Rapport fra akustikkma ling Sørreisa kulturhus, Salen Sørreisa i Troms

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Sørreisa kulturhus, Salen Sørreisa i Troms Akershus musikkråd, rapport dato: Kulturhuset brukes til en rekke formål: konserter, turnerende teater, lokale kulturproduksjoner, møter, kurs og undervisning, korøvinger og trimaktiviteter. Kulturhuset kan med rette kalles bygdas storstue, og både huset som helhet og foajeen i sær er populær til private selskap og arrangementer. I foajeen arrangeres også jevnlig dans for godt voksne. Bygdekinoen viser film 2 ganger i måneden. Huset inneholder: 1. etg.:sal med mobilt amfi og plass til 265 personer. C-scene mål. Romslig foajé med kjøkken. Garderobe, toaletter og lagerrom. 2. etg.:skuespillergarderober og et mindre møterom. Foajeen har i utgangspunktet ca. 40 sitteplasser. Kjøkkenet har dekketøy til ca. 140 kuverter. AKERSHUS MUSIKKRÅD Trondheimsveien 50 E 2007 Kjeller - Tlf akershus@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum og romstørrelse... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Andre relevante forhold... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Måledata og figurer Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

3 SAMMENDRAG Akershus musikkråd har på oppdrag fra Troms Fylkeskommune gjennom prosjektet Rom for Kultur målt kultursalen i Sørreisa. Målingene er utført som et ledd i kompetanseheving av kulturhuseiere i Troms, og ble gjennomført som en del av en seminarrekke februar Kulturhuset i Sørreisa er målt som en pilot i prosjektet. Rommets volum er på 2000 m 3. Salen er rektangulær med en titteskapsscene, åpningen er 33% av salstverrsnittet. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,9 sekunder. Det er lite variasjon over det meste av frekvensområdet, men etterklangstiden går markert ned over 2000 Hz. Det er imidlertid uvanlig svært stor variasjon mellom målepunktene over hele frekvensområdet. Bakgrunnsstøyen viser en gjennomsnittsverdi på 30 dba. Det er variasjon rundt i rommet, spesielt er bakgrunnsstøyen høyere på scenen i nærheten av lystavlen. Hovedkonklusjon Kultursalen i Sørreisa kulturhus har et volum på 2000 m 3 inkl scenevolum. Salens form og dimensjoner gjør at salen har potensiale som sal for øving og konsert med akustisk og forsterket musikk. Imidlertid er etterklangstiden så kort at salen i dag kun har potensiale for forsterket musikk. Salen har en titteskapsscene med kun 33% åpning til salen dette gjør at sceneåpningen er for trang for at scenen skal fungere for akustisk musikk. Til øving og konsert med lydsterke grupper (korps) er etterklangstiden for kort. Problemene for lydsterke grupper forsterkes når utøverne sitter i salen imidlertid er scenen også uegnet grunnet for mye demping fra sceneteppene. Til lydsvake grupper (kor) er salen i nåværende form helt uegnet. Bakgrunnsstøyen er lav og tilfredsstillende. En transformator i lystavlen på scenen støyer sjenerende mye. Salen har til dels ekstremt mye flutterekko når amfiet er inne. Det er en hovedprioritet å iverksette akustiske tiltak for å bedre dette. Scenen har en meget uheldig avgrensning mot salen. Det er spesielt uheldige akustiske forhold rundt selve sceneåpningen siden scene og sal i stor grad utgjør to forskjellige akustiske rom. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR1925_01 Side 3 av 16

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Troms Fylkeskommune gjennom prosjektet Rom for Kultur. Målingene er utført som et ledd i kompetanseheving av kulturhuseiere i Troms, og ble gjennomført som en del av en seminarrekke februar Kulturhuset i Sørreisa er målt som en pilot i prosjektet. Bruksområde for rommet Rommet har meget variert bruksformål. Det benyttes både til ukentlige kor- og korpsøvelse. Det er også en del ungdomsarrangementer med dans i lokalet. Det vises kinoforestillinger hver annen uke. Det er videre en del utleie til fest ol. Lokalet er hovedsalen i kommunens kulturuke (2 ukers kulturuke hvert år), salen brukes også til forestillinger med kulturskole, til UKM mm. Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kavet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et rom på ca 2000 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,7-2,0 sekunder for framføring av akustisk lydsvak musikk, for akustisk lydsterk musikk 1,3-1,7 sekunder. For forsterket musikk skal etterklangstiden være 0,65-0,9 sek. Forholdet mellom etterklangstidene bør ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Akustikkrapport NMR1925_01 Side 5 av 16

6 Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Sørreisa kulturhus, salen 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 1925_01 Måledato Oppdragsgiver Troms fylkeskommune, Rom for kultur Utarbeidet av Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Sørreisa, Troms Hus, rom Sørreisa kulturhus, Salen Type bruk Variert kulturbruk, kino, DKS, kor- og korpsøvelse Publikumskapasitet 272 Konserter sist år 20 Sjanger Alle, inkl foredrag og konferanse Hovedbruksformål Meget variert bruk. Kor- og korpsøvelse ukentlig. Ungdomsarrangementer m/dans. Kino hver annen uke. En del utleie til fest ol. 2 ukers kulturuke, kulturskole, UKM. Volum 2000 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 23,0 x 12,5 x 7,0 m Scene 6,0x 12,5 x 7,5 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær kulturhussal med skyveamfi. Scenen i samme nivå som salsgulvet. Titteskapsscene med liten åpning (33% av saltverrsnitt). Buet takflate som fungerer godt akustisk sett. Salsvolum 1420 m3 + scenevolum (hovedsakelig annet akustisk rom) 780 m3. Scene: Scene med liten titteskapsåpning (33%). Mye moltontepper på scenen både bak og på siden. Forteppet av middels tungt stoff. Scenen oppleves som et eget akustisk rom, det er et skarpt skille ved scenekanten. Overflate / konstruksjon Tak: Akustiske flåter, betongdragere med betong i taket. Bakerste del av taket (ca 3 m) absorbent, halm-aktig. Vegger: Kryssfinerplater, spikret med stor avstand loddrett (40 cm) - ingen horisontale stendere. Over amfi absorberende plater med metallfront og absorbenter bak. Gulv: Linoleum på murgulv. Etterklangstid, tom sal 0,89 sek Bassfaktor 1 1,04 Bassfaktor 2 1,06 Bakgrunnsstøy 30 dba Kommentar til Svært sjenerende ekko bak i salen etterklangstid Kommentar til bakgrunnsstøy Sjenerende trafostøy fra lysskap på sidescenen. Ellers ikke spesielt sjenerende bakgrunnsstøy. Kommentar til lydisolasjon Brukerne klager over støy ved inngangen til salen samt til scenenområdet. Det er inngang rett fra gangen, men forholdsvis enkelt å ettermontere en lydsluse i dette området. Kommentarer vedr målingen Skyveamfiet var ikke framme under målingene. Tomt rom uten stoler. Øvrige kommentarer Ingen Akustikkrapport NMR1925_01 Side 7 av 16

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 0,85 0,85 0,80 0,91 0,88 0,85 0,88 0,95 1,00 0,91 0,96 0,90 0,84 0,76 0,67 0,67 0,61 0,54 0,48 Figur 3.3: Alle målekurver, spredning pr frekvens lydkilde i sal, 2 m foran scenekant Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

9 Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Figur 4.2: Bakgrunnsstøy, alle målepunkter pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR1925_01 Side 9 av 16

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet Hz er 0,9 sek. Det er forholdsvis lite variasjon over frekvensområdet, men etterklangstiden går markert ned over 2000 Hz (til 0,5 sek ved Hz). Det er imidlertid uvanlig svært stor variasjon mellom målepunktene over hele frekvensområdet. Bakgrunnsstøyen viser en gjennomsnittsverdi på 30 dba. Også her er det stor variasjon rundt i rommet, spesielt er bakgrunnsstøyen høyere på scenen i nærheten av lystavlen. Konklusjon Kultursalen i Sørreisa kulturhus har et volum på 2000 m 3 inkl scenevolum. Salens form og dimensjoner gjør at salen har potensiale som sal for øving og konsert med akustisk og forsterket musikk. Salen har en titteskapsscene med kun 33% åpning til salen dette gjør at sceneåpningen er for trang for at scenen skal fungere for akustisk musikk. Den gjennomsnittlige etterklangstiden er for kort for akustisk musikk, den er mest egnet til forsterket musikk. For forsterket musikk er etterklangskurven akseptabel selv om det er for mye demping i diskantområdet. Til øving (og spesielt til konsert) med lydsterke grupper (korps) er etterklangstiden for kort. Problemene forsterkes ytterligere når korpset sitter i salen pga ekkoeffektene i rommet (scenen er også uegnet grunnet for mye demping fra teppene). Til lydsvake grupper (kor) er salen i nåværende form helt uegnet. Bakgrunnsstøyen er lav og tilfredsstillende, men det er stor variasjon mellom målepunktene i rommet. En transformator i lystavlen på scenen støyer sjenerende mye. Salen har til dels ekstremt mye flutterekko når amfiet er inne. Dette vises også tydelig av målingene, spesielt når lydkilden er i salsrommet. Det er en hovedprioritet å iverksette akustiske tiltak for å bedre dette. Scenen har en meget uheldig avgrensning mot salen. Det er spesielt uheldige akustiske forhold rundt selve sceneåpningen siden scene og sal i stor grad utgjør to forskjellige akustiske rom. Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

11 VEDLEGG Bilder Veggen motstående inngangsparti (sceneområdet til venstre for bildet). Merk plassering av absorbentene kun øverst på veggen bakover i salen. Bakover i salen, amfiet ikke trukket fram under målingene. Akustikkrapport NMR1925_01 Side 11 av 16

12 Bakover i salen samt sidevegg (inngangsvegg). Merk plassering av absorbenter. Detalj (overgang mellom absorbent med hull) og veggflate (hvit). Detalj: Takflaten (buet) Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

13 Sceneområdet og sceneåpningen Inne på scenen, se sidebein i scenemolton Fra bak på scenen mot salen, merk avgrensningen mot salen. Toleransegrense for konsert, forsterket musikk Rød kurve er dette lokalet, skravert felt er anbefalte verdier Akustikkrapport NMR1925_01 Side 13 av 16

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Skyveamfiet var ikke framme under målingene. Tomt rom uten stoler. Måledata og figurer Målt luftfuktighet ved målingene: 30 %. Målt temperatur ved målingene: 23 grader. Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR1925_01

15 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR1925_01 Side 15 av 16

16 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no