Disse målene er viktige premisser for avdelingens forskningsstrategi i perioden

Transkript

1 Forskningsstrategi for avdeling Teknologi, økonomi og ledelse (TØL), Campus Gjøvik ( ) Dette strategidokumentet drøfter retning og struktur for forskningsaktiviteter ved TØL i perioden Strategien tar som utgangspunkt avdelingens faglige og geografiske konkurransefordeler. Et viktig mål med strategien er å plassere TØL sentralt i NTNUs nye fagprofil og organisasjon. Dokumentet legger spesiell vekt på tiltak som involverer og styrker alle forskningsgrupper i avdelingen. 1 Premisser for strategitenkningen TØL sammen med de to andre avdelingene ved Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal fra januar 2016 bli universitet og integrert i NTNU. Fusjonen skaper en rekke nye muligheter og utfordringer. Den vedtatte fusjonsplattformen slår fast at det nye «NTNUs faglige bredde og tverrfaglige kompetanse skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling, løse sammensatte problemstillinger og øke forståelsen for sammenhengene mellom teknologi, samfunn og miljø». Viktige mål for det nye universitetet er bl.a. å: ligge i front av kunnskapsutviklingen på utvalgte områder internasjonalt ved å gi gode utviklingsmuligheter for fagmiljø av særlig høy kvalitet ha stor strategisk vilje og evne til å realisere nye muligheter, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeide med sterke fagmiljøer internasjonalt og rekrutterer fagpersonale internasjonalt heve kvaliteten i hele bredden av virksomheten være en enda bedre partner for utvikling av næringsliv og samfunn i hele landet gi større muligheter i konkurransen om forskningsmidler sette den fusjonerte institusjonen bedre i stand til å videreutvikle en sterk nasjonale rolle innen teknologisk og naturvitenskapelig forskning og utdanning øke mulighetene til å få gjennomført en helhetlig campusutvikling og å styrke studiebyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik Disse målene er viktige premisser for avdelingens forskningsstrategi i perioden Evaluering av teknologiforskningen ved TØL Forskningsrådets evaluering av grunnleggende og langsiktig forskning innenfor teknologifagene inkluderte forskningsgruppen innenfor «Sustainable Manufacturing» ved TØL. Det var totalt 64 miljøer/forskningsgrupper som deltok i evalueringen. Hovedanbefalingene for TØL fra denne evalueringen er: 1. TØL mangler en tydelig forskningsstrategi. Panelet anbefaler større konsentrasjon av innsatsen innenfor maksimalt to klart definerte fagområder. På disse to fagområdene bør TØL ha ambisjon å produsere forskning av høy internasjonal kvalitet. 2. Gruppen bør øke sin vitenskapelig kvalitet og produktivitet, helst på en uniform måte (dvs. flere i gruppen må publisere mer). Det er særlig viktig å øke antall nivå 2 publikasjoner. 3. Ph.d. kandidater ved TØL bør få bedre undervisning innenfor metode og vitenskapelige forskningsmetoder.

2 4. TØL bør identifisere og dokumentere effekten av forskningen sin på industrien og øvrig næringsliv. Evalueringen nevner også andre relevante (for TØL) grupper i NTNU systemet. For eksempel konkluderer evalueringsrapporten med at det er behov for betydelige endringer i geomatikkgruppen ved NTNU. Dette åpner for at geomatikk gruppen ved TØL samarbeider tettere med kollegaene ved NTNU for å styrke hele geomatikk forskningen i det nye NTNU. Dette er bare et eksempel på de faglige synergiene som finnes i det nye NTNU. TØL må aktivt identifisere og bygge på slike faglige synergier. 2 Forskningsrådet og Horisont 2020 Forskningsrådet publiserte i år sin nye strategi for norsk forskning. Strategien fokuserer på forskning og innovasjon for en bærekraftig utvikling. EU er også en viktig premissleverandør for utviklingen av den norske forsknings og innovasjonspolitikken. EU har satt energi og klimamål for Horisont 2020 vektlegger forskning innenfor seks ulike samfunnsutfordringer For eksempel er arbeidsprogrammet for samfunnsutfordringen «Secure, clean and efficient energy» under Horisont 2020 et viktig verktøy for implementering av EUs klimamålene. Hovedinnretningen i EUs utlysninger etterspør en holistisk tilnærming og/eller koblet sammen ulike tekniske elementer i en større helhet. Konklusjon: Signalene fra omgivelsen er klare og i stor grad sammenfallene. TØL bør fortsette å styrke forskning innenfor industriorientert teknologisk forskning for en bærekraftig utvikling. Det er behov for større konsentrasjon av forskningsressurser og for økt og smartere samarbeid med andre relevante forskningsmiljøer i det nye NTNU. Oversikt over forskningsaktiviteter i avdelingen dagens status TØL preges i økende grad av å være en forskningsaktiv avdeling, men det er til dels stor variasjon i forskningsproduktivitet og kvalitet mellom enkelte forskere, seksjoner og mellom fagmiljøene. Få forskere utgjør en stor andel av det totale forskningsvolumet i avdelingen. Det er behov for bedre spredning og høyere grad av involvering av alle faglige ansatte i forskningsaktiviteter i de neste årene. Dette er også påpekt i Forskningsrådets evaluering. Eksterne forskningsinntekter Finansieringen fra Regionale forskningsfond, øvrig Forskningsrådet og EU økte med vel 250 prosent sammenlignet med Totale eksterne inntekter fra bidrags og oppdragsforskning var i 2014 vel 19 millioner kr. inklusiv undervisningsoppdrag og gaver (professorat) og andre driftsinntekter og kursinntekter (dvs. totale eksterne inntekter). I 2015 er det budsjettert med 21 mill. kr. Mesteparten av denne økningen forventes å komme fra større tilfang av eksterne forskningsprosjekter (bidragsmidler) finansiert av Forskningsrådet og EU. Samtidig er det behov for en systematisering av informasjon om relevante utlysninger. Det etterlyses også en mer bevisst organisering av det interne arbeidet med søknadsskriving og delegering av ansvar for å organisere arbeidet med prosjektakkvisisjon.

3 Samarbeid med næringslivet TØL har et godt samarbeid med regionalt næringsliv. Spydspissen her er Raufoss klyngen (NCE Raufoss) samt Sintef Raufoss Manufacturing (SRM). Dette samarbeidet anser vi som strategisk. Samarbeid med NTNU, SRM og om lag 15 bedrifter ved Raufoss i regi av den nye Senter for forskningsbasert innovasjon er en helt sentral og prioritert aktivitet i avdelingen. Vi skal bygge videre på dette samarbeidet og på en videreutvikling av dette SFI senteret i samarbeid med våre partnere. Videre er det bestemt at det nasjonale senteret for komposittmaterialer skal integreres i TØL. 3 Digitale løsninger for planlegging, vurdering og gjennomføring av byggeprosjekter, inkludert infrastrukturprosjekter En forutsetning for bærekraft er bedre utnyttelse av ressurser ved planlegging og gjennomføring av infrastruktur og byggeprosjekter samt oppfølging av de målsetninger som var lagt til grunn i planleggingen. En mer sømløs overgang mellom de ulike faser i slike prosesser vil også bidra til bedre løsninger. TØL har i dag et ledende forskningsmiljø inne bærekraftsvurdering av byggverk og det bygde miljø, og vil i større grad integrere aktivitetene innen digitalisering av næringen og bruk av digital informasjon for optimering og beslutningsstøtte. Internasjonalt samarbeid I tråd med økt deltakelse i internasjonale program, spissing av forskningsprofil og planlagt fremtidig ekspansjon av forskningsvirksomheten, trenger TØL en ytterligere styrking av forskningsledelsen og støtteapparatet rundt våre forskere. Samtidig vil internasjonalt forsknings og utdanningssamarbeid med sentrale institusjoner i Norden, Europa, Nord Amerika og India bli viktigere i fremtiden. Her er det særlig relevant å nevne arbeidet med å styrke forsknings og utdanningssamarbeidet med Indian Institute of Technology ved Hyderabad. Universell utforming TØL har også unike muligheter knyttet til laboratoriene sine 1. Her nevner vi spesielt det Norske forskningslaboratorium for universell utforming (UU laben). Universell utforming handler om fellesløsningene, løsningene vi alle må dele på (dvs. også funksjonshemmede). Det har totalt kostet 20 millioner kroner å bygge opp dette laboratoriet som er unikt i europeisk sammenheng. Mange forskningsmiljøer i Norge og i utlandet tar kontakt for å benytte UU laben. Forskningsfokuset var fra starten rettet inn mot bygninger, både offentlige og private bygg. Etter hvert ble hovedtyngden i aktivitetene ved laben rettet spesielt inn mot sertifiserte tester på produkter. Vi vil fortsette å utvikle oss innen eksperimentelle studier, der vi allerede har posisjonert oss. Laboratoriet kan også brukes til mer enn universell utforming, bl.a. i forbindelse med ulike testinger av oljeinstallasjoner. TØL har som mål å utvikle en plan for utbygging av laboratoriene som skal presenteres for Forskningsrådet. Rekruttering og publisering For å opprettholde og videreutvikle forskning på høyt internasjonalt nivå og samtidig sikre god rekruttering til vitenskapelige stillinger vil avdelingen øke antall midlertidig vitenskapelig ansatte i post doc og forskerstillinger. Vi har i dag ikke slike stillinger i avdelingen, til tross for at vi har om lag 13 Ph.d. stipendiater. 1 Laboratorium for «additive manufacturing»; Norsk forskningslaboratorium for universell utforming (UUlaben); Elektrolab; Bygglab; LEAN lab; Laboratorium for idrettsutstyrstester; geomatikk lab.

4 Forskningen ved TØL skal være internasjonalt konkurransedyktig, og vi skal publisere i anerkjente internasjonale tidsskrifter samt presentere ved internasjonale konferanser. Avdelingen bør, i følge den omtalte evalueringen, etablere en sterkere publiseringskultur. Dette skal gjøres ved hjelp av bedre organisering, mer bevisst deltakelse i internasjonale konferanser, og mer målrettet veiledning av våre faglige medarbeidere. Det er også identifisert et klart behov for en mer bevisst bruk av samarbeids og diskusjonsarenaer. Visjon hovedretning Avdelingen har langt på vei etablert en faglig utdannings og forskningsprofil som skal bidra til løsninger av den mest sentrale globale samfunnsutfordringen, nemlig utvikling av bærekraftige løsninger i industri og samfunn. Denne profilen inkluderer forskning om moderne industriprosesser, bruk av nye og resirkulerte materialer, nye teknologiske løsninger og anvendelse av nye organisasjonsformer og forretningsmodeller. Disse fagområdene, samt relevant tverrfaglige aktiviteter, skal styrkes ytterligere og videreutvikles. Hovedbegrunnelsen for denne prioriteringen er at avdelingen har: 4 en faglig drivende rolle i utviklingen av regionens industri og næringsliv en sentral forskningsrolle i det nye senteret for forskningsbasert innovasjon «SFI Manufacturing» et master program innenfor «Sustainable Manufacturing» og en ny siviløkonomstudie (MBA) med spesialisering innenfor bærekraftige forretningsmodeller sterke samarbeidsrelasjoner med regionale og nasjonale industriklynger en rekke forskningsprosjekter innenfor bærekraftig industri et økende antall publikasjoner innenfor det samme eller relaterte felt en særlig styrke innenfor dette feltet sammenlignet med andre miljøer i det store NTNU Fusjonsplattformen, Forskningsrådets strategi for «Forskning for innovasjon og bærekraft» og vektlegging av bærekraftige industriprosesser i Horisont 2020 er viktige premisser for denne prioritering. Fem forskningsgrupper i avdelingen skal bidra og styrke arbeidet med bærekraftig industri, nemlig produksjonsteknologi, smarte IKT systemer, materialforskning, miljøteknologi samt organisasjonsmessige studier av og økonomisk forskning om bærekraftig industri. «Smart Wireless Systems» er et etablert forskningsfelt i avdelingen. Dette er også et felt av stor relevans for en mer effektiv organisering og styring av moderne industrielle prosesser. Materialforskning i avdelingen omfatter bl.a. lettvektmaterialer, kombinasjoner av ulike type materialer og deres egenskaper og integrasjon av resirkulerte materialer i enkelte produktkomponenter. Organisasjonsstudier av bærekraftige industriprosesser på bedriftsnivå og studier av bærekraftige prosesser i hele industriklynger og bransjer er en integrert del av TØLs forskning innenfor dette prioriterte området. En del av denne prioriteringen er å levere forskningsbasert kunnskap for å styrke treindustrien i Norge. En annen sentral prioritering i avdelingen er studier som bidrar til en utvikling av et mer bærekraftig bygd miljø. Prioriteringen inkluderer løsninger for effektiv bruk av digital informasjon, eksempelvis BIM, GIS og ulike analyse, optimerings og beslutningsmodeller, som bidrar til mer bærekraftige bygninger, infrastruktur og bygd miljø. Forskning knyttet til lovverk og incentivordninger inngår også. Satsingen er primært basert på at TØL allerede har et sterkt fagmiljø, både nasjonalt og internasjonalt, og at vi her vil kunne komplettere NTNU. Satsingen er også i tråd med politiske satsinger mot bedre by og tettstedsutvikling og digitalisering av byggeprosessen. Videre gir satsingen mange muligheter i blant annet Horisont 2020 og NFRs Energ21 og Miljøforsk.

5 Andre viktige prioriteringer i avdelingen vil være innenfor Tråløs velferdsteknologi og IKT og Universell utforming. Avdelingen har allerede betydelig forsknings og oppdragsprosjekter innen disse to veldefinerte temaene og ofte i samarbeid med Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS). Vi ønsker å bygge videre på dette samarbeidet. Til slutt: På litt lengre sikt skal avdelingen utvikle nye doktorgradskurs skreddersydd for å styrke spesifikke doktorgradsutdanninger innenfor det nye NTNU. Fremtidig organisering av forskning ved TØL TØL etablerer en matriseorganisering som bygger på eksisterende disiplinære og faglige grupperinger i avdelingen (søyler) og på fem veldefinerte tverrgående fagområder hvor TØL har forutsetninger og ambisjon å produsere forskning av høy kvalitet. Disse faglige grupperinger er: 5 Smarte IKT systemer (smart wireless systems SWS) Produksjonsteknologi (monitorering av produksjonsprosesser; maskinering, måleteknikk) Materialteknologi (Additive manufacturing, Materialfysikk, Lette materialer) Bygd miljø (Byggteknologi, geomatikk, brukerbehov, energieffektivitet, miljø og bærekraftsvurderinger) Økonomi og ledelse Miljøteknologi (Fornybar energi; klima; miljøteknologi) Anvendt matematikk (Optimering, datananalyse; stokastisk modellering) Laboratorier som en satsing og som støttefunksjoner til all forskningen vi utfører (Lab for universell utforming; lab for additive manufacturing; elektrolab; LEAN lab; lab for idrettsutstyrtester) De tverrgående satsinger i matriseorganisering skal være: 1. Bærekraftig industri (fremtidens produksjonsprosesser og materialer factories of the future) 2. Bærekraftig næringsøkonomi og organisasjonsmodeller 3. Bærekraftig bygd miljø 4. Trådløs velferdsteknologi og IKT 5. Universell utforming Disse fem tverrgående prioriteringer er de fagområdene vi har de beste forutsetningene for å hevde oss nasjonalt og internasjonalt. Innenfor disse skal vi produsere forskning av høy kvalitet og stor relevans for norsk vareproduksjon, treindustri, bygg, anlegg og eiendomssektoren og helsevesenet. Det er viktig å påpeke at TØL allerede har et betydelig omfang av forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet og EU innenfor disse tverrgående områdene. Figuren nedenfor presenter den nye forskningsorganiseringen i avdelingen. Alle faglige medarbeidere ved TØL skal delta i en forskningsgruppe (søyler i figuren). I enkelte tilfeller kan det åpnes for tilhørighet i mer enn en gruppe (sekundær tilhørighet). De tverrgående satsinger (rader i figuren) skal ledes av en koordinator som har særlig ansvar for å organisere akkvisisjonsarbeidet og for å følge opp mål og planer for de spesifikke satsningsområdene. Forskningsgruppenes bidrag i tverrgående satsinger vil variere. De fem koordinatorene og prodekan for forskning skal møtes jevnlig for å diskutere krysskoblinger og andre temaer som er viktige for koordinering av forskningsaktiviteten i avdelingen.

6 6 Mål for forskningsaktiviteten i avdelingen Høgskolen i Gjøvik har i sin forskningsstrategi etablert følgende mål for forskningen: HiG skal øke antall publiseringspoeng med 25 % HiGs forskningsaktivitet skal styrke kvaliteten i utdanningene Flere fagmiljø ved HiG skal delta i EU finansierte aktiviteter HiG skal styrke ytterligere forskningssamarbeidet med NCE Raufoss, øvrig næringsliv og offentlig sektor Disse målene er forenlige med de overordnede ambisjonene med fusjonen og bør derfor være viktige mål for TØL i framtiden. I tillegg har vi som mål en bedre spredning av forskningsaktiviteten blant de ansatte og at alle førstestillinger (omregnet i fullstillinger) skal publisere minst en poenggivende artikkel per år (dvs. et publiseringspoeng per 100 prosent førstestilling per år). Det er et mål å finne en bedre balanse mellom forsknings og undervisningsaktiviteter for flest mulig av avdelingens medarbeidere, og at alle i førstestilling skal også jobbe med ekstern finansiert forskningsaktivitet i minst 25 prosent av arbeidstiden (årsverk). TØL skal nå en andel førstestillinger på 60 prosent i 2015 (54 prosent i 2014) og 80 prosent innen 2018.

7 Organiseringstiltak for å oppnå målene Seksjonsledere skal følge opp forskningsplaner til alle medarbeiderne årlige arbeidsplaner skal brukes aktivt til dette formålet. Publiseringsplaner utarbeides for alle fagansatte og evalueres minst en gang i året. Prodekan for forskning skal ha ansvar for å koordinere forskningsvirksomheten i avdelingen Prodekan skal ha jevnlige møter med koordinatorene av de fem prioriteringer hvor planer for prosjektakkvisisjon, faglig utvikling og publisering skal diskuteres, drøftes og evalueres. Diskusjons og faglige arenaer skal utvikles for avdelingen. Forskningsgruppene (de vertikale søylene) er et naturlig utgangspunkt for disse, men det trengs også arenaer hvor man kan diskutere problemstillinger på tvers. Her er det naturlig at de fem koordinatorene tar ansvar for å organisere og invitere til møter. Prodekan for forskning har ansvar for å koordinere forskningen i avdelingen med relevant forskning i de to andre avdelinger ved campus Gjøvik. Brukervennlige elektroniske plattformer med alle de nødvendige dokumenter som trengs i en forskningssøknad skal være tilgjengelige for alle medarbeiderne i avdelingen. TØL bør videreutvikle en separat strategi for internasjonalisering og internasjonalt forskningssamarbeid. Her bør man definere strategiske samarbeidspartnere og finne midler for å videreutvikle dette samarbeidet. Avdelingen bør utnytte potensiale som ligger i utdanningsvirksomheten og da særlig i bachelor og masteroppgavene for å utvikle nye forskningsideer og prosjekter og for å utvide kontaktflaten med næringslivet. 7