RENNEBU KOMMUNE. Kommunehuset - Kommunestyresalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunehuset - Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 19:00-22:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 25. okt Ola Øie Ordfører Lill Hemmingsen Bøe Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Tittel Politiske saker 47/2019 Nemndstrukturen - komplettering 48/2019 Forvaltningsrevisjonsrapport - Enkeltvedtak etter forvaltningsloven helse- og omsorgstjenesten 49/2019 Organisering av revisjonen 50/2019 Søknad om fritak - varamedlem for kommunestyret 51/2019 ipad politikere 52/ /169 Søknad om kjøp av areal - Sandetomta 53/2019 Søknad om forlenget opsjon - Løkkjveien boligområde 54/2019 Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan E6 Ulsberg - Vindåsliene 55/ Endring av plan - Nerskogen Hyttegrend UOFF (Lukket) 2

3 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 47/ Kommunestyret Nemndstrukturen - komplettering Innstilling Forslag til Nemndstruktur og Folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelser vedtas og gjøres gjeldende fra og med valgperioden Saksdokumenter: Forslag til nemndstruktur Forslag til representanter til nemnder, råd og utvalg for perioden Bakgrunn for saken Kommunestyret gjorde slikt vedtak under sak 45/2019 i møte den : Det nedsettes et utvalg bestående av fem medlemmer, en fra hver gruppe i kommunestyret, for å gjennomgå nemndstrukturen, rette åpenbare feil og vurdere nemndenes eksistens. Endring på betegnelse/navn på nemnder kan også vurderes. - Formannskap, HOO, MTL og kontrollutvalg velges Disse kan ikke endres. - Utvalget vurderer også Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjøringer. - Utvalget er valgkomite for nemnder og utvalg som ikke allerede er valgt. - Administrasjonen ivaretar sekretariatfunksjonen. - Utvalgets arbeid skal sluttbehandles i kommunestyret innen utgangen av året. Som medlemmer av utvalget velges: Eli Krogstad Grethe Gunnes Jan Arve Nyberg Per Arild Torsen Siv Remetun Lånke Som leder velges: Eli Krogstad Utvalget har gjennomgått nemndstrukturen der kommunestyrevedtak 30/2019 om endring av organisering og godtgjøring til de folkevalgte også er fulgt opp. Forslag til nemndstrukturen for følger vedlagt. 4 Side 1 av 2

4 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Følgende forslag har fremkommet: -tittelen på kommunens administrative leder endres fra rådmann til kommunedirektør. - navnet på kommunens to hovedutvalg. Det ble foreslått navneendring på Hovedutvalg for Miljø, Teknikk og Landbruk (MTL) til Hovedutvalg for Samfunnsutvikling og Drift (HSD). - formannskapet velger medlemmer til plan- og byggekomiteen, slik det var før forrige periode. - kommuneloven åpner for å velge politiske representanter til Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet. Utvalget foreslår derfor at en representant velges til hvert utvalg. - kontaktutvalget for landbruket er tatt ut - dyrevernnemnd og heimevernsnemd er tatt ut fordi har begge blitt regionale nemnder - SiO har blitt vertskommuneorganisert og skal ikke ha politiske valgte representanter - regionrådet Trøndelag Sør har tilkommet - særskilt klageorgan for TBRT er opprettet Ellers vises det til de vedlagte saksdokumentene for informasjon om utvalgets forslag. Vurdering Nemndstrukturutvalget har hatt 2 møter. Utvalget har gått gjennom strukturen og har endret navnet til Hovedutvalg for Samfunnsutvikling og Drift, HSD, fordi kommunedirektøren endrer organiseringen av tjenestene i kommunen slik at de samles i 3 enheter. den nye enheten forvalter samfunnsutviklingen gjennom bl.a plan- og bygningsloven, jordlov, næringsutvikling og kultur- og friluftsliv. I tillegg har enheten ansvar for driften av kommunens anlegg. Utvalget mener at kommunale representanter i Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet sikrer mer aktive råd som har en direkte kanal til kommunestyret. Kontaktutvalget gjenspeiler ikke lengre landbrukets behov og organisasjoner og legges ned. Regionrådet for Trøndelag Sør er et samarbeidsorgan for bl.a næringsutvikling. Utvalget legger fram saken raskest mulig, da nemndene starter arbeidet umiddelbart etter valget og medlemmene derfor kan tre inn i vervene sine raskest mulig. Melding om vedtak til: Rennebu Næringsforening, Valgte medlemmer 5

5 NEMNDER OG UTVALG Medlemmer 2019 Varamedlemmer 2019 ADMINISTRASJONSUTVALGET Ola Øie Grethe Gunnes Marit Bjerkås Jan A Nyberg Eli Krogstad Frode Sæther Jon Magne Eggan Siv R.Lånke Ragnhild K. Stene Rolf Aren Bruholt Janne M. Eggan Per Arild Torsen Ragnhild L. Øverland Rune Skjolden Astrid Gunnes Personlige ARBEIDSMILJØUTVALGET Kommunedirektøren KD stedfortreder Ordfører Varaordfører Per Arild Torsen Olav Aasmyr Personlige ELDRERÅDET Nelly Svedal Liss Teigen Margit Gunnes Marit Gunvor Fjellstad Jan Lien Endre Lien Turid Hårstad Aud Berntsen Inge Olav Hatvik Magne Brattset kommunal representant Britt Karin Kvam Greta Hoem FOROLLHOGNA VILLREINNEMND Janne M Eggan Tormod Herre ReMidt IKS 6

6 Kandidater til styret Ola Øie Til klageorganet Ikke aktuelt 1. Per Arild T. 2. Siv R. Lånke KIRKELIG FELLESRÅD Siv R. Lånke Kari Aftreth Personlige KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT Ingrid Hoel -leder Greta Hoem Inge Mosand Kari Aftreth Bjørn Inge Haugset John Magne Eggan Even Meslo Brit Karin Kvam Lars Brattset May Lill Eggan KLIMAFOND Trond Narve Stavne - leder Ruth Kvam Grøtte Vegard Heggem KNUTSHØ VILLREINNEMND Per Arild Torsen Kari Aftreth KONTROLLUTVALGET REGIONRÅDET FOR ORKDALSREGIONEN Velges fra mindretallet Siv R. Lånke Per Arild Torsen REVISJON FJELL IKS Representanter Ola Øie Styremedlemmer Per Arild Torsen Marit Bjerkås Siv R. Lånke KONTROLLUTVALG FJELL IKS Representanter Ola Øie Styremedlemmer Rune Skjolden Marit Bjerkås Grethe Gunnes 7

7 KS FYLKESMØTE KVIKNE FJELLSTYRE Jan Lien Hallgeir Haugan Per Jostein Lilleinset LEGATSTYRE Knut Hårstad - leder Inge Mosand NASJONALPARKSTYRET FOROLLHOGNA Ola Øie Marit Bjerkås PLAN OG BYGGEKOMITE ikke aktuell RÅDET FOR KRK Ola Øie Grethe Gunnes Marit Bjerkås Jan Arve Nyberg Eli Krogstad Frode Sæther Per Arild Torsen Ragnhild L. Øverland Siv R. Lånke Ragnhild K. Stene Personlige RÅDET FOR MENNESKER MED Kari Aftreth Greta Hoem NEDSATT FUNKSJONSEVNE Endre Lien John Magne Eggan Jan Erik Bertelsen Kirsti Voll Gun Aune Karin Bakk Jori Sæther Oddmund Haugen Kommunal representant Stein Robert Haugen Eli Krogstad REGIONSRÅDET FOR TRØNDELAG SØR Ola Øie Marit Bjerkås Siv R. Lånke Per Arild Torsen 8

8 REPRESENTANTSKAP TBRT Ola Øie Marit Bjerkås SÆRSKILT KLAGEORGAN TBRT Per Arild Torsen Tore Ovar Uvsløkk RUSMIDDELUTVALG Grethe Gunnes- leder Rune Skjolden Forslag Rolf Arne Bruholt -NS helsesøster rektor En fra ungdomsrådet en fra lensmannskontoret sekretær Ida Martine Schei SIO Klagenemnd for SIO utgår utgår SKOLEUTVALG Ola Øie Marit Bjerkås SAMARBEIDSUTVALG Vonheim barnehagekristin Hellstrøm Grethe Gunnes SU Rennebu Barne-og Ungdomssskole Ida Martine Schei Frode Havdal SU Voll Barnehage Sissel Ulvin Kvam Tore Øverland STEDSNAVNUTVALG Arne Per Bjerkåk- leder Sissel Kvam Ulvin Ingrid Meslo Arnfinn Engen May Lill Eggan TAKSTNEMND/SAKKYNDIG NEMND Wenche Teigen Torstein Engen FOR EIENDOMSSKATT Stig Kristiansen Sissel Kvam Ulvin Erik Olav Skamfer 9

9 TRAFIKKSIKKERUTVALG Janne Eggan - leder Ina Marie Pedersen Gjermund J. Kvam - NL Lars Brattset Malin Paulsen Astrid Gunnes lensmannen barnerepr UNGDOMSRÅDET kommunal representant Malin Paulsen Egil Berntsen VANNREGIONOMRÅDE TRØNDELAG Frode Sæther Jan Arve Nyberg VERNEOMRÅDE FOR TROLLHEIMEN Ola Øie Marit Bjerkås LANDSKAPSVERNOMRÅDE 10

10 Nemndstruktur Folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelser Rennebu kommune Vedtatt av kommunestyret under sak xx dato XX 11

11 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX INNHOLD INNHOLD INNLEDNING NEMNDSTRUKTUR I RENNEBU KOMMUNE KOMMUNESTYRET FORMANNSKAPET UTVALG FOR HELSE, OMSORG OG OPPVEKST (HOO) UTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG DRIFT KONTROLLUTVALGET ADMINISTRASJONSUTVALGET ARBEIDSMILJØUTVALGET ELDRERÅDET RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE UNGDOMSRÅDET TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET RUSMIDDELUTVALGET SAKKYNDIG NEMND FOR EIENDOMSSKATT KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT BARNEHAGENES OG SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG STEDSNAVNSUTVALG ANDRE UTVALG FORLIKSRÅDET STYRET FOR JOHN OG INGEBORG BJERKAKERS LEGAT STYRET FOR KLIMAFOND REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET FOR REVISJON FJELL IKS REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET FOR KONTROLLUTVALGET FJELL IKS MEDLEM TIL STYRET FOR PLANKONTORET REPRESENTANT TIL FYLKESKRETSEN AV KOMMUNENES SENTRALFORBUND MEDLEMMER TIL GENERALFORSAMLINGEN I KRK MEDLEMMER TIL KVIKNE FJELLSTYRE NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA NASJONALPARK VERNEOMRÅDESTYRE FOR TROLLHEIMEN FOROLLHOGNA VILLREINNEMND SNØHETTA OG KNUTSHØ VILLREINNEMND MEDLEM TIL KIRKELIG FELLESRÅD MEDLEM TIL SKOLEUTVALG ReMidt IKS VANNREGIONOMRÅDE TRØNDELAG REGIONRÅDET - TRØNDELAG SØR STYRENDE ORGANER FOR TBRT SÆRSKILT KLAGEORGAN FOR TBRT MEDDOMMERE M.V. TIL DOMSTOLENE MEDDOMMERE FOR TINGRETTEN UTVALG FOR LAGRETTEMEDLEMMER OG MEDDOMMERE UTVALG FOR JORDSKIFTESAKER SKJØNNSMENN REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER ORDFØRER VARAORDFØRER FORMANNSKAPETS MEDLEMMER LEDERE AV HOVEDUTVALGENE GODTGJØRING KONTROLLUTVALGET

12 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 5.6 STEMMESTYRENE GODTGJØRING TAPT ARBEIDSFORTJENESTE OMSORGSGODTGJØRING SKYSS- OG KOSTGODTGJØRING TELEFONGODTGJØRING UTBETALING

13 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 1. INNLEDNING Kommunestyret vedtok nemndstrukturen og reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår for valgperioden under Kommunestyrets behandling av sak XX/2019 i møte den xx.xx Kommunestyret satte ned et utvalg til gjennomgå nemndstrukturen i sak 45/2019. Utvalget har og vurdert Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjøringer. Utvalget har hatt 5 medlemmer: Eli Krogstad, leder Grethe Gunnes Jan Arve Nyberg Per Arild Torsen Siv Remetun Lånke Utvalget har hatt 2 møter. Utvalget foreslår at medlemmer til plan- og byggekomiteen velges av Formannskapet, slik det var før forrige periode. Utvalget foreslår å endre navnet fra Hovedutvalg for Miljø, teknikk og Landbruk (MTL) til Hovedutvalg for Samfunnsutvikling og Drift (HSD). Kommuneloven åpner for å velge politiske representanter til Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet. Utvalget foreslår en representant til hvert utvalg. Utvalget kaller kommunens administrative leder for kommunedirektør. Utvalget følger opp kommunestyrevedtak 30/2019 om endring av organisering og godtgjøring til de folkevalgte. 4 14

14 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2. NEMNDSTRUKTUR I RENNEBU KOMMUNE 2.1 KOMMUNESTYRET ANTALL MEDLEMMER BEHANDLER LOVPÅLAGTE OPPG. LOVPÅLAGT UTVALG 21 JA JA Fakta: Kommunestyret er kommunens øverste organ. Lovhjemmelen framgår av kommunelovens kapittel 2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall. For kommuner med færre enn 5000 innbyggere skal kommunestyret ha minst 11 medlemmer. Rennebu kommunestyre skal etter gjeldende vedtak ha 21 medlemmer. Endringer av medlemstallet vedtas av kommunestyret før desember nest siste år av valgperioden med virkning fra kommende valgperiode. Ansvar, organisering og delegering: Ordføreren har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Administrasjonen ivaretar sekretariatfunksjonene for utvalget. Kommunedirektøren får delegert myndighet for oppsetting av saklista, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Servicetorget utfører arbeidet med utsending av møteinnkalling, møtebok og melding om vedtak. Medlemmer som ikke kan møte, melder dette til servicetorget. 5 15

15 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.2 FORMANNSKAPET ANTALL MEDLEMMER BEHANDLER LOVPÅLAGTE OPPG. LOVPÅLAGT UTVALG 5 JA JA Fakta: Formannskap er et pliktig organ ifølge kommunelovens 5.6. Medlemmene av F-skapet skal velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet oppnevner plan- og byggekomiteer i alle saker i investeringsbudsjettet Formannskapet fungerer som næringsutvalg og disponerer en årlig ramme fra kommunestyret som tilskudd til tiltak innenfor næringsutvikling Formannskapet gjennomfører minst to møter pr. år med næringslivets organisasjoner. Formannskapet fungerer også som klagenemnd. Klager på formannskapets vedtak behandles av kommunestyret. Ansvar, organisering og delegering: Ordføreren har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Administrasjonen ivaretar sekretariatfunksjonene for utvalget. Kommunedirektøren får delegert myndighet for oppsetting av saklista, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Servicetorget utfører arbeidet med utsending av møteinnkalling, møtebok og melding om vedtak. Medlemmer som ikke kan møte, melder dette til servicetorget. 6 16

16 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.3 UTVALG FOR HELSE, OMSORG OG OPPVEKST (HOO) ANTALL MEDLEMMER BEHANDLER LOVPÅLAGTE OPPG. LOVPÅLAGT UTVALG 5 JA NEI Fakta: HOO består av 5 medlemmer. Leder og nestleder samt medlemmene velges av kommunestyret. HOO har som arbeids- og ansvarsområde saker innenfor helse- og omsorgsområdet, skole og barnehage og kulturområdet for barn og unge inkludert Rennebuhallen. Fungerer som råd for miljørettet helsevern. Kommuneoverlege tiltrer ved behandling av saker innenfor området. Ansvar, organisering og delegering: Lederen for HOO har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Kommunedirektøren ivaretar sekretariatfunksjonene for utvalget. Rådmannen får delegert myndighet for oppsetting av saklista, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Servicetorget utfører arbeidet med utsending av møteinnkalling, møtebok og melding av vedtak. Medlemmer som ikke kan møte, melder dette til servicetorget. 7 17

17 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.4. UTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG DRIFT OG (HSD) ANTALL MEDLEMMER BEHANDLER LOVPÅLAGTE OPPG. LOVPÅLAGT UTVALG 5 JA NEI Fakta : HSD består av 5 medlemmer. Leder og nestleder samt medlemmene velges av kommunestyret. HSD har som arbeids- og ansvarsområde saker innenfor forvaltning og samfunnsutvikling - drift/vedlikehold, kultur, næring, landbruk, miljø- og naturforvaltning. HSD er det faste utvalget for plansaker etter plan- og bygningsloven der kommunestyret ikke bestemmer noe annet Ansvar, organisering og delegering: Leder for HSD har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Kommunedirektøren ivaretar sekretariatfunksjonene for utvalget. Rådmannen får delegert myndighet for oppsetting av saklista, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Servicetorget utfører arbeid med utsending av møteinnkalling, møtebok og melding om vedtak. Medlemmer som ikke kan møte, melder dette til servicetorget. 2.5 KONTROLLUTVALGET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 5 JA JA Fakta: I henhold til kommunelovens 23-1 skal kommunestyret velge et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på sine vegne. Kontrollutvalget ha minst 5 medlemmer, hvorav minst ett medlem skal velges blant kommunestyrets medlemmer. 8 18

18 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX Utelukket fra valg er ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem til F-skap og kommunal nemnd med beslutningsmyndighet, samt ansatte i kommunen. Lederen kan ikke tilhøre samme parti eller samme gruppe som ordføreren. Ansvar, organisering og delegering: Leder av utvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kontrollutvalg Fjell IKS er sekretær og saksbehandler for utvalget. 2.6 ADMINISTRASJONSUTVALGET ANTALL MEDLEMMER BEHANDLER LOVPÅLAGTE OPPG. LOVPÅLAGT UTVALG 5+2 JA JA* Fakta: Administrasjonsutvalget består av formannskapets medlemmer og to fra arbeidstakerorganisasjonene. Administrasjonsutvalget er iflg. kommuneloven 5-11 et pliktig utvalg * dersom ikke partene avtaler noe annet. Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de tilsatte. Kommunestyret velger leder og nestleder i utvalget. De ansattes representanter velges for 2 år ad gangen. Ansvar, organisering og delegering: Lederen for administrasjonsutvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Kommunedirektøren fungerer som sekretær. Servicetorget utfører arbeidet med utsending av møteinnkalling, møtebok og melding om vedtak. Medlemmer som ikke kan møte, melder dette til servicetorget. 9 19

19 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.7 ARBEIDSMILJØUTVALGET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 6 JA JA Fakta: Arbeidsmiljølovens 7.1 sier at hvor det er sysselsatt minst 50 arbeidstakere skal det velges arbeidsmiljøutvalg der arbeidsgiver, arbeidstakere og verneog helsepersonell er representert. Arbeidsmiljøutvalget skal ha 6 medlemmer, hvorav 3 velges av kommunestyret. 3 representanter velges av og fra arbeidstakerne. Leder av utvalget veksler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med 2 års intervall i valgperioden. Ansvar, organisering og delegering: Leder av utvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Kommunedirektøren fungerer som sekretær og kan få delegert administrativ myndighet for utvalget. Servicetorget utfører arbeidet med utsending av møteinnkalling, møtebok og melding om vedtak

20 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.8 ELDRERÅDET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 5+1 JA JA Fakta: I h.h.t Kommunelovens 5-12 skal det velges et eldreråd. Kommunestyret bestemmer selv antall medlemmer. Organisasjoner som representerer eldre har rett til å foreslå medlemmer. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal være eldre enn 60 år. Eldrerådet velger selv leder og nestleder som skal velges blant medlemmene. Eldrerådet i Rennebu består av 5 personer med personlige varamedlemmer, hvorav 2 velges av Kommunestyret og 3 velges etter forslag fra aktuelle organisasjoner som representerer eldres interesser. Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen. Eldrerådet skal forelegges alle kommunale saker som angår eldres levekår før beslutning tas i kommunen. Eldrerådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår eldre i kommunen. Årsmelding skal legges fram for kommunestyret HOO velger en kommunal representant til utvalget. Ansvar, organisering og delegering: Leder av rådet har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Kommunedirektøren stiller med utvalgssekretær

21 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.9 RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 5+1 JA JA Fakta: Lovhjemmel finnes i Kommunelovens Kommunestyret bestemmer selv antall medlemmer. Organisasjoner har rett til å fremme forslag om medlemmer til det rådet som representerer deres interesser. Rådet velger selv sin leder og nestleder blant medlemmene Minst halvparten av medlemmene skal oppnevnes som representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet er et rådgivende organ for kommunen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal forelegges alle kommunale saker som angår deres situasjon før beslutning tas i kommunen. Uttalelsene deres skal følge saksdokumentene fram til avgjørelse tas Rådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår deres situasjon i kommunen Årsmelding skal legges fram for kommunestyret HOO velger en kommunal representant til rådet. Ansvar, organisering og delegering: Leder av rådet har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvar for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Kommunedirektøren stiller med utvalgssekretær UNGDOMSRÅD ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 6+1 JA JA Fakta: Lovhjemmel finnes i Kommunelovens Ungdomsrådet har 6 medlemmer, som skal ha en valgperiode på inntil 2 år, der medlemmene på valgtidspunktet ikke skal være fylt 19 år

22 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX Rådet er et rådgivende organ for kommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom. Rådet skal forelegges alle kommunale saker som angår deres situasjon før beslutning tas i kommunen. Uttalelsene deres skal følge saksdokumentene fram til avgjørelse tas Rådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår deres situasjon i kommunen Årsmelding skal legges fram for kommunestyret HOO velger en kommunal representant til rådet. Ansvar, organisering og delegering: Leder av utvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvaret. Kommunedirektøren holder sekretær i utvalget TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 5 NEI NEI Fakta: Trafikksikkerhetsutvalget skal ha 5 medlemmer med varamedlemmer. Utvalget velges av kommunestyret. Barnerepresentanten i plansaker bør være medlem av utvalget. Kommunestyret velger 3 representanter til utvalget, derav leder. Trafikksikkerhetsutvalget er høringsinstans både i fylkesplansammenheng og i alle kommunale reguleringssaker som har med trafikale forhold å gjøre. Trafikksikkerhetsutvalget utarbeider en lokal handlingsplan som revideres minst hvert fjerde år. Ansvar, organisering og delegering: Leder av utvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvaret. Kommunedirektøren holder sekretær i utvalget

23 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 2.12 RUSMIDDELUTVALGET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 8 NEI NEI Fakta: Utvalget sammensettes av en tverrsektoriell sammensatt gruppe på 8 personer inkl. utvalgssekretær. Utvalgets sammensetning: - 2 politisk valgte medlemmer, fortrinnsvis fra HOO (leder og nestleder) - 1 medlem fra Rennebu ungdomsråd - Rektor ved Rennebu barne- og ungdomsskole - Ledende helsesøster - En representant fra NAV - En representant fra rådmannen - En representant for politietaten Utvalget oppnevnes av kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder. Ansvar, organisering og delegering: Leder av utvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvaret for utvalget. Kommunedirektøren stiller med sekretær 2.13 SAKKYNDIG NEMND FOR EIENDOMSSKATT ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 3 JA JA Fakta: Det skal velges 3 medlemmer til sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Nemnda fastsetter eiendomsskattetakstene på bakgrunn av besiktigelsesrapport fra besiktigelsesmenn. Eiendomsskattetakster på verker og bruk og næringsbygg fastsettes på bakgrunn av forslag fra takstmenn. Formannskapets medlemmer kan ikke være medlemmer av sakkyndig nemnd 14 24

24 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX Ansvar, organisering og delegering: Leder av utvalget har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvaret for utvalget. Kommunens regnskapskontor er eiendomsskattekontor i kommunen KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 5 JA JA Fakta: I henhold til lov om eiendomsskatt av nr. 27, 20 skal det i kommuner som skriver ut eiendomsskatt velges en klagenemnd. Alternativt kan kommunestyret legge nemndas oppgaver til ei anna kommunal nemnd. Ansvar, organisering og delegering: Leder av nemnda har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Kommunedirektøren har det administrative ansvaret for nemnda. Formannskapets medlemmer kan ikke være medlemmer av sakkyndig nemnd 2.15 BARNEHAGENES OG SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 9+1 JA JA Fakta: I.h.t. Lov om grunnskolen og vidaregåande opplæring (opplæringslova) m.v skal det for hver skole etableres et samarbeidsutvalg. Kommunen skal ha 2 medlemmer i samarbeidsutvalget, hvorav rektor skal være en av kommunens representanter. I tillegg skal det være 2 representanter fra lærerne, 1 fra andre tilsatte, 2 fra foreldrerådet og 2 fra elevrådet. I.h.t. Lov om barnehager (barnehagelova) 4 skal det for hver barnehage etableres et samarbeidsutvalg bestående av foreldre og tilsatte. Barnehagens eier 15 25

25 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX kan delta i samarbeidsutvalget, men ikke med flere medlemmer enn hver av de andre gruppene. Skolen har et samarbeidsutvalg for Rennebu barne- og ungdomsskole. HOO velger et medlem m. varamedlem til utvalget. Voll og Vonheim barnehage har hvert sitt samarbeidsutvalg. HOO velger et medlem med varamedlem til hver av disse. Ansvar, organisering og delegering: Kommunedirektøren har det administrative ansvar. Leder av virsomheten har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Leder av virksomheten er sekretær for utvalget STEDSNAVNSUTVALG ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 5 NEI NEI Fakta: Det ble opprettet et utvalg med uttalerett på kommunens vegne ved tildeling eller endring av stedsnavn under F.sak 17/06. Utvalget er gitt innstillingsrett ved tildeling av veinavn. Iht K.sak 17/15 skal utvalget ha 5 medlemmer. Sekretærfunksjonen er lagt til kommunedirektøren

26 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3. ANDRE UTVALG 3.1 FORLIKSRÅDET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 3 JA JA Fakta: I henhold til Domsstollovens 27 skal kommunestyret velge forliksråd bestående av 3 medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Valget skal foregå innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år og ikke være mer enn 70 år ved valgperiodens start. Kommunestyret skal ifølge domstollovens 27 foreta særskilt valg på leder blant de forliksrådsmedlemmer som er valgt. Har leder forfall trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. Det er anledning til å velge felles forliksråd med andre kommuner. Ansvar, organisering og delegering: Leder av rådet har ansvaret for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Lensmannen har det administrative ansvar og er sekretær for rådet

27 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.2 STYRET FOR JOHN OG INGEBORG BJERKAKERS LEGAT ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 2 (evt. 1) + 1 NEI NEI Fakta: John og Ingeborg Bjerkaker fastsatte i testamente av at det som måtte være igjen av deres eiendeler ved lengstlevendes død skulle benyttes til etablering av et legat. Saldo pr er kr ,- Legatet skal styres av et styre bestående av kommuneoverlegen og en eller to personer oppnevnt av kommunestyret. Styret får i mandat å avvikle legatet. Midlene i stiftelsen må deles ut i tråd med stiftelsens formål, som må være avklart før søknaden om avvikling. 3.4 STYRET FOR KLIMAFOND ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 3 NEI NEI Fakta: Det er opprettet et klimafond pålydende kr ,- pr som skal disponeres til tiltak og tilskudd for å motvirke skader og ulemper ved klimaendringer som følge av kraftutbygginga. Fondet skal disponeres av et styre på 3 medlemmer valgt av kommunestyret blant saksøkerne ved klimaskjønnet. Ansvar, organisering og delegering: Kommunedirektøren stiller sekretær i styret

28 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.4 REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET FOR REVISJON FJELL IKS ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1 JA JA Fakta: Rennebu kommune deltar som eier i revisjonsselskapet Revisjon Fjell IKS sammen med kommunene Alvdal, Folldal, Holtålen, Oppdal, Os, Røros og Tolga. Revisjon Fjell IKS utfører revisjonstjenester for Rennebu kommune. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner velger hver sin representant med personlig vararepresentant. Oppnevning av representantskapet følger valgperioden. Ved votering i representantskapet skal representantenes stemme telle i forhold til deltakernes eierandel. 3.5 REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET FOR KONTROLLUTVALG FJELL IKS ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1 JA JA Fakta: Rennebu kommune deltar som eier i selskapet Kontrollutvalg Fjell IKS sammen med kommunene Alvdal, Folldal, Holtålen, Oppdal, Os, Røros, Tolga og Tynset. Kontrollutvalg Fjell IKS ivaretar sekretærfunksjonene for Rennebu kommunes kontrollutvalg. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner velger hver sin representant med personlig vararepresentant. Oppnevning av representantskapet følger valgperioden. Ved votering i representantskapet skal representantenes stemme telle i forhold til deltakernes eierandel

29 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.6 MEDLEM TIL STYRET FOR PLANKONTORET ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1 JA JA Fakta: Oppdal, Rennebu, Rindal, Holtålen og Midtre Gauldal kommuner er deltakere i samarbeidet om plankontoret med like eierandeler. Plankontoret ledes av et styre med 5 medlemmer. Styret består av ordførerne (med varaordførerne som varamedlem) i deltakerkommunene. Styret velges for 4 år og valget følger kommunevalgperioden. Styret velger selv leder og nestleder for 2 år. 3.7 REPRESENTANT TIL FYLKESKRETSEN AV KOMMUNENES SENTRALFORBUND ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+3 NEI NEI Fakta: Valg til fylkeskretsen i KS skal i.h.t. vedtekter for KS foretas av det konstituerende møtet i det nyvalgte kommunestyret. Hver kommune velger antall representanter på bakgrunn av folketallet i kommunen pr. 1.januar det år valg til kommunestyret avholdes. For kommuner med færre enn 5000 innbyggere velges 1 representant. Det skal velges så mange vararepresentanter som antall representanter + et tillegg på 2. Ut fra dette velger Rennebu kommunestyre 1 representant og 3 vararepresentanter

30 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.8 UTSENDINGER TIL GENERALFORSAMLINGEN KRK ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 JA JA Fakta: Rennebu kommune har 5 eierandeler av Kommunestyret velger en representant med en varamann til generalforsamlingen. 3.9 MEDLEMMER TIL KVIKNE FJELLSTYRE ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 2 JA JA Fakta: I henhold til Fjellovens 3 skal Kvikne fjellstyre bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Rennebu kommune velger 2 medlemmer og Tynset kommune velger 3 medlemmer. Tynset kommune velger leder mens Rennebu kommune velger nestleder. Er flertall av medlemmene og varamedlemmene skal ifølge fjellovens 3, 3. ledd velges blant personer som det siste året har vært og fremdeles er fast bosatt i området der allmenningen ligger eller i bygd eller grend der innbyggerne fra gammel tid har utøvd allmenningsbruk i allmenningen. Kommunestyret skal sørge for at jakt-, fiske- og friluftsinteressene blir representert i fjellstyret og at minst to medlemmer med varamedlemmer blir valgt blant de som har rett til allmenningsbruk i allmenningen som gårdbrukere (fjellovens 3, 5. ledd) 21 31

31 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.10 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA NASJONALPARK ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 2 JA JA Fakta: Rennebu kommune skal være representert med ett medlem i nasjonalparkstyret. Miljødirektoratet uttaler at kommunene primært bør være representert med ordfører eller formannskapsmedlem evt. fast kommunestyrerepresentant. Miljødirektoratet oppnevner nasjonalparkstyret på bakgrunn av forslag fra kommunene og fylkestingene. Rennebu kommune innstiller en kvinne og en mann. Nasjonalparkstyret velger selv leder og nestleder VERNEOMRÅDESTYRE FOR TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 2 JA JA Fakta: Rennebu kommune skal være representert med ett medlem i verneområdestyret. Miljødirektoratet uttaler at kommunene primært bør være representert med ordfører eller formannskapsmedlem evt. fast kommunestyrerepresentant. Miljødirektoratet oppnevner verneområdestyret på bakgrunn av forslag fra kommunene og fylkeskommunene. Rennebu kommune innstiller en kvinne og en mann. Verneområdestyret velger selv leder og nestleder

32 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.12 FOROLLHOGNA VILLREINNEMND ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 JA JA Fakta: Villreinnemndas oppgave er å arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Nemnda godkjenner fellingskvoter og er høringsinstans i arealplan- og inngrepssaker som berører villreinområdene og villreininteressene. Rennebu kommune skal foreslå to medlemmer til nemnda en kvinne og en mann. Miljødirektoratet oppnevner medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra kommunene ett medlem med varamedlem fra Rennebu kommune. HSD foreslår medlemmer på vegne av Rennebu kommune 3.13 SNØHETTA OG KNUTSHØ VILLREINNEMND ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 JA JA Fakta: Villreinnemndas oppgave er å arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Nemnda godkjenner fellingskvoter og er høringsinstans i arealplan- og inngrepssaker som berører villreinområdene og villreininteressene. Rennebu kommune skal foreslå to medlemmer til nemnda en kvinne og en mann. Miljødirektoratet oppnevner medlemmer og varamedlemmer etter forslag fra kommunene ett medlem med varamedlem fra Rennebu kommune. HSD foreslår medlemmer på vegne av Rennebu kommune

33 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.14 MEDLEM TIL KIRKELIG FELLESRÅD ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 JA JA Fakta: I.h.t. Lov om Den Norske Kirke 12 skal kommunen velge et medlem m/varamedlem til Kirkelig fellesråd MEDLEM TIL SKOLEUTVALG ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1 NEI NEI Fakta: Rennebu kommune er representert med et medlem i skoleutvalget for Oppdal videregående skole Rennebu kommune er representert med et medlem i skoleutvalget for Gauldal videregående skole Ordfører representerer Rennebu kommune i de to skoleutvalgene i.h.t. F.sak 140/ ReMidt IKS ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+2 JA NEI Fakta: Rennebu kommune er medeier i miljøselskapet ReMidt IKS. Kommunestyret velger en representant til selskapets representantskap og to personlige vararepresentanter i rekkefølge

34 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.17 VANNREGIONUTVALGET I TRØNDELAG (VRU) ANTALL MEDLEMMER FRA RENNEBU LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 JA JA Fakta: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-2 har kommunene plikt til å delta i regionalt planarbeid. I henhold til Vannforskriftens 22 skal kommunene delta i vannregionutvalget. Trøndelag vannregion består av 10 vannområder + 2 grensevannområder. Formannskapet oppnevner en representant fra formannskapet og en vararepresentant fra kommunestyret. Representanten blir også kommunens representant i vannområdeutvalget for Orklavassdraget, hvor Meldal kommune er vertskommune med 50% koordinatorressurs. VRU skal sikre enighet om miljømålene og vannforvaltningsplanen 3.18 REGIONRÅDET - TRØNDELAG SØR ANTALL MEDLEMMER FRA RENNEBU LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 2+2 NEI NEI Fakta: Regionrådet består av kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Røros, Holtålen og Melhus. Kommunestyret oppnevner Ordfører med varamann samt en representant fra mindretallet med varamann

35 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 3.19 STYRENDE ORGANER FOR TBRT ANTALL MEDLEMMER FRA RENNEBU LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 NEI NEI Fakta: Rennebu kommune er tilsluttet Trøndelag brann og redningstjeneste sammen med 5 andre kommuner. Representantskapet er selskapets øverste organ. Representantskapet består av 15 medlemmer. Trondheim kommune har 9 medlemmer i representantskapet og hver av de andre 6 kommunene har 1 medlem hver. Representantskapet velges for kommunevalgperioden. Representantskapet velger selskapets styre, behandler forslag til budsjett osv SÆRSKILT KLAGEORGAN FOR TBRT ANTALL MEDLEMMER FRA RENNEBU LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG 1+1 NEI NEI Fakta: Rennebu kommune er tilsluttet Trøndelag brann og redningstjeneste sammen med 5 andre kommuner. Klageorganet tilknyttes forvaltningsmyndigheten og skal samlet inneha relevant kompetanse innen brannfag og forvaltning. Kommunestyret velger ett medlem med personlig varamedlem til klageorganet og disse velges for 4 år. Vedtak i enkeltsaker avgjøres av administrasjonen, og kan påklages til klageorganet. Klageorganet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Representantskapet velges for kommunevalgperioden. Representantskapet velger selskapets styre, behandler forslag til budsjett osv

36 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 4. MEDDOMMERE M.V. TIL DOMSTOLENE 4.1 MEDDOMMERE FOR TINGRETTEN ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG X JA JA Fakta: Sorenskriveren i Orkdal fastsetter antall meddommere som skal velges fra kommunene i Orkdal domssogn i.h.t. domstolslovens 71. For Rennebu kommune skal velges X menn og X kvinner. Nye meddommerutvalg tiltrer 1. mai året etter kommunevalget og funksjonstida er 4 år. Formannskapet velger medlemmer når Sør-Trøndelag Tingrett har rettet henvendelse til kommunen om ønsket antall. 4.2 UTVALG FOR LAGRETTEMEDLEMMER OG MEDDOMMERE I STRAFFESAKER OG TVISTEMÅL ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG X JA JA Fakta: I.h.t. domstolslovens 70 skal det velges 2 alminnelige felles utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere som etter loddtrekning skal tjenestegjøre i straffesaker og tvistemål. Ett av utvalgene skal bestå av kvinner og ett av menn. Førstelagmannen i Frostating lagrett har fastsatt at det skal velges 2 kvinner og 2 menn fra Rennebu kommune. De nye utvalgene tiltrer 1. mai året etter kommunevalget og funksjonstida er 4 år

37 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 4.3 UTVALG FOR JORDSKIFTESAKER ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG X JA JA Fakta: I.h.t. Lov om jordskifte 8 skal det i hver kommune være et utvalg av jordskiftemedlemmer. Justis- og politidepartementet har fastsatt at det skal velges 20 medlemmer til utvalg for jordskiftemedlemmer i Rennebu. De nye utvalgene tiltrer 1. mai året etter kommunevalget og funksjonstida er 4 år. Medlemmene i utvalget skal være kyndige i saker som jordskifteretten vanligvis har til behandling. 4.4 SKJØNNSMENN ANTALL MEDLEMMER LOVPÅLAGTE OPPGAVER LOVPÅLAGT UTVALG X JA JA Fakta: Fylkestinget velger skjønnsmenn etter forslag fra kommunene. Skjønnsmannsutvalget for Sør-Trøndelag skal ha 205 medlemmer, hvorav 4 medlemmer velges fra Rennebu. Kommunens forslag bør inneholde ca. 20 % flere navn enn det antall som skal velges. Utvalget bør ha en allsidig sammensetning. Det er særlig viktig med et tilstrekkelig antall personer med innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk. Loven krever ikke at det skal oppnevnes et likt antall kvinner og menn til å sitte i utvalget. Kommunene blir imidlertid bedt om å hensynta likestillingslovens intensjoner. De nye utvalgene tiltrer 1. mai året etter kommunevalget og funksjonstida er 4 år

38 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 5. REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER Vedtatt av Rennebu kommunestyre under sak xx/xx i møte den xx.xx.20. Etter dagens godtgjørelse pr er 1% kr.: 8500,- og 1 kr.: 850,- Den politiske organiseringen ble vedtatt i k-sak 30/2019 den Reglementet gjelder fra konstituering av nytt kommunestyre høsten ORDFØRER Ordføreren godtgjøres tilsvarende 1/1 stilling. Godtgjøringen settes lik 8,5 x folketrygdens grunnbeløp. Godtgjøringen reguleres hver 1. mai i samsvar med endringen i grunnbeløpet. Godtgjøring dekker nødvendig kontortid, møter i kommunestyret, formannskapet og andre styrer og råd, representasjon og evt. andre oppdrag i egenskap av ordfører. Ordfører gis ettergodtgjøring i 2 måneder etter avsluttet ordførerperiode. Godtgjøringen utbetales uansett om ordfører har en jobb å gå tilbake til eller ikke. Ordfører meldes inn i kommunens pensjonsordning. Ordfører omfattes av kommunens gruppelivs- og ulykkesforsikring. Ordfører kan ta ut ferie likt kommunens ansatte. Ordfører får utbetalt vanlig godtgjøring under ferieavvikling, siden ordfører ikke mottar feriepenger. Ordfører utbetales godtgjøring under sykdom likt kommunens ansatte. 5.2 VARAORDFØRER Varaordfører gis en årlig godtgjøring på 10% av ordførerens godtgjøring. Møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste gis i tillegg. Godtgjøringen omfatter kommunestyre- og formannskapsmøter og øvrige møter der varaordføreren møter i egenskap av varaordfører, formannskapsmedlem, representasjon m.m. 5.3 FORMANNSKAPETS MEDLEMMER Formannskapets faste medlemmer, unntatt ordfører og varaordfører får en fast godtgjøring på 3% av ordførers godtgjøring. I tillegg gis ei godtgjøring på 1 av ordførers godtgjøring pr. møte og tapt arbeidsfortjeneste. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. Tapt arbeidsfortjeneste utbetales i tillegg. Møtende varamedlemmer gis møtegodtgjøring som hovedutvalgsmedlemmer

39 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 5.4 LEDERE AV HOVEDUTVALGENE Leder i hovedutvalg godtgjøres med 3% av ordførers godtgjøring. I tillegg gis ei godtgjøring på 1 av ordførers godtgjøring pr. møte og tapt arbeidsfortjeneste. Godtgjøringen dekker alt arbeid vervet medfører. 5.5 GODTGJØRING KONTROLLUTVALGET Godtgjøring gis som for medlemmer i hovedutvalg. Leder av kontrollutvalget får en fast godtgjøring pr. år på 1% av ordførers godtgjøring + ei godtgjøring på 1 av ordførers godtgjøring pr. møte. 5.6 STEMMESTYRENE Medlemmer av stemmestyrene gis tapt arbeidsfortjeneste pr. time medgått tid. Dette gjelder uansett om arbeidet gjøres på søndag eller hverdag, dag eller kveld. Det gjelder ingen begrensning på 7,5 timer pr. dag. Legitimert tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres i sin helhet. De som ikke legitimerer tapt arbeidsfortjeneste kan fremme krav om ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste. I tillegg til tapt arbeidsfortjeneste gis det en godtgjøring tilsvarende 1 av ordførers godtgjøring i forbindelse med deltakelse i stemmestyret på søndager. Leder i stemmestyrene gis en særskilt godtgjøring på kr , GODTGJØRING Medlemmer av lovpålagte utvalg, styrer og råd, eller utvalg, styrer, råd som er opprettet etter vedtak i kommunestyret, formannskapet eller av hovedutvalgene gis godtgjøring på 1 av ordførers godtgjøring f.o.m. første møte. Befaring sidestilles med møter, men i de tilfeller befaring skjer i forbindelse med møter, gis ikke dobbel godtgjøring. Utvalgsledere utenom hovedutvalgsledere gis godtgjøring på 2 av ordførers godtgjøring pr. møte. For korte møter på inntil 1 time, i tilknytning til kommunestyremøter eller hovedutvalgsmøter, betales ikke godtgjøring. Møtende vararepresentanter skal ha godtgjøring. Oppgave over antall møter og møtende medlemmer skal sendes servicetorget innen 1. desember hvert år. Leder er ansvarlig for at dette skjer

40 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 5.8 TAPT ARBEIDSFORTJENESTE Alle folkevalgte har rett på inntil 2 av ordførers godtgjøring pr. dag (7,5 t) for godtgjøring for møtetid og reisetid til/fra hjem. Dette utbetales etter antall timer møte og reise varer, avrundet til hele timer. Legitimert tapt arbeidsfortjeneste eller innleie av vikar godtgjøres i sin helhet (dag og kveld). Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste gjelder kun for møter på dagtid mellom kl I tillegg til dette ytes ordinær møtegodtgjøring. Det utbetales ikke tapt arbeidsfortjeneste til offentlig ansatte som beholder sin ordinære lønn på møte eller reisedager. I grunnlaget for beregning av tapt arbeidsfortjeneste inngår også siste års refusjon for tapt arbeidsfortjeneste. Krav om utbetaling av legitimert eller ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste må fremmes av hver enkelt representant overfor servicetorget eller den respektive hovedutvalgssekretæren. Når det er tale om legitimert tapt arbeidsfortjeneste, skal fyllestgjørende attestasjon vedlegges uoppfordret. 5.9 OMSORGSGODTGJØRING For medlemmer av styrer, råd, nemnder og utvalg som har tilsyn og/eller omsorgsforpliktelser, ytes godtgjøring etter følgende retningslinjer: A. Til enslige som * Forsørger barn under 12 år, eller * Forsørger funksjonshemmede barn, eller * Har ansvar for eldre eller syke hjemmeværende som trenger tilsyn/pleie, kan det ved deltaking i kommunale møter, mot legitimasjon, tilståes godtgjøring for tilsyn/barnepass med 1 av ordførers godtgjøring pr. dag. B. Til ektefelle/samboende gis godtgjøring på samme vilkår som pkt. A, når begge deltar i kommunale møter til samme tid, eller når møtet berammes i den andre ektefelles/samboers arbeidstid. C. Godtgjøring etter pkt. A og B tilståes ikke dersom tilsyn eller barnepass utføres av ektefelle/samboer. Dersom tilsyn/omsorg med sterkt pleietrengende fører til legitimerte kostnader over maks. beløp, blir dekning vurdert i hvert enkelt tilfelle av kommunedirektøren SKYSS- OG KOSTGODTGJØRING Skyss og kost- og reisegodtgjøring til folkevalgte ytes etter offentlig regulativ

41 NEMNDSTRUKTUREN I RENNEBU KOMMUNE OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSER. Vedtatt nemndstruktur sak XX 5.11 TELEFONGODTGJØRING Telefongodtgjøring følger reglement for elektronisk kommunikasjon for Rennebu kommune UTBETALING Ordførers og varaordførers faste godtgjøring utbetales månedsvis. Det samme gjelder for formannskapets faste medlemmer samt til hovedutvalgslederne. Andre faste godtgjøringer utbetales 2 ganger pr. år - eller etter nærmere avtale med kommunedirektøren

42 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/329-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 53/ Formannskapet 48/ Kommunestyret Forvaltningsrevisjonsrapport - Enkeltvedtak etter forvaltningsloven helse- og omsorgstjenesten Innstilling Kontrollutvalget anbefaler å gjøre vedtak i tråd med revisjonens anbefalinger som følger: Rennebu kommune skal påse at kommunens delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt etablerte rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Rådmannen bes rapportere til kontrollutvalget om foreslåtte tiltak fra revisjon er blitt håndtert og gjennomført innen 15. mars Formannskapets behandling av sak 53/2019 i møte den : Behandling Enstemmig som innstillingen. Vedtak Kontrollutvalget anbefaler å gjøre vedtak i tråd med revisjonens anbefalinger som følger: Rennebu kommune skal påse at kommunens delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt etablerte rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker 43 Side 1 av 6

43 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Rådmannen bes rapportere til kontrollutvalget om foreslåtte tiltak fra revisjon er blitt håndtert og gjennomført innen 15. mars Bakgrunn for saken Plan for forvaltningsrevisjon for Rennebu kommune perioden ble behandlet av kontrollutvalget i 2016 og vedtatt i kommunestyret samme år, k-sak 52/16. Enkeltvedtak etter forvaltningsroven innen helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt skulle gjennomføres i Kontrollutvalget behandlet prosjektbeskrivelsen i møte den , sak 31/18 og sluttbehandlet rapporten , sak 23/19. Saksutgreiing med innstilling fra kontrollutvalgets behandling av rapporten følger her: Formål: Formålet med undersøkelsen er å undersøke om saksbehandlingen og vedtak for helse- og omsorgstjenester var i samsvar med krav i forvaltningsloven og særlover og de kriterier kommunen selv har vedtatt. Kommunen har en organisering hvor det er mange saksbehandlere som tilrettelegger eller fatter vedtak. Disse har primært helsefaglig kompetanse, og en sterk desentralisering av forvaltningsmyndigheten er etter revisjonens oppfatning en kritisk faktor for kvaliteten på saksbehandlingen. Det har ligget utenfor problemstillingen å undersøke om kommunen har en hensiktsmessig organisering av forvaltningsmyndigheten. Kommunens plikt til å yte forsvarlige tjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven, mens innbyggernes korresponderende rett til tjenestene er regulert av pasient- og brukerrettighetsloven. Sistnevnte gir pasienter og brukere rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig behovs-vurdering. Begge lovene bygger på at det skal fattes enkeltvedtak om hvilke tjenester som skal ytes. Rettssikkerheten i saksbehandlingen er viktig. Den skal verne innbyggerne mot usaklig i forskjellsbehandling og vilkårlig bruk av offentlig myndighet. Idealene som upartisk, partsdeltakelse, innsyn og overprøvingsmuligheter skal sikres. I forvaltningsloven kommer disse idealene til uttrykk som krav om saksbehandling, begrunnede vedtak og klagemulighet. Problemstillinger: Med bakgrunn i formålet med forvaltningsrevisjonen ble følgende problemstillinger utarbeidet Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier? Er alle relevante dokumenter journalført? Er klagesaker behandlet riktig? 44

44 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 Avgrensning: Bestillingen og prosjektet er avgrenset til å se på saksbehandlingen og enkeltvedtak fattet i henhold til lov om pasient- og brukerrettigheter og avgjørelser etter Helse- og omsorgstjenestelovens som krever enkeltvedtak dersom tjenesten er ment å vare i mer enn to uker uavhengig av tjenestens omfang. Dette omfatter: a. Helsetjenester i hjemmet b. Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c. Plass i institusjon, herunder sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester d. Nødvendig pårørendestøtte, herunder opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad e. Brukerstyrt personlig assistanse Revisjon har gjennomgått et utvalg på 35 enkeltvedtak fra 2018, og utgjorde omtrent 5% av totale antall enkeltvedtak innenfor tjenesteområdene forvaltningsrevisjonen omfattet. I perioden har det vært behandlet 5 klagesaker der revisjon har valgt ut 4 for kontroll. Rådmannens uttalelse: Den foreløpige rapporten ble oversendt rådmannen for uttalelse. I rådmannens brev gjennomgås og kommenteres de enkelte problemstillinger med bakgrunn i revisjonens funn og merknader. I rapporten blir det bemerket at det gjøres mye bra arbeid av saksbehandlere i helse- og omsorgstjenesten. Det avdekkes også forhold, som etter revisjonens vurdering ikke er tilfredsstillende. Når endelig rapport er på plass, vil den bli nøye gjennomgått av helse- og omsorg. Forhold som ikke er tilfredsstillende vil bli vurdert og adekvate tiltak vil bli igangsatt. Problemstilling 1: 1. Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier? Revisjons konklusjon: Det tyder på at brukermedvirkning blir ivaretatt, men at dokumentasjon av brukermedvirkning er mangelfull og ikke kan etterprøves Hovedinntrykket er at tjenestene kommer raskt i gang, men at saksbehandlingen i varierende grad har skjedd uten ugrunnet opphold I hovedsak er sakene godt skriftlig opplyst, men påpeker at når annen lovgivning kommer til anvendelse, er det ikke opplyst om hvilken annen lovgivning som tillegg er aktuell. For tildeling av praktisk bistand i hjemmet manglet det opplysninger om at forholdet til arbeidsmiljøloven og forskrift om tungt arbeid er ivaretatt Enkeltvedtakene er tilstrekkelig begrunnet, og at det i hovedsak oppgis hjemmel. En generell mangel er at kommunens egen forskrift for tildeling av langtidsopphold ikke er opplyst som en del av kriteriene for tildeling av langtidsopphold Kommunen har et utdatert delegeringsreglement som sist var vedtatt i 2011, og dermed ikke formelt vedtatt av sittende kommunestyre Saksbehandlere har ikke fått nødvendig delegering av vedtaksmyndighet 45

45 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 Det kan være en kritisk faktor for kvaliteten på saksbehandlingen at det er mange saksbehandlere Saksbehandlere har brukt et lettleselig og godt språk Opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til partsinnsyn er i hovedsak ivaretatt. Revisjon har sett at det er brukt ulik presentasjon av slik informasjon, og her er det muligheter til å legge inn maler i fagsystemet som ivaretar både informasjon med henvisning til enkeltvedtak hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter kapittel 2 og enkeltvedtak hjemlet i forvaltningsloven Når det gjelder registrering av IPLOS/ADL er dette gjennomført For de tjenestene som skal faktureres er det etablert rutiner som fungerer Problemstilling 2: 2. Er alle relevante dokumenter journalført? Revisjonens konklusjon: Revisjon har konkludert med at i hovedsak er relevante dokumenter journalført i fagsystemet, mens derimot mener revisjon at rutiner for oppbevaring av dokumenter i papirarkivet ikke fungerer tilfredsstillende når så mange saksmapper ikke var til stede i papirarkivet. Det er også andre dokumenter som har relevans for saksbehandlingen i enkelte saker som revisjon ikke fant i fagsystemet eller papirarkivet. Eksempler på slike saksdokumenter er dokumentasjon av brukermedvirkning, kartlegging av bolig, vurderinger etter arbeidsmiljøloven, referater fra inntaksteam/vedtaksteam. Problemstilling 3: 3. Er klagesaker behandlet riktig? Revisjonens konklusjon: Revisjon har konkludert med at klagene har blitt behandlet av riktig klageorgan, og at nødvendig dokumentasjon er journalført og til stede. Derimot mener revisjon at for to av fire klager har behandlingstiden vært unødig lang, og for en av de to klagesakene fant revisjon at det i tillegg har vært unødig lang saksbehandlingstid før enkeltvedtaket forelå. Revisors anbefalinger: Revisjonen anbefaler at Rennebu kommune ved rådmannen bør følge opp at: Kommunen delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret Delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt Etablere rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis Enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker Etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Saksvurdering: 46

46 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 Sekretariatet er av den oppfatning at Revisjon Fjell IKS har avgitt en rapport i tråd med vedtatt prosjektbeskrivelse, samt kontrollutvalgets forutsetninger. Sekretariatet vil tilrå at kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefaling. Sekretariatets forslag til innstilling: Sekretariatet anbefaler å gjøre vedtak i tråd med revisjonens anbefalinger som følger: Rennebu kommune skal Kommunen delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret Delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt Etablerte rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis Enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker Etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Rådmannen bes rapportere til kontrollutvalget om foreslåtte tiltak fra revisjon er blitt håndtert og gjennomført innen 15. mars Behandling: Leder foreslår at møtet lukkes da rapporten er unntatt offentlighet. Revisor gjennomgikk rapporten og svarte på spørsmål fra utvalgets medlemmer under selve gjennomgang. Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget besluttet å lukke møtet. Sekretariatet anbefaler å gjøre vedtak i tråd med revisjonens anbefalinger som følger: Rennebu kommune skal at kommunens delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt etablerte rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Rådmannen bes rapportere til kontrollutvalget om foreslåtte tiltak fra revisjon er blitt håndtert og gjennomført innen 15. mars Kommentar fra rådmannen: 47

47 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 Etter kfr. med sekretariatet for kontrollutvalget er innstillingen justert for rett årstall hva gjelder frist for rapportering endret fra 2019 til Merk at det foreligger to rapporter fra revisjonen, en som er offentlig og en utgave som er unntatt offentlighet med hjemmel i off.loven 13. Rapporten som er unntatt offentlighet inkluderer vedlegg utarbeidet av revisjon der enkeltsaker er nærmere orientert om og klagesaker. Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å behandle rapporten som er offentlig. Kontrollutvalget er av den oppfatning at detaljer i rapport unntatt offentlighet i lite lokalmiljø kan enkeltpersoner identifiseres. Kommunestyret kan således behandle rapporten i åpent møte når den rapporten som ikke er unntatt offentlighet benyttes. Rapporten som er unntatt offentlighet ligger i saksmappen under behandlingen og kan følgelig hentes frem og leses der dersom ønske om det. 48

48 Bildet kan ikke vises. R Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune Forvaltningsrevisjon i Os kommune: Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Formålet med prosjektet er å undersøke om saksbehandling og vedtak for helse- og omsorgstjenester er i samsvar med krav i forvaltningsloven, særlover og de kriterier som kommunen selv har vedtatt. INNHOLD Revisjon Fjell IKS Rytrøa Os i Østerdalen Tlf.OS e-post: post@revisjonfjell.no Org.nr.: NO

49 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Forvaltningsrevisjon Enkeltvedtak Organiseringskart enheten Helse og omsorg i Rennebu Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Rennebu kommune PROSJEKTBESKRIVELSE Formål Problemstillinger Avgrensning Metode Grunnlag for revisjonskriterier ER SAKSBEHANDLINGEN I SAMSVAR MED FORVALTNINGSLOVEN, SÆRLOVER OG EGNE KRITERIER? Revisjonskriterier Fakta Revisjonens vurdering Revisjonens konklusjon ER ALLE RELEVANTE DOKUMENTER JOURNALFØRT? Revisjonskriterier Fakta Revisjonens vurdering Revisjonens konklusjon ER KLAGESAKER BEHANDLET RIKTIG? Revisjonskriterier Fakta Revisjonens vurdering Revisjonens konklusjon HØRING ANBEFALING VEDLEGG OG REFERANSER Problemstilling 1: Oversikt over utvalgte saker ***unnt. Off. iht off.l. 13*** Problemstilling 2: Fakta arkivering av saker ***unnt. Off. iht Off.l. 13*** Problemstilling 3: Fakta klagesaker ***unnt. Off. iht off.l 13*** Referanser Vedlegg 4: uttalelse fra rådmannen (delvis unnt.off. iht off.l 13) Revisjon Fjell IKS 50

50 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» FORORD Revisjon Fjell IKS har gjennomført forvaltningsrevisjonen «enkeltvedtak etter forvaltningsloven». På grunn av at opplysninger i rapporten og i vedlegg kan henføres direkte til personer er det utarbeidet to versjoner av rapporten. I denne utgaven av rapporten er opplysninger som kan henføres til personer utelatt. Rennebu, 23. september 2019 Svein Magne Evavold Revisjonssjef Merete Lykken Revisor Revisjon Fjell IKS 51

51 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» SAMMENDRAG Bakgrunnen for denne forvaltningsrevisjonen var bestilling fra kontrollutvalget i Rennebu i sak 31 den 21. november Kontrollutvalget ønsket en gjennomgang av enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og formålet med undersøkelsen var å undersøke om saksbehandling og vedtak for helse- og omsorgstjenester var i samsvar med krav i forvaltningsloven og særlover, og de kriterier kommunen selv har vedtatt. Forvaltningsrevisjonen er gjennomført med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges kommunerevisorforbunds styre 1. februar 2011, og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Ut ifra formålet ble det utarbeidet tre problemstillinger som vi søkte svar på. For hver problemstilling ble det utarbeidet kriterier som fakta ble målt etter. Problemstillingene var: 1. Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier? 2. Er alle relevante dokumenter journalført? 3. Er klagesaker behandlet riktig? Bestillingen ble avgrenset til å se på saksbehandling og enkeltvedtak fattet i henhold til lov om pasient- og brukerrettigheter (heretter nevnt som Pbrl) kapittel 2 og avgjørelser etter Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr 6 bokstavene a-c, 3-6 og 3-8 som krever enkeltvedtak dersom tjenesten er ment å vare i mer enn to uker uavhengig av tjenestens omfang. Dette omfatter: a. Helsetjenester i hjemmet b. Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c. Plass i institusjon, herunder sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester d. Nødvendig pårørendestøtte, herunder opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad e. Brukerstyrt personlig assistanse I tillegg har vi sett på et utvalg enkeltvedtak innenfor helse- og omsorgstjenesteloven som ikke omfattes av Pbrl kapittel 2, men der forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Vår gjennomgang omfattet et utvalg på 35 enkeltvedtak fra 2018, og utgjorde omtrent 5 % av totale antall enkeltvedtak innenfor tjenesteområdene forvaltningsrevisjonen omfattet. Når det gjelder klagesaker var utvalget betraktelig mindre. I perioden var det behandlet 5 klagesaker, og vi valgte ut 4 klagesaker for kontroll Revisjon Fjell IKS 52

52 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Helse og omsorg i Rennebu kommune benytter fagsystemet Gerica og har i tillegg papirarkiv ved helse- og omsorgskontoret. Videre er det etablert skriftlige rutiner for blant annet saksbehandling og arkivering som er tilgjengelig i kommunens kvalitetssystem, mens det gjenstår å etablere rutiner for behandling av klagesaker. Likevel kunne vi konkluderer med at for enkeltvedtak fattet i 2018 var det avvik innenfor alle tre problemstillingene. Det må presiseres at forholdene som er omtalt i forvaltningsrevisjonen ikke medfører at vedtakene vi har merknader til kan anses som ugyldige. For hver problemstilling presenteres revisjonskriterier, fakta, revisjonens vurderinger og konklusjon. Kommunen har en organisering hvor det er mange saksbehandlere som tilrettelegger eller fatter vedtak. Disse har primært helsefaglig kompetanse, og en så sterk desentralisering av forvaltningsmyndigheten er etter vår oppfatning en kritisk faktor for kvaliteten på saksbehandlingen. Det har ligget utenfor problemstillingen å undersøke om kommunen har en hensiktsmessig organisering av forvaltningsmyndigheten. Vi kjenner til at organisasjonsstrukturen i Rennebu kommune er under vurdering, og vi finner det naturlig at dette spørsmålet reiser seg når rapporten skal følges opp. Vi har konkludert med at det gjøres mye godt arbeid med saksbehandlingen, men at det også er forhold som bør følges opp. Når det gjelder problemstillingen Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier har vi konkludert med at: det tyder på at brukermedvirkning blir ivaretatt, men at dokumentasjon av brukermedvirkning er mangelfull og ikke kan etterprøves hovedinntrykket er at tjenestene kommer raskt i gang, men at saksbehandlingen i varierende grad har skjedd uten ugrunnet opphold i hovedsak er sakene godt skriftlig opplyst, men påpeker at når annen lovgivning kommer til anvendelse, er det ikke opplyst om hvilken annen lovgivning som i tillegg er aktuell. For tildeling av praktisk bistand i hjemmet manglet det opplysninger om at forholdet til arbeidsmiljøloven og forskrift om tungt arbeid er ivaretatt. enkeltvedtakene er tilstrekkelig begrunnet, og at det i hovedsak oppgis hjemmel. En generell mangel er at kommunens egen forskrift for tildeling av langtidsopphold ikke er opplyst som en del av kriteriene for tildeling av langtidsopphold. kommunen har et utdatert delegeringsreglement som sist var vedtatt i 2011, og dermed ikke formelt vedtatt av sittende kommunestyre saksbehandlere har ikke fått nødvendig delegering av vedtaksmyndighet. det kan være en kritisk faktor for kvaliteten på saksbehandlingen at det er mange saksbehandlere. Saksbehandlere har brukt et lettleselig og godt språk. opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til partsinnsyn er i hovedsak ivaretatt. Vi har sett at det er brukt ulik Revisjon Fjell IKS 53

53 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» presentasjon av slik informasjon, og her er det muligheter til å legge inn maler i fagsystemet som ivaretar både informasjon med henvisning til enkeltvedtak hjemlet i Pbrl kapittel 2 og enkeltvedtak hjemlet i forvaltningsloven. når det gjelder registrering av IPLOS/ADL er dette gjennomført. For de tjenester som skal faktureres er det etablert rutiner som fungerer. Når det gjelder problemstillingen Er alle relevante dokumenter journalført har vi konkludert med at i hovedsak er relevante dokumenter journalført i fagsystemet, derimot mener vi at rutiner for oppbevaring av dokumenter i papirarkivet ikke fungerer tilfredsstillende når så mange saksmapper ikke var til stede i papirarkivet. Det er også andre dokumenter som har relevans for saksbehandlingen i enkelte saker som vi ikke fant i fagsystemet eller papirarkivet. Eksempler på slike saksdokumenter er dokumentasjon av brukermedvirkning, kartlegging av bolig, vurderinger etter arbeidsmiljøloven, referater fra inntaksteam/ vedtaksteam. Når det gjelder problemstillingen Er klagesaker behandlet riktig har vi konkludert med at klagene har blitt behandlet av riktig klageorgan, og at nødvendig dokumentasjon er journalført og til stede. Derimot mener vi at for to av fire klager har behandlingstiden vært unødig lang, og for en av de to klagesakene fant vi at det i tillegg har vært unødig lang saksbehandlingstid før enkeltvedtaket forelå. Foreløpig rapport med konklusjoner ble oversendt rådmannen for uttalelse. I uttalelsen har rådmannen gitt supplerende opplysninger til alle tre problemstillingene, og status på områdene i Når det gjelder delegering opplyses det at arbeidet er igangsatt av rådmannen. Når det gjelder manglende saksmapper i papirarkivet opplyses det at forholdet er fulgt opp. Rådmannen opplyser at de også vil vurdere oppfølging av andre forhold som er tatt opp i rapporten. Vi har etter rådmannens uttalelse, utarbeidet anbefalinger til rådmannen. Rådmannen har i sin uttalelse opplyst at de kommer til å følge opp forhold i rapporten, og at arbeidet med delegeringsreglement er igangsatt samt at saksmappene i papirarkivet nå er på plass. Revisjonen vil likevel ut ifra våre konklusjoner anbefale at rådmannen bør følge opp at: kommunens delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt etablerte rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Revisjon Fjell IKS 54

54 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalget og kommunestyret i Rennebu har vedtatt Overordnet analyse med en plan for forvaltningsrevisjon for perioden. Prosjektutvelgelsen er basert på kapittelet for politisk styring og generell saksbehandling der det blant annet er konkludert med: «Det er viktig at innbyggernes rettssikkerhet blir ivaretatt gjennom kommunens saksbehandling. Her står enkeltvedtak sentralt og vil alltid være et aktuelt område for forvaltningsrevisjon.» 1.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget i Rennebu kommune skal påse at de føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Dette betegnes som forvaltningsrevisjon. I følge 7 i forskrift om revisjon skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av Norges kommunerevisorforbunds styre 1. februar 2011, og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. 1.3 Enkeltvedtak Enkeltvedtak er en sentral del av forvaltningens myndighetsutøvelse. Vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer skal følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak slik de er angitt i forvaltningslovens kapittel IV-VI. Dette til forskjell fra vedtak som er rettet mot et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer. Dersom sakene ikke forberedes og behandles etter de reglene som der er angitt, kan vedtakene være ugyldige. Et enkeltvedtak skal alltid være gjenstand for en konkret og individuell vurdering. Bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningslovens kapittel IV-VI er utslag av fire hovedprinsipp: Undersøkelsesprinsippet. Før vedtak fattes skal saken være tilstrekkelig opplyst. Forvaltningsorganet har ansvar for å innhente alle opplysninger som har betydning for saken. Prinsippet om rett til imøtegåelse. Partene skal ha anledning til å gjøre seg kjent med saken, komme med sine anførsler og gis mulighet til å klage Revisjon Fjell IKS 55

55 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Framdriftsprinsippet. Forvaltningen plikter å utrede saken og treffe vedtak så raskt som mulig. Grunngiingsprinsippet. Forvaltningen skal grunngi sine vedtak samtidig med at de treffes. Forvaltningsloven inneholder viktige rettsikkerhetsgarantier for den enkelte i møtet med offentlig forvaltning. Disse blir i noen tilfeller supplert med tilleggsbestemmelser i særlover. I helse- og omsorgstjenestelovens 2-2 fremgår det at forvaltningsloven gjelder for kommunens virksomhet, men at særlige bestemmelser kan følge av lovens egne bestemmelser eller bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven. Unntakene fra forvaltningsloven er begrunnet med at helse- og omsorgslovgivningen må ha særlige regler som sikrer at pasientenes og brukernes interesser blir ivaretatt når det gjelder informasjon, medvirkning og rett til å klage. Kommunens plikt til å yte forsvarlige helse og omsorgstjenester følger av helse- og omsorgstjenesteloven, mens innbyggernes korresponderende rett til tjenestene er regulert av pasient- og brukerrettighetsloven. Sistnevnte gir pasienter og brukere rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig behovsvurdering. Begge lovene bygger på at det skal fattes enkeltvedtak om hvilke tjenester som skal ytes. Rettssikkerheten i saksbehandlingen er viktig. Den skal verne innbyggerne mot usaklig forskjellsbehandling og vilkårlig bruk av offentlig myndighet. Idealene om upartiskhet, partsdeltakelse, innsyn og overprøvingsmuligheter skal sikres. I forvaltningsloven kommer disse idealene til uttrykk som krav om saksbehandling, begrunnede vedtak og klagemulighet. For tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6, 3-6, og 3-8 gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak jf. Pasient og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd. 1.4 Organiseringskart enheten Helse og omsorg i Rennebu Leder for Helse og omsorg i Rennebu er direkte underlagt rådmannen. Oversikten i figur 1 viser alle tjenestene som Rennebu kommune tilbyr innenfor Helse- og omsorg. Ansatte i Helse og omsorg kan ha arbeidsoppgaver på tvers av tjenesteområdene, og være saksbehandler for flere typer tjenester. Oversikten er hentet fra kommunens hjemmeside Revisjon Fjell IKS 56

56 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Figur 1: oversikt over helse- og omsorgstjenester i Rennebu kommune Leder Helse og omsorg Hjemmetjenester Helse- og omsorgstjenester Barn og familie Botilbud Arbeids- og aktivitetstilbud NAV Andre tjenester Avlastning Fysioterapi Barnevern Bostøtte Aktivitetskontakt Ledsagerbevis Hjelpemidler/ ergoterapeut Frisklivssentralen Famileverns kontor Flyktningetjenesten Arbeidssenter Miljørettet helsevern Hjemmehjelp Hjelpemidler/ ergoterapit Fysioterapi Kommunal utleiebolig Dagsenter Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Hjemmesykepleie Individuell plan Helsestasjon og skolehelsetjeneste Omsorgsbolig Trygdebolig Pasient- og bruker ombud Hverdagsrehabilitering Koordinerende enhet Svangerskap og fødsel Reisevaksiner Kreftomsorg Lege Transporttjenster (TTkort) Matlevering Psykisk helse Verge Pårørendestøtte Rus Personlig assistent Sykehjem Trygghetsalarm Tannhelse 1.5 Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Rennebu kommune Kommunen har ansvar for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven. Innbyggernes Revisjon Fjell IKS 57

57 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» rett til nødvendige og verdige tjenester følger av pasient- og brukerrettighetsloven med tilhørende forskrifter. Kommunene er pålagt å ha en koordinerende enhet. Det er særlig viktig når bruker/ pasient har flere typer tjenester. Søknader om helse- og omsorgstjenester i Rennebu behandles henholdsvis i kommunens inntaksteam (sykehjemmet) eller vedtaksteam (hjemmebaserte tjenester). Nedenfor er satt opp to figurer som beskriver arbeidet til teamene. Figur 2 Kommunens inntaksteam 1 Flerfaglig team for vurdering og tildeling av tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Gjelder alle tjenester unntatt opphold på sykehjem. 1 Figuren er hentet fra internkontrollsystemet til Helse og Omsorg i QM Revisjon Fjell IKS 58

58 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Figur 3: Kommunens vedtaksteam 2 saker: tjenester ihht helse- og omsorgstjeneste loven, med unntak av opphold på sykehjem felles rutiner for saksbehandling, virksomhetene fatter vedtak etter tildelt tjeneste møter annenhver uke VEDTAKSTEAM beslutningsmyndighet nestleder HO, leder hjemmesykepleien/ -TFF, koordinator psykiatri/ - hjemmehjelp/ - dagsenter, fysioterapeut, saksbehandler 2 PROSJEKTBESKRIVELSE 2.1 Formål Formålet med prosjektet er å undersøke om saksbehandling og vedtak for helse- og omsorgstjenester er i samsvar med krav i forvaltningsloven og særlover, og de kriterier kommunen selv har vedtatt. Hvis avvik avdekkes, å bidra til at rutiner og praksis forbedres. 2 Figuren er hentet fra internkontroll systemet til Helse og omsorg i QM Revisjon Fjell IKS 59

59 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 2.2 Problemstillinger Med bakgrunn i formålet med forvaltningsrevisjonen er følgende problemstillinger utarbeidet: 1. Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier? 2. Er alle relevante dokumenter journalført? 3. Er klagesaker behandlet riktig? 2.3 Avgrensning Prosjektet avgrenses til å se på saksbehandling og enkeltvedtak fattet i henhold til lov om pasient- og brukerrettigheter (Pbrl) kapittel 2 og avgjørelser etter Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr 6 bokstavene a-c, 3-6 og 3-8 som krever enkeltvedtak dersom tjenesten er ment å vare i mer enn to uker uavhengig av tjenestens omfang. Dette omfatter: a. Helsetjenester i hjemmet b. Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c. Plass i institusjon, herunder sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester d. Nødvendig pårørendestøtte, herunder opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad e. Brukerstyrt personlig assistanse I tillegg ser vi på et utvalg enkeltvedtak innenfor helse- og omsorgstjenesteloven som ikke omfattes av Pbrl kapittel 2, men der forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Vi vil se på enkeltvedtak i perioden Omfanget av enkeltvedtak for helse- og omsorgstjenester er stort. For å begrense ressursbruken er det nødvendig å foreta et utvalg. Samtidig ønsker vi å kunne generalisere på grunnlag av utvalget. For at utvalgsmengden ikke skal bli for spinkelt til å kunne dra generelle slutninger har det vært nødvendig å avgrense prosjektet til enkelte av kommunens helse- og omsorgstjenester Revisjon Fjell IKS 60

60 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Prosjektet avgrenses videre til bare å undersøke om saksbehandlingen har skjedd korrekt, og ikke hvordan den blir opplevd av de som har søkt om tjenester. Altså undersøkelse om den objektivt målbare kvaliteten, og ikke de subjektive opplevelsene til brukerne. Det er viktig å være bevisst på at det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom den opplevde kvaliteten og den målbare kvaliteten på saksbehandlingen. 2.4 Metode Prosjektbeskrivelsen ble godkjent av kontrollutvalget før prosjektet ble igangsatt. Det ble sendt oppstartbrev til rådmannen der vi varslet om oppstart av prosjektet og hvor vi ba om å få oppgitt en kontaktperson for forvaltningsrevisjonen. Vi retter en takk til alle som har samarbeidet med oss gjennom forvaltningsrevisjonen. Prosjektet er gjennomført med dokumentinnsamling, samtaler og dokumentanalyse av enkeltvedtak. Etter forespørsel til rådmannen har revisjonen fått oversendt en anonymisert rapport som viser enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester som ble fattet i perioden fra 1. januar 2018 til 31. desember Listen er gruppert etter tjenestetype og er grunnlag for utplukk av enkeltsaker. En forsvarlig størrelse på utplukket som gjelder problemstilling en og to er vurdert å være minimum 5 % av antall saker. Vi har utarbeidet en sjekkliste som korresponderer med de revisjonskriteriene vi har valgt å benytte. Vi har fått tilgang til journalene i fagsystemet Gerica og papirarkiv på Helsesenteret (Helse- og omsorgskontoret). Vi har i tillegg hatt god kontakt gjennom samtaler, møter og epost. Det er videre gjennomført dokumentanalyser for å undersøke om rutiner, saksbehandling og klagebehandling er i henhold til gjeldende regelverk. I perioden har det vært behandlet fire klagesaker. Vi har gjennomgått og vurdert behandlingen av de fire klagesakene i perioden. Foreløpig rapport ble sendt til høring, og høringsuttalelse er vedlagt rapporten (deler av uttalelsen er unntatt offentlighet iht off.l. 13). 2.5 Grunnlag for revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for de krav og forventninger som benyttes for å vurdere tilstanden på et revidert område. Revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller ideal for hvordan tilstanden bør være på det reviderte området, og danner også et naturlig utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. Revisjonskriteriene for denne undersøkelsen vil vi hente fra: Revisjon Fjell IKS 61

61 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 1. Forvaltningsloven 2. Helse- og omsorgstjenesteloven. 3. Pasient- og brukerrettighetsloven. 4. De ulovfestede normene for god forvaltningsskikk. 5. Forskrift om offentlige arkiv 6. Rennebu kommunes delegerings- og videredelegeringsreglement. 7. Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Rennebu kommune. 8. IPLOS veileder Bestemmelser i forvaltningsloven 11 veiledningsplikt. Kommunen har plikt til å gi den veiledningen som er nødvendig for at partene skal kunne ivareta sine rettigheter på best mulig måte. 11 a saksbehandlingstid, foreløpig svar. Saken skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Dersom det må forventes at det tar uforholdsmessig lang tid, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar hvor det så vidt mulig skal angis når svar kan forventes. 17 utrednings- og informasjonsplikt. Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. 18 partsinnsyn. Parter i saken har rett til å få innsyn i sakens dokumenter. 23 skriftlighet. Vedtaket skal være skriftlig. 24 grunngiving. Et enkeltvedtak skal grunngis. Begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket treffes. 25 begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal vise til de reglene og de faktiske forhold som vedtaket bygger på. De hovedhensyn som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen bør nevnes. 27 underretning om vedtaket. Partene skal underrettes om vedtaket så snart som mulig. Det skal gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Det skal informeres om retten til partsinnsyn som følger av lovens vedtak som kan påklages. Enkeltvedtak kan påklages av en part til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet organet som har fattet vedtaket. Helse- og omsorgstjenesteloven 2-2 forholdet til forvaltningsloven. Forvaltningslovens regler gjelder for kommunens helse- og omsorgstjenester. 4-2 a om informasjon. Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetslovens 3-2. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Bestemmelsen gir pasienter og brukere rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig behovsvurdering Revisjon Fjell IKS 62

62 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 2-1 d rett til personlig brukerstyrt assistanse. Med visse begrensninger har personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse rett til å få tjenesten organisert som BPA, 2-1 e rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særlig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasienten eller brukeren har rett til slik tjeneste dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. 2-7 forvaltningslovens anvendelse. Avgjørelser etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a-c, 3-6 og 3-8 krever enkeltvedtak dersom tjenesten er ment å vare i mer enn to uker. Dette omfatter: helsetjenester i hjemmet personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, plass i institusjon, herunder sykehjem nødvendig pårørendestøtte, herunder opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad Brukerstyrt personlig assistanse pasientens eller brukerens rett til medvirkning. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasient og bruker mener ved utforming av tjenestetilbud. 3-2 pasientens og brukerens rett til informasjon. Pasient og bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter på best mulig måte. 7-2 klage. Klager på vedtak etter loven skal behandles av Fylkesmannen. Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere om det er grunnlag for å gjøre endringer i vedtaket. 7-5 frist for å klage. Klagefristen er fire uker etter at den som har klagerett fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage. Ulovfestede normer for god forvaltningsskikk De lovfestede reglene for forvaltningens saksbehandling suppleres med uskrevne og ulovfestede krav som oppstår gjennom forvaltnings- og rettspraksis. Begrepet «god forvaltningsskikk» er en samlebetegnelse for de normene for skikk og bruk som forvaltningen må forholde seg til i møte med borgerne. Blant de mest grunnleggende kravene som følger av god forvaltningsskikk er følgende: Forvaltningen skal opptre høflig og hensynsfullt. Dette innebærer blant annet at det skal brukes et språk som er lettleselig og forståelig, at ansatte ikke skal opptre krenkende eller nedlatende og at diskresjonshensyn skal ivaretas. Berørte parter bør dras inn i beslutningsprosessen. Partenes mulighet til å uttale seg om faktiske og rettslige forhold før vedtak fattes bør i en del tilfeller gå lengre enn forvaltningslovens bestemmelser. Berørte parter bør holdes orientert om sakens gang. Dersom saksbehandlingen trekker ut skal partene underrettes Revisjon Fjell IKS 63

63 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Forvaltningen skal holde borgerne orientert om deres rettsstilling. Det bør orienteres om fremtidige endringer i regelverk eller praksis, og informasjon må utformes slik at det ikke oppstår tvil om rettsstillingen. Forvaltningen bør opptre på en måte som styrker tillitsforholdet til borgerne. Dette innebærer at saksbehandlere skal opptre med en profesjonell distanse og uavhengighet til partene, slik at det ikke gis grunn til mistanke om forskjellsbehandling. Forskrift om offentlige arkiv 9 journalføring. Alle inngående, utgående og organinterne saksdokument som er av relevans for saksbehandlingen skal journalføres. 10 opplysninger i journaler. Journalføringen skal skje på en måte som gjør det mulig å identifisere dokumentet. Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Rennebu kommune (vedtatt av kommunestyret ) Forskriftens formål ( 1) er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, samt beskrive hvordan pasienten og brukeren kan ivaretas i ventetiden. Forskriften ( 2) gjelder alle som bor eller oppholder seg i Rennebu kommune, og som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Langtidsopphold gis ved kommunens sykehjem eller botilbud med tilsvarende tjenester. Rennebu kommune bruker laveste effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp og grunnlag for tildeling ( 3) av tjenester i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer via IPLOS og andre relevante kartleggingsverktøy. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: A. Helsetilstand B. Mentale tilstand C. Kognitiv tilstand D. Evne til egenomsorg Revisjon Fjell IKS 64

64 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» E. Boforhold F. Nettverk og dets omsorgsevne Pasienten og brukeren skal medvirke ved utformingen av tjenestetilbud, jf pasient og brukerrettighetsloven Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering er: A. Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. B. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. C. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i sykehjem D. Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom døgnet. E. Personer med langtkommen demenslidelse med behov for kontinuerlig oppfølging, skjerming og omsorg gjennom døgnet. Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. 5 Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphold fattes som enkeltvedtak. Søknad sendes til omsorgskontoret, som registrerer og forbereder søknaden for behandling i kommunens inntaksteam. 6 Venteliste Dersom søker fyller kriteriene for langtidsopphold, men kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsoppholdet, skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderes av inntaksteamet. Ved ledige plasser skal den med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 prioriteres. Inntaksteamet har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 7 Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være økt hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold og/ eller andre tjenester i omsorgstrappa. Personer som mottar hovedomsorgen fra sine pårørende, skal Revisjon Fjell IKS 65

65 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» få tilbud om avlastende tiltak for særlig tyngende omsorgsoppgaver. Plass ved dag- og aktivitetssenter skal også vurderes. Ved endring av helsetilstand i påvente av plass må det gjøres en ny vurdering. 8 Saksbehandlingstid Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det snarest mulig gis et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og hvis mulig angi når man kan forvente svar. Foreløpig svar kan unnlates dersom det anses om åpenbart unødvendig. Det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 9 kommunens beregning av egenandel følger forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester. 10 klageadgang Du kan klage på vedtaket, jf pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf pasient og brukerrettighetsloven 7 3. En eventuell klage legges frem for omsorgskontoret i Rennebu kommune, som formidler saken til vurdering i inntaksteamet. Dersom det ikke gis medhold skal omsorgskontoret sende klagen uten ugrunnet topphold til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven 7 5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å klage kan omsorgskontoret bistå. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra Bruk av IPLOS som en del av kriteriene for tildeling av helse- og omsorgstjenester IPLOS er et nasjonalt register. Det betyr at funksjonsnivå måles etter en nasjonal standard og resultat etter måling vil variere fra 1 til 5, der 1 betyr utgjør ingen problem og 5 betyr fullt bistands-/assistansebehov. Det er et klart skille mellom 2 og 3. For score 3-5 forutsettes personbistand. I tillegg vektlegger saksbehandler individuelle behov Revisjon Fjell IKS 66

66 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 3 ER SAKSBEHANDLINGEN I SAMSVAR MED FORVALTNINGSLOVEN, SÆRLOVER OG EGNE KRITERIER? 3.1 Revisjonskriterier 1. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. (Forvaltningsorganet har veilednings- og informasjonsplikt, jf. fvl 11 og 17, pasient- og brukerrettighetslovens 3-2, samt helse- og omsorgstjenestelovens 4-2 a. Pasient- og brukerrettighetslovens 3-1 gir pasient og bruker rett til medvirkning) 2. Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det etter fvl 11a gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Partene skal underrettes om vedtaket så snart som mulig, jf. fvl Saken skal være så godt skriftlig opplyst som mulig, jf. fvl 17 og Vedtaket skal begrunnes, jf. fvl 24, første ledd. Samtidig begrunnelse kan unnlates dersom en søknad blir innvilget. Begrunnelsen for et vedtak skal vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på, jf. fvl 25, andre ledd. Dersom de faktiske forhold er beskrevet eller allerede kjent av søkeren om tjenester, er en henvisning tilstrekkelig. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av skjønn bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil en henvisning til retningslinjene i alminnelighet være tilstrekkelig. 5. Et vedtak skal ha en hjemmel, og skal vise til de reglene som vedtaket bygger på, jf. fvl 25. Organet som fatter vedtaket skal ha den nødvendige myndigheten etter kommunens delegeringsreglement. 6. Det skal gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage (fvl 27). Det skal informeres om retten til partsinnsyn etter fvl Normene for god forvaltningsskikk innebærer at det skal brukes et lettleselig og forståelig språk. Tjenestemenn skal uttrykke seg med respekt og profesjonell distanse til søkeren. 8. Funksjonsnivå og bistandsbehov skal kartlegges ved bruk av IPLOS/ ADL. Gjelder tildeling av tjenester utenfor institusjon og i institusjon. 9. Rennebu kommunes kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Rennebu kommune skal følges. 10. Kommunens beregning av egenandel skal følge forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Revisjon Fjell IKS 67

67 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 3.2 Fakta Rutinebeskrivelser Rutinebeskrivelser er dokumentert i kommunens elektroniske kvalitetssikringssystem Quality Manager+ (QM+). Der er det tilgjengelig rutinebeskrivelser for: - Internkontroll, inntaksteam - Internkontroll, vedtaksteam - Internkontroll journalansvarlig - Internkontroll saksbehandling og registrering i Gerica - Huskeliste arkiv - Prosedyre for arkivering Gerica og papirarkiv - Prosedyre for akuttplass ved Rennebu sykehjem Saksbehandlingssystem Enheten Helse- og Omsorg i Rennebu benytter fagsystemet Gerica for å understøtte søknadsprosesser, saksbehandling, journalføring av utførte oppgaver og grunnlag for fakturering. Systemet inneholder både elektronisk sakarkiv og pasientarkiv. Gerica er ikke godkjent etter NOARK 5 (NOARK 5 er norsk standard for elektronisk arkiv) som godkjent elektronisk arkiv, så i tillegg har Helse og omsorg et papirarkiv. IPLOS I saksbehandlersystemet er det eget område hvor ansatte registrerer data for IPLOS. IPLOS er en egen standard som også benyttes nasjonalt (fra 2007) for rapportering fra kommunene til kommunalt pasient- og brukerregister. Bruk av IPLOS er obligatorisk i alle kommuner og beskriver ressurser og bistandsbehov til de som søker om eller mottar helse- og omsorgstjenester. Kartlegging i IPLOS er en viktig del av kommunens beslutningsgrunnlag for å innvilge eller avslå en søknad om helse- og omsorgstjenester. En del av IPLOS-dataene er opplysninger om behov for bistand og assistanse når det gjelder grunnleggende aktiviteter (ADL). For å få tildelt en tjeneste skal ADL score ligge på 3 eller mer innenfor ett eller flere av de områder som vurderes. En score på ett eller flere områder er i seg selv ikke tilstrekkelig for å tildele tjeneste, men er ment som ett av flere parametere i en totalvurdering. Opplysningene i dette avsnittet her hentet fra kommunens dokument kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester kapittel 1.4. som er gyldige fra (godkjent av Helse, omsorg og oppvekst sak 6/2019 den Kriteriene er pr i dag ikke fastsatt av kommunestyret og ikke medtatt som grunnlag for revisjonskriterier for denne forvaltningsrevisjonen da forvaltningsrevisjonen gjelder enkeltvedtak skrevet i 2018). Informasjon til publikum/ søkere om tjenestetilbud og søknad Kommunestyret har i sak 31/2017 fastsatt en egen lokal forskrift om rett til opphold ved sykehjem og boliger særlig tilrettelagt for heldøgns omsorg. Hensikten med kriteriene er å gi informasjon om hva som kan forventes av kommunen, og å sikre en likeartet skjønnsutøvelse Revisjon Fjell IKS 68

68 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» under den individuelle vurderingen. Denne forskriften er medtatt som grunnlag for revisjonskriterier. Forskriften er tilgjengelig på kommunens hjemmeside og ved henvendelse til kommunen. Kommunens hjemmeside er oppdatert med informasjon om øvrige helse- og omsorgs tjenester. Det er egne sider for helse og omsorg, hvor det er gitt kortfattet beskrivelse av den enkelte tjeneste, hvem som kan søke og hvilken hjelp/tjeneste som kan tilbys. Det er også lagt inn en link til felles søknadsskjema. Informasjon om kriterier for tildeling av tjenester innenfor Helse og omsorg på kommunens hjemmeside samsvarer med kriteriene vedtatt av HOO i sak 6. Søknadsskjemaet finnes også på omsorgskontoret ved Helsesenteret. Søknadsskjemaet skal utfylles med personalia, nærmeste pårørende, fastlege, hvilken tjeneste søknaden gjelder. I tillegg skal søker beskrive sin situasjon og angi hva det trenges hjelp til. På skjemaet må søker krysse av for samtykke til at kommunen innhenter og lagrer nødvendige persondata. Det er opplyst at søknaden blir behandlet etter gjeldende lover og forskrifter. Det informeres om at om det er nødvendig vil tjenesten komme på hjemmebesøk for kartlegging, eller du/dere vil bli innkalt til et informasjonsmøte. Søknadsskjemaet gjelder også for helse- og omsorgstjenester hvor det ikke fattes enkeltvedtak. Når søknaden ankommer omsorgskontoret registreres den og forberedes til behandling i kommunens inntaksteam eller vedtaksteam (se figur 1 og figur 2). Videre tildeles saksbehandler som har ansvaret for tjenesten det søkes om, og denne saksbehandleren skriver enkeltvedtak. Rådmannen opplyser at myndighet til å fatte enkeltvedtak er delegert til hvert enkelt tjenesteområde innen helse og omsorg, dvs at sykehjemmet fatter vedtak for sine brukere og hjemmetjenesten for sine brukere osv. Videre er det opplyst at kommunen har utredet og vurdert behovet for et eget vedtakskontor, og at konklusjonen ble at kommunen er for liten til å ha et eget vedtakskontor. Henvendelser fra sykehus og fastlege behandles også som søknader. Funksjonsnivået og bistandsbehovet blir kartlagt ved hjelp av IPLOS, som står for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Gjennom IPLOS vurderes funksjonsnivået på ulike områder, med en score fra 1 til 5. I tillegg til kartleggingen legges det også vekt på personens psykiske helse før det tas avgjørelse. Tjenester som tilbys av Rennebu kommune etter HOL men som det ikke er lovpålagt å skrive enkeltvedtak for ifølge pasient- og brukerrettigetsloven Revisjon Fjell IKS 69

69 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Bor man hjemme kan man abonnere på matlevering. De som kan abonnere er eldre, syke, funksjonshemmede som bor i eget hjem, inkludert kommunale) boliger, og som ikke er istand til å lage middag selv. Det skrives ikke enkeltvedtak for tildeling av tjenesten. Bor man hjemme kan man abonnere på trygghetsalarm. Målgruppen er eldre, syke, funksjonshemmede og andre som har redusert evne til å tilkalle hjelp på andre måter. Tildeling skjer etter kartlegging av funksjonsnivå (IPLOS), med vekt på at søker klarer å ivareta egenomsorg. Det er anledning til å vurdere leie av trygghetsalarm som en lovpålagt tjeneste, for eksempel om behovet impliseres i en individuell plan som består av flere tjenester. Det skrives enkeltvedtak for tildeling av tjenesten. Når det gjelder ergoterapi må søknad vurderes og er dette praktisk bistand og opplæring i hjemmet kan tildelingen knyttes til HOL 3-2 nr 6. Dagsenteret er et tilbud for de som bor hjemme og ønsker å delta på ulike sosiale og kulturelle aktiviteter. I tilbudet inngår transport til og fra dagsenteret, frokost og middag. Det skrives enkeltvedtak for tildeling av tjenesten med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 3-3. Det er etablert frisklivsentral i Rennebu. Målgruppen er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Lege, NAV eller andre behandlere kan henvise pasienter til kommunens frisklivsentral ved bruk av en «frisklivresept». Det skal lages en plan for oppfølging av bruker og veileder i fellesskap som gjelder for 12 uker. Det skrives ikke enkeltvedtak for tildeling av tjenesten. Tildeling av annen bolig og omsorgsboliger er ikke hjemlet i lov. Rennebu kommune har omsorgsboliger som er tilrettelagt med tilknytning til Helsesenteret, men uten fast personell som leies ut etter vurdering av individuelt behov. Det skrives enkeltvedtak for tjenesten. For tildeling av tjenester innen Psykiatri er utgangspunktet hvor tjenesten ytes. Eksempel på hvordan man kan knytte tildelingen til HOL 3-2 nr 6 er at helsetjenesten tilbys med utgangspunkt i hjemmet. Utforming av tjenestetilbudet/ rett til medvirkning For å finne ut av hvilke rutiner som er etablert når det gjelder brukermedvirkning har vi innhentet opplysninger fra rådmannen. Vi har fått opplyst at brukermedvirkning ivaretas ved at det gjennomføres en samtale med søker før tildeling. Det er, etter det vi kjenner til, ikke etablert egen rutine for hvordan man skal dokumentere på hvilken måte brukermedvirkning er gjennomført. Det kan være at det lages et saksbehandlernotat/ merkantilt notat/ statusrapport i Gerica, i noen tilfeller vises det til medvirkning i enkeltvedtaket, eller at brukermedvirkning ikke blir dokumentert Revisjon Fjell IKS 70

70 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» For å kunne vurdere om retten til brukermedvirkning er ivaretatt har vi vurdert opplysninger i enkeltvedtaket og i tillegg opplysninger i søknadsskjemaene. Vi har ikke gjennomført søk i fagsystemet Gerica om det eksisterer noen notater der. For de tjenester det eksisterer skriftlige søknader inneholder søknadene en detaljert beskrivelse av behov. Det er i tillegg tjenester som gis uten at det foreligger skriftlige søknader, det er blant annet henvendelser som er registrert som muntlig, fra sykehus, fra annen spesialisthelsetjeneste uten nærmere dokumentasjon. Rennebu kommunes delegerings- og videredelegeringsreglement Kommunestyret har ifølge opplysninger i kommunestyrets sak 34/2013 vedtatt delegeringsreglement i sak 0063/1995 som fortsatt står ved lag og er grunnlaget for videre delegering fra utvalg for Helse, omsorg og oppvekst (HOO) til rådmannen i Kommunestyret har vedtatt reglement for kommunestyre, formannskap og hovedutvalg HOO og MTL jf. kommunestyret sak 85/ 2011 den HOO har videredelegert myndighet til administrasjonen (vedtatt av kommunestyret sak 34/2013 den ) Intern videredelegering fra rådmannen. Med hjemmel i reglement for delegering av myndighet til administrasjonen innenfor området HOO pkt 2.3 gis rådmannen anledning til videredelegering: «med mindre særskilte bestemmelser er til hinder for det, kan rådmannen overlate til andre innen sin administrasjon til å fatte avgjørelser på sine vegne». Vi har forespurt kommune om det finnes dokumentasjon på intern videredelegering fra rådmannen. I svaret får vi opplyst at det ikke er gjennomført en videredelegering av myndighet til å fatte enkeltvedtak til saksbehandlere. Oversikt over stillinger innenfor Helse og omsorg som tildeler tjenester: Stilling Type tjeneste Leder sykehjemmet vederlag for opphold i institusjon 2 Avdelingsledere sykehjemmet Tildeling opphold i institusjon Leder hjemmesykepleie Tildeling hjemmesykepleie Leder TFF (tjenesten for Tildeling bolig funksjonshemmede) Tildeling avlastning barn Tildeling avlastning TFF Tildeling personlig assistent Tildeling omsorgsstønad (pårørendestøtte) Koordinerende enhet Individuell plan Tildeling av aktivitetskontakt alle aldre Tildeling av pårørendestøtte avlastning Hjemmehjelpskoordinator Tildeling hjemmehjelp Tildeling bolig Tildeling trygghetsalarm Tildeling matombringing Tildeling praktisk bistand Tildeling aktivitetskontakt Revisjon Fjell IKS 71

71 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Koordinator Lege, NAV og andre behandlere Nestleder Helse og omsorg Fastlege eller legevakt Tildeling dagsenter Tildeling hverdagsrehabilitering Frisklivssentralen Tildeling omsorgsbolig og trygdebolig Tildeling av akuttplass ved sykehjemmet Revisjonens utvalg av enkeltvedtak Vi har valgt ut et tilfeldig utvalg saker, med en grunnregel at utvalget omfatter omtrent 5 % av omfanget av de utvalgte tjenestene. Utvalget er gjort slik at flest mulig tjenester er representert. Tabell 1: Utplukk av enkeltvedtak for kontroll. Tjeneste Fatter vedtak Innvilgede vedtak Vedtak med avslag I alt utvalg I alt utvalg Aktivitetskontakt Ja Dagsenter* Ja Annen bolig* Ja Avlastning i institusjon Ja Avlastning utenfor institusjon Ja Forebyggende hjemmebesøk Ja Trygghetsalarm * Ja 18 4 Hverdagsrehabilitering Ja Langtidsopphold i institusjon Ja Omsorgsbolig* Ja Pleie og omsorg utenfor institusjon Ja Praktisk bistand /BPA Ja Praktisk bistand daglige gjøremål Ja Praktisk bistand opplæring daglige Ja gjøremål Rehabilitering utenfor institusjon Ja Tidsbegrenset opphold i institusjon Ja rehabilitering Tidsbegrenset opphold i institusjon annet Ja Tidsbegrenset opphold i institusjon utredning Ja Psykiatri* Ja Sum Utplukk utgjør omtrent 5% av enkeltvedtak i Tjenester merket med stjerne er tjenester med enkeltvedtak som i utgangspunktet ikke er hjemlet i Pbrl. kapittel 2. Saksbehandling Revisjon Fjell IKS 72

72 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Sakene som er kontrollert er nummerert av revisjon fra 1 til 35. Vi har kun trukket ut noen fakta fra de enkelte sakene. Det er utarbeidet en tabell over hvilke saker som er plukket ut den viser tildelt nummer som benyttes til referanse videre i rapporten. Tabellen er vedlagt rapporten og unntatt offentlighet (tabell 1). Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. For de sakene vi har sett på er det i varierende grad dokumentert i vedtaket. På søknadsskjemaet fyller søker ut behov og begrunnelse og det henvises ofte til søknad, og iblant gjentas opplysningene fra søknaden i saksframstillingen. Her kan vi referere til sak nr 2 der det i forhold til tidligere vedtak som er registrert i postjournalen kan tyde på at tjenesten er utformet i samarbeid med bruker. Men det er ingen opplysninger i saken i hvilken grad tjenestetilbudet er utformet i samarbeid med bruker utover søknad. Det er krav om at saksbehandlingen skal skje uten ugrunnet opphold og at partene skal underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom behandlingstiden tar mer enn en måned skal det sendes foreløpig svarbrev. Vi har noen merknader til saksbehandlingstiden i enkelte saker: o For 3 av de 35 vedtakene (nr 1,2 og 3) var det ikke sendt foreløpig svar o For nr 1 var melding om vedtak datert samme dag registrert i postjournal, mens vedtaksdato er opplyst til med startdato for tjenesten o For nr 2 ser det ut til at utgående melding om vedtak er skrevet 4 måneder etter det vi antar er søknadsdato. Er opplysninger i vedtaket at både bruker og kommunen har arbeidet med saken. Ikke gitt foreløpig svar i perioden. o Nr 21 er datert ett år etter at bistand var tildelt. Det gjelder en forlengelse av tidligere vedtak som var gyldig i perioden til o For nr 20 er det registrert søknad , mens tjeneste var registrert i fagsystemet fra etter søknad, men uten skriftlig vedtak. Skriftlig vedtak er datert og i kraft fra Utvidet kontroll av pleiejournal og arbeidsliste viser at det er utøvet pleie og omsorg i hjemmet før o Nr 11 vedtak om langtidsopphold er skrevet 15 dager etter at tjenesten er tildelt o I 7 av 35 kontrollerte saker var det tildelt og igangsatt tjeneste uten ugrunnet opphold, men uten at det ble skrevet enkeltvedtak: o 1 avlastning i institusjon 14 dager o 1 tidsbegrenset opphold i institusjon 1 dag o 1 psykiatri o 4 tildeling av hjemmebasert omsorg, hvorav 1 har et lite omfang men varer over 14 dager Saken skal være så godt skriftlig opplyst som mulig Merknader når det gjelder saksopplysninger: Revisjon Fjell IKS 73

73 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» o o o I enkelte saker har vi gått inn på tidligere tildeling av tjeneste i fagsystemet og oppdaget at tjenesten var tildelt uten at det var et skriftlig vedtak på tildeling (blant annet nr 16 og nr 19) Manglende opplysninger i saksframstillingen i sak nr 19 om vedtaket gjelder revurdering eller ny tildeling. I Sak nr 18 vises det ikke til søknad i vedtaket. I sakssystemet er det registrert at endringen gjelder revurdering av tidligere vedtak av da med vedtak på 3,5 t pr uke. Stikkprøver av pleiejournal og arbeidsliste viser at det i perioden 1.6. til var det registrert tidsforbruk på 1,5 t i uka selv om vedtak var på 3,5 t pr uke. Det ble utført ny IPLOS pr som tilsa reduksjon av tidligere vedtak. Ut ifra vedtak er det også opplyst at det er søkers behov som er i sentrum, men det er ikke oppgitt i vedtak om hvorfor behovet er redusert. En konsekvens av at det er registrert mer timer i fagsystemet enn som virkelig utføres er at kommunen mest sannsynlig har rapportert for mange timer gjennom IPLOS rapportering. Den ekstra kontrollen av vedtak mot arbeidslister o.l. er kun gjennomført for noen få vedtak. Forholdet til arbeidsmiljøloven og Forskrift om utførelse av arbeid Ifølge arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23 må kommunen som arbeidsgiver sørge for en risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid og stille krav om at bolig og utstyr er tilpasset bistanden. Kommunen må følge Arbeidstilsynets retningslinjer og kartlegge boligen i forbindelse med at bistanden skal utføres før det tildeles hjemmebaserte omsorgstjenester. Dersom kartleggingen viser at arbeidsforholdene ikke ligger til rette for bistanden bør kommunen opplyse søker om at forholdene må legges til rette før bistanden kan utføres. Det bør derfor framgå av saksopplysningene i vedtaket at en slik kartlegging er utført. I de sakene vi har kontrollert var det ingen av vedtakene som gjelder hjemmebaserte tjenester som var dokumentert med en slik kartlegging i arkivmappen, journalført i Gerica eller opplyst i saksbehandlingen. Forholdet til særlov om momskompensasjon Blant særlover som det må tas hensyn til ved utforming av enkeltvedtak og tildeling av annen bolig er lov om kompensasjon for merverdiavgift med forskrift viktig. I saker med tildeling av omsorgsboliger må det i saken være vurdert og begrunnet hvorfor søker har behov for en særlig tilrettelagt bolig for at kommunen skal kunne kreve kompensasjon for merverdiavgift på utgifter til boligen. Eksempler på dette er behov for alt på et plan pga helse, rullestoltilpasset, m.m. For ett av vedtakene (nr 4) som er med på utplukket oppfyller saksopplysningene ikke tildelingskriteriene som er beskrevet i lov om momskompensasjon og forskrift (som gir grunnlag for at kommunen kan få kompensert for merverdiavgiften på driftsutgifter på boligene). For tildeling av annen bolig gjelder ikke behovet for en slik begrunnelse. Begrunnelse av vedtak Til sammen ble 35 saker kontrollert. For de tjenester som det er skrevet skriftlig vedtak er vedtakene begrunnet Revisjon Fjell IKS 74

74 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Korrekt hjemmelsvisning For ethvert enkeltvedtak skal det foretas en fullstendig og korrekt hjemmelshenvisning. For tildeling av lovpålagte tjenester har vi ikke funnet feil bruk av hjemmelsvisning. Derimot er det ikke oppgitt hjemmel i vedtak om Tildeling av omsorgsbolig. Det er opplyst at det er tildelt bolig uten fast personell i omsorgsbolig. Det stilles da ikke krav i PBL 2-7 til at det skrives enkeltvedtak om tildeling. Trygghetsalarm er i alminnelighet ikke noen lovpålagt tjeneste og klageadgang er ikke hjemlet i PBL 2-7. Men kan etter en konkret vurdering være «helsetjenester i hjemmet» som faller inn under helse- og omsorgstjenesteloven. Man benytter samme søknadskjema som øvrige helse- og omsorgstjenester. I Rennebu behandles søknadene som ikke lovpålagt tjeneste og for de 4 sakene vi har sett på er det skrevet enkeltvedtak på uten at det er ikke angitt hjemmel for tildeling. Når det gjelder opplysning om klageadgang og innsynsrett har saksbehandler benyttet samme tekst som for lovpålagte tjenester. Det skal opplyses om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte og retten til innsyn Alle vedtak revisjonen har sett på inneholder en slik informasjon. Når det er sagt, har vi merket oss at informasjonen er presentert med ulik grad av detaljering. Videre ser vi at lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester har fått samme opplysninger om klageinstans og fremgangsmåte, som inkluderer at fylkesmannen er oppgitt som klageorgan og det henvises til pasient- og brukerrettighetsloven 7.2 og 7.3. Videre har vi merket oss at «Fylkesmannen i Sør Trøndelag» iblant er benyttet i teksten. Riktig betegnelse fra er Fylkesmannen i Trøndelag. Lettleselig og forståelig språk Revisjonen har ingen bemerkninger til språkbruken i vedtakene. Kommunens egne kriterier for tildeling av tjenester For denne forvaltningsrevisjonen er det kun kriteriene for tildeling av langtidsopphold og heldøgns omsorgsboliger som er gyldige for Ingen av vedtakene om opphold i institusjon viser til kommunens egne kriterier. Beregning av vederlag for praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) Har plukket ut fem tildelinger av praktisk bistand i 2018 og undersøkt om tjenesten har blitt fakturert. Satsene for hjemmehjelp er opplyst på kommunens hjemmeside og minimumssats var kr 205 pr måned og maksimalsats er kr 330 pr time i Vi har ikke sett på om beregning av timesats er korrekt. Faktura er hentet ut ifra kommunens faktureringssystem, og alle fem faktureres for tjenesten ut i fra fakturagrunnlag som er oversendt fra hjemmetjenesten Revisjon Fjell IKS 75

75 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 3.3 Revisjonens vurdering Kommunens saksbehandlingssystem, rutiner, myndighetsfordeling, vedtaksteam, inntaksteam og saksbehandler legger til rette for at innbyggerne skal få en korrekt behandling når de søker om helse- og omsorgstjenester. I vår kontroll har vi sett at det er mye bra arbeid som gjøres av saksbehandlere i helse- og omsorgssektoren, og det er på kommunens hjemmeside og fra omsorgskontoret muligheter til å innhente informasjon om tjenestene. Men vår gjennomgang har også avdekket forhold som etter vår vurdering ikke er tilfredsstillende. Vi må legge til at dette ikke betyr at vedtakene vi har merknader til kan kjennes ugyldige. Utforming av tjenestetilbudet/ rett til medvirkning Vi har fått opplyst at det gjennomføres samtaler med søker i forkant av vurdering av behovet, men vi har ikke kunnet etterprøve i hvilken grad samtalene har funnet sted. Videre vurderer vi at brukermedvirkning ser ut til å ivaretas ved at det er henvist til henvendelse/ samtale, og at søkers behov fra søknaden er referert i enkeltvedtakene vi har undersøkt. En samlet vurdering tyder på at brukermedvirkning blir ivaretatt, men at dokumentasjonen av brukermedvirkning (utover søknadene) er mangelfull og kan dermed ikke etterprøves. Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold Det er krav om at saksbehandlingen skal skje uten ugrunnet opphold, og dersom behandlingstiden tar med enn en måned skal det sendes foreløpig svarbrev. Etter vår vurdering kommer tjenesten hovedsakelig raskt i gang. Revisjonen har imidlertid registrert merknader til 13 av 35 enkeltvedtak. Vår vurdering er at svakheten i hovedsak gjelder mangel på skriftlige vedtak for tildeling av tjenester. I tillegg forekommer det at vedtak er skrevet 14 dager eller lengre etter at tjenesten har vært igangsatt, og gjennom kontroll av andre vedtak har vi sett at det tidligere (før 2018) var utført tjenester uten at det har blitt skrevet vedtak. Dette gjelder særlig hjemmebaserte tjenester. I en annen sak (nr 2) har saken etter vår vurdering hatt urimelig langt saksbehandlingstid. Saken skal være så godt skriftlig opplyst som mulig Det er viktig at de opplysninger som er nødvendige er med i enkeltvedtaket. Det betyr at det kan være noe ulike krav til hvor opplyst saken bør være. Vi har registrert tre merknader og vår vurdering er at det i hovedsak er godt nok ivaretatt. Den ene merknaden gjelder tildeling av omsorgsbolig og annen lovgivning krever en annen tydeligere detaljgrad i saksopplysningene. Kommunen er berettiget momskompensasjon når boligen tildeles ut ifra behov begrunnet i HOL 3-2 og dette må komme tydelig fram i enkeltvedtaket. For ett enkeltvedtak (nr 4), vurderer vi at opplysningene ikke tilfredsstiller skatteetatens krav til dokumentasjon Revisjon Fjell IKS 76

76 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Ingen av enkeltvedtakene vi har kontrollert inneholder opplysninger om (eller henviser til andre dokumenter) forholdet til arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Dette gjelder vedtak om praktisk bistand i hjemmet hvor man på forhånd skal kartlegge boligen. Dokumentasjon etter kartleggingsbesøk er etter vår vurdering opplysninger som bør inngår i saksframstillingen eller henvises til eget dokument. Begrunnelse for vedtak I begrunnelsen for et enkeltvedtak skal det vises til de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Faktagrunnlaget vil i all hovedsak bestå av en søknad, en kartlegging i forbindelse med hjemmebesøk, og en helsefaglig vurdering av behovet. I noen tilfeller også uttalelse fra fastlege. Disse skal være fullstendig dokumentert i saksmappene gjennom egne dokumenter eller elektroniske journalopplysninger. Revisjonen oppfatter at relevante opplysninger er dokumentert og sporbare, og tilstrekkelig begrunnelse for vedtak er oppgitt. Hjemmel for vedtak og myndighet til å fatte vedtak Kontrollen viser at kravet om å oppgi hjemmel for vedtaket er ivaretatt for lovpålagte helseog omsorgstjenester. I enkeltvedtakene for trygghetsalarm (4 vedtak) som vi har sett på er det ikke angitt noen hjemmel. Etter vår vurdering bør søknader som gjelder tildeling av tjenester som ikke er nevnt i Pbrl. kapittel 2 også behandles som enkeltvedtak fordi det er et offentlig knapphetsgode, og da kreves en redegjørelse for hvilke regler som er anvendt. Videre bør det etter vår mening henvises til forvaltningslovens regler for enkeltvedtak og klagebehandling. Kommunen har i tillegg til loven fastsatt egen forskrift om tildeling av langtidsopphold og etter vår vurdering må egne regelverk inkluderes i hjemmelsgrunnlag. Tildelingen skjer som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og dermed kreves det at saksbehandlerne også har forvaltningskompetanse i tillegg til den helsefaglige. Rennebu har en desentralisert forvaltningsmyndighet med mange saksbehandlere som er involvert i arbeidet, og etter vår vurdering kan en slik desentralisert forvaltning være en kritisk faktor for kvaliteten på saksbehandlingen. Når det gjelder delegering av myndighet til å fatte enkeltvedtak vurderer vi at det er en mangel at det ikke er gjennomført en videredelegering av myndighet til saksbehandlerne. Kommunens delegeringsreglement har ikke blitt oppdatert siden 2011 (sist fastsatt av kommunestyret i 2011). Etter vår vurdering tyder dette på en svakhet i kommunens rutiner når det gjelder delegering av myndighet. Underretning om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til partsinnsyn For alle enkeltvedtak som er kontrollert er opplysningene medtatt. Imidlertid har revisjonen lagt merke til at det er benyttet samme type opplysninger både for lovpålagt tjenester etter Revisjon Fjell IKS 77

77 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Pbrl. Kapittel 2 og andre enkeltvedtak som ikke er hjemlet her. Vår mening er at klagesaker for ikke lovpålagte tjenester bør behandles av kommunens eget klageorgan, og dermed henvises til slik behandling i underretningen. Vi har også merket oss at informasjonen presenteres med ulik grad av detaljer. Det er etter vår vurdering ikke en mangel, men vår oppfatning er at samtlige enkeltvedtak burde ha samme oppstilling når det gjelder slike opplysninger. IPLOS/ ADL kartlegging For de saker som omfatter en slik kartlegging vurderer revisjonen at det i hovedsak er gjennomført en kartlegging. Vår oppfatning er at tjenester blir innvilget i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det må presiseres at revisjonen ikke har hatt kompetanse til å undersøke den helsefaglige vurderingen, og at vi bare har undersøkt at det er utført en slik kartlegging. Tildeling av langtidsopphold kommunens egen forskrift For de sakene vi har kontrollert finner vi ingen dokumentasjon verken i fagsystem, papirarkiv eller opplysninger i enkeltvedtaket som henviser til kriteriene i kommunens egen forskrift om tildeling av langtidsopphold. Tildeling skjer etter gjennomgang i inntaksteamet og saksbehandler som skriver vedtak. Etter vår vurdering må også kommunens egen forskrift opplyses som hjemmel for tildeling. Beregning av egenandeler Revisjonen har ikke avdekket mangler ved betaling av praktisk bistand (hjemmehjelp). Når det er sagt, så må vi legge til at vi ikke har gjennomført kontroll av inntektsgrunnlaget som er grunnlaget for beregning av egenandeler. Vi har sett på om tjenesten er fakturert. 3.4 Revisjonens konklusjon Revisjonen har undersøkt om saksbehandlingen er i samsvar med forvaltningsloven, særlover og kommunens egne kriterier. Vi har vurdert utvalgte enkeltvedtak mot fastsatte revisjonskriterier. Vi presiserer at avdekkede mangler alene ikke er grunn nok til at enkeltvedtak kan kjennes ugyldige. Revisjonen konkluderer med at opplysninger vi har fått kjennskap til tyder på at brukermedvirkning blir ivaretatt, men at dokumentasjon av brukermedvirkning er mangelfull og ikke kan etterprøves. Revisjonen konkluderer med at hovedinntrykket er at tjenesten kommer raskt i gang. Derimot konkluderer vi med at saksbehandlingen i varierende grad har skjedd uten ugrunnet opphold. Vi mener at det er beklagelig for dem dette gjelder, og at det er tildelt tjenester uten at det er fulgt opp med skriftlig vedtak uten ugrunnet opphold, eller at vedtak mangler Revisjon Fjell IKS 78

78 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Revisjonen konkluderer med at i hovedsak er sakene godt skriftlig opplyst, men vi har merknader til enkeltsaker. Når det gjelder tildeling av omsorgsbolig er man ikke tydelig nok med å begrunne behovet, jf annen lovgivning som kommer til anvendelse. Ved tildeling av praktisk bistand i hjemmet mangler det opplysninger om at forholdet til arbeidsmiljøloven og forskrift om tungt arbeid er ivaretatt. Revisjonen konkluderer med at vedtakene vi har kontrollert er tilstrekkelig begrunnet. Revisjonen konkluderer med at det i hovedsak oppgis hjemmel for vedtak. Vi mener videre at det kan være en kritisk faktor for kvaliteten på saksbehandlingen at det er mange saksbehandlere. Når det gjelder delegering av myndighet konkluderer revisjonen med at kommunens reglement for delegering av myndighet fra kommunestyret ikke er formelt fastsatt av sittende kommunestyret ( ). Videre konkluderer vi at saksbehandlere ikke har fått delegert nødvendig vedtaksmyndighet. Revisjonen konkluderer med at det i hovedsak opplyses om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til partsinnsyn. Når det gjelder henvisning til klageinstans konkluderer vi med at det for enkeltvedtak som ikke er hjemlet i Pbrl. Kapittel 2 bør henvises til kommunen som klageorgan. Vi mener også at saksbehandlere burde benyttet samme presentasjon av informasjonen om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til partsinnsyn i enkeltvedtak. Revisjonen konkluderer med at det hovedsakelig gjennomføres en IPLOS/ADL kartlegging, og at tjenester innvilges i henhold til HOL og Pbrl kapittel 2. Revisjonen konkluderer med at saksbehandlerne har brukt et lettleselig og godt språk. Revisjonen konkluderer med at det ikke er dokumentert i hvilken grad kommunens forskrift for tildeling av langtidsopphold er benyttet som en del av kriteriene for tildeling. Revisjonen konkluderer med at rutiner for fakturering av tjenesten hjemmehjelp fungerer tilfredsstillende. 4 ER ALLE RELEVANTE DOKUMENTER JOURNALFØRT? Revisjon Fjell IKS 79

79 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 4.1 Revisjonskriterier Sakens dokumenter skal være journalført i henhold til 9 og 10 i forskrift om offentlige arkiv. Arkivet skal bestå av alle inngående, utgående og organinterne saksdokument som er av relevans for saksbehandlingen. 4.2 Fakta Rennebu kommune har etablert helse- og omsorgskontor i Helsesenteret. Der er det felles arkiv for helse- og omsorgstjenester, og mappene er sortert etter fødselsmåned og fødselsdato. Arkivrommet holdes avlåst og arkivskapene holdes også låst, og det er helse- og omsorgskontoret som har tilgang til arkivrommet. Rutinen er at det skal kvitteres i bok når ansatte henter ut arkivmapper. Når en bruker/pasient er død pakkes mappen ned og sendes til servicetorget på kommunehuset for videre behandling. Rennebu kommune er deltager av Trøndelag interkommunale arkivselskap og har fjernarkiv for kommunen i Trondheim. Vi har i denne forvaltningsrevisjonen ikke sett på oppbevaring av dokumenter utover arkivering hos helse- og omsorgskontoret. For å få oversikt over hvilke dokumenter som er journalført og arkivert, har vi både sett på postjournalen i Gerica og i papirarkivet for de sakene som er kontrollert. Papirarkivet skal inneholde søknad, enkeltvedtak og andre utgående og inngående dokumenter. Kommunens fagsystem Gerica er ikke godkjent som elektronisk arkiv, så derfor har kommunen i tillegg et papirarkiv. I hovedsak var det registrert innkommet søknad i fagsystemet. Søknaden var ikke vedlagt i fagsystemet, men kunne i hovedsak gjenfinnes i papirarkivet. Journalføring i fagsystemet Gerica Under kontrollen fant revisjonen at en bruker står registrert med flere typer tjenester (nr 16). Det ser ut som at årsaken hovedsakelig er at det er startet opp ny tjeneste uten at foregående tjeneste har blitt stoppet i fagsystemet. Vi har ikke kontrollert hvor mange dette gjelder for. En slik «dobbeltregistrering» medfører at kommunen sannsynlig rapporterer et større omfang tjenester gjennom IPLOS rapportering enn hva som virkelig utøves i kommunen. Resultat etter gjennomgang av papirarkiv på helse- og omsorgskontoret i helsesenteret Revisjonen registrerte at 12 av 31 mapper ikke var i papirarkivet på helse- og omsorgskontoret. Oversikt over tildelte tjenester som det ikke var i felles papirarkiv: Trygghetsalarm en sak Hjemmebaserte tjenester ingen av de 8 sakene var tilstede i arkivet Tidsbegrenset opphold 2 saker (opphold 1 dag) Revisjon Fjell IKS 80

80 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Psykiatri av de fire som var med i utvalget var det ingen mapper i arkivet. Mottok en mappe ved den stedlige kontrollen med epikrise og vedtak. Dokumentene oppbevares på saksbehandles kontor. Er på etterskudd med arkivering for Tildeling av opphold i dagsenter oppretter ikke mapper i arkiv I tillegg var det mapper hvor følgende dokumenter ikke var tilstede: Aktivitetskontakt 1 mappe manglet søknad Langtidsopphold 2 mapper manglet søknad/henvisning Praktisk bistand 1 mappe manglet søknad om praktisk bistand eller annen dokumentasjon for revurdering/ forlengelse av BPA/ daglige gjøremål i arkivet Tidsbegrenset opphold 3 mapper manglet søknad/ henvisning. Blir i hovedsak henvist av lege. Vedlagt oversikt over hvilke saker det gjelder som er unntatt offentlighet jf off.l. 13 (ikke vedlagt) Generelt for fagsystemet og papirarkivet: o Ingen dokumentasjon journalført i fagsystemet eller til stede i papirarkivet på referater fra vedtaksteam og inntaksteam o I papirarkiv legges i hovedsak inngående og utgående post som søknad, foreløpig svar, melding om vedtak og ev. andre utgående dokumenter. o Ingen dokumentasjon på kartleggingsbesøk i papirarkiv, og heller ikke mulig å finne i fagsystemet o Ingen dokumentasjon på vurderinger i forhold til arbeidsmiljøloven og forskrift om tungt arbeid verken i fagsystem eller i papirarkiv o Det er arbeidet med å få etablert et fungerende papirarkiv på helse- og omsorgskontoret for alle saker om tildeling av tjenester innenfor helse- og omsorg 4.3 Revisjonens vurdering Etter revisjonens vurdering journalføres i hovedsak inngående og utgående dokumenter. Imidlertid viser stedlig kontroll av papirarkivet og gjennomsyn av mapper at så mange som 12 av 31 mapper ikke var til stede i papirarkivet. Revisjonen har ikke funnet at det for noen av sakene er journalført dokumenter som kartlegging av bolig, dokumentert brukermedvirkning, vurdering etter arbeidsmiljøloven og referater fra inntaksteam/vedtaksteam. Organinterne saksdokument som er av relevans for saksbehandlingen bør etter revisjonens vurdering følge saken. 4.4 Revisjonens konklusjon Revisjon Fjell IKS 81

81 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Revisjonen har undersøkt om alle relevante dokumenter er journalført og eksisterer i arkivet. Vi har vurdert utvalgte enkeltvedtak mot fastsatte revisjonskriterier. Vi presiserer at avdekkede mangler alene ikke er grunn nok til at et enkeltvedtak kan kjennes ugyldige. Revisjonen konkluderer med at i hovedsak er alle utgående og inngående dokumenter journalført i fagsystemet. Derimot konkluderer vi med at rutinene for oppbevaring av dokumenter i papirarkivet ikke fungerer som de skal når så mange saksmapper manglet. Videre konkluderer vi at arkivet mangler organinterne saksdokumenter som har relevans for saksbehandlingen i enkeltsaker. Eksempler på slike saksdokumenter er dokumentasjon av brukermedvirkning, kartlegging av bolig, vurderinger etter arbeidsmiljøloven, referater fra inntaksteam/ vedtaksteam med mer. 5 Er klagesaker behandlet riktig? 5.1 Revisjonskriterier 1. Klagen skal saksbehandles av det organet som fattet vedtaket, jf. fvl 33. Nye opplysninger skal innhentes i den utstrekning det er nødvendig for å ta stilling til klagerens synspunkter. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klagen avvises. 2. Underinstansen kan oppheve eller endre sitt vedtak som følge av klagen dersom dette er til gunst for parten, jf. fvl Dersom underinstansen fastholder sitt vedtak skal klagen oversendes til Fylkesmannen for sluttbehandling, jf. pasient- og brukerrettighetslovens Kommunen skal legge til rette for at forvaltningsvedtak skal kunne bli prøvd på nytt, jf. normene for god forvaltningsskikk. 5.2 Fakta Oversikt over klagesaker de siste 5 årene mottatt fra kommunen År Antall klager Tjeneste Praktisk bistand/miljøarbeider Aktivitetskontakt og annen bolig Revisjonen har undersøkt behandlingen av fire klagesaker. Vi har fått opplyst at det har vært ulik praksis for hvordan klager blir registrert og håndtert innenfor helse og Revisjon Fjell IKS 82

82 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» omsorgstjenesten. For de fire klagesakene vi har sett på er klagene saksbehandlet av samme organ som fattet vedtaket. Videre har vi lagt vekt på at nødvendige dokumenter i klagebehandlingen er journalført, og at behandlingen er gjennomført riktig. Momenter vi har kontrollert er: At det er gitt foreløpig svar når det er behov Klagen er innkommet innen fristen At klagen er videresendt til Fylkesmannen når kommunen opprettholder sitt vedtak At saksbehandlingen ikke har tatt unødig lang tid Oppsummering etter kontroll av klagesakene: ***unntatt offentlighet iht off.l. 13*** 5.3 Revisjonens vurdering Det er få klagesaker innenfor helse og omsorgstjenestene. Når det er sagt, så har revisjonen fått opplyst at det ikke er etablert rutiner for registrering og behandling av klagesaker. Etter revisjonens vurdering er det på grunn av manglende rutiner for registrering og behandling av klager en viss usikkerhet om alle klager har blitt oppfattet, registrert og behandlet som klage. Resultatet etter vår gjennomgang av fire klagesaker vurderes av revisjonen til å være nedslående. Det er funn som kommunen ikke er tjent med når det gjelder oppfølging og behandling av klager. Begrunnelsen for vår vurdering er forhold som vi mener er kritikkverdige i to av sakene: Lang saksbehandlingstid ***unntatt offentlighet iht off.l. 13*** ***unntatt offentlighet iht off.l. 13*** 5.4 Revisjonens konklusjon Revisjonen konkluderer med at det på grunn av manglende rutiner for registrering og behandling av klager er usikkert om alle klager har blitt oppfattet, registrert og behandlet som klage Revisjon Fjell IKS 83

83 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Revisjonen konkluderer med at for de fire klagene vi har undersøkt er klagene behandlet av riktig organ og nødvendig dokumentasjon er journalført og arkivert. Imidlertid konkluderer vi med at det er kritikkverdige forhold ved selve behandlingen av to av klagene. Vedtakene ble ikke oversendt til Fylkesmannen for sluttbehandling Saksbehandlingen har tatt alt for lang tid. 6 HØRING Foreløpig rapport med konklusjoner ble oversendt rådmannen for uttalelse. I uttalelsen har rådmannen gitt supplerende opplysninger til alle tre problemstillingene, og status på områdene i Når det gjelder delegering opplyses det at arbeidet er igangsatt av rådmannen. Når det gjelder manglende saksmapper i papirarkivet opplyses det at forholdet er fulgt opp. Rådmannen opplyser at de også vil vurdere oppfølging av andre forhold som er tatt opp i rapporten. Det har ikke vært behov for å gjøre endringer i rapporten. 7 ANBEFALING Enkeltvedtak etter forvaltningsloven er et viktig område i kommunal tjenesteyting, i og med at det inkluderer tredje person (søker) som skal ha nødvendig informasjon om tjenesten(e) som tildeles. Som resultat av denne forvaltningsrevisjonen har vi utarbeidet anbefalinger til rådmannen. Rådmannen har i sin uttalelse opplyst at de kommer til å følge opp forhold i rapporten, og at arbeidet med delegeringsreglement er igangsatt samt at saksmappene i papirarkivet nå er på plass. Vi vil likevel ut i fra våre konklusjoner anbefale at rådmannen følger opp at: 1. kommunens delegeringsreglement blir fastsatt av kommunestyret 2. delegering av vedtaksmyndighet blir tilfredsstillende ivaretatt 3. etablerte rutiner for saksbehandling og arkivering av saksdokumenter fungerer i praksis 4. enkeltvedtak inneholder relevant informasjon til søker 5. etablere rutiner som sikrer en hensiktsmessig saksbehandling av klagesaker Revisjon Fjell IKS 84

84 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 8 VEDLEGG OG REFERANSER 8.1 Problemstilling 1: Oversikt over utvalgte saker ***unnt. Off. iht off.l. 13*** 8.2 Problemstilling 2: Fakta arkivering av saker ***unnt. Off. iht Off.l. 13*** 8.3 Problemstilling 3: Fakta klagesaker ***unnt. Off. iht off.l 13*** 8.4 Referanser 1. forvaltningsloven 2. helse- og omsorgstjenesteloven. 3. pasient- og brukerrettighetsloven. 4. forskrift om offentlige arkiv Norsk rettspraksis: De ulovfestede normene for god forvaltningsskikk. IPLOS veileder Noark 5 standarden Braut, Geir Sverre. (2019, 14. januar). LEON. I Store medisinske leksikon. (Hentet 21. mai 2019 fra Rennebu kommune forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Rennebu kommune. 3. Rennebu kommunes delegerings- og videredelegeringsreglement. 4. kommunens kvalitetssikringssystem Quality Manger+ 5. leder Helse og omsorg 6. avdelingsleder hjemmesykepleien 7. leder koordinerende enhet 8. sekretær helse- og omsorgskontoret Revisjon Fjell IKS 85

85 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» 8.5 Vedlegg 4: uttalelse fra rådmannen (delvis unnt.off. iht off.l 13) Tilbakemelding på høringsdokument forvaltningsrevisjon i Rennebu: Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Høringsdokumentet er gjennomgått i lederteam HO (helse og omsorg) og med aktuelle saksbehandlere. Det kommenteres på: 1. Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier. 2. Er alle relevante dokumenter journalført? 3. Er klagesaker behandlet riktig? Er saksbehandlingen i samsvar med forvaltningsloven, særlover og egne kriterier? Brukermedvirkning: Saksbehandlerne opplyser at de alltid tilstreber god og personlig kontakt med bruker enten via telefon eller hjemmebesøk. Den skriftlige dokumentasjonen rundt dette har imidlertid ikke vært god nok. Manglende eller forsinkede vedtak: I 2019 har vi arbeidet hardt med å få vedtak på plass til riktig tid, og vi mener at vi har forbedret oss mye på dette området sammenlignet med tidligere år. Revisjonen bemerker at tjenestene kommer raskt i gang. Vi er en av få kommuner som år etter år siden 2012, da samhandlingsreformen trådde i kraft, tar imot nesten alle utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette er også en bekreftelse på at tjenestene kommer raskt i gang og gjerne før vedtaket er på plass. Det gis mange gode anbefalinger i rapporten som vi vil legge inn i vedtaksmalene våre. Dette gjelder bl.a. opplysning om arbeidsmiljøloven med forskrift om tungt arbeid og henvisning til kommunen som klageorgan der enkeltvedtaket ikke er hjemlet i Pbrl. kap. 2. Arbeidet med revidering av kommunens delegeringsreglement er igangsatt av rådmannen. Er alle relevante dokumenter journalført? Organinterne dokumenter: Det skrives korte referat fra inntaksteam og vedtaksteam der det i hovedsak står kun innleggelsesdato og utskrivingsdato på den enkelte bruker. Vi har vurdert det som unødvendig dobbeltarkivering å legge «utklipp» fra referatene som angår den enkelte bruker i denne sin papirmappe da aktuelle opplysninger vil komme fram i vedtakene. Når det gjelder brukermedvirkning og vurdering etter arbeidsmiljøloven vises det til punktene ovenfor. Når det er behov for kartlegging av bolig gjøres det alltid hjemmebesøk. Revisjonen viser til manglende dokumentasjon av slike kartlegginger sjøl om det fremgår indirekte av vedtakene at slik vurdering er gjennomført. Manglende mapper i papirarkivet: Det er ikke godt nok når 12 av 31 mapper mangler i papirarkivet. Dette forholdet er allerede fulgt opp slik at nå er alle manglende 8 mapper i hjemmebaserte tjenester på plass i papirarkivet. En hovedforklaring på manglende arkivering i papirarkivet hos psykiatritjenesten er at en ansatt ble langtidssykemeldt i 2018 og sluttet. De øvrige ansatte har fulgt opp vedkommende sin portefølge slik at den enkelte bruker har fått god hjelp, men de er på etterskudd med arkivering i papirarkivet. Dokumentasjon i fagsystemet er på plass Revisjon Fjell IKS 86

86 Forvaltningsrevisjon i Rennebu kommune: «Enkeltvedtak etter forvaltningsloven» Er klagesaker behandlet riktig? (unntatt off.iht off.l 13) Fire klagesaker er undersøkt av revisjonen. For klage 1 og 2 har revisjonen ingen merknader. Klage 3: Klage 4: For å sikre at klager følges opp på riktig måte, må vi vurdere å lage en egen prosedyre for dette. Oppfølging av revisjonsrapporten I rapporten blir det bemerket at det gjøres mye bra arbeid av saksbehandlere i helse- og omsorgstjenesten. Det avdekkes også forhold, som etter revisjonens vurdering, ikke er tilfredsstillende. Når endelig rapport er på plass, vil den bli nøye gjennomgått av helseog omsorg. Forhold som ikke er tilfredsstillende vil bli vurdert og adekvate tiltak vil bli igangsatt Revisjon Fjell IKS 87

87 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/345-3 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 52/ Formannskapet 49/ Kommunestyret Organisering av revisjonen Innstilling 1. Rennebu kommune vedtar å søke om opptak i Revisjon Midt-Norge SA fra iht. intensjonsavtale mellom Revisjon Fjell IKS og Revisjon Midt-Norge SA. Rennebu kommune vedtar at Revisjon Fjell IKS oppløses fra Rennebu kommune godkjenner at alle aktiva og passiva i Revisjon Fjell IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. Inngått intensjonsavtale mellom Revisjon Fjell IKS og Revisjon Midt-Norge SA legges til grunn for den framtidige deltakelsen i Revisjon Midt-Norge SA. 2. Revisjon Fjell IKS avvikles fra Sittende styre velges som avviklingsstyre. Formannskapets behandling av sak 52/2019 i møte den : Behandling Enstemmig som innstillingen. Vedtak 1. Rennebu kommune vedtar å søke om opptak i Revisjon Midt-Norge SA fra iht. intensjonsavtale mellom Revisjon Fjell IKS og Revisjon Midt-Norge SA. Rennebu kommune vedtar at Revisjon Fjell IKS oppløses fra Rennebu kommune godkjenner at alle aktiva og passiva i Revisjon Fjell IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. Inngått intensjonsavtale mellom Revisjon Fjell IKS og Revisjon Midt-Norge SA legges til grunn for den framtidige deltakelsen i Revisjon Midt-Norge SA. 2. Revisjon Fjell IKS avvikles fra Side 1 av 6

88 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 3. Sittende styre velges som avviklingsstyre. Bakgrunn for saken Kvalifikasjonskrav for kommunens revisor framgår i «forskrift om kontrollutvalg og revisjon», ikrafttredelse fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden Den oppdragsansvarlige for regnskapsrevisjon etter kommuneloven skal ha en bachelor- eller mastergrad i regnskap og revisjon i samsvar med Finanstilsynets krav til registrert og statsautorisert revisor gitt med hjemmel i revisorloven, og i tillegg ha tre års praksis fra regnskapsrevisjon. I Revisjon Fjell IKS har daglig leder vært oppdragsansvarlig for all regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Daglig leder har sagt opp stillingen for å gå av med pensjon. Stillingen har vært utlyst fra 1. april med søknadsfrist 1. mai. Det har ikke lyktes å få søkere til stillingen. Det innebærer at Revisjon Fjell IKS ikke lenger vil være kvalifisert til å revidere eierkommunenes årsregnskaper. Selskapet har ansatte som er kvalifisert til å være oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon. Over tid har utviklingen gått mot at det etableres større kommunale revisjonsselskaper. Det har sammenheng med at behovene for kompetanse har vært voksende og at det er vanskelig å ivareta i mindre enheter. Store enheter har langt bedre muligheter til å inneha spesialkompetanse på flere områder. Revisjon Fjell IKS er nå landets minste kommunerevisjon med 4 ansatte. Det kan ikke forventes at selskapet fremover klarer å rekruttere nye ansatte som på kort sikt kan beherske hele bredden i det vide spekteret av arbeidsoppgaver som skal utføres. En liten enhet er avhengig av stabil bemanning og vil være sårbar i forhold til sykdom og ansatte som slutter. For fortsatt å sikre eierkommunene tilgang til revisjonstjenester på et høyt faglig nivå er det et behov for at Revisjon Fjell IKS omorganiseres og inngår i en større enhet. Det samme gjelder også i forhold til å sikre dagens arbeidsplasser. Ifølge kommuneloven 24-1 kan kommunestyret velge mellom 3 alternative organisasjonsformer når det gjelder kommunens lovpålagte revisjon. Det er å kjøpe hele eller deler av revisjonstjenestene i markedet, ansette egne revisorer eller delta i interkommunalt samarbeid/selskap. Kommunen har tidligere vurdert disse alternativene og konkludert med at deltagelse i interkommunalt samarbeid er den klart foretrukne løsningen. Det er nå behov for å gå inn i et større samarbeid og alternativene vil da være tilgrensende samarbeidsordninger. Det er selskapene Revisjon Midt-Norge SA, Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS. Interkommunalt selskap (IKS) er et selskap opprettet etter bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper. Inntreden i et interkommunalt selskap forutsetter endring av selskapsavtalen og myndigheten til å gjøre det ligger til kommunestyret. Det innebærer at inntreden av et nytt medlem i et IKS betinger positivt og likelydende vedtak i kommunestyrene i samtlige eierkommuner. Deltakerne i et IKS har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser og det gjelder et konkursforbud for et IKS. Samvirkeforetak (SA) er et selskap opprettet etter bestemmelsene i lov om samvirkeforetak, 89

89 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 hvor eierne av samvirkeforetaket betegnes som medlemmer. Samvirkeforetak er en egnet organisasjonsform for medlemmer som ønsker å løse felles oppgaver. Selskapsformen er også fleksibel i forhold til å kunne ta opp nye medlemmer da søknader om innmelding kan behandles av styret i samvirkeforetaket. Medlemmene i et samvirkeforetak er ikke økonomisk ansvarlig for mer enn innskuddsbeløpet de har forpliktet seg til. Foretaket kan gå konkurs. Revisjon Midt-Norge SA har etter etableringen av selskapet gjennomført flere runder med opptak av nye medlemmer. Alle kommunene i Midt-Norge med unntak av Trondheim og eierne i Revisjon Fjell IKS er nå medlemmer i selskapet. Kommunene i Innlandet har ikke klart å etablere et felles samarbeid om revisjon. Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS har gjennomført en utredning om et felles selskap, men videre arbeid med dette har blitt lagt på is. Det er dermed knyttet usikkerhet til hva som kommer til å skje med selskapene i forbindelse med sammenslåing av fylkeskommuner og kommuner fra Det vil også være knyttet stor usikkerhet til en prosess med å søke om opptak i etablerte interkommunale selskaper. Hedmark Revisjon IKS har et kostnadsnivå som ligger høyt over Revisjon Fjell IKS. Sammenlignbare kommuner i Hedmark Revisjon IKS har revisjonskostnader som ligger mer enn 100 % over tilsvarende for Revisjon Fjell IKS. Om en ser på sammenlignbare kommuner som Folldal og Tolga som i Revisjon Fjell IKS har budsjetterte revisjonskostnader på kr for 2019, så har kommunene Engerdal og Stor-Elvdal ifølge oppdragsavtale med Hedmark Revisjon IKS revisjonskostnader for 2019 på hhv. kr og kr I sammenlignbare kommuner som Røros og Eidskog er revisjonskostnadene for 2019 henholdsvis kr og kr Kostnadsnivået for Innlandet Revisjon IKS ligger noe lavere, men likevel langt over Revisjon Fjell IKS. Revisjonskostnaden for Rennebu kommune siste for 2019 er budsjettert med kr Revisjon Midt-Norge SA vurderes dermed som det eneste selskapet som kan oppfylle kommunenes behov for revisjonstjenester fra Det vil også være den mest naturlige samarbeidspartneren for Revisjon Fjell IKS. Representantskapet i Revisjon Fjell IKS vedtok i møte at: - Det settes i gang et arbeid for å inngå en intensjonsavtale mellom Revisjon Midt-Norge SA og Revisjon Fjell IKS vedr. sammenslåing av selskapene fra Arbeidet gjennomføres av en arbeidsgruppe som består av: Svein Magne Evavold Ola Jensvold Eva Tørhaug Merete Lykken - I intensjonsavtalen må det legges vekt på å ivareta de ansatte og sikre et avdelingskontor i området til Revisjon Fjell IKS. Revisjon Midt-Norge SA har 54 kommuner og Trøndelag fylkeskommune som medlemmer og yter dermed revisjonstjenester til de fleste kommunene i Midt-Norge. Selskapet yter i utgangspunktet de samme tjenestene til sine medlemmer som Revisjon Fjell IKS yter til sine eierkommuner. Det omfatter finansiell revisjon, attestasjoner, veiledning/rådgivning, helhetlig risiko- og vesentlighetsvurdering, selskapskontroll og forvaltningsrevisjon. 90

90 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 Revisjon Midt-Norge SA har et flerfaglig kompetansemiljø med bred erfaringsbakgrunn på kommunal virksomhet. Selskapet har nå 41 ansatte hvorav 2 er statsautorisert revisor, 7 er registrert revisor og 15 har en mastergrad. I tillegg til økonomi og revisjon har selskapet ansatte med fagkompetanse innenfor juss, samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi, sosiologi, offentlig administrasjon. Revisjon Midt-Norge SA er sentral i den faglige utviklingen av offentlig revisjon i Norge. Selskapet har for tiden ledervervene i Forvaltningsrevisjonskomiteen og Regnskapskomiteen i NKRF (Norges kommunerevisorforbund). Selskapet har også et medlem i Regnskapskomiteen og er dessuten representert i GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk). Honorarene til Revisjon Midt-Norge SA er på sammen måte som i Revisjon Fjell IKS basert på selvkost og fastpris for en totalpakke som består av alle de revisjonstjenestene kommunene har behov for. I totalpakken inngår også veiledning og rådgivning til kommunen. Med bakgrunn i selskapets brede fagkompetanse kan kommunene få tilgang rådgivningstjenester innenfor mange fagfelt. Selskapets visjon er å bidra til forbedring. I det ligger at selskapet skal: være en samfunnsansvarlig revisor som bidrar effektivt til kommunenes kontroll- og tilsynsfunksjon. være en uavhengig revisjonsenhet med høy kompetanse som bidrar aktivt til en bedre forvaltning. i lokalsamfunn og allmennheten oppleves som et synlig kontrollorgan med høy integritet. oppfattes som den til enhver tid best kvalifiserte til å utføre revisjon av kommunal virksomhet. være en utviklende arbeidsplass med høy trivselsfaktor, hvor medarbeiderne skal ha en offensiv og positiv holdning til service og samarbeid. Det er nå utarbeidet en intensjonsavtale mellom Revisjon Fjell IKS og Revisjon Midt-Norge SA om sammenslåing av selskapene fra Avtalen uttrykker at det er enighet mellom partene om en virksomhetsoverdragelse. Gjennomføring av avtalen forutsetter: positive vedtak i styret og representantskapet i Revisjon Fjell IKS at eierkommunene i Revisjon Fjell IKS fatter vedtak om å søke opptak i Revisjon Midt- Norge SA og et positivt vedtak i Revisjon Midt-Norge SA vedr. søknad om opptak Sammenslåingen av selskapene gjennomføres som en virksomhetsoverdragelse i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Virksomhetsoverdragelsen sikrer at alle ansatte i Revisjon Fjell IKS får tilbud om stilling i Revisjon Midt-Norge SA med samme lønns- og arbeidsvilkår som de har i dag. Individuelle arbeidsavtaler beholdes. Intensjonsavtalen legger til grunn at alle aktiva og passiva i Revisjon Fjell IKS blir overført til Revisjon Midt-Norge SA Det innebærer at Revisjon Midt-Norge SA overtar pensjonsforpliktelsene i Revisjon Fjell IKS. Engangspremien som eierne i Revisjon Fjell IKS ellers måtte betale ved avvikling er beregnet til 2,2 mill. kr. Nye andelsinnskudd i Revisjon Midt-Norge SA dekkes opp av kapitalinnskuddene som ligger i Revisjon Fjell IKS. Revisjon Fjell IKS vil ifølge budsjett ha et disposisjonsfond på 0,9 mill. kr. per

91 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 Stemmerett på årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA framgår i vedtektenes 7, hvor antall stemmer reguleres etter medlemmenes omsetning med selskapet. Revisjon Midt-Norge SA har forretningssted og hovedkontor i Steinkjer. Selskapet har nå 8 avdelingskontorer. I intensjonsavtalen legges det til grunn at dagens kontorstruktur i Revisjon Fjell IKS skal videreføres/opprettholdes ved sammenslåing av selskapene og det sikres et avdelingskontor innenfor området til de 8 kommunene. Det er viktig for å sikre at eierkommunene i Revisjon Fjell IKS fortsatt kan beholde en nærhet til revisor. Samtidig er det viktig at ansatte i Revisjon Fjell IKS fortsatt kan beholde sine kontorsteder. Foreløpige beregninger av kommunenes kostnader for 2020 viser at overføringene til Revisjon Midt-Norge SA vil øke med kr i forhold til budsjettet for Revisjon Fjell IKS. Kostnadsforskjellene kan delvis forklares med at Revisjon Fjell IKS ikke har hatt kostnader med kontorer da kommunene har stilt kontorer til rådighet uten vederlag. Revisjon Midt-Norge SA betaler derimot leie for sine kontorlokaler. Revisjon Midt-Norge SA budsjetterer med et høyere timetall på forvaltningsrevisjon enn det Revisjon Fjell IKS har gjort. Forøvrig er det ikke store forskjeller i typer og mengde av tjenester som de to selskapene har tilbydd. Intensjonsavtalen er forelagt de ansatte og deres uttalelse er vedlagt saken. De ansatte anbefaler at Revisjon Fjell IKS tar sikte på å gå inn i et større selskap og at Revisjon Midt-Norge SA er det mest naturlige alternativet. Under forutsetning av en virksomhetsoverdragelse iht. arbeidsmiljølovens kap. 16, at lønns- og arbeidsvilkår videreføres og at det opprettes et avdelingskontor innenfor dekningsområdet til de 8 kommunene, er de ansatte positivt innstilt til den foreslåtte løsningen. Forutsetningene fra de ansatte anses oppfylt i intensjonsavtalen. Gjennomføring av prosessen med sammenslåing av selskapene: Under forutsetning av positive vedtak i representantskapet, alle eierkommunene og i Revisjon Midt-Norge SA skisseres følgende prosess: 1. Representantskapet behandler innstilling fra styret. Representantskapet fatter vedtak om å anbefale eierkommunene å søke om opptak i Revisjon Midt-Norge SA som virksomhetsoverdragelse med virkning fra Representantskapet vedtar avvikling av Revisjon Fjell IKS og velger avviklingsstyre. 2. Eierkommunene behandler representantskapets innstilling. Eierkommunene får representantskapets innstilling til behandling og vedtak i kommunestyret. 3. Kommunene søker om innmelding i Revisjon Midt-Norge SA. Revisjon Fjell IKS sender samlet søknad om innmelding fra kommunene. 4. Svar fra Revisjon Midt-Norge SA. Under forutsetning om positivt svar fra Revisjon Midt-Norge SA, må Revisjon Fjell IKS avvikles i tråd med bestemmelsene IKS-loven. 5. Kommunene velger Revisjon Midt-Norge SA som revisor. Kommunestyret velger Revisjon Midt-Norge SA som kommunens revisor etter innstilling fra kontrollutvalget. 6. Avvikling av Revisjon Fjell IKS. Søknad om avvikling av Revisjon Fjell IKS sendes til departementet. Avviklingsstyret godkjenner avviklingsregnskapet og overføring til Revisjon Midt-Norge SA gjennomføres. 92

92 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 Gjennomføringen av prosessen forutsetter at alle kommunene gjør likelydende vedtak. 93

93 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 54/ Formannskapet 50/ Kommunestyret Søknad om fritak - varamedlem for kommunestyret Innstilling Sigrid Pauline Lundaløkk fritas fra sitt verv som 2. vararepresentant for Venstre til Rennebu kommunestyre. May-Lill Eggan rykker frem som 2.vararepresentant, Magnar Langklopp rykker frem som 3.vararepresentant og Bjørn Inge Haugset rykker frem som 4. vararepresentant. Formannskapets behandling av sak 54/2019 i møte den : Behandling Enstemmig som innstillingen. Vedtak Sigrid Pauline Lundaløkk fritas fra sitt verv som 2. vararepresentant for Venstre til Rennebu kommunestyre. May-Lill Eggan rykker frem som 2.vararepresentant, Magnar Langklopp rykker frem som 3.vararepresentant og Bjørn Inge Haugset rykker frem som 4. vararepresentant. Bakgrunn for saken Sigrid Pauline Lundaløkk er valgt som 2.vararepresentant til kommunestyret for Venstre ved kommunestyrevalget I brev mottatt 24.september d.å. søker hun om fritak fra vervet med henvisning til egen helse. Legeerklæring er vedlagt søknaden. Vurdering Kommuneloven ledd: «Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for 94 Side 1 av 2

94 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 resten av valgperioden. Når søknaden vurderes, skal det legges vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte samtykket i å bli valgt. Den som ikke har nådd stemmerettsalderen, har krav på fritak hvis han eller hun søker om det.» Eneste gyldige forfall til et kommunestyremøte er sykdom med legeerklæring. Noe av det samme gjelder hvis man ønsker å søke om fritak. I tillegg til sykdom og dødsfall, er det naturlig å søke om fritak fra kommunestyret ved flytting, tap av valgbarhet som følge av jobbskifte og ved vanskeligheter/ belastning med å skjøtte sine plikter. Hvis kommunestyret velger å gi Lundaløkk fritak, sier kommuneloven ledd at «hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut, og de er valgt ved forholdsvalg, skal varamedlemmer fra samme liste tre inn i deres sted i den nummerordenen varamedlemmene er valgt. Hvis medlemmer av kommunestyret trer endelig ut, og de er valgt ved flertallsvalg, skal varamedlemmer tre inn i den nummerordenen de er valgt.» I dette tilfellet betyr det at 3. varamedlem for venstre, May-Lill Eggan, skal tre inn som 2.varamedlem. 95

95 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/2-6 Saksbehandler: Bent Ove Hyldmo Saksnummer Møtedato Utvalg 51/ Formannskapet 51/ Kommunestyret ipad politikere Innstilling Følgende innkjøp er tatt over driftsregnskapet i år og tas inn i budsjettet for 2019: 15 stk. Apple ipad m/tablet (netto beløp) kr ,- Kostnaden finansieres med bruk av tilleggsbevilgninger og konteres Saldo til disposisjon etter denne bevilgningen er kr ,-. Formannskapets behandling av sak 51/2019 i møte den : Forslag Ola Øie fremmet følgende forslag: Om å slette siste setning i innstillingen. Behandling Enstemmig som innstillingen med endringsforslag fremmet av Ola Øie. Vedtak Følgende innkjøp er tatt over driftsregnskapet i år og tas inn i budsjettet for 2019: 15 stk. Apple ipad m/tablet (netto beløp) kr ,-. Kostnaden finansieres med bruk av tilleggsbevilgninger og konteres Bakgrunn for saken For perioden ble kommunestyremedlemmene og to varamedlemmer for hvert parti tilbudt hver sin ipad. Bakgrunnen for dette var å redusere papirmengden i saksbehandlingen ved å motta 96 Side 1 av 2

96 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 saklister og annen informasjon fra kommunen digitalt. Ordningen er videreført og nye ipader er kjøpt inn og delt ut. 97

97 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 56/ Formannskapet 52/ Kommunestyret 63/169 Søknad om kjøp av areal - Sandetomta Innstilling Rennebu kommune tilbyr å selge ca. 1,5 dekar av gnr/bnr 63/169 med påstående bygning til Sande Hus og Hytter as, som vist på skisse datert , for pr dekar + omkostninger. Eiendommen sammenslås med gnr 63 bnr 295. Omkostninger + halve kjøpesummen betales når skjøtet blir tinglyst. Resterende av kjøpesummen betales innen Formannskapets behandling av sak 56/2019 i møte den : Forslag Marit Bjerkås fremmet følgende tilleggsforslag: Det forutsettes at fasadene må settes i en slik stand at de fremstår som velstelte. Behandling Møtet ble lukket under behandlingen. Formannskapet anmodet rådmannen om å forberede saken for videre behandling i kommunestyret slik at denne kan behandles for åpne dører skal da ikke unntas off. etter fvl 13. Enstemmig som innstillingen med tilleggsforslag fremmet av Marit Bjerkås. Vedtak Rennebu kommune tilbyr å selge ca. 1,5 dekar av gnr/bnr 63/169 med påstående bygning til Sande Hus og Hytter as, som vist på skisse datert , for pr dekar + omkostninger. Eiendommen sammenslås med gnr 63 bnr 295. Omkostninger + halve kjøpesummen betales når skjøtet blir tinglyst. Resterende av kjøpesummen betales innen Side 1 av 2

98 Utvalgssakens nummer: 56/2019 Side 2 av 2 Det forutsettes at fasadene må settes i en slik stand at de fremstår som velstelte. Vedlegg 1 Situasjonskart Bakgrunn for saken Sande Hus og Hytter AS har flyttet kontoret og produksjonen inn i sin nye hall på den nyopprettede eiendommen 63/295. Rennebu kommune kjøpte resten av eiendommen, der ny næringsvirksomhet skal etableres. På eiendommen står mange gamle bygninger som ikke er egnet til rehabilitering pga dårlig vedlikehold. Rennebu kommune ha startet med å utarbeide anbudspapirer for riving av samtlige gamle bygg. Rennebu kommune har mottatt søknad fra daglig leder ved bedriften. Den nye produksjonshallen har ikke tilstrekkelig lagerkapasitet og Sande Hus og Hytter as ser at det nærmeste lagerbygget med lagerskur for takåser vil kunne tilfredsstille behovet de har. Kostnadsbildet er viktig for dem, fordi den nye produksjonshallen ble dyrere enn anslått. De ønsker derfor ikke mer areal enn de kan anvende. De ønsket primært å leie dette, men det kan det også være aktuelt å kjøpe arealet på ca 1,5 mål. Salgsprisen til Rennebu kommune var kr pr mål. (sum ca kr ,-) Vurdering Rådmannen ønsker å få revet de gamle bygningene samt ryddet opp på eiendommen. Dette vil gi fleksibilitet og mulighet for ny etablering. I tillegg vil sentrum få et estetisk løft om de gamle bygningene erstattes av nye. Den nye FV700 vil gå forbi arealene og vil dermed være en del av førsteinntrykket av Berkåk. Det er en mulighet for at Nye Veier ønsker å disponere arealet for å etablere boligrigg for veiutbyggingen. Det ville ha gitt næringslivet i Rennebu et løft. En del av næringsarealet har dyp myr i grunnen og når arealene ryddes, kan det åpne muligheten for at disse kan erstattes av bedre masser fra veiutbyggingen. Rådmannen anbefaler ikke å leie ut lageret da det blir Rennebu kommunes ansvar å rive det ved en ved en senere anledning. Det vil koste uforholdsmessig mye. Rådmannen foreslår at lagerbygningen selges med ei stripe på 1 m utenfor slik at kjøper kan vedlikeholde bygget på egen grunn. Det forutsettes videre at fasadene må settes i en slik stand at de fremstår som velstelte. Rådmannen har forståelse for ønsket om å dele opp kjøpesummen, men pga det er nå kommunen ønsker å rydde på eiendommen ønsker rådmannen ikke å ta sjansen på at kommunen får ansvaret for å måtte inn etterpå for å rive lagerbygningen. Rådmannen anbefaler derfor at lagerbygningen selges sammen med ønsket areal, som sammenslås med 63/295(eksisterende eiendom). Resten av lagerbygget vil bli revet. Rådmannen foreslår videre at salgssummen fordeles i to, der delene betales i ulike år. Rennebu kommune tar sikkerhet i eiendommen inntil den er oppgjort. 99

99 100

100 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Saksnummer Møtedato Utvalg 55/ Formannskapet 53/ Kommunestyret Søknad om forlenget opsjon - Løkkjveien boligfelt Innstilling Rennebu kommune gir Idehus Refseth Bygg AS opsjon på tomteområdet B2 i Løkkjveien Boligområde (regplan nr ) til 15.sept Tomten kjøpes ut senest når 2/3 av leilighetene er solgt, men ikke senere enn 15.sept Formannskapets behandling av sak 55/2019 i møte den : Behandling Enstemmig som innstillingen. Vedtak Rennebu kommune gir Idehus Refseth Bygg AS opsjon på tomteområdet B2 i Løkkjveien Boligområde (regplan nr ) til 15.sept Tomten kjøpes ut senest når 2/3 av leilighetene er solgt, men ikke senere enn 15.sept Bakgrunn for saken Rådmannen gjorde en henvendelse til Idehus Refseth Bygg AS da opsjonen på B2 gikk ut i juni i år. Idehus Refseth Bygg AS søker om forlenget opsjon for tomteområdet B2 (gnr 61 bnr 19) i Løkkjveien Boligområde (regplan nr ) I e-post av opplyser de at de har solgt ei leilighet i B2. De ønsker opsjon på tomta B2 ut september neste år. Formannskapet behandlet sak 50/18 i møte der de gjorde følgende vedtak: Rennebu kommune gir Idehus Refseth Bygg AS opsjon på tomteområdet B2 for ett år og tomteområdet B3 for to år i Løkkjveien Boligområde (regplan nr ). Tomtene kjøpes senest ut når 2/3 av leilighetene er solgt. 101 Side 1 av 2

101 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 De har prosjektert en 6-mannsbolig med leiligheter på 70 m2 på B2. De vil starte bygging når 4 av 6 leiligheter er solgt. De har også planer om tre tomannsboliger på B3. Det kan bli aktuelt å be om endret byggehøyde på sistnevnte område. De selv har stor tro på at prosjektene vil være attraktive. De er en liten bedrift og ønsker derfor opsjon på tomtene. Løkkjveien Boligområde (regplan nr ) er fra før utbygd på tomt B1 med 12 leiligheter i funkis-stil fordelt på 4 hus. Halvparten av disse skulle selges, der det nå er en-to ledige. Tomt B2 på m2 er regulert for oppføring av flere leiligheter - med en utnyttelsesgrad på 50%. B3 består av 3 tomter med et samlet areal på 2.585m2. Disse er regulert med 40% utnyttelsesgrad. Vann, avløp og el er ført fram til tomtegrensene. Tomtene er byggeklare. Formannskapet vedtok tomtepriser for de nye boligtomter i Løkkjveien på Berkåk under sak 38/16: Fastpris pr. tomt kr m²-pris kr. 82,50 + indeksregulering (fra 2016). Dette gir en tomtepris B2: kr ,- + indeksregulering, B3: kr ,50 + indeksregulering Vurdering Etter at opsjonen ble gitt, har ikke tomtene vært vist som tilgjengelig for salg på hjemmesiden til Rennebu kommune. Det er derfor vanskelig å vite om noen kunne være interessert i disse. Da opsjonen ble gitt, mottok Rennebu kommune klage fra en konkurrent på at vi ga særlige fordeler til denne utbyggeren fremfor andre. Rådmannen viste til at kommunen hadde annonsert tomtene siden 2015 uten at noen var interessert. Det som er det prinsipielle i saken er spørsmålet om en utbygger kan reservere tomtene for en periode på inntil to år. I perioden vil ikke andre få muligheten til å foreta kjøp av disse. På den andre siden vil utbyggeren investere tid og penger på å utvikle tomtene slik at de kan bebygges. Utbyggeren vil også sitte med risikoen for prosjektet. I dagens situasjon mener rådmannen at det er svært viktig og helt nødvendig at andre enn det offentlige tar initiativ til bygging og investering i nye boliger i Rennebu. Dette var og er fremdeles situasjonen i Rennebu. Med E6-utbyggingen kan muligens situasjonen endres. Refseth Bygg As har ungdom som målgruppe. Det eksisterende boligtilbudet i Rennebu er ikke spesielt tilpasset denne gruppen. Rådmannen anbefaler at Idehus Refseth Bygg AS gis opsjon på tomteområdet B2 fram til september For tomteområdet B3 gjelder opsjonen til juni Denne er ikke søkt forlenget. Kopi til: Idehus Refseth Bygg as, Snurruhagen 5, 7290 Støren 102

102 61/ / /98 61/76 63/276 63/83 63/154 61/89 63/155 61/97 61/75 o_g1 763 kvm 63/58 63/112 61/88 63/147 61/96 61/74 Plan- og bygningslovens /95 61/73 61/87 B3 BYA 40% kvm nr. 1 - BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse Energianlegg nr. 2 SAMFERDSELSANLEGG 63/77 OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg 63/79 61/72 61/86 o_g2 61/94 Annen veggrunn - tekniske anlegg nr. 3 GRØNNSTRUKTUR Friområde 61/80 61/84 61/107 61/85 B2 BYA 50% kvm LINJESYMBOLER Juridiske linjer /108 LINJESYMBOLER /215 Plangrense 63/21 Grense for arealformål Kartuttrekk pr dato: jan.-mai 2015, Bakgrunnskart FKB i gråtone RGB Kilde: Kartverket Kartplan (X,Y): Euref89 - UTM32, Høydereferanse NN2000 Ekvidistanse 1m, Målestokk 1:1000 (A3) 1006/ Meter /83 61/120 61/121 B1 BYA 50% kvm 61/122 61/91 61/91 61/174 61/71 REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER FOR : Løkkjveien boligområde Rennebu kommune UTARBEIDELSE, SAKSBEHANDLING OG REVISJONER: DATO SIGN. UTARBEIDET RG/JK REV. ETTER OFF. ETTERSYN SE VEDTAK OM OPPSTART AV PLANARBEID KS SAK 13/ /163 KUNNGJØRING AV OPPSTART AV PLANARBEID 63/ JK RÅDMANNENS PLANFORSLAG HS 1. GANGS BEHANDLING I MTL-UTVALGET SAK 30/ SE UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN I PERIODEN: SE 2. GANGS BEHANDLING I MTL-UTGVALGET SAK 36/ HS VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 31/ HS KUNNGJØRING AV VEDTATT PLAN HS Forslagstiller: Tiltakshaver: Planid: Rennebu kommune

103 Planbestemmelser Detaljreguleringsplan for Løkkjveien boligområde PlanID: Forslagsstiller: Utarbeidet av: Rennebu kommune Plankontoret Utarbeidelse, saksbehandling og revisjoner Sak nr. Dato Sign. Vedtak om oppstart av planarbeid KS 13/ Kunngjøring om oppstart av planarbeidet JKO Rådmannens planforslag SE Rev. etter off. ettersyn SE 1. gangs behandling i MTL-utvalget 30/ SE Offentlig ettersyn og høring gangs behandling i MTL-utvalget 36/ SE Vedtatt i kommunestyret KS 31/ SE Kunngjøring av vedtatt plan SE Området er regulert til følgende formål etter plan- og bygningsloven samt kart- og planforskriften: PBL 12-5 nr 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse (sosi 1110) Energianlegg (sosi 1510) PBL 12-5 nr 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (sosi 2011) Annen veggrunn- tekniske anlegg (sosi 2018) PBL 12-5 nr 3 Grønnstruktur Friområde (sosi 3040) Formål med planen Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Avgrensning Bestemmelsene gjelder for område innenfor plangrensen på plankartet. 104

104 1 Felles bestemmelser 1.1 Aktsomhetsplikt kulturminner Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Sør-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndigheten forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. 1.2 Vann og avløp Boligbebyggelsen skal påkobles kommunalt vann- og avløpsnett. 1.3 Støy i anleggsfase For støy i anleggsfase gjelder grenseverdier satt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T Område for boligbebyggelse 2.1 Estetikk Bebyggelsen skal utformes slik at stedet framstår med et godt, enhetlig preg når det gjelder volumer, 2.2 Boligområde B1, utnytting, byggehøyde og krav til uteareal Tillatt %BYA = 50 % (Alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og biloppstillingsplasser inngår i bergningen av bebygd areal på tomta). Maks gesimshøyde er 8 m over gjennomsnittlig planert terreng. Maks mønehøyde er 9 m over gjennomsnittlig planert terreng. Minste uteoppholdsareal pr boenhet er 30 m 2, hvorav minimum 15 m 2 skal opparbeides til felles uteareal tilrettelagt for lek og opphold, innenfor byggeområdet. Resterende areal kan løses som balkonger, terrasser, på tak e.l. Uteoppholdsplassene skal gis gode klimatiske forhold og plasseres hensiktsmessig i forhold til innganger. 2.3 Boligområde B2, utnytting, byggehøyde og krav til uteareal Tillatt %BYA = 50 % (Alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og biloppstillingsplasser inngår i bergningen av bebygd areal på tomta). Maks gesimshøyde er 6 m over gjennomsnittlig planert terreng. Maks mønehøyde er 7 m over gjennomsnittlig planert terreng. Minste uteoppholdsareal pr boenhet er 30 m 2, hvorav minimum 15 m 2 skal opparbeides til felles uteareal tilrettelagt for lek og opphold, innenfor byggeområdet. Resterende areal kan løses som balkonger, terrasser, på tak e.l. Uteoppholdsplassene skal gis gode klimatiske forhold og plasseres hensiktsmessig i forhold til innganger. 2.4 Boligområde B3, utnytting, byggehøyde og krav til uteareal Tillatt %BYA = 40 % (Alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og biloppstillingsplasser inngår i bergningen av bebygd areal på tomta). Maks gesimshøyde er 4 m over gjennomsnittlig planert terreng. Max mønehøyde er 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng

105 2.5 Garasjer og uthus Garasjer og uthus skal tilpasses hovedhuset når det gjelder form, materialbruk og farge. Maks gesimshøyde er 3 m og maks mønehøyde er 4 m for garasjer og uthus. Ved pulttak er maks gesimshøyde 4 m. Garasjeloft kan benyttes som uthus, men ikke til varig opphold. 2.6 Byggegrenser Byggegrense mot Løkkjveien er 10 meter fra vegmidte med unntak for garasjer som tillates bygd 8 meter fra vegmidte. Byggegrense mot Mjukliveien er 12,5 meter fra vegmidte. 3 Annen veggrunn - tekniske anlegg Arealer der det tillates skjæring, fylling, grøft og for nedgraving av ledningsnett for vann, avløp, og el./tele. Der det ikke er til hinder for funksjonaliteten og vedlikeholdet, skal arealene gis en grønn utforming og arealene skal settes i stand og tilsås etter inngrep. 4 Grønnstruktur - friområde Friområdene skal sikre allmennheten god tilgang til omkringliggende naturområder. Det tillates ikke med privatiseringstiltak. Det tillates gravearbeider for ledninger i grunnen. Arealene skal settes i stand og tilsås etter inngrep. Friområde o_g1 tillates opparbeidet med installasjoner/utstyr som fremmer bruk av områdene til lek og aktivitet

106 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Stine Mari Måren Elverhøi Saksnummer Møtedato Utvalg 54/ Kommunestyret Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan E6 Ulsberg - Vindåsliene Innstilling Kommunestyret stadfester vedtaket i sak 33/2019. Saken oversendes Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg 1 Klagedokument 2 Vedtatte bestemmelser Bakgrunn for saken Kommunestyret sluttbehandlet detaljreguleringsplan for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene i sak 33/2019. Den (brev datert ) mottok kommunen en klage på vedtaket fra Sveinung Eithun. Klager er grunneier til regulert næringsområde BAA1 på Ulsberg. Han mener at han ikke har blitt varslet og fått mulighet til å uttale seg før kommunestyret vedtok å endre bestemmelser til næringsområdene BN1, BN2, BN3 og BN 5 ved Berkåkskrysset og at han med dette ikke har fått en reell høringsrett. Klager mener også at reguleringsbestemmelsene for området BAA1 på Ulsberg er unødvendig detaljerte, urimelige og uhensiktsmessige med tanke på at det er en del uklarheter knyttet til videre framføringer av riksvei 3 og E6, samt at utbygging av området er langt fram i tid. Han vil derfor endre reguleringsbestemmelsene med følgende ordlyd «I området tillates etablering av forretninger for plasskrevende varehandel og bensin- og servicestasjoner». Vurdering Rådmannen vurderer at klagen er kommet inn i rett tid og at Eithun har rettslig klageinteresse jf. forvaltningsloven 28 og Side 1 av 3

107 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 Rådmannen kan ikke se at det er begått en saksbehandlingsfeil ved at klager ikke har fått mulighet til å uttale seg om endringene for bestemmelser til næringsområdene BN1, BN2, BN3 og BN5 ved Berkåkskrysset. Etter faglige råd fra Fylkesmannen og i henhold til rådmannens innstilling vedtok kommunestyret i sak 33/2019 å slå sammen bestemmelsene for område BN1-BN3 og område BN5 til fra to til en bestemmelse. Følgende forandring skjedde (Tillegget til bestemmelsen i kursiv og overstrykning er tekst som ble fjernet): Næringsbebyggelse BN1-3 - BN1, BN2, BN3, BN5 (1) I området tillates etablering av næring med bebyggelse med ingen til lav besøksintensivitet som for eksempel produksjonsbedrifter, entreprenør- og anleggsbedrifter, engros, lager og verksteds- og håndverksbedrifter eller for industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l. Det tillates ikke besøksintensiv virksomhet. (2) %-BYA = (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd. (5) Delområdene BN1, BN2, BN3 og BN5 skal bygges ut suksessivt. Ett delområde skal bygges ut med minst 60 % av potensielt byggeareal i feltet (minus felles vegareal), før et nytt delområde kan tas i bruk. Dette ble begrunnet med at forskjellene mellom bestemmelsene for de fire aktuelle delområdene i planen var svært like, samt at kategoriene av næringsvirksomhet var nært beslektet og med tidvis glidende overganger. Det ble i saken også vurdert at for landskap, naboer, barn og unge, miljø, klima, landbruk og de fleste andre interesser ville forskjellen trolig være marginal. Vedtaket anses dermed som godt nok opplyst og vurdert, og rådmannen anfører at et nytt offentlig ettersyn med denne endringen ikke ville innvirket på vedtaket og dermed tilsi ugyldighet. Klager ønsker at område BAA1 på Ulsberg bør endres fra at det tillates lager, industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l til at det skal tillates etablering av forretning for plasskrevende varehandel og bensin- og servicestasjoner Kommunen har i dette tilfellet, etter en grundig og omfattende planprosess, gått inn for utvikling av det aktuelle området innenfor de rammer som fremgår av reguleringen. Det er ikke ønskelig å endre planen gjennom en klagesaksbehandling. Det er forøvrig mulig å endre reguleringsbestemmelsene for næringsområdet på Ulsberg senere dersom det er hensiktsmessig, og rådmannen anbefaler heller denne tilnærmingen. 108

108 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Rådmannen finner ikke at nye momenter er kommet fram i saken fra klagers side. Rådmannen tilrår derfor at vedtak i sak 33/2019 opprettholdes og at saken oversendes Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse 109

109 110

110 111

111 Rennebu kommune Vedtatt dato: Dato for siste mindre endring: Reguleringsplan for E6 Ulsberg - Vindåsliene Reguleringsbestemmelser E6 Ulsberg - Vindåsliene PlanID: Saksnummer 33/ Planens hensikt (1) Hensikten med planen er å legge til rette for fire-felts motorvei fra Ulsberg til Vindåsliene. (2) Disse reguleringsplanbestemmelsene gjelder for Rennebu kommune. 2. Fellesbestemmelser for hele planområdet 2.1 Funksjons- og kvalitetskrav Byggegrense mot vei og jernbane (1) Der annet ikke er vist i plankartet følger byggegrenser langs vei av veiloven 29 annet ledd. For næringsområdene ved toplanskrysset på Berkåk er byggegrensen 50 meter fra senterlinjen til E6. For fylkesvei 700 er byggegrensen 15 meter fra senterlinjen. Avstanden skal regnes fra midtlinja i kjørebanen, eller gang- og sykkelveien. Har veien atskilte kjørebaner, eller er det tvil om hva som bør regnes som midtlinje, avgjør veimyndigheten hva byggegrensa skal regnes fra. (2) Byggegrense langs jernbanen er 30 m fra nærmeste spormidt i henhold til jernbanelovens 10. (3) Normale drifts- og vedlikeholdstiltak på og langs jernbanen unntas fra bestemmelsen. (4) Det tillates ikke oppført nye boenheter innenfor byggeforbudssonene Estetikk og landskapsforming (1) Estetisk veileder utarbeidet av Nye Veier AS, datert , skal legges til grunn for utformingen av veianlegget. 2.2 Miljøkvalitet Luft (1) For tiltak innenfor planområdet skal anbefalte retningslinjer i kapittel 2 og tabell 1 i Miljøverndepartementets veileder for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2016, legges til grunn for anleggsfase og driftsfase. Side 1 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

112 2.2.2 Støy (1) Støyfølsom bebyggelse som påvirkes av denne reguleringsplanen, i og utenfor planområdet, og blir liggende i gul eller rød sone i henhold tilfagrapport støy datert skal sikres slik at grenseverdiene i T-1442/2016 ikke overskrides. (2) Det må tilstrebes å oppnå støynivå lavere enn Lden 55 db på fasade og uteplass og 35 db (Leq24h) inne i oppholdsrom. (3) Eventuelle avvik fra T-1442/2016 i anleggsfasen skal avklares med kommunelegen. (4) For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene langs vei og bane får et støynivå som overskrider de anbefalte grenseverdiene i retningslinje T-1442/2016, skal det gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. (5) Bygninger som vurderes for lokale støytiltak, er listet opp i planbeskrivelsen. Bygningene ligger både innenfor og utenfor planområdet. (6) Konkret utforming og utførelse av lokale støytiltak avklares etter samråd med grunneierne. Dersom tiltaket er søknadspliktig, vil utforming og utførelse fastsettes gjennom byggesaksbehandling og eventuelt planbehandling etter plan- og bygningsloven Miljø (1) Det skal utarbeides internkontrollsystem som skal sikre at føringer og krav for å oppnå miljøkvalitet blir ivaretatt på en systematisk måte i prosjektering, anleggsfase og i videre drift av anleggene. (2) Internkontrollsystemet skal foreligge før oppstart prosjektering og revideres minst før anleggsstart og skal følges opp av tiltakshaver og veieier(e) både i anleggsfase og i driftsfase. (3) Tema som skal inngå er: støy, vibrasjoner, forurensning, overvåkning av forurensning, landskap, naturmiljø inkl. vassdrag, vilt og fremmede arter, dyrkamark, energiforbruk, materialvalg, avfallshåndtering og kulturminner. (4) Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmede og skadelige arter innarbeides i internkontrollsystemet. (5) Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. (6) Ved all massehåndtering må fare for spredning av fremmede arter vurderes. Det må foretas en kartlegging før anleggsstart og etterkontroll etter åpning av anleggene. Ved revegetering skal det ikke benyttes arter som er registrert på Norsk svarteliste Side 2 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

113 2.2.4 Forurensning (1) Utslipp av skadelige stoff fra anleggsarbeidet til vassdrag skal til enhver tid unngås Vassdrag (1) Den økologiske tilstanden i vassdrag skal ikke forringes. Det må sikres minst god økologisk tilstand i alle berørte vassdrag. Elve-/bekkebunnen i fiskeførende vassdrag skal restaureres etter inngrep slik at produksjonsforholdene opprettholdes. Det tillates ikke inngrep som medfører senking av vannstand eller at vann føres ut av vassdrag. (2) Det skal iverksettes tiltak i anleggsfasen som hindrer tilslamming og avrenning til vassdrag, samt unngå vandringshinder og -barrierer. Hvis det ikke er mulig å hindre avrenning eller tilslamming må det søkes om utslippstillatelse. (3) Det skal utarbeides et overvåkingsprogram som er basert på risiko for å skade vassdrag med utgangspunkt i behovet for inngrep. I overvåkningsprogrammet skal tiltaksplan etableres for å kunne følge opp gyte- og oppvekstområdene, bl.a. kvalitet og produksjon. Tiltaksplanen skal beskrive avbøtende tiltak for utforming av gyte- og oppvekstområdene, samt beskrive plan for oppfølging, jevnlig kontroll og vedlikehold av tiltakene. Overvåking skal skje årlig i fem år etter anlegget er ferdigstilt. (4) Vegetasjon langs elver og bekker skal bevares så langt det er mulig. Der det ikke er mulig, skal vegetasjon reetableres på områder utenfor selve veien, i tråd med veilovens bestemmelse. Ved terrengbearbeiding og tilsåing i vassdrag med kantsoner skal dette utføres på en skånsom måte. Ved revegetering av området skal eksisterende vekstmasser og stedegne arter benyttes. (5) Ved tiltak i vassdrag og naturområder skal det benyttes naturfaglig (fiskefaglig) kompetanse ved prosjektering og gjennomføring Inngrep i private VA-anlegg og dreneringsanlegg i landbruket (1) Private vann- og avløpsanlegg og landbruksdrenering skal kartlegges før anleggsstart for E6. (2) Dersom anleggsarbeidet kan skade slike anlegg skal det utarbeides en plan for erstatning av anlegg, samt beredskap for midlertidig vannforsyning i anleggsfasen. 2.3 Adkomst til landbrukseiendommer (1) Det skal sikres hensiktsmessig adkomst til jordbruk- og skogbruksareal som blir påvirket av reguleringsplanen, i anleggsfasen og i ettertid. 2.4 Tilbakeføring av gammel vei til jordbruksformål (1) Eksisterende E6 og lokalveier som ikke lenger benyttes til veiformål, og som ligger i tilknytning til jordbruksområder, skal i størst mulig grad tilbakeføres til jordbruksformål. 2.5 Landbruk (1) All matjord som blir berørt permanent skal tas vare på, mellomlagres separat og tilbakeføres til areal som skal brukes til jordbruksproduksjon i nærområdet. Mindre mengder matjord kan disponeres i forbindelse med veianlegget. All matjord og vegetasjonsdekket skal lagres i løse ranker. Ved lagringshøyde høyere enn to meter, skal det utarbeides prosedyrer for bearbeiding Side 3 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

114 før utlegging, slik at jorda løsnes og negative konsekvenser ved lagringen utlignes. Dyrka mark skal beskyttes mot at stein trenger ned i jordsmonnet og mot spredning av ugress og plantesykdommer. For dyrka mark som blir midlertidig berørt til kjøring og anleggsarbeid, skal det legges duk under pukk. (2) Det skal utarbeides en landbruksfaglig utredning som grunnlag for endelig prosjektering. Den landbruksfaglige utredningen skal utarbeides i samråd med Rennebu kommune. Landbruksfaglig kompetanse skal benytte ved prosjektering, utførelse og etterkontroll av anleggstiltak som berører jordbruksareal. Jordbruksarealets tilstand før tiltak skal undersøkes/ tilstandregistreres. 2.6 Vilt og bufe (1) Det skal benyttes viltfaglig kompetanse ved prosjektering og utførelse av tiltak som berører viktige regionale eller lokale vilttrekk. (2) Før anleggsstart skal det gjøres en faglig vurdering av om veiprosjektet kan føre til endret vilttrekk og opphold og endret risiko for viltpåkjørsler på jernbanen. Vurderingen skal gjøres i samråd med Bane NOR. (3) Utbygger og senere vegeier er ansvarlig for nødvendig sammenhengende gjerde langs E6 (nødvendige sikkerhetsgjerder og sperregjerder). Gjerdet skal dimensjoneres og plasseres slik at bufe og vilt forhindres i å komme ut i veibanen samtidig som det skal forhindre økt risiko for vilt- og bufepåkjørsler på jernbanen. Gjerdet skal være oppført senest samtidig med at veien åpnes for trafikk. (4) Fem år etter at veianlegget er tatt i bruk skal funksjonaliteten til viltkryssingene evalueres. Evaluering skal foretas av en fagkyndig og i samråd med kommunal viltmyndighet. Konklusjonen i evalueringen legges til grunn for vurdering av eventuelle avbøtende tiltak. 2.7 Samfunnssikkerhet Flom (1) Alle tiltak skal dimensjoneres for 200-årsflom. Dette inkluderer tillegg for fremtidige klimaendringer. (2) Overflateavrenning/drenering fra E6 skal ikke føre til økt flomfare og/eller kapasitetsproblemer for jernbanen eller dens stikkrenner, samt annen eksisterende infrastruktur. Dette gjelder både i anleggsfasen og permanent Trafikksikkerhet (1) Innen årsdøgntrafikken i Ulsbergtunnelen overstiger 8000 kjt/døgn skal løsning for rømningsvei som tilfredsstiller krav i Statens vegvesens håndbok N500 og tunnelsikkerhetsforskriften være planlagt og gjennomført. Side 4 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

115 3. Bestemmelser til arealformål 3.1 Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Bebyggelse B (sosi-kode 1110) ALTERNATIV 3 (1) Arealet reguleres til boligbebyggelse Næringsbebyggelse BN (sosi-kode 1300) Fellesbestemmelser for næringsbebyggelse (1) Retningslinjene i TA-3019 (Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven) skal legges til grunn ved etablering av næringsbedrifter i området. (2) Det skal benyttes matte jordfarger på fasader og taktekking. Blanke plater av metall, glass o.l. tillates ikke. Bygningsmassen skal plasseres på en slik måte at silhuettvirkninger blir minst mulig. (3) Ny bebyggelse skal når det gjelder volumer, fasadeutforming, materialbruk og farger sikre et helhetlig preg samtidig som bygningene fremstår som variasjoner over samme tema med detaljer/bygningsdeler. (4) Reklame på fasader som vender seg mot E6 er ikke tillatt. Skilt på bygning som inneholder bedriftsnavn, ikke reklame for enkelte varesalg, kan tillates. Utforming og plassering av skilt skal omsøkes og godkjennes av Statens vegvesen og Rennebu kommune. (5) Før utbygging skal det utarbeides plan for håndtering av vann og avløp. Overvann skal håndteres etter prinsippet om lokal overvannshåndtering, og planer for overvannshåndteringsanlegg inkl. ev fordrøynings- og infiltrasjonsanlegg skal godkjennes av kommunen. (6) Strømforsyningsnett og tele/tv/fiber o.l. skal legges som jordkabler. (7) Ved søknad om byggetillatelse skal det foreligge plan for parkering som viser lokalisering og atkomster. Parkeringsløsninger skal samordnes innenfor eiendommer eller kvartaler så langt det er mulig. I bygge- og delesaker skal det som minimum avsettes plass for biler og sykler på egen grunn i samsvar med følgende norm: Formål Grunnlag pr. Bil Sykkel Forretning 100 m 2 BRA Minimum- maksimum 0,5-1 Næringsbebyggelse 100 m 2 BRA Minimum- maksimum 0,4-1 Minimum- maksimum 0,5-1 Minimum- maksimum 0,1-0,5 Kommunen kan godkjenne at plassene helt eller delvis blir anlagt i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. Det settes i så fall vilkår om tinglyst rett til parkering. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede. Side 5 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

116 (8) Sammen med byggesøknad skal det foreligge utomhusplan som skal godkjennes av kommunen. Det skal opparbeides en samlet utomhusplan for hele feltet som skal bygges, selv om det kun søkes for en del av feltet. Utomhusplanen skal i nødvendig utstrekning vise: - plassering av tiltak (Bygninger, anlegg og installasjoner) - materialbruk - utforming av uteområde som også viser tenkte områder for utelagring og inngjerding - vegetasjon - eksisterende og planlagt bebyggelse - plassering og utforming av atkomst, herunder også atkomst til tomta fra kommunal vei - varelevering - areal for gående og syklende - renovasjon/avfallshåndtering/avfallsbeholdere - stigningsforhold - overvannshåndtering (ev. som egen plan) - bil- og sykkeloppstillingsplasser, inkl. HC-parkering - nødvendige overdekte areal og andre markfaste installasjoner - terrengbehandling med gamle og nye kotehøyder - forstøtningsmurer - tomtegrenser - riggområde i anleggsfasen - utendørs belysning - lager for brøytesnø fra uteoppholdsareal - plan- og bygningsmyndighetene kan kreve supplerende visuelt materiale som belyser - planlagt tiltaks virkning i forhold til omgivelsene. Det nevnte visuelle materiale kan være - i form av modell, aksonometri, perspektiv, fasadeoppriss m.m. - ev. ny nettstasjon/trafo med 5 m buffersone som viser det nye fareområdet - ev. støyskjermer (9) Før bygninger og anlegg tas i bruk og det kan gis ferdigattest, skal utearealer være ferdig opparbeidet. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk på vinteren skal uteareal opparbeides så snart det er mulig påfølgende vår, og senest 1. juli det året. (10) Grenseverdiene i retningslinje T-1442/2012 (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggs- og driftsfasen Næringsbebyggelse BN1, BN2, BN3 og BN5 (1) I området tillates etablering av næring med bebyggelse med ingen til lav besøksintensitet som for eksempel produksjonsbedrifter, entreprenør- og anleggsbedrifter, engros, lager og verksteds- og håndverksbedrifter eller for industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l, (2) %-BYA = (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd. Side 6 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

117 (5) Delområdene BN1, BN2, BN3 og BN5 skal bygges ut suksessivt. Ett delområde skal bygges ut med minst 60 % av potensielt byggeareal i feltet (minus felles vegareal), før et nytt delområde kan tas i bruk Næringsbebyggelse BN4 (1) Området kan benyttes til bensin- og servicestasjon med detaljhandel inntil 150 m2 salgsflate. Det skal ikke skje utvendig lagring på arealet. Opparbeidet grøntareal, rasteplass, offentlig anlegg for septikmottak fra bobiler, campingvogner og busser, lekeplassareal, parkering, kjøreveier, avfallshåndtering, belysning, ladestasjon og infotavler o.l tillates også. (2) %-BYA = (3) Tillatt maksimum byggehøyde er 8 meter. Ved oppføring av bygg med saltak er maks mønehøyde 8 meter, beregnet fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen. Ved oppføring av bygg med tilnærmet flatt tak skal maks gesimshøyde være 8 meter. Det tillates mindre takoppbygg for kanalføringer og tekniske installasjoner inntil 2,5 meter over den tillatte bygningshøyden. (4) Anleggene skal fremstå som enhetlig og gis et tiltalende uttrykk som binder funksjonene visuelt sammen. Materialbruken i uteanleggene skal være av høy kvalitet og binde anlegget fysisk og visuelt sammen Næringsbebyggelse BN6 (1) I området tillates etablering av forretninger for plasskrevende varehandel. (2) %-BYA = (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Inngangsareal foran forretninger og andre publikumsinnganger, samt viktige gangforbindelser til disse, skal være fysisk skilt fra kjøreareal, vareleveringsareal og parkeringsareal. (5) Den ubebygde delen av tomta tillates ikke nyttet til utendørs lagring Skytebane BSK (sosi-kode 1470) Fellesbestemmelser (1) Arealet reguleres til skytebane. (2) Krav til dokumentasjon ved søknad om tiltak: a. Ved søknad om rammetillatelse eller ved ett-trinns søknad skal det utarbeides utomhusplan for den aktuelle delen av skytebaneanlegget. På utomhusplanen skal bygninger, installasjoner, veier, parkeringsplasser og terrengendringer målsettes. b. Skytetider - Det tillates skyting til følgende tider: - Daglig fra kl. 08:00-21:00 - Det tillates ikke skyting 1. jule- og påskedag Bebyggelse og anlegg (1) Tillatte anlegg Side 7 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

118 Innenfor det regulerte skytebaneområdet er det tillatt å oppføre bygninger og innretninger som er nødvendig for områdets drift og bruk som skytebane. Dette gjelder atkomst-/anleggsveier, parkeringsplasser, oppstillingsplass for Forsvarets containere, forsamlingslokale, varmebuer, skytterhus, standplasser, lager, skivearrangement, skivevoller, støyvoller, anvisergraver, sikkerhetsanlegg og støydempingstiltak. (2) Støydemping Riflebanene skal ha støydempende standplasser med 3,5m frembygg og båsvegger for hver andre skytter. (3) Utnyttelsesgrad Det tillates bygget et forsamlingshus og standplasser på totalt inntil BYA = 1000 m 2. Skytterhuset kan bygges i én full etasje og full kjeller. (4) Terrenginngrep Terrenginngrep skal i størst mulig grad revegeteres med stedlig vegetasjon Rekkefølgebestemmelse (1) I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om vilkår og rekkefølge: Det kan ikke gis midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest for skytebaner innenfor planområdet før: - Alle sikkerhetsmessige tiltak for den aktuelle banen er dokumentert gjennomført - Støydempingstiltak for den aktuelle banen er dokumentert gjennomført - Banen og baneinstruksen er dokumentert godkjent av politiet Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (BAA) (sosikode 1900) Fellesbestemmelser (1) Innenfor området regulert til «angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (BAA) kan overskuddsmasser fra veianlegget deponeres. (2) Før områdene BAA tas i bruk/arbeider igangsettes skal detaljert landskapsplan som viser utforming av framtidig terreng være utarbeidet i samråd med Rennebu kommune. Landskapsplanen skal også beskrive hvilke typer masser som tillates deponert. (3) Det tillates etablert midlertidige knuseverk/pukkverk av masser, med unntak for BAA9. (BAA9 er unntatt rettsvirkning) (4) Så snart deponidriften er avsluttet, og senest ett år etter at veien åpner på aktuell strekning, skal området istandsettes, herunder jordslått og beplantet med stedegen vegetasjon. Nåværende skogområder som skal istandsettes til skog skal tilplantes av utbygger med egnet produksjonsskog etter endt deponering. (5) Etter endt deponivirksomhet skal arealene BAA2-BAA8 og BAA10-BAA11 reguleres til LNF-formål. (6) Etter endt deponivirksomhet ved BAA1 og BAA9 reguleres arealene til næringsformål. (BAA9 er unntatt rettsvirkning) Side 8 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

119 (7) Før områdene BAA tas i bruk/arbeider igangsettes skal grunnundersøkelser være gjennomført Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål - BAA1 (1) I området tillates lager, industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l. Det tillates ikke besøksintensiv virksomhet. (2) Maksimal %-BYA = 75. (3) Bygningshøyder kan ikke overstige 20 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. (4) Utelager skal skjermes med vegetasjon, gjerder eller være innebygd Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål BAA9 (PUNKTET ER UNNTATT RETTSVIRKNING I PÅVENTE AV EGEN PLAN) (1) I området tillates etablering av forretninger for plasskrevende varehandel. (2) Bygningshøyder kan ikke overstige 12 meter. Det tillates i tillegg tekniske installasjoner på tak på inntil 4 meter. Maksimal %-BYA = 75. (3) Inngangsareal foran forretninger og andre publikumsinnganger, samt viktige gangforbindelser til disse, skal være fysisk skilt fra kjøreareal, vareleveringsareal og parkeringsareal. (4) Den ubebygde delen av tomta tillates ikke nyttet til utendørs lagring. 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Eierform (1) Arealformål benevnt med «o_» foran angivelsen av formålet i planbestemmelser og plankart skal være offentlige eiendom. (2) Arealformål uten benevnelse foran angivelsen av formålet i planbestemmelser og plankart skal være annen (privat/felles) eiendom Kjørevei - SKV (sosi-kode 2011) (1) Arealet reguleres til kjørevei Fortau o_sf (sosi-kode 2012) ALTERNATIV 3 (PUNKTET ER UNNTATT RETTSVIRKNING I PÅVENTE AV EGEN PLAN) (1) Alle regulerte fortau o_sf er offentlige Gang-/sykkelvei SGS (sosi-kode 2015) (1) Gang- og sykkelveiene o_sgs er offentlige og skal oppfylle kravene etter gjeldende norm og ferdigstilles i samme tid som offentlig veiareal. (2) Gang- og sykkelveiene SGS er private. Tilknytninger til offentlig vei eller gang- og sykkelveinett skal utformes i henhold til gjeldende utformingskrav i veinormalene. Side 9 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

120 3.2.5 Annen veigrunn grøntareal o_svg (sosi-kode 2019) (1) Annen veigrunn grøntareal o_svg er offentlig. (2) Innenfor o_svg tillates det oppført tekniske installasjoner, digital infrastruktur, skjærings- og fyllingsskråninger, grøfter, grøntarealer, støyvoller og støyskjermer, viltgjerder- og overganger, kulverter, stabiliserende tiltak, sikringsgjerder/-tiltak, støttemurer, fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng, lehus og annen infrastruktur for bygging og drift av veianleggene. (3) Andre fordrøyende-, avskjærende- eller rensetiltak for vann fra veifylling eller innlekkasjevann fra tunnel tillates. (4) Det etableres nødvendige porter i viltgjerde for tilsyn med jernbanens installasjoner/infrastruktur Trase for jernbane o_stj (sosi-kode 2021) (1) Områdene o_stj er offentlig jernbaneareal og skal brukes til baneformål med tilhørende teknisk infrastruktur. (2) Innenfor jernbaneformål kan det etableres anlegg og konstruksjoner i tilknytning til baneanlegg/banedrift/kjøreadkomst, herunder blant annet spor, kontaktledningsanlegg, teleanlegg, tekniske skap, tekniske bygg, master, belysningsanlegg, fundamenter, kabelkanaler, skjæringer, fyllinger, støttemurer, gjerde og skjermer Holdeplass/plattform o_sh (sosi-kode 2025) ALTERNATIV 3 (PUNKTET ER UNNTATT RETTSVIRKNING I PÅVENTE AV EGEN PLAN) (1) Innenfor områder merket o_sh skal det etableres kollektivholdeplass for buss. (2) I tilknytting til kollektivholdeplasser tillates det oppført leskur Parkering o_spa (sosi-kode 2080) ALTERNATIV 3 (PUNKTET ER UNNTATT RETTSVIRKNING I PÅVENTE AV EGEN PLAN) (1) Område merket o_spa skal brukes til offentlig parkering Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf (sosikode 2800) Fellesbestemmelser (1) Arealet reguleres til offentlige kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer. (2) Innenfor o_skf tillates etablert veier- og gangveier, tekniske installasjoner digital infrastruktur, skjærings- og fyllingsskråninger, grøfter, grøntarealer, støyvoller og støyskjermer, viltoverganger og -gjerder, bruer, stabiliserende tiltak, sikringsgjerder/-tiltak, støttemurer, fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng, lehus og andre innretninger for bygging og drift av veianlegget. (3) Andre fordrøyende-, avskjærende- eller rensetiltak for vann fra veifylling eller innlekkasjevann fra tunnel tillates. Side 10 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

121 (4) Ved reetablering av vegetasjon skal det tilrettelegges for naturlig revegetering med stedegne arter. (5) Innenfor formålet tillates nødvendig terrengforming, herunder blant annet omlegging av bekker, jf. punkt Flom Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf1 (1) Innenfor o_skf1 skal det etableres toplanskryss mellom fremtidig E6 og FV700. Det skal etableres pendlerparkering innenfor området som kan betjene reisende med buss i begge retninger. Det skal etableres kollektivholdeplasser i tilknytning til rampesystemet. FV700 skal ha separat gangog sykkelvei Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf2 (1) I området tillates oppføring av bygg/anlegg som tilrettelegger for døgnhvile (parkering og motell). Opparbeidet grøntareal, rasteplass, offentlig anlegg for septikmottak fra bobiler, campingvogner og busser, lekeplassareal, parkering, kjøreveier, avfallshåndtering, belysning, ladestasjon og infotavler o.l. tillates også. (2) Anleggene skal fremstå som enhetlig og gis et tiltalende uttrykk som binder funksjonene visuelt sammen. Materialbruken i uteanleggene skal være av høy kvalitet og binde anlegget fysisk og visuelt sammen. Ved plassering av bygninger skal det sikres en sone med fortau på minimum 2 meter langsetter fasader med sentrale inngangspartier innenfor egen tomt. Tiltakshaver skal vurdere klimatiltak som lavenergibygg og bruk av tre som bygningsmaterialer Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf3 (1) Innenfor o_skf3 skal det etableres kryssing for FV700 over jernbanen. (2) Areal for FV700 reguleres til offentlig kjørevei, annet areal reguleres til offentlig jernbanetrase. (3) Detaljer vedrørende tekniske løsninger skal godkjennes av BaneNOR før anleggsstart Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer o_skf4 (1) Innenfor o_skf4 skal det etableres kryss mellom fremtidig E6, Rv3 og dagens E6. Det skal etableres pendlerparkering innenfor området som kan betjene reisende med buss i begge retninger. 3.3 Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) Turvei GT (sosi-kode 3031) (1) Turvei GT1 og GT4 skal opprettholdes i anleggsfasen, men kan avvike fra trasé i reguleringsplanen midlertidig. (2) Turvei GT2-3 skal opparbeides som skiløype, samt fungere som driftsvei for landbruket Vegetasjonsskjerm GV (sosi-kode 3060) (1) Arealet reguleres til vegetasjonsskjerm. Side 11 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

122 (2) Eksisterende vegetasjon skal bevares. 3.4 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ( 12-5 nr. 5) Landbruksformål - LL (sosi-kode 5110) (1) Arealet reguleres til landbruk. (2) Det er ikke tillatt med annen bebyggelse og anlegg enn det som er nødvendig for driften av området. (3) Nødvendig terrengmessig tilpasning av veianlegget tillates. 3.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6) Friluftsområde i sjø og vassdrag - VFV (sosi-kode 6710) (1) Arealet reguleres til friluftsområde i sjø og vassdrag. 4. Bestemmelser til hensynssoner ( 12-6, 12-7 og 11-8) 4.1 Sikrings-, støy- og faresoner ( 11-8 a) Sikringssone Tunnel (H190) (1) Arealet reguleres til sikringssone for tunnel. (2) Sikringssonen gjelder vertikalt opp til terrengoverflate. (3) I sikringssoner over tunnelen er det ikke lov med tiltak i grunnen, herunder sprengning, peleramming, boring eller annet som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen. (4) Undersøkelser for å vurdere geologiske forhold/innlekkingsfare tilhørende H190 annen sikringssone restriksjon tunnel er tillatt Faresone Skytebane (H360) (1) Arealet reguleres til faresone for skytebane. (2) Tiltak og virksomhet innenfor sonen skal følge gjeldende forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av, sivile skytebaner. Sikkerhetsinstruks for banen skal gjøres kjent for og følges av alle brukere av banen Faresone Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkabler) (H370) (1) Det skal utarbeides plan for håndtering av høyspentanlegg i anleggsfasen i samarbeid med lednings-/kabeleier. (2) Det tillates ikke permanente bygg innenfor faresonen. Side 12 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

123 (3) Det tillates heller ikke tiltak, anlegg eller innretninger som er egnet til å skape farlige situasjoner eller hindre anleggseiers drift av anlegget Hensynssone Rekkefølgekrav infrastruktur (H430) (1) Ingen tiltak innenfor hensynssonene kan påbegynnes før byggetegninger etc. er sendt til og akseptert av Bane NOR. 5. Bestemmelser til bestemmelsesområder 5.1 Bestemmelser til bestemmelsesområde Bestemmelsesområde Midlertidig bygge- og anleggsområde (sosi-kode 91) - #1 AR (1) Arealer merket med bestemmelsesområde #1 AR kan benyttes til byggeaktivitet med anlegg og maskiner i anleggsperioden. (2) Det er ikke tillatt med tiltak i samsvar med det underliggende formålet, så lenge den midlertidige rigg- og anleggsperioden løper. Dette gjelder ikke innenfor 30m-sonen fra jernbanen. (3) Når anlegget er gjennomført faller det midlertidige anleggsbeltet bort og de underliggende formålene med tilhørende bestemmelser gjøres gjeldende. (4) Områdene skal istandsettes og tilbakeføres til angitt opprinnelig bruk innen 1 år etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Nåværende skogområder berørt av midlertidige rigg- og anleggsområder skal tilplantes av utbygger med egnet produksjonsskog etter at den midlertidige bruken er opphørt. (5) Det tillates anlagt avkjørsler i anleggsfasen og disse skal godkjennes av Statens vegvesen før de tas i bruk Bestemmelsesområde - Vilkår for utforming (sosi-kode 1) #2 VU Fellesbestemmelser (1) Vilkår for utforming gjelder utforming av konstruksjoner i tilknytning til veianlegget. (2) Valg av konsept for konstruksjoner skal avklares før oppstart av tiltaket. (3) Innenfor bestemmelsesområdene kan konstruksjonene justeres for tilpasning til valgt konsept. (4) For alle konstruksjoner der vilt skal passere over eller under E6 skal prinsippene gitt i rapport Viltregistrering langs planlagt trase for E6 Ulsberg-Vindåsliene datert , følges. Utformingen skal planlegges i samråd med naturfaglig kompetanse. (5) For alle konstruksjoner der jernbanen skal passere under veglinje er krav til fri høyde fra spormidt til underkant konstruksjon 7,6 meter. Side 13 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

124 #2 VU1 - Klevsætra Vilt- og landbruksovergang over E6 (1) Innenfor områdene skal det etableres konstruksjon for vilt- og landbruksovergang i bru over E #2 VU2 - Stavåa Lokalvei i bru over E6 (1) Innenfor områdene skal det etableres konstruksjon for lokalvei i bru over E #2 VU3 - Skauma - E6 i bru over Skauma (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for framføring av E6 i bru over Skauma. (2) Brua skal sikre passasje for vilt, tursti og lokalvei #2 VU4 - Røstin - Vilt- og landbruksovergang, samt skiløype over E6 (1) Innenfor områdene skal det etableres konstruksjon for vilt- og landbruksovergang, samt skiløype i bru over E #2 VU5 - Vassengsætra Vilt- og landbruksovergang over E6 (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for vilt- og landbruksovergang i bru over E #2 VU6 - Vadløkkjbekken Viltundergang og lokalvei under E6 (1) Innenfor området skal det etableres en konstruksjon for fremføring av E6 i bru over Vadløkkjbekken. (2) Konstruksjonen skal sikre passasje for vilt og lokalvei under E #2 VU7 - Kvernåa E6 i bru over Kvernåa (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for framføring av E6 i bru over Kvernåa. (2) Brua skal sikre passasje for vilt og lokalvei #2 VU8 - Steinlia Lokalvei i bru over E6 (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for lokalvei i bru over E #2 VU9 - Berkåk FV700 i bru over jernbanen (PUNKTET ER UNNTATT RETTSVIRKNING I PÅVENTE AV EGEN PLAN) (1) Innenfor området skal det etableres konstruksjon for FV700 i bru over jernbanen. (2) Konstruksjonen skal ivareta gang- og sykkelvei langs FV Rekkefølgebestemmelser 6.1 Før anleggsstart skal følgende foreligge: (1) Beredskapsplan for VA og plan for permanent omlegging av VA-anlegg skal være godkjent av kommunen. For vannforsyningsanlegg, herunder brønner, som kan bli skadet som følge av utbyggingen, skal det før anleggsstart utarbeides en plan for erstatning av brønner og beredskap for midlertidig vannforsyning. Nye vannforsyningsanlegg skal være ferdigstilte og klare for bruk Side 14 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

125 før gamle anlegg fjernes. For infiltrasjons-/avløpsanlegg som kan bli skadet som følge av utbyggingen, skal det før anleggsstart utarbeides en plan for erstatning og beredskap for midlertidig anlegg. Ny infiltrasjons-/avløpsanlegg skal være ferdigstilte og klare til bruk før gamle kan fjernes. (2) Plan for omlegging av høyspentlinjer skal være godkjent av linjeeier. (3) Før anleggsstart skal det gjøres forundersøkelser av berørte områder i Orkla, Ila med sidebekker og utarbeides overvåkingsprogram med tiltaksplaner som viser hvordan vassdragene og dens sidebekker skal sikres og hvordan inngrepene som berører disse skal utføres. Tiltaksplanen skal beskrive av bøtende tiltak for å utforme gyte - og oppvekstområdene, samt plan for oppfølging og jevnlig kontroll av tiltakene. Dersom etterundersøkelser viser at gjennomførte avbøtende tiltak ikke sikrer gyte - og oppvekstforholdene i tilstrekkelig grad, må oppfølgings planen sikre at det snarest iverksettes tiltak for å bedre forholdene. (4) Før anleggsstart skal det være gjennomført detaljprosjektering og risikovurdering som dokumenterer at vegbyggingen ikke medfører skader og ulemper på jernbanen. Dokumentasjonen forelegges Bane NOR. 6.2 Før det kan settes trafikk på hele eller deler av veianlegget, skal følgende være ferdigstilt: (1) Nødvendige støyskjermingstiltak i og utenfor planområdet, i henhold til nye oppdaterte støyberegninger, jf. punkt Luft og Støy. (2) Nødvendige sikkerhetsgjerder, samt tiltak i tilknytning til veier, bruer/kulverter og tunneler. (3) Viltgjerder og viltpassasjer iht. prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv. (4) Tekniske anlegg og traseer for håndtering av overvann. (5) Pendler-/innfartsparkering. (6) FV700 med tilhørende gang- og sykkelvei. All arrondering og beplantning av tilknyttet sideterreng skal ferdigstilles senest påfølgende sommerhalvår. (PUNKTET ER UNNTATT RETTSVIRKNING I PÅVENTE AV EGEN PLAN) Side 15 av 15 Reguleringsplan for E6 Ulsberg Vindåsliene (Rennebu kommune) PlanID

126 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/79-18 Saksbehandler: Anita Meland Samuelsen Saksnummer Møtedato Utvalg 36/ Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 55/ Kommunestyret Endring av plan - Nerskogen Hyttegrend Innstilling Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-3 vedtas endring av reguleringsplan for Nerskogen hyttegrend med følgende endring: - Bestemmelsene 2.1, kulepunkt 7 endres til: For støy i anleggsfasen gjelder grenseverdier satt i tabell 4 i Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Utvalg for miljø, teknikk og landbruks behandling av sak 36/2019 i møte den : Behandling Siv Kristin Remetun Lånke erklærte seg inhabil Enstemmig som innstillingen. Vedtak Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-3 vedtas endring av reguleringsplan for Nerskogen hyttegrend med følgende endring: -Bestemmelsene 2.1, kulepunkt 7 endres til: For støy i anleggsfasen gjelder grenseverdier satt i tabell 4 i Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Bakgrunn for saken Endringen av reguleringsplanen ble behandlet av Utvalg for miljø, teknikk og landbruk i sak 23/ Planen har vært utlagt til offentlig høring og ettersyn med frist for å komme med innspill Ved fristens utløp var det kommet 5 innspill. Innspillene er referert under, og vedlagt i sin helhet. 127 Side 1 av 3

127 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 NVE : Viser til at det renner en bekk gjennom den sørlige delen av området. Vi kan ikke se at hensynet til de allmenne interessene er nærmere beskrevet eller hensyntatt hverken gjennom reguleringsbestemmelsene eller på plankartet. Dette kan bety at bekken ikke kommer i berøring med utbyggingsplanene. Anbefaler at vassdrag innreguleres og at det reguleres en kantsone på min. 20 meter med bestemmelser som ivaretar denne. Statens vegvesen : Ingen merknader utover tilbakemelding til 1. gangsbehandling. De frarådet der etablering av boliger i området, med bakgrunn i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, at eksisterende infrastruktur er marginal og at det er dårlig tilbud til myke trafikanter langs fv Sametinget : Har ingen kultuminnefaglige merknader til planendringen. Fylkesmannen i Trøndelag : Landbruksavdelingen aksepterer redegjørelse knyttet til tilgjengelig næringsareal og har ingen merknad. Reindriftsavdelingen har ingen merknad. Avdeling for klima og miljø mener det er upresist å vise bare til retningslinjen T-1442 om behandling av støy i arealplanleggingen. Det bør helst fremgå eksakt hvilken støygrense som gjelder, alternativt minst angi hvilken tabell i retningslinjen det vises til. Dette for å sikre hensynet til eksisterende bebyggelse i området. Avdeling for samfunnssikkerhet bemerker at ROS-analysen refererer til en gammel veileder, og anbefaler at ny veileder tas i bruk. Trøndelag brann- og redningstjeneste (Tbrt) : Minner om at det må legges til rette for at brann- og redningstjenesten skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats, uansett årstid, også i anleggsperioden. Det vises til at bygninger og anlegg skal oppfylle krav i forhold til lover og forskrifter, og at tilgjengelighet for innsatsmannskaper må sikres. Vurdering Planen har vært ute til offentlig høring og ettersyn. Til oppstartvarsel frarådet Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen at det ble tillatt etablering av boliger her. Disse innspillene er ikke ggentatt etter høringsrunden i forbindelse med 1. gangs behandling. Statens vegvesen viser imidlertid til innspill i forbindelse med oppstartvarsel. Rennebu kommune har i kommuneplanens samfunnsdel satt som overordnet mål at kommunen skal ha bokvaliteter som gjør kommunen til et attraktivt alternativ til bosetting i regionen. En av strategiene er å tilrettelegge for boligbygging i grendene i tilknytning til eksisterende bebyggelse og arbeide for at landbrukets boligmasse blir brukt til fast bosetting. En endring av planen som omsøkt vil være i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Omsøkte endring antas ikke å ha påvirkning på bekken, da denne går på sørsiden av adkomstvegen. Avstand fra bekken og til planlagte boliger er mer enn 20 meter. Det er i bestemmelsene 2.1, kulepunkt 7 henvist til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442vedr. grenseverdier for støy i anleggsfasen. Det legges inn en presisering i henhold til innspill fra Fylkesmannen i 128

128 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Trøndelag: For støy i anleggsfasen gjelder grenseverdier satt i tabell 4 i Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. 129

129 Reguleringsbestemmelser Vedtatt dato: Detaljreguleringsplan Nerskogen hyttegrend, endring 2019 PlanID: Forslagsstiller planendring 2019: Utarbeidet av: Norgeshus Oppdal Bygg AS Plankontoret Planendring 2019 iht. Plan- og bygningsloven og kart og planforskriften Oppstartsmøte mellom kommunen, Oppdal Bygg og Plankontoret ams Kunngjøring om oppstart av planarbeidet jko Fremming av planforslag til kommunen jko 1. gangs behandling i MTL-utvalget 2. gangs behandling i MTL-utvalget Sluttvedtak i kommunestyret 1. Planens formål Offentlig ettersyn og høring fra. til. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for fritidsbebyggelse, boligbebyggelse og næringsbebyggelse med tilhørende infrastruktur; vei, vann og avløp. 2.1 Felles bestemmelser for planområdet Bebyggelsen skal oppføres slik at stedet framstår med et godt enhetlig preg når det gjelder volumer, materialbruk og farger. Overskuddsmasser etter inngrep henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Utbygger/tomteeier har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig. Det tillates ikke oppført luftkabler for fremføring av elektrisk kraft o.l. Utendørs lagring av campingvogner o.l. tillates bare innenfor boligområdet, på parkeringsplasser avsatt i situasjonsplan godkjent av kommunen. Ledningsnett for el./tele., vannforsyning og avløp, og løsninger for overvannshåndtering kan tillates anlagt i hele planområdet, så fremt det ikke er til ulempe for den bruk arealene er regulert til. For støy i anleggsfase gjelder grenseverdier satt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T Ved byggesøknad skal det følge: Situasjonsplan som viser eksisterende og planlagte bygninger, parkeringsplasser og kjørearealer. Profiler som viser plassering av bygninger, anlegg, eksisterende og framtidig terreng. 130

130 2.2 Infrastruktur - vei, vann- og avløp Utslipp av sanitært avløpsvann skal skje til godkjent avløpsrenseanlegget for planområdet. Bebyggelsen skal påkobles vannforsyningsanlegg som er etablert i planområdet. Det må legges til rette for effektiv rednings- og slokkeinnsats med tistrekkelig slokkevannskapasitet, også i anleggsperioden for ny bebyggelse i planområdet. Avledning av overvann må skje på en sikker måte. Løsninger for overvannshåndtering må anlegges på bakgrunn av siste klimapåslag for nedbør fra miljødirektoratet. Sideareal langs veger skal reetableres med stedegen vegetasjon. Langs vegene skal det være anledning til snøopplag. Skråningsutslag for alle veger tillates lagt på privat tomtegrunn. 3. Bestemmelser til arealformål 3.1 Næringsbebyggelse Området tillates ikke til industri. Gesimshøyde skal være maks 9 m over planert terreng i gjennomsnitt rundt bygning. Takvinkel skal ikke være større enn 30 grader. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Utnyttelsesgrad er maks % BYA=60 %. I beregningen av bebygd areal på tomta(% BYA) inngår areal av alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og biloppstillingsplasser. 3.2 Fritidsbebyggelse Valmtak, pulttak, flate tak og tak med flere takflater tillates ikke. Takvinkel skal ikke være større enn 36 grader. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Det skal benyttes mørke og matte jordfarger på fasadene. Avstand mellom terrasse og terreng skal maksimalt være 100 cm. Ved pilarløsninger skal alle åpninger fra undergulv til terreng tettes. Flaggstenger o.l. installasjoner tillates ikke oppført. Områder Max gesimshøgde Tillatt % BYA Krav til P-areal pr. fritidsboligenhet m % BYA=35 % 2 bilplasser D1-D5, 5 m % BYA=25 % 2 bilplasser Gnr/bnr 41/12, 41/38, 41/39 5 m % BYA=25 % 2 bilplasser 131 2

131 3.3 Boligbebyggelse Tillatt bebygd areal (BYA) er maks 35 % (Alle bygninger, konstruksjoner over bakken, åpent overbygd areal og biloppstillingsplasser inngår i beregningen av bebygd areal på tomta). Primærbyggene boligbyggene skal ha samme takform. Det tillates maks 20 boenheter innenfor området. Maks gesimshøyde er 7 m og maks mønehøyde er 8 m, målt over planert terreng. For sekundærbygg er max gesimshøyde 3 m over planert terreng. Maks fyllingshøyde er 2 meter og maks bratthet på fylling er 30 grader. 3.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveiene er felles for de eiendommene de gir adkomst til. Kjøreveiene skal anlegges ut fra standard for landbruksveg klasse 7 iht. normaler for landbruksveier. Sideareal langs veier skal reetableres med stedegen vegetasjon. 3.5 Grønnstruktur Det tillates oppføring av mindre installasjoner, tilrettelegging av stier/ løyper, tilrettelegging for naturlekeplasser eller andre tiltak som naturlig faller inn under formålet. Det tillates også oppføring av nødvendige installasjoner for infrastruktur som elektrisitet, vann og avløp og legging av kabler for dette i grunnen. Friområdet kan opparbeides for aktivitet, lek og møteplasser. Området er felles for alle eiendommene innenfor planområdet. 4. Hensynssoner 4.1 Sikringssone - Frisikt Frisiktsone ved veg skal ha fri sikt i høyde over 0,5 m i forhold til tilstøtende vegbaner. Vegetasjon i frisiktsone skal vedlikeholdes og holdes lavere enn dette. Hensetting av kjøretøy, lagring med mer tillates ikke

132 Kartuttrekk pr dato: Jan Kilde: Kartverket Kartplan (X,Y): Euref89 - UTM32 Grunnkart FKB i gråtone DETALJREGULERINGSPLAN Nerskog Hyttegrend PlanID: Høydereferanse: NN2000 Ekvidistanse 1m Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg Målestokk: 1: A2 0 Rennebu kommune UTARBEIDELSE, SAKSBEHANDLING OG REVISJONER: Reguleringsplan vedtatt i Kommunestyret, sak 49/2010 Utarbeidet forslag til planendring Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse 80 Meter Fritidsbebyggelse DATO SIGN. Næringsbebyggelse HS 2. Sasmferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn - tekniske anlegg 3. Grønnstruktur Grønnstruktur Planen fremmes av: Friområde Forslagsstiller: Norgeshus Oppdal Bygg 12-6, HENSYNSSONER 11-8 a, jf Sikringssone frisikt (H140) JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER Plangrense Grense for arealformål Regulert tomtegrense Byggegrense

133 Rennebu kommune Detaljreguleringsplan Nerskogen hyttegrend, planendring 2019 PlanID: NO Privat forslag om planendring, Planområdet for Nerskogen hyttegrend er markert med gult på kartet over. 134

134 Planbeskrivelse for detaljreguleringsplan Oppdragsnavn: Planendring Nerskogen Hyttegrend Plan Id: NO Oppdragsgivere: Norgeshus Oppdal Bygg Dato Forslag planendring utarbeidet av Plankontoret Kontrollert av Plankart inkl. sosifil: Hilde Storli Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser: Jostein Kongsvik Norgeshus Oppdal Bygg Kvalitetssikring og korrektur: Ragnhild Grefstad Norunn Fossum Revisjon Dato Revisjonen gjelder 2 135

135 INNHOLD 1. INNLEDNING PLANPROSESSEN Oppstartsmøte med planinitiativ Varsel om oppstart av planarbeidet FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Kommuneplanen Gjeldende reguleringsplan PLANOMRÅDET Beliggenhet og omfang Arealbruk, bebyggelse og anlegg Landskap og grunnforhold PLANFORSLAG ENDRING Bakgrunn og begrunnelse for planforslaget Plankart Rammer for ny boligbebyggelse Arealoppgave VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Landbruk Reindrift Naturmangfold Kulturmiljø og kulturminner Friluftsliv og folkehelse Utbyggingsform og landskapsforhold Virkninger for lokalsamfunnet SAMFUNNSSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET Metode Uønskete hendelser sannsynlighet, konsekvens og risiko Vurderinger av risikoreduserende tiltak INNSPILL TIL oppstart av PLANARBEIDET

136 1. INNLEDNING Oppdal Bygg ønsker å gjennomføre boligutbygging på en del av området i reguleringsplan for Nerskogen hyttegrend, vedtatt i Arealet omfatter ca 12 dekar like på oversiden av Nerskogen Landhandel. Planendringen innebærer at formålet for det aktuelle arealet endres fra Nærings- til Boligbebyggelse. Norgeshus Oppdal Bygg har engasjert Plankontoret til å utarbeide et forslag for denne planendringen. Dette dokumentet, Planbeskrivelsen, beskriver planens mål, hovedinnhold og mulige virkninger av planendringen. Planbeskrivelsen bygger på reguleringsplanen vedtatt i 2010, oppdatert med de utbyggingene som har skjedd i planområdet fram til PLANPROSESSEN 2.1 Oppstartsmøte med planinitiativ Iht. Forskrift om behandling av privat regulering 1, ble premissene for planarbeidet presentert i et Planinitiativ, oversendt kommunen sammen med en anmodning om oppstartsmøte. Oppstartsmøte for planarbeidet ble avholdt den mellom Kommunen, og Plankontoret. Kommunens rammer og råd for planarbeidet framgår av kommunens referat fra oppstartsmøte. 2.2 Varsel om oppstart av planarbeidet Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt til berørte grunneiere/naboer, myndigheter og andre berørte interesser. Oppstartsvarsel ble samtidig kunngjort på kommunens hjemmeside og i Opdalingen. Referatet fra oppstartsmøte ble lagt ut på kommunens hjemmeside ifb. varsel om oppstart av planarbeidet. I oppstartsvarslet var Norgeshus Oppdal Bygg sitt utgangspunkt for planendringen skissert; En mulighetsstudie for utbygging med inntil 5 firemannsboliger på en situasjonsplan med tegninger og terrengsnitt. Frist for innspill ble satt til Innspillene er oppsummert og vurdert i kap. 8, side FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 3.1 Kommuneplanen 2014 Samfunnsdelen I kommuneplanens samfunnsdel, side 5, er en av Stategiene for Boattraktivitet: «Tilrettelegge for boligbygging i grendene i tilknytting til eksisterende bebyggelse (.)..» Arealdelen I kommuneplanens arealdel er det meste av planområdet for Nerskogen Hyttegrend avsatt til fritidsbebyggelse. Den sørøstlige delen, nærmest Nerskogveien, er avsatt til Næringsformål (Det er innenfor dette området forslagsstiller ønsker å regulere til boligformål)

137 3.2 Gjeldende reguleringsplan Plankartet for gjeldende reguleringsplan, vedtatt i 2010, som legger til rette for fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet I gjeldende plan er et område på 24,4 daa regulert til næringsvirksomhet. Det er tillatt å etablere forretning, kontor, bensinstasjon, bevertning, overnatting og hotell innenfor området. Tanken er å kunne utvikle et servicesenter som kan gi tilbud til både bygdefolk, hytteinnbyggere og tilreisende på Nerskogen. Den nedre halvparten av næringsarealet, nærmest Nerskogveien, og som inkluderer Nerskogen Landhandel, videreføres til næringsvirksomhet. Forslaget til planendring i 2019 innebærer at den nordvestre delen av næringsarealet, som ligger nærmest den regulerte fritidsbebyggelsen, foreslås endret til boligformål. Fritidsbebyggelse I planen er det avsatt 112 tomter til Fritidsbebyggelse. Med unntak av gbnr.41/12 sørøst i planområdet, er de øvrige fritidstomtene organisert i grupper langs stikkveger og med grøntkorridorer mellom gruppene. Hver av de 104 tomtene som ble regulert i 2010 er på 440 m² med en utnyttelsesgrad på 35 %-BYA. De øvrige 8 tomtene, fra før reguleringen i 2010, er drøyt 1 dekar hver og med en utnyttelsesgrad på 25 %-BYA.. Det forutsetts 2 biloppstillingsplasser pr. tomt. Bebyggelsen kan utformes med max gesimshøyde 5 m fra planert terreng. Det betyr at fritidsbebyggelsen kan bygges f.eks med sokkel og en etasje over, eller 2 etasjer på relativt flat mark

138 Kjøreveier og annen veigrunn Den delen av Nerskogvegen som grenser til gbnr.41/82 er inkludert i planområdet. Samlevegene og stikkveiene inn til tomtene/byggeområdene er reguleret med 4 meters bredde. Sideareal til grøfter, skjæringer og fyllinger mm. er regulert til annen veggrunn med 2 m på hver side. Grønnstruktur Det meste av arealene rundt utbyggingsformålene er avsatt til Grønnstruktur. Her kan det legges til rette for gode ski inn/ski ut-traseer, stier og løyper for å komme ut i marka. Områdene vil også kunne være fine for naturlek, aking og skileik. Grønnstruktur - Friområde Det er regulert inn et Friområdet, som er et felles areal for uteaktivitet og møteplass for hytteeierne i området. Friområde vil gi mulighet for å opparbeide lekeplass. 4. PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet og omfang Nerskogen Hyttegrend ligger rett på oversiden av Nerskogveien (Fv6516), ca. 1,3 km nordøst for kommunegrensen mot Oppdal. Planområdet dekker ca. 198 dekar mellom 735 moh. og 820 moh. Området strekker seg i en sone fra Nerskogveien og opp mot Sørøyåsen. 4.2 Arealbruk, bebyggelse og anlegg Pr. november 2018 var det 23 bebygde fritidseiendommer innenfor planområdet, og det er igangsatt utbygging på ytterligere 4 tomter. Med unntak av fritidseiendom gbnr.41/12, ved plangrensen i nordøst, ligger tomtene som er bebygde og igangsatt utbygd, i den nordvestre/øverste delen av planområdet. Det er utbygd egen vannforsyning og avløpsrenseanlegg for planområdet. Det et grunnvannsuttak i den nordligste delen av området. Avløprenseanlegget ligger sør for planområdet, på den andre siden av Nerskogveien. I den nedre delen av planområdet ligger Nerskogen Landhandel. 4.3 Landskap og grunnforhold Terrenget heller forholdsvis jevnt ned mot sørøst, ca. 10 % (5 grader) i snitt, noe brattere i den øverste delen i nordvest. Løsmassene i området av tykk morene. Det er en bekk som renner gjennom den sørlige delen av planområdet med utløp til Grøna på sørøstsiden av Nerskogveien. Deler av området ble bakkeplannert ved oppdyrkinga av området

139 Planområdet avgrenset med blåstiplet strek på kartgrunnlag fra Planområdet omfatter gbnr.41/82, markert med gult, samt fradelte hyttetomter fra denne eiendommen. Pr januar 2019 er det fradelt 40 fritidseiendommer, hvorav 23 tomter er bebygd. I tillegg er utbygging av ytterligere 4 tomter igangsatt

140 5. PLANFORSLAG ENDRING 2019 Plankartet og Reguleringsbestemmelsene er fremstilt på egne dokumenter. Plankartet og bestemmelsene er juridiek bindende for arealbruken. Reguleringsbestemmelsene er oppdatert og supplert med egen bestemmelser for området til boligbebyggelse, nærmere redegjort for i Kap Bakgrunn og begrunnelse for planforslaget Folkemøte og mulighetsstudie Norgeshus Oppdal Bygg og Lund Hyttebygg arrangerte et folkemøte på Nerskogen den 7. september 2018 for å lodde stemningen for ny boligbebyggelse på Nerskogen. Innspillene som kom i møte er utgangs-punktet for valget av tomten på oversiden av Nerskogen Landhandel, og med firemannsboligen Kvartett som en aktuell boligtype. Fasadetegninger av firemannsbolig Kvartett. Over av front med balkong/terasser, og under av inngangsparti. Høyde over terreng er 6,45 m. Valget av tomt og boligtype er gjort på bakgrunn av ulike behov som kom fram i innspillene på folkemøte. I et generasjonsskifte i landbruket er dette et aktuelt alternativ til kårbolig, for de som ikke ønsker å bo på gården/gårdstunet. En annen målgruppe er folk som har hytte på Nerskogen, men som har ønske om å bosette seg her. En tredje gruppe er de som ser dette som et rimeligere og enklere alternativ enn å bygge en frittliggende bolig

141 Etter valgt tomt og aktuell boligtype fikk Norgeshus Oppdal Bygg utarbeidet en mulighetsstudie for en slik utbygging. Mulighetsstudien, utarbeidet av Maskinkompaniet på Oppdal, viser terrengsnitt og en situasjonsplan (vist under) med 5 firemannsboliger på en rekke innenfor en høydeforskjell på ca. 1 meter, og med 5 garasjebygg i sokkel i bakkant. Mulighetsstudien er utgangspunktet for en aktuell utbygging, og for rammene i reguleringsbestemmelsene. Planforslaget utelukker imidlertid ikke andre bygnings-/boligtyper som passer innenfor rammene i plan. Situasjonsplan fra mulighetsstudien med 5 firemannsboliger og 5 garasjer i bakkant. Kartet er vist med 1 m høydekoter. Nerskogen Landhandel er markert med rød strek nede i bilde. Terrengsnitt langs høyre kant av boligen lengst til venstre på situasjonsplanen over. Dette gir en fyllingshøyde på ca. 2,2 m i forkant av denne boligen. Dette er den boligen som plassert i terrenget med mest helling og som vil kreve størst fyllingshøyde. Fyllingshøyden i forkant av boligen lengst til høyre på situasjonsplanen er i underkant av 1 meter

142 5.2 Plankart Plankartet er videreført slik planen ble vedtatt i 2010 med unntak av ca. 12 dekar som foreslås endret fra nærings- til boligbebyggelse. Plankartet er fremstilt på en PDF i A2 format, målestokk 1:1500. Utsnittet under viser forslaget til endring av plankartet der ca halve område til Næringsbebyggelse er foreslått endret til boligbebyggelse. I tillegg er en situasjonsplan fra mulighetsstudien utarbeidet av Oppdal Maskinkompani den langt inn. Terrenget der planendringen er foreslått er vist med nye høydedata - koter, oppmålt av Oppdal Maskinkompani i 2018 ifb. mulighetsstudie n for planarbeidet. Utsnitt med forslag til endring av plankartet, med mulighetsstudie skissert med 5 firemannsboliger og garasjeanlegg. Ca halvparten av området (12 dekar) til næringsbebyggelse er endret til boligbebyggelse (gult). Gjenstående området til næringsbebyggelse (lilla) omfatter Nerskogen Landhandel (mørk lilla farge). Høydekoter vist i karutsnittet er oppmålt av Oppdal Maskinkompani ifb. mulighetsstudien i

143 Plankartet med forslag til endringen av ca 12 dekar fra næringsbebyggelse til boligbebyggelse. Tegnforklaring plankart

144 5.3 Rammer for ny boligbebyggelse Landskapsforhold Det skrånende landskapet med Nerskogen Landhandel i front og de nærmeste hyttetomtene i bakkant vurderes som viktige faktorer som må hensyntas i reguleringsbestemmelsene. Nerskogen Landhandel, et bygg på 33 x 21 m og en mønehøyde på 8,4 m, preger landskapet. Samtidig vil Nerskogen Landhandel bidra til å dempe inntrykkene av de foreslåtte boligene. For å tilpasse de nye boligene til dette bygget, med mørk brunbeist trepanel, er det foreslått en bestemmelse om at bygningsfasadene i boligområdet skal kles i tre med mørke jordfarger. Mulighetsstudien viser garasjene i sokkel og fylling under boligene. Dette slik at boliger og garasjer kommer på samme høyde i bakkeplan, med veien mellom. Plassering av bebyggelsen lengst opp mot nordøst på tomta gir god utsikt, lang solgang og god plass til uteoppholdsareal nedenfor boligene. Boligene kommer ca. 50 m bak, og høydemeter ovenfor Nerskogen Landhandel. Den nærmeste planlagte fritidsboligen vil komme ca. 25 m bak, og 4-5 høydemeter på oversiden av den midterste boligen i mulighetsstudien. For at boligene, tilhørende garasjer og mellomliggende vei skal komme i samme plan/høydenivå i det skrånende terrenget, er det behov for å kunne tillate en del fylling i front av boligene. Behovet for fylling vil være størst i sørvest, nærmest avkjørselen der terrenget er brattest. Det er forslått en bestemmelse om makshøyde 2 m på fylling og at fylling ikke skal være brattere enn 30 grader. Kombinasjon med bruk av sokkel og fylling vil bidra til å balansere uttak av masser. Utnyttelsesgrad - krav til bebyggelsen Det foreslås en gesimshøyde på maks 7 m over planert terreng for boliger med flatt tak. Dette er 0,55 m over gesimshøyden for boligtypen Kvartett som den mest aktuelle boligtypen. For boligtyper med skråtak foreslås maks mønehøyde på 8 m og med maks takvinkel på 30 grader. Garasjer og uthus skal tilpasses hovedhuset når det gjelder form, materialbruk og farge. Det er foreslått en maks gesimshøyde for garasjer og uthus på 3 m over planert terreng i gjennomsnitt rundt bygning. Utnyttelsesgraden for boligområdet er foreslått til maks 35 % BYA. Den nedre delen av boligområdet mot Nerskogen Landhandel vil kunne fungere som et friområdet hvor det kan opparbeidet uteoppholdsareal med lekeplass. Samtidig kan andre deler av området beplantes hvor vegetasjon som kan danne et skille mellom næringsområdet og boligene. Dette vil være positivt både for lokalklimaet og for hvordan bebyggelsen framstår i landskapet. Vannforsyning og avløpsrensing Det er godkjent 2 vannforsyningsanlegg for Nerskogen hyttegrend hvorav et er bygd. Det er igangsatt et arbeidet med utvidelse av det eksisterende vannforsyningasanlegget. Utvidelsen innebærer at vannresservoaret utvides fra 10- til 30 m³ og med økt tilførsel via en eller to nye borrebrønner. Anlegget skal etter plan være ferdigstilt innen påske 2019, dvs. medio april. Avløpsrenseanlegg for planområdet er etablert rett nedenfor Nerskogveien her. Dette anlegget skal også betjene de foreslåtte boligene. Det lagt inn en felles bestemmelse om plikt til påkobling av ny bebyggelsen til vannforsyningsanlegget og avløpsrenseanlegget for planområdet

145 5.4 Arealoppgave Planområdet omfatter ca. 198 dekar. Tabellen under viser arealformål med omfang: Kode Reguleringsformål Eierform Areal, m Boligbebyggelse - Frittliggende 3: Annen eierform Fritidsbebyggelse 3: Annen eierform Næringsbebyggelse 3: Annen eierform Kjøreveg (fv6516) 1: Offentlig Kjøreveg (privat) 3: Annen eierform Annen veggrunn teknisk anlegg (fv6516) 1: Offentlig Annen veggrunn teknisk anlegg (privat veg) 3: Annen eierform Grønnstruktur 3: Annen eierform Friområdet 3: Annen eierform Totalt areal planområde VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Vurderingene omfatter virkninger av den foreslåtte endringen av 12 dekar fra nærings- til boligbebyggelse. 6.1 Landbruk Arealet er tidligere fulldyrka jord som ikke lenger er i drift etter at arealet ble omdisponert til utbyggingsformål i gjeldende reguleringsplan. Den konsentrerte boligutbygging som foreslås her vil kunne kanalisere behovet for boliger. 6.2 Reindrift Avtaleområdet mellom reindrifta Trollheimen Sijte og grunneierne i området ligger ca 900 m sørøst for planområdet. I uttalelsen til oppstart av planarbeidet hadde Fylkesmannen ingen merknader mht. reindrift. Det er ikke mottatt noen uttalelse fra Trollheimen Sijte. 6.3 Naturmangfold Virkninger for naturmangfold skal vurderes etter Naturmangfoldlovens (NML) bestemmelser for bærekraftig bruk, De økte/endrede belastningene som planendringen kan medføre for naturmangfoldet/økosystemet dreier seg i første rekke om: 1. Fysiske inngrep og endringer i landskap; 2. Påvirkninger på løsmasser og grunnforhold; 3. Påvirkninger på arts- og naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) I miljødirektoratets Naturbase og i Artsdatabanken er det ikke registrert viktige eller utvalgte naturtyper, trua eller sårbare arter iht. rødlista. Planområdet består av fulldyrka jord som ble omdisponert til Næringsbebyggelse i gjeldende reguleringsplan. Området fremstår ennå som en gresseng med få arter. Kommunen har ikke krevd kartlegging av naturmangfoldet ifb. planendringen. Føre-var-prinsippet (NML 9) Planendringen fra et utbyggingsformål til et annet vurderes ikke å ha noen vesentlig betydning for naturmangfoldet

146 Økosystemtilnærming og samlet belastning (NML 10) Planendringen vurderes å ikke medføre noen endring i den samlede belastning på økosystemet i området. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (NML 11) Uaktuelt, Jf. forrige punkt. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (NML 12) Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at vannforsyning og avløp skal påkobles eksisterende vannforsyningsanlegg og avløpsrenseanlegg for planområdet. 6.4 Kulturmiljø og kulturminner Fylkeskommunen har vurdert at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt automatisk fredete kulturminner men minner om den generelle aktsomhetsplikten i Kulturminnelovens Friluftsliv og folkehelse Den nære beliggenheten til store naturområder er en av attraksjonene som gir et godt utgangspunkt for turer året rundt. Adkomst til Sørøyåsen og videre inn i Trollheimen kan skje via veien som går opp gjennom planområdet. I nærområdene rundt planområdet er det god plass og muligheter for lek og andre uteaktiviteter. 6.6 Utbyggingsform og landskapsforhold Dette er beskrevet under Kap Virkninger for lokalsamfunnet Boligbebyggelsen på Nerskogen er preget av bruksstrukturen i landbruket med spredt bebyggelse. Det foreslåtte boligområdet med flermannsboliger samlet med felles infrastruktur, vil gi et nytt alternativ som har flere fordeler mht. drift og deling av kostnader. Samtidig som det kan skape et nytt bomiljøet i grenda. 7 SAMFUNNSSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET 7.1 Metode ROS-analyse er gjennomført i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Veilederen sier at: På detaljplannivå skal reell fare være identifisert, beskrevet og vurdert i forhold til fastsatte sikkerhetskrav. ROS- analysen skal dekke areal som planen omfatter med fokus på utbyggingsområder og landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-områder). Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB1 (Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). Analysen er basert på informasjon som har kommet frem i planbeskrivelse, samt i kartbaser fra NVE, NGU, DSB og MD (Miljødirektoratet - miljøstatus.no). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige

147 uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Sannsynlighet for uønsket hendelseer vurdert ut fra: Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Beskrivelse Mindre enn en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år Konsekvenser av uønsket hendelse er vurdert ut fra: Begrep Liv/helse Miljø Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig Ingen personskader Ingen miljøskader Systembrudd er uvesentlig En viss fare Få/små personskader Mindre skader, lokale skader System settes midlertidig ut av drift Kritisk Farlig Alvorlige personskader Alvorlige personskader/en død Omfattende skader, -regionale konsekvenser med restitusjonstid <1 år Omfattende skader, -regionale konsekvenser med restitusjonstid >1 år Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlge og langvarige skader, uopprettelig miljøskade System settes ut av drift i flere døgn System settes ut av drift over lengre tid, System settes varig ut av drift Risikograden er delt inn i tre nivå: Uakseptablel risiko. Tiltak må iverksettes for å oppnå redusert risiko. Det bør vurderes tiltak for redusert risiko. Akseptabel risiko Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt Sannsynlighet 1. Meget sannsynlig 2. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig /få tilfeller 4. Lite sannsynlig /ingen tilfeller

148 7.2 Uønskete hendelser sannsynlighet, konsekvens og risiko Hendelser/situasjoner i tabellen under er behandlet i tråd med metodikken som beskrevet under punkt 7.1. I punkt 7.3 er det gjort vurderinger av behovene for risikoreduserende tiltak mot hendelser/situasjoner som ansees sannsynlige at kan inntreffe innenfor planområde. Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1 Snø- eller steinskred Nei 2 Flodbølger Nei 3 Masseras/-skred Nei 4 Flom/flomskred Nei 5 Radongass Ja 3 3 Vurdering under pkt Skog-/lyngbrann Nei Vær, vindeksponering. Er område spesielt: 7 Vindutsatt Nei Moderat utsatt for vind. Det er forventet liten endring i styrke og hyppighet av sterk vind, usikkerheten i fremskrivingene er stor. ( 8 Nedbørsutsatt Nei Årsnormal mm Hvilken grad vil området bli berørt av klimaendringer 9 Økt nedør 2 2 Vurdering under pkt Havnivåstigning Nei 11 Stormflo Nei Natur- og kulturområder 12 Sårbar flora Nei 13 Sårbar fauna/fisk Nei 14 Verneområder Nei 15 Vassdragsområder Nei 16 Fornminner Nei 17 Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 18 Vei, bru, knutepunkt Nei 19 Havn, kaianlegg Nei 20 Sykehus/-hjem, kirke Nei 21 Brann/politi/sivilforsvar Nei 22 Kraftforsyning Nei 23 Vannforsyning Nei 24 Forsvarsområde Nei 25 Område for Nei idrett/lek/rekreasjon 26 Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 27 Akutt forurensning Nei 28 Permanent forurensning Nei 29 Støv og støy; industri Nei

149 Hendelse/situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer 30 Støv og støy; trafikk Nei 31 Støy; andre kilder Nei 32 Forurenset grunn Nei 33 Forurensning i sjø Nei 34 Høyspentlinje (el. stråling) Nei 35 Risikofylt industri mm Nei (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 36 Avfallsbehandling Nei 37 Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 38 Fare for akutt forurensning Nei 39 Støy og støv fra trafikk Nei 40 Støy - støv fra andre kilder Nei 41 Forurensning i sjø Nei 42 Risikofylt industri mm, kjemikalier/eksplosiver ol Nei Transport. Er det risiko for: 43 Ulykke med farlig gods Nei 44 Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplos. ol) Nei Trafikksikkerhet 45 Ulykke i av-/påkjørsler Nei Avkjørsel til planområdet 46 Ulykke m gående/syklende Nei vurdert av Vegvesenet Ifb. etablering av Nerskogen Landhandel i Ulykke ved Nei anleggsgjennomføring 48 Andre ulykkespunkter Nei Ulykkes beredskap. Har området: 49 Tilstrekkelig slokkevannsforsyning (mengde og trykk) Ja Slokkevann fra Vannforsyning med 30 m³ vannresservoar. 50 God adkomst for utrykningskjøretøy? Ja Planlagt vei fram til all ny bebyggelse Sabotasje og terrorhandlinger 51 - er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje- /terrormål? 52 - potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Nei Andre forhold: 53 Regulerte vannmagasiner, Nei med fare for usikker is, endringer i vannstand mm 54 Naturlige terrengformasjoner Nei som utgjør spesiell fare (stup etc.) 55 Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper etc. 56 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei

150 Risikomatrise - samlede risikovurderinger: Risiko er en funksjon av vurdert sannsynlighet og konsekvens. Aktuell hendelser/situajoner er plassert inn risikomatrisen under iht. punkt/nr. i tabellen over. Under kapittel 7.3 på neste side er det gjort vurderinger av risikoreduserende tiltak. Konsekvens 1. Ufarlig 2. En viss fare Sannsynlighet 1. Meget sannsynlig 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 2. Sannsynlig 9 3. Mindre sannsynlig /få tilfeller 4. Lite sannsynlig /ingen tilfeller Vurderinger av risikoreduserende tiltak Radongass punkt 5 I NVE s aktsomhetskart for radon (ngu.no) er hele planområdet markert med moderat til lavaktsomhetsgrad (laveste grad). Aktsomhetskart for radon er utviklet ved at kunnskap om andel høye radon-konsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. Aktsomhetskartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger og er ikke ment til bruk på tomtenivå. Eventuelle radonforebyggende tiltak må vurderes og ev. løses ifb. prosjektering og utførelse av tiltak jf. Byggtekninsk forskrift Radon. Økt nedbør punkt 9 I følge klimafremskrivninger (klimatilpasning.no) utarbeidet for Miljødirektoratet forventes en økning i årsnedbøren for Sør-Trøndelag med 20 % fram til år Videre forventes økning i antall hendelser med kraftig nedbør og med økt intensitet. Dette medfører større fare for regnflom og overvannsproblematikk. For å forebygge skader som følge av økt nedbør foreslås en reguleringsbestemmelse med krav om løsninger for en sikker håndtering av overvann, ev. med infiltrasjon og/eller fordrøyning. Løsninger for håndtering av overvann må baseres på et klimapåslag basert på de siste klimaframskrivninger

151 8. INNSPILL TIL OPPSTART AV PLANARBEIDET Brev med varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt den til berørte grunneiere, myndigheter og andre berørte interesser. Samme uke ble oppstart av planarbeidet kunngjort i Opdalingen og på kommunens hjemmeside. Frist for innspill ble satt til den 27. januar. I tabellen under er innkomne innspill etter oppstartsvarslet oppsummert vurdert av Plankontoret. Sammendrag av innspill Plankontorets kommentarer Trøndelag Fylkeskommune (TFK), Fylkesveg 6516 (Nerskogveien) har funksjonsklasse D i Vegstrategi Trøndelag (der B er regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon). Vegstrategien legges bl.a til grunn for prioritering ved utbygging og ved drift og vedlikehold. Nerskogveien har en lav ÅDT på 350, fartsgrensen er 60 km/t. Når det gjelder boligbygging er fylkeskommunens oppfatning at en i stedte bør satse på konsentrert bosetting i tilknytning til eksisterende bomiljø og servicetilbud, særlig med tanke på nærhet til barnehage og skole. Planlegging skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse og utvikle bærekraftige byer og tettsteder. Slik kan en også unngå økte kostnader bl.a til skoleskyss i fremtiden. Det vises i den sammenheng til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. I retningslinjene står det også at i områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Det foreligger interessemotsetning mellom ønske om å legge ut arealer for boligbygging og vurderinger knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging og trafikksikkerhet. Det et ikke et trafikksikkert tilbud for myke trafikanter langs Nerskogveien. Området bør ut fra overnevnte forbeholdes fritidsbebyggelse. Når det gjelder forhold til fylkesveg 6516 viser vi også til en egen uttalelse fra Statens vegvesen. Gjeldende reguleringsplan inneholder bestemmelser om at bebyggelsen skal oppføres slik at stedet framstår med et godt helhetlig preg når det gjelder volumer, materialbruk og farger. Møneretning skal ligge langs den lengste delen av bygget, og skal ligge langsterrengkotene. Takvinkel skal ikke være større enn 30 grader. Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Gesimshøyde skal være maks 9 m. Medfølgende skisser tar svært lite hensyn til bygde og naturgitte omgivelser. I kommuneplanens samfunnsdel er det fastlagt 8 stategier for boattraktivitet, en av disse lyder: «Tilrettelegge for boligbygging i grendene i tilknytting til eksisterende bebyggelse og arbeide for at landbrukets boligmasse blir brukt til fast bosetting» De statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging innebærer at ny boligbebyggelse rundt om i grendene ikke bør tillates. Det er naturlig at kommunes/planmyndighetens mål og strategier tillegges størst vekt når disse er i motsetning til statlige mål og retningslinjer. Fylkesveien på Nerskog er preget av lite trafikk (ÅDT på 350) og gode siktforhold. Fra avkjørselen til planområdet er fartsgrensen 60 km/t over en strekning på 3,6 km nordøstover mot granasjøen, og 2 km sørvestover. Avkjørselen til planområdet, ble endret og utbedret ifb. tillatelsen til byggingen av Nerskogen Landhandel i Tarfikksikkerhet på Nerskogveien og i tilknytningen til avkjørselen her vurderes som god

152 Kulturminner eldre tid - automatisk fredete kulturminner Fylkeskommunen har tidligere gjennomført en arkeologisk registrering av planområdet i forbindelse med gjeldende plan. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Statens vegvesen, Statens vegvesen har ansvar for å se etter at føringene i Nasjonal Transportplan (NTP), statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som forvalter av riks- og fylkesveg, henholdsvis på vegne av staten og fylkeskommunen, og som statlig fagstyresmakt med sektoransvar på transportområdet. Arealpolitiske føringer for planarbeidet NTP ( ) har følgende overordnet mål: Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslipps-samfunnet. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging skisserer noen av utfordringene. En aktiv regional og kommunal planlegging som samordner bolig-, areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er nødvendig for blant annet å nå målene for miljøpolitikken. Dette er en sentral forventning. Denne forventningen understrekes gjennom Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Disse sier bl.a. at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må samordnes for å oppnå effektive løsninger slik at transportbehovet kan reduseres, og at det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Konkrete innspill til varsel om oppstart Statens vegvesen kan ikke se at det er gjort vurderinger av planområdet knyttet til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Eksisterende infrastruktur er marginal og det er dårlig tilbud til myke trafikanter langs fylkesveg Vi slutter oss til uttalelsen fra Trøndelag fylkeskommune av og frarår etablering av boliger i området. Området som foreslås endret til boligbebyggelse er i dag avsatt til næringsbebyggelse. Det vises til kommentarene til Fylkeskommunens innspill. I kommentarene til fylkeskommunens innspill har vi i utarbeidelsen av planforslaget foholdet oss til kommuneplanens mål om boligbygging i grendene. En mulig konsekvens av dette er at det bl.a. kan bidra til å opprettholde behovet skoleskyss til grendene. Vi kan bare konstatere at det her er mosetninger mellom kommuneplanens mål og de stalige retningslinjene som fylkeskommunen og vegvesenet her henviser til

153 Sametinget, Sametinget har ingen kulturminnefaglige merknader til planendringene. Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda, samiske kulturminner i det aktuelle området. Om noen under arbeid skulle oppdage spor etter eldre aktivitet, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Vi minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 1918 er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Fylkesmannen, Landbruk Området på 12 daa ved Nerskogen hyttegrend består ifølge Nibios gardskart av fulldyrka jord. Arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt til næringsformål, så det foreligger allerede en aksept for at området kan tas i bruk til annet formål enn landbruk. Bakgrunnen for at området er avsatt til næringsformål er likevel en argumentasjon knyttet til behovet for areal til næringsaktivitet. Når man nå ønsker å endre bruken av arealet til boligformål, forventer Fylkesmannens landbruksavdeling at dette bunner i et konkret behov. Vi forutsetter at en endring av formålet for deler av næringsarealet ikke utløser behov for å etablere nytt næringsareal et annet sted. I planforslaget må det gjøres rede for hvordan dette er vurdert. Reindrift Ingen merknader. Klima og miljø, SPR-BATP Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommunene. Målet med retningslinjen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressurs-utnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det er planlagt etablering av 20 boenheter i et område som er preget av fritids-bebyggelse. Fylkesmannens klimaog miljøavdeling mener at denne plasseringen er uheldig i forhold til BATP, og viser til atboligbebyggelse bør konsentreres i områder med eksisterende generelle tjenestetilbud i kommunen, herunder sosial og teknisk infrastruktur; skole, barnehage, aktivitetsområder og trygge adkomster til disse. Etter vår vurdering vil ny boligbebyggelse i aktuelle område bidra til et spredt utbyggingsmønster og økt bilbruk, noe som er uheldig i forhold til BATP. Støy Vi minner om retningslinjene for støy T-1442 med tilhørende veileder (M-128), samt retningslinje for Innspillet tas til orientering. Planforslaget har tatt utgangspunkt i innspillene som kom i et folkemøte på Nerskogen høsten 2018, hvor formålet var å lodde stemingen for ny boligutbygging på Nerskogen. Dette er nærmere redegjort for under Kap.5.3. Etter den foreslåtte endringen vil det fortsatt være et sammenhengende areal på ca. 5,5 dekar som er tilgjengelig for næringsformål, rett nordøst for området som er tatt i bruk til Nerskogen Landhandel. I kommuneplanens samfunnsdel, side 5, er en av Stategiene for Boattraktivitet: «Tilrettelegge for boligbygging i grendene i tilknytting til eksisterende bebyggelse (.)..» Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging innebærer at ny boligbebyggelse rundt om i grendene ikke bør tillates

154 behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520 som skal legges til grunn for planforslaget. Dersom det er relevant må anbefalingene, gjennom bestemmelsene, gjøres bindende for planen. Det må da oppgis konkret hvilke kvalitetskrav og grenseverdier som gjelder. En generell henvisning til retningslinjene er ikke tilstrekkelig. Også eventuelle andre avbøtende og nødvendige tiltak må være sikret juridisk i planen. Naturmangfold Aktuelle område ligger nært Trollheimen landskapsvernområde og Minilldalsmyrene naturreservat. Formålet med Minilldalsmyrene naturreservat er å bevare et stort, uvanlig myrområde i denne natur-geografiske regionen, samt å bevare et vakkert landskap og en rik fuglebiotop. Selv om området ligger utenfor verneområdene, samt at det allerede i dag ligger hyttebebyggelse i det mellomliggende området er Fylkesmannen bekymret for at de verdiene verne-området er ment å skulle bevare vil forringes som følge av en nedbygging av de omkringliggende områdene. Da området i gjeldende reguleringsplan er avsatt til næringsvirksomhet, har vi for øvrig ingen andre merknader. Samfunnssikkerhet ROS analysen må oppdateres dersom endringen av reguleringsplanen vil få betydning for risiko og sårbarhet i området. Analysen bør også omfatte områder som allerede er utbygd og/eller regulert dersom disse områdene tidligere ikke er analysert. Videre arbeid Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er en veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi kan ikke se at det med dagens virksomheter i dette området er noen vesentlige kilder til støy- eller luftforurensning som det er behov for å regulere gjennom plan. Trollheimen landskapsvernområde og Minilldalsmyrene naturreservat ligger drøyt 1,5 km nordvest for området hvor planendringen er foreslått. Det er utarbeidet en ROS-analyse (Kap. 7) for planendringen. Mattilsynet, Mottatte varsel synes ikke å komme i konflikt med eksisterende drikkevannskilder eller nedslagsfelt for disse. Likevel kan det finnes private kilder. Dette bør med i en ROS-analyse. I bestemmelsen punkt. 2.1 for området bør også plan for drikkevann med. Det er lagt opp til å benytte eksisterende vann- og avløpsløsning i området. Det er positivt. I «Nasjonale mål for vann og helse» (vedtatt av regjeringen mai 2014) står følgende i pkt. c): «Ved utlegging av nye bolig- (herunder fritids-boliger) eller industriområder eller ved fortetting innenfor eksisterende bebyggelsesområder, skal det vurderes muligheten for å knytte disse til eksisterende vannforsyningssystemer i nærheten eller om nødvendig til nytt fellesanlegg, slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende, hensiktsmessige og 155 Det er utarbeidet en ny ROS-analyse, kap.7 i Planbeskrivelsen. 22

155 kostnads- og driftseffektive enheter». Videre står i pkt. d) under forslag til tiltak pkt. 5: «For spredt bebyggelse skal tilknytning til offentlig avløpssystem vurderes». I plan - og bygningsloven Vannforsyning står følgende: «Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse. Innspill til planarbeidet Kartlegge om det finnes privat vannforsyning i området som kan påvirkes negativt som en følge av reguleringsendringen, jf. planlagte ROS-analyse. Sikre god dokumentasjon før tilkobling til eksisterende vannforsyning som nevnt i oppstartsmøtet, jf. Nasjonale mål for vann og helse pkt. c). Gjelder både drikkevannskvalitet (med utgangspunkt i drikkevannsforskriftens krav) samt kapasitet. Bestemmelsene bør inneholde påkoblings-plikt innenfor planområdet samt at tilkobling skal skje i henhold til gjeldende VA-norm. Bestemmelsene i eksisterende reguleringsplan punkt 2.1 bør endres til «Det skal ikke gis byggetillatelse for oppføring av bygninger før det foreligger felles godkjent vann- og avløpsplan». NVE, Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veileder og verktøy: - NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. - NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder iarealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. - NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skred-prosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. - NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Trøndelag brann- og redningstjeneste, Brann - og redningstjenesten minner om følgende: Det må legges til rette for effektiv rednings og slokkeinnsats, uansett årstid, også i anleggsperioden. Dette Det er etablert et godkjent vannforsyningsanlegg i/for planområdet Hvor det i reguleringsbestemmelsenes 2.2 er satt krav om at bebyggelsen skal påkobles dette anlegget. Det arbeides nå med en utvidelse slik at kapasiteten på vannreservoaret vil bli 30 m³. Utvidelsen er planlagt ferdigstilt før påsken Det er ikke identifisert andre drikkevannskilder i området enn de som er registrert i kartdatabasen Grenada. Den nye bebyggelsen som inngår i plan-endringen skal påkobles eksisterende VA-anlegg for planområdet. Aktuelle tiltak vurderes ikke å medføre noen risiko for drikkevannskildene i området. Bestemmelsene som foreslås her tas inn i inn i planforslaget Av NVE sitt ansvarområdet vurderes denne planendringen i hovedsak å berøre håndteringen av overvann ifb. den nye bebyggelsen som foreslås. Iht. klimatilpasning.no er det pr forventede 20 % økningen i nedbør for Sør-Trøndelg fram år Det er lagt inn en reguleringsbestemmelsene under 2.2 om at; Avledning av overvann må skje på en sikker måte. Løsninger for overvannshåndtering må anlegges på bakgrunn av siste klimapåslag for nedbør fra miljødirektoratet. I reguleringsbestemmelsene, 2.2 er det foreslått følgende bestemmelse:

156 innbefatter også en hensiktsmessig plassering av og nødvendig antall brannkummer eller tilsvarende, samt ivaretakelse av forskriftsmessig slokkevannskapasitet. Dersom det skal benyttes automatisk sprinkleranlegg i bygningene, må det også tas hensyn til dette ved vurdering av slokkevannskapasiteten. Disse forutsetningene må være avklart og i henhold til krav i lover og forskrifter, for at prosjektet skal kunne gjennomføres. Det vises blant annet til plan - og bygningsloven 27-1 og byggteknisk forskrift (TEK 17) 11-1, og 15-9 med veiledning. I henhold til plan - og bygningsloven skal det på planstadiet, foreligge en risiko - og sårbarhetsanalyse, jf. PBL 4-3. Under og etter anleggsperioder skal tilgjengelighet for innsatsmannskaper til berørte og omkringliggende bygninger opprettholdes. Det må sikres at sprinkleranlegg og slokkevannsforsyning fungerer som forutsatt. Dersom vanntilførselen ikke er tilstrekkelig i perioder må det etableres kompenserende tiltak som minimum gir ti lsvarende sikkerhet. I Rennebu kommune er det deltidspersonell uten vaktordning. Rennebu kommune har ikke høyderedskap. Det må tas hensyn til dette i planleggingen. Avstanden mellom bygningene må ivaretas for å forebygge at en ev. brann i området ikke får urimelig stor konsekvens. Avstanden skal være minst 8 meter med mindre det er iverksatt andre tiltak som hindrer brannspredning mellom byggverkene, jf. TEK Brannsikkerheten i bygningene skal være i henhold til forskriftskravene. Dersom det tilrettelegges for lading av el-biler i innvendig parkering, må brannsikkerheten ivaretas. Det vises til utarbeidede rapporter. Brannfarlig gass skal ikke oppbevares i kjeller. Dersom det skal benyttes solcelleenergi, må det også tas hensyn til tilgjengeligheten for innsatsmannskap. Dersom det er planer om å benytte stoff som kommer inn under forskrift om håndtering av farlig stoff, som for eksempel boliggass, må lagring, bruk og arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg fastsettes på bakgrunn av en risikovurdering. Disse forholdene må vurderes og prosjekteres av foretak med tilstrekkelig kunnskap og godkjenning. Det vises til retningslinjer vedrørende Tilrettelegging for rednings - og slokkemannskap i TBRT s kommuner. Disse beskriver blant annet veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk. Det vises også til TEK Tilrettelegging for rednings - og slokkemannskap med veiledning. «Det må legges til rette for effektiv rednings- og slokkeinnsats med tistrekkelig slokkevannskapasitet, også i anleggsperioden for ny bebyggelse i planområdet.»

157 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Rennebu Kommune Myrveien RENNEBU Vår saksbehandler Joar Ølmheim Vår ref. 18/ (30854/19) oppgis ved alle henv. Deres ref.: Anita Meland Samuelsen 2019/79 Dato Endring av reguleringsplan -Nerskogen Hyttegrend -Høringsuttalelse Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS viser til ovennevnte sak. Hensikten med planen er å endre areal regulert fra næring til boligformål. Brann-og redningstjenesten minner om følgende: Det må legges til rette for at brann- og redningstjenesten skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats, uansett årstid, også i anleggsperioden. Dette innbefatter også en hensiktsmessig plassering av og nødvendig antall brannkummer, samt ivaretakelse av forskriftsmessig slokkevannskapasitet. Dersom det skal benyttes automatisk sprinkleranlegg i bygningene, må det også tas hensyn til dette ved vurdering av slokkevannskapasiteten. Disse forutsetningene må være avklart og i henhold til kravi lover og forskrifter, for at prosjektet skal kunne gjennomføres. Det vises blant annet til plan- og bygningsloven 27-1 og byggteknisk forskrift (TEK 17) 11-1, og 15-7 med veiledning. I henhold til plan- og bygningsloven skal det på planstadiet, foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse, jf Det påpekes at tilgjengelighet for innsatsmannskapene skal være tilfredsstillende når bygget/byggene tas i bruk (blant annet skal eksisterende og nye brannkummer, vannkapasitet, adkomstveier og oppstillingsplasser for bygget/byggene være tilfredsstillende fra dette tidspunktet). Under og etter anleggsperioder skal også tilgjengelighet for innsatsmannskaper til omkringliggende bygninger opprettholdes. Det må sikres at sprinkleranlegg og slokkevannsforsyningen fungerer som forutsatt. Dersom vanntilførselen ikke er tilstrekkelig i perioder må det etableres kompenserende tiltak som minimum gir tilsvarende sikkerhet. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS disponerer ikke maskinelt høyderedskap i Rennebu kommune. I Rennebu kommune er det deltidsmannskaper uten vaktordning. Det må tas hensyn til dette iplanleggingen. Avstanden mellom bygningene må ivaretas for å forebygge at en eventuell brann i området ikke får urimelig stor konsekvens. Avstanden skal være minst 8 meter med mindre det er iverksatt andre tiltak som hindrer brannspredning mellom byggverkene, jf. TEK Postadresse: Besøksadresse: Trøndelag brann-og redningstjeneste IKSSluppenvegen 18 Sluppenvegen TRONDHEIM 30854/ Telefon: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: postmottak@tbrt.no Internettadresse:

158 Trøndelag brann-og redningstjeneste IKS Forebyggende avdeling Vår referanse 18/ (30854/19) Vår dato Side 2 Brannsikkerheten i bygningene skal være ihenhold til forskriftskravene. Kjeller (parkeringskjeller eller andre rom under terreng) som bygges utenfor bygningskropp, må vies spesiell oppmerksomhet, særlig med tanke på belastningen ved oppstilling av utrykningskjøretøy, og etablering av nødvendige brannvannskummer i området. Dersom det tilrettelegges for lading av fremkomstmidler(som sykler og el-biler) iinnvendig parkering, må brannsikkerheten ivaretas. Det vises til utarbeidede rapporter. Brannfarlig gass skal ikke oppbevares i kjeller. Dersom det skal benyttes solcelleenergi, må det også tas hensyn til tilgjengeligheten for innsatsmannskap. Dersom det er planer om å benytte stoff som kommer inn under forskrift om håndtering av farlig stoff, som for eksempel boliggass, må lagring, bruk og arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg fastsettes på bakgrunn av en risikovurdering. Disse forholdene må vurderes og prosjekteres av foretak med tilstrekkelig kunnskap og godkjenning. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS viser videre til retningslinjer vedrørende Tilrettelegging for rednings-og slokkemannskap i TBRT s kommuner. Disse beskriver blant annet veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk. Det vises også til TEK Tilrettelegging for rednings-og slokkemannskapmed veiledning. Med hilsen TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS Hilde Sivertsen avdelingsingeniør Joar Ølmheim brannmester Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kopi: Anita Meland Samuelsen, epost: anita.meland.samuelsen@rennebu.kommune.no 30854/19 159

159 Vår dato: Vår ref: /304 Deres dato: Deres ref: /79 Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Sæther, Uttalelse - endring av reguleringsplan for Nerskogen hyttegrend - Rennebu kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen på Fylkesmannens ulike fagområder: Landbruk Det vises til vår forhåndsuttalelse i saken datert Fylkesmannen som landbruksmyndighet aksepterer redegjørelsen knyttet til tilgjengelig næringsareal og har med bakgrunn i dette ingen merknad til planforslaget. Reindrift Ingen merknad. Klima og miljø Området som skal bygges ut med boliger er ikke registrert med støyverdier over anbefalt grenseverdi i støyretningslinje for arealplanlegging, T-1442/16. Når det gjelder anleggsfasen, er det i henhold til fellesbestemmelsene 2.1 angitt at; «For støy i anleggsfase gjelder grenseverdier satt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442.». Bestemmelsen viser til en hel retningslinje og Fylkesmannen mener at dette blir noe upresist. Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 kan åpne for tolkninger. For å gjøre bestemmelsen lettere å bruke bør det derfor helst fremgå eksakt hvilken støygrense som gjelder. Alternativt bør det som minste standard for bestemmelsene fremgå hvilken tabell i retningslinjen det henvises til. Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 4. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 5. E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

160 Side: 2/2 Fylkesmannen vil tilrå kommunen at det tas inn en bestemmelse om støy i anleggsfasen som sikrer hensynet til den eksisterende bebyggelsen i området, og at denne viser til de eksakte støygrensene som gjelder eller alternativt viser til hvilken tabell som gjelder (T-1442/16). Samfunnssikkerhet ROS-analysen refererer til en gammel veileder fra DSB, og vi viser derfor til Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017) og anbefaler at denne tas i bruk. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at det er kommunen som er planmyndighet, og dermed har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. Vi anbefaler kommunen å informere utbyggere og private konsulentfirma om oppdatert regelverk og veiledere som skal benyttes, samt hvilke krav og forventninger kommunen har til en ROS-analyse. Vi har utover dette ingen merknad til saken. Fylkesmannens konklusjon Det fremmes følgende faglige råd fra Fylkesmannen til reguleringsplanen: 1. Vi vil tilrå kommunen at det tas inn en bestemmelse om støy i anleggsfasen som sikrer hensynet til den eksisterende bebyggelsen i området, og at denne viser til de eksakte støygrensene som gjelder eller alternativt viser til hvilken tabell som gjelder (T-1442/16). Med hilsen Alf Petter Tenfjord (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Tor Sæther seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandlere: Klima og miljø: Anne Cathrine Flaten Landbruk: Aino Holst Oksdøl Samfunnssikkerhet: Ingrid Wedø Reindrift: Camilla Knutsen Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER 161

161 Påastesijjie/adresse Tel: Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: Kárášjohka/Karasjok Aamhtsreerije Harald Bugge Midthjell saksbehandler Tel: Rennebu kommune Myrveien RENNEBU AAMHTESE/SAK MIJ VUESUEHT./VÅR REF. DIJ VUESIEHT./DERES REF. BIEJJIE/DATO 19/ / / Sametingets uttalelse til planendring - Nerskogen hyttegrend, Rennebu kommune Vi viser til deres brev av Sametinget uttaler seg i denne saken mht. samiske kulturminner. For hensyn som angår reindrift forutsetter vi dialog med reindriftsforvaltninga og de gjeldende reinbeitedistrikt. Sametinget har ingen kulturminnefaglige merknader til planendringen. Vi ser det som usannsynlig at det finnes ukjente automatisk freda, samiske kulturminner i det aktuelle området. Vi minner også om at alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Denne uttalelsen gjelder bare Sametinget. For øvrige hensyn viser vi til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh/Med hilsen Thor-Andreas Basso konst. fágajođiheaddji / fagleder Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Tjaatsege lea elektrovneles jååhkesjamme jïh seedtesåvva vuelietjaalegapth/ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Åejviedåastoje / Hovedmottaker: Rennebu kommune Myrveien RENNEBU Kopiija / Kopi til: Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus 7735 Steinkjer 162

162 Rennebu kommune Kommunehuset, Myrveien 1, Berkåk 7391 RENNEBU Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / / / Fylkesveg 6516 i Rennebu kommune - Tilbakemelding på høring - endring av plan - planid Nerskogen Hyttegrend Viser til deres brev av Statens vegvesen har ingen flere merknader enn tilbakemeldingen i vårt brev av Vegavdelingen Med hilsen Arild Lars Hamrum-Norheim avdelingsdirektør Jan-Kristian Janson fung. seksjonsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø 163

163 Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje NVEs uttalelse til reguleringsplan for Nerskogen hyttegrend, del av Gbnr. 41/82 - Rennebu kommune Vi viser til ovennevnte forslag til detaljregulering samt vår uttalelse til planoppstart av NVE har følgende kommentarer til planforslaget: Planforslaget synes i liten grad å berøre våre interesser. I planbeskrivelsen vises det imidlertid til at det renner en bekk gjennom den sørlige delen av området. Vi kan ikke se at hensynet til de allmenne interessene er nærmere beskrevet eller hensyntatt hverken gjennom reguleringsbestemmelsene eller på plankartet. Dette kan bety at bekken ikke kommer i berøring med utbyggingsplanene. Vi anbefaler imidlertid på generelt grunnlag at vassdrag innreguleres på plankartet som «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» (jfr. PBLs ) og at det reguleres inn en kantsone mot vassdraget på minimum 20 meter med bestemmelser som ivaretar denne. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: , Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR 164

164 165 Side 2