JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE NOVEMBER 2002 LIAHONA

Transkript

1 JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE NOVEMBER 2002 LIAHONA

2 Hvis I er beredt, skal I ikke frykte, av Clark Kelley Price Så skjedde det at jeg, Nephi, laget en bue av tre og en pil av en rett stokk, og utrustet meg med pil og bue, steiner og slynge. Og jeg sa til min far: Hvor skal jeg gå for å finne føde? (1. Nephi 16:23, se også L&p 38:30).

3 JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE NOVEMBER 2002 LIAHONA 2 Oppsummering av den 172. halvårlige generalkonferanse LØRDAG MORGEN 4 O, om jeg var en engel og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt President Gordon B. Hinckley 7 Kalt av Gud Eldste L. Tom Perry 10 Den globale kirke blir velsignet ved profetenes røst Eldste Dieter F. Uchtdorf 13 En gledens røst for våre barn Coleen K. Menlove 16 Omfavnet i Hans kjærlighets armer Eldste Neal A. Maxwell 19 Hva får jeg ut av det? President James E. Faust LØRDAG ETTERMIDDAG 22 Oppholdelse av Kirkens embedsmenn President Thomas S. Monson 24 Var det ikke ti som ble renset? Eldste David B. Haight 26 Tiende: En prøve på tro med evige velsignelser Eldste Robert D. Hales 30 Men hvis ikke Eldste Lance B. Wickman 33 Offer og lydighet kronen ham bringer Eldste Robert K. Dellenbach 36 Vi er kalt Eldste Jeffrey R. Holland 39 Salige er de som stifter fred Eldste Russell M. Nelson PRESTEDØMSMØTET 42 Stavspatriarken President Boyd K. Packer 46 Den beste generasjon misjonærer Eldste M. Russell Ballard 49 Jeg tror jeg kan, jeg visste jeg kunne President James E. Faust 53 Ti, vær stille! President Thomas S. Monson 56 Til menn i prestedømmet President Gordon B. Hinckley SØNDAG MORGEN 60 Eksempler til etterfølgelse President Thomas S. Monson 67 Jeg går hvor du sender meg hen Eldste Dallin H. Oaks 71 For at de kan være ett, likesom vi er ett Eldste D. Todd Christofferson 73 En troens kvinne Margaret D. Nadauld 75 Vær på høyde med ditt kall Eldste Henry B. Eyring 78 Den enestående grunnvoll for vår tro President Gordon B. Hinckley SØNDAG ETTERMIDDAG 82 Mon han vil finne troen på jorden? Eldste Joseph B. Wirthlin 86 Hvordan befri seg for tunge byrder Eldste Richard G. Scott 89 Å følge Den hellige ånds tilskyndelser Eldste Kenneth Johnson 92 Fornøyelse og lykke Eldste Claudio R. M. Costa 94 Kom til Sion! Kom til Sion! Biskop Keith B. McMullin 97 Pappa, er du våken? Eldste F. Melvin Hammond 99 Alle forbedrer seg President Gordon B. Hinckley HJELPEFORENINGENS FELLESMØTE 101 Video: Her er jeg, send meg 103 I hjertets hellighet Bonnie D. Parkin 106 Vi velsigner vår familie gjennom våre pakter Kathleen H. Hughes 108 Nestekjærlighet én familie, ett hjem om gangen Anne C. Pingree 110 Dere er alle sendt fra himmelen President James E. Faust 64 Generalautoriteter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 115 De talte til oss 116 Ressursmateriell til undervisning 120 Hjelpeorganisasjonenes generalpresidentskaper 121 Nytt fra Kirken

4 Oppsummering av den 172. halvårlige generalkonferanse KONFERANSEMØTET LØRDAG MORGEN, 5. OKTOBER 2002 Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President Thomas S. Monson. Åpningsbønn: Eldste Ben B. Banks. Avslutningsbønn: Eldste Richard D. Allred. Musikk ved Tabernakelkoret, dirigenter Craig Jessop og Mack Wilberg, organist Clay Christiansen: Press Forward, Saints, Hymns, nr. 81; Det er en tid da ro og fred, Salmer, nr. 56; Jeg prøver å ligne Jesus, Barnas sangbok, 40-41; Du kongers konge, kom, Salmer, nr. 22; Det er solskinn i min sjel idag, Salmer, nr. 177; Kristus er meg kjær, Salmer, nr. 65. KONFERANSEMØTET LØRDAG ETTERMIDDAG, 5. OKTOBER 2002 Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President James E. Faust. Åpningsbønn: Eldste Charles Didier. Avslutningsbønn: Eldste Athos M. Amorim. Musikk ved et familiekor fra staver i Hunter (Salt Lake City), Utah, dirigent Jared L. Dunn, organist Linda Margetts: Glorious Things Are Sung of Zion, Hymns, nr. 48; Come Along, Come Along, Hymns, nr. 244; Se, Herren konge er, Salmer, nr. 43; Oh, What Songs of the Heart, Hymns, nr PRESTEDØMSMØTET LØRDAG KVELD, 5. OKTOBER 2002 Presidium og ledelse: President Gordon B. Hinckley. Åpningsbønn: Eldste Lynn G. Robbins. Avslutningsbønn: Eldste Donald L. Hallstrom. Musikk ved et kor av Det aronske prestedømme fra staver i Provo, Utah, dirigent Andrew Crane, organist John Longhurst: Kom, alle I Guds menn, Salmer, nr. 197; O, du salighetens klippe, Salmer, nr. 148; Led oss, o du store Jehova, Salmer, nr. 47; Vi vil bringe sannhet til jord, Barnas sangbok, KONFERANSEMØTET SØNDAG MORGEN, 6. OKTOBER 2002 Presidium og ledelse: President Gordon B. Hinckley. Åpningsbønn: Eldste Earl M. Monson. Avslutningsbønn: Eldste Lynn A. Mickelsen. Musikk ved Tabernakelkoret, dirigent Craig Jessop, organist Richard Elliott: Snart Israels Forløser, Salmer, nr. 5; Kraft og styrke sendt fra himlen, Salmer, nr. 54; Yndefull Sion, himlens stad, Salmer, nr. 20; Vi gledes og frydes, Salmer, nr. 3; Så sikker en grunnvoll, Salmer, nr. 42; Kom, hellige, Salmer, nr. 26. KONFERANSEMØTET SØNDAG ETTERMIDDAG, 6. OKTOBER 2002 Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President Thomas S. Monson. Åpningsbønn: Eldste Harold G. Hillam. Avslutningsbønn: Eldste Jerald L. Taylor. Musikk ved Tabernakelkoret, dirigenter Craig Jessop og Barlow Bradford, organister Bonnie Goodliffe og Linda Margetts: Lover den Herre, Salmer, nr. 34; En stakkars sorgbetynget mann, Salmer, nr. 11 (solist: John Prather; fløyte: Jeanine Goeckeritz; harpe: Tamara Oswald); Ha takk for profeten du sendte, Salmer, nr. 17; Vi ber til Gud for deg, Salmer, nr. 15. HJELPEFORENINGENS KONFERANSEMØTE, LØRDAG KVELD, 28. SEPTEMBER 2002 Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: Bonnie D. Parkin. Åpningsbønn: Shirley F. Sainz. Avslutningsbønn: Allison Barlow. Musikk ved et Hjelpeforenings-kor fra staver i Salt Lake City og Rose Park, Utah; dirigent Manu Harris, organist Bonnie Goodliffe: Press Forward, Saints, Hymns, nr. 81; May I Serve Thee, av Robinson; Kan hende det er på fjellets sti, Salmer, nr. 165; Guds ånd som en ild, Salmer, nr. 2. TALERE I ALFABETISK ORDEN Ballard, M. Russell, 46 Christofferson, D. Todd, 71 Costa, Claudio R. M., 92 Dellenbach, Robert K., 33 Eyring, Henry B., 75 Faust, James E., 19, 49, 110 Haight, David B., 24 Hales, Robert D., 26 Hammond, F. Melvin, 97 Hinckley, Gordon B., 4, 56, 78, 99 Holland, Jeffrey R., 36 Hughes, Kathleen H., 101, 106 Johnson, Kenneth, 89 Maxwell, Neal A., 16 McMullin, Keith B., 94 Menlove, Coleen K., 13 Monson, Thomas S., 22, 53, 60 Nadauld, Margaret D., 73 Nelson, Russell M., 39 Oaks, Dallin H., 67 Packer, Boyd K., 42 Parkin, Bonnie D., 101, 103 Perry, L. Tom, 7 Pingree, Anne C., 101, 108 Scott, Richard G., 86 Uchtdorf, Dieter F., 10 Wickman, Lance B., 30 Wirthlin, Joseph B., 82 TILGJENGELIGE OPPTAK AV GENERALKONFERANSEN Opptak av generalkonferansemøtene er tilgjengelig på mange språk fra distribusjonssentrene, vanligvis innen to måneder etter konferansen. KONFERANSETALER PÅ INTERNETT Taler ved generalkonferansen kan følges på en rekke språk på internettadressen BUDSKAP FOR HJEMMELÆRERE OG BESØKENDE LÆRERINNER Som budskap for hjemmelærere og besøkende lærerinner velges en tale som på beste måte kan dekke behovene til dem dere besøker. OMSLAGET Første omslagssde: Foto: Tamra H. Ratieta. Siste omslagsside: Foto: Craig Dimond. FOTOGRAFIER FRA KONFERANSEN Bildene fra generalkonferansen i hele dette nummeret ble tatt av Craig Dimond, Jed A. Clark, Welden C. Andersen, John Luke, Robert Casey, Mark Hedengren, Kelly Larsen, Tamra H. Ratieta, Matthew Reier og Christina Smith. 2

5 LIAHONA November årgang. Nummer 11 LIAHONA Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges offisielle norske tidsskrift Det første presidentskap: Gordon B. Hinckley, Thomas S. Monson, James E. Faust De tolvs quorum: Boyd K. Packer, L. Tom Perry, David B. Haight, Neal A. Maxwell, Russell M. Nelson, Dallin H. Oaks, M. Russell Ballard, Joseph B. Wirthlin, Richard G. Scott, Robert D. Hales, Jeffrey R. Holland, Henry B. Eyring Redaktør: Dennis B. Neuenschwander Rådgivere: J. Kent Jolley, W. Rolfe Kerr, Stephen A. West Undervisningsavdelingens ledelse: Administrerende direktør: Ronald L. Knighton Redaksjonssjef og planlegger: Richard M. Romney Grafisk ansvarlig: Allan R. Loyborg Hovedredaksjon: Redaksjonssjef: Marvin K. Gardner Redaksjonssekretær: Jenifer L. Greenwood Medredaktør: Roger Terry Redaksjonsassistent: Lisa Ann Jackson Redaksjonsmedarbeider Susan Barrett Tidsskriftsassistent: Collette Nebeker Aune Design: Grafisk ansvarlig: M. M. Kawasaki Bilderedaktør: Scott Van Kampen Seniordesigner: Sharri Cook Designer: Thomas S. Child, Randall J. Pixton Produksjonssjef: Jane Ann Peters Produksjon: Reginald J. Christensen, Denise Kirby, Kelli Pratt, Rolland F. Sparks, Kari A. Todd, Claudia E. Warner Digital repro: Jeff Martin Trykkeri og distribusjon: Adm. dir.: Kay W. Briggs Distribusjonssjef: Kris T Christensen Liahonas lokalredaksjon: Redaksjonens adresse: Asmund H. Hernes Reistadlia REISTAD Tlf.: Nyhetsredaktør: Asmund H. Hernes Abonnement: Abonnement eller adresseforandring ordnes gjennom wardets/grenens tidsskriftsrepresentant. Forespørsler om abonnement rettes direkte til Gøteborg Sweden Service Center v/stellan Petterson, Utlandagatan 24, S Gøteborg. Tlf Abonnementspris pr. år: NOK 140,00 Send manuskripter og spørsmål til: Liahona, Floor 24, 50 East North Temple, Salt Lake City, UT , USA; e-post til: cur-liahona-imag@ldschurch.org Liahona (en betegnelse fra Mormons bok som betyr kompass eller veiviser ) utgis på albansk, armensk, bulgarsk, cebuano, dansk, engelsk, estisk, fiji, finsk, fransk, haitisk, hiligaynon, hollandsk, ilokano, indonesisk, islandsk, italiensk, japansk, kambodjansk, kinesisk, kiribati, koreansk, kroatisk, latvisk, litauisk, malagasisk, marshallese, mongolsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, samoansk, slovenian, spansk, svensk, tagalog, tahitisk, tamil, telugu, thai, tongansk, tsjekkisk, tysk, ukrainsk, ungarsk og vietnamesisk. (Hyppigheten varierer for de forskjellige språkområder.) 2002 Intellectual Reserve, Inc. Ettertrykk forbudt. Trykt i USA. For readers in the United States and Canada: November 2002 Vol. 66 No. 11. LIAHONA (USPS ) Norwegian (ISSN ) is published monthly by The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 50 East North Temple, Salt Lake City, UT USA subscription price is $10.00 per year; Canada, $15.50 plus applicable taxes. Periodicals Postage Paid at Salt Lake City, Utah, and at additional mailing offices. Sixty days notice required for change of address. Include address label from a recent issue; old and new address must be included. Send USA and Canadian subscriptions to Salt Lake Distribution Center at address below. Subscription help line: Credit card orders (Visa, MasterCard, American Express) may be taken by phone. (Canada Poste Information: Publication Agreement # ) POSTMASTER: Send address changes to Salt Lake Distribution Center, Church Magazines, PO Box 26368, Salt Lake City, UT EMNEOVERSIKT Ansvarlighet, 49 Arbeid, 94 Barn, 13 Besluttsomhet, 60 Den hellige ånd, 16, 71, 75, 89 Det vedvarende utdannelsesfond, 56 Disipler, 16 Disiplin, 97 Eksempel, 60 Ekteskap, 7, 97 Enhet, 71 Familie, 36, 97, 99, 106, 108, 110 Familiens hjemmeaften, 56 Fedre, 7, 46, 97 Forberedelse, 46, 110 Foreldre, 30 Fornøyelse, 92 Forsoningen, 10, 33, 71, 86 Fred, 10, 39, 53, 86 Frelsesplanen, 92 Fryktløshet, 73 Generøsitet, 19 Gjeld, 53, 56, 82 Gjenopprettelse, 78 Glede, 13 Grådighet, 19, 53 Guddommelig veiledning, 16, 75 Handling, 82 Helbredelse, 86 Hjelpeforeningen, 101, 110 Hjem, 99, 103, 108, 110 Innvielse, 94 Inspirasjon, 89 Jesus Kristus, 13, 16, 24, 33, 78 Joseph Smith, 33, 78 Kall i Kirken, 36, 42, 67, 75 Kirkens historie, 4, 101 Kjærlighet, 30, 39, 94, 97, 103, 108 Konsekvenser, 86 Kristi lys, 89 Kvinner, 73, 101, 108, 110 Lederskap, 7, 22, 97 Lojalitet, 60 Lydighet, 26, 60, 67, 92, 103 Lykke, 92, 99 Misjonærektepar, 67 Misjonærer, 46, 56, 67 Moral, 53, 56, 106 Mot, 60 Motgang, 16 Nauvoo tempel, 4 Nestekjærlighet, 108, 110 Offer, 4, 19, 33, 36 Omvendelse, 86 Oppholde, 22 Optimisme, 60 Overgrep, 56 Pakter, 103, 106 Patriarkalske velsignelser, 42 Patriarker, 42 Pionerer, 10 Potensial, 42 Prestedømme, 7, 49 Profeter, 10 Profeti, 42 Rettferdighet, 110 Samvittighet, 53, 89 Selvhjulpenhet, 56, 94 Sion, 94 Sorg, 30 Takknemlighet, 24 Talenter, 49 Tempelanbefalinger, 56 Tempelarbeid, 4 Tiende, 26 Tilgivelse, 39, 86 Tillit, 73, 82 Tiltro, 73 Tjeneste, 19, 36, 49, 67, 75, 108 Tro, 26, 30, 60, 73, 78, 82 Tålmodighet, 53, 60 Undervisning, 13 Uselviskhet, 19 Uærlighet, 53 Velsignelser, 24, 26, 33, 106 Vennlighet, 99, 103 Verdensomspennende kirke, 10, 78 Verdighet, 46 Villig til å underkaste seg, 30, 71, 82 Visdomsordet, 53 Vitnesbyrd, 24 Ydmykhet, 60 LIAHONA NOVEMBER

6 LØRDAG MORGEN 5. oktober 2002 O, om jeg var en engel og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt PRESIDENT GORDON B. HINCKLEY Jeg ber dere om å benytte dere av Kirkens templer. Dra dit og før videre det store og vidunderlige verk himmelens Gud har skissert for oss. Mine kjære brødre og søstre, vi ønsker dere igjen velkommen til en stor og verdensomspennende konferanse i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Alma erklærte: O, om jeg var en engel og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt, så jeg kunne gå ut og tale med Guds basun, med en røst som kunne ryste jorden og rope omvendelse til alle folk! (Alma 29:1). Vi har nådd et punkt hvor vi nesten kan gjøre det. Denne konferansens møter blir kringkastet over hele verden, og talerne vil bli hørt og sett av siste-dagers-hellige på hvert kontinent. Vi har kommet langt på veien mot å realisere visjonen som fremsettes i Johannes åpenbaring: Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk (Johannes åpenbaring 14:6). For en enestående begivenhet dette er, mine brødre og søstre. Det er vanskelig å fatte det. Vi taler fra dette praktfulle Konferansesenteret. Jeg kjenner ingen bygning som kan sammenlignes med denne. Vi er som en stor familie, representanter for menneskenes familie i denne enorme og vakre verden. Mange av dere tok del i innvielsen av Nauvoo tempel i juni. Det var en stor og enestående begivenhet som vil bli husket i lang tid. Vi innviet ikke bare en praktfull bygning, et Herrens hus. Vi innviet også et vakkert minnesmerke over profeten Joseph Smith. I 1841, to år etter at han kom til Nauvoo, foretok han første spadestikk til et Herrens hus som skulle stå som en kronjuvel for Guds verk. Det er vanskelig å tro at det under slike tilstander og omstendigheter ble bygget slikt et praktfullt byggverk på det som den gangen var Amerikas koloniseringsgrense mot vest. Jeg tviler sterkt på at det fantes en 4

7 like praktfull bygning i hele delstaten Illinois. Den skulle innvies til Den allmektiges verk, for å oppfylle hans evige hensikter. Ingen innsats ble spart. Intet offer var for stort. I løpet av de neste fem årene ble det hugget sten og laget pilarer og fundament, vegger og utsmykning. Flere hundre dro nordover og bosatte seg der en tid for å hugge tømmer i store mengder, for så å binde det sammen til flåter som ble drevet ned elven til Nauvoo. Nydelig listverk ble laget av dette tømmeret. Det ble samlet inn småmynter for å kjøpe spiker. Ufattelige ofre ble gjort for å skaffe tilveie glass. De bygget et Guds tempel, og det måtte være det beste de kunne klare. Midt under all denne aktiviteten ble profeten og hans bror Hyrum drept i Carthage den 27. juni Ingen av oss som lever i dag, kan fatte hvilken katastrofe det var for de hellige. Deres leder var borte, mannen fikk syner og åpenbaringer. Han var ikke bare deres leder. Han var deres profet. Stor var deres sorg, grusom deres smerte. Imidlertid tok Brigham Young, president for De tolv apostlers quorum, opp tømmene. Joseph hadde lagt sin myndighet på apostlenes skuldre. Brigham besluttet å fullføre templet, og arbeidet fortsatte. Både dag og natt strevde de mot sitt mål, til tross for alle truslene som ble slengt mot dem av lovløse mobber. I 1845 visste de at de ikke kunne bli værende i den byen de hadde bygget ut av elvens sumpområder. De visste at de måtte reise. Det ble en tid med febrilsk aktivitet, først for å fullføre templet og så for å bygge vogner og samle forsyninger for å dra ut i villmarken mot vest. Ordinansarbeid ble påbegynt før templet var helt ferdig. Det LIAHONA NOVEMBER

8 fortsatte febrilsk til folk under den kalde vinteren i 1846 begynte å stenge dørene til sine hjem og vogner beveget seg langsomt ned Parley Street til vannkanten, og så over elven og opp elvebredden på Iowa-siden. Utvandringen fortsatte. Det var så kaldt at elven frøs til. Men det gjorde det mulig for dem å kjøre over isen. De skuet for siste gang østover mot byen som var i deres drømmer, og Guds tempel. Så skuet de mot vest, mot en ukjent fremtid. Templet ble omsider innviet, og de som innviet det, sa amen og kom seg av gårde. Bygningen ble senere påtent av en brannstifter som nesten mistet livet i forbindelse med udåden. En tornado ødela til slutt mesteparten av det som sto igjen. Herrens hus, det store målet for deres strev, var borte. Nauvoo ble nærmest en spøkelsesby. Den falmet til den nesten døde hen. Tempeltomten ble pløyd og beplantet. Årene gikk, og med tiden fant en oppvåkning sted. Vårt folk, etterkommere av dem som en gang bodde der, hadde blåst liv i minnene om sine forfedre med et ønske om å hedre dem som hadde betalt slik en fryktelig pris. Gradvis våknet byen til liv igjen, og deler av Nauvoo ble restaurert. Tilskyndet av Ånden og motivert av et ønske hos min far, som hadde virket som misjonspresident i området, og som ønsket å gjenoppbygge templet for Nauvoos hundreårsmarkering, men aldri ble i stand til det, kunngjorde vi på aprilkonferansen i 1999 at vi ville gjenreise denne historiske bygningen. Begeistringen var stor. Menn og kvinner sto frem med ønske om å hjelpe til. Store bidrag av penger og ferdigheter ble tilbudt. Igjen var ingen kostnad for stor. Vi skulle gjenreise Herrens hus som et minnesmerke over profeten Joseph og som et offer til vår Gud. Den 27. juni i år, om ettermiddagen på omtrent samme tid som Joseph og Hyrum ble skutt i Carthage 158 år tidligere, holdt vi innvielsen av den praktfulle nye bygningen. Det er et meget vakkert sted. Det står på nøyaktig samme plass som det opprinnelige templet. Dets utvendige mål er slik de var. Det er et passende minnesmerke over denne evangelieutdelingens store profet, seeren Joseph. Hvor uendelige takknemlig jeg er for det som har skjedd. I dag, vendt mot vest, på høyden over byen Nauvoo, og med utsikt mot den andre siden av Mississippi og Iowas sletter, står Josephs tempel, et praktfull Guds hus. Her i Saltsjødalen, vendt østover mot det vakre templet i Nauvoo, står Brighams tempel, Salt Lake tempel. De vender seg mot hverandre som bokstøtter, hvorimellom det finnes bind på bind med beretninger om lidelsen, sorgen, offeret, selv døden, blant de tusenene som foretok den lange ferden fra Mississippi-elven til dalen med den store saltsjøen. Nauvoo ble det 113. templet i drift. Siden har vi innviet enda et tempel i Haag i Nederland, som er nummer 114. Disse vidunderlige bygningene av forskjellig størrelse og arkitektonisk utforming er nå spredt ut over jordens nasjoner. De er bygget for å legge alt til rette for at vårt folk kan videreføre Den allmektiges verk, hvis mål er å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv (se Moses 1:39). Disse templene er bygget for å brukes. Vi hedrer vår Fader når vi benytter dem. Ved åpningen av konferansen ber jeg dere, mine brødre og søstre, om å benytte dere av Kirkens templer. Dra dit og før videre det store og vidunderlige verk himmelens Gud har skissert for oss. La oss der lære om hans handlemåte og hans planer. La oss der inngå pakter som vil lede oss på rettferdighetens, uselviskhetens og sannhetens stier. La oss der bli forenet som familier under en evig pakt forrettet under myndighet av Guds prestedømme. Og måtte vi der tilby de samme velsignelser til folk i tidligere generasjoner, ja, våre forfedre som venter på de tjenestene vi nå kan yte. Måtte himmelens velsignelser hvile over dere, mine kjære brødre og søstre. Måtte Elijahs ånd røre ved deres hjerter og påskynde deres arbeid for andre, som ikke kan komme videre medmindre dere gjør det. Måtte vi glede oss over det strålende privilegium vi har, er min ydmyke bønn, i Jesu Kristi navn. Amen. 6

9 Kalt av Gud ELDSTE L. TOM PERRY I De tolv apostlers quorum Vi er blitt gitt prestedømmets store kraft. Den velsigner oss enkeltvis og gir også velsignelser til vår familie. Den femte trosartikkel sier: Vi tror at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet, for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser. 1 Et av våre viktigste prestedømskall, et som fordrer vår konstante oppmerksomhet, gjelder våre familier og våre hjem. Brødre, som fedre og patriarker i våre familier skal vi etter guddommelig forordning presidere over [vår] familie i kjærlighet og rettferdighet, og [vi] er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for [vår] familie Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og å være lovlydige borgere hvor enn de bor. Ektemenn og hustruer mødre og fedre vil bli holdt ansvarlig for Gud når det gjelder å oppfylle disse forpliktelsene. 2 Vi lever i en verden som så sårt trenger rettferdig lederskap grunnlagt på troverdige prinsipper. I vår kirke har vi blitt lært, på vår egen unike måte, korrekte prinsipper for lederskap, rettledet av prestedømsmyndighet. Jeg tror få av oss forstår prestedømmets potensial og den velsignelse det er. Jo mer vi lærer om å bære prestedømmet og forstår dets virkemåte, jo mer vil vi sette pris på velsignelsene Herren har gitt oss. John Taylor sa en gang: Jeg vil kort svare at [prestedømmet] er Guds styreform, enten det er på jorden eller i himlene, for det er ved denne kraft, makt eller dette prinsipp at alt opprettholdes [og] styres på jorden og i himlene, og [det er] ved denne kraft at alle ting opprettholdes og fastholdes. Den styrer alle ting den dirigerer alle ting den fastholder alle ting og har å gjøre med alt Gud og sannhet assosieres med. Det er den kraften Gud delegerte til intelligenser i himlene og til mennesker på jorden Når vi kommer til Guds celestiale rike, vil vi finne den mest fullkomne orden og harmoni som eksisterer, fordi der er det fullkomne mønster, der utøves det mest fullkomne styresett, og når eller hvor som helst de prinsippene er utviklet på jorden, har de i den grad de har blitt utbredt og tatt hensyn til, medført velsignelser og frelse for den menneskelige familie. Og når Guds styresett blir tatt i bruk i større grad, og når Jesu bønn, som han lærte sine disipler, blir besvart, og Guds rike kommer på jorden og hans vilje utøves her som i himmelen, da, og ikke før, vil universell kjærlighet, fred, harmoni og enhet være fremherskende. 3 Herren ga oss en visjon av hva prestedømmet kan være da han rettledet sine apostler, som skulle videreføre arbeidet etter hans død. Han erklærte til dem: Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. 4 Én av velsignelse vi mottar fra prestedømmet, er muligheten til å tilhøre et quorum. Et prestedømsquorum består av en konkret gruppe menn med det samme prestedømsembetet, organisert for mer effektivt å fremme oppbyggelsen av Guds rike. President Stephen L. Richards ga oss en gang en tresidig definisjon på et prestedømsquorum. Han sa at et prestedømsquorum er tre ting: for det første en klasse, for det annet et brorskap og for det tredje en tjenesteenhet. 5 Jeg fikk lære hvordan et quorum fungerer på disse tre måtene for mange år siden, under et høyprestenes gruppemøte på et lite tettsted i det sydlige Wyoming. Leksjonen den uken handlet om rettferdiggjørelse og LIAHONA NOVEMBER

10 helliggjørelse. Det kom snart tydelig frem at læreren var godt forberedt til å undervise sine brødre. Så førte et spørsmål til et svar som totalt forandret leksjonens gang. En bror svarte følgende på spørsmålet: Jeg har lyttet til leksjonen med stor interesse. Tanken har streifet meg at informasjonen vi har fått presentert, snart vil gå tapt om vi ikke finner måter å anvende den på i praksis i hverdagen. Så foreslo han en handlingsplan. Kvelden før hadde et medlem av lokalsamfunnet gått bort. Hans hustru var medlem av Kirken, men han hadde ikke vært det. En høyprest hadde besøkt enken og uttrykt sin medfølelse. Da han gikk etter besøket, så han utover den vakre gården til den avdøde. Han hadde lagt så mye tid og krefter i å bygge den opp. Alfalfaen var allerede skåret og kornet var snart klart til innhøsting. Hvordan skulle denne stakkars søsteren takle de problemene som nå plutselig falt på henne? Hun ville trenge tid til å få organisert seg for sine nye ansvarsoppgaver. Så foreslo han for gruppen at de skulle anvende prinsippene de nettopp hadde blitt undervist i ved å hjelpe enken med å drive gården til hun og hennes familie kunne finne en mer permanent løsning. Resten av møtet ble brukt til å organisere hjelpeprosjektet på hennes vegne. Da vi forlot klasserommet, hersket en god følelse blant brødrene. Jeg hørte en av dem si, idet han gikk ut av døren: Dette prosjektet er akkurat hva vi trengte som gruppe for å samarbeide igjen. En leksjon var gjennomgått, et brorskap var styrket, et tjenesteprosjekt var organisert for å hjelpe en som trengte det. Disse prinsippene som ble undervist oss i et quorum, gjelder ikke bare i et quorum, de samme prinsippene gjelder for prestedømmets lederskap i hjemmet. Vi er under guddommelig befaling om å oppdra [våre] barn i lys og sannhet. 6 Hvis fedre ikke oppdrar sine barn i lys og sannhet, har ikke Gud behag i dem. Dette er budskapet: Men sannelig sier jeg til deg min tjener, du er under fordømmelse. Du har ikke lært dine barn lys og sannhet ifølge budene; og den onde har ennå makt over deg, og dette er grunnen til din lidelse. Og nå gir jeg deg et bud hvis du vil bli frelst fra den onde, må du sette ditt eget hus i orden, for der er mange ting som ikke er som de skulle være i ditt hus. 7 Kirken må fortsette å legge vekt på familien. Vi må undervise i prinsippet om å bygge påfølgende generasjoner med medlemmer som er gift i templet og er trofaste. Vi må undervise i grunnleggende læresetninger og forstå forholdet mellom vår personligeog familiens åndelige vekst. Vi trenger å gjøre målet tydelig, invitere medlemmer til å komme til Kristus og holde ut til enden. Blant de første instruksene som ble gitt til menn og kvinner, var: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød. 8 Som et ledd i sin plan forordnet Gud ekteskapet for å frembringe den grunnleggende organisasjonsenheten familien. Ett av de første prinsippene han lærte Adam og Eva, var å utvikle et arbeidsforhold. Skriften erklærer: Og Adam og Eva, hans hustru, påkalte Herrens navn, og fra veien til Edens have hørte de Herrens røst som talte til dem, og de så ham ikke, for de var utstøtt fra hans åsyn. Og han ga dem bud om at de skulle tilbe Herren, sin Gud, og ofre de førstefødte av sin hjord som et offer til Herren. Og Adam var lydig mot Herrens bud. 9 Så befalte Herren våre første jordiske foreldre å undervise sine barn om lydighet til hans lover, og Adam og Eva priste Guds navn, og de kunngjorde alt dette for sine sønner og døtre. 10 President Spencer W. Kimball har lært oss om familiens evige natur: Formelen er enkel, ingrediensene er få, selv om hver av dem kan utdypes på mange måter. For det første må man ha riktig innstilling til ekteskapet, som innebærer å velge en ektefelle som er så nær opp til det fullkomne som mulig i alle saker av betydning for den enkelte. Så må de to partene komme til templets alter med den forståelse at de må arbeide hardt for å lykkes med å leve sammen. For det andre må det råde stor uselviskhet, man må glemme seg selv, og hele familielivet og alt som har innflytelse på det, må rettes inn mot familiens beste, mens egoet må undertrykkes. For det tredje må man fortsette å kurtisere hverandre og gi uttrykk for hengivenhet, godhet og omtanke, for å holde kjærligheten levende og la den utvikle seg. For det fjerde må man fullt ut etterleve Herrens bud, slik de defineres i Jesu Kristi evangelium. 11 Hjemmet skulle være et anker, en 8

11 trygg havn, et tilfluktssted, et sted hvor lykken råder og familien lever sammen, et sted hvor barna blir elsket. I hjemmet skulle foreldre lære sine barn livets store lekser. Hjemmet skulle være midtpunkt for den enkeltes jordiske erfaring, hvor kjærlighet og gjensidig respekt finnes i riktig blanding. Nest etter det å være evige partnere, kommer det å være jordiske foreldre. Fedre og mødre må overveie sin rolle i dette store ansvaret. Mine barn lærte meg noe viktig for mange år siden. Familien hadde flyttet fra California til New York, hvor jeg hadde tatt imot en stilling i et nytt firma. Vi tok fatt på prosessen med å finne et nytt hjem ved å lete i områdene nærmest byen. Gradvis beveget vi oss imidlertid lenger vekk fra byen for å finne et hus i et nabolag som dekket våre behov. Vi fant et flott hus et godt stykke unna New York City. Det var et ettplanshus som var innhyllet av de vakre, mørke og tette skogene i Connecticut. Den siste prøven før vi kjøpte huset, var at jeg skulle ta pendlertoget inn til New York City og finne ut hvor lang tid det ville ta meg å komme til jobben. Jeg tok turen og kom hjem heller mismodig. Turen tok halvannen time hver vei. Jeg gikk inn på motellrommet hvor familien ventet på meg, og ga barna et valg. Dere kan få enten dette huset eller en far, sa jeg. Til min overraskelse svarte de: Vi tar huset. Du er ikke så mye hjemme likevel. Jeg ble helt knust. Det barna fortalte meg, var sant. Jeg måtte omvende meg fort. Barna trengte en far som var mer hjemme. Omsider kom vi frem til et kompromiss og kjøpte et hus mye nærmere byen, med atskillig kortere reiseavstand. Jeg forandret arbeidsvanene så jeg kunne få mer tid med familien. Gjennom alle tider har Herren befalt sitt folk å undervise sine barn i sannhet og rettferdighet. Vi oppfordrer dere til å samle deres familie rundt dere til familiebønn, for å studere evangeliet, utføre fellesoppgaver og ha familieaktiviteter. Vi ber dere innstendig om å rådføre dere med familiemedlemmene og oppmuntre dem til å ta del i de viktige avgjørelsene, som det å planlegge familieaktiviteter. President Brigham Young sa: LIAHONA NOVEMBER

12 Prestedømmet er et fullkomment styresett, og dette alene kan utfri den menneskelige familie fra alle onder som nå plager dens medlemmer, og sikre dem lykke og lykksalighet i det hinsidige. 12 Vi er gitt prestedømmets store kraft. Den velsigner oss enkeltvis og gir også velsignelser til vår familie. Den velsigner quorumene vi tilhører. Den velsigner forsamlingene vi er kalt til å tjene, og den velsigner til og med den verden vi lever i. Vi må lære hvordan vi rettferdig kan følge læresetningene Herren har gitt oss som bærere av hans hellige prestedømme. Vi blir rådet: Derfor, må enhver lære sin plikt, og med all flid virke i det embedet som han er blitt kalt til. Den som er doven, skal ikke være verdig til å bestå, og den som ikke lærer sin plikt og ikke er til Guds behag, skal ikke være verdig til å bestå. 13 Måtte Herren velsigne oss som medlemmer av hans kirke, at vi må forstå hvilken velsignelse det er å ha prestedømmet på jorden og være i stand til å anvende det på vegne av våre familier og alle mennesker. Måtte vi vokse til å forstå vårt forhold til Gud, vår evige Fader, og det prestedømmet han har gitt oss, er min ydmyke bønn, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER trosartikkel. 2. Familien: En erklæring til verden, Lys over Norge, oktober 1998, s On Priesthood, Improvement Era, juni 1935, s Johannes 15: I Conference Report, okt. 1938, s L&p 93: L&p 93: Moses 3: Moses 5: Moses 5: Marriage and Divorce (1976), Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe (1954), s L&p 107: Den globale kirke blir velsignet ved profetenes røst ELDSTE DIETER F. UCHTDORF i De syttis presidentskap La oss lytte til profetene i vår tid når de hjelper oss å fokusere på det som er sentralt i Skaperens plan. Det er en stor glede og et stort privilegium å være en del av denne verdensomspennende kirken og bli undervist og oppløftet av profeter, seere og åpenbarere. Denne konferansen blir kringkastet til 68 land og tolket til 55 språk. Dette er virkelig en global kirke med medlemmer spredt utover alle jordens nasjoner. Vi er alle barn av en levende og kjærlig Gud, vår himmelske Fader. Jeg gir uttrykk for min kjærlighet til dere, mine kjære brødre og søstre. For bare tre måneder siden var vi samlet under president Gordon B. Hinckleys inspirerte ledelse ved innvielsen av det gjenoppbygde Nauvoo tempel. Det bragte oss tilbake til profeten Joseph og gjenoppfrisket våre minner om de første hellige, deres offer, sorg og tårer, men også deres mot, tro og tillit til Herren. Jeg har ingen forfedre blant det 19. århundres pionerer. Men helt fra min første tid som medlem av Kirken har jeg følt et nært slektskap med disse første pionerene som krysset slettene. De er mine åndelige forfedre, slik de er for hvert eneste medlem av Kirken, uansett nasjonalitet, språk eller kultur. De har etablert ikke bare et trygt sted i Vesten, men også en åndelig grunnvoll for å bygge opp Guds rike i alle nasjoner i verden. Når budskapet i Jesu Kristi gjengitte evangelium nå blir mottatt rundt om i verden, er vi alle pionerer i vår egen sfære og situasjon. Det var i Tyskland, i den urolige tiden etter 2. verdenskrig, min familie først hørte om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det var George Albert Smith som var president da. Jeg var liten, og 10

13 Det første presidentskap og medlemmer av De tolv apostlers quorum på forhøyningen i Konferansesenteret. vi hadde mistet alle materielle eiendeler to ganger på bare syv år. Vi var flyktninger med en usikker fremtid. Men i løpet av de samme syv årene fikk vi mer enn vi kunne kjøpe for noe pengebeløp. Vi fant et himmelsk tilfluktssted, et forsvarsverk mot fortvilelse Jesu Kristi gjengitte evangelium og hans kirke, ledet av en sann og levende profet. I denne tiden av barndommen min lekte jeg i utbombede hus og vokste opp med de alltid tilstedeværende følgene av en tapt krig og bevisstheten om at mitt eget land hadde voldt mange nasjoner fryktelig lidelse under den grusomme 2. verdenskrig. Den gode nyheten om at Jesus Kristus hadde gjennomført forsoningen for menneskeheten, og derved utfrir alle fra graven og belønner hvert menneske ifølge dets gjerninger, var den helbredende kraft som ga meg håp og fred igjen. Hvilke utfordringer vi enn måtte ha i livet, kan våre byrder bli lette om vi ikke bare tror på Kristus, men også på hans evne og hans kraft til å rense og trøste oss, og vi tar imot hans fred. President David O. McKay var profet mens jeg var tenåring. Det virket som jeg kjente ham personlig. Jeg kunne føle hans kjærlighet, vennlighet og verdighet. Han ga meg tillit og mot i min ungdom. Selv om jeg vokste opp tusenvis av mil unna i Europa, følte jeg at han stolte på meg, og jeg ønsket ikke å skuffe ham. En annen kilde til styrke var et brev som apostelen Paulus skrev mens han satt i fengsel, til Timoteus, som var hans mest betrodde medhjelper og venn. Han skrev: For Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd (2. Timoteus 1:7-8). Disse ordene fra en av vår Frelsers fordums apostler var av stor betydning for meg i etterkrigstiden, og de er det også i dag. Men hvor mange av oss er det ikke som likevel lar frykt overmanne oss i denne tiden med internasjonal spenning, økonomisk og politisk usikkerhet og personlige utfordringer. Gud taler til oss med konsekvent røst. Gud vil behandle hele den menneskelige familie likt. Vi kan være i et stort ward eller en liten gren, klimaet eller vegetasjonen kan være annerledes, kulturell bakgrunn og språk kan være forskjellig, og hudfargen kan være fullstendig ulik. Men den universelle kraft og velsignelsene i det gjengitte evangelium er tilgjengelig for alle, uavhengig av kultur, nasjonalitet, politisk system, tradisjon, språk, økonomisk situasjon eller utdannelse. I dag har vi igjen apostler, seere og åpenbarere som er vaktmenn på LIAHONA NOVEMBER

14 tårnet og forkynner himmelsk, helbredende sannhet. Gud taler til oss gjennom dem. De er helt klar over de forskjellige omstendigheter vi medlemmer lever under. De er i denne verden, men ikke av denne verden. Vi har en levende profet på jorden, president Gordon B. Hinckley. Han kjenner til våre utfordringer og vår frykt. Han har inspirerte svar. For et år siden underviste han oss på sin optimistiske og klare måte. Han sa: Det er ingen grunn til å frykte. Vi kan ha fred i vårt hjerte og fred i vårt hjem. Vi kan øve innflytelse til det gode i denne verden, hver og en av oss Vår sikkerhet ligger i omvendelse. Vår styrke kommer ved å etterleve Guds bud. ( Tiden vi lever i, Liahona, jan. 2002, s. 86.) Profetene taler til oss i Herrens navn og tydelig og klart. Mormons bok bekrefter dette slik: For Herren gir lys til forståelse, og han taler til menneskene i deres eget språk, så de skal forstå det (2. Nephi 31:3). Det er vårt ansvar ikke bare å lytte, men også handle ifølge hans ord, slik at vi kan gjøre krav på velsignelsene knyttet til det gjengitte evangeliums ordinanser og pakter. Han sa: Jeg, Herren, er forpliktet når I gjør hva jeg sier; men når I ikke gjør hva jeg sier, har I intet løfte (L&p 82:10). Det kan være tider da vi føler oss overveldet, krenket eller på randen av motløshet mens vi prøver så hardt å være fullkomne som medlemmer av Kirken. Men vær forsikret om at det finnes balsam i Gilead. La oss lytte til profetene i vår tid når de hjelper oss å fokusere på det som er sentralt i Skaperens plan for den evige fremtid for Hans barn. Herren kjenner oss, han elsker oss, han ønsker at vi skal lykkes, og han oppmuntrer oss ved å si: Og se til at alt gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at [menn eller kvinner] skal løpe hurtigere enn [de] har styrke til. Men det er nødvendig for [dem] Tabernakelkoret sørget for musikken på flere av konferansemøtene. å være flittige (Mosiah 4:27). Er vi flittige når det gjelder å etterleve Guds bud, uten å løpe hurtigere enn vi har krefter til? Eller slentrer vi bare makelig omkring? Bruker vi vår tid, våre talenter og midler klokt? Konsentrerer vi oss om det som er viktigst? Følger vi profetenes inspirerte rettledning? Ett eksempel av stor betydning for menneskeheten er å styrke vår egen familie. Prinsippet om familiens hjemmeaften ble gitt oss i I 1964 minnet president McKay foreldre igjen om at ingen annen suksess kan oppveie at man svikter i hjemmet (sitert fra J. E. McCulloch: Home: The Savior of Civilization [1924], s. 42; i Conference Report, apr. 1964, s. 5). I 1995 oppfordret profetene i vår tid hele verden til å styrke familien som den grunnleggende enhet i samfunnet. Og for bare tre år siden uttalte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum kjærlig: Vi råder foreldre og barn til å gi høyeste prioritet til familiebønn, familiens hjemmeaften, studium av og opplæring i evangeliet og sunne familieaktiviteter. Uansett hvor verdige og formålstjenlige andre behov eller aktiviteter måtte være, må man ikke tillate at disse skyver til side de guddommelig pålagte plikter som bare foreldre og familie fullt ut kan oppfylle. (Sitert i Liahona, jan. 2000, s ) La oss i ydmykhet og tro fornye vår hengivenhet og plikttroskap med hensyn til å følge profetene, seerne og åpenbarerne med all flid. La oss lytte og bli belært og oppbygget av dem som har rikets nøkler. Og måtte vårt hjerte under denne konferansen bli forandret, slik at vi har et sterkt ønske om å gjøre godt (se Alma 19:33), og slik at vi er pionerer når det gjelder å bygge en åndelig grunnvoll for Kirken i vår del av verden. I Jesu Kristi navn, amen. 12

15 En gledens røst for våre barn COLEEN K. MENLOVE Primærs generalpresident Dette er vår oppgave, det er vår anledning til flittig å undervise og bære vitnesbyrd for våre barn om at Jesu Kristi evangelium er sant. Jeg liker utropstegn! Jeg bruker dem ofte når jeg skriver beskjeder til meg selv og andre. Det er en måte å vise begeistring og forpliktelse på. Et av mine yndlingsskriftsteder har utropstegn: Nå, hva hører vi i evangeliet som vi har mottatt? En gledens røst! Det er ytterligere 14 utropstegn i resten av verset og de neste fire versene. Der står det blant annet: En nådens røst fra himmelen; og en sannhetens røst ut av jorden; et gledelig budskap om stor glede!... Hvor herlig er den røst vi hører fra himmelen, som proklamerer for våre ører, herlighet [og] frelse! 1 med utropstegn. Vi kan høre en gledens røst som gir oss håp og glede. Den gleden vårt vitnesbyrd om Frelseren gir oss, kan påvirke hver side ved livet når vi søker å komme til Kristus. Hva med våre barn? Hører de uttrykk for glede og håp i evangeliet? Etter en Primær-leksjon om Joseph Smiths første syn ble klassen bedt om å tegne bilder de skulle ta med seg hjem og vise familien. Barna hadde lært om det mørket Joseph opplevde før Faderen og Sønnen viste seg. En seks år gammel pike tok en sort fargestift og begynte å tegne. Hun fargela det nederste av arket og oppover en av sidene så mørkt hun kunne. Da læreren spurte henne hva hun tegnet, sa hun at hun tegnet Joseph Smith i mørket. Læreren spurte: Vet du at da vår himmelske Fader og Jesus viste seg, måtte mørket forsvinne? Vår himmelske Fader og Jesus er alltid mektigere enn Satan, og de vil beskytte deg. Barnet så på arket sitt igjen. I det øverste hjørnet tegnet hun to skikkelser. Så byttet hun den sorte fargestiften med en klar gul og fylte resten av arket med lys. Det er dette lyset, det gjengitte evangeliums lys en gledens røst foreldre kan hjelpe sine barn å bli kjent med. Satan er virkelig, men barn kan føle den fred og glede som kommer når de utøver tro på Jesus Kristus. Våre barn vil ikke oppleve dette lyset med mindre vi underviser dem i evangeliet. Herren ba foreldre å oppdra [sine] barn i lys og sannhet. 2 Han sa også at vi skulle lære våre barn å be og å vandre rettskaffent for Herren 3 og å forstå læren om omvendelse, tro på Jesus Kristus og om dåp og den Hellige Ånds gave. 4 Vi bidrar til å innstille deres ører, sinn og hjerte på å gjenkjenne en gledens røst og ønske å være verdige til å oppnå evig glede når vi underviser dem om evangeliets sannheter. Dette ser vi eksempler på i Mormons bok. Enos far underviste ham i Herrens opptuktelse og formaning. Denne store velsignelsen fikk Enos til å utbryte: Velsignet være min Guds navn for det. 5 Deretter forklarer Enos: De ord som jeg ofte hadde hørt min far uttale om evig liv og de helliges glede, sank dypt i mitt hjerte. 6 En venninne fortalte om noe hun hadde opplevd som liten i en gren av Kirken der hun var det eneste barnet i Primær-alder. Uke etter uke holdt moren hjemme-primær på den samme ukedagen og det samme klokkeslettet. Hun gledet seg til å sette seg ned på sofaen sammen med sin mor og lære om Jesu Kristi evangelium og hvordan hun skulle etterleve det. Referater som moren omhyggelig skrev i en notatbok, viste at hjemme-primær-møtene alltid omfattet bønner, sanger og en leksjon. Det denne moren ønsket, var at hennes lille datter skulle utvikle et vitnesbyrd om Jesus Kristus og føle LIAHONA NOVEMBER

16 14 gleden over evangeliet. Hun ga sin datter det som hadde vært så viktig for henne selv som barn. Denne lille piken, som nå er en troens og paktens kvinne, ser tilbake på barndommen med dyp takknemlighet for sin mors entusiasme og plikttroskap med hensyn til å lære henne om Frelseren. Denne morens flid ble datterens fryd og glede med utropstegn. Levende profeter uttaler seg klart om vår hellige plikt til å undervise våre barn. 7 Et brev som Det første presidentskap har sendt ut, ber oss om å gi høyeste prioritet til familiebønn, familiens hjemmeaften, studium av og opplæring i evangeliet og sunne familieaktiviteter. Uansett hvor verdige og formålstjenlige andre behov eller aktiviteter måtte være, må man ikke tillate at disse skyver til side de guddommelig pålagte plikter som bare foreldre og familie fullt ut kan oppfylle. 8 Ja, livet kan være travelt for foreldre og er i ferd med å bli det også for barn. Det ville være lett å si at vi ikke har tid til alt. Når jeg ser tilbake på en tid som gikk altfor fort, ser jeg nå at hver dag var full av dyrebare små stunder med anledninger til å hjelpe våre barn til å høre gledens røst i evangeliet. Barn lærer alltid av oss. De lærer hva som er viktig av det vi velger å gjøre så vel som av det vi velger ikke å gjøre. Når våre familiebønner, vårt skriftstudium og våre familiens hjemmeaftener blir tilfeldige og sjeldne, er ikke dette nok til å styrke våre barn. Hvor vil barna lære evangeliet og normer som kyskhet, integritet og ærlighet om ikke hjemme? Disse verdiene kan underbygges i kirken, men det er foreldrene som best og mest effektivt underviser sine barn om disse. Når vi forstår hvem disse barna er og hvilket potensial de har i Guds rike, får vi et sterkere ønske om å møte utfordringene med større tålmodighet med større kjærlighet. Herren vil hjelpe oss å undervise våre barn hvis vi vil gjøre alt som står i vår makt. Familier er evige, og Frelseren ønsker at vi skal lykkes. Når vi søker Ånden, kan vi motta den trøst, veiledning og forsikring vi trenger for å oppfylle ansvaret og motta velsignelsene ved å være foreldre. Kirkens guddommelig inspirerte programmer og de som er kalt til å arbeide med våre barn, kan hjelpe oss. Min mann og jeg er takknemlige for biskoper, prestedømsledere og ledere i hjelpeorganisasjonene og hjemmelærere og besøkende lærerinner som bidro til å styrke vår familie. Enten vi

17 har barn hjemme eller ei, kan vi alle spille en viktig rolle når det gjelder å hjelpe foreldre. Barn er så flinke til å lære det som er betydningsfullt i Guds rike. Når vi lytter til dem, kan vi bedre forstå hvordan de anvender det de lærer om evangeliet. En far forklarte sin fire år gamle datter at familien hadde brukt det meste av dagen til å gjøre rent i huset, og alle rom var rene unntatt ett. Vet du hvilket rom som ikke er rent? spurte han henne. Mitt, svarte hun straks. Vet du om noen som kan gjøre rent på rommet ditt? spurte han og ventet at hun skulle svare at hun kunne gjøre det. I stedet svarte hun: Vel, pappa, jeg vet at når du er redd, bekymret eller trenger hjelp, kan du gå ned på kne og be din himmelske Fader om hjelp. Det er interessant å legge merke til at når vi lytter til våre barn, kan de også undervise oss. En far fortalte noe han hadde opplevd med sin åtte år gamle datter. Han sa: Mens jeg overveiet hva jeg skulle si i en tale på et nadverdsmøte om å bli som små barn, spurte jeg min datter hvorfor vi trengte å bli som små barn. Hun svarte: Fordi vi alle er små barn sammenlignet med Jesus, og fordi små barn har god fantasi. Overrasket over den siste delen i hennes svar spurte han hvorfor vi trenger god fantasi. Hun svarte: Så vi kan se for oss Jesus i Getsemane og på korset, og når vi tar nadverden, kan vi tenke på ham. Som i alle ting var Frelseren et forbilde på hvordan vi skulle elske og undervise våre barn. Da han viste seg for nephittene på det amerikanske kontinent, sier Skriften at da han talte til folket, gråt han, og han tok deres små barn, en for en, og velsignet dem, og ba til Faderen for dem. 9 President Hinckley sa om denne anledningen: Det finnes ikke noe finere og vakrere bilde i hele den hellige skrift enn dette enkle språket som beskriver Frelserens kjærlighet til små barn. 10 Nøkkelen til å utføre effektiv undervisning i evangeliet i hjemmet er å innby Herrens ånd til å være med oss. Et av de beste rådene min mann og jeg mottok når vi syntes det var vanskelig å oppdra våre barn, var at vi skulle gjøre alt som var mulig for å innby og bevare Ånden i vårt hjem. Barn kan ikke lære om det åndelige og ha åndelige følelser uten Åndens veiledning. Som foreldre kan vi bære vitnesbyrd om Jesus Kristus for våre barn ofte. Å bære vitnesbyrd, enten det er under familiens hjemmeaften eller i et undervisningsøyeblikk, vil innby Ånden. President Boyd K. Packer sier også at vi skal lære våre unge å bære vitnesbyrd å bære vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, at Joseph Smith er en Guds profet, at Mormons bok er sann. 11 President Hinckley gir oss følgende forsikring: Av alle livets gleder er det ikke noe som kan sammenlignes med det å være lykkelige foreldre. Av alle ansvarsoppgaver som vi strever med, er ingen annen så alvorlig. Å oppdra barn i en atmosfære av kjærlighet, trygghet og tro er den mest givende av alle utfordringer. 12 Jeg vet med et utropstegn at barn kan motta vitnesbyrd ved den Ånd som lar dem føle overbevisning og hengivenhet i sitt hjerte! Jeg bærer vitnesbyrd om at dette er vår oppgave, det er vår anledning til flittig å undervise og bære vitnesbyrd for våre barn om at Jesu Kristi evangelium er sant, slik at også de kan høre gledens røst. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. L&p 128:19, 23, se også v L&p 93: L&p 68: L&p 68: Enos 1:1. 6. Enos 1:3. 7. Se Familien En erklæring til verden, Lys over Norge, okt. 1998, s Brev fra Det første presidentskap, 11. febr Nephi 17: Redd barna, Lys over Norge, jan. 1995, s. 56, Let Not Your Heart Be Troubled (1991), s Lys over Norge, jan. 1995, s. 57. LIAHONA NOVEMBER

18 Omfavnet i Hans kjærlighets armer ELDSTE NEAL A. MAXWELL I De tolv apostlers quorum Forvirrende ting vil fortsatt skje, men i likhet med Nephi kan vi fremdeles vite at Gud elsker oss, et faktum som kan og vil holde oss oppe gjennom mye! Ien tid fylt med kriser og en virvel av illevarslende globale hendelser vil sanne disipler bevare troen på en kjærlig Gud som åpenbarer seg, og på hans plan for å forløse sine barn dette hvorfor av alt som Gud gjør. (Se Moses 1:39.) Dernest forteller Guds karakter, slik den er åpenbart oss, at han har kosmisk kapasitet til å sikre at han virkelig er skikket til å utføre sitt enorme verk (se 2. Nephi 27:20-21; JSO, Jesaja 29:22-23). Sanne disipler vil også bevare troen på hans Sønn, Forsoneren Jesus Kristus. Ved å bli omvendt til Herren (3. Nephi 1:22) vil de stadig gjennomgå en lykkelig og mektig forandring (se Mosiah 5:2, Alma 5:12-14). Faktisk, brødre og søstre, er Jesus allerede den seirende i det største slaget uansett: I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden (Joh. 16:33, uthevelse tilføyet). Forsoningen ble gjennomført og tilveiebragte universell oppstandelse til milliarder på milliarder, og alle løftes opp av graven uansett hvordan og når vi ble lagt dit. Derfor, selv om vi en klar kveld kan se stjerner med ufattelig levetid, er de ikke udødelige. Men takk og lov, det er vi! Likeså vil sanne troende (4. Nephi 1:36) bevare troen på gjenopprettelsen i de siste dager med himmelske besøk og myndighet, dens profeter og apostler og dens tydelige og viktige hellige skrifter (1. Nephi 13:29). Evangeliets første prinsipper passer sannelig inn i de siste dager. Samtidig som den gjenopprettede kirke kommer ut av mulm og mørke, vil ironisk nok det som synes å være harde utfordringer, faktisk ytterligere vise Kirkens særegenhet (L&p 1:30). Ikke desto mindre vil det å bringe vår oppførsel mer i samsvar med vår tro bringe nådeløse påminnelser om våre vedvarende plikter som disipler. Det gjengitte evangelium har oppdrift, det er vidt og dypt det overgår vår fatteevne. Det belærer, enten det gjelder guddommelig planmessighet i universet eller å understreke viktigheten av personlig kyskhet og troskap. Bare ydmyke disipler kan trygt håndtere en slik frimodig teologi. Med Skriftene til forankring og forsikring kan også vi se hen til Gud og han vil trøste [oss] i [våre] lidelser (Jakobs bok 3:1, uthevelse tilføyet). Også vi kan bli styrket under alle slags prøver, ja han vil fremdeles befri [oss] (se Alma 36:3, 27, uthevelse tilføyet). For Herren har sagt: Jeg vil være midt iblant eder (L&p 49:27). Jeg vil lede eder (L&p 78:18). Gud vil dessuten gi oss uvurderlige, personlige forsikringer gjennom Den hellige ånd (se Joh. 14:26, L&p 36:2). Uansett om det er i fredelige eller urolige tider, er Talsmannen vår beste kilde til trøst. Enok gråt over ugudeligheten på sin tid, og til å begynne med ville han ikke la seg trøste (se Moses 7:4, 44). Men så fulgte åpenbaringer som fortløpende viste at Jesus forløste verden, gjenopprettelsen i de siste dager og det annet komme. Enok ble bedt om å oppløfte sitt hjerte og være glad (Moses 7:44). Læresetningene og åpenbaringene kan også oppløfte oss selv midt i kriger og rykter om kriger (Matteus 24:6, Markus 13:7, se også 1. Nephi 12:2, Mormon 8:30, L&p 45:26). Derfor trenger vi ikke gå trett i vår sjel (se Hebr. 12:3, L&p 84:80). Som disipler behøver vi ikke uttørkes av motløshet eller av dagens hete, heller ikke skulle forferdelige samfunnssymptomer tynge [oss] ned (Moroni 9:25), og heller ikke konfrontasjoner med vulgaritet (se Alma 32:38). 16

19 Kristus-statuen i Nordre besøkssenter på Tempelplassen tiltrekker seg besøkende i alle aldre. Vi kan nok vike tilbake for enkelte ting på den nåværende menneskelige scene, men Jesus vek ikke tilbake i Getsemane eller på Golgata. Isteden fullendte han [sine] forberedelser for menneskenes barn (L&p 19:19). Når det gjelder prøvelser, også på vår tro og tålmodighet, fins det ikke unntak bare variasjoner (se Mosiah 23:21). Disse holdningsøvelsene er ment å øke vår kapasitet for lykke og tjeneste. Ennå vil de trofaste ikke være fullstendig immune overfor det som skjer på denne planeten. Derfor er den modige holdningen til de utsatte Sadrak, Mesak og Abed-Nego verd å ta etter. De visste at Gud kunne redde dem. Men hvis ikke, hevdet de, ville de likevel tjene Gud (se Daniel 3:16-18). På samme måte kan det å overholde de umoderne, men nødvendige første og sjette bud gjenspeile det mot tre unge kvinner viste i fordums tid. De sa nei med livet som innsats (se Abraham 1:11). Derfor, vi kan bli trengt fra alle kanter, men ingenting kan virkelig adskille oss fra Kristi kjærlighet (se 2. Kor. 4:8, Rom. 8:35-39). Frykt for verdslige ting inngår ikke i å være ivrig opptatt (L&p 58:27). Like fullt kan og skulle vi, som Peter oppfordret til, kaste våre byrder på Herren, for han bryr seg med sikkerhet om oss! (Se 1. Peter 5:7.) Å, brødre og søstre, hvilken befrielse er i vente ved å gi seg over til slik tillit! Når det gjelder å bøte på våre personlige feiltrinn, møter vi ikke noen hindrende trafikk-kork på veien til omvendelse. Det er en bomvei hvor vi må betale, og det går raskere ved å anvende Kristi forsoning. Det kan være nødvendig med noen frittalende Jetroer i vårt liv til å rette oss opp (se 2. Mos. 18:14-24), eller stunder med realistisk klarsyn, som hos de opprinnelige Tolv, som med rette konkluderte: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord (Joh. 6:68). Dessuten, hvis vi ikke er fullstendig besluttsomme, hva vil vi da si til heltene og heltinnene ved Martin s Cove og Sweetwater? At vi beundrer deg, men vi nøler med å vasse gjennom vår egen elv med kald motgang? Brødre og søstre, ved guddommelig forordning har vi fått disse dagene å leve i (Helaman 7:9), siden alt må skje i sin tid (L&p 64:32). Dessuten, selv om vi lever i en svak verden, har vi ikke blitt sendt hit for å mislykkes. Husker dere den nye stjernen som forkynte fødselen i Betlehem? Den befant seg i sin nøyaktige bane lenge før den skinte dit ned. Også vi befinner oss i menneskenes baner for å lyse opp. Den guddommelige korrelasjon fungerer ikke bare i universet, men også på denne planeten. Når det kommer til stykket, ble ikke platene til Mormons bok gravd ned i Belgia og Joseph Smith født århundrer senere i det fjerne Bombay. Fremkomsten av konstellasjonen av kloke grunnlovsfedre som skulle frembringe Amerikas bemerkelsesverdige grunnlov hvis rettigheter og beskyttelse tilhører enhver var heller ingen tilfeldighet (se L&p 101:77-78, 80). En historiker kalte våre grunnlovsfedre den mest bemerkelsesverdige LIAHONA NOVEMBER

20 18 generasjon offentlige embedsmenn i USAs og kanskje enhver annen nasjons historie. (Arthur M. Schlesinger, The Birth of the Nation [1968], 245.) En annen historiker tilføyde: Det ville hatt uvurderlig betydning å vite hva som frembragte dette talentfrembruddet fra en base på bare to og en halv millioner innbyggere. (Barbara W. Tuchman, The March of Folly: From Troy to Vietnam [1984], 18.) Likevel slår noen seg til ro med en inkonsekvent eller udyktig gud. Laman og Lemuel, for eksempel, visste at det fordums Israel var blitt mirakuløst reddet fra Faraos mektige hær, men de knurret og lot seg skremme av kun en lokal Laban. Vi kan være så provinsielle og så selvopptatte. Gud, som våker over galaksers, stjerners og verdeners innbyrdes forhold, ber oss anerkjenne hans hånd også i vårt eget liv (se L&p 59:21). Har vi ikke fått forsikring om at en spurv som faller, og selv hårene på våre hoder, er talte? (se Matteus 10:29-30, L&p 84:80). Gud er i detaljene! Akkurat som Herren kjenner alle sine uendelige skaperverk, kjenner og elsker han også den enkelte i enhver folkemengde ja, han kjenner og elsker hvert eneste menneske! (se 1. Ne. 11:17). Tenk på hans kjærlige ord til Moses: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne (2. Mosebok 33:12) og til Joseph: Dette er min elskede Sønn. Hør ham! (Joseph Smith Historie 1:17). Intet under at kong Benjamin innstendig ber oss om å tro at vi ikke forstår alt som Gud forstår (se Mosiah 4:9). Å ignorere åpenbaringene om Guds forbløffende kapasitet er som å leke formålsløst og tilfreds med trebrikker med bokstavene i alfabetet på, uten å innse at Shakespeares sonetter ble skrevet med det samme alfabetet. Fader Abraham tvilte ikke på det guddommelige løftet om avkom, for han var fullt viss på at det [Gud] hadde lovt, det var han og mektig til å gjøre (Rom. 4:20-21). Måtte vi bli fullt viss på det. Disse ordene av Anselm inneholder derfor et godt råd: Tro for å forstå, fremfor å forstå for å tro (St. Anselm, overs. Sidney Norton Deane [1903], 7). Brødre og søstre, selv om vi lever i en tid med uro, kan vi stå på hellige steder og ikke la oss rokke (se L&p 45:32, 87:8). Selv om vi lever i en tid med vold, kan vi ha den indre fred som overgår all forstand (se Filipp. 4:7). Forvirrende ting vil fortsatt skje, men i likhet med Nephi kan vi fremdeles vite at Gud elsker oss, et treffende og grunnleggende faktum som kan og vil holde oss oppe gjennom mye! (se 1. Ne. 11:17). Hvordan kan vi vite at Gud er oppmerksom på oss og elsker oss? Han forteller oss det ved Skriftene likeledes ved at vi ærlig teller velsignelsene og anledningene da han skjenker oss sin nåde. Fremfor alt forteller han oss det ved Åndens stille, lave røst! (se Alma 34:38, L&p 78:17-19). Den mektige forandring som kreves hos en disippel, kan føles som en berg-og-dal-bane, når åpenbaringer setter tyngdekraften i ydmykende perspektiv. Slik var det med Moses, som falt til jorden og utbrøt: Mennesket er intet, noe jeg aldri kunne ha tenkt meg (Moses 1:9-10). Men så fulgte den beroligende guddommelige oppklaringen: For se, dette er min gjerning og min herlighet å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv (Moses 1:39). Men mektig forandring er svært tungt, et strev som er gjort vanskeligere ved at man gir akt på det naturlige menneskes mindre smigrende drifter. Altfor ofte har våre muligheter blitt kvalt av det verdslige. Vi er neppe rede for de helt store åpenbaringene. Tenk dere en åndelig del av oss alle er faktisk evig, og vi var hos Gud i begynnelsen! (se L&p 93:29, 33). Naturligvis kan vi ikke forstå alt dette akkurat nå! Naturligvis kan vi ikke vite meningen med alle ting akkurat nå! Men vi kan vite, her og nå, at Gud kjenner oss og elsker hver og en av oss! Men, brødre og søstre, hva er det som holder oss fra å kjenne ham og elske ham høyere? Vår nøling med å gi avkall på alle våre synder vi tenker isteden at en avbetaling vil klare seg. Likeledes vår nøling med å la vår vilje oppslukes av Hans vilje vi tenker isteden at det er nok å erkjenne hans vilje (se Mosiah 15:7). Profeten Joseph Smith erklærte at Gud, før jorden ble til forutså alt som skulle skje med jorden [Gud] kjente til hvor dypt den menneskelige familie ville synke i synd, deres svakhet og styrke, situasjonen i alle nasjoner og deres bestemmelse, og [Han] har i rikelig grad sørget for [menneskenes] forløsning. (Se Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 166.) En del av det Gud har rikelig sørget for, er ufullkomne mennesker som dere og jeg, som har besluttet å skinne og virke i våre utpekte baner, og hele tiden vet at vi er omsluttet av [Hans] kjærlighets armer (L&p 6:20). I Jesu Kristi navn, amen.