AMALIE SKRAM VIDEREGÅENDE SKOLE - DETALJPROSJEKT NYBYGG

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak Arkivnr Saksh. Brun, Kjell Johan Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato AMALIE SKRAM VIDEREGÅENDE SKOLE - DETALJPROSJEKT NYBYGG SAMANDRAG På grunnlag av vedtak i fylkestinget den , sak 84/07 (samarbeidsavtale med Bergen kommune), er det utarbeidd detaljprosjekt for ny sentrumsnær skule og nytt hovudanlegg for symjeog stupeanlegg (HSS) på Nygårdstangen. Skuledelen har fått det offisielle namnet Amalie Skram videregående skole. Heile bygget vert i prosjektsamanheng kalla Helleren. Prosjektet har eit bruttoareal på ca m2 der skuledelen utgjer ca m2 brutto inkl. idrettshall og 50 % av fellesareal, og vil få eit elevtal på 903 elevar og 120 tilsette. Symjeanlegget (HSS) som Bergen kommune (BKB) er byggherre for, vil få eit bruttoareal på ca m2. Heile prosjektet har no vore ute på anbod, og den totale prosjektkostnaden inkl. fellesareal er utrekna til mill kroner ekskl. tomt. Av denne summen utgjer skuledelen inkl. andel fellesaareal, men ekskl. kjøp av tomt ca. 613 mill kroner. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget godkjenner detaljprosjekt for Amalie Skram videregående skole og at bygginga vert sett i gang. Paul M. Nilsen Jonny Stiansen

2 Vedlegg: Nedfotograferte teikningar o Situasjonsplan (dagsett ) o Planer (dagsett ) o Snitt (dagsett ) o Fasadar (dagsett ) Hovudframdriftsplan (dagsett ) Brev frå Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne dagsett Notat/referat frå Kommunalt råd for funksjonshemmede (ikkje dagsett) Program for arbeidsseminar UU Referat frå møte i HAMU (saksnr. 22/08) Referat frå styringsgruppemøte Saksdokument fra HAMU (dagsett ) Program for arbeidsseminar UU

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Fylkestinget godkjende i møte intensjonsavtalen med Bergen kommune (BK) om kjøp av skuletomt på Nygårdstangen. I avtalen står det vidare: Dersom det vedtas at BK skal bygge et 50 m svømmeanlegg på Nygårdstangen, er partane innstilt på å utrede om det vil være gjensidige fordeler forbundet med å bygge både videregående skole og svømmeanlegg i samme området. Denne intensjonsavtalen er no erstatta av ein ny samarbeidsavtale. Skuledelen skal være ein erstatning for Tanks og Lønborg videregående skole, og har fått namnet Amalie Skram videregående skole. Vedtak i Fylkesutvalet (saksnr. 35/08). Skulen vil få eit elevtal på 903 elevar og ca. 120 tilsette. Symje- og stupeanlegget skal ha 50 meters basseng, eiga stupebasseng, terapibasseng og opplæringsbasseng. Bruttoarealet for heile anlegget vil bli ca m2. I september 2006 oppnemnde opplæringsdirektøren eit brukarutval med deltakarar frå opplæringsavdelinga (inkl. opplæringsdirektør), Tanks vgs, Lønborg vgs og eigedomsseksjonen. Brukarutvalet har saman med prosjektleiinga frå opplæringsavdelinga og eigedomsseksjonen, samt ekstern programmeringsarkitekt, utgjort programmeringsgruppa for Amalie Skram videregående skole. Bergen bystyre behandla saka om symje- og stupeanlegget på Nygårdstangen i møte , sak 252/06 der byrådet ga fullmakter til å starte opp arbeidet med planlegging og prosjektering av symjeog stupeanlegget og vidaregåande skule i samarbeid med Hordaland fylkeskommune. I mars 2007 gjorde Fylkesutvalet følgjande vedtak: Fylkesutvalet godkjenner at det framlagde romprogrammet, dagsett , vert lagd til grunn for planlegging av ny skule i Bergen sentrum. Linjevalet for den nye skulen vart godkjend av fylkestinget i møte , og romprogrammet vart vedtatt av fylkesutvalet i møte Amalie Skram videregående skole vil tilby opplæring innan : Studiespesialisering m/vekt på realfag (ST) Studiespesialisering med idrettsfag symjing (ST/SV) Helse- og sosialfag (HS) Vaksenopplæring/Realkompetanse (V/R) Påbygging til generell studiekompetanse (ST/P) Tilrettelagt opplæring (TO) Fordeling elevar : Utdanningsprogram STU STU/SV HS V/R ST/P TO Sum VG VG VG Sum Totalt elevtall ved skulen vil bli 903 elevar som er ein auke på om lag 350 elevplassar i høve til elevtallet ved Tanks og Lønborg videregående skole Programmert nettoareal har for skuledelen vore m2 i funksjonsprogram som med ein B/Nfaktor på 1,35 har gitt eit bruttoareal (BA) på ca m2. Med eit elevtall på 903 elevar gir det eit bruttoareal pr. elev på 15,5 m2 inkl. idrettshall. Prosjektet har vore gjennom ein lang prosess med stor grad av brukarmedverknad både i programmerings- og prosjekteringsprosessen. 3

4 Det har for skuledelen vore utnemnd eit brukarutval med representantar frå Tanks og Lønborg vgs, opplæringsavdelinga, eigedomsseksjonen, hovudprosjektleiing og prosjekteringsgruppa. Dei vidaregående skulane har hatt med sine verneombod i brukerutvalet. Tilsvarande har symjedelen til Bergen kommune hatt sitt eige brukarutval. Det har vore haldne separate brukerutvalsmøtar for skuledel og symjedel i prosjekteringsfasane (3 møtar i skisseprosjektfasen, 3 i forprosjektfasen og 2 i detaljprosjektfasen for kvar del). Fylkestinget godkjende i møte framforhandla samarbeidsavtale av mellom Bergen kommune (BK) og Hordaland fylkeskommune som regulerar det vidare samarbeid i planleggings- og byggefasen for vidaregåande skule og symjeanlegg på Nygårdstangen, sak 84/ Plan og designkonkurranse Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune inviterte våren 2007 til avgrensa plan- og designkonkurranse om ny vidaregåande skule og hovudanlegg for symjing og stup på Nygårdstangen. 17 firmagrupperingar meldte si interesse, og av dei blei 6 grupper valt til å delta i konkurransen med endeleg frist til for innlevering av utkast. Alle gruppene leverte utkast, og juryen kom etter ein bearbeiding av dei to beste prosjekta samrøystes fram til at HELLEREN var det beste prosjektet. Juryen konkluderte med at dette prosjektet hadde best kvalitet arkitektonisk, som signalbygg, og med omsyn til byutvikling og dei urbane kvalitetar som var ønskeleg i området. Juryen omtalte m.a. prosjektet som følgjer: Forfatterne har valgt å forme anlegget som en, sterk, samlende bygningskropp som skal være en markant avslutning av bylandskapet mot vannet. Bygget er det av konkurransens utkast som har best signalbygguttrykk, sett i forhold til innhold. Ved å samle funksjoner i en kompakt bygningskropp, har prosjektet den beste tilpasningen til konkurransens byplanmessige føringer. 3. Framdrift prosjektering utsetting av opphavleg byggestart/ferdigstilling I plan- og designkonkurransen var det mange omsyn som skulle vurderast innafor eit avgrena tidsrom. Det har difor vore naudsynt å bearbeide prosjektet Helleren i den vidare prosjekteringsprosessen. Bearbeidinga førte til at fleire svakheiter og manglar i prosjektet blei utbetra. For å kunne løse oppgåven innanfor den gitte tidsramma med ferdigstilling i 2011 hadde ein fleire utfordringar: Prosjektering og bygging måtte utførast parallelt. Arbeida med byggegrop og kjellar måtte starte før alle anboda låg føre. Skulen og symjeanlegget vil få ulike ferdigstillingstidspunkt. Den korte gjennomføringstida ville gi lita tid til kvalitetssikring av prosjekteringsunderlaget. Kort byggetid ville auke risikoen for dårleg utføring. Ut i frå denne problemstillinga blei det hausten 2008 ( ) arrangert eit møte mellom styringsgruppa for prosjektet og hovudprosjektleiinga der styringsgruppa slutta seg einstemmig til forskyvning av ei samla innflytting for skule og symjeanlegg frå 2011 til august Dette alternativet gir følgjande føremonar: Ein felles dato for overlevering av heile anlegget som innebærer at skulen ikkje trengs tas i bruk før alle byggearbeida er ferdige. Det blir mogleg å få gjennomført ein grundig uavhengig kontroll av prosjekteringa før kontrakt med entreprenør blir inngått. Byggetida kan forlengast, noko som hevar kvaliteten på byggeprosessen. Kvalitetssikring av budsjett og kalkyle ved at alle anbod skal foreligge før kontrakter og byggearbeid blir igangsett. Ta del i den forventa prisnedgangen i markedet. 4

5 4. Reguleringsendring og byggesakshandsaming Det er sett i gang eit offentleg planarbeid for å endra gjeldande reguleringsplan som skuletomta ligg innafor. Det blei varsla oppstart for dette planarbeidet i 2007, men framdriftsmessige omsyn har gjort at ein ikkje har kunna venta på handsaminga av den offentlege planen før det vert starta arbeid på tomta. Ein har i samråd med Bergen kommune, Etat for plan og geodata difor søkt om dispensasjon frå gjeldande plan som gjeld krav til byggemeldingsmateriale, byggegrenser, byggehøgder, reguleringsføremål, gang- og sykkelveg og nokre detaljutformingar utomhus. Etter at høyringsfristen for dispensajonssøknaden var gått ut, har det kome inn merknader til dispensasjonssøknaden som prosjekteringsgruppa har vurdert/kommentert. Dispensasjonssøknaden med kommentarer blei oversend Bergen kommune for handsaming hausten 2008 ( ). I februar 2009 ( ) mottok Etat for byggesak og private planer uttale til søknad om dispensasjon frå Etat for plan og geodata i Bergen kommune med einskilde vilkår som var vanskeleg å tilfredsstille. Samstundes hadde fylkeskommunen v/ Strategi- og næringsavdelinga (seksjon for kommunesamarbeid) kome med fråsegn til søknad om dispensasjon og hadde ingen vesentleg merknader til dispensasjonssøknaden. Prosjekteringsgruppa sende våren 2009 ( ) difor inn oppmoding om endring av vilkår for dispensasjon til Etat for byggesak og private planer. Det er pr. d.d. ikkje kome noko formelt svar på denne oppmodinga, men det pågår no eit nært samarbeid mellom prosjekteringsgruppa, Etat for plan og geodata og Grøn etat i Bergen kommune om utforminga av utomhusplan/situasjonsplan m.o.t. reguleringsendringa for området. Nabovarsel for byggesaken er utsendt og det er ikkje kome inn merknader eller protestar frå naboar eller andre berørte partar. Søknad om rammeløyve med utgangspunkt i det no foreliggjande detaljprosjekt, er oversendt Bergen kommune for vidare handsaming. 5. Forprosjekt/detaljprosjekt brukarmedverknad/hamu Forprosjektet bygger på godkjend romprogram med omsyn til mellom anna innplassering av utdanningsprogram, funksjonar og areal. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune har vedtatt at det skal samarbeidast om å bygge ny sentrumsnær skule og nytt hovudanlegg for symje- og stupeanlegg (HSS) på Nygårdstangen. Anlegget vil få ei fin byplanmessig plassering ved nordenden av Store Lungegårdsvann og vil bli eit svært viktig publikumsanlegg i samband med den forventa framtidige byutviklinga av Bergen sentrum mot sør. Prosjektet er pr. i dag ført fram til ferdig detaljprosjekt, og har no vore ute på anbod som delentreprisar. Utvendig Prosjektet har eit utbygd areal ( fotavtrykk ) på ca m2 og er plassert i eit framtidig byutviklingsområde på Nygårdstangen ut mot Store Lungegårdsvann. Utomhusareala rundt bygget vil bli eit offentleg byrom tilgjengeleg for ålmenta. Tomta er avgrensa av tilkomstvegen til Bergen Brannstasjon i nordvest, terminalområdet for Jernbaneverket og framtidig mulig bybanetrace i nordaust, sjøfronten med off. gang- og sykkelveg mot Store Lungegårdsvann i søraust og vannkanal/bergen Brannstasjon i sørvest. Dei fleste elevane vil kome til skulen syklande eller gåande frå alle kanter av Bergen sentrum. Ein viktig strøm av elevar vil kome frå Bergen Busstasjon med kollektivtransportterminalen (inkl bybane). Køyrande til skulen må parkere i Bygarasjen med unntak av 10 HC-parkeringsplassar på gateplan mot nordaust. I same området vil det bli opparbeidd ca 200 sykkelparkeringsplassar. Plassen rundt skulen vil få eit bymessig preg med unntak av ei meir parkmessig randsone mot terminalområdet i nordaust (planting og leik/spillareal) og eit opprusta bakland til badeplassen ned mot Store Lungegårdsvann. 5

6 Bygning Bygningen framstår som ei kompakt form mot omgjevnaden. Hovudforma har ei takflate som skrår einsidig mot sørvest og den framherskande vindretninga. Tak og fasader er til dels tenkt utforma med samme materiale utvendig slik at hovudforma vert oppfatta som ein samanhengjande figur frå alle sidar. I den kompakte bygningskroppen er det skore ut eit relativt stort volum mot nordaust som dannar ein spanande lysgård og skulegård på plan 03 i skuledelen. Bygget er funksjonelt og volummessig delt i fire hovudeler: Vestibyle/skuletorg (felles), skuledel, idrettshall og symjeanlegg. Den gjennomgåande vestibylen skapar eit klårt skilje både horisontalt og vertikalt mellom skuledelen inkl. idrettshall og symjedelen (HSS). Hovudinngangen er frå nordvest på gateplan (Niv.1), mens vestibylen/skuletorget er plassert på eit heva platå (Niv.2) midt i bygget mellom skuledelen (idrettshall, auditorium, administrasjon) og symjedelen. Garderober for idrettshall og symjehall er samen med ein del tekniske rom og rom for drift plassert på gateplan, mens dei tekniske romma for symjedelen spesielt er plassert i ein kjelleretasje under symjehallen (Niv.0). Undervisningsarealene for skuledelen er plasserert i 4 etasjer over vestibyle/skoletorg (Niv.3-Niv.6). Den vidaregåande skulen er organisert etter prinsippet skule i skulen ved å skape den vesle skulen i den store. Ulike grupper av elevar og lærarar er organisert i tilnærma sjølvstendige og geografisk avgrensa arbeidseiningar på kvart undervisningsplan med dei generelle undervisningsareala mot nordvest og dei meir spesialiserte undervisningsareala mot nordaust. Dei generelle undervisningsareala er utforma med stor grad av fleksibilitet, generalitet og elastisitet med tanke på å ha eit potensiale for utvikling som fanger opp nye trender i den skulepolitiske, samfunnsmessige og teknologiske utviklinga samt endring av og nye utdanningsprogram. Vidare er det lagt vekt på å ha gode uforpliktande møtestader og pausearealer for elevar og lærarar i tilknyting til undervisningsareala. Den vertikale hovedkommunikasjonen (heisar og hovudtrappar) som ligg midt i bygget, gjer at elevar og lærarar vert leia gjennom vestibyle/skuletorg når dei kjem eller forlet skulen, og dette blir såleis ein viktig sosial møtestad i skuleanlegget som også er open for publikum utanom skuletida../. Sjå vedlegg til saka. Universell utforming(uu)/tilgjenge Byggherrane (HFK og BKB) har satt sterkt fokus på universell utforming (UU) i dette prosjektet både m.o.t. utomhusareal og bygget som heilskap. I ytelsesspesifikasjonen for oppdraget er det nemnd at UU skal leggjast til grunn for vurdering av forprosjektet. Fylkesdelplan Deltaking for all universell utforming som seier at Publikumsveilederen til Trondheim kommune skal takast i bruk, har lagt til grunn for denne vurderinga. I tillegg kan nemnast to arbeidseminar om UU i prosjektet som blei arrangert ved Statped Vest (Vestlandske kompetansesenter) i samarbeid med prosjektleier Hild-Kristin Morvik, Hordaland fylkeskommune/bergen kommune. Det første seminaret ( ) ble gjennomført med ein foredragsdel og ein gruppearbeidsdel med deltakarar frå ulike interessegrupper (prosjektleiing, prosjekteringsgruppa, brukarrepresentantar (HFK og BKB), ressurspersonar og ikkje minst Rådet for menneske med nedsett funksjonsemne i HFK og tilsvarande kommunalt råd. I det andre seminaret ( ) hadde ein fokus på detaljering og kvalitetssikring av prosjektet m.o.t. UU med ein form for uavhengig kontroll av prosjektet og deltaking tilsvarande første seminar. Vista Utredning AS har vore nytta som ein uavhengig kontrollør i prosjektet med tanke på UU../. Sjå vedlegg til saka. HAMU Skuleprosjektet blei lagt fram til orientering i hovudarbeidsmiljøutvalet (HAMU) i møte (saksnr. 22/08). HAMU tok orienteringa om skuleanlegget til etterretning. 6

7 ./. Sjå vedlegg til saka. 6. Areal Opphaveleg funksjonsprogram dagsett opererar med eit nettoareal for skuledelen på m2 der ein rekna med ein B/N-faktor på 1,35. Forprosjektet av hadde eit nettoareal for skuledelen inkl. idrettshall på m2. I dette arealet ligg ein andel på 50% av fellesarealer i bygget som deles med symjeanlegget (vestibyle, publikumsgarderober, elevkantine, div. drifts/tekniske rom etc.). Tilsvarende bruttoareal ga da ein gjennomsnittleg B/N-faktor på 1,44 for skuledelen. I detaljprosjektet er bruttoarealet for skuledelen ca m2, mens totalarealet inkl. symjedelen er m2. Skuledelen har fått ei viss auke i nettoarealet med med omsyn til opphaveleg programmert areal som mykje skuldast løysinga med ein gjennomgåande vestilbyle mellom hovudinngang i nord og utgang til Lungeplassen mot Store Lungegårdsvann i sør. Vidare har det vore eit ønskje frå opplæringsavdelinga å auke det programfesta arealet til fagleiarar/avdelingsleiarar i skulen. Dei programfesta areala til tekniske rom som også er ein del av nettoarealet, har i tillegg vist seg for små i programgrunnlaget. Auken i B/N-faktor skyldast arkitektenes konsept/planløysingsprinsipp for skuledelen spesielt. 7. Entreprisemodell Etter at forprosjektet var ferdig har ein valt å ta utgangspunkt i ein modell med delte entreprisar i prosjektet/detaljprosjektfasen : Entrepr.nr. Entreprisenavn Beskrivelse/ omfang. Merknader E21 Byggegrop og pelearbeid E22 Primære og sekundære bygningsdelar Betongarbeider, flisearbeider, stålarbeider, etasjeskillere, yttervegger og takkonstruksjoner E24 Sekundære bygningsdelar og overflatar Himling, skillevegger, malerarbeid og gulvbelegg etc. E31 Røyranlegg Sanitær, varme, sprinkler E36 Luftbehandlingsanlegg E38 Vannbehandling Gjeld symjeanlegg E41 Elkraftanlegg E51 Tele- og automatiseringsanlegg E56 SD-anlegg E62 Heisar E69 Andre tekniske installasjonar E71 Utomhusarbeid Ved delte entreprisar inngår byggherren kontrakt med kvar einskild entreprenør, og byggeleiar har ansvaret for å koordinera disse entreprisane. 8. Kostnad I Årsbudsjett 2009/Økonomiplan som blei vedteke av fylkestinget i desember 2008 er det lagt til grunn ei førebels kostnadsramme på 600 mill. kr. til utbygging av Amalie Skram videregående skole. På grunn av den store auka i byggekostnadane ein har hatt dei siste åra hadde ein i forprosjektet kome fram til ein kalkulert entreprisekostnad på ca. 436 mill. for skuledelen inkl. idrettshall og ein totalkostnad på ca 680 mill. I tillegg kjem tomtekostnader (kjøp av tomt etc.). Ved siste anbodsåpning var det kome inn anbod på dei fleste delentreprisene som no er kontrollrekna og evaluert av prosjekteringsgruppa (PG) og hovudprosjektleder (HPL). 7

8 Anbodssummane syner at samanlikna med kalkylen i forprosjektet ( ), så er prisane på dei einskilde delentreprisane samla gått ned med ca 10 %. Med utgangspunkt i dei innkomne anboda for dei fleste delentreprisane har ein førebels kome fram til følgjande prosjektkostnader for skuledelen: 1-7 Entreprisekostnader Generelle kostnader Inventar og utstyr Kunstnerisk utsmykking Reservar og marginar (10% og 5 %) Prisstigning Prosjektkostnad ekskl.mva og kjøp av tomt % mva Prosjektkostnad inkl. mva og ekskl. kjøp av tomt Dette gir ein m2-pris på kr ,- for dei totale prosjektkostnadene ekskl. tomt. Entreprisekostnadene utgjer summen av alle anbod med unntak av utomhusarbeidene som er basert på ein detaljert kalkyle. Utomhusplanen er fortsatt under arbeid (i samarbeid med Grøn etat, BK), og det kan bli endringar i denne summen for desse arbeidene. Fylkeskommunen forhandlar med Bergen kommune om kjøp av tomt. I følgje samarbeidsavtalen vedrørande bygging av vidaregåande skule og symje-/stupeanlegg på Nygårdstangen (underteikna ) skal HFK sin andel av seksjonert bygg og ideell andel av tomta overskjøtast frå Bergen kommune til HFK. HFK skal betale ordinær marknadspris for kontor-og forretningsføremål for sin andel av tomta, samt dekkje alle kostnader som påløper ved etablering av tomta for seksjonering og overskjøting før seksjonering er gjennomført. Dersom man ikkje kjem til einigheit om tomteprisen, er det i samarbeidsavtalen mellom Bergen kommune og fylkeskommunen tatt inn bestemmelser ved tvister: - Tvister vedrørende denne avtales inngåelse, oppfyllelse og/eller tolking skal søkes løst i minnelighet. - Dersom løsning av tvister ikke oppnås er partene enige om at tvister løses for de ordinære domstoler ved Bergen tingrett som verneting. Andel tomt og tomtekostnader skal fordelast mellom HFK og BK etter ein ideell sameigebrøk som tek utgangspunkt i bruttoareala (BA) i byggeprosjektet. Ettersom tomtekostnaden ikkje ligg føre er prosjektkostnadene vist ekskl. kjøp av tomt frå Bergen kommune. Fylkesrådmannen anbefaler oppstart av byggearbeidet og vil arbeide for å få tomtekostnaden avklart før Fylkestinget den Heile prosjektet inkl. symjeanlegget har ei prosjektramme på mill kroner ekskl. tomt../. Sjå vedlegg til saka. 9. Vidare framdrift byggestart/ferdigstilling Oppstart grunnarbeider (byggegrop og pelearbeider) vil starte primo november 2009 etter politisk godkjenning i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Dei øvrige entreprisar startar våren Samla ferdigstilling for alle byggearbeidene er våren Skulebygget skal være klart for innflytting til skuleåret Følgjande forenkla tidsplan gjeld pr. i dag for prosjektet : Oppstart grunn-og pelearbeid Oppstart øvrige entreprisar Mai/juni 2010 Ferdigstilling skuledel og symjedel /. Sjå vedlegg til saka. 8