Styremedlemmers uavhengighet

Transkript

1 Styremedlemmers uavhengighet Å sikre at styret opptrer uavhengig av særinteresser, utgjør et spørsmål i debatten om corporate governance /god virksomhetsstyring. Spørsmålet er ikke lett å besvare på et generelt grunnlag, og må vurderes for det enkelte selskap og på bakgrunn hvilken rolle styret primært skal ha. 1 Innledning Spørsmålet om styrets uavhengighet reises med jevnlige mellomrom blant investorer og i offentligheten, som følge av selskapsskandaler og restrukturering i næringslivet hvor det er reist spørsmål om styremedlemmer i sin opptreden har favorisert særlige aksjonærgruppers interesser, eller favoriserer leverandører eller kunder. Å sikre at styret opptrer uavhengig av særinteresser, utgjør et spørsmål i debatten om corporate governance /god virksomhetsstyring. Spørsmålet er ikke lett å besvare på et generelt grunnlag, og må vurderes for det enkelte selskap og på bakgrunn hvilken rolle styret primært skal ha. Det kan være forskjellige uavhengighetskrav i familieeide selskaper, børsnoterte selskaper og offentlig eide selskap. Enkelte styrer skal først og fremst ha en kontrollfunksjon overfor daglig ledelse. I et slikt tilfelle vil det være av betydning at styremedlemmer ikke står i et slikt forhold til daglig ledelse at det kan svekke tilliten til styrets uavhengighet. I andre tilfelle kan et styremedlem være så avhengig av den inntekt eller den posisjon som styrevervet gir, at styremedlemmet vil la disse forhold påvirke sin opptreden i styret for å beholde styrevervet og derved svekke den integriteten som styremedlemmet er tiltenkt å ha. På den annen side skal styremedlemmene ikke være uavhengig av selskapet som sådan fordi styremedlemmene nettopp skal være selskapets fremste tillitsvalgte. Kravet til uavhengighet har en sammenheng med reglene om kravet til inhabilitet, forbudet mot myndighetsmisbruk og forbudet mot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Hva som ligger i uavhengighetsbegrepet kan være vanskelig å konkretisere og måle; hvordan kan man vite hvor nært forhold styremedlemmet egentlig har til den daglige ledelse i selskapet? Det er gjerne i forbindelse med vurderingen av sammensetningen av styret, i for eksempel en valgkomite, at spørsmål om styrets uavhengighet er aktuelt. I denne sammenheng snakker man også gjerne om begreper som eksterne styremedlemmer og såkalte profesjonelle styremedlemmer. I USA og England er det vanlig at styret utgjøres av toppledelsen med kanskje et par eller noen eksterne styremedlemmer; NED Non executive Director. For å sikre at selskapsledelsen ivaretar aksjonærinteresser og ikke bare har fokus på ledelsens egne interesser, (særlig etter Enron-skandalen og andre selskapsskandaler i både USA og England) er det stillet krav om NEN-deltakelse i styrene. I Norge skal i utgangspunktet alle styremedlemmene være uavhengige, i den forstand at det er et strukturelt formelt skille mellom styret og den daglige ledelse. Ifølge bestemmelser i aksjeloven kapitel 6 har styret og daglig ledelse forskjellige definerte oppgaver, blant annet ved at styret skal utøve tilsyn med daglig ledelse, hvilket forutsetter at styret er uavhengig av daglig ledelse. Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse har en mer spesifikk definisjon av kravet til styremedlemmers uavhengighet og hvilke krav som stilles til børsnoterte selskaper hva angår uavhengighet, jf nedenfor. Vi skal i dette innlegget se på behovet for behovet for uavhengighet i selskapsstyrer og deretter om hvordan uavhengighetskravet er regulert i enkelte sammenhenger. 2 Behov for uavhengige styremedlemmer? 2.1 Innledning Kravet til styremedlemmers uavhengighet må vurderes på bakgrunn av de oppgaver og ansvar som tilligger styret. Styret har både oppgaver og ansvar som er fastsatt i lovgivningen, samt oppgaver som styret selv må vurdere om det skal utføre, som for eksempel strategiarbeid. Uavhengighetskravet må vurderes på grunnlag av om styret vil kunne utføre disse oppgaver

2 uavhengig av særinteresser. Det er naturlig å vurdere uavhengighetskravet i forhold til de interesser som styret skal hensynta i sitt arbeid. 2.2 Styrets plikt til å ivareta selskapsinteressene Styremedlemmene er de øverste tillitspersoner i selskapet og skal i denne funksjon ivareta selskapsinteressene. Hva som er selskapsinteresser kan i neste runde utgjøre et sammensatt bilde. Utgangspunktet for vurderingen er hva som er selskapets formål, slik dette er fastsatt i selskapets vedtekter. Det er altså formålet, fastsatt i vedtektene, som utgjør rammen for selskapets og styrets handlingsrom og som styret må forholde seg lojalt til. Styremedlemmenes lojalitetsplikt overfor selskapet er altså en annen side av å uttrykke kravet til uavhengighet. Denne plikten for styremedlemmer til å sørge for selskapsinteressene blir ivaretatt fremkommer ikke direkte av ordlyden i aksjeloven, men er uttrykt i forarbeidene til aksjeloven i Ot.prp. nr. 23 ( ), side 97: Når det gjelder de spørsmål som er reist om styremedlemmer lojalitetsplikt, hvem styremedlemmene representerer osv, vil departementet generelt bemerke at styremedlemmene er tillitsvalgte som handler for sin oppdragsgiver, det vil si selskapet. En lojalitetsplikt for styremedlemmer kan utledes av den alminnelige regel om at styret som andre oppdragstakere skal ivareta oppdragsgiverens interesse under utførelsen av oppdraget. En slik lojalitetsplikt er imidlertid ikke til hinder for at styret også må ivareta andre hensyn som gjør seg gjeldende i selskapet. Dersom et styremedlem ikke vil kunne ivareta selskapsinteressene, vil styremedlemmet i utgangspunktet heller ikke ha den nødvendige uavhengighet til å være styremedlem. Flere lovbestemmelser er gitt for å ivareta selskapsinteressen, som aksjeloven 6-28 om forbudet mot myndighetsmisbruk og aksjeloven 6-27 om styremedlemmers inhabilitet i enkeltsaker. Dette er imidlertid bestemmelser som gjelder i konkrete saker, mens uavhengighetsspørsmålet stilles i tilknytning om vedkommende person i det hele tatt bør være styremedlem. Normalt er et aksjeselskap stiftet for å ivareta eiernes interesser, og gjerne med det formål å gi eierne en økonomisk vinning. Dette følger forutsetningsvis av aksjeloven 2-2 (2) som krever at vedtektene skal inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd mv. [d]ersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Selskapsinteressen har imidlertid en bredere forankring enn bare eierinteressen. Selskapet skal også ivareta andre interesser, som interessene til de ansatte, kreditorer og samfunnet, som i konkrete situasjoner kan være i strid med og gå på bekostning av eierinteressene. Noen retningslinjer om hvilke interesser som skal ivaretas er fastsatt i lov. Dersom selskapet for eksempel er insolvent, krever kreditorinteressen at selskapet enten må styrke kapitalgrunnlaget eller at styret må begjære selskapet konkurs for å unngå at selskapet driver virksomheten videre på kreditorenes regning. En konkurs kan være i strid med hva eierne ønsker fordi disse ser andre verdier ved fortsatt drift enn bare det rent økonomiske. De ansatte kan også være mot konkurs fordi de har tro på at arbeidsplassene vil kunne bestå bare man kommer over en vanskelig periode. Selv om styremedlemmer er valgt av de ansatte i selskapet, krever selskapsinteressen at styremedlemmer må stemme for oppbudsbegjæring når selskapet er insolvent. Unnlatelse av å opptre i overensstemmelse med selskapsinteressen/kreditorinteressen i en slik situasjon, kan være i strid med kravet til styremedlemmers uavhengighet. Konsekvensen av ikke å begjære oppbud er at styremedlemmer vil kunne holdes personlig erstatningsansvarlig dersom oppbudsbegjæringen ikke skjer da insolvens inntrådte hvorved selskapet faktisk opptrer på kreditorenes regning. Styret vil altså ha en plikt til å ivareta kreditorinteressene. De ansattes interesser er ivaretatt gjennom bestemmelser i arbeidsmiljøloven, særlig i kapitel 4 om kravet til arbeidsmiljøet. Slike interesser kan også betraktes som selskapsinteresser, men kan være i strid med både eierog kreditorinteresser. Det sentrale i forhold til styremedlemmers uavhengighet vil uansett være hvordan styret avveier de ulike interesser mot hverandre. Dette må bero på en konkret vurdering. Det sentrale poenget her er at dersom et styremedlem opptrer kun for å ivareta én (sær)interesse vil vedkommende ikke ha den nødvendige uavhengighet og bør således heller ikke la seg velge til eller bør fratre som styremedlem. Som nevnt ovenfor har uavhengighetsspørsmålet en direkte sammenheng med styremedlemmers lojalitetsplikt til selskapet. Et eksempel hvor et styremedlem gikk utover sin lojalitetsplikt ved å motarbeide den politikk som styreflertallet besluttet finnes i Retstidende 1973 side 821: Et styremedlem i Dreyer Aksjeselskap henvendte seg til Industribanken for å forpurre et lån som selskapet hadde søkt om. Henvendelsen inneholdt en krass kritikk av selskapets styre og en svartmaling av selskapets økonomi som det ikke var dekning for. I Høyesteretts dom heter det at henvendelsen verken i form eller innhold kunne forsvares ut fra et ønske om å ivareta selskapets interesser, og at denne var erstatningsbetingende for vedkommende styremedlem Uavhengighet i forhold til administrasjon/daglig ledelse I henhold aksjeloven 6-12 er det styret som har hovedansvaret for forvaltningen av selskapet. Styret har også et tilsynsansvar overfor den daglige ledelse, jf aksjeloven Styret har ved dette fått en form for rettslig fullmakt fra aksjonærene til å sørge for en hensiktsmessig organisasjon og utøve kontroll med administrasjonen. Aksjonærene har selv begrenset mulighet til å følge opp og kontrollere ledelsen. Styret må således påse at daglig ledelse ikke ivaretar egeninteresser, jf. utfordringen med det såkalte prinsipal-agentforholdet. Kjernen i prinsipal-agent problematikken er at en atskillelse av ledelses og eierrollen og spredningen av eierskapet, som igjen kan føre til en svekkelse av aksjonærinnflytelsen, kan innebære en fare for at ledelsen forfølger mål som ikke er i overensstemmelse med aksjonærinteressene. Det klassiske eksempel er at daglig le-

3 delse gjerne vil kjøpe opp andre bedrifter eller fusjonere for å ivareta sine egne interesser uten at dette bidrar til en verdiskaping for eksisterende aksjonærer. Styret må derfor kunne opptre uavhengig av daglig ledelse for å ivareta aksjonærinteressen. Styret og, og kanskje først og fremst styreleder, kan ha stor innvirkning på daglig leder. Stemningen mellom dem i mellom er toneavgivende for resten av styret. Dette foranlediger at en av de mest sentrale ferdigheter til styreleder er å beherske sin rolle som kontrollorgan overfor daglig leder, uten a skape mistro. Daglig leder på sin side kan imidlertid ha så stor innflytelse at det er vedkommende som tar over showet. Rolleavklaringen kan utvikle seg til et maktspill. Følgelig kan det være hensiktsmessig at det er en avstand mellom styret, og særlig styreleder, og daglig leder på bakgrunn av ulike interesser. Styret må kunne opptre uavhengig av daglig ledelse for å ivareta aksjonærinteressen Særlig i restruktureringsprosesser og tilfelle der selskapet skal selges eller fusjoneres kan det være interessemotsetninger mellom ledelsens interesser og aksjonærenes interesser. I slike situasjoner kan det være lett for styret å bli dratt inn i prosesser, hvor farten og entusiasmen for endring tar overhånd og hvor det kan være vanskelig å beholde den uavhengighet og kanskje integritet som bør være tilstede. I særlig børsnoterte selskaper vil kontrollfunksjonen overfor daglig ledelse spille en større rolle av hensyn til aksjeeiernes tillit til selskapet Uavhengighet i forhold til eier(ne)? Aksjonærene vil gjerne ha felles interesse i at styret utøver sin kontrollfunksjon overfor administrasjonen/ daglig ledelse på en hensiktsmessig måte. Aksjonærene vil ha interesse i at administrasjonen i sitt virke ikke forfølger sine økonomiske og administrative interesser i strid med aksjonærinteressene, jf ovenfor. Når det derimot gjelder forvaltningsfunksjonen kan aksjonærene ha forskjellige interesser. Aksjonærene kan for eksempel ha forskjellige interesser med hensyn til kortsiktig og langsiktig verdiskaping i selskapet. Dette kan utvikle seg til en strid og også en aksjonærkamp mellom aksjonærene. Hvor skal styret stå i denne striden og skal styret da opptre uavhengig av aksjonærene og følge sin egen vurdering? I utgangspunktet har vi et flertallsprinsipp i aksjeselskaper, hvorved aksjonærer som kontrollerer mer enn 50 prosent av stemmene på selskapets generalforsamling også kontrollerer hvem som skal sitte i selskapets styre, jf. aksjeloven Styret er i utgangspunktet også forpliktet til å følge beslutninger i generalforsamlingen, dvs. av flertallet av aksjonærene. Minoritetsaksjonærer har således i utgangspunktet ingen rettighet når det gjelder styresammensetningen. Aksjonærene kan imidlertid i avtale seg imellom (aksjonæravtale) bli enige om en styresammensetning som sikrer at også minoritetsaksjonær(er) får valgt inn sine styremedlemmer. Det er heller ikke uvanlig at for eksempel banker og andre som gir lån til selskaper i en vanskelig finansiell situasjon krever at bestemte personer skal bli valgt inn i styret i selskapet for å sikre at kreditorinteressen i selskapet blir særlig ivaretatt. Aksjemajoriteten står heller ikke fritt i å bestemme hva det vil ; det har en begrensning i sin opptreden i styret gjennom det aksjerettslige prinsippet om forbud mot myndighetsmisbruk i forhold til minoritetsaksjonærene. Vi snakker her om den aksjerettslige likhetsgrunnsetningen. Denne grunnsetningen innebærer at dersom enkelte aksjeeiere skal få særfordeler av selskapet, må dette ha hjemmel i stiftelsesgrunnlaget eller ha samtykke fra dem som er skadelidende ved en forfordeling. Det samme gjelder dersom selskapets resurser skal brukes til annet enn aksjeeiernes felles interesser, jf. blant annet bestemmelsen i aksjeloven 4-1 om at [a]lle aksjer gir lik rett i selskapet. Flertallsprinsippet og likhetsgrunnsetningen kan altså stå i motsetning til hverandre og styret må i gitte tilfelle foreta en avveining av disse to prinsippene. På den ene siden må man ta i betraktning den enkelte aksjeeiers behov for å kunne ivareta sine interesser i selskapet; på den annen side står hensynet til en effektiv ledelse og drift av selskapet, jf.forarbeidene til aksjeloven (Ot. prp. nr. 23 ( )). Selv om styret altså må ivareta aksjonærenes interesser på en balansert måte og i en viss utstrekning må opptre uavhengig av selskapets flertallsaksjonærer, er det flere hensyn som tilsier at kravene til uavhengighet av majoriteten ikke bør strekkes for langt: - Jo strengere krav som stilles til styremedlemmers uavhengighet, jo sterkere begrenses de styringsmuligheter som majoriteten har etter flertallsprinsippet. En stor spredning av interessene som er representert på styrenivå, kan innebære flere motsetningsforhold som igjen kan foranledige en svekkelse av styrets effektivitet. - I børsnoterte selskaper og selskaper som ellers har en likviditet i aksjene vil minoritetsaksjonærene kunne selge seg ut dersom de er misfornøyd med styremedlemmenes ivaretakelse av sine interesser. Behovet for strenge krav til styremedlemmers uavhengighet er derfor ikke så sterke. - Generalforsamlingen vil gjennom flertallsvedtak kunne instruere styret i de fleste forhold og for strenge krav til styremedlemmers uavhengighet av majoriteten vil derfor kunne synes inkonsekvens av lovens ordning. På den annen side vil visse beslutninger i selskapets generalforsamling være bundet av styrets forutgående beslutninger, som for eksempel at generalforsamlingen ikke kan beslutte utdelt høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar, jf aksjeloven 8-2.

4 2.2.3 Uavhengighet i forhold til leverandører/kreditorer, kunder og finansieringskilder De samme hensyn som gjør seg gjeldende hva angår styremedlemmenes uavhengighet i forhold til daglig ledelse kan sies å gjøre seg gjeldende i forhold til selskapets sentrale forretningsforbindelser. For tette bånd til hovedforretningsforbindelsene kan påvirke styremedlemmenes objektivitet og lojalitetsplikt til selskapet, og dermed hvilke hensyn som vektlegges i styrets beslutningsprosesser Uavhengighet på personlig grunnlag Uavhengighet kan ofte være vanskelig å konstatere utfra objektive kriterier. Hvordan kan man for eksempel vite om et styremedlem er finansielt eller psykisk avhengig av en annen. Individuelle karakteristika og integritet kan være viktigere elementer i uavhengighetsvurderingen enn formelle relasjoner. Motivasjon og informasjon kan også skape avhengighetsforhold fordi styremedlemmene må legge til grunn de opplysninger som daglig leder forelegger for styret. Fra et informasjonssynspunkt kan faktisk andre ledere i virksomheten være mer uavhengig i forhold til daglig leder og derved stå for den viktigste kontrollen og korreksjon av lederen. 3 Rettslige krav til uavhengighet Aksjeloven oppstiller ingen konkrete krav til styremedlemmers uavhengighet. Det er i allmennaksjeloven 6-1 tredje ledd fastsatt at daglig leder ikke kan være medlem av styret, nettopp på grunn av rollefordelingen mellom styret og daglig ledelse og idet en daglig leder kan ha en større egeninteresse i sin rolle enn hva de øvrige styremedlemmer vil ha i sin rolle (agent/prinsipalrollene). Revisor kan heller ikke være medlem av styret i et foretak vedkommende reviderer, jf. revisorloven 4-1 annet ledd nr. 4. Verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter inneholder en rekke krav som har til hensikt å bidra til en forsvarlig organisering av verdipapirforetakene, herunder ledelse og styre. Et av disse kravene er at et verdipapirforetaks styre skal ha minst et eksternt styremedlem. Dette eksterne styremedlemmet må tilfredsstille lovens krav til kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Dette eksterne styremedlemmet må ikke ha tilknytning til andre selskaper i samme konsern som verdipapirforetaket, jf finanstilsynets rundskriv 5/2012 og 4/2014. Når det gjelder hvilke personer som staten i egenskap av (med)eier vil foretrekke innvalgt i styrer, er det fra Stortinget uttalt at selskapers styremedlemmer eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilte oppdrag for det styret de sitter i, jf. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker m.v. for 2001 Innst. S. nr. 123 ( ). Eierskapsmeldingen til Regjeringen Bondevik (St. meld. ( ) et aktivt og langsiktig eierskap) uttrykte også klart at styremedlemmer i statlig eide selskaper ikke skulle utøve tjenester for de samme selskaper. Dette er ikke så konkret uttrykt opp i senere eierskapsmeldinger. Hva angår advokater i styrer har det vært reist spørsmål om disse kan opptre både som advokat og som styremedlem. Problemstillingen er imidlertid av en annen karakter fordi det her er snakk om uavhengighetskravet til advokaten. Tesen er at man ikke både kan gi uavhengige råd til lederen i et selskap og samtidig sitte i styret og måtte ta stilling til rådene. I dag er denne dobbeltrollen tillatt, men de etiske kravene til advokatene tilsier at advokaten skal gjøre oppmerksom på dobbeltrollen når vedkommende opptrer for selskapet i egenskap av advokat. Forslag til ny advokatlov, NOU 2015 etter forslaget 6:3, fastsetter at et styremedlem ikke samtidig kan være advokat for selskapet. I et advokatfirma (advokatforetak) kan imidlertid en annen advokat opptre som ansvarlig advokat overfor selskapet. 4 Uavhengighetskrav til styret i selskaper som reguleres av norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) Formålet med denne anbefalingen er at selskaper som er notert på regulerte markeder i Norge skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rollefordeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Dette skal bidra til størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere, ansatte og andre interessenter, og bidra til å styrke tilliten til selskapet blant aksjeeiere og i kapitalmarkedet. Anbefalingen har blant annet krav til sammensetning hva angår uavhengighet. Anbefalingens pkt. 8 annet til fjerde ledd har således bestemmelser som direkte regulerer forholdet til styrets uavhengighet: Styret bør sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmer bør være uavhengige av ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av selskapet hovedaksjeeiere. Ledende ansatte bør ikke være medlem av styret. Dersom ledende ansatte er styremedlem, bør det begrunnes og få konsekvenser for organiseringen av styrets arbeid herunder bruk av styreutvalg for å bidra til en mer uavhengig forberedelse av styresaker, jf. punkt 9. I syvende ledd annen setning fremkommer det at det i selskapets årsrapport bør opplyses hvilke av styremedlemmene som vurderes som uavhengige. Det fremkommer av kommentarene til anbefalingen at det er viktig at styret opptrer som et kollegialt organ og at styremedlemmene ikke opptrer som individuelle representanter for ulike aksjeeiere, aksjeeiergrupperinger eller andre interessegrupper. Minst to av styremedlemmene bør være uavhengige av selskapets hovedaksjonærer for å sikre aksjemarkedets tillit til styret. For å sikre denne tilliten bør i tillegg flertallet av

5 Krav til styrets uavhengighet må vurderes i sammenheng med riktig sammensetning av styret de eiervalgte medlemmer være uavhengige av ledende ansatte og selskapets vesentlige forretningsforbindelser. Styret må kunne på selvstendig grunnlag kunne vurdere sakene som fremlegges på et uavhengig grunnlag. Anbefalingen definerer et styremedlem som uavhengig når vedkommende ikke har forretningsmessig, familiær eller andre relasjoner som må antas å kunne påvirke vedkommendes vurderinger og beslutninger, men viser til at det er vanskelig å gi en uttømmende oversikt over hvilke forhold som påvirker et styremedlems uavhengighet. Har vært ansatt i en ledende stilling i selskapet, eventuelt konsernet, de siste fem år Mottar annen godtgjørelse enn styrehonorarer fra selskapet (gjelder ikke eventuelle pensjonsutbetalinger) Mottar annen godtgjørelse enn styrehonorat fra selskapet (gjelder ikke eventuelle pensjonsutbetalinger) Har eller representerer forretningsmessige relasjoner med selskapet Har resultatavhengig styrehonorar eller opsjoner i selskapet Har kryssrelasjoner med ledende ansatte, andre styremedlemmer eller andre, andre styremedlemmer eller andre tillitsvalgte for aksjeeierne Har vært partner eller ansatt i selskapets nåværende revisjonsselskap i løpet av de siste 3 år. Ifølge Opptaksregler for aksjer på Oslo Børs må minst to av de aksjeeiervalgte styremedlemmene være uavhengige av selskapets daglig ledelse, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets største aksjeeiere. Videre er det krav at representanter for den daglige ledelse ikke kan være medlem av styret. Oslo Børs kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra disse kravene. 5 Krav til uavhengighet i forhold til riktig sammensetning av styret Eventuelle krav til styrets uavhengighet må vurderes i sammenheng med riktig sammensetning av styret. Det er mange hensyn å ta ved valg av denne sammensetning avhengig av hvordan styret kan bidra med å fremme selskapets formål. En sier gjerne at styret både har en rådgivningsfunksjon og en kontrollerende funksjon til daglig ledelse. Behovet for styrets rådgivningsfunksjon er fremtredende når daglig ledelse selv har begrenset kompetanse innen sentrale områder og hvor styremedlemmene kan ha en kompletterende kompetanse, typisk i familieselskaper. I andre selskapsstyrer er det mer behov for at medlemmene har en kontrollerende funksjon hvilket kan foranledige at også en annen type kompetanse og egnethet bør være representert i styret, som også er i stand til å ha tilstrekkelig uavhengighet til daglig ledelse. At styremedlemmene også har slike personligheter - egnethet at de sammen kan utfylle hverandre i måten å være på, er også et kriterium for sammensetningen. I denne sammenheng spiller selvsagt styrelederen en helt sentral rolle. For dominerende styremedlemmer kan bidra til å svekke den samlede styrke i styret og dette kan bidra til å svekke styrets uavhengighet. Såkalt group think syndrom kan være farlig når det gjelder å holde hodet kaldt. Et samlet styre kan altså ha forskjellig kompetanse, men bør være en gruppe mennesker som sammen er best egnet, sammen med daglig ledelse, til å oppfylle selskapets formål. Kontaktperson Simonsen Vogt Wiig: Sigurd Knudtzon Partner T M skn@svw.no

6 Kilder Andenæs, M.H.: Aksjeselskaper og Allmennaksjeselskaper, 2006 Bråthen, T., Kommentarer til aksjeloven 6-27, Rettsdata, 2014 Bråthen, T., Styremedlemmers inhabilitet, artikkel i Bråthen, T., Styremedlem og aksjonær, Fagbokforlaget, 2. utg Eckhoff, T. og Smith, E.; Forvaltningsrett, Universitetsforlaget, 9. utgave, 2010 Fredriksen, H.R.; Styremedlemmers inhabilitet, Tidsskrift for forretningsjus, nr 4, 2002 Haagensen, T.R. og Lie, M. H.; Inhabilitet for daglig leder og styremedlem i aksjeselskap og allmennaksjeselskap, Fagbokforlaget, 2004 Aarbakke, M., Aarbakke,A., Knudsen,G., Ofstad,T., Skåre, J.; Aksjeloven og allmennaksjeloven, Kommentarutgave, 3. utgave, Universitetsforlaget, 2012 Aarum, K.N., Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, 1994 Oslo Filipstad Brygge 1 Postboks 2043 Vika 0125 Oslo T Bergen Christies gate 3A Postboks 1213 Sentrum 5811 Bergen T Trondheim Brattørkaia 17B Postboks 1280 Pirsenteret 7462 Trondheim T Kristiansand Markensgate 9 Postboks Kristiansand T Singapore 1 North Bridge Road #06-26 High Street Centre Singapore, Republic of Singapore T Tromsø Fredrik Langes gate Postboks Tromsø T Stavanger Hinna Park Jåttåvågveien 7, Bygg B Postboks Stavanger T