Handelshøyskolen Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag. Kommunikasjonsavdelingen, observatør

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Universitetets forskningsutvalg Møtested: Sal 1, Fakultet for kunstfag (Kristiansand) Dato: kl. 12:30 Innkallingen er sendt til: Dag Gjerløw Aasland Stephen Seiler Ernst Håkon Jahr Sigbjørn Sødal Per Kvist Frank Reichert Birte Simonsen Ingunn Elisabeth Stray Jan Arve Olsen Jesper Christian Mørch Kristin Wallevik (forfall) Kopi: Marit Aamodt Nielsen Viserektor for forskning (leder) Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for samfunnsvitenskap/ Handelshøyskolen Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Avdeling for lærerutdanning Representant for ph.d.-kandidatene Kommunikasjonsavdelingen, observatør Universitetsbiblioteket, observatør Agderforskning, observatør Viserektor for utdanning Forfall meldes til utvalgssekretær Wenche Flaten 1

2 SAKSKART Saksnr Arkivref Side Vedtakssaker 20/15 15/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 3 21/15 15/ Protokoll fra møtet 12. mars /15 15/ Referatsaker og orienteringer 5 23/15 15/ UNIS presentasjon av virksomheten, utviklingstrekk og samarbeidet med UiA 6 24/15 15/ Tema: Kunstnerisk utviklingsarbeid 8 25/15 15/ Utdannings- og forskningsmelding behandling i Universitetets forskningsutvalg 10 26/15 15/ Møtedatoer høsten /15 15/ Informasjonsutveksling 14 2

3 20/15 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Innkalling og sakliste ble godkjent. Simone Katharina Heinz 3

4 21/15 Protokoll fra møtet 12. mars 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Protokoll fra møtet 12. mars 2015 ble godkjent via e-postrunde etter møtet. Simone Katharina Heinz Vedlegg: Protokoll Universitetets forskningsutvalg 12 mars 2015.pdf Vedlegg til sak Protokoll Universitetets forskni 4

5 MØTEPROTOKOLL Universitetets forskningsutvalg Dato: kl. 13:00-15:30 Sted: Arkivsak: 15/00099 Tilstede: Forfall: Andre: Protokollfører: Dag Gjerløw Aasland, viserektor for forskning, leder Stephen Seiler, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Ernst Håkon Jahr, Fakultet for humaniora og pedagogikk Jan Inge Jenssen (for Sigbjørn Sødal), Fakultet for samfunnsvitenskap/ Handelshøyskolen Per Kvist, Fakultet for kunstfag Jan Arve Olsen, Kommunikasjonsavdelingen, observatør Frank Reichert, Fakultet for teknologi og realfag Sigbjørn Sødal, Fakultet for samfunnsvitenskap/ Handelshøyskolen Birte Simonsen, Avdeling for lærerutdanning Representant for ph.d.-kandidatene Marit Aamodt Nielsen, viserektor for utdanning Else-Margrethe Bredland, Universitetsbiblioteket, observatør Kristin Wallevik, Agderforskning, observatør Simone Heinz, forskningsdirektør Øyvind Nystøl, forskningssekretariatet Stine Øyna, forskningssekretariatet Paal Pedersen, kommunikasjonsdirektør Anne Grete Lindeland, Fakultet for kunstfag (UF-sak 13/15-3) Richard Lislevand, Personal- og organisasjonsavdelingen (UF-sak 14/15) Wenche Flaten, forskningssekretariatet 1

6 SAKSKART Side Vedtakssaker 11/15 15/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste 2 12/15 15/ Protokoll fra møtet 4. februar /15 15/ Referatsaker og orienteringer 4 14/15 15/ Drøftingssak: Rekruttering 5 15/15 14/ Resultatmodulens forskningskomponent og uttelling for avlagte doktorgrader ved UiA gjennomgang før budsjettbehandling /15 15/ Gjennomgang av forskningsdagene og Forsker Grand Prix 7 17/15 15/ Veilederopplæring ved UIA 8 18/15 15/ «Sjekkliste» for programevaluering av spesialisering på ph.d. 9 19/15 15/ Informasjonsutveksling 10 11/15 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Innkalling og sakliste ble godkjent. Møtebehandling Ingen kommentar Votering Enstemmig Vedtak Innkalling og sakliste ble godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 2

7 12/15 Protokoll fra møtet 4. februar 2015 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Protokoll fra møtet 4. februar 2015 ble godkjent via e-postrunde etter møtet. Møtebehandling Ingen kommentar Votering Enstemmig Vedtak Protokoll fra møtet 4. februar 2015 ble godkjent via e-postrunde etter møtet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 3

8 13/15 Referatsaker og orienteringer Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Universitetets forskningsutvalg tok sakene til orientering. Møtebehandling 1. UiA godkjent som forskningsinstitusjon av EUROSTAT 2. Likestillingsprosjekt, BALANSE-midler til UiA 3. Org 15 Forskningsadministrasjon og prosjektstøtte Anne Grete Lindeland orienterte og oppfordret utvalget til å komme med innspill før 19. mars. 4. Aktiviteter i Nettverk for profesjonsrettet forskning (Pronett) ved UiA, Status ekstern finansiering 6. Fellesløft III Votering Enstemmig Vedtak Universitetets forskningsutvalg tok sakene til orientering. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 4

9 14/15 Drøftingssak: Rekruttering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Forskningsdirektøren forbereder rekruttering som tema på forskningsutvalgets heldagsseminar i juni ut fra innspillene som kommer fram i møte. Møtebehandling Rekruttering som tema vil bli tatt opp på seminaret 11. juni. Det er flere punkter som bør diskuteres og disse ble nevnt: Hvordan kan UiA håndtere at mange ansatte nærmer seg pensjonsalder? Det ville være nyttig med grunnlagsdata til junimøtet som sier noe om aldersfordeling ved UiA og forventet avgang. Hvordan kan UiA konkurrere internasjonalt? Rekrutteringsprosessen tar lengre tid i Norge enn i andre land. Hva kan vi gjøre for ikke å miste folk i prosessen? Kan vi for eksempel bruke kallelser for å være konkurransedyktige? Det å beholde ansatte er en viktig del av rekrutteringen. Ofte følger det en familie med som må tas vare på. Den sosiale delen er spesielt viktig ved ansettelse av utenlandske medarbeidere, men heller ikke ubetydelig når det gjelder nordmenn. Det kan sees i sammenheng med Universitetsbymeldingen. Det bør finnes et administrativt apparat som har fokus på å ta imot internasjonale nyansatte og deres familie. Det ville være nyttig om noen kunne innlede omkring dette i juni. Ved rekruttering er omdømmet til UiA viktig. UiA må framstå attraktivt som universitet. Det kunne være aktuelt å få noen fra et markedsføringsfirma til å gi inspirasjon om dette. Ved markedsføring av UiA vil fakultetenes faglige renommé ofte være viktigere enn UiA som helhet. Å få fram gode forskningsnyheter raskt bør prioriteres. Det må finnes gode søketreff på Google og andre steder der man søker etter informasjon. Informasjonen som finnes på nett blir derfor veldig viktig. Hvordan vi møter mennesker i rekrutteringsprosessen er viktig. Det kunne være aktuelt å ha med noen fra et rekrutteringsbyrå som kunne innlede om temaet. Votering Enstemmig Vedtak Forskningsdirektøren forbereder rekruttering som tema på forskningsutvalgets heldagsseminar i juni ut fra innspillene som kom fram i møtet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

10 15/15 Resultatmodulens forskningskomponent og uttelling for avlagte doktorgrader ved UiA gjennomgang før budsjettbehandling 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: 1. Universitetets forskningsutvalg anbefaler følgende endringer i resultatmodulens forskningskompenent: - Stykkprisen for NFR beholdes som i dagens modell, men utvides til å omfatte også Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som er den viktigste nasjonale finansieringskilden for kunstnerisk utviklingsarbeid. - Stykkprisen for EU økes fra 60 % av UiAs uttelling i KDs tildeling til 80 % av UiAs uttelling i KDs tildeling. Resultatmodulens forskningskomponent videreføres ellers etter dagens modell. 2. Universitetets forskningsutvalg anbefaler en tredeling av resultatmodulens forskerutdanningskomponent slik: Stykkpris på kr for avlagt doktorgrad, et tillegg på kr for gjennomføring på normert tid (3,5 år inkl. disputas) og et tillegg på kr for gjennomføring innen 4,5 år (inkl. disputas). En økt resultatuttelling for avlagte doktorgrader foreslås finansiert gjennom en reduksjon i basisfinansieringen til doktorgradsutdanning, som vil behandles i sak Budsjettmodell- og kriterier i høst Møtebehandling Votering Punkt 1 i forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Punkt 2 Ernst Håkon Jahr foreslo et tillegg på kr innenfor 3+1 (4) år og et tillegg på kr for 3+2 (5) år i stedet for 3,5 og 4,5 år som foreslått av forskningsdirektøren. Jahrs forslag falt med 2 mot 3 stemmer. Vedtak 1. Universitetets forskningsutvalg anbefaler følgende endringer i resultatmodulens forskningskompenent: - Stykkprisen for NFR beholdes som i dagens modell, men utvides til å omfatte også Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som er den viktigste nasjonale finansieringskilden for kunstnerisk utviklingsarbeid. - Stykkprisen for EU økes fra 60 % av UiAs uttelling i KDs tildeling til 80 % av UiAs uttelling i KDs tildeling. Resultatmodulens forskningskomponent videreføres ellers etter dagens modell. 2. Universitetets forskningsutvalg anbefaler en tredeling av resultatmodulens forskerutdanningskomponent slik: Stykkpris på kr for avlagt doktorgrad, et tillegg på kr for gjennomføring på normert tid (3,5 år inkl. disputas) og et tillegg på kr for gjennomføring innen 4,5 år (inkl. disputas). En økt resultatuttelling for avlagte doktorgrader foreslås finansiert gjennom en reduksjon i basisfinansieringen til doktorgradsutdanning, som vil behandles i sak Budsjettmodell- og kriterier i høst [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6

11 16/15 Gjennomgang av forskningsdagene og Forsker Grand Prix Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Fremmes i møtet. Møtebehandling Kommunikasjonsdirektør Paal Pedersen orienterte. Det skal nå være en prosjektgruppe som jobber med Forskningsdagene i stedet for bare en person. Dette vil gjøre arbeidet mindre sårbart og det legger mindre press på den ene personen. Forsker Grand Prix utgår midlertidig i For det første har Høgskolen i Telemark sagt nei til samarbeid med UiA og for det andre har interessen vært laber. Kommunikasjonsavdelingen vil i stedet fokusere på å lage videopresentasjoner av stipendiatarbeid som kan vises i ulike sammenhenger. Dette skal skje i samarbeid med medieavdelingen. Forskningstorgene fungerer på en god måte, men forbedringer vil alltid vurderes. Det er planer om å digitalisere TEFT og slutte med papirutgave. Det jobbes også med engelske versjoner av artiklene. Det finnes planer om å få inn faglighet i åpningen av studieåret og man ser derfor på arrangementer i denne forbindelse. Votering Enstemmig Vedtak Universitetets forskningsutvalg tar orienteringen til etterretning og slutter seg til kommunikasjonsavdelingens vurderinger. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

12 17/15 Veilederopplæring ved UIA Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Utformes i lys av forskningsutvalgets diskusjon Møtebehandling Kommentarer fra utvalget: Utvalget var skeptisk til å gjøre veilederopplæringen obligatorisk. Det er et positivt tiltak og verdien av et kurs er stor. Derfor kan man gjerne stimulere til det, men ikke ha det obligatorisk. Målet med en slik opplæring må være å sikre gjennomstrømmingen for kandidatene. Det bør være opp til de enkelte fakultetene hva slags krav som settes til veilederne. Votering Enstemmig Vedtak Universitetets forskningsutvalg takker for godt arbeid med veilederopplæringen. Utvalget vil ikke på dette tidspunktet gå inn for obligatorisk veilederopplæring. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8

13 18/15 «Sjekkliste» for programevaluering av spesialisering på ph.d. Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Universitetets forskningsutvalg slutter seg til fremlagte sjekkliste for innhold til programevalueringer av spesialiseringer på ph.d.-nivå med de endringer som fremkom i møtet. Møtebehandling Votering Enstemmig Vedtak Universitetets forskningsutvalg slutter seg til fremlagte sjekkliste for innhold til programevalueringer av spesialiseringer på ph.d.-nivå med de endringer som fremkom i møtet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 9

14 19/15 Informasjonsutveksling Behandlet av Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Ingen forslag til vedtak fremmes. Møtebehandling TEFT Kommunikasjonsavdelingen begynner nå arbeidet med vårens TEFT-utgave. De tar gjerne imot innspill til saker. Ta kontakt med Jan Arve Olsen. Vedtak Ingen forslag til vedtak ble fremmet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 10

15 11

16 22/15 Referatsaker og orienteringer Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Universitetets forskningsutvalg tok sakene til orientering. Simone Katharina Heinz 1. Sensitive data resultater fra spørreundersøkelse Vedlegg: Sensitive data - endelig pdf Vedlegg til sak Sensitive data - endelig pdf 5

17 Sensitive data en undersøkelse blant stipendiater og vitenskapelig ansatte Forskningssekretariatet April

18 Undersøkelse om bruk av og kjennskap til bruken av sensitive data i forskningssammenheng Bakgrunn Denne undersøkelsen ble utført i perioden 19/1 16/2, som et ledd i gjennomføringen av handlingsplanen til Charter and Code for Researchers ( ). I Handlingsplanen gis en kort avviksanalyse som sier: Vi mangler kunnskap om hvordan forskere på alle nivåer ved UiA håndterer sensitive data. Målet med undersøkelsen er å sette inn korrigerende tiltak for å rette opp de mangler som blir avdekket i undersøkelsene. Det er av naturlige grunner fakultetsmessige forskjeller, men mye tyder på at bruk av sensitive data øker, særlig i forbindelse med studentoppgaver. Ikke alle tabellene er kommentert. Eventuelle kommentarer er i kursiv. Undersøkelsen ble delt i to separate undersøkelser: 1) Undersøkelse blant stipendiatene 2) Undersøkelse blant de øvrige vitenskapelige ansatte. I tillegg ble begge undersøkelsene oversatt til engelsk, slik at alle ansatte skulle kunne delta. Ingen valgte å svare på engelsk. Undersøkelsen ble distribuert via e-post, både på engelsk og norsk. Videre ble det kunngjort som en nyhet på Innaskjærs. Det ble purret 1 gang Spørreskjemaet ble laget av forskningssekretariatet i samarbeid med vitenskapelig ansatte, hovedtillitsvalgt, og arbeidsgruppen for Charter and Code. Dette er å betrakte som et diskusjonsgrunnlag for UF, studiesekretariatet og forskningssekretariatet. Utfordringene som framkommer i undersøkelsene bør adresseres av UF og diskuteres på et senere møte og kan anvendes internt også på fakultetene. Det er ikke å betrakte som en fullstendig, vitenskapelig rapport. Definisjon av «Sensitive data» brukt i undersøkelsen: I denne undersøkelsen er «sensitive Data» synonymt med «sensitive personopplysninger». «Personopplysning er en opplysning eller vurdering som kan knyttes til deg som enkeltperson. Sensitiv personopplysning kan være opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforening.» (Datatilsynet) 2

19 Del 1: Stipendiater Undersøkelsen 1. Fakultettilhørighet Svarprosenten blant stipendiatene er på 43% av dem undersøkelsen er distribuert til (totalt 88). Respondenter Fakultet for Helse- og Idrettsvitenskap 8 Fakultet for Humaniora og Pedagogikk 7 Fakultet for Kunstfag 2 Fakultet for Teknologi og Realfag 14 Fakultet for Samfunnsvitenskap 6 Handelshøyskolen ved UiA 2 I alt 39 2 Har du gjort eller gjør du bruk av sensitive data i din forskning? Andelen stipendiater som gjør bruk av sensitive data i sin forskning er relativt høyt. 3

20 3 Hvor god kjennskap synes du at du har til bruk av sensitive data? Fakultet for Helseog Idrettsvitenskap Fakultet for Humaniora og Pedagogikk Fakultet for Kunstfag Fakultet for Teknologi og Realfag Fakultet for Samfunns-vitenskap Handelshøyskolen ved UiA Jeg har ingen kjennskap til bruk av sensitive data Svært dårlig Dårlig Verken eller God Svært god I alt Har du selv meldt prosjekter til NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste), REK (De Regionale Etiske Kommitteer) eller andre? Fakultet NSD REK Andre (spesifiser) Fakultet for Helse- og Idrettsvitenskap Fakultet for Humaniora og Pedagogikk Fakultet for Kunstfag Fakultet for Teknologi og Realfag Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen ved UiA I alt

21 5 Hvilket lovverk har du benyttet i forskningssammenheng? Respondenter Prosent Personvernloven 21 56,8% Helseforskningsloven 5 13,5% Ingen av delene 14 37,8% I alt ,0% 6 Har stipendiatene undervisning om personvernlovgivning og forskningsetikk ved i ditt program? Fakultet for Helseog Idrettsvite nskap Fakultet for Humaniora og Pedagogikk Fakultet for Kunstfag Fakultet for Teknologi og Realfag Fakultet for Samfunnsv itenskap Handelshø yskolen ved UiA JA ,6% NEI ,0% VET IKKE ,3% I alt I alt Dette er kanskje det mest avslørende spørsmålet i denne undersøkelsen. Over 50% enten vet ikke eller sier NEI på spørsmål om det undervises i personvernlovgivning og forskningsetikk ved dere program. Disse svarene er relativt jevnt fordelt etter fakultet. Dette bør også ses i sammenheng med tilsvarende svar fra de vitenskapelig ansatte. 5

22 7 Hvor har du lært om forskningsetikk og personvern/bruk av sensitive data? 8 Vet du hvem som har ansvar for sikring av fysiske (sensitive) data ved ditt fakultet? Respondenter Prosent JA: (Hvem?) 7 18,4% NEI 31 81,6% I alt ,0% 42% av stipendiatene oppgir at de behandler sensitive data i sin forskning. Kun 18% vet hvem som har ansvar for at disse dataene sikres forsvarlig, men ingen har oppgitt hvem. I ettertid kunne man også ha spurt om hvordan de selv sikrer sine data. 6

23 9 Kjenner du til om det finnes tilbud til nytilsatte (inkludert stipendiater og utenlandske kolleger), om hvordan de kan finne informasjon knyttet til personvern og forskningsetikk? Informasjonen på Innaskjærs når ikke ut. Respondenter Prosent JA 4 10,8% NEI 33 89,2% I alt ,0% 10 Bedriftsinterne opplysninger. «Opplysninger som kan skade bedriften/virksomheten enten økonomisk, konkurransemessig eller på annet vis.» Har du tilgang til denne type sensitive opplysninger i forskningen din? Fakultet for Helseog Idrettsvitenskap Fakultet for Humaniora og Pedagogikk Fakultet for Kunstfag Fakultet for Teknologi og Realfag Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen JA NEI I alt I alt 7

24 Del 2: Vitenskapelig tilsatte 27% av de vitenskapelig tilsatte har svart på undersøkelsen. Dette er noe lavere enn vi hadde håpet på, men tilstrekkelig til å gi en indikasjon på hvordan situasjonen er. Mange av tabellene er ikke kommentert ettersom de ikke har behov for det, men dette dokumentet er ment å skulle danne grunnlaget for en videre diskusjon både i Universitetets Forskningsutvalg (UF) og på fakultetene. Enkelte av resultatene peker på tydelige behov for tiltak. Disse behovene varierer noe mellom fakultetene. Det vil være viktig at UF enes om tiltak som må og som bør igangsettes på sentralt hold, og at dette følges opp på fakultetene. Undersøkelsen 1 Fakultetstilhørighet Respondenter Fakultet for helse og idrettsvitenskap 42 Fakultet for humaniora og pedagogikk 37 Fakultet for kunstfag 14 Fakultet for samfunnsvitenskap 28 Handelshøyskolen 12 Fakultet for teknologi og realfag 28 I alt Stillingskategori Fakultet for helse og idrettsvitens kap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for samfunnsvit enskap Handelshøys kolen Fakultet for teknologi og realfag Universitetslektor Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor Postdoc Forsker I alt I alt 8

25 3 Hvor lang ansiennitet har du i UH-sektoren? 4 I hvor mange år har du jobbet med forskning? - a. Deltatt i forskningsprosjekter Respondenter Prosent Ikke jobbet med forskning 16 11,4% 1-3 år 25 17,9% 4-8 år 33 23,6% 8+ år 66 47,1% I alt ,0% - b. Egen forskning: Respondenter Prosent Ikke jobbet med forskning 10 6,8% 1-3 år 15 10,3% 4-8 år 27 18,5% 8+ år 94 64,4% I alt ,0% 5 Arbeider du ved en av følgende profesjonsutdanninger 33% har svart Annet. Når de blir bedt om å spesifisere så kan det se ut til at spørsmålet enten er tvetydig, eller at forståelsen av hva som er en profesjonsutdanning er uklart. 9

26 6 Har du selv samlet sensitive data i din forskning? 7 Kjennskap til bruk av sensitive data (0 er lite er høy) 8 Underviser du selv dine studenter/stipendiater i forskningsetikk og bruk av sensitive data 10

27 9 Får dine studenter målrettet undervisning om personvern og sikring av data? Det er relativt høy usikkerhet om hvorvidt studentene får undervisning om personvern og sikring av data. Det er også verdt å diskutere om det er riktig at nesten 25% sier at studentene ikke har undervisning om disse temaene stemmer. Dette er et punkt som fakultetene må se nærmere på. 10 Har du selv meldt prosjekter til: 88 vitenskapelig ansatte har svart på dette spørsmålet. Prosentsatsene kan virke noe misvisende. Dette var et ikke-obligatorisk spørsmål. Av de som har meldt prosjekter til REK vil det være et stort sammenfall med de som har meldt prosjekter til NSD. 11

28 11 Har du benyttet noen av følgende lovverk i forskningssammenheng Denne tabellen (11) kan være noe misvisende. Det er sannsynligvis stort overlapp mellom de som har hatt prosjekter som er underlagt personvernloven og helseforskningsloven, men det gir en indikasjon. Denne tabellen kan også kobles mot tabell Har du studenter eller stipendiater som innhenter personopplysninger til sine oppgaver? Kan velge flere Her nærmer vi oss en problemstilling som kan by på vanskeligheter. De som har kommentert på annet oppgir videreutdanninger og PPU som studier der denne type opplysninger innhentes. Men, det framkommer at det også i andre typer oppgaver anvendes svært sensitive date, for eks. i klinikkoppgaver. Det dreier seg imidlertid om et svært lite utvalg som oppgir dette. Se også spørsmål

29 13 Hvor mye veiledningstid anslår du at din(e) student(er) får om bruk av personopplysninger og sensitive data i forskning 14 Har stipendiatene undervisning om personvernlovgivning og forskningsetikk ved ditt fakultets PhD-program? I de følgende to tabellene (14), ser vi på hvilken oppfatning de ansatte ved de forskjellige fakultetene har om hvorvidt det tilbys undervisning som en del av PhDprogrammene ved deres eget fakultet. Særlig alvorlig er det at gruppene professorer og førsteamanuenser som primært er veilederne til stipendiatene, i sum synes å vite like lite om dette spørsmålet, som de andre. Fordelt på fakultet: Fordelt på stillingskategori: Universitetslektor Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor Postdoc I alt Ja ,0% Nei ,3% Vet ikke ,7% I alt

30 15 Hvor har du selv fått kjennskap til forskningsetikk og bruk av sensitive data? 16 Hva gjør fakultetet ditt for å sikre bevissthet om etikk i undervisningen og forskningen? Her vedlegges oversikten over svarene som ble gitt. De svarene som oppga «vet ikke» eller lignende er sort ut og ligger på slutten av listen. Det er tydelig at Fakultet for Helse-og Idrettsvitenskap har rutiner som er kjent på fakultetet. På bacheloroppgaver søker veilederne på bacheloroppgaven for å veilede hverandre, pluss kalle inn eksperter som underviser lærerteamet. På master fins det en håndbok pluss forskningsgrupper kollegasamarbeid Alle studentprosjekter på masternivå skal godkjennes av fakultetets etiske komite + undervisning Tar det opp i veiledning, og del av undervisning i metode Fakultetets institutter tar opp forskningsetikk som del av ulike program, fra phd-utdanning til enkeltemner på studieprogram. Har eget FEK, for registrering og godkjenning evt anbefaling Fakultet har etisk råd som godkjenner studentprosjekter alle prosjekt må ha et avsnitt om forskningsetikk- og vi har eget etisk utvalg ved fakultetet Tror ikke de gjør noe spesielt GLU bachelor studenter må bestå et obligatorisk kurs som bl.a. er relatert til etikk og behandling av persondata knyttet til en bacheloroppgave. Studenter må før de går ut i skolepraksis skrive under en erklæring om å behandle personopplysninger konfidensielt. Foreleser om det på master og PHD Tja si det. Fokus på å følge lover og regler. Opplyse og informere studenter på alle nivåer Ved undervisning og signering av taushetsløfte Systematisk kursing på flere nivåer, og på veiledninger Lagt inn i både Bachelor- og masterkursene + i oppgaveforberedende forelesninger. Mht PhD: vet ikke Kurs Emnet inngår i undervisningen på alle hovednivå Fakultetet har en egen etikk-komite som vurderer masteroppgavene Håndterer det på instituttnivå, gjennom forskningsprosjekter og -grupper. Ansvaret ligger primært på veileder. Foreleser om forskningsetikk legger det inn som tema i undervisningen i undervisning og via fronter Setter det opp som et av temaene i undervisningen av vitenskapsteori og metode. I tillegg bakes dette inn i andre kurs hvor det passer inn. Det nevnes i ph.d. opplæringen og på MA-programmene, antar jeg. Ellers lite systematisk/organisert, men jeg vet heller ikke om det vil være formålstjenlig med generelle "kurs" i forskningsetikk og bruk av sensitive data. Covered in doctoral education, I am not involved in other areas 14

31 Det ligger i emneplaner i alle de emner jeg underviser/ veileder i. Professorene i det prosjektet jeg har deltatt i forskningen til har en svært bevisst og seriøs innstilling til behandling av slike data og at lovverk og tillatelser fra f eks REK og NSD følges til punkt og prikke Usikker, men regner med det undervises om dette på master og phd nivå lokal etisk komite gir informasjon om dette og behandler søknader fra studenter som ønsker å gjennomføre forskningsprosjekt som innebærer datainnsamling Har egen forskningsetisk komite. Undervises i etikk i bachelor, master og phd kurs - tror jeg..! Ført diskusjon om det Underviser og veileder om dette Det er undervisning rettet direkte mot etikk samt et helt emne knyttet generelt til etikk. Inkluderer undervisning i phd og masterprogram. Eget etisk utvalg på fakultetet. Underviser om forskningsetikk på master og phd. Har eget Fakultetets etikk-komite. Snakker om det, underviser og drøfter det i forbindelse med prosjekter og undervisning/veiledning Feks har vi fek, fakultetets etiske komite, Vi har vitenskapsteori med etikk som en del av PhD-utdanninga. Har ikke fått med meg at det gjøres noe på dette området, men har heller ikke vært borti tilfeller hvor bruk av sensitive data har vært relevant. Har forskningsgrupper som kvalitetssikrer at lovverk og retningslinjer følges i tråd med god forskningsetikk Det er en del av undervisningen i faget JUR108 på Bachelornivå. Det finnes ikke PhD-program i jus ved UiA (men jeg har selv gått etikkurs som ledd i PhD-programmet i jus ved UiB), og jeg vet ikke hva som ellers gjøres på handelshøyskolen. Jeg ved det ikke præcist, da jeg er ny professor 2, men min fornemmelse er, at opmærksomheden er meget større, end i Danmark, hvad dette spørgeskema jo også viser. Det sætter jeg stor pris på. Vet ikke vet ikke VET IKKE Vet ikke Vet ikke I don't know. for lite lite ut fra det jeg vet Ingen ting Ikke så mye, tror jeg. 17 Har ditt fakultet retningslinjer for innhenting av personopplysninger i Bachelor- og Masteroppgaver Dett punktet bør være av interesse for alle fakultetene. I snitt har nærmere 75% oppgitt at de har studenter som innhenter personopplysninger i sine BA- eller MA- oppgaver (se spørsmål 12). Svært mange av disse veiledes av universitetslektorer eller førstelektorer som ikke selv nødvendigvis her egenerfaring i bruk av sensitive data. Fakultet for helse og idrettsvitenskap Respondenter Prosent Ja 28 73,7% Nei 3 7,9% Vet ikke 7 18,4% I alt ,0% Fakultet for humaniora og pedagogikk Respondenter Prosent Ja 10 28,6% Nei 4 11,4% Vet ikke 21 60,0% 15

32 Fakultet for humaniora og pedagogikk Respondenter Prosent I alt ,0% Fakultet for kunstfag Respondenter Prosent Ja 2 15,4% Nei 0 0,0% Vet ikke 11 84,6% I alt ,0% Fakultet for samfunnsvitenskap Respondenter Prosent Ja 7 26,9% Nei 2 7,7% Vet ikke 17 65,4% I alt ,0% Handelshøyskolen Respondenter Prosent Ja 0 0,0% Nei 0 0,0% Vet ikke ,0% I alt ,0% Fakultet for teknologi og realfag Respondenter Prosent Ja 5 18,5% Nei 0 0,0% Vet ikke 22 81,5% I alt ,0% 16

33 18 Vet du hvem som har ansvar for sikring av fysiske (sensitive) data ved ditt fakultet? På dette punktet bør fakultetene ta ansvar. Oversikten nedenfor viser tydelig at selv de som mener de vet hvem som har ansvar, i liten grad har rett. - Ja (Hvem? Skriv tittel) Egen etikkgruppe, Fak direktør direktør den som har prosjektansvar, ingen bestemt person Den enkelte forsker og den enkelte student via veileder tar ansvar for dette selv Hver enkelt forsker ledelsen og den enkelte forsker Etisk komite Fakultetsdirektør NN ved mitt prosjekt jeg selv så vidt jeg vet er det den enkelte forsker Konsulent Forskerne selv Den som har samlet dem inn har selv ansvar for at slike data er sikret Forskerne har selv ansvar for dette forskeren Instituttleder Den enkelte ansvarlige forsker signerer på at de vil oppbevare dataene på en trygg måte- angitt i søknad REK eller NSD Fakultetsdirektør Meg selv Det ansvaret anser jeg som mitt for egen forskning 19 Kjenner du til om det finnes tilbud til nytilsatte (inkludert utenlandske kolleger), om hvordan de kan finne informasjon knyttet til personvern og forskningsetikk 17

34 20 Hvilket behov har du for opplæring/oppdatering for å kunne være en best mulig veileder og forsker? Det kom en lang rekke forslag på hva som kunne/burde gjøres. En god del dreide seg om egne nettsider. Dette illustrer at Innaskjærs kanskje ikke fungerer etter intensjonen. Nettsidene ligger her: Bedriftsinterne opplysninger. «Opplysninger som kan skade bedriften/virksomheten enten økonomisk, konkurransemessig eller på annet vis.» Har du eller dine studenter tilgang til denne type sensitive opplysninger i forskningssammenheng? Dette kan forstås dithen at flere enn kanskje antatt bør få en opplæring i de krav og forventninger som bruk av sensitive data medfører. Det er påpekt i et tidligere svar at også studenter som skriver oppgaver knyttet til offentlig sektor kan ha tilgang til «bedriftsinterne opplysninger». 18

35 23/15 UNIS presentasjon av virksomheten, utviklingstrekk og samarbeidet med UiA Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Simone Katharina Heinz Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Saken følges opp videre i tråd med diskusjonen Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er en norsk og verdens nordligste - forsknings- og utdanningsinstitusjon, heleid av Kunnskapsdepartementet. UNIS ble etablert i 1993,og inngikk i 2011 formelle samarbeidsavtaler med alle de åtte norske universitetene. UNIS tilbyr kurs for bachelor-, master- og ph.d.-studenter, med fokus på arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Avdelingsleder Ole Jørgen Lønne møter i Universitetets Forskningsutvalg for å presentere UNIS og diskutere med Forskningsutvalget tanker om videre utvikling av UNIS, samt hvordan styrke samarbeidet med UiA. 6

36 Saksunderlag UNIS styre og ledelse har sendt et brev til Kunnskapsdepartementet om videre utvikling av UNIS i et 10 års perspektiv (vedlegg). Som følge av en mulig nedskalering i bergverksvirksomhet, ser UNIS det som en mulighet at forskning/utdanning kan utvikles til å bære enn større del av den norske tilstedeværelsen på Svalbard. Det skrives følgende: «Styret vil fortsette å jobbe langs de linjene som er vedtatt i gjeldende Strategiplan for UNIS ( ), og legger vekt på at utviklingen av UNIS skal skje i nært samarbeid med eier. Styret mener utviklingen fremover bør ta utgangspunkt i følgende prinsipper: o Høy kvalitet på forskning og utdanning o Forskningsbasert utdanning o Arktisk relevans: all aktivitet skal foregå i det høye Arktisk Styret mener disse prinsippene har vært viktig for utviklingen av UNIS så langt, og ønsker at det skal være fundamentale for videre utvikling av organisasjonen også. UNIS tilbyr forskningsbasert utdanning på universitetsnivå innen Arktis biologi, geologi, geofysikk og teknologi, med utgangspunkt i Svalbards beliggenhet i det høye Arktisk og de muligheter dette gir for forskning og utdanning på natur og ressurser. En mulig utvidelse av UNIS bør primært foregå innen de fagområdene man har i dag, men man kan se for seg en «bredere» tilnærming innen alle områdene, kanskje spesielt innenfor Arktisk teknologi. Bachelorutdanning i ingeniørfag som et tidsavgrenset bidrag til omstilling i Longyearbyen kan være et mulig alternativ (innspill fra rektor Anne Husebekk ved UiT vedlagt). Et annet eksempel er kurs innenfor Skipsfart i Arktis som er under utvikling. Slike kurser må legges opp med grunnlag i kompetanse som UNIS må tilføres utenfra gjennom samarbeid med andre miliøer i universitetene og forskningsinstitusjonene på fastlandet. Dersom det er aktuelt er vi innstilt på å sette ned en gruppe for å utrede et bredere kurstilbud ved UNIS.» Avdelingsleder Ole Jørgen Lønne møter i Universitetets Forskningsutvalg for å presentere UNIS og diskutere med Forskningsutvalget tanker om videre utvikling av UNIS, samt hvordan styrke samarbeidet med UiA. Vedlegg: Utvikling av UNIS i et 10 års perspektiv.pdf Vedlegg til sak Utvikling av UNIS i et 10 års perspektiv.pdf 7

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 24/15 Tema: Kunstnerisk utviklingsarbeid Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: Det fremmes ingen forslag til vedtak. Saksunderlag Simone Katharina Heinz Kunstnerisk utviklingsarbeid Med denne seansen får vi et innblikk i Kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) som begrep og som praksis. Vi får innsyn i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid med vekt på både stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet. Vi får også perspektiver på kunstnerisk utviklingsarbeid som akademisk praksis. PROGRAM: Dekan Per Kvist: Hvorfor er kunstnerisk utviklingsarbeid viktig for Fakultet for kunstfag? Mariam Kharatyan: Interpretation Issues of Aram Khachaturian s piano compositions Med dette får vi en ti minutters smak av Kharatyans stipendiatprosjekt og hennes søknad til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi får også et innblikk i Kunst i Kontekst som grunnlag for musikalsk fortolkningspraksis. Prosjektleder og professor Bjørn Ole Rasch: Music Without Borders: Tradisjonsmusikk fra Setesdalen møter verdensmusikere. Med dette får vi et innsyn i et av de største prosjektene som har fått støtte fra prosjektprogrammet til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi får innblikk i prosjektets metodikk og, om vi er heldige, noen første resultater! Professor og forskningsrådgiver Søren Kjørup: Perspektiver på kunstnerisk utviklingsarbeid som akademisk praksis. Diskusjon: Alle 8

48 9

49 25/15 Utdannings- og forskningsmelding behandling i Universitetets forskningsutvalg Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Flaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Universitetets forskningsutvalg /15 Forslag til vedtak: 1. Universitetets forskningsutvalg tar Utdannings- og forskningsmelding 2014 til orientering. 2. Viserektor for forskning og viserektor for utdanning får fullmakt til å innarbeide eventuelle endringer. 3. Saken går videre til universitetsstyret. Simone Katharina Heinz Hva saken gjelder Hvert år utarbeides det en felles Utdannings- og forskningsmelding. Dette er i hovedsak en rapport om utdanning, forskerutdanning og forskning, men omhandler også samfunnsutvikling og forvaltning av virksomheten, ressursene og kompetansen. 10

50 Saksunderlag Forslag til Utdannings- og forskningsmelding legges fram for Universitetets forskningsutvalg 5. mai, Studieutvalget 13. mai og behandles i styret 20. mai. Utdannings- og forskningsmeldingen er i hovedsak ment til internt bruk ved UiA, og den skal gi tilsatte på alle nivå nyttig informasjon om status om utdanning, forskerutdanning og forskning ved UiA. Men den vil også bli brukt av våre eksterne samarbeidspartnere. Hovedutfordringene i meldingen skal være en del av grunnlaget for tiltakene i Plan 2016 og i neste omgang de ulike enhetenes virksomhetsplaner. Primærkilden til tabellene er data fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). I tillegg er det benyttet data fra blant annet NFR, FS og Cristin. Data er også blitt hentet fra ulike dokumenter, for eksempel som Rapport/Plan, fakultetenes kvalitetsrapporter, UiAs andre rapporter og dokumenter. KDs tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner blir offentliggjort 5. mai. Det vil trolig være aktuelt å hente inn noen data fra denne til meldingen. Det vil også være aktuelt å ta inn eventuelle endringer på grunnlag av diskusjonen i UF og Studieutvalget, samtidig som det må gjøres noen andre endringer av innholdsmessig eller strukturell art. Det foreslås derfor at de to viserektorene får fullmakt til å ferdigstille dokumentet før oversendelse til universitetsstyret. Vedlegg: Versjon Utdannings- og forskningsmelding 2014.pdf Vedlegg til sak Versjon Utdannings- og forskn 11

51 (Forsidebildet, foto: xx) Utdannings og forskningsmelding 2014

52 Utdannings og forskningsmeldingen for 2014 dokumenterer at vi er i en god utvikling, som det unge universitetet vi er. Her kan vi lese at utviklingen har gått raskt på noen områder, mens den går langsommere på andre. Bakenfor alle disse ulike målene ligger en kulturbygging med et langsiktig perspektiv. Den grundige og detaljerte dokumentasjonen som denne meldingen gir, er et godt hjelpemiddel i denne kulturbyggingen. Så er det også en side ved denne kulturbyggingen som denne meldingen ikke kan si så mye om, og som den heller ikke skal si så mye om. Det er det som handler om innholdet i forskningen og i utdanningen, hva det er som utforskes, hva som finnes, hvilken kunnskap som skapes og formidles og hvilken gammel kunnskap som korrigeres. Selv om det ikke står så mye om dette her, er det likevel noe som er viktig for Universitetet i Agder og vår rolle i samfunnsutviklingen. Sammenhengen mellom utdanning og forskning er viktig og blir stadig vektlagt fra politisk hold. Utdanningen ved universiteter og høgskoler skal som kjent være forskningsbasert. Men ingen fagperson kan nødvendigvis selv forske på alle disipliner innen sitt fag, så forskningsbasert undervisning betyr også rett og slett at foreleserne klarer å formidle en kritisk og spørrende holdning til det de underviser i, altså selve tenkemåten som preger forskningen. Forskningsbasert utdanning må også inkludere at studentene trekkes inn i forskningen i sterkere grad enn vi har gjort til nå. Her har vi enda et stykke vei å gå før vi kan si oss fornøyd ved Universitetet i Agder. Vi er sikre på at studentene trekkes inn i faglige diskusjoner på alle nivåer i utdanningene våre, og de fleste skriver bacheloroppgaver. Men relaterer vi bachelor og masteroppgavene til egen forskning? Klarer vi å integrere masterstudentene i instituttenes forskningsprogrammer og å bruke dem som studentassistenter i undervisningen? Og hvordan skal vi sikre at våre ph.d. kandidater ikke blir for ensomme? I 2014 begynte vi for alvor å kartlegge status for sammenhengen mellom studieporteføljen og forskningsaktiviteten her ved Universitetet i Agder, fordi vi tror at en god sammenheng vil gjøre både utdanningene og forskningen enda bedre. Vi vil derfor oppfordre alle som leser denne meldingen også å benytte de anledningene de får til å lære om alt det spennende innholdet i den forskningen og utdanningen som foregår på denne institusjonen, men som ikke finnes i denne meldingen, og å være våre kritiske venner som sier fra når det er noe som kan forbedres. Med en slik hjelp kan den neste Utdannings og forskningsmeldingen fra Universitetet i Agder vise en ytterligere framgang. Marit Aamodt Nielsen Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø Dag G. Aasland Viserektor for forskning, formidling og nyskaping 2

53 Innhold 1 Innledning Status i forhold til strategisk plan UiA i tall Utdanning Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Styringskvalitet Relevans Erfaringsoverføring Hovedutfordringer Forskerutdanning Oversikt over egne program og spesialiseringer Avtaleoversikt Uteksaminerte kandidater Finansiering av stipendiatstillinger Forskerskoler Ansatte og stipendiater på eksterne program Ph.d. og kvalitetssikringssystemet Hovedutfordringer Forskning Vitenskapelig publisering og kunstnerisk utviklingsarbeid Eksternt finansiert virksomhet Styrets satsingsområder Samspill mellom forskning og utdanning Fagevalueringer Forskningsetikk Hovedutfordringer Samfunnskontakt og samfunnsutvikling Formidling Samarbeid med arbeidsliv og samfunnsliv

54 5.3 Innovasjon og kommersialisering Samfunnsutvikling Samarbeid med andre akademiske institusjoner Hovedutfordringer Forvaltning av virksomheten, ressursene og kompetansen Ansatte Forvaltning av ressursene Hovedutfordringer

55 1 Innledning 1.1 Status i forhold til strategisk plan Utdanning Søkertall UiA har som mål at en økende andel av studiesøkerne i Norge har UiA som førstevalg og at de store utdanningsprogrammene har god søkning. UiAs andel av primærsøkere i Samordna opptak gikk opp fra 4,6 % i 2013 til 5,0 % i Bærebjelkestudiene, dvs. økonomi og administrasjon, ingeniørutdanning, og sykepleierutdanning har svært solide søkertall med over tre primærsøkere pr studieplass. Også for barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningene er søknadstallene gode, og man fyller opp alle studieplassene. Unntaket for bærebjelkestudiene er masterprogrammene i mekatronikk og i informasjons og kommunikasjonsteknologi, hvor søkertallene var høye i 2014, men studieplassene ble likevel ikke fylt opp ved studiestart. Studienes innhold og relevans Det er et mål i strategiplanen at de store utdanningsprogrammene skal ha gode tilbakemeldinger i nasjonale evalueringer og at de yrkesrettede studieprogrammene skal ha partnerskap med relevant arbeidsliv og med andre utdanningsinstitusjoner. Strategiplanen har også ulike mål for innhold og arbeidsformer i studiene. Studiebarometeret, som er en nasjonal spørreundersøkelse i regi av NOKUT, gir informasjon om studentenes tilfredshet. Resultatene fra undersøkelsen i 2014 viser at av UiAs bærebjelkestudier oppgir studenter ved barnehagelærerutdanningen og grunnskolelæreutdanningen bedre tilfredshet enn landsgjennomsnittet. Studenter ved sivilingeniørutdanningene, sykepleierutdanningen og økonomi og administrasjonsutdanningen oppgir relativt lik tilfredshet som landsgjennomsnittet. Studenter ved ingeniørutdanningene ved UiA oppgir markert lavere tilfredshet enn landsgjennomsnittet for ingeniørstudenter. Det er ikke gjennomført nasjonale evalueringer i 2014 som omfatter noen av bærebjelkestudiene. Det er heller ikke gjennomført kandidatundersøkelse i Via Kompetansetorget kan eksterne virksomheter registrere bl.a. forslag til temaer for bachelor og masteroppgaver og ledige jobber. Nye Kompetansetorget ble lasert i mars 2014, og har fått positiv mottakelse både eksternt og internt. Høsten 2014 ble det registrert 70 oppgaveforslag på Kompetansetorget, og 29 av disse ble faktisk valgt. Mer enn 80 eksterne virksomheter har registrert seg på Kompetansetorget. Det er satt i gang pilotprosjekter med sikte på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Gjennom DDU er det bevilget midler til utprøving av nye undervisnings og vurderingsformer. Arbeidet med implementering av digital eksamen har fortsatt. UiA er fortsatt en av de ledende institusjonene nasjonalt på dette området. Studentutveksling og undervisning på engelsk UiA har en målsetting om at alle bachelor og masterprogram har deler av undervisning eller pensumlitteratur på engelsk, og at alle fakultetene skal ha engelskspråklige masterprogram. Det er også et mål at andelen utvekslingsstudenter skal øke til 7,5 %. UiA hadde i 2014 en andel utvekslingsstudenter på 6,1 %, en økning fra 5,9 % i Alle fakultetene bortsett fra Fakultet for 5

56 helse og idrettsvitenskap tilbyr engelskspråklige masterprogram. Det finnes ingen samlet oversikt over emner som tilbys på engelsk eller bruken av engelsk pensumlitteratur. Senter for fremragende utdanning Målet i strategiplanen anses oppnådd ved at Centre for Research, Innovation and Coordination og Mathematics Teaching (MatRIC) i 2013 ble utpekt som ett av tre nye sentre for fremragende utdanning Forskerutdanning UiA har i 2014 seks fakultetsvise doktorgradsprogrammer med 14 spesialiseringer. UiA har som mål i sin strategi at UiA uteksaminerer 30 kandidater fra egne ph.d. program hvert år innen I 2014 blir det avlagt 27 ph.d. grader ved UiA. Tilsvarende tall for 2013 var 18. Selv om UiA har jobbet målrettet for å bygge opp kvaliteten i forskerutdanningen, har UiA utfordringer i forhold til gjennomstrømning. UiA ligger på et bruttotidsforbruk på 4,8 årsverk pr avhandling, mot 4,7 årsverk i gjennomsnitt ved norske universiteter. Utfordringer er i stor grad knyttet til doktorander som begynte i oppstarten av UiAs ph.d. programmer, der forskerutdanningen ikke var like systematisk som i dag. Det er iverksatt tiltak for at nye doktorander og doktorander på de nye programmene får en god start fra begynnelsen og et godt doktorgradsforløp som legger til rette for gjennomføring på normert tid. I statsbudsjett 2014 fikk UiA tildelt 24 nye stipendiatstillinger, noe som vil styrke forskerutdanning ved UiA betydelig. Samtidig må vi fortsatt jobbe for flere stipendiatstillinger gjennom eksternt finansierte prosjekter, som NFR, EU og samarbeid med næringslivet og offentlig sektor Forskning Vitenskapelig publisering Ifølge strategisk plan skal UiA innen 2015 ha fordoblet antall publikasjonspoeng i forhold til 2008, dvs 518 poeng i Etter en stor økning av publikasjonspoeng fra 460 poeng i 2012 til 568 poeng i 2013, ser vi en liten nedgang til 557 poeng i Dette er likevel langt forbi publiseringsmål satt i strategien. Når vi sammenlikner oss med andre norske universiteter ser vi også at vi ligger over gjennomsnitt når det gjelder publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Universitetets strategi peker også på at UiA skal publisere i anerkjente norske og internasjonale kanaler. Når det gjelder andel publikasjoner i de mest prestisjefulle kanaler (nivå 2 tidskrifter) har vi økt til 14,1 %. Dette er høyeste volum av nivå 2 publikasjoner ved UiA siden vi ble universitet. Selv om vi fremdeles ligger under gjennomsnittet av andel nivå 2 publikasjoner ved norske universiteter, er det gledelig at vi klarte å øke andelen, samtidig som vi har et høyt publiseringsvolum. Eksternt finansiert virksomhet UiA har som mål i sin strategi innen 2015 at UiA har fordoblet inntektene fra NFR og EU i forhold til 2008, til 50 mill. kr. Både NFR og EU inntekter er generelt lave og ligger langt under gjennomsnittet av de norske universitetene. NFR inntektene i 2014 er omtrent like store som i de forutgående årene med 25, 6 mill. kr. EU inntektene har gått ned til 1 mill. kr. 6

57 Når det gjelder NFR, så har 13 søknader blitt innvilget i Det største prosjektet som er innvilget er en søknad om Senter for forskningsbasert innovasjon «SFI Offshore Mechatronics». I tillegg har Fakultet for teknologi og realfag fått innvilget en stor søknad innen Petromaks 2 programmet på nærmere 20 millioner kroner. Fakultet for samfunnsvitenskap har fått innvilget en FINNUT søknad på rundt 6 millioner, og UiA har fått innvilget en BALANSE søknad på kr 4,5 millioner der midlene skal bidra til å gi økt kjønnsbalanse ved UiA. Det ble sendt 16 søknader til EU i 2014, derav ble to innvilget, én på Fakultet for teknologi og realfag/ Senter for integrert krisehåndtering innen Horisont 2020 og én på Fakultet for kunstfag innen Creative Europe. Vi må arbeide systematisk for å få opp både volumet og kvaliteten på søknader. Satsingsområder og NFRs senterordninger Per 2014 har UiA følgende satsingsområder: Toppforskningsmiljøene MULTIKUL (Multimodalitet og kulturendring), ehelse og Fornybar energi og satsingsområdet Senter for integrert krisehåndtering. De to eldste satsingsområder, MULTIKUL og Fornybar energi ble evaluert i 2014 med behandling i styremøte i oktober I tillegg er UiA i et nettverk innen profesjonsfaglig forskning med UiS og UiN, og et internt profesjonsfaglig nettverk, som gjenspeiles i styrets mål om at UiA har anerkjente forskningsgrupper med relevans for alle de store profesjonsfaglige studieprogrammene. UiA har også som mål innen 2015 å ha tre etablerte forskningsgrupper som er godt kvalifiserte for søknader om status innenfor NFRs senterordninger. UiA fikk høsten 2014 innvilget sin søknad «SFI Offshore Mechatronics» til NFRs Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senteret består av flere bedrifter med hovedvekt på regional tilknytning, blant annet National Oilwell Varco, MH Wirth og Cameron, samt flere nasjonale og internasjonale FoU institusjoner, som NTNU, Aalborg universitet, Teknova, HiÅlesund og Aachen Universitet. SFI en har et totalbudsjett på til sammen nesten 200 mill. kroner. Forskningsgrupper Innen 2015 er det et mål at forskningsgrupper er den vanlige organiseringen av FoU virksomheten i fagmiljøene og tverrfaglige miljøer. Etter at forskningsgruppene ble etablert ved alle fakulteter i 2013, har organisasjonen jobbet med videreutvikling av gruppene i Samfunnskontakt og utvikling UiA har som mål i sin strategi at 30 % av den faglige publiseringen ved UiA blir digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv. I 2014 ble 27 % av UiAs publisering (37 % av tidsskriftsartikler) gjort tilgjengelig i AURA, universitetets åpen arkiv. Det er en betydelig økning i forhold til Innen 2015 skal UiA sammen med Agderforskning og Teknova være en attraktiv forsknings og utviklingspartner for de teknisk industrielle miljøene i Sør Norge. Samarbeidet med næringslivsklyngene Node og EYDE er godt, og i 2014 fikk UiA innvilget et Senter for forskningsbasert innovasjon innen offshore mekatronikk i samarbeid med NCE NODE og Teknova Organisasjonskultur og infrastruktur UiAs strategiplan har en målsetting om at innen 2015 skal 70 % av de ansatte i undervisnings og forskerstillinger ha førstekompetanse. Dette målet ble nådd i 2014, med 71,8 % andel årsverk med førstekompetanse. Det er variasjon mellom fakultetene, Fakultet for helse og idrettsvitenskap og 7