Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Kantine Bærum i Akershus

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Kantine Bærum i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: Nadderud videregående skole er en videregående skole på Bekkestua i Bærum kommune i Akershus fylke. Skolen har ca. 590 elever og rundt 100 ansatte. Den nye skolebygningen ble åpnet i Skolen setter hvert år opp en revy. AKERSHUS MUSIKKRÅD Trondheimsveien 50 E 2007 Kjeller - Tlf akershus@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum og romstørrelse... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Andre relevante forhold... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Måledata og figurer Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

3 SAMMENDRAG Akershus musikkråd har på oppdrag fra Bærum kommune målt de akustiske forholdene i kantinen på Nadderud videregående skole. Målingen er en del av en større kartlegging av kommunens bygninger som brukes til øving og framføring av musikk. Rommets volum er på 4175 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet (500Hz-1000Hz) er 1,41 sekunder. Etterklangstiden varierer svært lite over frekvensområdet, kurven ligger mellom 1,3 og 1,5 sekunder fra 80 Hz til 4000 Hz. Det er i hovedsak lite variasjon rundt i rommet. Nivået på bakgrunnsstøyen er 39dBA, det er tydelig hørbar ventilasjonstøy. Det er også hørbar støy fra T-banen utenfor, samt noe regnstøy. Hovedkonklusjon Kantinen på Nadderud videregående skole har et volum som, kombinert med en egnet romform og romdimensjoner gjør at rommet er godt dimensjonert som konsertrom for akustisk musikk med en akustisk kapasitet på ca 400 personer inkl utøvere (10 m3 pr person). Rommet er også godt dimensjonert som øverom for lydsterke grupper (korps/orkester) - rommet har en akustisk kapasitet på maks 100 utøvere i øvesituasjon. Gjennomsnittlig etterklangstid er forholdsvis midt i det ønskede området som øverom for lydsterke grupper, korps. Rommet har også er egnet etterklangstid som konsertrom for lydsterke grupper, selv om det er ønskelig med noe lengre klang for enkelte ensembletyper (f.eks. symfoniorkester). Etterklangstiden er kort for konsert med lydsvake grupper (kor). Det er lite variasjon mellom målepunktene, unntatt på galleriene. Det er noe sjenerende ventilasjonsstøy i rommet. Det er også svak lydisolasjon slik at det høres regnstøy og støy fra T-banen utenfor. Scenen er middels stor og har en meget god løsning gjennom at scenefronten kan trekkes inn på siden av scenen slik at det etableres et velfungerende reflekterende orkesterkabinett. Det er ønskelig med en reflektor over utøverne for å spre lyden bedre ut i salen denne kan med fordel også gå litt ut i salen. Scenegulvet kan bygges opp med løse elementer. Rommet har meget godt potensiale som konsertrom for akustisk lydsterke grupper (korps/orkester). Rommets plassering (som inngangsareal for skolen) vil ofte være en stor utfordring som krever omtenksomhet ved konserter og som vanskeliggjør rommets egnethet som øvingslokale. Rommet viser at det er brukt gjennomtenkte akustiske løsninger ved planlegging og utforming. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0219_52 Side 3 av 20

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Bærum kommune, kulturetaten som et ledd i en større kartlegging av kommunens bygninger som brukes til øving og framføring av akustisk musikk. Hovedprioriteringen i denne målerunde 2 i 2015 er øvelokaler for korps. Utvalget er gjort i samarbeid med Bærum kulturråd. Bruksområde for rommet Hovedbruksområde for rommet i dag kantine samt diverse forestillinger for skolen, Den kulturelle skolesekken, revyer, konserter etc. Rommet er også skolens inngangsområde og fungerer som vestibyle og vrimleareal på skolen. Det er ikke øvingsaktivitet for musikk i rommet i dag. Side 4 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et rom på 4200 m3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,2-1,7 sek for øving for akustisk lydsterk musikk, for konsert 1,5-1,9 sek. Forholdet mellom etterklangs-tidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. For lydsvak musikk (kor) skal etterklangstiden for øving være over 1,7 sek (øving), for konsert over 1,9 sek. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Akustikkrapport NMR0219_52 Side 5 av 20

6 Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Nadderud videregående skole, kantine 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0219_52 Måledato Oppdragsgiver Bærum kommune, avd kultur Utarbeidet av Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Bærum, Akershus Hus, rom Nadderud videregående skole, Kantine Type bruk Øving, konsert Publikumskapasitet 400 Konserter sist år Sjanger Alle Hovedbruksformål Kantine, inngangsparti skole, arrangementer (konserter, revy etc) Volum 4175 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 23,3 x 22,4 x 8,0 m Scene 6,0x 10,4 x 8,6 m Beskrivelse av lokalet Kantinen ligger i skolens inngangsparti - et aulaaktig stort forholdsvis kvadratisk rom i 2 høye etasjer, med glass på begge sidevegger. Åpent, stort, lyst rom. Scene langs en kortvegg. Sceneveggen kan åpnes (systemvegg-moduler). Bakest midt i salen en åpen trappe-oppgang i mur til 2. etasje - kantinekiosk under trappa. Langs begge sider av salen (langs glassveggene) gangbruer (glass gelender). Noe tilleggsvolum (gangvolum) i 1. etasje. Scene: Mur scenerom bak systemfoldevegg av tre. Elementer som trekkes inn på scenen og skaper et velfungerende orkesterkabinett. Dog 3 m mur proscenium over sceneåpningen. Bakvegg på scenen systemvegg (2,5 m høy) inn mot auditorium. Sceneåpning 5,6m høy x 10,4 m bred. Dersom man monterer reflektor over ville scenekabinettet vært tilnærmet ideelt for akustisk musikk. Ingen tepper på scenen. Sceneområdet benyttes som lager når det ikke er i bruk. Løse elementer til oppbygging av scenegulv. Sceneelementene kan settes i 2 rekker slik at det blir mulig å komme inn på scenen fra sidescenene. Overflate / konstruksjon Tak: Absorbent-plater (Glava Super-G el lign). Over og under gangbuer: Spaltepanel (identisk utført) med 5 cm absorbent bak. Vegger: Scenevegg (når ikke fratrukket): Meget harde trevegger, 10 cm tykk. Sidevegger glass. Bakvegg mur (også trappeoppgangen i mur). Gulv: Steingulv. Etterklangstid, tom sal 1,41 sek Bassfaktor 1 0,95 Bassfaktor 2 1,00 Bakgrunnsstøy 39 dba Kommentar til etterklangstid Rommet høres balansert og middels klangfullt. Kommentar til Sjenerende ventilasjonsstøy bakgrunnsstøy Kommentar til lydisolasjon Hørbar støy fra T-bane utenfor. Kommentarer vedr målingen En del stabler med harde plaststoler i rommet under målingene. Noen få trebord langs den ene vindusveggen. Øvrige kommentarer Rommet oppfattes akustisk sett som et godt konsertrom for akustisk musikk, spesielt for lydsterke grupper (korps). Noe lengre klang i diskantområdet på galleriene. Etterklangsiden oppfattes forholdsvis lik på scenen, i overgang scene/sal og i salen. Akustikkrapport NMR0219_52 Side 7 av 20

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,36 1,33 1,43 1,43 1,46 1,44 1,42 1,48 1,43 1,39 1,40 1,38 1,42 1,48 1,51 1,51 1,49 1,49 1,45 Side 8 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

9 Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0219_52 Side 9 av 20

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Gjennomsnittlig etterklangstid i det musikalske kjerneområdet (500Hz-1000Hz) er 1,41 sekunder. Etterklangstiden varierer svært lite over frekvensområdet, kurven ligger mellom 1,3 og 1,5 sekunder i hele frekvensområdet fra 80 Hz til 4000 Hz. Det er noe variasjon mellom enkelte av målepunktene, spesielt i bassområdet ellers er målekurvene godt samlet rundt gjennomsnittet. Nivået på bakgrunnsstøyen er 39dBA, det er tydelig hørbar ventilasjonstøy med ventilasjonsanlegget på. Det er også hørbar støy fra T-banen utenfor, samt noe regnstøy under målingene. Konklusjon Kantinen på Nadderud videregående skole har et volum på 4175 m3. Dette, kombinert med en egnet romform og romdimensjoner gjør at rommet er godt dimensjonert som konsertrom for akustisk musikk med en akustisk kapasitet på ca 400 personer for konsert (10 m3 pr person). Rommet er også godt dimensjonert som øverom for lydsterke grupper (korps/orkester) - rommet har en akustisk kapasitet på maks 100 utøvere i øvesituasjon. Den gjennomsnittlige etterklangstiden er på 1,4 sekunder. Dette er forholdsvis midt i det ønskede etterklangsområdet som øverom for lydsterke grupper, korps. Etterklangstiden viser at rommet også er egnet som konsertrom for lydsterke grupper, selv om etterklangstiden kan være noe kort for enkelte ensembletyper (f.eks. symfoniorkester). Etterklangstiden er kort for konsert med lydsvake grupper (kor). Etterklangstiden varierer lite mellom målepunktene, det er noe ujevne akustiske forhold på galleriene. Bakgrunnsstøyen i rommet er på 39 dba, det er noe sjenerende ventilasjonsstøy i rommet samt svak lydisolasjon slik at det høres regnstøy og støy fra T-banen. Scenen er middels stor og har en meget god løsning gjennom at scenefronten kan trekkes inn på siden av scenen slik at det etableres et velfungerende reflekterende orkesterkabinett. Det er ønskelig med en reflektor over utøverne for å spre lyden bedre ut i salen denne reflektoren kunne med fordel også gå litt ut i salen. Det er ikke tekstiler på scenen, dette er gunstig for akustisk musikk. Scenen kan bygges opp med løse sceneelementer, som til daglig er lagret i scenerommet. Rommet har meget godt potensiale som konsertrom for akustisk lydsterke grupper (korps/orkester). Rommets plassering (som inngangsareal for skolen) vil ofte være en stor utfordring som krever omtenksomhet ved konserter og som vanskeliggjør rommets egnethet som øvingslokale. Rommet viser at det er brukt gjennomtenkte akustiske løsninger ved planlegging og utforming. Side 10 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

11 VEDLEGG Bilder Fra scenen ut mot publikumsområdet. Åpent og lyst rom med gangareal langs veggene i 2. etasje. Fra gang/galleri ned mot publkumsområde. Hovedinngang i bakgrunnen, scenen til høyre. Akustikkrapport NMR0219_52 Side 11 av 20

12 Trappeoppgang i mur bakerst i salen. Trappeoppgang og overgang til gang/galleri i 2. etasje. Side 12 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

13 Gang i 2. etasje / galleri. Sceneåpningen sees til venstre. Detalj, flate under gangbro/galleri - flate med spilepanel med absorbenter over Akustikkrapport NMR0219_52 Side 13 av 20

14 Detalj, sceneåpning. Merk at sceneelementene kan skyves inn i ett av to spor dette muliggjør adkomst fra sidescenen til hovedscenen. Brukes kun ett spor dannes et helt reflekterende scenekabinett. Fra inne på scenen merk avgrensning over scenen. Merk også elementene på høyre side som danner orkesterkabinettet. Side 14 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

15 Detalj, ventilasjonsrør som går inn i sidevegg på scenen høyt oppe. Scene-elementene på vei inn for å danne orkesterkabinettet. Akustikkrapport NMR0219_52 Side 15 av 20

16 Fra salen, to sceneelementer er inne på scenen. Merk overflate inn mot salen. De to opphengene, som gir fleksible løsninger og muliggjør adkomst inn fra sidescene. Side 16 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

17 Detalj fra tak, absorbent med ventilasjonsluke. Tegning av rommet med tilhørende arealer i 1. etasje. Akustikkrapport NMR0219_52 Side 17 av 20

18 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen En del stabler med harde plaststoler i rommet under målingene. Noen føå trebord langs den ene vindusveggen. Måledata og figurer Målt luftfuktighet ved målingene: 51 %. Målt temperatur ved målingene: 23 grader. Side 18 av 20 Akustikkrapport NMR0219_52

19 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0219_52 Side 19 av 20

20 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no