Rapport fra akustikkmåling Tromsvang samfunnshus, Storsalen Ringebu i Oppland

Transkript

1 Rapport fra akustikkmåling Tromsvang samfunnshus, Storsalen Ringebu i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: Samfunnshuset Tromsvang i Fåvang sentrum ble reist i , og er et tradisjonsrikt forsamlingslokale som har hatt mange funksjoner opp gjennom årene. Huset brukes i dag som øvings- og konsertlokale for Fåvang musikkforening og Ringebu/Fåvang skolemusikk, kulturskolens teatergruppe og Ringebu amatørteater. Det er konsert- og forestillingsarena for DKS-produksjoner, Teater Innlandet, møtelokale og ellers i bruk til aktiviteter som behøver stor plass. For tiden renoveres huset ved at vegg og tak males i lysere farger og ny belysning innstalleres. Det skal også legges nytt gulv i salen, og inngangsparti og toaletter bygges om. Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR - Tlf ho@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Volum og romstørrelse... 4 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy :(med ventilasjon på høyeste fart):... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Tegninger av rommet og måleposisjoner Akustikkrapport NMR0520_01 Side 2 av 16

3 SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Ringebu kommune målt de akustiske forholdene i samfunnshuset Tromsvang i Fåvang. Hensikten med målingene er å finne ut hvilke musikkformer rommet egner seg til, og angi tiltak som kan gjøres for å bedre de akustiske forholdene i salen. Storsalens volum er på 1350 m 3. Salen har en titteskapscene på den ene kortveggen. Scenen har et volum på 420 m 3, men på grunn av liten åpning mellom scene og sal, vurderes den som et separat akustisk rom. Scenen er derfor lite egnet til akustisk musikk med store ensembler der utøvere vil være både innenfor og utenfor sceneåpningen. Til mindre ensembler, og til band som bruker PA vil den fungere dersom lydkilden plasseres framme på forscenen. For akustisk musikk legger romvolumet en begrensning på antall personer i salen før akustikken påvirkes i stor grad. Opp til personer (inkl utøvere) vil fungere bra, utover det vil rommet dempes vesentlig. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,83 sekunder. Den vurderes etter NS8178 som for lang til de fleste musikkformål. Bassfaktoren er målt til 0,4-0,5, og gir en diskantisk klang i rommet. Dette er langt under anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling), og bør rettes på. Bakgrunnsstøyen i rommet er 60 dba, noe som er godt over maksimalkravet til øvings- og konsertlokaler i NS8178, som angir <25 dba for konsert og <30 dba for øving. NB 30 dba vurderes som akseptabelt for konsert med forsterket musikk. Hovedkonklusjon Rommet er tenkt brukt som et allbrukslokale for konserter, teater og fester/tilstelninger. Det forutsetter en demping ned til en etterklang som passer for lydsterk akustisk musikk (ca 0,8-1,0 sek). Salen vil da fungere godt til øvings- og konsertformål for korps/storband/orkester, samt teater (tale). Den vil da fungere mindre godt til forsterket musikk, men i ståkonsertsituasjon der mye publikum slippes inn, og demper akustikken ytterligere, vil det kunne gå bra. Til konsertformål for lydsvak akustisk musikk (kor, strykere, mindre ensembler) vil den bli mindre godt egnet enn i dag. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for å tilpasse etterklang/etterklangsprofil og dempe ventilasjonsstøyen. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0520_01 Side 3 av 16

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt for å avdekke akustiske utfordringer, og å rette de opp når salen nå er under oppussing. Brukere melder om flere problemer, både med akustisk musikk (hard klang, og høyt lydnivå) og med forsterket musikk (vansker med å balansere lyden, og få nok trøkk i bassen). Bruksområde for rommet Flerbrukslokale, som skal fungere til mange bruksområder fra hardrock via teater til akustiske små ensembler. Tromsvang er spillested for Teater Innlandet, og det fordrer en scene med nærmere spesifisert scene-, lyd- og lydteknisk utstyr, samt gode inn- og utlastingsforhold. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Kriteriene er delt inn etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov for størrelse og akustiske forhold: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband, og andre grupper med forsterkede instrumenter/sang) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom Øvecelle (passe for 1-2 utøvere) Øvingsrom Lite ensemblerom (passe for 3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (passe for utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (for over 24 utøvere, dvs fullt kor/korps/ orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere + publikum som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Akustikkrapport NMR0520_01 Side 4 av 16

5 For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kravet for framføringssal band et volum på minst 600 m 3, et nettoareal på minst 150 m 2 og en takhøyde på 5-8 m. Etterklangstid I et rom på ca 1350 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,5-1,8 sekunder for framføring av akustisk lydsvak musikk, og for framføring av akustisk lydsterk musikk 1,2-1,5 sekunder. For formidling av musikk via PA, skal etterklangstiden være 0,7-0,9 sekunder. Gunstig etterklangstid for tale/teater ligger i området 0,9-1,1 sekund. for øving med lydsterke grupper. Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk (se fig 2.1 og 2.2 s 6). Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: 1. Konsertlokale akustisk lydsvak Storsalen, Tromsvang 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Akustikkrapport NMR0520_01 Side 5 av 16

6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk musikk Figur 2.1: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale forsterket musikk Figur 2.2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Akustikkrapport NMR0520_01 Side 6 av 16

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0520_01 Måledato Oppdragsgiver Ringebu kommune, teknisk etat Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Ringebu, Oppland Hus, rom Tromsvang samfunnshus, Storsalen Type bruk Konserter, teaterforestillinger og musikkøving Publikumskapasitet 350 / 600 stående Konserter sist år 20 Sjanger Alle sjangre Hovedbruksformål Konsert-, teater- og forsamlingssal for både formidlings og øvingsformål. Hovedsaklig teater og band, men også lydsterke akustiske ensembler som korps/storband. Salen er spillested for Teater Innlandet. Volum Sal: 1350 m 3 Scene: 420 m 3 Beregnet totalvolum: 1350 m 3 Lengde/bredde/høyde Sal 22,0 x 12,0 x 5,1 m Scene 6,0x 14,0 x 5,0 m Beskrivelse av lokalet Flat, rektangulær sal med titteskapscene og smal balkong på bakvegg. En langvegg har store vindusflater. Bygd sammen med kafèkafe og servicearealer. Scene: Titteskapscene med liten, buet forscene, ca 1 m over salsgulvet. Proscennieåpningen er 3,2*9 m, noe som tilsvarer 41% av scenerommets tverrsnitt. Overflater: Malt panel i tak og vegger, lakkert tregulv på bjelker. Klargjort for noe scenetekstiler. Scenens volum er 420m 3 innenfor proscenniet. Svak akustisk kobling mellom scene og sal gjør at volumet ikke inngår i beregningen av salens totalvolum. Overflate / konstruksjon Tak: Malt panel og dype tredragere i kryssmønster. Vegger: Malt panel og 5 store vinduer på den ene langveggen. Gulv: Lakkert parkett på bjelkelag (gulvet skal skiftes). Etterklangstid, tom sal 1,83 sek Bassfaktor 1 0,52 Bassfaktor 2 0,47 Bakgrunnsstøy 60 dba Kommentar til etterklangstid Oppleves som lang og noe skarp/diskantisk. Ingen tydelig flutterekko ble registrert. Kommentar til bakgrunnsstøy Hovedsakelig støy fra ventilasjonsanlegget. Dyser plassert i brystning på langveggene bidrar til ganske mye støy lokalt. Kommentar til lydisolasjon Ganske lytt fra utsiden via vinduer og dører (trafikkstøy). Støy utenfra kan ha påvirket målingen av bakgrunnsstøy. Kommentarer vedr målingen Lokalet er under oppussing, og var tømt for inventar, gardiner og scenetekstiler. Noe byggematerialer og et stillas (for maler) var i salen under målingen. Øvrige kommentarer Målt relativ luftfuktighet: 51 %. Målt temperatur: 18,3 C Akustikkrapport NMR0520_01 Side 7 av 16

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 0,97 0,93 0,88 0,82 0,96 1,27 1,37 1,46 1,64 1,72 1,80 1,85 1,95 2,00 2,04 1,97 1,91 1,75 1,54 Akustikkrapport NMR0520_01 Side 8 av 16

9 Bakgrunnstøy :(med ventilasjon på høyeste fart): Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0520_01 Side 9 av 16

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Stor variasjon i etterklangstidene i ulike frekvenser, gjennomsnittlig fra 0,82 sek 125 Hz (bass) til over 2,0 sek ved 1800 Hz (diskant). Dette skaper ubalanse i lydbildet, som også blir ganske skarpt. Gjennomsnittlig etterklang er på 1,83 sekunder, noe som er lenger enn anbefalt i NS8178. Bassfaktor blir målt til ca 0,5, noe som er langt lavere enn ønskelig - den bør ligge på rundt 1,3. Bakgrunnsstøyen fra ventilasjonanlegget (og noe utendørs støy) ble målt til 60 dba, og ligger vesentlig over kravene i NS8178. Konklusjon Et godt utgangspunkt for en god sal til musikkformidling av forsterket musikk og teater, forutsatt at etterklangen dempes i mellomtone- og diskantregisteret, og at støyen fra ventilasjonsanlegget reduseres kraftig. Romvolumet er relativt beskjedent til en så stor sal, og vil legge begrensninger på hvor mange personer som kan være i rommet før akustikken påvirkes vesentlig. Utfra NS8178 vil en tilpasning til bruk som sal for teater og forsterket musikk være mest gunstig, og da vil den også fungere ganske godt til øving med lydsterke akustiske ensembler (korps og storband), men mindre godt til lydsvak akustisk musikk (kor og strykere). Akustikkrapport NMR0520_01 Side 10 av 16

11 VEDLEGG Bilder Storsalen, sett fra inne på scenen Langvegg med vinduer og nødutgang Akustikkrapport NMR0520_01 Side 11 av 16

12 Motsatt langvegg, med utgangsdør. Ventilasjonsdyser i brystningen Detaljer fra scenen, som viser oppheng for scenetekstiler og åpningens utforming Akustikkrapport NMR0520_01 Side 12 av 16

13 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Akustikkrapport NMR0520_01 Side 13 av 16

14 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0520_01 Side 14 av 16

15

16 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no