Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU. Generell laboratorieinstruks for ansatte og studenter ved ISBs laboratorier

Transkript

1 Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU Generell laboratorieinstruks for ansatte og studenter ved ISBs laboratorier Versjon 1.5 (Juni 2012) 1

2 Innhold: Velkommen s.3 Informasjonskanaler for NTNU, DMF, ISB og Instituttgruppene s.4 Ansvarsområder/kontaktpersoner for ISB s.5 Instruks for å jobbe på laboratoriene s.7 Sjekkliste for opplæring på lab s.11 Instruks for avfallshåndtering s.13 Oversikt og instruks over hovedtyper avfall s.19 Rutine for behandling av biologisk materiale s.20 Avviksmelding; melding om ulykke, skade og tilløp til ulykke s.23 BRANN s.24 e s.26 Referanser s.29 Versjon 1.5 (Juni 2012) 2

3 Velkommen Vi ønsker deg velkommen som student eller ansatt ved laboratoriene i AHL! Dette informasjonsheftet er utarbeidet for å gjøre overgangen til ny arbeidsplass enklere for deg. Her vil du bl.a. finne navn på kontaktpersoner og hvem som har ansvar for hva. For å unngå at du utsetter deg selv og andre for risiko, er det viktig at du får nødvendig og tilstrekkelig opplæring før du starter opp arbeidet på laboratoriet. Opplæringen gjelder både arbeid på laboratoriet og instrukser på de instrumenter og det utstyret du skal benytte. Brudd på denne instruks kan i ytterste fall medføre at man nektes adgang til laboratoriene. Det er ikke anledning for besøkende/familie e.l. å oppholde seg i laboratoriearealene uten følge av personer som har gjennomgått nødvendig opplæring. Lykke til med arbeidet her i 1. og 3. etg. i AHL! Øyvind Ellingsen Instituttleder Arn-Sigurd Halmøy Laboratorieleder Versjon 1.5 (Juni 2012) 3

4 Informasjonskanaler for NTNU, DMF, ISB og instituttgruppene e-post Innsida ( m/meldingsgrupper for bl.a. NTNU, DMF, institutter og instituttgruppene. Websider til NTNU, DMF, institutt: Allmøter, Hva skjer a? Labforum, møtereferat ligger på G:\felles\Labforum ISB Områder på server: M: privat område G: instituttområde For ISB : G:\felles\AHL, ISB, felles R: felles, midlertidig lagring/flytting av filer innen DMF, men utenom institutt Versjon 1.5 (Juni 2012) 4

5 Ansvarsområder/kontaktpersoner for ISB: Instituttleder: Øyvind Ellingsen Nestleder: Ola Dale Instituttgrupper: Leder for gruppen/(vara): UL: Hans Torp / (Lasse Løvstakken) MR: Tone F. Bathen / (Siver Moestue) Smerte: Ola Dale / (Petter Borchgrevink) Sirkulasjon: Erney Mattson / (Erik Solligård) Trening: Ulrik Wisløff / (Øyvind Rognmo) Kontorsjef: Marita Olaussen Verneombud/vara verneombud: Labarealer i 3.etg, generell- og mikroskopidel: Ragnhild Røsbjørgen / Torill Rolfseng UL-lab, kontorer og møterom: Lasse Løvstakken Treningslaber 1. og 3. etg.: Ingerid Arbo (1. etg.) / Eivind Wang (3. etg.) MR-senteret: Maria Dung Cao / Øystein Risa Laboratorieleder: Arn-Sigurd Halmøy HMS-koordinator: Tina Bugge Pedersen Kontaktperson ISBs labarealer i Bevegelsessenteret: Turid Nilsen Kontaktperson ISBs arealer i Avd. for Komparativ Medisin (AKM) ( Dyrestall ): Veterinær: Anne Åm Administrativ koordinator: Trine Skoglund Stoffkartotekkontakt: Tenna Nørkov og Astrid Hjelde IT-kontakt: Studenter skal kontakte Orakeltjenesten tlf AV/IT-avd tlf 50500, E-post: drift@medisin.ntnu.no Versjon 1.5 (Juni 2012) 5

6 Utstyrsdatabasen: Tenna Nørkov Driftsansvarlige (vaktmester): AHL: Ragnar Reinkind, tlf Brannvernansvarlig, AHL: Ragnar Reinkind, tlf Lokal kontaktperson: Laboratorieleder Arn-Sigurd Halmøy tlf Versjon 1.5 (Juni 2012) 6

7 Instruks for å jobbe på laboratoriene Generelt Alle som skal arbeide på laben, skal først ha lest Laboratorieinstruks for ansatte og studenter og besvart spørsmålene som er utdelt. De skal i tillegg ha gått gjennom Laboratorie og verkstedhåndboka for NTNU/ Sintef. Alle skal ha fått opplæring på lab. Sjekkliste for opplæring på lab står på s.10. Denne gjennomgås sammen med veileder. Prosjektansvarlig evt. veileder har ansvaret for at ingen kan begynne arbeid ved laboratoriene uten at nødvendig og tilstrekkelig opplæring er gitt av romansvarlige (se s. 24). Opplæring avtales på forhånd med laboratorieleder Arn-Sigurd Halmøy. Det er viktig med opplæring før man begynner arbeid på laben. Sjekk alltid før du begynner med nye forsøk, hvilke forholdsregler som må tas ved bruk av de stoffer du skal arbeide med, og på hvilken måte avfallet skal håndteres. Vurdér om farlige kjemikalier kan erstattes med mindre farlige kjemikalier. Datablad for hvert kjemikalie finnes på kjemikalierommet, rom nummer Finner man ikke kjemikaliet i databladpermen, kan man søke opp stoffet i stoffkartoteket EcoOnline på Innsida. Informasjon vedr. cytostatica finnes her: Gravide arbeidstakere: Hvis du er gravid eller planlegger å bli gravid, er det viktig å ta hensyn til hva du jobber med. Enkelte kjemikalier og arbeidssituasjoner kan være skadelige for forplantningsevnen eller for foster. Isofluran (anestesigass som brukes ved AKM) er et eksempel på slike kjemikalier. Se link for mer info: Sikkerhetsdatablad: På kjemikalierommet står permer med sikkerhetsdatablad. Databladene inneholder følgende punkter: Identifikasjon av kjemikaliet og leverandør Opplysning om kjemisk sammensetning Versjon 1.5 (Juni 2012) 7

8 Viktigste faremomenter Førstehjelpstiltak Tiltak ved brannslukking Tiltak ved utilsiktet utslipp Håndtering og oppbevaring Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr Fysiske og kjemiske egenskaper Stabilitet og reaktivitet Opplysninger om helsefare Opplysninger om miljøfare Fjerning av kjemikalieavfall Opplysninger om transport Opplysninger om lover og forskrifter Bruk hansker, vernebriller, avtrekk etc. når det er foreskrevet. Vær spesielt obs på bruk av vernebriller ved arbeid der du ikke er beskyttet av avtrekk/sterilbenk, men hvor det er en viss fare for å få sprut på øynene. Dette gjelder spesielt ved håndtering av flytende nitrogen (se eget pkt). Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Alle som skal arbeide på laben, forplikter seg til å lese Laboratorie og verkstedhåndboka for NTNU/ Sintef som utleveres ved oppstart. Se også Innsida: NTNU stoffkartotek og HMS ved DMF. Orden Alle er ansvarlig for å holde orden på eget arbeidsområde og på det fellesareal de bruker. Dette innebærer bruk av benkepapir og rydde/vaske etter seg. Skittent glass/plastutstyr skal ikke bli stående på labbenken etter deg, men skylles og vaskes. Husk å fjerne tape og tusjmerker med 70% sprit. Fulle risikoavfallsbokser merkes (se Avfallshåndtering s.12) og leveres på avfallsrommet, og ny boks settes på plass. Spising og drikking skal ikke forekomme på laben. Arbeidstøy Det er garderober i underetasje 2 (U2) i AHL. Det er påbudt å skifte til arbeidstøy når du arbeider på laben. Skift til rent arbeidstøy eller privat tøy når du er ferdig på laben. Unngå å bruke skittent arbeidstøy på kontor, spiserom etc. Frakker, kitler og bukser finnes i U2. Brukt arbeidstøy legges i skittentøysekk i U2. Versjon 1.5 (Juni 2012) 8

9 Bruk av hansker Bruk hanskevett! Latexhansker er forbudt å bruke pga allergirisiko. Bruk nitrill- eller vinylhansker. Skift hansker etter endt arbeidsoperasjon slik at du ikke overfører søl (blod eller annet biologisk materiale, giftige/helseskadelige stoffer). Ta av hanskene før du berører PC-tastatur, telefon, dørhåndtak eller forlater lab.området. Hygiene Utvis normal hygiene. Vask alltid hendene før du forlater labområdet. Flytende nitrogen Flytende nitrogen finnes inne på gasslageret (Rom nummer ) mellom generell lab.del og mikroskopi lab.del). Bruk visir og hansker når du fyller flytende nitrogen. Ikke bruk bare tær i åpne sandaler. Skru kranen til den store nitrogentanken forsiktig opp slik at den blir kald før nitrogen fylles i den mellomstore nitrogentanken. Det er best å fylle nitrogen over i de små termosene fra den mellomstore nitrogentanken. Aktiv forsyning En del generelt laboratorierekvisita leveres av St.Olav v.h.a. aktiv forsyning. I korridor K14 mellom generell lab og mikroskopi-labene og i korridor K11 utenfor mikroskopi-labene, er det skap hvor slikt rekvisita finnes. På kjemikalie/veierommet Bruk alltid rene spatler. Hell aldri materiale tilbake på originalboksen/flaska. Bruk vekta som står i avtrekk ved oppveiing av giftige/mulige allergene eller smittefarlige stoffer (bruk vekta i avtrekk ved oppveiing av proteiner, f.eks BSA). Tørk bort søl på vekt og benk. Når det begynner å bli lite igjen av et stoff - sørg for at det blir bestilt opp nytt. OBS! Alt du lager av reagenser skal være tydelig merket med innhold (reagensnavn), konsentrasjon, ph, dato/årstall og navn eller initialer på den som har laget det. Hvis det er aktuelt, skal det i tillegg være merket med relevant faresymbol. Ikke bruk målekolber til oppbevaring av reagenser. Husk å fjerne eventuelle magneter. Versjon 1.5 (Juni 2012) 9

10 Pipetter Alle som skal jobbe i en lengre periode på laben, får et eget personlig sett med ønskede pipetter. Etter avsluttet arbeid, innleveres pipettene. Blodprøvetaking Blodprøvetaking skal kun utføres av bioingeniør/lege eller sykepleier. Alternativt kan personer som har godkjent opplæring fra autorisert personell ved Medisinsk Biokjemi, St. Olavs Hospital, utføre blodprøvetaking. Muskelbiopsiuttak Uttak av muskelbiopsier (og andre intervensjoner) skal utføres av en autorisert lege. Inngrepet skal anføres i pasientens/forsøkspersonens journal. Dyreforsøk All aktivitet med dyr foregår i Avd. for komparativ medisin (AKM). Kontakt veterinær eller administrativ koordinator for gjeldende retningslinjer. Se også: Diverse rutiner Husk å reservere utstyr/instrumenter (f.eks sentrifuger, mikroskop) eller spesielle rom hvis du er avhengig av et bestemt tidspunkt eller periode. Hvis du bruker av andres reagenser, husk å avtale på forhånd og lage nytt før det er tomt. Husk også å avtale bruk av andres utstyr på forhånd. Legg igjen lapp med navnet på den som har lånt utstyret og dato. Lånt utstyr må returneres etter ferdig bruk! Varebestilling Alle varebestillinger skal gjøres av godkjent rekvirent på avdelingen som kan gjøre dette direkte i bestillingssystemet eller det kan gjøres via e- rekvisisjon ( Serviceenheten. Alle som skal ha bestilt en vare, må på forhånd ha innhentet informasjon om artikkelnr, pris (eks mva), firma hvor det bestilles fra og hvor faktura skal belastes (prosjektnr/analysenr). Når varen er mottatt, må det gies beskjed til den som har bestilt varen eller til serviceenheten. Pakksedler legges på bestillingsbenk på Generell laben. Signeres med mottatt dato og signatur. Versjon 1.5 (Juni 2012) 10

11 Frysere Plass i -80 fryserne avtales på forhånd med overingeniør Ingerid Arbo. Opplæring i merking av rør og esker. Sjekkliste for opplæring på lab Den som er på opplæring skal: På egen hånd: o Ha mottatt og lest Laboratorie-og verkstedhåndboka for NTNU og Sintef. o Ha lest Labinstruks for ansatte og studenter ved ISB og svart på spørsmål ang. disse. På omvisning/ presentasjonsrunde: o Bli vist rundt på labarealet og få opplysning om funksjonene til de forskjellige rommene. o Bli vist hvor brannslokningsapparater, branntepper, brannslanger, brannvarslere, nøddusjer og nødutganger er. o Bli vist hvor medisinskap og øyeskyllevæske er. o Være med på runde i bygget og bli vist lager for arbeidstøy, returautomat for skittent tøy, avfallsrom (riskavfall, farlig avfall, papir, plast, glass, isopor), o Presenteres for alle på gruppa hvor en skal jobbe, verneombud, administrasjon, brannvernansvarlig, stoffkartotekkontakt og HMSkoordinator. o Bli satt inn i innkjøpsrutiner, bl.a. om alltid å si ifra når det begynner å bli lite av et reagens, og at bestillingene går gjennom autoriserte rekvirenter. Ved mottak av varen skal pakkseddel legges på anvist plass. På laben: o Få utdelt beskyttelsesbriller og bli orientert om bruk av disse. o Få opplæring i avfallshåndtering. o Få opplæring i bruk av hansker og frakk. o Få opplæring i bruk og vedlikehold av utstyr (f.eks. pipetter). o Få info om rutiner ved vask av utstyr. o Ved søl av biologisk materiale, sørge for at desinfeksjonsprosedyrer beskrevet i labinstruksen blir fulgt. o Få opplæring i bruk av nitrogentankene/ regler for håndtering av flytende nitrogen Versjon 1.5 (Juni 2012) 11

12 På cellelab: o Få opplæring i å arbeide sterilt. o Få opplæring i bruk og vedlikehold av sikkerhetsbenker, inkubatorskap og vannbad. På kjemikalierom: o Få opplæring i bruk/vedlikehold av vekter. o Få opplæring i bruk/vedlikehold av ph-meter. o Bli vist vannrenseanlegg. o Bli vist HMS-datablad, bruken av disse og bruk av ECOonline. På vaskerom: o Få opplæring i bruk av vaskemaskin og autoklav. På PCR-lab, RNA-lab, andre spesiallaber: o Få opplæring i rutiner på disse labene. Versjon 1.5 (Juni 2012) 12

13 Instruks for avfallshåndtering Generell info Ved ISB produseres det ulike typer avfall. For hver avfallstype er det viktig å ta stilling til hvordan avfallet skal avhendes uten risiko for skade på helse eller miljø. Alle ansatte og studenter med arbeidsplass ved etasjen skal ha opplæring i avfallshåndtering før de starter opp arbeid på laboratoriene. Hver enkelt ansatt/student plikter å kjenne til og rette seg etter gjeldende instruks for sin virksomhet. St.Olavs hospital henter avfall ved avdelingen. Alt avfall som innebærer risiko skal kastes i egne bokser som merkes med hva de inneholder: 1. Gule risikoavfallsbokser Vi har gule risikoavfallsbokser med tett tilsluttende lokk til smitteavfall, stikkende/skjærende avfall, cytostatikaavfall, legemidler og patologiavfall inkl. forsøksdyr. Når boksene er fulle skal de merkes med blå eller gule merkelapper hvor det skal krysses av for hvilket avfall de inneholder, dato, institutt og navn på den som setter på lappen. For å unngå unødvendig store kostnader, er det viktig å være bevisst på hva som kastes som risikoavfall. Nye bokser finnes på labrekvisitalager i labkorridoren (rom nr K10 og K14). Her finnes også merkelapper. 2. Røde plastbokser til farlig avfall Kjemikalier/løsningsmidler som avhendes som farlig avfall, leveres i de røde plastboksene som står på avfallsrommet. Flytende kjemikalier samles i kanner. Kostnader til avhending av farlig avfall (kjemikalier og løsningsmidler) dekkes av ISB. Versjon 1.5 (Juni 2012) 13

14 Oversikt og instruks for hovedtyper av avfall (Se også tabell s.19) Vanlig avfall/restavfall Alt vanlig avfall skal hives i plastsekker som er montert i stativ rundt på laboratoriene og/eller i vanlige avfallsbøtter som er plassert på kontor og laboratorium. Vanlig avfall inkluderer hansker og papir som ikke er tilsølt av biologisk materiale og kjemikalier. Medium og reagenser som ikke inneholder biologisk materiale og/eller giftige kjemikalier eller antibiotika kan helles i vasken. Spyl etter med rikelig vann Vanlig avfall/restavfall tømmes av renholdspersonalet. Restavfall kan også tømmes i avfallsug på avfallsrom. Papp og papir Store pappesker og større emballasje av papp legges sammenbrettet ved heisene. Papiravfall bringes til avfallsrom og sendes i avfallssuget. Brune papirposer til oppsamling av konfidensielt papir finnes på kontorrekvisitalagerene. Obs! Papir som skal gå til makulering må pakkes i poser før de kastes i avfallssuget. Plast, rent Rent plastavfall samles i egen sekk og tømmes i avfallssug på avfallsrom. Isopor Isoporemballasje fraktes til avfallsrom. Glass, rent Rent glass samles i eske på avfallsrom. Stikkende skjærende avfall og urent glass Stikkende/skjærende avfall omfatter følgende: Vacutainerspisser, sprøytespisser, lansetter, kapillærrør, knust skittent glass, objektglass, pasteurpipetter og lignende. Bruk merkede plastflasker/kanylebokser til oppsamling av stikkende/skjærende avfall. Fulle flasker/bokser og større skittent knust glass kastes i risikoavfallsboks merket til dette formålet. Rengjort glassavfall skal IKKE kastes i denne boksen. Versjon 1.5 (Juni 2012) 14

15 Når boksen med stikkende/skjærende avfall er full, merkes den med gul merkelapp. Kryss av for stikkende/skjærende avfall. Fyll også ut dato, institutt og ditt navn. Boksen settes på avfallsrom. Legemidler Legges i risikoavfallsboks og merkes med gul lapp. Kryss av for legemidler. Settes på avfallsrom. Cytostatikaavfall Legges i risikoavfallsboks og merkes med gul lapp. Kryss av for cytostatika/antibiotikaavfall. Settes på avfallsrom. Batterier, lysrør og gass/aerosolbokser Legges i den røde boksen med hank på avfallsrommet. Bestill opphenting via Kundesenteret tlf El-avfall/IKT-avfall Settes på avfallsrom. Bestill opphenting via Kundesenteret tlf Smitteavfall Blod og blodprodukter, annet biologisk materiale som kan inneholde infeksiøse agens. Alt utstyr (papir, pipettespisser, engangsplastutstyr, hansker etc.) som er tilsølt med blod eller annet biologisk materiale, skal kastes i gul risikoavfallsboks. Cellekulturer (lukket beholder) kastes i gul risikoavfallsboks. Flytende avfall som inneholder biologisk materiale (f.eks cellekulturmedium), skal helles over i plastrør eller flasker og kastes i risikoavfall. Boksene merkes med blå merkelapp. Kryss av for smitteavfall. Fyll også ut dato, institutt og ditt navn. Frakt risikoavfallsboksen til avfallsrom. Bakteriekulturer Alle bakteriekulturer skal autoklaveres før de helles i vask i avtrekk. Alt utstyr som har vært i kontakt med bakterier (kolber, sentrifugerør etc.) skal enten autoklaveres før de vaskes eller kastes som risikoavfall (gul risikoavfallsboks). Risikoavfallsboksen merkes med blå merkelapp. Kryss av for smitteavfall. Fyll også ut dato, institutt og ditt navn. Frakt risikoavfallsboksen til avfallsrom. Rutiner: Glassutstyr og sentrifugerør (flergangs) som har vært i kontakt med bakteriekulturer skal autoklaveres. Engangs sentrifugerør brukt til bakterier kastes som risikoavfall. Versjon 1.5 (Juni 2012) 15

16 Agarplater kan kastes direkte som risikoavfall (merk med smitteavfall). Pipettering av bakteriesuspensjoner skal kun foregå med engangs plastpipetter eller automatpipette. Pipettene/spissene skal kastes som risikoavfall etter bruk. Radioaktivt avfall Arbeid med radioaktive kilder kan ikke igangsettes uten avtale med laboratorieleder. Det finnes egne regler for håndtering av radioaktivt avfall, eks. RIA-kit). Kontakt laboratorieleder v/isb. Kjemikalier og løsningsmidler (Farlig avfall) Sjekk sikkerhetsdatablad som følger med det innkjøpte reagenset. Sikkerhetsdatabladene omhandler bl.a. avfallshåndtering. OBS! Vær oppmerksom på at enkelte kjemikalier kan reagere med hverandre og ikke bør stå i samme boks ved avhending. Det gjelder f.eks kaliumcyanid og HCl, der det kan utvikles blåsyregass hvis de kommer i kontakt med hverandre. Stoffer som ikke kan kastes i vanlig avfall eller risikoavfall, skal behandles som farlig avfall. Farlig avfall skal emballeres godt (bruk helst originalemballasje) og settes i rød boks på avfallsrom. Hvis det er flytende avfall, samles det i kanner. Ved avhending av farlig avfall skal det fylles ut et spesielt skjema (Deklarasjon av farlig avfall); et skjema for hvert stoff som skal avhendes. I tillegg til skjema skal emballasjen merkes med følgende: o Deklarasjonsnummer (står øverst til høyre på deklarasjonsskjemaet) o Avfallstoffnummer med tilhørende navn (f.eks avfallstoffnr 7151, organisk avfall med halogen) o Hvis det er flere kolli av samme avfall, skal det stå kollinr. på boksen/kannen (hvis det er 3 stk av samme avfallstype, skal de merkes 1-3, 2-3, 3-3) Skjema finnes på kontoret til ingeniørene (rom nummer ). Det er viktig å påføre rett fakturaadresse på skjema (øverst til høyre): NTNU, Regnskapsseksjonen, Felles fakturamottak, 7491 Trondheim Fyll dessuten inn kostnadssted og prosjektnr, evt analysenr: Kostnadssted: NTNU s organisasjonsnr: Husk å rive av den gule sida i deklarasjonsskjema eller ta kopi av skjemaet og sett inn i perm hos ingeniørenes kontor. Versjon 1.5 (Juni 2012) 16

17 Eksempler på kjemikalier/løsningsmidler som avhendes som farlig avfall ved ISB: o ELISA-kit Noen ELISA-kit har komponenter som inneholder kvikksølv. Disse reagensene samles opp i egen beholder i avtrekk. Første vaskevann etter bruk av disse reagensene samles også opp. EAL-kode: , avfallstoffnr: 7081, UN-nr: 2024 (fast kvikksølv: 2025), ADR-klasse: 6.1, Emballasjegr: 3, kryss av for 6.1 (giftig). Ferdig avleste ELISA-brett med OPD og TMB samles i avtrekk og kastes til slutt i egen riskavfallsboks (evt sammen med MTT-brett). Boksen merkes med gul merkelapp. Kryss av for cytostatika avfall. Fyll også ut dato, institutt og ditt navn. Frakt risikoavfallsboksen til avfallsrom. o Fenol/kloroform Fenol/kloroform avfall samles på egen beholder som står i avtrekk. EALkode: , Avfallstoffnr: 7041, UN-nr: 2810, ADR-klasse: 6.1, Emballasjegr: 2, kryss av for 6.1 (giftig) og inneholder halogener. o Formaldehyd Samles i egen kastflaske som står i avtrekk. EAL-kode: , Avfallstoffnr: Hvis konsentrasjonen er under 25 %, krysses av for ikke klassifiseringspliktig. o Fotokjemikalier Brukt framkallingsvæske og fikseringsvæske samles opp i dunker hver for seg. Når dunkene er fulle, leveres de som farlig avfall. EALkode: , Avfallstoffnr: Kryss av for ikke klassifiseringspliktig. o Kloramin Brukt kloramin 5 % samles på plastdunker. Kryss av for ikke klassifiseringspliktig og for inneholder halogener. Avfallsstoffnr og EAL-kode Cellestoff/celleduk som er fuktet med kloramin, kastes i risikoavfall (gul boks). o Metanol Metanolavfall samles i egen dunk som skal stå i avtrekk. EAL-kode: , Avfallstoffnr: 7042, UN-nr: 1230, ADRklasse: 3, Emballasjegr: 2, kryss av for 3 (brannfarlig) og 6.1 (giftig). o Metanol/eddiksyre Versjon 1.5 (Juni 2012) 17

18 Samles opp i egen dunk som skal stå i avtrekk. EAL-kode: , Avfallstoffnr: 7134, UN-nr: 1992, ADR-klasse 3, Emballasjegr: 2, kryss av for 3 (brannfarlig) og 6.1 (giftig). o MTT, mikroplater med MTT (skal ikke deklareres som Farlig avfall) Mediet som pipetteres av MTT-platene, samles i «kast»-flaske. Flasken kastes i gul risikoavfallsboks når den er full. Brettene står i avtrekk til de skal kastes. Kastes i gul risikoavfallsboks som merkes med gul merkelapp. Kryss av for cytostatika avfall. Fyll også ut dato, institutt og ditt navn. Risikoavfallsboksen fraktes til avfallsrom o Spillolje EAL-kode: , Avfallstoffnr: 7011, kryss av for ikke klassifiseringspliktig. o Xylen Avfall samles i egen glassflaske som skal stå i avtrekk. EAL-kode: , Avfallstoffnr: 7042, UN-nr: 1307, ADR-klasse: 3, Emballasjegr: 2, kryss av for 3 (brannfarlig). Levering av farlig avfall: St. Olavs hospital bruker f.o.m. 1/3-11 Børstad Transport AS tlf Kontaktperson for farlig avfall hos Børstad Transport AS er Karl P. Bjerve, mobil Kontaktperson hos St.Olavs hospital når det gjelder farlig avfall er Odd Berg (Almenn teknikk, Enhet for drift SLA2, Øya), mobil Ved behov for flere deklarasjonsskjema, skal vi kontakte Børstad Transport AS. Versjon 1.5 (Juni 2012) 18

19 Oversikt og instruks for hovedtyper av avfall TYPE AVFALL: HVOR: MERKING: Vanlig avfall (tørkepapir/hansker u/ Søppelbøtter og Ingen smitte/ ufarlig salter / tomme bokser (sjekk!)) Plastsekker på lab Avfallssug på avfallsrom Pappesker, store embalasjer av papp Legges Ingen sammenbrettet ved heisene Papir Avfallssug på Ingen avfallsrom Plast Avfallssug på Ingen avfallsrom Isopor Avfallsrom Ingen Glass, rent Eske på avfallsrom Ingen Blodig og infeksiøst avfall inkl. blodglass (ikke knust) Gul risikoavfallsboks Smitteavfall Stikkende, skjærende avfall m/ smitte (knuste blodglass, sprøytespisser, obj.glass etc.) Legemidler Cytostatikaavfall Batterier/Lysrør/Gass Gul risikoavfallsboks (Sprøytespisser puttes opp i plastflaske først) Gul risikoavfallsboks Gul risikoavfallsboks Rød risikoavfallsboks på avfallsrom Smitteavfall + stikkende/ skjærende Legemidler Cytostatika/antibiotikaavfall Bestill opphenting Kundesenter El-/IKT-avfall Avfallsrom Bestill opphenting Kundesenter Kjemikalier/Løsningsmidler Sjekk sikkerhetsdatablad Sjekk sikkerhetsdatablad Versjon 1.5 (Juni 2012) 19

20 Rutiner for behandling av biologisk materiale Generelt Ved arbeide med biologisk materiale vil det alltid være en viss risiko for spredning av smittestoffer. Alt biologisk materiale må i prinsippet betraktes som smittefarlig. Det er viktig at personalet samarbeider om å gjøre smittefaren så liten som mulig. Alle som arbeider ved laboratoriet må følge vanlige elementære hygieniske prinsipper og rette seg etter de retningslinjer som er gitt. Smittestoffene er som oftest bakterier eller virus, og kan komme inn i kroppen såvel gjennom små sår og rifter i huden, som gjennom hel slimhinne i munn og øye. De kan også spres via småpartikler (aerosoler som virvles opp i luften ved f.eks. sentrifugering, utblåsing av pipetter osv.) og som eventuelt pustes inn. Blod, serum og kroppsvæsker fra lukkede hulrom i kroppen kan blant annet inneholde høye konsentrasjoner av hepatitt B-virus (HBV) eller HIV. Urin og spytt inneholder lavere konsentrasjoner av HBV eller HIV dersom de ikke er synlig blodtilblandet, men alle kroppsvæsker skal imidlertid håndteres likt. Retningslinjer Bruk alltid hansker ved arbeid med biologisk materiale. Blir hansken tilsølt, skal den skiftes og hendene vaskes. Dekk til arbeidsbenken med benkepapir. Papiret skiftes straks ved synlig søl og fjernes alltid når arbeidet er utført og før noen andre overtar benken. Betrakt alle gjenstander (inkl. apparatur) som har vært i kontakt med biologisk materiale som infisert. Bruk engangsartikler så langt det lar seg gjøre. Flergangsutstyr som har vært i kontakt med biologisk materiale, rengjøres på følgende måte: Desinfiser i 5 % kloramin i 1 time (under væskenivå), skyll og rengjør på vanlig måte. Bruk hansker og avtrekkskap. Brukt kloramin samles i plastdunker og sendes som farlig avfall. Sitt i benk med avtrekk hvis det er mulig. Dersom det ikke lar seg gjøre, bruk munnbind og vernebriller. Vær nøye med den personlige hygienen. Hold hender borte fra munn, nese og øyne under alt arbeidet med biologisk materiale. Ikke spis eller drikk i laboratoriet. Versjon 1.5 (Juni 2012) 20

21 Ved direkte søl av biologisk materiale på hel hud, vask godt med såpe og rennende vann. Ved direkte søl av biologisk materiale på sår hud/rifter eller slimhinne, følges Instruks for blodsmitteuhell (side 21). Søl på gulv, benk o.l. skal desinfiseres og fjernes etter gjeldende regler. Den som søler er ansvarlig for å ta hånd om sølet på forsvarlig måte, slik at nestemann ikke blir utsatt for unødig risiko! Rutine ved søl av blod og annet biologisk avfall 1. Flekkdesinfeksjon ved søl av biologisk materiale: Bruk hansker, gjerne dobbelt. Bruk munnbind hvis det tilsølte området ikke er i avtrekk. Tørk opp det meste av sølet med sugende papir, kastes i riskavfall. Unngå sprut og søl til omgivelsene. Dekk det tilsølte området med sugende papir, f.eks. cellestoff. Fukt papiret godt med 5 % kloramin. Kloramin har bedre virusdrepende effekt enn alkohol. La det virke 1 time. Fjern papiret (kastes i merket plastdunk som avhendes som spesialavfall). Rester av søl og desinfeksjonsmiddel fjernes ved vanlig rengjøring. 2. Dersom det ikke foreligger kjent eller mistenkt smitte med HIV eller HBV/HCV kan det ved små mengder søl brukes 70 % desinfeksjonssprit: Bruk hansker. Foreta grundig avtørking uten desinfeksjon. Bruk sugende papir. Alt synlig søl må fjernes (ellers virker ikke spriten desinfiserende). Fukt papiret om nødvendig med vann. Hanskene og papiret kastes som risikoavfall. Når alt synlig søl er fjernet, fuktes det tilsølte området med desinfeksjonssprit 70 %. Det brukes så mye sprit at den får en virketid på minst to minutter før den fordamper. 3. Dersom et sentrifugeglass går i stykker i sentrifugen: Bruk hansker La sentrifugen stå i ro 5-10 min etter at den er stanset før lokket åpnes. Sentrifugekurven tas ut og fylles med 5 % kloramin. Versjon 1.5 (Juni 2012) 21

22 La det virke i 1 time. Brukt kloramin samles på plastdunker og sendes som farlig avfall. Skyll grundig i vann, og rengjør på vanlig måte. Tørk opp eventuelt søl i sentrifugen med sugende papir (cellestoff eller papir-håndduker). Følg deretter retningslinjer som beskrevet under punkt 1. Instruks for blodsmitteuhell 1. Ved stikk eller kutt: Ved spontan blødning fra såret, klem forsiktig ovenfor såret slik at det blør ytterligere. Skyll og vask såret forsiktig med såpe og vann. Desinfiser med 70 % sprit. Uten spontan blødning fra såret: Ikke klem. Skyll og vask såret forsiktig med såpe og vann. Desinfiser med 70 % sprit. 2. Ved sprut på øyeslimhinne eller munnslimhinne: Skyll med vann i 10 min. 3. Ved søl på skadd/sår hud: Skyll med vann i 10 min. Desinfiser med 70 % sprit. Etter at strakstiltak er gjennomført, skal du kontakte verneombud og få en medisinsk kyndig person til å foreta en vurdering av om uhellet kan medføre smitte med hepatitt B eller HIV. Dette bør skje i løpet av de nærmeste timene etter et uhell. Det er lettest når smittekilden er kjent, da kan blodprøve av smittekilden undersøkes. Dersom smittefare anses å foreligge, skal det vurderes om du trenger hepatitt B- immunglobulin og/eller vaksine mot hepatitt B og om det bør tas blodprøve av deg. Avdelingsleder og verneombud skal sørge for at uhellet rapporteres til HMS-seksjonen (se Avviksmelding s.21). Versjon 1.5 (Juni 2012) 22

23 Avviksmelding; melding om ulykke, skade og tilløp til ulykke Følgende forhold skal meldes: Ulykker som medfører fravær eller medisinsk behandling. Alle skader og uhell som krever førstehjelp. Alle materielle skader og/eller miljøskader (for eksempel branner, utslipp av olje/kjemikalier). Alle uønskede hendelser/farlige forhold som kunne ført til personskade og/eller skade på materiell og miljø. Skjema for dette ligger under Skjemabank på Innsida under pkt.11, Skademeldingsskjema, og skal underskrives av linjeleder, verneombud og skadet person (ved personskade). Versjon 1.5 (Juni 2012) 23

24 Brann: I tillegg til den generelle branninstruksen ved St.Olavs hospital, gjelder følgende for ISB: Som hovedregel skal laboratoriearbeid utføres på en måte som ivaretar sikkerhet m.h.t. fare for brann. Det er ikke mulig å gi regler for alle forhold, men alle pålegges å vurdere sikkerhet ved utførelse av arbeid. Nye medarbeidere skal bli orientert om branninstruksene. Det skal bli gitt en orientering om rømningsveier, hvor brannslukningsutstyr og brannmelder befinner seg m.m. Branntilløp, uansett omfang, skal umiddelbart rapporteres til instituttleder, verneombud og brann etasjeansvarlig. Farefulle handlinger som observeres, tas opp med den det angår. Ved gjentagelser rapporteres til verneombud og instituttleder. Som hovedregel skal alle instrumenter slås av etter bruk. Det er ikke akseptert at et instrument står på over natt fordi det skal brukes tidlig neste morgen. Noen instrumenter skal imidlertid være påslått kontinuerlig. Forviss deg om at utstyret fungerer forsvarlig før du eventuelt forlater det. Brudd på forskrifter tas opp med utstyrsansvarlig/romansvarlig/ laboratorieleder, eventuelt med instituttleder. Når nye instrumenter skal installeres, eller når instrumenter skal flyttes på, skal dette skje i henhold til instrumentets manual. Instrumentansvarlig skal skrive brukerveiledning og gi opplæring i korrekt bruk. Skjøteledninger skal ikke brukes som permanent ordning. Gassbrennere skal brukes på forsvarlig måte, og ALDRI forlates tent. Brannfarlige væsker og kjemikalier skal oppbevares på godkjent måte og brukes på en måte som ivaretar sikkerheten m.h.t. brannfare. Ved brann: Prøv å slukke med brannteppe eller brannslukningsapparat. Hvis dette ikke går, lukk dører og forsikre deg om at alle forlater området. Varsle om brann via brannmelder. Versjon 1.5 (Juni 2012) 24

25 Versjon 1.5 (Juni 2012) 25

26 e i AHL: 1. Etasje Rom Treningssal 1, ergometersykler Treningslab. Ansvarsområde/ Instrument Ansvarlig Ingerid Arbo/ Arnt Erik Tjønna Ingerid Arbo/ Arnt Erik Tjønna Testrom oksygenopptak (U-rom 1) Ingerid Arbo/ Arnt Erik Tjønna Blodprøver, biopsier og blodvolum (U-rom 2) Hvile-ekko / FMD (U-rom 3) Ingerid Arbo/ Trine Karlsen Ingerid Arbo / Asbjørn Støylen Arbeids-ekko (U-rom 4) Ingerid Arbo / Asbjørn Støylen 3. Etasje Rom K15 Generell-lab Ansvarsområde/ Instrument Ansvarlig Ingerid Arbo/ Ragnhild Røsbjørgen Instumentrom Ingerid Arbo/ Ragnhild Røsbjørgen Versjon 1.5 (Juni 2012) 26

27 A Mørkerom Ragnhild Røsbjørgen/ Toril Rolfseng Kjølerom Tenna Nørkov/ Arn-Sigurd Halmøy Kjemikalierom Astrid Hjelde/ Tenna Nørkov Vaskerom Arn-Sigurd Halmøy/ Ragnhild Røsbjørgen Gasslager Arn-Sigurd Halmøy/ Arnfinn Sira Ultralyd laboratorium Jochen Deibele/ Lasse Løvstakken Trening / utholdenhet Eivind Wang /Jan Helgerud Trening / styrke Eivind Wang /Jan Helgerud Lab / utholdenhet Eivind Wang /Jan Helgerud Lab / styrke Eivind Wang /Jan Helgerud Versjon 1.5 (Juni 2012) 27

28 Hyperbar lab. Astrid Hjelde / Andreas Møllerløkken Mikroskopi Ragnhild Røsbjørgen / Toril Rolfseng Karlab. Ragnhild Røsbjørgen / Toril Rolfseng Cellelab. Ragnhild Røsbjørgen / Torill Rolfseng Konfokal lab. Ragnhild Røsbjørgen / Ingerid Arbo Hyperbar lab. Astrid Hjelde / Andreas Møllerløkken Versjon 1.5 (Juni 2012) 28

29 Referanser: Informasjonshefte for ansatte og studenter, Laboratorium for Basal Fysiologi, 5. etg MTFS, mars 2007, ved labkoordinator IKM/ISB Anne Kristensen. Instruks for avfallshåndtering, Laboratorium for Basal Fysiologi, 5. etg MTFS, juni 2007, ved labkoordinator IKM/ISB Anne Kristensen. Labinstruks for ansatte og studenter, ISB, 4.etg MTFS, juni 2007, ved avdelingsingeniør Ragnhild E. N. Røsbjørgen. IKM Labregeler for ansatte og studenter, IKM, 3.etg Gastrosenteret, 2010, ved labkoordiantor IKM Anne Kristensen. Versjon 1.5 (Juni 2012) 29