvirksomhet. Samarbeid skjer bl.a gjennom tidsavgrensede prosjekter som ofte er utviklet på grunnlag av langvarige samarbeidsrelasjoner. Eksempler på bedrifter som de siste årene har samarbeidet med BI om større oppdragsprosjekter er Telenor, Tine, Statoil, Orkla og Gilde (nå Nortura). Eksempler på anvendelse av BIs forskning i det norske samfunnet er gitt i Vedlegg

18 BI har dessuten gjennom å dokumentere kompetanse på utvalgte områder oppnådd at bedrifter og organisasjoner har gått inn med støtte til gaveprofessorater. Eksempler på givere av midler for å opprette professorater på utvalgte områder er Color Line, DnB NOR, Orkla, Statoil, Telenor, Total E&P Norge AS og Wilh. Wilhelmsen. En samlet oversikt over de 13 nåværende gaveprofessoratene er gitt på adressen 4.2 Vurdering av BIs forskningsformidling Faglige medarbeidere ved BI er ofte representert som forfattere av kronikker og debattinnlegg i dagspressen og gjennom faglige bidrag i alle typer massemedier (TV, radio, Internett og trykte medier). Eksempelvis har BIs forskere i 2006 publisert til sammen 37 kronikker i de riksdekkende avisene Aftenposten (12), Dagens Næringsliv (12), Dagbladet (9) og VG (4). I tillegg kommer kronikker i regionaviser og hovedinnlegg i debattspaltene til både nasjonale, regionale og lokale medier. BI arrangerer praktisk skriveverksted der om lag 15 prosent av de faglige ansatte har deltatt til nå. BI har også et tilbud om individuell veiledning for skriving av kronikk- og debattartikler Elektronisk forskningsformidling BI har som mål å øke både omfang og kvalitet av sin bruker- og allmennrettede forsknings-formidling gjennom BIs forsknings - portal Antall populærvitenskapelige artikler på denne portalen har økt fra 52 i 2004 via 80 i 2005 til 167 i BI lanserte i mai 2006 et månedlig elektronisk nyhetsbrev, BI Forskning. Ved utgangen av 2006 hadde nyhetsbrevet 993 abonnement fra ledere i private og offentlige virksomheter, ansatte i media, ansatte i universitets- og høyskolesek-toren og studenter både ved BI og andre institusjoner. BI er fra 1. september 2006 medlem av nettstedet I løpet av 2006 publiserte dette nettstedet 26 artikler i samarbeid med BI. BI har i 2006 lansert nye hjemmesider for faglige ansatte, noe som gjør det lettere for eksterne brukere å finne frem til relevant faglig kompetanse ved BI Møteplasser for forskningsformidling BI er opptatt av å utvikle og delta i møteplasser for målrettet allmenn- og brukerrettet formidling, både i egen regi og i samarbeid med andre aktører fra næringsliv, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer. a) Brukerrettet forskningsformidling: BI arrangerer et stort antall brukerrettede konferanser gjennom enheten BI Kompetanseforum, enhet for forskningskommunikasjon og de enkelte forskningsinstituttene og forskningssentrene. Eksempler på slike møteplasser og konferanser er: Johan Throne-Holst-konferansen, som er BIs årskonferanse, tar opp temaer som er viktige for Norge i møtet med det internasjonale samfunnet. Konferansen henvender seg til spesielt inviterte deltakere fra næringsliv, offentlige virksomheter, kulturliv, politikk, forvaltning og akademia. Konferansen ble i 2007 arrangert for 18. gang, og samlet 250 deltakere som representerte mange av dagens og morgendagens toppledere i privat og offentlig sektor. Den nasjonale styredagen, som er et samarbeid mellom BI og Styreakademiet, er etablert som en nasjonal arena og den viktigste møteplassen for alle som er opptatt av bedre styrepraksis. Høgskolen i Akershus om å arrangere det årlige Forskningstorget i Oslo, som er det største enkeltarrangementet under de nasjonale forskningsdagene. I 2006 var BI til stede på tre regionale forskningstorg: Forskningstorget i Oslo, Kunnskapsfestivalen i Bergen og Forskningstorget i Drammen. I Oslo og Drammen deltok BI med aktiviteten Sjef for pengebingen, der de besøkende ble utfordret til å overta styringen av Oljefondet (Statens pensjonsfond Utland). Aktiviteten henvende seg til målgruppen alle over 12 år, og deltakerne ble utfordret til å ta etiske og moralske valg. På Kunnskapsfestivalen i Bergen deltok BI med aktiviteten Prøv deg som sjef, som er en pedagogisk aktivitet som formidler resultater av 100 års forskning på ledelse, ledere og lederskap Belønning for forskningsformidling BI opprettet i 2006 en pris for fremragende allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon som skal stimulere BIs faglige ansatte til å kommunisere vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger til brukere og til allmennheten for øvrig. En jury med bred ekstern representasjon gir råd om hvem av BIs faglige som bør motta prisen, som ble utdelt første gang i 2007 til professor Arne Jon Isachsen. 4.3 Oppfyller BI 3-2 b)? 3-2 b) Institusjonen skal ha stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder. I dette kapitlet med tilhørende vedlegg dokumenteres at BIs forskning holder et omfang og et faglig nivå som er på høyde med norske vitenskapelige høyskoler. BIs bevisste bygging av forskningskapasitet innen sine fagområder over de siste 25 år har gitt den nødvendige styrke og stabilitet til også å utvikle og oppebære en vid, forskningsbasert programportefølje. For BI er det særlig viktig å styrke forskningen for å sikre at undervisningen baseres på kunnskaper i forskningsfronten. Fagområder som strategi, ledelse, økonomi, regnskap og markedsføring er sentrale, men med økende forventninger om at bedrifter og andre typer organisasjoner skal ta et mer helhetlig samfunns - ansvar, er det nødvendig for BI å tilby kunnskap og kompetanse i en større bredde av fagområder. BIs utfordringer på forskningssiden er først og fremst å bygge attraktive forskningsmiljøer som gjør det mulig å rekruttere blant de beste. Akademikere er internasjonalt orientert, noe som gjør denne konkurransen særlig utfordrende. Mot denne bakgrunn vil BI fremholde at et særpreg ved institusjonen er den stabile forsknings- og utviklingsvirksomheten. Etter BIs oppfatning er forskriftens 3-2b oppfylt. b) Allmennrettet forskningsformidling: BI samarbeider med Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og 20

19 5 FAGLIG ANSATTE Dette kapitlet gir en oversikt over og dokumenterer hva slags fagmiljø som står bak de fagområder BI driver undervisning, forskning og formidling på, og utdyper hvordan dette fagmiljøet gjennom nettverksorganisering mobiliseres til å drive undervisning ved BIs ulike studiesteder. 5.1 Faglige ressurser fordelt på stillingskategorier og enheter Tabell 8: Faglige årsverk fordelt på stillingskategorier per desember Institutt Professor 1. amanu- 1. lektor Forskere Lektor Stipend- Vit. ass. Deltid Deltid Andre I alt ensis h-lærer iater Viten- peda- deltid *) skaplig goger Finansiell økonomi 3 7, ,6 Innovasjon og øk. organisering ,6 1,1 0,6 0,2 32,5 Kom, kultur og språk 4 11,5 6 4,4 2 0,4 0,6 28,9 Ledelse og organisasjon 11 12,2 2 2,6 6,3 1 0,8 0,7 36,6 Markedsføring ,1 8 0,4 38,5 Offentlige styringsformer 5,4 2, ,2 14,4 Regnskap, rev. og jus 5, ,8 3 0,2 0,2 31,9 Strategi og logistikk 11 8,4 1 0,5 1 11,8 0,4 34,1 Samfunnsøkonomi ,6 19,6 Studiested: Oslo 1 1 0,2 44,2 46,2 Agder 1,8 0,2 0,4 3,5 5,9 Bergen 2,2 4 0,2 10,8 17,2 Buskerud 1 5,6 6,6 Stavanger 1 2 5,9 8,9 Trondheim 0,8 2 0,2 0,4 7,6 11,0 Studiesteder under avvikling: Gjøvik 0,8 4,6 5,4 Lillestrøm 0,2 4,1 4,3 Telemark 1,5 3,6 5,1 Tromsø 1 7,0 8,0 Vestfold 1 4,0 5,0 Østfold 2 3,3 5,3 Ålesund 1 3,2 4,2 I alt ansatt 54,1 75,55 31,0 8,5 54,0 3,1 4,0 3,1 233,3 Andre deltid 107,4 340,7 Stipendiater 45,7 Årsverk i alt 386,4 * Leverte undervisningstimer av faglige ressurser med andre arbeidsavtaler med BI enn fast ansettelse. Sum avregnede undervisningstimer er dividert på 260 timer per faglig normal årsverk for pedagogiske stillinger. Tabell 9 viser hvordan BIs faglige årsverk fordeler seg på ulike fagområder, stillingskategorier og studiesteder. Følgende hovedtrekk kommer fram i tabellen: Totalt sett har BI et stort fagmiljø. De faglig ansatte fordeler seg jevnt ut over BIs ni fagområder. Samtlige fagområder har god spredning mellom vitenskapelige og pedagogiske stillinger, og mellom ulike stillings- og kompetansenivåer. Hovedtyngden av de faglige ansatte har sin tilknytning til et av instituttene ved BI i Oslo. Dette gjelder så godt som samtlige årsverk som utføres i faste vitenskapelige stillinger. I den forbindelse må det presiseres at tallene i tabell 9 ikke tar opp i seg at det nå er lyst ut 14 faglige stillinger som skal dedikeres til studiestedene utenom Oslo, og at en del av disse etter all sannsynlighet vil besettes med vitenskapelig personale. Hovedtendensen vil imidlertid forbli den samme: De fleste vitenskapelige ansatte vil være geografisk knyttet til miljøet i Nydalen. Nesten en tredjedel av de faglige årsverkene som leveres av andre enn stipendiatene, utføres av såkalte høyskoleforelesere, dvs. av faglige personer uten fast ansettelse ved BI. Denne grup- 21

20 pen er gruppert i kolonnen merket Andre deltid i tabell 9. En betydelig del av BIs undervisning utføres med andre ord av personer som er knyttet til institusjonen i nettverk. Det er stor variasjon i disse personenes arbeidsomfang og kontraktstyper. De lokale studiestedene som er under avvikling på Gjøvik, Lillestrøm, Telemark, Tromsø, Vestfold, Østfold og Ålesund, stod for til sammen 37.3 faglige årsverk i Dette utgjør de totale undervisningsressurser som avviklingen frigjør, og dermed det totale potensial av undervisningsressurser som er tilgjengelig for andre skoler i nettverket. Hovedkonklusjonen som kan trekkes fra tabell 9 er at BI har et sterkt fagmiljø på samtlige av de fagområder hvor det drives undervisning, forskning og formidling. Fagmiljøene er også stabile over tid, noe som kommer fram ved å sammenligne årsrapportene for treårsperioden (Vedlegg 2). Konklusjonen fra tabell 9 støttes av tabell 11 i Vedlegg 1, som viser sammenhengene mellom fagområder, studier og kompetanse. Tabell 11 regner antall foreleste timer om til ett årsverk per person, uavhengig av hvor mange timer som faktisk er undervist. I denne tabellen er ikke stipendiater regnet med. Tabell 12A i vedlegget brytes dataene i tabell 11 ned på individnivå, men disse svært detaljerte opplysningene vil ikke bli kommentert nærmere her. Totalt sett viser tabell 11 i Vedlegg 1 at det er utført 340 årsverk, noe som er samme tall som framkom i tabell 9 (justert for stipendiater). Hovedkonklusjonen fra tabell 11 støtter ellers opp om konklusjonen som ble trukket med utgangspunkt i tabell 9: Samtlige ni fagområder kan mobilisere et bredt spekter av faglige stillinger bak sin undervisning. I tillegg viser tabell 11 hvordan fagmiljøet på de ulike fagområdene settes inn på ulike utdanningsnivåer. Samtlige studietyper nyter godt av fagmiljøene på sine respektive fagområder. Selv om dokumentasjonen så langt viser at BI totalt sett har et stabilt fagmiljø på samtlige av sine fagområder, viser tabell 9 også at hovedtyngden av dette fagmiljøet er geografisk konsentrert til campus i Nydalen, og at en betydelig del av undervisningsårsverk - ene, nærmere bestemt 107 av 340 årsverk, utføres av andre enn de med fast ansettelse ved BI. Samtidig er det tidligere i søknaden vist til at selv om fagmiljøet ved BI er stort, så skal det også betjene svært mange studenter og utføre omfattende undervisnings- og forskningsoppgaver (se kapittel 2 og 3). Dette stiller store krav til å organisere undervisning og andre oppgaver på en effektiv måte uten at studiekvaliteten forringes. Det gjenstår dermed å dokumentere at også undervisningen ved studiesteder utenom Oslo har tilstrekkelig tilgang på fagmiljøet i Nydalen, at de som ikke er fast tilnyttet BI holder et godt nok faglig nivå, og at måten BI er organisert på lykkes med å kombinere effektivitet og kvalitet. 5.2 BIs nettverksmodell for forskningsbasert undervisning. Dette avsnittet vil belyse hvordan BIs nettverksmodell lykkes med å mobilisere et fagmiljø som gir stabil tyngde til undervisningen også ved studiesteder utenom Oslo, hvordan BI gjør bruk av nettverkstilknyttet personale, dvs. av såkalte høyskoleforelesere, og hvordan BIs nettverksmodell lykkes med å ta ut effektivitets - gevinster uten at studiekvaliteten forringes. Følgende momenter vil bli belyst. Bruk av fagpersonale fra BI i Oslo ved andre studiesteder Organisatoriske arenaer og roller som kopler lokale studiesteder til fagmiljøet ved BI i Oslo Bruk av høyskoleforelesere uten fast ansettelse ved BI Bruk av faglige ressurser i BIs nettverksorganisasjon Bruk av fagpersonale fra BI i Oslo ved andre studiesteder I Vedlegg 1 finnes det fire tabeller som viser kompetansedata (tabell 13 15B). Disse viser blant annet hvordan fagmiljøene fordeler sine årsverk på ulike studiesteder. Tabell 13 normaliserer antall underviste timer ut fra avtalte undervisningstimer (undervisningsplikt) per årsverk, dvs. i forhold til 260 timer per år for pedagogisk personell, 140 timer per år for vitenskapelig personell, etc. Tabell 14 normaliserer ut fra at én person utfører ett undervisningsårsverk, uavhengig av antall underviste timer. Sagt på en noe forenklet måte: Tabell 13 viser hvor mange årsverk som faktisk undervises, mens tabell 14 viser hvor mange personer som står for undervisningen. Tabell 15A og 15B bryter dataene ned på individnivå, og disse tabellene vil ikke bli kommentert nærmere her. Tabell 13 og 14 opererer med tall for hver av de seks studiested - ene, for nettstudier, for de syv skolene som er under utfasing, og for den undervisningen som drives av BIs ansatte på programmene i Kina og Litauen. De internasjonale programmene blir ikke vurdert nærmere her, siden de ikke omfattes av NOKUTs akkrediteringsordninger. En egen kolonne merket felles samler undervisningsårsverk knyttet til aktiviteter som utføres av faglig stab, men som ikke kan fordeles logisk på studiene. Dette dreier seg eksempelvis om permisjoner, forskningsterminer, spesielle prosjektoppdrag, roller som instituttleder, og lignende. Tabell 13 viser at 32 prosent av BIs faktisk underviste årsverk foregår enten ved hjelp av nettstudier, eller på de fem studiestedene utenom Oslo. Dette innebærer at det skjer en betydelig mobilisering av faglig stab i Nydalen til undervisningsaktivitet andre steder. 11 prosent av professorenes totale undervisning skjer på denne måten, mens tilsvarende tall for førsteamanuenser er 13 prosent. For førstelektorene er tallet 38 prosent. BI mobiliserer således kvalifisert vitenskapelig personale til undervisning også andre steder enn i Nydalen. Nedleggelsen av syv studiesteder frigjør ressurser som skal brukes til blant annet å styrke fagmiljøets tilstedeværelse på gjenværende studiesteder. Tabell 13 viser at om lag 57 faktisk underviste årsverk, som tilsvarer om lag 12 prosent av totalen, har vært benyttet ved de skolene som nå legges ned. Selv om ikke alle disse overføres til andre lokale studiesteder, vil de allikevel representere et betydelig potensial for å styrke aktiviteten utenom Oslo. De absolutte tallene for hvor mange årsverk som har gått med til undervisning på studiesteder under avvikling varierer avhengig av hva slags normaliseringsfaktor som benyttes når antall underviste timer regnes om til årsverk. Det er grunnen til at både tabell 14 i Vedlegg 1 og tabell 9 i denne søknaden viser et lavere antall årsverk undervist enn det som kommer fram i tabell 13. Den relative andelen av årsverkene som har vært satt inn ved ulike studiesteder påvirkes imidlertid langt mindre av valg av normaliseringsfaktor. Totalt sett viser dataene referert over at BIs fagmiljø i Nydalen deltar aktivt utenfor egen campus både gjennom nettstudier, og ved å undervise på de fem studiestedene utenom Oslo. Dette gjelder også medarbeidere i vitenskapelige toppstillinger. Samtidig har avviklingen av syv studiesteder frigjort undervisningsressurser tilsvar - ende tolv prosent av totalt utførte årsverk, slik at enda flere ressurser nå er gjort tilgjengelig for undervisning på de gjenværende skolene. Sammenligninger av studiepoeng og karakterer mellom studenter i Nydalen og studenter ved studiesteder utenfor Oslo viser bare utbetydelige forskjeller (se Vedlegg 18). Dette tyder på at til tross for at de fleste faglige stillinger er lokalisert til Nydalen, så er ikke læringsmiljøet systematisk svakere ved de regionale studiestedene, til tross for at antallet dedikerte fagressurser er mindre der. 22

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi

Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Handelshøyskolen BI - internasjonal virksomhet og strategi Tom Colbjørnsen Oversikt Handelshøyskolen BI en kort presentasjon Bakgrunn for internasjonaliseringsstrategien BIs internasjonale strategi BIs

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI

BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI Rekruttér studenter fra BI Hva kan en handelshøyskole tilby? Vi er en internasjonalt anerkjent handelshøyskole med et sterkt faglig miljø og tette bånd til nærings -

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640]

NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640] NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640] 1 Komiteen som har vurdert søknaden fra Handelshøyskolen BI om akkreditering som vitenskapelig høgskole, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia

Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia Suksessirkelen Strategisk ledelse i akademia Tom Colbjørnsen Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag for NPH 2. mars 2011 Oversikt Strategisk program Suksessirkelen Tre kritiske beslutninger Strategisk

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Næringslivsseminar 8. november 2012 Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Høgskolens samfunnsoppdrag Utdanning Tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Etternavn Fornavn Mellomnavn Adresse Postnr. Poststed Telefon privat Telefon arbeid Mobiltelefon E-post Arbeidsgiver Adresse arbeidsgiver Postnr. arbeidsgiver Poststed

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styresak

Høgskolen i Telemark Styresak Høgskolen i Telemark Styresak Møtedato: Saksnummer: 07.05.2009 S-sak 11/09 Saksbehandler: Journalnummer: Olav Risholt 2009/124 Status for og videreutvikling av arbeidet med universitetsprosjektet 1 Saken

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

2. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal være som følger:

2. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal være som følger: Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 18.09.12 S-sak 75/12 Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2012/1195 Godkjenning av utlysingstekst og sammensetning av innstillingsutvalg for tilsetting

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912

Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 Etablering av (HiBV) fra 010114 Oppstartsmøte delprosjekt Sikker drift - 280912 HiBV Ringerike VI skal. HiBV Bakkenteigen HiBV Drammen HiBV Kongsberg Etablering av (HiBV) fra 010114 Kortversjonen av Sikker

Detaljer