Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksnr Tittel 073/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 074/14 Godkjenning av møteprotokoll 075/14 Meldingar 076/14 Orienteringssak 077/14 Tertialrapport 1, /14 Budsjettendringar Tertial nr. 1 Saksliste 079/14 Budsjett Økonomiplan /14 Austrheim formannskap - Val av nytt varamedlem 081/14 Taksutval for eigedomsskatt - Val av medlem og varamedlemmer 082/14 Framlegg til offentleg høyring Kommuneplanens Samfunnsdel /14 Samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune ved Austrheim folkebibliotek og Austrheim vidaregåande skule 084/14 Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering 085/14 Søknad om skjenkeløyve - Havsport 2014 v/ Mastrevik Torg Dato Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

2 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 073/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/980 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 074/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ruth Karin Halvorsen 14/980 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

4 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid V Varamedlem Liv Ulvøy V Medlem Magnus Kvingedal H Varamedlem Marielle Sundfjord Storebø AP Medlem Hardy Pedersen AP Medlem Morten Sognnes H Medlem Asbjørn Brandtun AP Medlem Tore Austrheim AP Varamedlem Per Lerøy AP Ordførar Merethe Rikstad Tresvik AP Medlem Ernst Stellberg H Medlem Nils Ove Vassdal H Medlem Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Randi Dyrøy KRF Varamedlem Forfall meldt frå følgjande medl. Anita Soltveit David Ludvigsen Knut Risnes Ole Gustav Gullaksen Reidar Øksnes Terje Håland Torunn Helland Karlsen Parti H FRP KRF H SP AP V

5 Desse møtte frå administrasjonen: Rådmann Jan Olav Osen, kommunalsjef Torleiv Frotjold, økonomisjef Olav B Andersen Dato: Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

6 Saknr Tittel 062/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 063/14 Godkjenning av møteprotokoll 064/14 Meldingar 065/14 Orienteringssak 066/14 Årsmelding /14 Rekneskap 2013 Sakliste 068/14 Endring i bemanningskabal for barnehagane 069/14 Endring av vedtektene for barnehagane i Austrheim /14 Busetjing av flyktningar i Austrheim kommune /14 Vedtak- Tilskot til hurtigladestasjon for El-bilar ved Mongstadkrysset 072/14 Plan for interkommunal samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland,

7 062/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent Handsaming: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Godkjenning av møteprotokoll Framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Handsaming: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent /14: Meldingar Framlegg: Meldingane vert tekne til orientering

8 Handsaming: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Meldingane vert tekne til orientering /14: Orienteringssak Framlegg: Handsaming: Det var ingen orienteringar i møte. Vedtak: Det var ingen orienteringar i møte /14: Årsmelding 2013 Framlegg: Årsmeldinga for 2013 vert tatt til vitande. Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Årsmeldinga for 2013 vert tatt til vitande.

9 /14: Rekneskap 2013 Framlegg: Rekneskap for 2013 vert godkjent slik det ligg føre. Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er ,30. Årsoverskotet må avsetjast til disposisjonfond. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknader og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeid i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen. Handsaming: Framlegg frå ordføraren: Rekneskap for 2013 vert godkjent slik det ligg føre. Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er ,30. Årsoverskotet må avsetjast til disposisjonfond. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknader og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeid i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen. Framlegg frå H v/ Ernst Stellberg: Rekneskap for 2013 vert godkjent når rapportering er gjennomført i samsvar med samstemt vedtak i KS sak 114/13 i kommunestyre Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er ,30. Årsoverskotet må avsetjast til disposisjonfond. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknader og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeid i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen. Framlegget frå ordføraren vart vedteke med 8 røyster mot 6 røyster.(h+v) Vedtak: Rekneskap for 2013 vert godkjent slik det ligg føre.

10 Rekneskapsresultatet i driftsrekneskapen er ,30. Årsoverskotet må avsetjast til disposisjonfond. Rekneskapsresultatet i kapitalrekneskapet er kr. 0,-. Note 10 oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar vert godkjent slik det ligg føre og overført til vidare bruk i Merknader og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeid i det vidare rekneskaps- og økonomiarbeid i kommunen /14: Endring i bemanningskabal for barnehagane Framlegg: Austrheim kommune vil frå hausten 2014 auke tida pedagogane i barnehagane er til stades på avdelinga med 1,5 time pr. dag. For å få dette til, må ein justere slik: Utjevne tilgjengelege ressursar mellom barnehagane innafor 2014 budsjettet. Dette inneber å overføre ein stillingsressurs på 60% frå Kaland barnehage til Austrheim kystbarnehage (AKB). Tilføre kr til AKB sitt lønsbudsjett for Tilføre ein permanent auke på lønsbudsjetta f.o.m. 2015, som tilsvarar fast ordning av dei justeringane som blir gjort i punkta ovanfor. Dette utgjer ei ekstra løyving på 2015 budsjettet for barnehagane i høve til 2014 på kr Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austrheim kommune vil frå hausten 2014 auke tida pedagogane i barnehagane er til stades på avdelinga med 1,5 time pr. dag. For å få dette til, må ein justere slik: Utjevne tilgjengelege ressursar mellom barnehagane innafor 2014 budsjettet. Dette inneber å overføre ein stillingsressurs på 60% frå Kaland barnehage til Austrheim kystbarnehage (AKB). Tilføre kr til AKB sitt lønsbudsjett for Tilføre ein permanent auke på lønsbudsjetta f.o.m. 2015, som tilsvarar fast ordning av dei justeringane som blir gjort i punkta ovanfor. Dette utgjer ei ekstra løyving på 2015 budsjettet for barnehagane i høve til 2014 på kr

11 /14: Endring av vedtektene for barnehagane i Austrheim 2014 Framlegg: Vedtektene er harmoniserte i høve gjeldande lovverk og gjeldande kommunale vedtak. Vidare er det gjort nokre tekstendringar for å gjere vedtektene tydelegare og enklare. Rådmannen gjer framllegg om å vedta vedtektene for barnahagen med dei revisjonane som er vist til her. Dei reviderte vedtektene vert å gjelde straks dei er vedtekne i kommunestyret. Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Vedtektene er harmoniserte i høve gjeldande lovverk og gjeldande kommunale vedtak. Vidare er det gjort nokre tekstendringar for å gjere vedtektene tydelegare og enklare. Rådmannen gjer framllegg om å vedta vedtektene for barnahagen med dei revisjonane som er vist til her. Dei reviderte vedtektene vert å gjelde straks dei er vedtekne i kommunestyret /14: Busetjing av flyktningar i Austrheim kommune Framlegg: Austrheim kommune vil busetja dette talet flyktningar: Mottak av 11 personar i 2014 Mottak av 10 personar i 2015 Mottak av 10 personar i 2016 Rådmannen får i oppgåve å arbeida fram ein plan for leige eller kjøp/bygging av bustader til dette føremålet. Rådmannen innstiller også på at Austrheim kommune sikrar i effektiv og omfattande integreringsprogram for flyktningar ved å avsetje 7 språkspraksisplasser i kommunale avdelingar. Frå januar 2015,

12 2 i Nordliheimen 2 i teknisk-drift/reinhald 3 i skulane og barnehagane. Flyktningkonsulent og dei omfatta avdelingar skal sjå nærmare på varigheit og oppgåvene flyktningane skal ha. Handsaming: Formannskapet si tilråding: Austrheim kommune vil busetja dette talet flyktningar: Mottak av 11 personar i 2014 Eventuelt mottak av 10 personar i 2015 og 10 personar i 2016 vert tatt opp som sak i slutten av Rådmannen får i oppgåve å arbeida fram ein plan for leige eller kjøp/bygging av bustader til dette føremålet. Rådmannen innstiller også på at Austrheim kommune sikrar i effektiv og omfattande integreringsprogram for flyktningar ved å avsetje 7 språkspraksisplasser i kommunale avdelingar. Frå januar 2015, 2 i Nordliheimen 2 i teknisk-drift/reinhald 3 i skulane og barnehagane. Flyktningkonsulent og dei omfatta avdelingar skal sjå nærmare på varigheit og oppgåvene flyktningane skal ha. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austrheim kommune vil busetja dette talet flyktningar: Mottak av 11 personar i 2014 Eventuelt mottak av 10 personar i 2015 og 10 personar i 2016 vert tatt opp som sak i slutten av Rådmannen får i oppgåve å arbeida fram ein plan for leige eller kjøp/bygging av bustader til dette føremålet. Rådmannen innstiller også på at Austrheim kommune sikrar i effektiv og omfattande integreringsprogram for flyktningar ved å avsetje 7 språkspraksisplasser i kommunale avdelingar. Frå januar 2015, 2 i Nordliheimen 2 i teknisk-drift/reinhald 3 i skulane og barnehagane. Flyktningkonsulent og dei omfatta avdelingar skal sjå nærmare på varigheit og oppgåvene

13 flyktningane skal ha /14: Vedtak- Tilskot til hurtigladestasjon for El-bilar ved Mongstadkrysset Framlegg: Austrheim kommune løyver på vilkår kr til «prosjektet» Hurtigladestasjon ved Mongstadkrysset. Vilkår er at arbeidet er gjort ferdig innan 2015 og at ladestasjonen kjem i nærleiken av SPAR-butikken her. Tilskotet på kr vert teke frå «Tilleggsløyving frå formannskapet, ansvar 801.» Tilskotet vert betalt ut når sluttrekneskap ligg føre og ladesstasjonen er teke i bruk. Handsaming: Framlegg frå rådmannen: Austrheim kommune løyver på vilkår kr til «prosjektet» Hurtigladestasjon ved Mongstadkrysset. Vilkår er at arbeidet er gjort ferdig innan 2015 og at ladestasjonen kjem i nærleiken av SPAR-butikken her. Tilskotet på kr vert teke frå «Tilleggsløyving frå kommunestyret, ansvar 802.» Tilskotet vert betalt ut når sluttrekneskap ligg føre og ladesstasjonen er teke i bruk. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austrheim kommune løyver på vilkår kr til «prosjektet» Hurtigladestasjon ved Mongstadkrysset. Vilkår er at arbeidet er gjort ferdig innan 2015 og at ladestasjonen kjem i nærleiken av SPAR-butikken her. Tilskotet på kr vert teke frå «Tilleggsløyving frå kommunestyret, ansvar 802.» Tilskotet vert betalt ut når sluttrekneskap ligg føre og ladesstasjonen er teke i bruk

14 072/14: Plan for interkommunal samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland, Framlegg: Austrheim kommune sluttar seg til innhald og føringar i «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland», og forpliktar seg til å ta del i felles dialog og prosess om dei tema som planen omhandlar. Austrheim kommune sluttar seg til at Nordhordland Utviklingsselskap IKS får i oppdrag å koordinera og organisera oppfølging av innsatsområda i planen. Austrheim kommune sluttar seg til at det vert utarbeidd handlingsplan for konkretisering av innsatsområda, og at rådmannsutvalet får mandat til å godkjenna tiltak i handlingsplan. Austrheim kommune legg til grunn at konkrete tiltak som forpliktar må forankrast i kommunen, og kommunen kan reservera seg mot å gå inn i konkret samarbeid sjølv om ein har slutta seg til planen. Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austrheim kommune sluttar seg til innhald og føringar i «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland»,og forpliktar seg til å ta del i felles dialog og prosess om dei tema som planen omhandlar. Austrheim kommune sluttar seg til at Nordhordland Utviklingsselskap IKS får i oppdrag å koordinera og organisera oppfølging av innsatsområda i planen. Austrheim kommune sluttar seg til at det vert utarbeidd handlingsplan for konkretisering av innsatsområda, og at rådmannsutvalet får mandat til å godkjenna tiltak i handlingsplan. Austrheim kommune legg til grunn at konkrete tiltak som forpliktar må forankrast i kommunen, og kommunen kan reservera seg mot å gå inn i konkret samarbeid sjølv om ein har slutta seg til planen

15

16 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 075/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/980 Meldingar Vedlegg: Endeleg tilsynsrapport. Kaland barne- og ungdomsskule - rett til gratis grunnopplæring Rettleiar for permisjon/fri frå skulen i Austrheim Informasjonsskriv om klassekasse i skulane i Austrheim Erklæring om retting av lovbrot avdekka etter tilsyn knytt til Opplæringslova 2-15 Protokoll møte 4/2014 Regionrådet Nordhordland Søknad om tilskot til utbygging av tømmerkai på Eidsnes i Lindås kommune Møteutskrift Kontrollutvalet Underliggende saker: Saksnummer Tittel 075/14.1 Endeleg tilsynsrapport - Kaland barne- og ungdomsskule - rett til gratis grunnopplæring 075/14.2 Erklæring om retting av lovbrot avdekka etter tilsyn knytt til Opplæringslova /14.3 Protokoll møte 4/2014 Regionrådet Nordhordland /14.4 Søknad om tilskot til utbygging av tømmerkai på Eidsnes i Lindås kommune 075/14.5 Møteutskrift Kontrollutvalet Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

17 ENDELEG TILSYNSRAPPORT Austrheim kommune, Kaland barne- og ungdomsskule 1

18 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Austrheim kommune, Kaland barne- og ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet er gjennomført ved å vurdere praksis og rutinar som er omtalt i tilbakemeldingane frå kommunen og skulen opp mot lovkrav. 2. Rettsleg grunnlag for tilsynet Etter opplæringslova 14-1 har Fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med offentlege skular. Kommunelova har utfyllande reglar om dette i kapittel 10A, jf. 60c. Tilsynsmyndigheita skal i denne samanheng ha tilgang til skuleanlegg og dokumentasjon. 3. Tema for tilsynet Tema for tilsynet var om Kaland barne- og ungdomsskule følgjer krava i opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring seier: Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Vidare er det vurdert om krava i opplæringslova 2-11 om permisjon frå den pliktige opplæringa er følgt når denne regelen blir aktualisert i samanheng med gratisprinsippet første ledd seier: Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført tiande skuleåret. Grunnskuleopplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, under dette fag- og timefordelinga. Kommunen gir forskrifter om skule- og feriedagar for elevane. Det går fram av opplæringslova 2-2 at opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skuleveker innafor ei ramme på 45 samanhengande veker i skuleåret. Kommunane står fritt til å fastsetje eit anna tal undervisningsdagar enn 190, dersom dagane blir fordelte innanfor ei ramme på minst 38 og maksimalt 45 samanhengande veker. Forskrift til opplæringslova 1-6 seier at undervisninga som regel skal gå føre seg mellom kl og kl Unnatak frå denne regelen kan gjerast i enkelte tilfelle. Eit døme kan vere å forlenge skuledagen dersom elevane skal på teaterbesøk som ein del av undervisninga på ettermiddag/kveld. 2

19 4. Rettslege krav Opplæringslova 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring: Utdanningsdirektoratet har tolka denne retten og seier: Lova slår fast at den offentlege grunnskuleopplæringa skal vere gratis for elevane. Det betyr at kommunen/skulen ikkje kan krevje betaling frå elevane eller foreldra for verken undervisningsmateriell eller aktivitetar (faglege og sosiale) som går føre seg i skuletida og i skulen sin regi, og som er ein del av grunnskuleopplæringa i samsvar med opplæringslova og forskriftene til lova. Dei døma som er nemnde i lovparagrafen er ikkje uttømmande. Forbodet mot å krevje eigenbetaling gjeld all verksemd i samband med opplæringa, også aktivitetar som går føre seg utanom ordinær skuletid når desse aktivitetane er ledd i at skulen gjennomfører opplæringa i samsvar med lov og forskrift. Opplæringslova 2-11 Permisjon frå den pliktige opplæringa Ordlyden i opplæringslova 2-11 regulerer permisjonar knytt til den enkelte elev, og regulerer derfor ikkje permisjonar for grupper av elevar. Opplæringslova 2-11 kan heller ikkje brukast når turen er ein del av grunnskuleopplæringa. Omsynet bak regelen er at det skal vere mogeleg for foreldre å ta ut elevane frå den obligatoriske grunnskuleopplæringa utanom skulen sine feriar. Både ordlyden og omsynet bak regelen tilseier derfor at regelen ikkje kan brukast slik at det blir ei omgåing av gratisprinsippet. Kommunen/skulen kan derfor ikkje gje permisjon for ei gruppe elevar med heimel i opplæringslova Skriftleg dokumentasjon Fylkesmannen har utarbeidd spørsmål som skuleeigar, rektor og leiar for FAU skulle svare på. Det var og høve til å leggje ved annan relevant dokumentasjon. Fylkesmannen har mottatt svar på spørsmåla frå rektor ved Kaland barne- og ungdomsskule og frå Austrheim kommune, men ikkje frå FAU-leiar. Følgjande spørsmål blei stilt: 1. Korleis informerer skulen foreldre og lærarar om retten til gratis grunnskuleopplæring? 2. Er gratisprinsippet drøfta i skulen sine rådsorgan? 3. Gjennomfører skulen turar/arrangement som til dømes; a. leirskule b. utanlandsturar c. andre turar med overnatting d. dagsturar/ekskursjonar (t.d. skidagar, kinobesøk, museumsbesøk) e. jul/sommararrangement Gjer nærmare greie for praksisen. 4. Blir turane/arrangementa fullfinansiert av skulen sine midlar? a. Dersom svaret på spørsmål 4 er nei blir det kravd eigenandel frå elevar/foreldre? 5. Arrangerer foreldra turar/arrangement for elevane i skuletida, jf. kulepunkta til spørsmål 2? a. Dersom svaret er ja på spørsmål 5 korleis vert desse finansiert? b. Dersom svaret på spørsmål 5 er ja, kva rolle og deltaking har skulen? 6. Har skulen ei eiga «gåvekasse/gåvekonto»? 3

20 a. Er denne i tilfelle for heile skulen eller for enkeltklassar? b. Kven administrerer gåvekassa? c. Er foreldra informert om at alle gåver må vere reelt frivillig? 7. Gir skulen elevane permisjon etter opplæringslova 2-11 for å reise på aktivitetar arrangert av foreldre? a. Kva for tilbod får eventuelt dei elevane som ikkje søkjer permisjon? 6. Oppsummering av dei skriftlege tilbakemeldingane Informasjon Austrheim kommune skriv at norske foreldre får informasjon på foreldremøte, der ein er påpasseleg med å informere om at alle aktivitetane som skulen har ansvar for er gratis. Foreldre til minoritetsspråklege elevar får grundig informasjon om gratisprinsippet i dei første møta. Det blir nytta tolk. Rektor viser til at foreldre og lærarar får generell munnleg informasjon gjennom klasseforeldremøte, og gjennom å peika på informasjon på Vidare skriv rektor at skulen ikkje har sikra at det vert spesifikt informert om paragrafen som omhandlar gratisprinsippet, men viser til at gratisprinsippet ligg innbakt i dagleg praksis og når ein vurderer opplegg som kan innebera betaling. I følgje rektor er gratisprinsippet drøfta tidlegare i rådsorgana SU og FAU, på den tida då dette vart presisert i lova. Seinare er det ikkje spesifikt drøfta ut frå det rektor kan sjå av referata. Skuleeigar skriv at det ikkje er noko struktur for å informere om gratisprinsippet, men at dette er tema når rådsorgana har turar, ekskursjonar og aktivitetar på agendaen. Arrangement i regi av skulen og finansiering av desse Rektor opplyser at skulen gjennomfører leirskule for 7. klasse kvart år. Vidare opplyser rektor at klassane på barnetrinnet har turar med overnatting til Austrheim kommune sitt fritidssenter, Rongevær. Skulen har også faste dagsturar knytt til den kulturelle skulesekken, årleg tur til Marøy eit visningssenter for aquakultur, opptur ein felles dagstur for 8.klassane i heile Nordhordlandsregionen, Tinestafetten, bytur for klassane på 4.trinn og dagstur til Eikedalen skisenter for ungdomstrinnet. Skuleeigar og rektor seier at alle arrangement i skulen sin regi er gratis for elevane. Unntaket er skidagen til Eikedalen. Turen inkluderer ikkje heiskort til skiheisane. Det er høve til å bruke skiheisane for dei som vil, men då må dei betale sjølve. Arrangement i regi av foreldre Rektor og skuleeigar opplyser at 10.klasse ved skulen reiser stort sett kvart år på skuletur til utlandet. Rektor viser til at denne turen er ikkje ein del av skulen sitt tilbod, men blir gjennomført i regi av foreldra. Turen er finansiert ved dugnad og gåver, men det er ikkje alltid foreldre klarer det. Rektor opplyser at det er tilbod på skulen for dei som ikkje blir med på turen. 4

21 Gåvekasse/gåvekonto Rektor opplyser at skulen har ei klassekasse på barnetrinnet der kvar elev betaler 200 kroner kvart år. Lærar disponerer midlane som går til fellesarrangement. Klassane har valt å halde på denne etter diskusjonar på foreldremøta. Rektor skriv at det truleg er munnleg orientert frå skulen si side om at dette er frivillig. Skuleeigar skriv at det skal finnast gåvekasse for klassane på barnetrinnet, men er usikker på føremålet med dei. Permisjonar På spørsmål om skulen gir elevane permisjon etter opplæringslova 2-11 for å reise på aktivitetar arrangert av foreldre, svarer rektor at foreldra søkjer og skulen gir permisjon til elevane i 10.klasse som reiser på skuletur til utlandet. Dei elevane som ikkje søkjer permisjon får ordinær opplæring. Dette blir bekrefta av skuleeigar. 7. Fylkesmannens vurdering Det er kommunen og skulen sitt ansvar å informere elevar og foreldre om dei rettane og pliktane dei har i grunnskuleopplæringa, mellom anna retten til gratis grunnopplæring. Dette kan gjerast på ulike måtar. I Austrheim kommune er ansvaret delegert til rektor. Informasjon til elevar, lærarar og føresette blir i stor grad gitt munnleg. Skuleeigar viser til at det ikkje er ein fast struktur for å drøfte gratisprinsippet med rådsorgana, og rektor skriv at prinsippet tidlegare har vore drøfta i samarbeidsutvalet og FAU. Lova gir ikkje noko krav om skriftleg informasjon, men Fylkesmannen ser at skriftleg informasjon i større grad kan sikre at informasjonen når alle elevar og foreldre. Dessutan vil den skriftlege informasjonen vere lik i sin ordlyd og gi eit godt grunnlag for den drøftinga rektor har med foreldra og rådsorgana når problemstillinga skulle bli aktualisert. Skulen og skuleeigar opplyser at foreldra nesten kvart år arrangerer utanlandstur for elevane på 10. trinn i skuletida. Turen blir finansiert gjennom gåver og ved at elevane og foreldra tek på seg dugnad og ulike oppdrag. Skuleeigar og rektor presiserer at dette er ein totalt foreldrestyrt tur som ikkje går i skulen sin regi. Skuleeigar og rektor skriv vidare at det blir gitt permisjon etter 2-11 for denne reisa arrangert av foreldra. Utdanningsdirektoratet har gitt ei tolking av 2-11 når det gjeld permisjonar for grupper av elevar. Direktoratet seier: «Ordlyden i opplæringsloven 2-11 regulerer permisjoner knyttet til den enkelte elev, og bestemmelsen regulerer derfor ikke permisjoner for grupper av elever. Opplæringsloven 2-11 kan heller ikke brukes når turen er en del av grunnskoleopplæringen. Hensynet bak regelen er at foresatte skal ha mulighet til å ta ut elevene fra den obligatoriske grunnskoleopplæringen utenom skolens ferier. Både ordlyden og hensynet bak regelen tilsier derfor at bestemmelsen ikke kan brukes slik at det blir en omgåelse av gratisprinsippet. Kommunen kan derfor ikke innvilge permisjon for en gruppe elever med hjemmel i opplæringsloven 2-11.» 5

22 Når Kaland barne- og ungdomsskule gir permisjon til elevane i 10.klasse for å reise på tur i regi av foreldre, er det eit brot på opplæringslova 2-11, då elevane i ein og same klasse må reknast som ei gruppe elevar. Utdanningsdirektoratet seier at 2-11 heller ikkje kan nyttast når turen er ein del av grunnskuleopplæringa. Ei vurdering av om turar kan reknast å vere i regi av skulen og vere ein del av grunnskuleopplæringa eller ikkje, må gjerast konkret i kvart enkelt tilfelle. Utdanningsdirektoratet viser til at moment i ei slik vurdering kan til dømes vere om: skuleeigar (kommunen) er ansvarleg dersom det oppstår uhell på turen det er utarbeidd reglement for turen det er utarbeidd sanksjonar, til dømes for heimsending turen går fram av skulen sin verksemdsplan/ årsplan det er organisert opplæringstilbod til eventuelt andre elevar som ikkje er med på turen Direktoratet presiserer at lista over moment ikkje er uttømmande og seier at dersom eit eller fleire av momenta er til stades, vil arrangementet kunne sjåast som ein del av grunnskuleopplæringa og bli omfatta av gratisprinsippet. Fylkesmannen legg til grunn at reisa blir gjennomført i skuletida. Det går fram av tilbakemeldingane at dei elevane i 10. klasse ved Kaland barne- og ungdomsskule som ikkje deltar på turen foreldra arrangerer, blir ivaretekne på skulen på vanleg måte. Dette gjer at Fylkesmannen vurderer turen som del av grunnskuleopplæringa, jf. momenta i punktlista over. Turen blir finansiert gjennom gåver, dugnad og ulike oppdrag elevane og foreldra tar på seg. Fylkesmannen tolkar dette som at det då ikkje blir kravd eigendel frå kvar av elevane. Turen bryt derfor ikkje med gratisprinsippet. Når det gjeld skidagane til Eikedalen for ungdomsskuletrinnet, er desse berre fullfinansierte for dei elevane som ikkje vel alpint. Fylkesmannen vil her understreke at så lenge alpint er ein del av opplegget i skulen sin regi, kan skulen ikkje krevje at elevane sjølve må dekke kostnadene med heiskort. Alle elevar i gruppa/klassen må få delta i dei same aktivitetane og utan at elevar og foreldre føler seg pressa til å betale kostnaden. Skulen kan ikkje krevje betaling frå elevar eller foreldre for verken undervisningsmateriell eller aktivitetar (faglege eller sosiale) som går føre seg i skuletida og i skulen sin regi, og som er ein del av grunnskuleopplæringa i samsvar med opplæringslova og forskriftene til lova. Skulen har ei klassekasse på barnetrinnet, der kvar elev betaler 200 kroner i året. Midlane blir disponert av lærar til bruk på fellesarrangement. Utdanningsdirektoratet har uttalt: Det følgjer dessutan av Innst. O. nr. 43 ( ) at presiseringa av at grunnskoleopplæringa skal vere gratis, ikkje inneber eit forbod mot å ta imot gåver. Det blir likevel understreka at slike gåver må vere reelt frivillige, komme heile klassen eller skolen til gode, og ikkje innebere motytingar av noko slag. Dersom gåvene har form av foreldrebidrag til klassekassar eller liknande, må gåvene så langt det er praktisk mogleg også vere anonyme. Alle elevane i klassen må få delta i dei same aktivitetane, uavhengig av om deira foreldre har gitt gåver/andre bidrag eller ikkje. 6

23 Rektor skriv at det truleg er munnleg orientert frå skulen si side om at dette er frivillig. Skuleeigar skriv at det skal finnast gåvekasse for klassane på barnetrinnet, men er usikker på føremålet med dei. På bakgrunn av den informasjonen vi har fått meiner Fylkesmannen det ikkje er tilstrekkeleg dokumentert at skulen har informert om at innbetalinga er frivillig, og at skulen ikkje krev eigendel frå kvar av elevane. Fylkesmannen meiner derfor at den praksisen skulen har med klassekasse er i strid med gratisprinsippet i opplæringslova Fylkesmannen meiner at skulen sin praksis for finansiering av arrangement og turar i regi av skulen elles er i tråd med regelverket. 8. Lovbrot som må rettast Austrheim kommune må sjå til at Kaland barne- og ungdomsskule oppfyller krava i opplæringslova 2-11 om Permisjon frå den pliktige opplæringa. Kommunen må i den samanheng sjå til at skulen endrar sin praksis med å gje grupper av elevar permisjon frå opplæringa for å reise på tur i regi av foreldre Austrheim kommune må sjå til at Kaland barne- og ungdomsskule oppfyller krava i opplæringslova 2-15 om Rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Kommunen må i den samanheng sjå til at skulen sikrar at innbetaling til klassekasse er frivillig, og at det ikkje blir kravd eigendel frå elevane sikrar at elevane i samband med skidagar ikkje må betale for heiskort 9. Frist for tilbakemelding Kommunen fekk tilsendt førebels tilsynsrapport med høve til å uttale seg om innhaldet i den førebels rapporten, jf. forvaltningslova 16 om førehandsvarsling. Fylkesmannen har ikkje mottatt uttale frå Austrheim kommune innan fristen For Fylkesmannens tilsyn etter opplæringslova 14 1, gjeld reglane i kommunelova kapittel 10 A. Kommunelova 60d seier: Fylkesmannen kan gi pålegg til kommunen eller fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelser fylkesmannen fører tilsyn med etter 60 b. Før pålegg benyttes, skal kommunen eller fylkeskommunen gis en rimelig frist til å rette forholdet. Austrheim kommune er gitt frist til 1. juni 2014 til å rette lovbrot som er avdekka i tilsynet, jf. kommunelova 60 d. Innan denne fristen må også Austrheim kommune gi ei erklæring til Fylkesmannen om at forholdet er retta og gjere grei for korleis lovbrotet er retta. Dersom forholdet ikkje er retta innan 1. juni 2014, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i Kommunelova 60 d. Jon Fjeldstad tilsynsleiar Kjetil Stavø Høvig rådgjevar 7

24 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Rettleiar for permisjon/fri frå skulen i Austrheim Elevar i grunnskulen kan få permisjon frå grunnskuleopplæringa i inntil to veker. Skulen vil vurdere om det er forsvarleg å gi permisjon. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Kyrkja den norske, har rett til permisjon på trossamfunnet sine heilagdagar. Foreldra/dei føresette må sørgje for naudsynt undervisning i permisjonstida slik at eleven kan følgje med i den vanlege undervisninga når ho eller han er tilbake. Kriterium/vilkår Permisjon i inntil to veker kan berre gjevast dersom det vert vurdert som forsvarleg for eleven si opplæring. Relevante moment som vert tatt med i vurderinga av ein permisjonssøknad, er blant anna: Om permisjonen er til ulempe for eleven i høve til fagleg utvikling Skulen sitt undervisningsopplegg i permisjonstida Eleven sin permisjonshistorikk I desse situasjonane kan skulen gje permisjon under føresetnad av at det er forsvarleg: Deltaking i idrettsleg konkurranse/stevne Deltaking i kulturell konkurranse/stevne I grunnskulen i Austrheim skal det normalt ikkje gjevast permisjon for meir enn inntil 10 dagar pr. skuleår. Det skal ikkje gjevast permisjon: I periodar med statlege kartleggingsprøvar I periodar med nasjonale prøvar I periodar med eksamenar, munnleg og skriftleg, inkludert førebuingstid For grupper av elevar For eit tal einskildelevar slik at dei dannar ei gruppe t.d. ved turar i regi av foreldre Det skal normalt ikkje gjevast permisjon til ferie meir enn to gongar i løpet av klasse. Foreldre/føresette til elevar som har rett til permisjon fordi trussamfunnet dei tilhører har heilagdag, må sørgje for naudsynt undervisning i permisjonstida slik at eleven kan følgje med i den ålmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Lovheimlar: Forvaltningslova: Opplæringslova Permisjon frå den pliktige opplæringa: «Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.» Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

25 Udir si tolking av 2-11 når det gjeld permisjonar for grupper av elevar: «Ordlyden i opplæringsloven 2-11 reguelerer pemisjoner knyttet til den enkelte elev, og bestemmelesen regulerer derfor ikke permisjoner for grupper av elever. Opplæringsloven 2-11 kan heller ikkje brukes når turen er en del av grunnskoleopplæringen. Hensynet bak regelen er at foresatte skal ha mulighet til å ta ut elevene fra den obligatoriske grunnskoleopplæringen utenom skolens ferier. Både ordlyden og hensynet bak regelen tilsier derfor at bestemmelsen ikke kan brukes slik at det blir en omgåelse av gratisprinsippet. Kommunen kan derfor ikke innvilge permisjon for en gruppe elever med hjemmel i opplæringsloven 1-11.» Side 2 14/646-3

26 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Informasjonsskriv om bruk av klassekasse i skulane i Austrheim kommune Det er vanleg praksis i dei fleste klassar å ha ein klassekasse til ulike føremål, til dømes innkjøp av klasseball, grillkol og mat. Grunnskulen skal vera gratis for elevane. Dette er heimla i Opplæringslova: 2-15.Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Skulen vil med dette informera om at innbetalingar til slik klassekasse som nemnt ovanfor, er frivillig og ikkje obligatorisk. Personlege innbetalingar skal vera anonyme, og skal ikkje kunne krevjast inn i form av faste eigendelar eller liknande. Klassekassen kan få gåver/tilskot etter felles tilstellingar, dugnader etc. Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

27 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Fylkesmannen i Hordaland Utdanningsavdelinga 5020 BERGEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Torleiv Frotjold Vår: 14/293-14/3911 torleiv.frotjold@austrheim.kommune.no Erklæring om retting av lovbrot avdekka etter tilsyn knytt til Opplæringslova 2-15 Det vert vist til Endeleg tilsynsrapport Austrheim kommune, Kaland barne- og ungdomsskule. Tema for tilsynet og rapporten er rett til gratis grunnskuleopplæring. Rapporten er gjenomgått, og det er gjort eit arbeid med å rette opp lovbrota som vart avdekka i tilsynet. Punkt 8. Lovbrot som må rettast, viser til tre lovbrot: Kommunen må sjå til at skulen endrar sin praksis med å gje grupper av elevar permisjon frå opplæringa for å reise på tur i regi av foreldre. Kommunen må sjå til at skulen sikrar at innbetaling til klassekasse er frivillig, og at det ikkje blir kravd eigendel frå elevane. Kommunen må sjå til at skulen sikrar at elevane i samband med skidagar ikkje må betale for heiskort. Tiltak for retting av lovbrota: Det er laga ein kommunal «Rettleiar for permisjon/fri frå skulen i Austrneim». Denne er no justert slik at dei omsyna som rapporten peikar på i høve 2-11, er ivaretekne. Det er utarbeidd eit felles informasjonsskriv for klassekassar. Dette skal brukast av alle kontaktlærarar i klasseforeldremøte, og sikre at det vert gitt lik informasjon til alle heimane. Det skal også takast opp kvart år i råd og utval ved skulen. Her vert det presisert at innbetalingar til kassen er frivillig og ikkje obligatorisk. Personlege innbetalingar er anonyme, og skal ikkje kunne krevjast inn i form av faste eigendelar eller liknande. Kassen kan også få gåver/tilskot etter felles tilstellingar, dugnader etc. Alle turar, inkludert skidagar og tilgjengelege aktivitetar knytt til desse, skal vere gratis. Det skal også utarbeidast god informasjon til heimesidene våre, der reglane for punkta ovanfor skal kome fram på ein tydeleg måte. Dette vert gjort gjeldande for begge skulane i Austrheim kommune. Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

28 Med helsing Jan Olav Osen rådmann Torleiv Frotjold kommunalsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Vedlegg: Informasjonsskriv om klassekasse i skulane i Austrheim Rettleiar for permisjon/fri frå skulen i Austrheim Side 2 14/293-3

29 Mottakere: Fylkesmannen i Hordaland Utdanningsavdelin ga 5020 BERGEN Side 3 14/293-3

30 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: 4/2014 Tid: Fredag 23. mai kl. 11:00-15:00 Stad: Nordhordland Utviklingsselskap IKS Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: Jon Askeland, Nils Marton Aadland, Per Lerøy, Kari Aakre, Astrid A. Byrknes, Karstein Totland Ingvild Hjelmtveit, Hogne Haugsdal (ikkje sak 34/14), Odd Ivar Øvregård, Svein Helge Hofslundsengen Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss, Kari Evensen Natland (sak 33-34/14) og Anne Hildegunn Færøy (sak 33/14). Ingen Hallvard Oppedal, Kristin Handeland, Knut Mo, Reidun Halland, Vidar Bråthen, Øivind Olsnes, Jarle Landås, Jan Olav Osen Sak 30/14 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 31/14 Godkjenning, møteprotokoll møte 3/2014 Møteprotokollen frå møte 3/2014 vart godkjent utan merknadar. Sak 32/14 Sak 33/14 Status aksjonsliste Kort gjennomgang av status. Skjønsmidlar prioritering NUI gjekk gjennom dei søknader om skjønsmidlar som ein har motteke frå kommunane, og søknadar / prosjekt som NUI har ansvaret for. Det er kome inn forslag til ni konkrete prosjekt på til saman kr Erfaringar viser at regionen tidlegare år, samla har fått om lag kr I tillegg har ein fått inn ein søknad frå Austrheim kommune vedr. etablering av kaifront og torg i Kystlandsbyen. Denne søknaden kjem inn under pkt. 2 i kriteria til fylkesmannen «Prosjektmidlar knytt til by- og tettstadsutvikling», som skal sendast direkte til fylkesmannen innan fredag 15.august d.å. Skjønstilskot i denne samanheng vil bli gitt som ein del av restfordelinga av skjønsramma i Denne søknaden vert derfor heldt utanfor ramma. NUI føreslo fyrst og fremst å prioritera allereie i gangsette prosjekt høgt, noko Regionrådet var enige i. NUI jobbar vidare med søknadsprosessen, og vil be ansvarlege for søknadane om å skriva utfyllande søknadar og vurdera kostnadane, og skriva og senda inn søknadane gjennom heimesida til fylkesmannen. NUI vil senda ei felles prioriteringsliste med utfyllande kommentarar til fylkesmannen.

31 Sak 34/14 Dokumentasjons- og innsamlingsplan for Nordhordland. Oppnemning til referansegruppe Vedtak: Regionrådet oppnemner Knut Moe som representant til referansegruppa i prosjektet «Dokumentasjon- og innsamlingsplan for Nordhordland». Sak 35/14 Kommunestruktur status etter kommuneproposisjonen 2015 «Kommunereform». Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform meldingsdel i proposisjonen vart drøfta. Strategigruppa som er sett ned vil møtast så fort det let seg gjera, og byrja å jobba med vidare plan for utgreiingsarbeidet. Odd Ivar Øvregård gjorde greie for kommunestyrevedtaket på Osterøy om ikkje å vera med i vidare prosess. Dette har fyrst og fremst med den geografiske plasseringa av kommunen å gjera. Dette rokkar imidlertid ikkje med det tette samarbeid om tenester kommunane har gjennom Regionrådet. Sak 36/14 Status utval Nærings- og samferdsle Nordhordlandspakken AS. Nils Marton Aadland orienterte kort om søknaden slik den føreligg, og at Statens vegvesen no har den på høyring til aktuelle kommunar. Han peika på at det vil få store konsekvensar dersom kommunane ikkje sluttar opp om pakken slik den føreligg. Då må søknaden skrivast på nytt, noko som betyr nye rundar i styret, i vegvesenet og i kommunane. Vidare er ein bekymra for evt. vidare finansiering av arbeidet med ein ny søknad / pakke då kompensasjonsfondet som ein har henta midlar frå er tilnærma tomt. Kven skal betala det? Astrid Byrknes Aarhus orienterte om status i Lindås kommune og om eit møte i Oslo med bl.a. Bård Hoksrud sist måndag. Pakken vert ikkje handsama i kommunen før sommaren. Det var så debatt rundt bordet. Dei andre ordførarane i Regionråd var tydelege på at dei er svært bekymra for Nordhordlandspakken, og dei ber om at Lindås kommune støtter opp under pakken slik den no føreligg. Dersom det blir stilt krav om endringar i søknaden, er det stor fare for at heile Nordhordlandspakken vert skrinlagt og langt på is for dei næraste åra. Ordførarane vil hjelpa til med å møta aktuelle partigrupper i regionen. Helse Astrid Aarhus Byrknes orienterte kort. Det har ikkje vore møte i Helseutvalet sidan førre Regionråd. Det er sendt rus-søknad til Fylkesmannen frå NUI. Ein venter på at «Plan for interkommunalt samarbeid innan helse- og omsorgstenesta i Region Nordhordland» skal verta handsama i kommunane og at det skal bli ei avklaring av tomt til helsehuset. Jon Askeland og Rune Heradstveit orienterte kort om at ein fortsatt er i samtalar med vegvesenet om kjøp av tomt. Kultur Ikkje noko nytt frå kultur. Sak 37/14 Meldingar og eventuelt Kystvegen Ålesund - Bergen NUI og enkelte ordførarar har motteke eit skriv frå Kystvegen Ålesund Bergen om at ein veldig gjerne vil ha Region Nordhordland med som støttemedlem i Kystvegen. Samarbeidsorganisasjonen Kystvegen Ålesund-Bergen består av alle kystkommunane frå Bergen til Ålesund, inkludert dei to byane. Føremålet går fram av namnet. Dei peikar på at det er viktig at dei har med alle og det ikkje manglar eit område langs denne kyststripa. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 2

32 Vedtak: Regionrådet meiner at Kystvegen gjer eit viktig arbeid for å få betre vegar langs kysten, og bestemte at regionen ynskjer fortsatt å vera med som støttemedlem i Kystvegen. Midlane vert henta frå NUI. Mot Karstein Totland viste til interesse frå Masfjorden om å vera med i Mot og om det kan vera ei regional satsing rundt dette. Fleire peika på at det er mange andre konsept i t.d. skulen som jobbar med liknande og viktige oppgåver, og at det dermed kan vera både feil og vanskeleg å velja eit konsept. Astrid Byrknes Aarhus tek kontakt til fylkeskommunen, opplæringsavdelinga og høyrer kva fylkeskommunen tenkjer om dette. Oppfylging seminar Plan og byggesak Nils Marton Aadland viste til seminaret i fjor, og til at NHIL etterlyser status vedr. oppfylgingspunkta. Rune Heradstveit viste til at det er starta ein prosess om å ein likare praksis og sakshandsaming i kommunane t.d. gjennom arbeidet med innføring av sak/arkivprosjektet. Vidare har styret i NHdigi fått i oppdrag å jobba vidare med oppfylgingspunkt i evalueringa etter seminaret. Rune Heradstveit tek saka med til rådmannsutvalet for vidare oppfylging. Einar Vatne Astrid Aarhus Byrknes informerte om at lensmann Einar Vatne blir pensjonist i løpet av juni. Vedr. anlegg, idrett og fritidsplan Jon Askeland informerte om at fylkesidrettssjefen har utfordra kommunane om å laga ein interkommunal plan for anlegg- og idrett for type anlegg det kan vera aktuelt å sjå over kommunegrensene for. Dette kan t.d. vera anlegg som skytebane, motocross, flyanlegg m.v. Regionrådet ber om Kulturutvalet vurderer dette nærare. Neste møte er tysdag 17. juni kl. 09:00 15:30. Studietur - kommunestruktur vert utsett til hausten. Knarvik, 27. mai 2014 Jon Askeland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 3

33 Til/søknad til: Lindås kommune Kopi/søknad til: kommunane Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Masfjorden, Gulen, Modalen, Vaksdal og Osterøy SØKNAD OM UTBYGGING AV TØMMERKAI PÅ EIDSNES, LINDÅS KOMMUNE Nordhordland Skogeigarlag (NSL) er eigar av gnr 244 bnr 267 og 36 Eidsnes i Lindås kommune. Eigedommen har eit areal på 60 dekar og har ein djupvasskai med kaifront på 60 meter. Det er også bygd bilveg ned til området. Eidsnes har etter diverse transportanalyser peika seg ut som den mest sentrale staden for utskiping og evnt. bearbeiding av tømmer i Nordhordland. Nordhordland Skogeigarlag leverte i 2012 ei prosjektskisse til Statens Landbruksforvaltning (SLF) si utlysning på «tilskudd til tømmarkai». SLF tildelte same året prosjektet i Nordhordland 7,1mnok. SLF fekk i 2014 vidare større rammer til infrastrukturtiltak for skognæringa, og difor har NSL venta på denne utlysinga. På denne ramma fekk Nordhordland Skogeigarlag tilsagn på 8,019mnok. Totalt bidreg SLF med 15,214mnok til prosjektet på Eidsnes. Dette understrekar prosjektet sin unike posisjon. Prosjektet på Eidsnes har alt fått nasjonal merksemd fordi det er planar om å bygge industrikaien i tre, som den fyrste i Norge. Sjå meir her: Det er snakk om utviding av kaien på 75meter, der denne vert bygd på stålpilarar med eit tverrspent dekke med limtrelameller. Prosjektet skal vidare auka dybden ved kaifronten og oppgradera baklageret for tømmer. Total eksportkapasitet på den nye kaien vil vera mellom m3 pr år. Prosjektet er attraktivt pga. planane om eit nytt stort næringsrområde i nærleiken, Nordhordland Næringspark. Dette kan opne for ein framtidig sambruk/fleksibilitet i dei infrastrukturelle tenesta, som vil styrkje næringslivet i Nordhordlandsregionen. Totalkostnad for prosjektet er stipulert til å kosta 19,018mnok. Etter den organiserte plantinga av skog starta på talet ser vi no ein stadig aukande hogst av kulturskog, og vi er no berre i starten. Ein stor del av dette må skipast ut til sagbruk og treforedlingsindustri i Norge og Europa. Transportkostnaden er vesentleg, og det må vera frå ein stad der ein kan ta mot store mengder av ulike sortiment og store båtar. Å ha ein god infrastruktur og logistikk er vesentleg for konkurransekrafta i skogindustrien. Skogbruk er ei framtidsnæring investeringa vil gjere nytte for seg i fleire hundre år. Prosjektet har eit stort geografisk nedslagsfelt. Kaien skal dekka 9 kommunar i regionen, der Lindås, Osterøy og Bergen har dei største tømmervoluma. Sjå oversikt her:

34 Kommune M3 pr år i 25 år Volum i perioden Gj. transp. avstand til kai Lindås km Meland km Radøy km Austrheim km Masfj/Gulen km Modalen/ Vaksdal km Osterøy km Bergen km Askøy km Diverse Næringsutvikling Eit slikt prosjekt kan bidra til en meir konkurransedyktig skogindustri i heile Nordhordland/Hordaland. Det vil også gjere det lettare for nye aktørar å etablera seg i skognæringa, noko som kan resultera i nye arbeidsplassar i Nordhordland. Kaien vil også danna grunnlag for at andre næringar kan nytta ledig utskipingskapasitet. Ei kai av denne kapasiteten vil resultere at det vert tatt ut meir tømmer i kommunane, og dette vil soleis hindra uynskja begroing. Ambisjonar og moglegheiter for næringsutvikling i ei slik sak er definert til å være høg. Miljøeffektar Miljøeffektane vil vere betydelige. Kvar tømmerbåt som lastar 5000m3 tømmer, tilsvarar volumet på cirka 170 tømmerbilar. Hvis ein kai reduserar den gj.snittlige transporten på veg med 30 km, vil kvar fullasta båt bidra til å redusera veitransporten med cirka 5000km Med forutsetninga over reduseras vegtransporten med km for kvar m3 tømmer som går over kai. Dette reduserar dieselforbruket for vegtransport med cirka liter, som tilsvarer kg CO2 i reduserte klimagassutslipp. Overgang frå bil- til båttransport av tømmer, reduserar drivstofforbruket med 57% per tonnkilometer. Det er avslutningsvis krevjande å berekna reduserte kostnader for næringa, men det vil utgjøra betydelige reduksjonar og kostnadsbesparelsar, som igjen vil vere viktig for å utnytte skogen langs kysten Fullfinansiering av prosjektet er naudsynt. Støtta vil være utløysande for prosjektet.

35 Kostnadsplan Rigg og drift kr Grunnarbeid kr Dykkerarbeid kr Betongarbeid kr Trearbeid kr Tilleggspostar kr SUM EKS AVG kr % mva kr SUM INKL AVG kr Inkl byggjeleiing er kostnadene stipulert til 19,018mnok. Dette er ekskl mva. Det er også venta til dels større meirkostnader ifb utbygginga, som ikkje er skildra i kaiprosjektet her (for eksempel sikring, inngjerding, opparbeiding og opprusting av veg, anna infrastruktur osv). Finansieringsplan SLF tek 15,214mnok av kostnadane ifb kaiutbygginga. Det resterande finansieringsgrunnlaget er førebels uklart/under handsaming. Kommunale bidrag Ansvarleg søkar, Nordhordland Skogeigarlag, ber om eit kommunalt bidrag frå alle kommunane i Nordhordland for å sikra gjennomføring av prosjektet, som er stipulert til å kosta 19,018mnok. Det er ønskeleg med ei snarleg handsaming. Det er ønskeleg å få kommunale bidrag til å dekka mest mogleg av Nordhordland Skogeigarlag sin egenfinansiering ifb kaiutbygginga ( kr). Det er også andre tyngre utgifter og investeringar som må gjerast i regi av Skogeigarlaget som ligg utenom sjølve kaiutbyggina, difor ønskes et størst mogleg bidrag frå kommunane. Når det gjeld statlige føringar vil SLF krevje at Skogeigarlaget tinglyser ein bruksrett til «skogeigerane» i kommunane som deltek. Dette vil sikra skogeigerane i all framtid rett til kaia og til prisar som er i samsvar med inngangen frå statlige myndigheter. Kommune Søknadsbeløp Volum i perioden (m3, 25 år) Lindås kr Meland Radøy Austrheim Masfjorden Modalen og Vaksdal Osterøy Hordaland Fylkeskommune kr Nordhordland Skogeigarlag Statens Landbruksforvaltning (SLF) kr kr

36 Bergen Askøy Diverse Total finansiering (= sum kr kostnad) Prisane for bygging av tømmerkai står til 12. mai, så all handsaming må vere ferdig innan dette. Mvh Nordland Skogeigarlag v/ Sigvard Hopland, 5912 Seim.

37

38

39 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 076/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/980 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger:

40 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 124/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FE /945 Tertialrapport 1, 2014 Vedlegg: Tertialrapport end-gjopp-jo Framlegg til vedtak: Tertialrapport nr.1 år 2014, vert tatt til vitande. Formannskapet - 124/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Tertialrapport nr.1 år 2014, vert tatt til vitande. Saksopplysninger: Bakgrunn Vedlagt er tertialrapport nr. 1, Vurdering

41 Eg finn det rimeleg at tertialrapport 1, 2014 vert teke til vitande. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Tertialrapport nr.1 år 2014, vert tatt til vitande.

42 AUSTRHEIM KOMMUNE TERTIALRAPPORT NR

43 Saken gjelder I samsvar med økonomireglementet skal det leggjast fram eein rapport som viser fram den økonomiske situasjonen, avvik som har oppstått i driftsåret, tiltak som må gjennomførast for å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap, samt konsekvenser av slike tiltak. 1. Saksopplysninger TERTIALRAPPORT NR.1, ÅR 2014 PR Inntekter REGNSKAP BUDSJETT AVVIK ÅRSBUDSJ ÅRSBUDSJ ( I hele tusen kr.) PR.30.4 PR RB OB Rammetilskot Skatteinntekter Eiendomskatt Andre Inntekter Sum Inntekter Utgifter REGNSKAP BUDSJETT AVVIK ÅRSBUDSJ ÅRSBUDSJ PR.30.4 PR RB OB Personalutgifter Andre utgifter Sum utgifter REGNSKAP BUDSJETT AVVIK Resultat

44 3 000 Resultat Regnskap Budsjett Avvik Resultat

45 Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomskatt Andre Inntekter Sum Inntekter PR.30.4 PR RB OB REGNSKAP BUDSJETT AVVIK ÅRSBUDSJ ÅRSBUDSJ Personalutgifter Andre utgifter Sum utgifter

46 Tabellen som er vist ovanfor er delt inn i 4 hovedgrupper av inntekter. Disse gruppene er: rammetilskot, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre inntekter. Tilsaman utgjer desse grupper av inntekter dei totale inntekter for Austrheim kommune pr , som er sammenlikna med budsjett på samme tidspunkt. Tabellen viser også avvik mellom budsjett og rekneskap hittil i år. I tillegg er også revidert årsbudsjett og opprinneleg budsjett vist i tabellen. Inntil budsjettjusteringar er vedtatt i formannskap og kommunestyret, vil revidert og opprinneleg årsbudsjett vise dei same tallene. Budsjettjusteringane vil deretter bli innarbeida i månadsrapport for juni. Rammetilskot Av tabellen går det fram at rammetilskotet er ca. 1,2 millioner kroner betre enn budsjett. Rammetilskotet består av rammetilskot, samhandlingsreform, inntektsutjamning, skjønnsmidler frå fylkesmannen, ekstra skjønnstilskot, veksttilskot og inntektsgaranti. Det positive avviket skyldes hovudsakleg inntekstutjamning. Kommuner som har skatteinntekter under eit gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet mottar en bestemt andel av differansen mellom eiga nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. Samtidig vert kommuner trekt som har skatteinntekt over eit gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet en viss andel av skatteinntektene som overstig dette nivået. Austrheim kommune har skatteinntekt som ligger over landsgjennomsnittet og blir difor trukket. Dette er også tatt høgde for i budsjettet. Når skatteinntektene går ned, blir også trekket i inntektsutjamninga redusert. Skatteinntekter Som nemnd ovanfor, ligg skatteinntektene under budsjett. Reduserte skatteinntekter er også nemnd i skriv frå fylkesmannen som omhandler kommentarer til revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for I tillegg har Austrheim kommune budsjettert med ekstra skatteinntekter vedrørende revisjonsstans på Mongstad. Rådmannen tilrår å justere ned dei totale skatteinntektene med 2 millioner kroner. Eiendomskatt

47 Når det gjelder eiendomsskatt ligger denne inntekten omlag ,- kr. over budsjett. Rådmannen tilrår å overføre ,- kr til tilleggsløyvingar formannskapet. Andre inntekter Andre inntekter viser et negativt avvik på ,- kr. Vesentlege inntekter i gruppen andre inntekter er brukerbetalingar, kommunale årsgebyr, statstilskot, refusjon fra kommuner, integreringstilskot flyktningar og utbytte. Utbytte er inntektsført i sin heilhet, mens den i budsjettet er periodisert. For å få et rett bilde av denne inntekten burde utbyttet også vært periodisert i rekneskapet. Dette har betydning på det totale resultatet. Det er budsjettert med ,- kr. i utbytte og vi har fått ,- kr. mindre. Rådmannen tilrår difor å justere budsjettet med tilsvarande beløp. Når det gjeld refusjon sjukepengar og refusjon svangerskapspengar er desse postene ikke med i summen av andre inntekter. Dei er derimot med i summen av personalkostnader som skal kommenterast seinare her i rapporten. Det kan nemnast at midlene som er kommet inn på ovannemnde refusjonar er om lag kr ,- høgare enn det som er budsjettert. Det positive avviket vil bli justert i tertialrapport 2, internt, på de avdelingene som det gjelder. Utgifter Når det gjelder utgifter vises også til tabell ovanfor. Utgiftene er klassifisert i personalkostnader og andre utgifter. Personalutgifter Personalutgiftene utgjør hovedtyngden av kostnadene i kommunen og er ifølge årsbudsjettet omlag 69 % av totale inntekter. Som nemnd under kommentarer for inntekter er refusjon sjukepenger og svangerskapspenger med i summen av personalkostnader. I årsbudsjettet er desse postene budsjettert lavere enn det som virkelig bruker å komme inn. Refusjoner av omtalte poster blir registrert fortløpande i rekneskapet som ei inntekt og krav mot NAV i balansen. Ved denne rapporteringa, viser personalkostnader et positivt avvik på nesten 2,3 millioner kroner. Omlag 1 million kroner er som nemnd ovanfor refusjon sjukepenger og svangerskapspenger. Resten av det positive avviket gjeld pensjon. Pensjon er budsjettert 2 % høgare i budsjettet i dette året i høve til forrige år. Dette har ikke slått ut i de 4 første månadene, men vil komme etter kvart etter lønnsavdelinga si vurdering. Etter nye tal frå KLP, kan kostnader som gjeld premieavvik bli omlag ,- kr. høgere enn budsjettert. Rådmannen ynksjer å sjå utviklinga framover og vil difor vente med budsjettjustering til 2. tertialrapportering. Andre utgifter

48 Når det gjeld andre utgifter er det eit positivt avvik på over ,- kr. Vesentlege poster i denne utgiftsgruppa er tilskot, renter, avdrag lån og kjøp av tenester. Det positive avviket skuldast hovedsakleg avsetning til premieavvik, som ved denne rapportering er på ,- kr., mens regnskapet viser 0. Premieaviket har sin motpost under gruppa personalkostnader. Finansinntekter og utgifter Det går fram av rekneskapet at det er eit positivt avvik på nesten kr ,- når det gjeld rentekostnader på lån og avdrag på lån. Det er praksis i Austrheim kommune å ta opp lån i slutten av året. Renter og avdrag er budsjettert med like beløp for kvar månad gjennom året. Det er difor ikkje forsvarleg at budsjettet vert justert ved denne rapportering. Når det gjelder renteinntekter bank, er det eit negativt avvik på kr ,-. På grunn av tidsavgrensing er avviket noko mindre. Fortsetter denne utviklinga, bør man foreta budsjettjustering ved 2 tertialrapportering til hausten. Når utgiftene er trukket i fra inntektene, får vi et negativt avvik på kr ,- som er 2,6 millioner kroner bedre enn budsjett. Tek ein omsyn til at inntektene på eiendomskatt ikkje er periodisert er resultatet i samsvar med budsjett. Som det går fram av ovanfor er resultatet vist grafisk. Klassifiseringa av inntekter og utgifter er også vist grafisk AVDELINGSREKNESKAP AUSTRHEIM KOMMUNE

49 RAMMEAVVIK PR VIRKELIG BUDSJETT AVVIK ÅRSBUDSJ. ÅRSBUDSJ. PR PR.30.4 RB OB 100 Rådmann Politisk styring og kontrollorgan Interne serviceeiningar til fordeling Administrasjon undervisning Familiekontor Årås skule Kaland skule Austrheim kystbarnehage Kaland barnehage Musikk- og kulturskule Bibliotek Anna kultur Undervisning og arbeidssenter Administrasjon helse og sosial Helsetjeneste Sosiale tjenester Nordliheimen Kjøkken Nordliheimen Heimetjenester I Heimetjenester II Plan,byggesak,miljø Interkomm.landbruk/veterinær Administrasjon teknisk Eigedomsavdeling Reinhaldsavdeling Sum Sted Tilleggsløyvingar Tilleggsløyvingar formannskap Tilleggsløyvingar kommunest Tilleggsløyvingar rådmann Tilleggsløyvingar 804 ordførar Andre overordna innt./utgifter Rammetilskudd, skatt, renter T O T A L T Negativt Negativt

50 Det er 32 rammeområder. Rammeområdene er vist i tabell ovanfor og viser status pr målt mot budsjett på same tidspunkt. Vidare viser også tabellen avvik mellom virkelige tall og budsjett hittil. Revidert og opprineleg årsbudsjett er også vist. Som det går fram av kommentarane til totale inntekter og utgifter ovanfor, er ikkje framlegg til nye endringar i budsjettet lagt inn. Dei vert lagt inn når formannskap og kommunestyret har vedtatt endringane, i juni månad. Framlegg til justeringar i budsjettet til rammeområdene vil bli nemnd i merknadene i nedanfor. Det vert gjort merksam på at tallene på kvart ansvarsområde i tabellen ovanfor, viser nettotall. Dette vil sei inntekter minus kostnader. Ansvar 100,101 og 190 Rådmannen, politisk styring og interne service områder Ovannemnde ansvarsområder viser ei overskriding på kr ,-. I denne overskridinga ligg eit negativt avvik på løn med kr ,- og kjøp IKS tenester kr ,-. Det er også andre negative avvik og ein del positive avvik. Men netto er avviket som nemd ovanfor. Når det gjeld IKS tenester, må denne posten sjekkast nærare. Det må kontrollerast at riktig periodisering er føreteke i budsjettet. Ei eventuell budsjettjustering må da gjennomførast til høsten. Når det gjeld lønn tilrår rådmannen å auke fastlønn med kr ,-, kr ,- til ungdomsrådet og kr ,- når det gjeld lærlingar. Ansvar 200, 290 og 300 Administrasjon undervisning og helse, arbeidssenter. På ovannemde avdelingar er det eit negativt avvik på kr ,- og avdelingane går soleis omlag i balanse. Det vil difor ikke bli gjort justeringar i budsjettet ved denne rapportering. Ansvar 201 Familiekontor Familikontoret viser eit underskot på kr ,-. Vesentlege negative avvik er anna løn og trekkpliktige godtgjersler på kr ,-, konsulenthonorar kr ,-, tenestekjøp frå andre kr ,- og refusjon frå kommuner kr ,-. Positive avvik er statstilskot kr ,-. Familiekontoret er ei lite forutsigbar avdeling med omsyn til ein del utgifter. Rådmannen tilrår ingen justering ved denne rapportering. Ansvar 210 Årås skole Årås skole har et positivt avvik på kr ,-. Hovedsakleg gjeld dette løn. Det positive avviket skuldast at det er budsjettert med ny lærar som begynner til hausten. Rektor ber dirfor om å få beholde denne «reserven» til hausten og ikke foreta budsjettjusteringar. Rådmannen ser seg alikevel nødt til å justere budsjettet ved redusering av lønnskostnader med kr ,-. Ansvar 211 Kaland skole Kaland skole viser eit positivt avvik på kr ,-. Dette skuldast blant anna refusjon frå kommuner. Elles er lønskostnadene på avdelinga omlag i rute. Rådmannen tilrår å redusere budsjettet med kr ,-.

51 Ansvar 220 Austrheim kystbarnehage Avdelinga har eit positivt avvik på kr ,-. Det positive avviket skuldast m.a. løn og brukerbetalingar. Rådmannen tilrår å redusere budsjettet med kr ,-. Ansvar 221 Kaland Barnehage Når det gjeld Kaland barnehage er det eit negativt avvik på kr ,-. Løn er i rute, men orsaken til avviket gjeld refusjon i frå kommuner. Det er ennå ikkje kommet inn penger her. På grunn av kravet mot Lindås kommune, er det ikke behov for å foreta budsjettjusteringar. Ansvar Kulturskole, bibliotek og annen kultur. Totalt er det eit positivt avvik på kr ,-. på ovennemnde ansvarsområder og det er soleis ikkje behov for å justere budsjettet. Ansvar 290 Undervisning og arbeidssenter Avdelingen viser et overskot på kr ,- og er soleis i rute. Ansvar 300 Administrasjon, helse og sosial Avdelinga viser eit positivt avvik på kr ,-. Hovedsakeleg gjeld det positive avviket statstilskot som er ein god del større enn budsjettet. Ansvar 301 Helseteneste Helsetenesta viser eit underskot på kr ,-. Lønsutgiftene er i rute, mens statstilskotet er enno ikkje kommet inn. Ansvar 302 Sosiale tenester Avdelinga viser et negativt avvik på kr ,-. Vesentlege negative avvik er introduksjonsstønad, utstyr og tilskot til livets opphold. Vesentlege positive avvik er interne overføringar. Introduksjonsstønad inngår i lønsutgiftene og gjer at det er eit mindre negativt avvik på løn. Ansvar Nordliheimen, Kjøkken Nordliheimen, Hjemmetenesten I og II Det er eit samla positivt avvik på ovennemnde avdelingar med kr ,-. Kjøkken Nordliheimen har imidlertid eit negativt avvik på kr ,-. Nordliheimen har positive avvik på løn og refusjon sjukepenger. Det samme har heimetenester I, mens heimetjenester II er om lag i rute. Lønnsutgiftene på kjøkkenet er også i rute. Rådmannen tilrår å redusere budsjettet med kr ,- på Nordliheimen, kr ,- på heimeteneste 1 og kr ,- på heimeteneste 2. Ansvar 500 Plan, byggesak og miljø.

52 Avdelinga viser eit positivt avvik på kr ,-. Løn er i rute. Det positive avviket skuldast hovedsakleg sal av varer, tenester og gebyrer. Rådmannen tilrår å redusere budsjettet med kr ,-. Ansvar 521 Interkomm.landbruk/veterinær Ved denne rapportering er det eit positivt avvik på kr ,-. Det er positive avvik på teneskjøp frå andre kommuner og overføring/tilskot private, mens det er mindre negative avvik når det gjeld sal av varer og tenester og refusjon frå kommuner. Ansvar 600, 604 og 605 Bygg og anlegg Det er eit negativt avvik på desse ansvarsområdene med til saman kr ,-. Administrasjon teknisk viser eit positivt avvik på kr ,-, mens eiendomsavdelinga viser eit negativt avvik på kr ,- og reinhaldsavdelinga har eit negativt avvik på kr ,-. Som vi ser av ovannemnde so er det eiendomsavdelingeasom bidrar til det negative avviket. Når det gjeld Administrasjon teknisk er det særleg løn, vedlikehald vegar og kjøp IKS tjenester som bidrar til det positive avviket. Rådmannen tilrår å redusere budsjettet med kr ,-. Det store avviket på eiendomsavdelinga skuldast negativ fastlønn, eiendomsavgifter, service driftsavtaler, vedlikehald bygningar, inventar og utstyr. På eiendomsavdelinga tilrår rådmannen å auke budsjettet med kr ,-. Reinhaldsavdelinga har negative avvik på reingjeringsmateriale til forbruk, reinhold/kjøkkenutstyr og reingjering kommunale bygg. Konklusjon daglig drift ansvarsområder Totalt viser daglig drift eit positivt avvik på kr ,-. Orsaken til det positive avviket skuldast stort sett reserve på utgifter som kommer til hausten. Ansvar Tilleggsavsetningar Når det gjeld tilleggsavsetninger er det 5 områder. Område 800 er brukt til næringsmessige formål, mens område 801 er eit område som formannskapet disponerar. Område 801 vert styrt av kommunestyret. Område 803 er det rådmannen som råder over. Område 804 vert disponert av ordføraren. Avsetningane vert brukt etter kvart som administrative eller politiske vedtak blir fatta i tråd med de øyremerka formål dei er vedtatt for. Det er frigjort midler fra ovannemnde ansvarsområder etter vedtak i formannskap og kommunestyret. Postane skal justerast i budsjettet ved denne tertialrapportering. Det er gjort følgende vedtak: Ansvar 800 K-sak 047/14 Prosjektleder «austrheim hele livet» kr. Ansvar 801 F-sak 068/14 Havsporthus tilskudd bedrift kr.

53 F-sak 071/14 Tømmerkai på eidsnes kr. F-sak 074/14 Støtte til fullføring av jernrosen Minnemonument kr. F-sak 101/14 Tilskudd til hurtigladestasjon kr. Ansvar 802 K-sak 047/14 Prosjektleder «austrheim hele livet» kr. K-sak 048/14 Tilskud næringsselskapet kr. Ansvar 899 Andre overordnede utgifter/inntekter Som nemnd tidlegare i denne rapporten må pensjonskostnadene aukast med kr ,-. Om Investeringar Når det gjeld investeringar hittil i år er det vann og avlaup til Øyane som er den største investeringa med 3,9 mill kr. I kystbarnehagen er det investert for om lag kr ,-. Elles har det vore ein del småinvesteringar som opprustning av skolebygg og idrettsanlegg. Totalt er det investert for om lag kr. 4, 8 millioner. Når det gjeld investeringar framover i 2014, er fylgjande investeringar lagt inn i økonomiplanen: K-sak 029/14 Innredning av klubbhus. Finansiering av kr ,- overførast frå avsetningar til omsorgsbustader og kr. 2,5 millioner frå sal av barnehage. F-sak 040/14 Utvidelse av fortau og reparasjon av busslomme på FV 565 kr ,-, finansierast gjennom avsatte midler til trafikksikring. F-sak 052/14 Opparbeiding av parkeringsplass på Krossøy kr ,-. Finansierast gjennom disposisjonsfondet. F-sak 044/14 Vatn til Baløy 3 millioner kroner, overførast frå vann ut til Øyane. Vurdering Endringar i budsjettet, som rådmannen har tilrådd, er lagt inn i vedlagte tabelloppsett.

54 Sammendrag av foreslåtte justeringer (i hele tusen kr.) ved 1.tertial rapportering år 2014 Art Ansvar Tjeneste Kontotekst #### 900 Redusering av skatt Øke utg. + Redu utg - #### 900 Redusere inntektsutjevning Øke innte - Red. innt #### 900 Redusere utbytte 134 #### 100 Økning fastlønn 150 #### Økning lønn lærlinger 300

55 190 #### Økning midler til ungdomsrådet 50 #### 210 Redusere fastlønn -107 #### 210 Redusere fastlønn statlige vilkår -361 #### 210 Redusere vikarer fødselspermisjon Øke kostnader Redusere utgifter teknisk Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj Redusere plan og byggesak Redusere utgifter hjemmestj Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap Overføring fra nye omsorgsboliger Salg av barnehage Klubbhus Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy

56 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 125/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FE /944 Budsjettendringar Tertial nr. 1 Framlegg til vedtak: Budsjettendringane vert vedteke slik dei ligg føre i tabellen under: Art Ansvar Tjeneste Kontotekst Øke utg. + Redu utg - Øke innte - Red. innt + #### 900 Redusering av skatt #### 900 Redusere inntektsutjevning #### 900 Redusere utbytte 134 #### 100 Økning fastlønn 150 #### 190 Økning lønn lærlinger 300 #### Økning midler til ungdomsrådet 50 #### 210 Redusere fastlønn -107 #### 210 Redusere fastlønn statlige vilkår -361 #### 210 Redusere vikarer fødselspermisjon Øke kostnader Redusere utgifter teknisk Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj Redusere plan og byggesak Redusere utgifter hjemmestj Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap Overføring fra nye omsorgsboliger Salg av barnehage Klubbhus Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy 187

57 Formannskapet - 125/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Budsjettendringane vert vedteke slik dei ligg føre i tabellen under: Art Ansvar Tjeneste Kontotekst Øke utg. + Redu utg - Øke innte - Red. innt + #### 900 Redusering av skatt #### 900 Redusere inntektsutjevning #### 900 Redusere utbytte 134 #### 100 Økning fastlønn 150 #### 190 Økning lønn lærlinger 300 #### Økning midler til ungdomsrådet 50 #### 210 Redusere fastlønn -107 #### 210 Redusere fastlønn statlige vilkår -361 #### 210 Redusere vikarer fødselspermisjon Øke kostnader Redusere utgifter teknisk Rdusere utgifter Kystbarnehagen Redusere utgifter Kaland skole Redusere utgifter Nordliheimen Redusere utgifter hjemmestj Redusere plan og byggesak Redusere utgifter hjemmestj Øke inntekt eiendomskatt Økt tilleggsløyvingar formannskap Overføring fra nye omsorgsboliger Salg av barnehage Klubbhus Trafikksikring etter plan Utviding av fortau Bruk av Fond Parkeringsplass Krossøy

58 Saksopplysninger: Bakgrunn Det vert vist til sak om Tertialrapport nr. 1 for år 2014 m/tabelloppsett. Vurdering Eg finn det rimeleg at budsjettendringar i samsvar med tertialrapport nr. 1, 2014 vert godkjent slik dei ligg føre.

59 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 126/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /948 Budsjett Økonomiplan Vedlegg: Variasjonen i det frie inntektsnivået har gjeve store utfordringar Øko-plan dato etter-just Framlegg til vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje Årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr.nr. Investeringar: Formannskapet - 126/14 FS - behandling:

60 Rådmannen si tilråding vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett. Saksopplysninger: Bakgrunn 1. Saka gjeld: Kommunelova krev at kvar kommune skal utarbeida ein økonomiplan. Økonomiplanen er ein 4-årig plan og inngår i kommuneplanen sin kortsiktige handlingsdel. I samband med at budsjettet for 2014 vart vedteke, vart også gjeldande økonomiplanen rullert. Det vert vist til den tekstlege delen i Budsjettsaka for 2014, for betre skildring av tiltak som berre vert vidareført i denne planen. Det vert også vist til tertialrapport nr 1 år 2014, der grunnlaget for endringsframlegg kjem godt fram. Tabelloppsettet som følgjer saka, inneheld dei endringar som vert tilrådd av rådmannen. 2. Saksopplysningar: Utangspunktet frå 2013: 2013 bød på utfordringar og løysingar. Dei største overskridinane kom i form av økte lønnskostnader med tilhøyrande sosiale kostnader. Dessutan var det i året ekstraordinær inntekter. Dette var m.a. sjukelønsrefusjonar med kr ,-, 20 % av momsrefusjon for investering og refusjon frå fylket og staten. Det var vesentleg svikt i skatteinngongen i 2013 i høve til revidert budsjett.( Svikten var på om lag kr ,-.) Skatteinngongen var på 118,9% av landsgjennomsnittet. Skatteinngongen var allikevel så god at vi ikkje får tilbake småkommunetilskotet i 2015.Skal vi få att småkommunetilskotet i 2016

61 må skatteinngongen i 2014 ligge på 118,2 % av landsgjennomsnittet. Austrheim kommune kommer fortsatt godt ut på de fleste samanlikningane kommunane imellom. God barnehagedekning, godt skoleverk, god helseteneste og akseptable responstid. Dei sentrale krav er 3 % i forventa netto driftsresultat.austrheim kommune oppnådde 2,3% i Årsoverskotet vert avsett på driftsfondet. I 2014 åpna ei ny stor moderne barnehage med plass til 144 barn, noe som barn foreldre og godt kvalifiserte tilsette ser fram til. Skulane sliter med eit etterslep på vedlikehold, noe som vil bli tatt tak i framover. Austrheim vidaregåande blir fortsatt å finne i kommunen. Pleie og Omsorg har vært igjennom store investeringar, og framstår nå som en moderne institusjon med gode fasilitetar og en bemanning som er høgt kvalifisert til å løyse sine oppgåver. Helsetenesta i kommunen bidrar til at vi har det lågaste sjukefråveret i fylket ( 4,7 %), enten vi arbeider i kommunen eller andre stader i Austrheim. Nytt ungdomshus er satt igong i første halvdel av For å forbetre vår service og tenesteyting i fremtiden, pågår det eit større arbeide internt med å etablere et kvalitetssystem. Ein kvalitetslos. I dette systemet skal våre tilsette finne rutinar, melde avvik og vedlikehalde endringar noe som vil komme innbyggarane til gode i framtida og forhåpentlig også vil kunne gjøre at vår responstid fortsatt vil være god. Teknologi har gjort at mye av dette er oppnådd, men også her i kommunen merker vi kravet om økt rapportering til sentrale myndigheter. Noe som i dagliglivet mange oppfatter som tidstyveri men som kreves for å kunne sammenligne kommunenes styrker og svakheter. Endringar for år 2014 jf. revidert nasjonalbudsjett Det vert vist til sak om tertialrapport nr. 1 for år 2014 for utfyllande informasjon. Når det gjeld det økonomiske opplegget er det gjort endringar i pårekna skatteinntekter. Pårekna skattevekst er førebels redusert med frå 3,7 prosent til i underkant av 3 %. Dei nye prognosane vert heretter nytta som framskrivningsgrunnlag for inntektene til kommunesektoren i åra som kjem. I revidert nasjonalbudsjett er det rekna med noko lågare lønnsvekt enn i statsbudsjettet. Pårekna lønnsvekst er redusert frå 3,5 % i statsbudsjettet til 3,3 prosent no i revidert budsjett. Det vil vere noko uvisst om lågare lønnsvekst er realistisk. Dersom prognosane slår til med omsyn til skatt og lønsvekst, vil handlingsrommet for kommunane vere om lag uendra i høve til statsbudsjettet. Frie inntekter Statlege forventningar rundt bruken: Det er gitt signal om ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane på mellom kr. 3, 75 mrd. og

62 kr. 4,25 mrd. frå 2014 til Veksten er rekna på grunnlag av det inntektsnivået for i år som blir lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Dersom skatteveksten i år blir større enn pårekna, blir inntektsveksten frå 2014 til 2015 tilsvarande lågare. Denne veksten i dei frie inntektene er realauke, det vil seie at prisjustering til 2015-kroner vil kome som eit tillegg. Prisindikatoren som vil bli nytta ved prisjustering av bl.a. dei frie inntektene, vil bli kjent i statsbudsjettet til hausten. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2014 til 2015 skal dekka auka ressursinnsats i kommunane til: Auka utgifter som følgje av befolkningsutviklinga, både med omsyn til folkevekst og alderssamansetjing. Det er lagt til grunn at veksten i dei frie inntektene vil om lag kr. 2,7 mrd. gå til auka utgifter knytt til befolkningsutviklinga for kommunane. Heile denne utgiftsveksten er knytt til primærkommunane. Pensjon. For kommunane kan pensjonskostnadene samla kome til å auke med om lag kr. 0,45 mrd., utover det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene. Auken i pensjonspremie i dei siste åra skuldast bl.a. lønnsutviklinga og låg rente. Auka levealder har også medført auka pensjonspremiar. Redusert amortiseringstid for premieavvik (for nye premieavvik frå og med 2014) frå ti år til sju år, vil bidra til å auka dei årlege amortiseringskostnadene og derav pensjonskostnadene. Rus og psykisk helse. Kr. 200 mill. av veksten i dei frie inntektene er knytt til behovet for å styrka dei kommunale tenestene til personar med rusproblem (a) og personar med psykiske lidingar (b). Fordeling av inntektene er gjort etter delkostnadsnøkkel i inntektssystemet for sosialhjelp (a) og helse (b). Kr. 200 mill. av veksten i dei frie inntektene er knytt til behovet for å styrka helsestasjon og skulehelsetenesta. Det er ei ekstra satsing i 2015 utover den fordelinga kr. 180 mill.- som i ramma for 2014 (tabell C, kolonne 4 i «Grønt hefte»). Samla tilskotsnivå i 2015 blir difor kr. 380 mill. Fordelingsnøkkelen mellom kommunane vil vere som i 2014, det vil seie talet på innbyggjarar 0 19 år og minstenivå kr ,- pr. kommune. Sjå vedlegg vedrørande variasjon i dei frie inntektsnivået har gjeve store endringa. Inntektssystemet: Generelt Inntektsutjamninga er 60 prosent av skilnaden mellom kommunane sitt skattenivå og gjennomsnittlige skattenivå for landet. Tilleggskompensasjon er 35 % under 90 % av landsgjennomsnittet. Kommunar med under 3200 innbyggjarar får eit småkommunetilskot, dersom kommunen sitt skattenivå er 120 prosent av landsgjennomsnittet, i gjennomsnitt dei siste åra. Ordninga med inntektsgarantitilskot (INGAR) gir kompensasjon for ei utvikling i rammetilskotet meir enn kr. 300,- pr. innbyggjar under landsgjennomsnittet frå eit år til det neste. INGAR tek ikkje omsyn

63 til endring i skatt, inntektsutjamning, vektstilskot og skjønstilskot. INGAR tek omsyn til endringar i inntektssystemet, innlemming av øyremerka tilskot i rammeoverføring, oppgåveendringar og endringar i kriteriadata. Telletid for innbyggjartal og aldersfordelinga i utgiftsutjamninga som grunnlag for rammeoverføring i 2015 vil være i år. Det er blitt vurdert å nytta eit nyare telletidspunkt, det vil seie budsjettåret, men telletidspunkt året før budsjettåret blir vidareført. For inntektsutjamninga i 2015 er telletidspunktet innbyggjarar pr For andre kriterium i utgiftsutjamninga enn aldersfordeling er telletidspunktet for rammeoverføring i Samhandlingsreforma Det blir gjort framlegg om å avvikla kommunal medfinansiering frå Kompensasjon i samband med ansvaret for medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasientar ble innarbeid i rammeoverføring i 2012 med kr mill. (2012 kroner) Kompensasjon er prisjustert i 2013 og Om lag 90 prosent av kompensasjonen er knytt til ansvaret for medfinansiering og om lag 10 prosent av komensasjonen er knytt til betaling for utskrivningsklare pasientar. Kompensasjon for ansvaret for medfinansiering blir trekt ut av rammeoverføring til kommunane i Det er lagt opp til at det samla uttrekket i 2015 skal byggje på kommunane sine pårekna faktiske utgifter i 2015 dersom dei framleis hadde hatt ansvaret for medfinansiering. Det vil vere grunnlaget i statsbudsjettet for å fastsetje den totale ramma som skal bli trekt frå kommunane. Deretter vil trekket mellom kommunane bli fordelt etter delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreforma (ikkje dei faktiske utgiftene til medfinansiering i den einskilde kommune) Kompensasjon for betaling for utskrivingsklare pasientar blir vidareført og fordelt mellom kommunane delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Det blir ei plikt for kommunane frå 1. januar 2016 å tilby døgnopphald for personar med trong for slik hjelp, med en gong. Finansieringa er delt mellom halvdelen som øyremerka tilskot og halvdelen frå dei regionale helseføretaka. Det er lagt opp til ei gradvis utvikling av tilbodet til alle kommunane. Ved utgangen av 2013 har 206 kommunar i landet motteke tilskot til føremålet. Realveksten i år 2015 og effekten for Austrheim kommune: Realveksten for Austrheim kommune skal som for kommunesektoren elles, dekka forventa utgiftsvekst. Kor vidt denne utgiftsveksten vert høvesvis like stor som kommunane elles, har rådmannen ikkje oversikt over. Inntektssystemet i dei kommande åra Det er lagt opp til at skattedelen av inntektene i 2015 for kommunane samla skal vere på same nivå

64 som i 2014, det vil seie 40 prosent. Fram mot kommuneproposisjonen for 2016 vil det bli vurdert ulike modellar for tilbakeføring av delar av selskapsskatten til kommunane. I kommuneproposisjonen for 2017 vil det bli gjennomgang av: Regionalpolitiske tilskot (småkommunetilskot m.m) Kostnadsnøklane i utgiftsjamninga Skattedelen av inntektene Frie inntekter Lokal konsekvens Dei frie inntektene for Austrheim kommune auka monaleg i 2014 og vil bli vidareført nokonlunde på same nivå i resten av planperioden. Men som det går fram av avsnitta ovanfor, så er det ikkje rom for å auke driftsutgiftsnivået som følgje av denne økonomiproposisjonen. Andre overordna statlege tilskot Desse består i stor grad av rentekompensasjonstilskot. Desse tilskota vil endra seg i takt med marknadsrenta. Den har gått ned og vil truleg halda seg nede i nokre år iflg. Noregs bank. Men i denne planen følgjer tilskota kommunen sitt planlagde renteutgiftsnivå (sjå avsnitt for renter). Eigedomsskatt Klagehandsaminga er avslutta og Overtakstnemnda for eigedomsskatt i Austrheim kommune har gjort sine vedtak. Saka er ikkje anka og eigedomsskatten vil stå fast omlag på dagens nivå for denne perioden. Den årlege inntektsreduksjonen (verdifallet) på eigedomsskatten, vert vidareført. Inntektsreduksjonen har vore ein del av økonomiplanen i mange år, og saman med fondsavsetnaden til same føremål, så skal desse disposisjonane syta for at det er råd å halda driftsnivået jamt på dagens nivå fram til og med år 2018, sjølv om samla disponible inntekter fell. I år 2019 skal eigedomsskatten prisjusterast, om ikkje denne skatteordninga får ei anna innretning i framtida (jf. sentrale drøftingar om dette). Om så skulle skje, vert det endå meir presserande å halda driftsnivået uavhengig av vekst i eigedomsskatteinntektene i Renteinntekter og utbyte: Det er tatt høgde for at utbyte frå BKK vil reduseras noe i planperioden.

65 Det er usikkert om renteinntekten blir så høge som økonomiplanen synar. Dei bør mest sansynleg justeras ned ved neste tertialrapportering. Rente- og avdragsutgifter: Økonomiplanen er basert på følgjande rentenivå: 2014: 2,2% 2015: 2,5% 2016: 2,7% 2017: 2,9% 2018: 2,9% Signalaer frå Noregs Bank, tyder på at Norges bank vil halda rentenivået på same nivå som i dag fram mot sommaren Deretter vil rentenivået gradvis auke. I kommunalbanken har renten så langt i år vert på 2,1 %. Rentemarginane i årene framover skulle såleis vere i tråd med Noregs Bank sine prognosar. Om forventa utgiftsvekst i planperioden: Austrheim kommune er ein kommune med ei rimeleg god og stabil drift. Demografien er også rimeleg stabil fram mot år 2020 og det er kjent at eldrebølgja ikkje kjem over Austrheim kommune før på dette belet.(?) Vekstsmertene har vorte dempa ved at kommunen har vore i forkant med investeringar, har planlagt for framtida og evnar sjå utfordringar som kjem lenger fram i tid. Den demografiske utgiftsveksten i åra som kjem, vert difor forventa å ligga på nivå med den jamne prisveksten i dei næraste åra som kjem. Revisjonen har presentert statistikkar som syner at Austrheim kommune ligg midt i løypa eller i overkant på tenestetilbod og utgiftsnivå innan både skular og PLOMS, samanlikna med nærliggande kommunar. Likeins syner barnetalet i dei ulike årsklassane, at det skulle vera mogleg å handtere eit godt tenestetilbodet med dagens driftsnivå. Den siste tids folketalsutvikling stadfestar at ein kan venta seg ei rimeleg «normal» utvikling. Det er statistikkane for tal eldre i perioden 2020 ff., som gjev grunn til uro. Men her har kommunen lagt til rette for å vidareføra gode planprosessar for å møta utfordringa; både gjennom eldremelding

66 og nye avsetnader til bruk for prosjektgrupper og fagleg bistand. Eit anna uromoment er i høve kor mykje trykk det vert på barnehagane etter at kontantstønaden mot 2-åringar fell bort. Likeins er det vanskeleg å planlegga i høve kva tenestetilbod Lindås kommune (Åsheimkrinsen) til ei kvar tid ynskjer å benytte seg av. Dette gjeld både for skule og barnehage. Det er i utgangspunktet overkapasitet på barnehageplassar i Austrheim kommune, om ein held Lindås-born utanom statistikken. Skal plassgarantien for innbyggjarane i vår kommune også gjelda Lindås-borna. Då bør Lindås også vera med å finansiera løpande investeringar for å løysa plassbehovet.. Det har vore signalisert ein mogleg ekstraordinær utgiftsvekst innan barnevernsområde. Førebels vert utfordringane løyst preventivt, med bruk av interne kostnader på avlastning og støttekontakt, for på den måten å forsøka hindre direkte kjøp av eksterne institusjonsplassar Til fordeling drift: Nedenfor er utviklinga i fordeling drift i planperioden. ØP 2015 kr ØP 2016 kr ØP 2017 kr ØP 2018 kr Tabellen syner at år 2015 har eit større tal til fordeling enn dei påfølgjande år. Dette skuldast hovudsakeleg at rentekostnader og avdrag er ein del lågare enn dei neste åra. I tillegg er verdifall i eigedomskatt lågare enn i Endringsframlegg i drifta: Dette framlegget til økonomiplan ber preg av å vera ei prolongering av eksisterande økonomiplan for den daglege drifta med utgangspunkt i budsjett Det siste flate kuttet, vart tatt i drifta i år 2011 og dei driftsansvarlege skulle vera kjend med kva som er ramma si tåleevne på utgiftssida. Rammene er stramme frå før av og signala om framtidig inntektsnivå, inviterer ikkje til utgiftsauke i denne planperioden. Det er ikkje meldt frå om særskilte nye tiltak eller endringsbehov frå avdelingsleiarane, utover det som er nemnt i tertialrapporten. Det er ynskje om endå meir ressursar ved einskilde avdelingar, men rådmannen vil prøva løysa behova innafor rammene som er gjevne. At det er få innmelde behov, kan skuldast både dei knappe ressursane ein har til å køyra ein god og

67 involverande planprosess, men det kan også skuldast det faktum at prosessane tidlegare år har fanga opp dei mest vesentlege behova. Med så sterke signal som har gått ut om at korkje administrasjon eller politisk nivå har mykje midlar å spele seg med (jf. også Fylkesmannen sine signal), så kan det også sitja langt inne å koma med ynskje om meir ressursar. Når det gjeld avdelingane syner ein til tertialrapporten Pensjonskostnader / premieavvik: Etter signalar frå KLP, er det budsjettert med 2 % høgare pensjonskostnader i 2014 samenlikna med I skriv frå fylkesmannen, vedrørende revidert nasjonalbudsjett, er det også varsla auke i pensjonskostnader. Det er eit hovudoppgjer i lønsforhandlingane i år Erfaringane tilseier at rammene vert brotne. Det er ikkje rom for å ta ekstraordinær lønsvekst over dei einskilde budsjettrammene i drifta. Skjer dette, så må det gjerast spesifikke nedskjeringstiltak. Flate kutt er uheldige verkemedel. Investeringar, låneopptak og gjeldsnivå. Investeringsnivået har vore særdeles høgt i kommunen dei seinaste åra med ditto tilhøyrande høge låneopptak. Samla brutto lånegjeld pr. 31/ var på over 227 mill. Tabell over årlig gjeldsvekst (lån). Bruk av lån Eigne Lån Lån til videre utlån Så lenge rentenivået i samfunnet er lågt, og driftsnivået kan haldast nede på planlagt nivå, kan Austrheim leve med denne høge lånegjelda. Men vekst i rentenivået som går utover økonomiplanen sin ikkje alt for høge margin mot kommunalbanken sitt flytande rentenivå (p.t. 2,1%), kan gje utfordringar som vert krevjande å løysa. Av tabellen nedenfor ser vi at planlagd låneopptak i 2015 er vesentleg høgare enn avdragsbetaling. I 2016 er forholdet låneopptak avdragsbetaling mykje betre. Når det gjeld 2017 og 2018 betalast det mykje meir ned enn planlagde låneopptak. Vesentleg større avdragsbetalinger enn låneopptak, må vere målsettinga i åra framover, dersom gjelda skal bli redusert. Investeringsnivå: Låneopptak: Avdragsbetaling: 2015 = 15,283mill = 14,383 mill = 10,043 mill = 11,883 mill = 10,983 mill = 10,188 mill = 9,883 mill = 8,983 mill = 10,588 mill.

68 2018 = 9,883 mill = 8,983 mill = 10,948 mill. Om føreslegne endringar i økonomiplanen: Det har ikkje vore noka intern prosess på å framskaffa behov for nye investeringsprosjekt i denne venda. Heller ikkje for nytt planår 2018 som er ein blåkopi av faste løyvingar i år Dette skuldast at det er gjort eit vesentleg arbeid i tidlegare prosessar, for å avdekka slike behov; - herunder utarbeiding av eit eige rehabiliteringsprogram, som er finansiert med årlege «rammeløyvingar» på 3,5 mill. for planåra Dette er vidareført for åra 2017 og Når det gjeld den framtidige trongen for auka institusjonsplassar / omsorgsbustader, så vil analyseog vurderingsarbeidet i denne planperioden avdekka dette. Når det kjem til konkrete investeringar og planlegging av desse, så vert kostnadane lagt inn i investeringsplanen når desse er kjent. MÅL: I dei neste avsnitta følgjer ei tekstleg skildring av dei målformuleringar som vart vedtekne i budsjettprosessen hausten Det kan vera grunnlag for å legga opp ein ny prosess for å gjennomføra ein hovudrevisjon. På grunn av ressurssituasjonen på økonomistyring, er dette ynskjeleg å gjennomføra når den nye økonomisjefen er kome på plass i stillinga si For å kunna gjera framlegg om riktige økonomiske rammer for den kommunale drifta, er det vesentleg å vita kva som er dei overordna måla for drifta. Desse måla skal gjenspeila seg i korleis rammene vert fordelt og korleis midlane vert prioritert innafor kvar einskild ramme. I tilknytnad til økonomiplanprosessen for åra vart det arbeidd særskilt med å byggja opp ein målstruktur. Denne strukturen har stått fast sidan den prosessen. Innhaldet i overordna mål- og delmål har deretter endra seg i tråd med innspel til dei årvisse budsjett- og økonomiplanprosessane som har gått føre seg. Grunnlaget for prosessen, var definisjonen av 2 offensive hovudmålformuleringar: a. Austrheim Kommunen skal eksistere som eigen kommune b. Austrheim Kommune skal vera eit regionsenter i nord for ein eventuell storkommune i Nordhordland eller i ein samanslutning av fleire kommunar med nær geografisk tilknytnad. Deretter vart alle dei overordna hovudmålsetjingane vedteke i K-sak 092/05 og sist justert, rullert og stadfesta av Kommunestyret juni 2011: Hovudmål 1 - Austrheim vil framleis vera eigen kommune Dei kommunale tenestene skal ha best mogleg kvalitet. Kostnadseffektivitet skal ikkje svekka kvaliteten på tenestene Gjennom kompetanseheving og god personalomsorg utvikla gode kommunale leiarar og kommunalt tilsette Gjennom god økonomistyring skal kommunen til ei kvar tid ha ein god økonomisk handlefridom Søkja å oppnå forpliktande interkommunalt samarbeid, der dette er mest tenleg

69 Syte for at politisk nivå til ei kvar tid har eit best mogleg avgjerslegrunnlag Hovudmål 2 - Austrheim vil tilrettelegga for auka folketal Gjennom godt samarbeid med næringslivet vil vi tilrettelegga for fleire arbeidsplassar Gjennom arealplanlegging og i god dialog med innbyggjarane, vil tilrettelegga for eit differensiert bustadtilbod Gjennom ulike samarbeidstiltak vil vi tilrettelegga for auka trivsel Hovudmål 3 - Austrheim vil vidareutvikla seg som ein livskraftig kommune Gjennom effektivisering, omstilling og modernisering gi best mogleg service til informasjon til innbyggjarane. Gjennom bruk av prosjektmidlar få til ei utvikling som fokuserer Austrheim som attraktiv og særeigen Marknadsføra og profilera Austrheim kommune i samarbeid med næringslivet og organisasjonane Gjennom fokus på miljø og berekraftig utvikling, framstå som ein kommune med klårt framtidsretta perspektiv Hovudmål 4 - Austrheim vil utvikla endå betre kommunale tilbod Vi vil vidareutvikla og forbetra oppvekstvilkåra for barn og unge Vi vil vidareutvikla og forbetra pleie- og omsorgstenestene Vi vil vidareutvikla og forbetra dei andre kommunale tenestetilboda Vi vil prioritera rask og rettvis sakshandsaming for innbyggjarane Hovudmål 5 - Austrheim skal ha ei tenleg ordning for beredskap og samfunnstryggleik Beredskapsplanar skal til ei kvar tid vera oppdatert og kjent for impliserte aktørar Gjennomføra øvingar regelmessige og elles etter behov Sikre at risiko- og sårbarheitsanalysar vert ein naturleg del av planlegginga Sikre eit best mogleg nivå på brann- og redningstenesta Søkje interkommunale samarbeid, der dette er tenleg for innbyggjarane Mange av desse måla er naturleg knytt til den daglege drifta og til det å vera ein dynamisk og servicevenleg organisasjon. Andre er meir spesifikke og krev særskilt prioritering og fokus for å nå. Alle måla vil likevel vera ei rettesnor for drifta av kommunen i heile planperioden. Etter å ha tidlegare budsjettprosessar har sett fokus på det å utvikle ein felles profil som kan nyttast for både kommune og næringsliv, har ein kome fram til følgjande felles formulering: Austrheim opne landskap, ope sinn Følgjande visjon og kjerneverdiar vart utvikla gjennom kommunen sitt leiaropplærings-program, som vart avslutta vinteren Desse ledestjernene gjeld fortsett: Vår visjon er: Handling og samhandling med fokus på gode tenester Våre kjerneverdiar skal vera: Tydeleg, ansvarleg og raus Tilliks med hovudmåla, så vart rådmannen sine delmål stadfesta i budsjettvedtaket i des Under følgjer ei opplisting av desse med nokre små justeringar.

70 Om hovudmåla vert justert, kan det også verta trong for å justera desse: Reduksjonar skal ikkje svekka kvaliteten på tenestene Finne nye samarbeidskonstellasjonar internt og eksternt Prøva ut nye måtar å løyse oppgåvene på m.m. Prioritering mot kompetent og synleg leiing Gjennomføra kontinuerleg leiarutvikling der OU-midlane vert nytta i størst mogleg grad Vektlegga leiing i kvardagen Generell kompetanseheving Medvitne og planmessig opplæringsprogram Personalet vert oppmoda og stimulert til fagleg og personleg utvikling I den grad det er mogleg, vert arbeidstilhøva lagt til rette for personleg utvikling Ta vare på og auka den økonomiske handlefridomen Fokus på prosessar, økonomireglement, økonomisk planlegging, rapportering og budsjettdisiplin Det skal arbeidast for til ei kvar tid å få eit driftsresultat på min. 3% av samla driftsinntekter. Kommunen skal ikkje hamna i Fylkesmannen si betinga kontrolliste (ROBEK). Økonomien skal planleggast og styrast slik at det ikkje vert naudsynt med driftsreduksjonar for driftsåra Utvikla tenestetilboda med utgangspunkt i ei nøktern økonomisk ramme Styre drifta slik at ein unngår bruk av overtidsbetaling Auka fokus på prosjektarbeid Samarbeid med t.d. næringslivet om utvikling av tenesteyting Fokus på nye metodar for oppgåveløysing. Finna positive prosjekt og alternative finansieringskjelder Hente ut rasjonaliserings- og effektiviseringsvinstar Etablering og utvikling av elektroniske betalings- og informasjonsformidlingssystem Kople saman fagsystem mot sentralt saksbehandlingsverkty, personal- og økonomisystem Gjennom ei samla kommunal prosjektsatsing, søke å fjerne all unødvendig papirflyt Gjennom ei samla kommunal prosjektsatsing, utvikle ulike ENØK-tiltak Søkje å vri stønadsutbetalingar frå sosialhjelp/sosiallån til bustønad/startlån Samle organisasjonen opptre samla Få to-nivåmodellen til å fungera etter intensjonen Gjennom medvitne handlingar, skape felles møteplassar, felles mål og felles identitet Auka fokus på samarbeid mellom avdelingar i eigen kommune Samle kommunen profilere positivt Utvikla og gjennomføra felles profileringsprogram Spreie positive saker og omtale gjennom dei ulike informasjonskanalar som er til rådvelde Opptre med ei røyst i media og på innbyggjarane sine møteplassar Vera medviten og spreie positiv omtale om medarbeidarar og sambygdingar Ta i bruk og tilby rasjonelle, moderne og tilpassa tenester til våre ulike typar av brukarar Gjennom god og tidsriktig miljøfokus, verte profilert som ein kommune som søkjer å oppnå ei berekraftig utvikling Setje auka fokus på kulturlandskapet Vera eigen kommune Syte for at det til ei kvar tid er rett og tilstrekkeleg kompetanse Tilby omliggande kommunar naudsynte tenester og høg kompetanse Vera ein positiv aktør og premissleverandør i interkommunale samarbeid, uavhengig av kven som er vertskapskommune

71 Framstå samla og med felles mål Arbeide for å ta vare på naturressursane i eigen kommune, herunder utvikla nærmiljø og aktuelt kystkulturlandskap Personalomsorg Unngå oppseiingar i nedskjeringsprosessar Gjennomføra ein god seniorpolitikk, stimulera til å stå løpet ut Gjennomføra medarbeidarsamtalar og lønssamtalar Legge til rette for nyrekruttering, m.a. med auka bruk av lærlingar Styre drifta slik at ein unngår bruk av unødig overtid Syte for at politisk nivå har eit best mogleg avgjerslegrunnlag Til ei kvar tid halde oversiktar over kommunale eigedomar og vedlikehaldsbehov, personell og rekrutteringsbehov m.m. Utvikla vidare og gjennomføra vedlikehaldsplan, rekrutteringsplan m.m. Utarbeide andre planar som syner forventa bruk av mindre årvisse budsjettpostar i investeringsbudsjettet Vera forutsjåande på kva som vert dei største utfordringane for vår kommune, etter kvart som utviklinga i Mongstad-område går fram Klargjere forventningar til levering av kommunale tenester i samfunnet vårt. Synleggjere samanhengar mellom økonomisk behov og kvalitetsnivå / tenesteomfang Førebuing til ei dobling av tal eldre i kommunen Prioritering av Omsorgsplan 2015 Prioritering av å få til ei i deltaking internt- og ei god implementering av Samhandlingsreforma Finne den optimale vektinga for bruk av institusjonstenester og heimebasert omsorg Legge handlingsplanar som er realistisk for gjennomføring og som samsvarar med økonomiske føresetnader Med basis i dei hovudmål som kommunestyret har vedteke, den visjonen som er fastsett, samt dei delmål som vert utleda av hovudmåla, vil verksemdsplanar verta utarbeidd for den einskilde avdeling. Det må vera ein intensjon at målformuleringane i størst mogleg grad skal vera SMARTE : Spesifikke Målberre Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Essensielle Tilrettelegging for berekraftig vekst: Folketalet «stod stille» i Attraksjonsverdien for området er høg og kan auka vesentleg med den store tilrettelegginga som er gjort på vekst; - både i det private og det offentlege. Austrheim kommune er profilert som ein rik kommune og ein kommune det er godt å bu i. Tenestetilbodet er dokumentert som svært godt, og truleg kvalitativt betre, enn for mange samanliknberre kommunar. Dette kan ein tolka ut frå statistikkar som syner at kommunen er godt skodd med fagpersonell og lækjarmeldt sjukefråvær er særdeles lågt i høve landsgjennomsnittet og omliggande kommunar. Det er viktig at ein held fram med å legga til rette for gode utviklingsmoglegheiter på riktig side av Mongstad-krysset for å få nyta godt av utviklinga som skjer.

72 Dette er Austrheim kommune med på å påverka sjølv, med strategisk planlegging og profilering. Felles samfunnsutvikling med Lindås kommune er eit positivt tiltak i så måte og Austrheim har lagt opp til å intensivera denne satsinga.i budsjettet er dette lagt inn for til og med Kommunen bør nytta denne planperioden til å drøfta, planlegga og legga til rette for eit tenestetilbod og ein økonomi som tek høgd for dempa vekst. Det er ikkje lenger kommunaløkonomisk rom for større satsingar og rette priorteringar må difor gjerast for å kanalisera ressursane der dei trengs mest. Det er viktig at drifta no vert halde på rett nivå og at fondsreservar vert bygd opp att for å møta signalisert press på kommuneøkonomien, slik at ein unngår å måtta bygge ned att alt det positive som er bygd opp dei siste åra. Utvikling i folketal: Utviklinga syner at den høge veksten er dempa det siste året: 1.juli jan juli (+101) 1.jan (+ 7) 1.juli 2010: (+ 88) 1.jan (+158) 1.jul. 2011: (+ 28) 1.jan (+ 51) 1.jul (+ 19) 1.jan (- 13) 1.jul (- 3) 1.jan ( +57) 3. Vurdering av den daglege drifta: 1.jan ( 0) Austrheim kommune har gjennomført ei tøff økonomistyring sidan år 2004, rett nok med litt pusterom innimellom. Siste flate kutt var i år Avdelingsleiarane har i denne perioden gjort eit framifrå arbeid med å finne løysingar på dei utfordringane ein har stått føre og dei har vore lojale mot vedtak som har ført til driftsreduksjonar i eigen organisasjon. Dette er ein sterkt medverkande årsak til at Austrheim kommune har fått ein økonomisk handlefridom igjen. KOSTRA-tala stadfestar at dei fleste tenester i kommunen, har eit driftsnivå som anten er på nivå med eller ofte over gjennomsnittet for samanliknberre kommunar. Etter det rådmannen kjenner til, så er det ikkje kome inn signal som tyder på at driftsreduksjonane i åra som har gått, har ført til eit vesentleg svekka tenestetilbod. På same tid må det seiast at rådmannen opplever at avdelingane gjennomfører ei svært nøkternt drift. 4. Konklusjon

73 Økonomiplanen vert vurdert til å vera ein plan til det går an å leva bra med. Inntekter er budsjettert så realistisk som mogeleg. Om driftsutgiftene vert halden under kontroll i åra som kjem kan det vera rom for å oppretthalde dagens drift på det nivå som det er lagt opp. Det er ikkje rom for utvidingar i drifta. Dersom det sistnemnde ikkje let seg gjera, må innføring av eigedomsskatt på bustader og næringseigedomar vurderast, elles vil ikkje kommunen ha økonomisk berekraft til å møta sine framtidige utfordringar. Rådmannen legg ikkje opp til ei kortsiktig auke av drifta, men heller sette av til disposisjonsfond dei overskytande midlane som er mogleg no. Ved å planlegga ein reduksjon i gjeldsnivået, vil kommunen stå betre rusta til å møta framtidig investeringstrong i eldreomsorga og dei fortløpande demografiske utfordringane. Sjølv om dei økonomiske føresetnadane er rimeleg tøffe i åra som kjem, så rår rådmannen over medarbeidarar som har eit høgt fagleg nivå og som har synt seg å vera ansvarlege og kreative på løysingar når det røyner som verst. Rådmannen meiner at med eit fortsett godt samarbeid og ein open dialog mellom politisk og administrativt nivå, så vil Kommunestyret kunna nå sine fastsette mål i 2014, innafor dei økonomiske rammene som er tilrådd. Rådmannen tilrår at både måla, driftsrammene og investeringsrammene for , vert vedtekne slik dei ligg føre i tabelloppsettet som følgjer saka.

74 Variasjonen i det frie inntektsnivået har gjeve store utfordringar: Austrheim kommune tok høgd for og planla for den store signaliserte veksten på og rundt Mongstad. Når den store veksten kom (frå hausten 2008 ff.), følgde auka inntekter med i første omgang. Dernest følgde auka trøkk på tenestetilbodet og auka utgifter. Folkeveksten har ikkje endra seg pr i forhold til , men vil auke noe i 2014 p.g.a. kommunen har teke imot flyktningar. Resultatutvikling for Austrheim Kommune for tidsbolken 2009 til 2013 Austrheim Kommune År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Netto driftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Austrheim Kommune År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Netto drifts. Korr for mva inv Netto drifts. Korr for mva inv År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Netto drifts. Korr for mva inv.

75 Budsjett 2014, Økonomiplan Skjema 1 A - Drift R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet Ordinært rammetilskot gjeldande økonomiplan/innbyg Samhandlingsreformen frå 2012 Inngår i rammetilskuddet Juster ord. Rammetilskot/øko.meld. Rev.øko.prop. Gjev auke i overføring Småkommunetilskot Bortfall i 2014 og 2015 Utgiftsutjevning En del av rammetilskuddet Saker til særskilt fordeling Fysioterapeut Overgangsordning nytt inntektssystem - INGAR Nytt tilskudd Veksttilskot 0 0 vært usikker inntekt. Jf. Avsetnad til disposisjonsfon Nedjustert veksttilskot (øk.prp.) x Ekstra skjønstilskot 4 år Ny vurdering i 2015 iflg. Øk.prp. Frå år Skjønsmidlar frå Fylkesmannen uke skjønnsmidler etter bortfall av småkommunetilskot Nedtrappingsplan Iflg. signal gjennom tidlegare skriv frå FM Ekstra rev. Nasjonalbudsjett Sum Rammetilskot Skatt på inntekt og formue Justering skatteinntekter Auke rev.stans Mongstad 0 Justert skatteinntekt (øk.prp.) Inntektsutjamning Endring inntektsutjamning (K-styret 2011) 0 0 Justert inntektsutjamning (øk.prp.) 0 Tusenavrunding (jf. Prognosemdell) Sum skatt og inntektsutjamning Sum rammetilskot, skatt, inntektsutjamning Bustadtilskot Kompensasjon grunnskulereform Kompensasjonstilskot eldreomsorg Kompensasjonstilskot Vestlia Rentekompensasjon skulebygg Investeringsramme er 1,75 mill. for siste år Integreringstilskot flyktningar Eigedomsskatt Overføring til rammeområde Verdifall eigedomsskatt Sum skatt og inntektsutjamning Sum frie disponible inntekter Renteinntekter Usikker Justerte renteinntekter Utbyte Justert utbyte For mykje inntektsført utbyte 2011 (iflg. revisjonen) Renteutgfter m.m Justerte renteutgifter Renta:2,2%,2,5%,2,7%,2,9% og 2,9% Side 1 av 13

76 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Avdrag på lån Justerte avdragsutgifter Tusenavrunding (jf. Arkfane renter/avdrag) Netto finansutgifter/inntekter Til fordeling drift - før avsetnader Denn farge er just/inf 1.tet Til frie avsetnader Justert avsetnad - verdifall eigedomsskatt Justert Til disposisjonsfond - jf. veksttilskot Justering usikkert veksttilskot Samhandlingsreformen frå Frå avsetnad til bruk i drift Avsatt til Margin Eigedomsskatt - klageprosess 0 0 I påvente av Overtakstnemnda sitt arbeid Justert til ny forventa utgang av klageprosess Avsetnad til nytt fond for premieavvik Avsatt til bundne fond Bruk av tidl. Års avsetnad Bruk av fondsmidler Bruk av ubundne avsetnader Tidlegare avsatt 400' for mykje (2009 og 2010) Redusert bruk av ubundne avsetnader Bruk av fond - verdifall eigedomsskatt Forventa bruk med kr frå Redusert bruk av fond Mellombels bruk av disposisjonsfond Bruk av nytt fond for premieavvik Premieavvik 2012 skal kostnadsførast over 10 år Bruk av bundne avsetnader Netto avsetnader Netto avdrag på utlån Til Eigenkapitalinnskot KLP Til investeringar Overført inv.tilskot til driftstilskot Sokneråd Til småinvesteringar - investeringsfond Moms - Tilbakeført til investering Nedtrapping med 1/5 i perioden Flytting/overføring hus Mongstad Endra finansiering Sum overført til investering TIL FORDELING DRIFT Rekneskapsmessig resultat Skjema 1B - drift 100 Rådmann Øke fastlønn Refusjon sykelønn Valutgifter Austrheim kyrkje 150 år Fellesutgifter Auka utgifter Vakansar Økonomisjef og kommunalsjef Stillingsannonser og andre overordna utg Advokathonorar/økonomisjef Felles IKT Nordhordland Auka kostnader IKT-samarbeid Side 2 av 13

77 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Endra organisering Auka overføring soknerådet -100 F-sak 021/12 - Kjøp av kantinetenester F-sak 065/12 - Deltaking i internkontrollnettverk - Datasystem for internkontroll Auka kostnader Aufera, K-vedtak 146/12 Soknerådet - løns- og prisvekst Kompensasjon løns og prisvekst 415 Taf/Lærlinger 150 Samarbeidsprosjekt/regionsråd Politisk styring og kontrollorgan x Eldredag F-sak 71/13 Økning midlar til ungdomsrådet 50 Kompensasjon lønsvekst 75 Kompensasjon prisvekst Interne serviceeiningar til fordeling x Pris og lønnsvekst 130 Økning lønn lærlinger 300 Refusjon sykelønn Tusenavrunding 200 Administrasjon undervisning Flat reduksjon på driftsrammene Rammeønske 1923 Refusjon sykelønn Etterutdanningsprosjekt Avslutta i år 2012 Permanent forlenga studieplan 2 personar permanent i utdanningsløp PALS-prosjekt årig prosjekt Framandspråkleg 150 Reduserte kjøp av tenester / meirinntekter sal av t Auke morsmålsopplæring og PALS 300 K-sak 012/12 - Videreutdanning lærarar Kompensasjon lønsvekst 65 Kompensasjon prisvekst 15 Inntektsvekst -50 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 201 Familiekontor Auka kostnad konsulenter -350 Rammeønske Refusjon sykelønn/svangerskap PPT auke 20%, stim.tilskot, auka psyk. Vurdere halv stilling istedfor konsulent Støttekontakt / avlastning Helsesøster - Samhandlingsreformen Jf. mellombels avsetnad til fond Kompensasjon lønsvekst 200 Kompensasjon prisvekst 60 Inntektsvekst -35 Ekstra pensjonsvekst Redusert nye kostnader 210 Årås skule Flere stillinger Rammeønske Reduksjon lønn -500 SFO kr , leirskule kr Framandspråklege- og spes.ped.tiltak Refusjon sykelønn/svangerskap Side 3 av 13

78 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Auka skyss kr Kostnad flyktingar eigen sak 950 Meirutgifter løn - heilårsverknad -100 Innføring valfag Start med 8.klassetrinn - aukar til 10. klassetrinn Gjesteelev - endring inntekt /auka utgift Skuleskyss Kompensasjon lønsvekst 740 Kompensasjon prisvekst 40 Inntektsvekst -70 Eksta kostnad ved deling av 7. klasse 2013/ Tusenavrunding 211 Kaland skule Kompenssjon lønn 550 Rammeønske Refusjon sykelønn/svangerskap Administrative vedtak Framandspråklege elevar Reduksjon lønn -250 Norsk 2 Full klassedeling Oppstart 2011 i staden for 2012 Meirutgifter løn Innføring valfag (2 skuletimar) Start med 8.klassetrinn - aukar til 10. klassetrinn Refusjon sykelønn 2 gjesteelevar frå Lindås 50 Kompensasjon lønsvekst 420 Kompensasjon prisvekst 20 Inntektsvekst -85 Øke inntekt på refusjon fra andre Øke inntekt på refusjon fra kommune 220 Årås barnehage Flere stillinger Rammeønske Refusjon sykelønn/svangerskap Effekt reduserte fødselstall Reduksjon foreldrebetaling Flyktningar eige vedtak Reduksjon utgifter -500 Kompensasjon lønsvekst 430 Kompensasjon prisvekst 50 Inntektsvekst -30 Ekstra pensjonsvekst Auka innt. Sjå F-sak 221 Kaland barnehage Auka løn 900 Rammeønske Effekt reduserte fødselstall - inkl. 35% justert ref. L Inkl. 35% nedjustert ref. Lindås kommune Refusjon sykelønn/svangerskap Reduksjon foreldrebetaling Justering netto løn Auka stillingsheimlar vår 2012 Føresetnad reduserte plassar haust 2012 Kompensasjon lønsvekst 420 Kompensasjon prisvekst 30 Inntektsvekst -130 Ekstra pensjonsvekst Auka innt. Sjå F-sak 250 Kulturskule Side 4 av 13

79 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Ekstra tilskudd til musikk 200 Dirigenthonorar justeres til 250 kr. Refusjon sykelønn/svangerskap Kompensasjon lønsvekst 55 Kompensasjon prisvekst 10 Inntektsvekst Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 251 Bibliotek Bøker 75 Refusjon sykelønn Kompensasjon lønsvekst 40 Kompensasjon prisvekst 11 Inntektsvekst -1 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 255 Anna kultur Flat reduksjon på driftsrammene Refusjon sykelønn Dugnad ved større arrangement 100 Prosjekt oppdatering planar Tilleggsløyving Austrheim Samfunnshus -125 Vert knytt opp mot delfinaniering prosjekt Nærmiljøtiltak / Turstiar Jf. folkehelse / samhandlingsreform Havsportveka Flyttet fra 803. Gjelder fra 2014 Kulturlandskap Flyttet fra 803. Gjelder fra 2014 Kompensasjon lønsvekst 40 Kompensasjon prisvekst 26 Inntektsvekst Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 290 Undervisning og arbeidssenter Flat reduksjon på driftsrammene Rammeønske 2074 Overført til ansvar 300 Kompensasjon lønsvekst 75 Kompensasjon prisvekst 7 Inntektsvekst -8 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 300 Administrasjon helse- og sosial Flat reduksjon på driftsrammene Refusjon sykelønn Overført frå ansvar 290 Folkehelsekoordinator 75 K-sak 188/11 - Folkehelsekoordinator K-sak 188/11 - Frå ansvar 800 Folkehelsekoordinator - Samhandlingsreformen Jf. mellombels avsetnad til fond Kompensasjon lønsvekst 45 Kompensasjon prisvekst 30 Inntektsvekst -27 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding Bustadtilskot Jf. lovpålagte hovudoversiktar Side 5 av 13

80 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar 301 Helseteneste NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Auka stilling 300 Rammeønske Refusjon sykelønn/avangerskap Utviding av legevakta/øh sengar/nødnett 200 Auka sekretærfunksjon Auka sekretær/vikarbehov Kompensasjon lønsvekst/øke fastlønn 286 Kompensasjon prisvekst 55 Inntektsvekst -135 Reduksjon nye tiltak Sekretærfunksjon står att Medisinsk utstyr 302 Sosiale tenester Auka lønn Auka inntekt Flyktninger Reduksjon sosialhjelp Overlapping løn sosialteneste Sosial stønad/kostnader flyktninger Introduksjonsstønad (jf. Integreringstilskot ansvar 900) Auka sosiale utgifter - Samhandlingsreform Jf. mellombels avsetnad til fond Kompensasjon lønsvekst 65 Kompensasjon prisvekst 22 Avsetning disposisjonsfond -19 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 330 Nordliheimen Auka lønskostnader Rammeønske Refusjon sykelønn/avangerskap Justering lønn -200 Reduksjon, tilpassing ramme Omsorgsplan 2015 Lønsoppgjer, tilrettelagt tiltak, auka ressursbruk/inntekt m.m. Tilrettelagt tiltak opphøyrer våren 2011 Auka inntekter ressurskrevjande brukarar Reinhald Nordliheimen - overført løyving frå 605 Auka lokal resursinnsats - Samhandlingsreform Eingongskostnad inventar og utstyr - Samhandlingsreform Kompensasjon lønsvekst 886 Kompensasjon prisvekst 50 Inntektsvekst -200 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 331 Kjøkken/vaskeri Auka lønskostnader Rammeønske 3201 Refusjon sykelønn Justering utgifter (knytt til investering) Samhandlingsreformen Jf. mellombels avsetnad til fond Kompensasjon lønsvekst 110 Kompensasjon prisvekst 30 Inntektsvekst -25 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 332 Heimetenester I Eldrevekst Rammeønske Side 6 av 13

81 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Refusjon sykelønn Redusere utgifter -150 Støttekontakt / avlastnng Reduksjon, tilpassing ramme Jf. mellombels avsetnad til fond Kompensasjon lønsvekst 346 Kompensasjon prisvekst 15 Inntektsvekst -7 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 333 Heimetenester II Redusere utgifter -134 Rammeønske 7948 Refusjon sykelønn Auka ressursinnsats Mierinntekter ressurskrevjande brukarar For mykje inntektsført i 2011 Reduksjon/tilpassing ramme/innsparingstiltak Jf. mellombels avsetnad til fond Kompensasjon lønsvekst 500 Kompensasjon prisvekst 16 Inntektsvekst -205 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 500 Plan, byggesak, miljø Auka utgifter -200 Refusjon sykelønn Uttrekk av mellombels styrking av planarbeid K-sak 073/08 Reduksjon / auka inntekter -728 auka inntekter f.o.m Inntektsregulering / auke (jf. sjølkostprinsipp) -200 Handlingsplanar knytt til kommuneplanarbeid Flyttet fra 803. Gjleder fra 2014 Endra organisering Kompensasjon lønsvekst 160 Kompensasjon prisvekst 25 Inntektsvekst -70 Tusenavrunding 501 Interkommunal landbruk/veterinær x Tilskot landbruk 400 Flyttet fra 803. Gjelder Tekniske tenester ? Økt lønn Reduksjon utgifter -400 Refusjon sykelønn F-sak 026/11 - auka snøbrøyting (+50') Drift av veglys/økt utstyr Jamfør investeringar i veglys Auka gebyrinntekter Kompensasjon lønsvekst 130 Kompensasjon prisvekst NB Inntektsvekst -240 Ekstra pensjonsvekst 0 Tusenavrunding 604 Eigedomsavdeling Auka utgiftar 900 Refusjon sykelønn Side 7 av 13

82 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Auka energikostnader / Effekt ENØK-tiltak Auka vedlikehald Ekstra vedlikehald Jf. bruk av disposisjonsfond Justerte husleigeinntekter -250 Vestlia - jf. sal av gamle bustader Kompensasjon lønsvekst 175 Kompensasjon prisvekst 190 Inntektsvekst -170 Auka strømkostnader Reinhaldsavdeling Flat reduksjon på driftsrammene Refusjon sykelønn Styrking av reinhald, F-sak 107/13 Kompensasjon lønsvekst 144 Kompensasjon prisvekst 15 Inntektsvekst -20 Ekstra pensjonsvekst Tusenavrunding 800 Tilleggsløyvingar - Næringsutvikling Prosjekttleiar "Austrheim heile livet -150 K-sak 047/14 Industriinkubator Samfunnsutviklar/næringssjef Samfunnsutvikl. Eit halvt år Ekstra prosjektleiar Ekstra prosjektmedarbeidar Utviklingsprosjekt næringsutvikling Ekstern finansiering utviklingsprosjekt Tilleggsløyvingar - Form.skap Udisponert tilleggsløyving Havsporthus - Tilskot drift -75 F-sak 068/14 Tømmerkai på Eidsnes -25 F-sak 071/14 Stønad til fullføring av Jernosen Minnemonument -10 F-sak 074/14 Tilskudd til hurtigladestasjon -50 F-sak 101/14 Økt bevilgning ovf. fra eindomskatt Tilleggsløyvingar - Komm.styret Udisponert tilleggsløyving 800 Prosjektleiar "Austrheim kommune heile livet" -150 K-sak 047/14 Tilskot Næringslivet -50 K-sak 048/ Tilleggsløyvingar - Rådmann Markering av 200 års jubelum/profilering 200 Side 8 av 13

83 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Fotobok 40 Kulturlandskap Flyttet til 255. Gjelder fra 2014 Tilskot landbruk Flyttet til501. Gjelder fra 2014 Næringsforum Til kurs-og velferdsmidlar Til tilretteleggings tiltak - seniortiltak Jf. intensjon med 1% av lønsbudsjett. Effekt av seniortiltak/sluttpakkar Arbeidsmiljøtiltak Tilflytterprosjekt/ Flyttes til Mulig medfinansiering fra næringslivet Delplaner og Eigendel prosjektarbeid Handlingsplanar knytt til kommuneplanarbeid Flyttet til 500. Gjelder fra 2014 Havsportveka Flyttet til 255. Gjelder fra 2014 Ekstraløyving havsport, K-sak 32/13 Tusenavrunding 804 Tilleggsløyvingar Udisponert tilleggsløyving Til ordføraren sin disposisjon Andre overordna utg./innt ? Premieavvik Iflg. aktuarprognosar Auka pensjonskostnader Årets premieavvik Amortisering av pensjonskostnader - øk.prp K-sak 039/12 - Tilskot til Furuly eldresenter Førebels år Tilskot til Sætremarka Burettslag Momsrefusjonsordninga m.m Statleg uttrekk 1,706 mill. (= 6,85 mill. inv. m/ref.) Forskriftendring - mva.ref. frå drift til investering 300 Nedtrapping 1/5 del pr. år siste år 2014 Kostnader omtaksering Eigedomsskatteinntekter 0 Tilb.føring bruk av mva. som finansieringsmodell K-sak 041/12 Tusenavrunding Skatt,rammetilsk,avskr,avdr,renter ? Samhandlingsreformen - utskrivningsklare pasiente? Fordelt til drift Til fordeling skjema 1A Balanse Justert balanse = meir-/mindreforbruk Som er fordelt slik: Ansvar renteutgift Ansvar fond Ansvar fond Ansvar fond Ansvar fond Ansvar skjønsmidlar og fond Ansvar skjønsmidlar og fond Side 9 av 13

84 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar Ansvar fond Ansvar fond Ansvar fond Ansvar fond Ansvar bustadtilskot Ansvar fond Ansvar fond Ansvar 302 Ansvar 330 Ansvar 331 Ansvar 332 Ansvar 333 Ansvar fond Ansvar fond Ansvar fond Ansvar 605 Ansvar fond Ansvar fond Øreavrunding Skjema 2 B - KAPITAL NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Rest t ØP-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 IKT - Austrheim kommune Prosjekt felles IKT drift i regionen - investeringsdel K-sak 070/10 Prosjekt mindre papirflyt 0 IKT - skular Nye lokale på kommunehus 0 K-sak 037/11 Kartlegging Gjerde,skogrydding Kaland Skule/Barnehage Ny kommunal barnehage - nettokostnad K-sak 083/08 og K-sak 054/10 (33,0 mill.) Uteområde m.m. Kaland barnehage Tak leskur Årås skule Rehabilitering Årås skule Opprusting skulebygg Rentefritt lån 7,0 mill. - skulebygg - avdragsfriit 5 år Kjøp av aksjer Sambandet Vest. K-sak Kjøp av telt, K-sak Tømmestasjon bubil, K-sak Rehabilitering v/vedlikehald Opparbeiding av park, K-sak Ungdomshus VA-kystbarnehagen, K-sak 11/13 Sansehage Nye omsorgsbustader K-sak 029/14 Kjøp av leilighet K-sak 97/13 Personalrom Århus skule Prosjekt bredbånd K-sak 77/13 Varebil Vegprosjekt K-sak 2013 Byggutbetring Hoplandskvernet Skulemuseum/historiske samlingar Asfaltering Side 10 av 13

85 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Asfaltering/rehabillitering Njøtenvegen Veglys Til asfaltering/rehabillitering Njøtenvegen Til Veg og parkeringsplass ved Austrheim kyrkje Til varebil Trafikksikring etter plan F-sak 040/14 Kaiar i Austrheim Mastrevik kai FS Sak 040/14 Utviding av fortau m.v F-sak 040/14 Beredskapssenter Nordhordland - Langøy Venterom Vardetangen Grøfteanlegg Kystbarnehagen KS 044/14 Vatn til Baløy KS-044/14 VA til øyane Til Forsterkning vassleidning - VA til Øyane Vatn og avløp Kvalvågen K-sak97/12 Planlegging kloakkpumpestasjon i Åråsvågen Maling kommunehus, K-sak Opprydning/opprusting av nærmiljø F-sak 052/14 Parkeringsplass Krossøy F-sak 052/14 Austrheim Idrettspark Ferdigstilling Idrettspark Klubbhus dekning av materiell K-sak 029/14 Klubbhus Austrheim Idrettspark 0 Prosjekt gangvegar Bygging av kai åråsvågen Anleggsbidrag Trafikksikring på Fonnes Gangveg på Kaland Delvis finansiert ved salg av 2 tomter Utsmykking kommunale bygg Investeringstilskot Austrheim sokneråd Eigenkap.innskot KLP Startlån Tilbakebetaling av lån Sokneråd Kjøp av grunn Kaland og Austrheim Herunder sak 034/10 Nærmiljø Overført frå veglys Kjøp av grunn - Kaland ER gjennomført Kjøp av grunn/hus - Kaland barnehage Inkl. tilrettelegging Gamalt momskrav Unytta løyving Sum finansieringsbehov Utlån Som vert finansiert slik: Låneopptak: Ordinært låneopptak i året Side 11 av 13

86 Budsjett 2014, Økonomiplan R - 2 OB-14 Justeringer RB1-14 ØP-15 ØP-16 ØP-17 ØP-18 Kommentarar NB Denn farge er just/inf 1.tet-2014 Rentefritt lån skular - avdragsfrisom 5 år Bruk av lån til ny barnehage 0 Sal av årås barnehage K-sak 029/14 Bruk av lån kjøp av leilighet K-97/13 Bruk av fond, opparbeiding park Bruk av fond F-sak-05/214 Tilskudd fylkeskommunen Finansiering idrettspark: Tilskot Statoil Mongstad Bruk av lån - omgjort framlegg inndekning via mva. frå drift, Bruk av lån - Fullføring Idrettspark (ekskl. klubbhus) Finansiering klubbhus: Tilskot frå Austrheim Idrettslag Finansiering av VA-anlegg: Tilknytningsavgifter-Øyane Sal av leilighet Kaland Overføring av tilleggsløying frå 802 Bruk av ubunde kapitalfond - VA til Øyane Bruk av lånemidler avsett i 2012 Overføring av lånemidler 2012 Bruk av fond Sal av del av gnr. 142 bnr Overført frå drift: Overføring drift tilleggsløyving Overført frå drift - småprosjekt investering Overført frå drift - Investeringstilskot Sokneråd Overført frå drift - mva.komp.ordninga Nedtrapping med 20% pr. år Overført frå drift - netto avdrag på utlån Overført frå drift - EK KLP Sum finansiering Låneopptak til vidare utlån Balanse Side 12 av 13

87 Oversikt over lån, renter, avdrag Nye Avdrag Restgjeld Restgjeld Restgjeld Restgjeld Restgjeld Restgjeld Restgjeld Restgjeld Låneopptak bet.plan 31/ Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag Renter Avdrag ,75 % 2,20 % 2,20 % 2,50 % 2,70 % 2,90 % 2,90 % Lån eigne føremål KB KB KB KB KB KB KB KB KB KB TOTAL EIGNE LÅN Formidlingslån KB HB HB HB HB HB HB HB HB HB HB TOTAL FORMIDLINGSLÅN Til økonomiplan - drift Til økonomiplan - investering

88 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 080/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen 14/1014 Austrheim formannskap - Val av nytt varamedlem Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre vel.. som nytt 2.varamedlem for Liv Ulvøy (V). Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim kommunestyre har i møte den vart fylgjande formannskap med varamedlemmer: Joakim Nordgard Kjenes er friteke for sine verv og det må veljast nytt 2.varamedlem til formannskapet for Liv Ulvøy (V). Vurdering

89 Nytt 2. varamedlem for Liv Ulvøy (V) må fremjast i kommunestyret. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommunestyre vel.. som nytt 2.varamedlem for Liv Ulvøy (V).

90 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 081/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen 14/1018 Taksutval for eigedomsskatt - Val av medlem og varamedlemmer Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre vel fylgjande for perioden : Medlem Varamedlem 1.Torill H. Hansen (H) (Leiar). 2.Kate Bentzen (Ap) (Nestleiar) Jan Erik Vikebø (Sp) 3... Saksopplysninger: Bakgrunn Taksutval for Eigedomsskatt Medlemer valt for : Varamedlemer valt for : Jon Arne Ulvøen Bl Knut Daae Sp Medlemer valt for : Varamedlemer valt for : Torill H. Hansen H Gunnstein Sætre Sp Synnøve Strand Frp Arnt Lundal Ap Leiar: Torill H. Hansen ( H ) Nestleiar: Synnøve Strand ( Frp) For perioden vart det i Austrheim kommunestyre den gjort fylgjande val: Austrheim kommunestyre vel fylgjande som medlemmer og varamedlemmer i taksutvalet for Eigedomsskatt: Medlemmer for Varamedlemmer valde for

91 perioden : perioden Torill Hansen (H) Kate Bentzen (Ap) Leiar: Torill H. hansen Joakim Nordgard Kjenes (V) Jan Erik Vikebø (Sp) Nestleiar: Kate Bentzen Det mangler 1 medlem og 1 varamedlem i valet for 2011.I tillegg må det veljast nytt varamedlem for Joakim Kjenes. Valnemnda må gje tilråding til nytt medlem og varamedlemmer. Vurdering Det må veljast eit nytt medlem og varamedlem i taksutvalet for eigedomsskatt og nytt varamedlem for Joakim Kjenes må veljast. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommunestyre vel fylgjande for perioden : Medlem Varamedlem 1.Torill H. Hansen (H) (Leiar). 2.Kate Bentzen (Ap) (Nestleiar) Jan Erik Vikebø (Sp) 3...

92 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 127/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Rolf Raknes FE - 141, PlanID , Komnr , HistSak - 13/149 14/202 Framlegg til offentleg høyring Kommuneplanens Samfunnsdel Vedlegg: Framlegg - Samfunnsdel Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre vedtek at framlegget «Austrheim kommune Samfunnsdel kommuneplan » vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn etter reglane i Plan og Bygningslova Formannskapet - 127/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommunestyre vedtek at framlegget «Austrheim kommune Samfunnsdel kommuneplan » vert lagt ut til høyring og offentleg ettersyn etter reglane i Plan og Bygningslova Saksopplysninger: Bakgrunn

93 27/2-13 vart det i samsvar med gjeldande planstrategi (ref PBL 10-1) vedteke oppstart for revisjon av kommuneplan for kommunen. Det vart gjennomført varsling av oppstart og offentleg høyring for planprogram (ref PBL og 11-13). Kommunestyret gjorde endeleg vedtak for planprogrammet 22/5-13. Planprogrammet slår fast at det skal utarbeidas ny samfunnsdel til kommuneplanen. Rådmannen har arbeidd fram forslag til ny samfunnsdel, samstundes som det har vore gjennomført innspelsrunde til kommuneplanens arealdel. Vurdering Rådmannen har gjennom bruk av ulike arbeidsmøte med politikarar, kommunestyre og administrasjonen sitt fagmiljø utarbeidd framlegg til ny samfunnsdel. Etter reglane i plan og Bygningslova skal slikt framlegg sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn i minst 6 veker. I vår planprosess har ein valt å handsame samfunnsdelen først, då denne har innverknad på prioriteringane i den kommande arealdelen. I framlegg til ny samfunnsdel er det teke omsyn til følgjande tema: Austrheim viktige verdiar Noko av verdigrunnlaget for samfunnet Austrheim kommune Visjon Hovudvisjon og hovudmål Forventningar fram mot 2024 Enkelt scenario basert på politiske innspel til planen Rammer og føresetnader Nasjonale og regionale rammer for planarbeid Samfunnsutvikling Temavis gjennomgang av noverande situasjon, framtidsmål og strategi Oppvekst og arbeid Folkehelse Miljø og samfunnstryggleik Kommunal organisering og tenesteyting Satsingsområde Tre utvalde satsingsområde Infrastruktur, tettstadutvikling og næringsutvikling Kommuneplan - arealdel Beskriving av kopling til kommande arealdel Plan og styringssystem ein oversikt Framlegget vart gjennomgått i møte med arealplanutvalet 3/6-14. Det kom nokre innspel som skal leggjast inn. 17/6-14 skal framlegget leggast fram for planforum i Hordaland Fylkeskommune. Der er alle offentlege instansar representert, og rådmannen reknar med at det kan kome mindre endringar også etter det møtet. Rådmannen ser det som ei føremon at forslaget til ny samfunnsdel vert lagt ut til offentleg ettersyn før sommarferien og at ein gjev utvida høyringsfrist til etter sommarferien. Konklusjon Rådmannen rår til at framlegget «Austrheim kommune Samfunnsdel kommuneplan » vert

94 lagt ut til høyring og offentleg ettersyn etter reglane i Plan og Bygningslova

95 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN AUSTRHEIM KOMMUNE SAMMFUNNSDEL Kommuneplan

96 INNHALD: Innhald Ordføraren har ordet 3 Austrheim viktige verdiar 4 Visjon 5 Forventningar fram mot Rammer og føresetnader 7 Samfunnsutvikling 9 Oppvekst og arbeid 13 Folkehelse 15 Miljø og samfunnstryggleik 18 Kommunal organisering og tenesteyting 19 Satsingsområde 21 Kommuneplan - arealdel 23 Plan og styringssystem 24 2

97 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Ordføraren har ordet Politikarane i Austrheim ønskjer at kommunen skal vera ein attraktiv stad å bu, arbeida og besøkja. Me ønskjer å leggja tilrette for at både innbyggjarane og næringsdrivande skal oppleva kommunen som ein ja-kommune. Gjennom satsinga vår «Austrheim heile livet», ønskjer me å visa at det skal vera godt å bu i Austrheim frå vogga til grav, og at me ønskjer og utvikla servicetilbod som treff alle aldersgrupper. I dag bur det folk frå 41 nasjonar i Austrheim og dette gjer kommunen til ein internasjonal smeltedigel. Me ønskjer at Austrheim kommune skal vera ein raus og inkluderande kommune, der alle finn seg godt tilrette. Kommunevåpenet vårt er prega av bruer, i overført tyding er tanken at me skal vera eit samfunn som byggjer bruer mellom ulike folk og kulturar. Det at ein byggjer bruer fører til at folk møtes, og der folk møtes oppstår det verdiskaping. Møter me det store kulturelle mangfaldet med opne sinn, vil dette gjera oss og samfunnet vårt rikare og betre rusta til å takla ei verd som vert meir og meir prega av globalisering. Bergensregionen vil veksa med om lag innbyggjarar fram mot Me vil, saman med våre gode grannekommunar i Nordhordland, leggja tilrette for at ein del av desse nye innbyggjarane skal slå seg ned i vår region, slik at me blir i stand til å utvikla ein betre infrastruktur og eit betre servicetilbod i regionen, til beste for alle innbyggjarar våre. Austrheim er ein kystkommune med lange maritime tradisjonar. Me ønskjer å ta vare på og vidareutvikla denne tradisjonen og dette perspektivet har vore ei viktig rettesnor i arbeidet med kommuneplanen. Samfunnet vårt har gjennom dei siste 60 åra utvikla seg frå eit typisk fiskarbondesamfunn til eit moderne industrisamfunn sterkt prega av petroleumsnæringa. Gjennom denne kommuneplanen ønskjer me å leggja eit godt grunnlag for vidare vekst og utvikling i kommunen, parallelt med at me tek vare på våre gode tradisjonar og kulturarv. Beste helsing Per Lerøy Ordførar Austrheim kommune 3

98 Austrheim viktige verdiar Opne Landskap, Ope sinn Kommunen sitt slagord gjev signal om sentrale verdiar i Austrheim. Det flotte kystlandskapet er ein viktig ressurs og verdi. Samstundes skal lokalsamfunnet Austrheim vera ope og inkluderande for alle. Austrheim heile livet Ein viktig verdi for Austrheim er at det skal vera godt å leva her for alle, heile livet. Havsport Austrheim har ei tydeleg maritim tilknyting og satsing på havsport er ein naturleg vidareføring av den verdien denne knytinga har. Turstiar- folkehelse- fysisk aktivitet Det opne flate kystlandskapet er ein varig verdi for Austrheim. Gjennom utbygging av turstiar og planar innanfor folkehelse vert denne verdien gjort tilgjengeleg for flest mogeleg. Kystlandsby, Kystbarnehage Den maritime tilknytinga og verdien av den er og lagt inn i utbygginga av private og offentlege utbyggingar. Skjærgarden Øyane og holmane saman med Fosnøyna er eitt av dei største utfartsområda for båt i fylket. Lyngheiane/Kulturlandskap/Kulturminne Lynghei-landskapet i Austrheim og Nordhordland er internasjonalt kjend «Steinalderlandsbyen ved Fosnstraumen» I Austrheim finn du meir enn 30 steinalderbuplassar, og nokre av dei er mellom dei eldste i landet. Vardetangen 4 grader 56 min. 43,182 sek. austleg lengde, 60 grader 48 min. 36,614 sek. nordleg breidde. Det vestlegaste fastlandspunktet i Noreg. Austrheim kommune sine kjerneverdiar er å vera Tydeleg, ansvarleg og raus Foto: Frå barnetråkkregistreringa 4

99 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Visjon Visjon for utvikling og vekst Ein visjon kan definerast som eit framtidig bilete av korleis Austrheim samfunnet skal bli. Visjonen kan vere eit utrykk for innbyggjarane sine ynskjer, verdiar, behov og draumar. Eit døme kan vera kommunevisjonen Opne landskap, ope sinn Visjon for kommuneplanen er: Austrheim heile livet. Måla for utvikling og vekst omtaler meir konkret kva me ynskjer å oppnå. Her er hovudmåla: Austrheim vil leggje til rette for auka folketal. Austrheim vil vidareutvikla seg som ein livskraftig kommune. Austrheim vil utvikla endå betre kommunale tilbod. Austrheim vil leggje til rette for at alle vert aktiv kvar dag, heile livet. Austrheim vil leggje til rette for bu, jobb og fritidstilbod. Foto: Mongstad - Havsport - Austrheim kommune 5

100 Forventningar fram mot 2024 Samferdselsløysingane vert betre og det vert utvikla gode knutepunkt med overgangar frå privat til offentleg transport. Fokuset vert enno sterkare på utbygging av trygg infrastruktur. Spesielt vert det ei auka satsing på klimavenleg transport og satsing på gang og sykkelvegar. Denne satsinga vert og eit viktig bidrag til betring av folkehelsa. Besøksverde vert heva og det vert utvikla bubilplassar, camping og hotell med tilknyting til tur-stiar. Alle innbyggjarar og besøkjande vil få glede av kystnaturen og aktivitetar knytt til den. Det vert auka fokus på reiseliv som næringsveg, med havsport som hovudtema. Mongstadområdet vert utvikla vidare for å få maksimal utnytting av hamne- og industriområdet. Store prosjekt innan oljenæringa gjev rom for auka næringsutvikling og det vert tilrettelagt næringsområde i nærleiken. Det vert to tettstader i kommunen. Austrheim kommunesenter vert ein tydeleg tettstad og regionsenter i nordre del av Nordhordlandsregionen og tilgrensande regionar i nærleiken av Fensfjorden. Det vert eit lokalsenter i Fonnes -Kaland området. Det vert meir fokus på sentrumsnær bustadbygging og næring/handel i sentrum. Det vert auka fokus på å skapa liv i sentrum gjennom etablering av arenaer for, kultur, trening, bading, kunst, uteopphald. Det vert gjennomført tiltak for å få til butilbod for alle. Varierande bustader som er tilpassa funksjonsnivå, utleige, med gode finansieringsordningar. Det vert god tilgang på gode bustadområde i nærleiken av, eller med god tilgang til, sjø. Austrheim Vidaregåande skule vert rusta opp og får stadfesta si stilling som den viktigaste lærestaden i nordre del av Nordhorlandsregionen og søre del av Sogn og Fjordane. Kommunen sitt tenestetilbod vert framleis høgt prioritert. Det vert moderne barnehagar med full dekning. Det vert etablert ny skulestruktur med skuleanlegg for best mogeleg og moderne læremiljø. Kommunen vil ha sterkt fokus på beredskap og tryggleik i samarbeid med dei andre kommunane i regionen. Kommunen vil verdlikehalde kommunale bygg og eigedomar, avgrensa til eit volum som er mogeleg å handtera. Kommunen vil vera pådrivar for fibernettutbygging og vatn/avlaupsnett utbygging. Tenestetilbodet for dei eldre vert godt utbygd og moderne. Eldre vert ein inkludert aktivt ressurs. Kulturhistoria og kulturminna i kommunen vert ivareteke og formidla til nye generasjonar. Tradisjonelt fiskeri, landbruk og primærnæringane vert utvikla og vidareført. Det vert auka merksemd på arealbruk, beitebruk, landbruk, lyngbrenning i høve til auken i attgroing. Foto: Camilla Pedersen 6

101 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Rammer og føresetnader Regjeringa har lagt føringar for regional og kommunal planlegging i dokumentet Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging vedteke 24. Juni Regjeringa sine forventningar til regional og kommunal planlegging er, Klima og energi, Samferdsel - infrastruktur, Verdiskaping - næringsutvikling, Natur-kulturmiljø -landskap og Helse - livskvalitet - oppvekstmiljø. Alle desse områda krev oppfølging på ulike nivå og på ulike måtar. Forventningane skal leggjast til grunn i arbeidet planprosessar, og dei skal medverka til at lokal planlegging tek opp viktige utfordringar i samfunnsutviklinga. Det er første gong eit slikt forventningsdokument inngår som formell del av plansystemet. Kvart fjerde år skal det no utarbeidast eit dokument med nasjonale forventningar til regional og lokal planlegging, i samsvar med reglane i pbl 6-1. Forventningane vil vera retningsgjevande for utarbeiding av lokale planar. Ei klargjering av regjeringa sine forventningar er meint å medverke til at planlegginga blir meir målretta og ikkje meir omfattande enn naudsynt. Nasjonale føringar: Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, vedteke 24. Juni 2011 Rundskriv T-2/08 Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planlegginga Retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging Rundskriv T-5/97 om arealplanlegging og utbygging i fareområder Rundskriv T-4/96 lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen Rundskriv T-5/93 Rikspolitisk retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Fastsatt ved kgl.res. av 25. Mars 2011, jfr. pbl 6-2) Regionale føringar: Fylkesplan for Hordaland, (forlenga inntil vidare) Klimaplan for Hordaland, (inkluderer fylkesdelplan for energi og vindkraft). Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel, (ny under arbeid) Fylkesdelplan for fiskerihamner Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, Fylkesdelplan deltaking for alle universell utforming, Fylkesdelplan for kulturminne, Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, Råd om landskap i kommunal planlegging i Hordaland, 2011 Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland 2007 Område for friluftsliv, kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hord., 2008 Arealstrategi for landbruket, 2009 Strategisk næringsplan for Bergensregionen Behov for næringsarealer i Bergensregionen, Business Region Bergen, 2012 Rammeplan for avkjørsler og byggegrenser, riks og fylkesvegar region vest Regional plan for folkehelse

102 Økonomiske rammer Summen av driftsinntekter har auka frå om lag 190 millionar kroner i 2009 til om lag 235 millionar kroner i 2013, Auken i inntekter utgjer siste år 4% ( ) Driftsutgiftene har i same perioden og auka jamt. Frå 179 millionar kroner i 2009 til om lag 232 millionar i Auken i utgifter siste år utgjer 3,6%. Netto driftsresultat for 2013 var på 2,3 % Mål: Reduksjonar skal ikkje senka kvaliteten på tenester. Det skal arbeidast for eit stabilt driftsresultat på minimum 3% av samla driftsinntekter. Det skal fokuserast på prosjektarbeid og nye metodar for oppgåveløysing. Støtta rasjonalisering gjennom bruk av elektronisk betaling, sakshandsaming og informasjonssystem. Strategi: Austrheim kommune har gode kår og skal framleis ha bra kontroll på økonomien. Det skal fokuserast meir på effektivisering og rasjonell drift. Naudsynt Investering i eksisterande bygg og anlegg. Den totale ramma for drift 2014 vert om lag 162,5 millionar kroner. Den totale ramma for investeringar 2014 vert om lag 14 millionar kroner. Budsjettrammene frå vert omlag på same nivå som for Det vert teke høgd for ei viss renteauke framover. Handlingsdel til kommuneplan vert å integrera i økonomiplan og skal oppdaterast kvart år. Det er særleg tilbodet til dei eldre gjennom heimetenester, omsorgsbustader mfl.,som gjev ekstra utfordringar framover. Kommunen vil halde fram med det gode arbeidet innan oppvekstsektoren. Foto: Bru, Sykkel, kultur - Austrheim kommune 8

103 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Samfunnsutvikling Befolkningsvekst Folketalet i Austrheim kommune har hatt ei positiv utvikling sidan I perioden låg folketalet relativt stabilt rundt innbyggjarar, medan folketalet ved inngangen til andre kvartal 2013 var på heile personar. Dette er ei auke i Innbyggartal på 270 personar, eller 11 prosent i perioden Samanlikna med dei andre kommunane i Nordhordland, har Austrheim den fjerde beste prosentvise folketalsutviklinga. Folketalet i 2014 er 2833 innbyggjarar. (Kjelde: Statistisk Sentralbyrå (SSB).) Framskrive innbyggartal 2,833 2,844 2,877 2,915 2,944 2,985 3,020 3,227 3,436 3,485 Samstundes veks delen eldre over 67. Mykje av folkeauken kjem med tilflytting og innvandring. Innvandringa var i 2013 på 337 personar. Prognose for fødselsoverskot ligg på omlag 10 personar per år. Mål: Auka befolkningsvekst, på same nivå eller høgare enn noverande. Auka fokus på dialog med innbyggarane. Tilretteleggje for bustadbygging. Forenkla reglane for tiltak i LNF område. Langsiktig styring i samband med bruken strandsona og kystnaturen. Strategi: Realisera tiltaka i Bustadsosial handlingsplan. Auka fokus på utnytting av eksisterande regulert bustadareal. Opne for mindre tiltak utan dispensasjon for eksisterande bustader i LNF område. (KPL arealdel). Auka fokus på fortetting. Ha god dialog med grunneigarar, utbyggarar om mogelege utviklingområde. Oppretthalde den gode dialogen med innbyggjarane. 9

104 Tettstadutvikling Tal innbyggarar i tettstader ,025 1,029 Austrheim kommune har to tettstader, Austrheim kommunesenter og lokalsenter Fonnes-Kaland. Austrheim kommunesenter er og regionsenter for nordre del av Nordhordland og andre regionar i nærleiken av Fensfjorden. På begge stadene finnast kjøpesenter, Mastrevik Torg og Fonnes Senter I nærleiken av/tilknyting til desse sentra finn ein Austrheim med nærbutikk, kyrkje, og Mongstadkrysset med matvarebutikk. Det er ein jamn auke i tal innbyggarar som vil bu sentralt. Bustadsosial handlingsplan peikar på at det er etterspurnad på sentrale bustader med kort avstand til ulike tenester. Mål: Auka talet innbyggarar i sentra og fremja urbane kvalitetar. Ha ei styrt utvikling av dei to tettstadene i kommunen, med fokus på levande sentrum. Området nære Mastrevik torg skal vera tydeleg kommunesenter og regionsenter nord i Nordhordland. Fonnes senter skal vera tyngdepunkt i utbygginga frå Nordre Fonnesvåg til Mongstadkrysset/Litlås. Strategi: Gjennomføra områderegulering for Austrheim kommunesenter. Vidareføra arbeidet med sentrumsutvikling i Austrheim heile Livet Kople arbeidet med områderegulering av Nordre Fonnesvåg med utbygging/regulering av områda vidare mot Mongstad. Følgje målsettingane i gjeldande planstrategi. Kultur Frivillig innsats frå lag- og organisasjonar er avgjerande for at Austrheim skal vere ein god og triveleg kommune å bu i. Dei frivillige lag og organisasjonar er berebjelken i kulturlivet i kommunen og vi har eit rikt og variert kulturliv. Kommunen har og eit bredt engasjement for å støtte opp under kulturen og kulturarbeidet. Sju kunstnarar held i dag hus i Austrheim kommune sitt gamle kommunehus Kunsthuset Austrheim. Ein har den kulturelle skulesekken (DKS) og den kulturelle spaserstokken (DKSS). Kommunen har eigen ungdomsklubb og tiltak for barn- og ungdom. Tilrettelegging for naturforvaltning og friluftsliv og aktivt kulturminnevern mellom anna gjennom samlingar. Det er kulturtilbod som Kino, Galleri Trappa, sceneframsyningar og bibliotek. Kommunen bidreg til kulturdagar (annan kvart år), Kystsogedagar, Havsportsveka (tilskot) og gjev støtte til kulturlivet gjennom investeringar i vaksenopplæring, Idrettsbygg/anlegg, kulturbygg/forsamlingshus (tilskot), Ålmenne kulturføremål (kulturmidlar). Mål: Oppretthalde og styrkje kommunen sitt kulturtilbod. Fremje kystkulturen og leggje tilrette for bruk av kulturlandskapet og kulturminna. Leggje tilrette for og styrkje det frivillige kulturlivet i kommunen. Støtte festivalar som Havsportveka, Fonnesdagane, Landbruksdagen og støtta vidareutvikling av denne typen kulturaktivitet. Alle innbyggarane skal oppleve at dei har eit tilbod som gjer det mogleg å vere fysisk aktiv i naturen, ved sjøen og i idrettsanlegg, uansett alder og behov. Strategi: Følgje opp tiltak og handlingsprogram i «Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » Utarbeida eigen kulturminneplan. Utvikle eit kulturskulesenter og ta i bruk ungdommens hus. Etablera samlingar for oppbevaring, bevaring og gjera lause og faste kulturminne tilgjengelege. 10

105 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Næring Næringsstrukturen i kommunen er relativt einsidig, med sterkt fokus på industri og anna verksemd knytt til aktiviteten på Mongstad og industrien er den næringssektoren som i tal har flest sysselsette i perioden Under viser fordelinga på ulike næringar i år 2012: År Inntekt Tilsette Dres Årsres Lønn Verdisk Tal foretak Energi , ,396 31,278 27,270 65, Maritim , ,378-27,953 77,390 88, Marin , ,838 8,421 10,490 21, Media og kulturbasert næringsliv , ,388 1, Reiseliv og oppleving , , ,316 9, I tillegg til dette kjem sysselsette innan primærnæringane. Mål: Gjera Austrheim til eit attraktivt reisemål. Auke talet på gjestedøgn og dagsbesøkjande. Auke talet på bedrifter med fokus på havsport og reiseliv. Utnytte potensialet for vidare næringsutvikling på og ved Mongstad. Legge tilrette for positiv utvikling av landbruk og fiskerinæring. Strategi: Gjennomføra tiltaka i Strategisk Næringsplan (felles for Austrheim og Lindås kommunar) Gjennomføra tiltaka i handlingsprogram i Strategisk næringsplan, med fokus på reiseliv og havsport Bidra til etablering av bubilparkering, campingplassar og utleigeeiningar for besøkande. Gjera Vardetangen, Norges vestligaste fastlandspunkt, meir kjend og tilgjengeleg for alle. Profilera havsportsaktivitetar, kultur og aktivitetstilbod, gjennom eit synleg og godt vertskap i kommunen. Sikra utdanningstilbod i kommunen og arbeide for auke i tal lokale lærlingplassar. Sikra areal til vidare næringsutvikling for alle næringar. Foto: Austrheim kommune 11

106 Samferdsle og Infrastruktur Det er registrert omlag 50 km kommunal veg og 42 km fylkesveg i kommunen. (Stabilt i perioden ) Det er lite gang og sykkelvegar i høve til målsettinga. Det er laga ny vegløysing i Austrheim kommunesenter. Austrheim er eit trafikalt knutepunkt i Nordhordlandsregionen, både når det gjeld båt-trafikk og kollektivtransport på land (i hovudsak buss). Kommunen har gode kollektivtilbod både til og frå Bergen, via Lindås og Radøy. Frå hurtigbåtkaien på Vardetangen går det båt sørover til Bergen og nordover til Nordfjord og Sogn. Det går skuleskyss-rute med båt som trafikkerer Fensfjordbassenget. Det er ferjesamband mellom Austrheim kommune, Fedje kommune og Gulen kommune. Mål: Eit trygt og effektivt vegnett for mjuke trafikantar. Auke prosentdelen av gåande og syklande. Auke kollektivdel i høve til regionale mål. Ha tilstrekkeleg breidbandskapasitet til bustad og næring, og ha god dekning for mobiltelefon alle stader der det bur folk, langs med vegnettet og til sentrale utfartsstader i kommunen. Strategi: Vera pådrivar for utbygging av gang og sykkelveg langs hovudvegen gjennom kommunen. Gjennomføra detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg Mastrevik-Kilstaumen. Vera pådrivar for utbygging av breiband og mobilnett. Koordinera arealplanlegging med hovudplan for vass og avlaup. Gjennomføra tiltak i trafikksikringsplan. Foto: Vardetangen hurtigbåt - Austrheim kommune 12

107 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Oppvekst og arbeid Kvalifisering og utdanning Utdanningsnivået i Austrheim kommune ligg noko lågare enn landsgjennomsnittet,hordaland og Sogn og Fjordane. Medan 8 % av befolkninga i landet og i Hordaland har utdanning på høgare universitetsnivå, har Austrheim berre 3%. For kortare universitetsutdanning er prosentdelen på landsnivå 22%, i Hordaland 23%, og i Austrheim 15 %. Samanlikna med dei andre kommunane i Nordhordland skil ikkje Austrheim seg monaleg ut, sjølv om både Meland, Lindås og Modalen kommunar har eit noko høgare utdanningsnivå enn resten. Profilen på utdanningsnivået i kommunen er mest sannsynleg eit uttrykk for at det er tilpassa det behovet som næringslivet har per i dag. Om ein ser på kva næringsutvikling som er ynskjeleg for framtida, er det likevel grunn til å sjå nærare på korleis ein kan få eit høgare gjennomsnittleg utdanningsnivå i kommunen. Mål: Bidra til at born og familiar får tidleg og tilpassa hjelp om det er trong for det. Læringsresultat ligg over landsgjennomsnittet. Oppretthalde og vidareutvikle den vidaregåande skulen og auka statusen til denne gjennom mellom anna gode resultat. Innvandrarar oppnår same deltaking i utdanning og samfunnsliv som andre innbyggjarar i kommunen. Leggje tilrette for å etablera fleire kompetansearbeidsplassar i kommunen. Strategi: Bidra til auka kompetanse hjå dei som arbeider med born og unge, og fremja kompetanseheving generelt. Tilretteleggje for læring som gjev den kompetanse samfunnet treng. Styrkje samarbeidet mellom skule og heim Styrkje den vidaregåande skulen gjennom auka samarbeid Vurdere skulestruktur og oppbygging. Leggje tilrette for eit bredt spekter av aktivitetar for alle, heile livet. Vidareføra langsiktige tiltak i tråd med kommunen si Utviklingsmelding av (Realfag-satsing, PALS, La Linea ) Livskvalitet og deltaking Austrheim kommune har rike tradisjonar med omsyn til frivillig kulturarbeid. Både innan idrett, musikk og anna frivillig kultur- og ungdomsarbeid er mangfaldet stort. Austrheim fekk i 2012 ny idrettspark, med kunstgrasbane, ballbinge og friidrettsanlegg. Kommunen har idrettshall med eigne banar for handball, volleyball og basketball, rom for styrketrening, turn-utstyr, bordtennisutstyr, badminton-utstyr og møterom. På Årås, ved grasbana til Austrheim IL, ligg Austrheim samfunnshus. Her er ein større sal med scene og plass til 300 personar, storkjøkken og kafélokale. På samfunnshuset er det også fleire mindre møtelokalar som vert leigd ut. I huset finn ein også lokalitetar til fleire lag og organisasjonar. Skjergarden er spesielt godt eigna for havsport, og vert nytta til dette føremålet under Havsportveka. Tilhøva for publikum er likevel ikkje godt nok utvikla når det gjeld tilkomst, parkering, toalett etc. 13

108 Mål: Alle innbyggarane i Austrheim kommune skal oppleve at dei har eit tilbod som gjer det mogleg å vere fysisk aktive i naturen, ved sjøen og i idrettsanlegg, uansett alder og behov. Leve opp til visjonen «Austrheim heile livet» og legge til rette for eit allsidig miljø for aktivitet på arenaer som barnehage, skular, skulefritidsordningar, seniorsenter og sjukeheim. Stimulera for eit breiare spekter av lag, foreiningar og klubbar. Strategi: Gjennomføra tiltaka i plan for Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og revidera denne i Gje driftsstøtte til opplæringstiltak, samordning og samarbeid om trenarar, dirigentar, instruktørar o.l. Ta med frivillige lag og organisasjonar i arbeidet med utviklinga av eit allsidig miljø for aktivitet. Halde fram med ungdomsarbeidet gjennom ungdommens hus, ungdomskoordinator, ungdomsråd m.m.. Utvikle kulturskulen vidare, gje tilbod til fleire. Oppretthalde og vidareutvikle seniorsenteret. Arbeid Sysselsettinga i Austrheim kommune (basert på dei som har Austrheim som bustad) har auka frå personar i 2008 til personar i Auken på 80 personar, eller nærare 6 prosent, har kome i same tidsrom som folketalet har vore i vekst. Ser ein på samansettinga av næringslivet (sjå graf nedanfor) er det tydeleg at industrien står i ei særstilling i kommunen med 21 prosent av sysselsettinga i I landet elles står industrien for «berre» ni prosent av sysselsettinga. Næringslivet på og kring Mongstad har sjølvsagt mykje med dette biletet å gjere, og ser ein på dei neste næringane på lista så er det også slike som gjerne ligg nært opp til aktiviteten i oljenæringa. Eit unnatak er «helse- og sosialtenester» som kjem høgt opp med 17 prosent av sysselsettinga. Dette er gjerne offentlege arbeidsplassar i den kommunale helse- og omsorgstenesta. Arbeidsløysa i Austrheim kommune skil seg ikkje særskilt ut, samanlikna med nivået i landet eller fylka Hordaland og Sogn og Fjordane (sjå graf under). Stort sett følgjer arbeidsløysa dei same svingingane. Arbeidsløysa er heller ikkje på eit så lågt nivå, at ein lite fleksibel, lokal arbeidsmarknad er eit problem, i alle fall ikkje på eit overordna nivå. Austrheim kommune er ein del av ein arbeidsmarknad som strekker seg overheile Nordhordlandsregionen, ned til Bergen, og inn i andre regionar. Mål: Ha eit arbeids og næringsliv som bidreg til auka arbeidsdeltaking. Auke breidda av kompetanse og støtta opp om næringsutvikling som gjev mangfald i næringslivet. Støtte arbeidsmarknadstiltak som gjer det mogeleg for personar med nedsett arbeidsevne å arbeide. Oppretthalde og vidareutvikle maritim næring. Oppretthalde sysselsettinga i landbruket. Strategi: Gjennomføra tiltaka i Strategisk Næringsplan for Lindås og Austrheim Gjennomføra tiltaka i handlingsprogram i Strategisk næringsplan, med fokus på reiseliv og havsport og revidera handlingsprogrammet i Tilretteleggje for etablering av attraktive næringsareal med god tilgang frå veg og /eller frå sjø. Bidra til at personar med ulik kulturell og/eller funksjonsmessig bakgrunn vert tilsett Ha tett samarbeid med NAV 14

109 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Folkehelse Behov for omsorg Betre helse og auka levealder heng samen med betre levekår. Dei store helse og velferdsutfordringane vil i åra framover vera knytt til ei auke i livsstilsrelaterte sjukdomar, fleire gamle og sosiale ulikskapar. For å møta desse utfordringane er det naudsynt med ein auke i satsinga på førebyggjande tiltak innanfor fleire sektorar i samfunnet. I og med samhandlingsreforma og folkehelselova som vart sett i verk 1/1-2012, er det skjerpa krav til den kommunale omsorgstenesta. Pasientar vert tidlegare utskrive frå sjukehus og ført over til lokale omsorgstilbod, anten i kommunale mottak eller som teneste heime hjå folk. Av dette følgjer og auka krav til kompetanse hjå dei tilsette i kommunen. Mål: Ivareta oppgåvene innan helse og omsorg på ein god og kostnadseffektiv måte. Ha gode resultat i velferds-statistisk samanhang. Fremja helse og trivsel i lokalsamfunnet. Fremja ei berekraftig utvikling gjennom førebyggjande arbeid. Strategi: Arbeida aktivt for å etablera gode samarbeidsrelasjonar mellom kommunen og brukarar, pårørande og frivillig sektor. Arbeida for god samhandling mellom ulike delar av offentleg sektor. Byggje ut tenestetilbod innanfor økonomiske rammer. Ha eit tydeleg kommunalt tenestetilbod og ha klart definerte mål på kva nivå desse teneste skal ha. Ein stor del av satsinga innan pleie, helse og velferd skal gå til førebyggjande tiltak. Prøva ny velferdteknologi og gjennom det etablera nye løysingar som gjev gode tenestetilbod og effektiv drift. Foto: Idrett og friluftsliv - Anita Soltveit 15

110 Psykisk helse og rus Psykisk helse er ein del av familiekontoret i kommunen. Kontoret har psykolog og psykologisk sjukepleiar. Denne tenesta er eit lågterskeltilbod og det skal vera lett å ta kontakt med tenesta. Oppgåvene er å delta i behandling og tilrettelegging av tiltak for personar med psykiske lidingar, kriser og vanskelege livssituasjonar. Samt delta i førebyggande arbeid blant barn og unge, pluss vera rettleiar for anna helsepersonell. Kommunelegen er kontaktpunkt for arbeid med rus-problem hjå vaksne. For ungdom opp til 20år er det etablert eige tilbod Helsestasjon for ungdom. Der vert det gjeve råd og rettleiing om mellom anna, rus, psykiske problem, seksualitet og kosthald. Det er ein skjenkestad i kommunen. Det er 4 butikkar med løyve for sal av øl. Næraste vinmonopol er i Knarvik, sommaren 2014 opnar det mini-pol på Manger. Mål: Lågare tal ungdom med psykiske problem. Mindre bruk av vanedannande og beroligande medisinar. Heva debutalderen for bruk av rusmiddel mellom unge. Ha god lokal innsats overfor personar med rus-problem. Ha god kontroll og retning på sals- og skjenkjepolitikken. Strategi: Revidera og gjennomføra tiltaka i Ruspolitisk handlingsplan Austrheim Halde fram med førebygging av rusmiddelavhengigheit gjennom regulering av sal og skjenking av alkohol. Etablera program for rusførebygging i grunnskulen som inkluderer born og føresette. Sikra høg kompetanse innan tenester for barn og unge og andre som er i ein sårbar livssituasjon. Gje eit raskt og rett tilbod til personar med psykiske problem, etter kontakt med fastlege/kommunelege. Sjå pårørande som ein ressurs i arbeidet i høve til personar med rus-problem eller psykisk liding. Livsstilssjukdomar Betre helse og auka levealder saman med betre levekår gjev store helse og velferdsutfordringar i åra framover, knytt til ei auke i livsstilsrelaterte sjukdomar. Mål: Reduksjon i tidlig død (før 75 år) som følgje av livsstilsrelaterte sjukdomar. Innan 2025 skal nedgangen vera minst 25% (jfr. WHO s mål). Reduksjon i bruken av spesialisthelsetenester. Betre utvikling enn landsgjennomsnittet i overvekt (mål i BMI) hjå born, unge og menn (på sesjon). Strategi: Styrkje fokuset på fysisk aktivitet, kosthald og gode helsevanar i helsestasjon, barnehagar, skular og skulefritidsordninga. Bidra aktivt til nedgang i bruk av tobakk. Bidra til at livsstilsrelaterte sjukdomar vert oppdaga tidleg og tilby heilskapleg rehabilitering og behandling. Utvikle gode folkehelsetiltak i samarbeid med idrettslag og andre frivillige organisasjonar. Legge til rette for god samhandling mellom primærhelsetenesta, NAV og spesialhelsetenesta. 16

111 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Sosial ulikskap Austrheim VGS har eit frafall på omlag 20 av 252 elevar (omlag 8%). Nokre av dei som fell frå skiftar fag, nokre går over til NAV som jobbsøkjande og nokre er skuletrøtte og tek heilt fri. i snitt får eit 50 tals personer kortvarig supplerande økonomisk hjelp pr år. Mål: Redusera talet på ungdom som ikkje fullfører vidaregåande skule Redusera talet på personar med uføretrygd. Reduksjon av tal personar som mottek sosiale ytingar frå NAV, utanom alderspensjon. Strategi: Syte for at tilsette legar, helsearbeidarar, barnehagetilsette, lærarar og andre som arbeider med barn, har naudsynt kompetanse. Gje eit heilskapleg tilbod til alle som står i fare for å falle ut av utdanning eller arbeid. Ingen skal gå passiv. Bruka heile kommunen sin kompetansebreidde i samband med integrering av flyktningar og innvandrarar. Gjennom ulike tiltak syte for at flest mogeleg har eigen bustad. Foto: Austrheim kommunehus 17

112 Miljø og samfunnstryggleik Miljø Omsynet til ei berekraftig utvikling gjer at dei langsiktige miljøomsyna i planarbeidet skal vegast tyngre enn dei meir kortsiktige økonomiske omsyna. Kommunen må leggje til rette for reduksjon av energibruk og klimagass-utslepp gjennom energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpassing til klimaendringar basert på risiko- og sårbarheitsanalyser. Klimatiltak som har positive eller akseptable effektar for naturmangfallet og andre viktige miljøverdiar må prioriterast. Kommunen har utarbeidd eigen Energi og Klimaplan Mål: Redusera bruken av bil for personreiser og stimulera til auka kollektivtrafikk. Auka fokuset på fortetting i bustadbygging. Stimulera til tettstadutvikling med heilskapleg bu, arbeid og fritidstilbod. Auke talet gåande og syklande. Redusera utslepp for kommunale kjørety gjennom å velje miljøvenlege løysingar. Prioritera miljømerka/sertifiserte verer og tenester ved innkjøp. Sikra tilgang til sjø utan at den maritime miljøbelastninga vert større enn naudsynt. Strategi: Ha tilbod om ladepunkt og langtidsparkering i kollektivknutepunkt. Sikre kollektivtilbod i samband med nye utbyggingar. Utvide gang og sykkelvegnettet gjennom kommunen. Starte reguleringsplanar for desse. Gjennom kartlegging av funksjonell strandsone syte for at tiltak og utbygging ikkje går ut over viktig natur eller den ålmenta sine interesser. Velje EL-bilar dersom det er teknologisk forsvarleg i høve til bruken. Kommunen stiller krav til miljøsertifisering ved innkjøp og val av leverandørar. Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik handlar om å bidra til eit trygt og robust samfunn, mellom anna gjennom å få oversikt over relevant risiko. Kommunen har gjennom oppbygginga av planstrategi og plan for nytt plansystem fått med omsynet til dette. Det er og utarbeid kommuneros for kommunen. Mål: Ha relevant og oppdatert KommuneROS Ha oppdaterte og fungerande beredskapsplanar for kommunen. Vera best mogeleg førebudd på ulike relevante hendingar som kan råka kommunen. Strategi: Revidera KommuneROS for Austrheim kommune. Syte for at ROS vert gjennomført i alle planprosessar (PBL). Syte for at ROS vert gjennomført i alle kommunale verksemder. Vedlikehalda beredskapsplanane. Gjennomføra øvingar, opplæring og kompetanseheving av kriseleiing/leiing. Gjennomføra avbøtande tiltak i høve til KommuneROS 18

113 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Kommunal organisering og tenesteyting Kommunen som organisasjon Austrheim Kommune er ei relativt stor verksemd med 323 tilsette som til saman utfører 243 årsverk. Kommunen søkjer å gje eit trygt og godt livsløp for alle gjennom å ha ein bredt fagleg samansett organisasjon til rådvelde for alle innbyggjarar. Organisasjonen ser sånn ut: Mål: Skal vera, og stå fram, som ein attraktiv arbeidsgjevar. Skal ha tydeleg leiing og gode styringsreiskap. Skal leggje vekt på nyskaping og utvikling og gje dei tilsette mogelegheiter og utfordringar. Skal leggje vekt på etikk og lokale verdiar i møtet med innbyggjarar og andre. Skal vera eit førebilete i høve til å fremje berekraft i balansen mellom arbeidsmiljø og kvalitet Strategi: Ha jamlege møte med arbeidstakarorganisasjonane om spørsmål som gjeld organisasjonsendringar, budsjett, tingingar m.m. Gjennomføra tiltaka i Strategisk kompetanseplan Vidareføra arbeidet med systematisk HMT (Helse Miljø og Tryggleik) i organisasjonen. Vera aktiv i moderniseringa (digitaliseringa) av kommunen sine forvaltningstenester. Arbeida for eit godt omdømme som kan bidra til naudsynt rekruttering av kompetente tilsette. 19

114 Kommunen som tenesteytar Det kommunale tenestetilbodet er del i ansvarsområde. Oppvekst består av Familiekontoret, Barnehagar, Skular (1-10) og Vaksenopplæringa. Kultur femner om allment kulturarbeid, kulturskule og bibliotek. Pleie og omsorg femner sjukeheim, heimesjukepleie, kjøkken/reinhald/vaskeri, arbeids-senter, tenester/bustader for utviklingshemma. Helse femner lækjarkontor og fysioterapi. Samt interkommunalt samarbeid for mellom anna lækjarvakt. NAV femner sosialrådgjeving, rettleiing, økonomisk sosialhjelp m.m., og er eit samarbeid mellom NAV og kommunen. Plan, Byggjesak og Miljø handsamar private og offentlege planar samt saker etter Plan Og Bygningslov, Delingslov mfl. Landbruk er no løyst saman med Radøy og Fedje. Der Radøy er vertskommune. Teknisk drift står for prosjektering, planlegging, drift og vedlikehald av kommunal eigedom og bygg, Mål: Skal dekkje innbyggjarane sitt behov for tenester gjennom god og effektiv organisering. Skal syte for at viktige prioriteringar av tenester, og styring av tenester, vert utført gjennom dialog med innbyggjarane. Der det er naturleg eller naudsynt, søkje samarbeid med nabokommunar/region, for å styrkje tenestetilbodet. Strategi: Nytta modernisering og digitalisering til å skapa innovative løysningar for ein god dialog med innbyggjarane. Ha eit tydeleg planhierarki og vidareføra/gjennomføra intensjonane i gjeldande Planstrategi. Etablera tydelege rutinar i høve til årshjul for plan, tiltak og måloppnåing. Ha tydelege og korte vegar for avgjerdsprosessar. Lage nytt delegasjonsreglement. Søkje offentleg og eller offentleg/privat samarbeid der det gjev positiv verknad for innbyggjarane i form av betre tenester. Styrkje samarbeidet med lokale lag, organisasjonar og foreiningar. 20

115 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Satsingsområde INFRASTRUKTUR Gang og sykkelveg, Veg, Vatn og avlaup, Internett, Mål: Eit trygt og effektivt vegnett for alle trafikantar. Auke prosentdelen av gåande og syklande. Auke kollektivdel i høve til regionale mål. Ha tilstrekkeleg breidbandskapasitet til bustad og næring, og ha god dekning for mobiltelefon alle stader der det bur folk, langs med vegnettet og til sentrale utfartsstader i kommunen. Planlegga for vidare utbygging og vedlikehald av kommunen sin infrastruktur innan vatn og avlaup. Strategi: Vera pådrivar for utbygging av gang og sykkelveg langs hovudvegen gjennom kommunen. Gjennomføra detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg Mastrevik-Kilstaumen. Vera pådrivar for utbygging av breiband og mobilnett. Gjennomføra tiltaka i Hovudplan Vatn og Avlaup Koordinera arealplanlegging med hovudplan for vass og avlaup. Gjennomføra tiltak i trafikksikringsplan. TETTSTADUTVIKLING Gåstrategi, tenester i sentrum, tettstad, fortetting, knytning frå land og sjø, havsport, hotell/overnatting Mål: Auka talet innbyggarar i tettstader og fremja urbane kvalitetar. Ha ei styrt utvikling av dei to tettstadene i kommunen, med fokus på levande sentrum. Området nære Mastrevik torg skal vera tydeleg kommunesenter og regionsenter nord i Nordhordland. Vidareutvikle lokalsenter i området Nordre Fonnesvåg til Mongstadkrysset/Litlås. Strategi: Gjennomføra områderegulering for Austrheim kommunesenter. Vidareføra arbeidet med tettstadutvikling i Austrheim heile Livet Kople arbeidet med områderegulering av Nordre Fonnesvåg med utbygging/regulering av områda vidare mot Mongstad. Følgje målsettingane for planlegging av tettstadene i gjeldande planstrategi. 21

116 NÆRINGSUTVIKLING Næringsutvikling, Mongstad, Reiseliv/Havsport, Verkemiddelapparat Mål: Austrheim skal vere ein positiv kommune som gir utviklingsrom for både nye og eksisterande bedrifter. Austrheim skal vere ein nasjonalt kjent og attraktiv turistdestinasjon som «hav- og kystkommune». Austrheim skal vere nasjonalt kjend som senter for havsport. Austrheim skal vidareutvikle og gjera nytta av industriutviklinga på Mongstad. Strategiar: Vera ein proaktiv og næringsvenleg kommune (fokus på vertskapsrollen). Gjennomføra tiltaka i Strategisk Næringsplan (felles for Austrheim og Lindås kommunar) Gjennomføra tiltaka i handlingsprogram i Strategisk næringsplan, med fokus på reiseliv og havsport Ha fokus på lokale initiativ og regionalt samarbeid. Detaljplanlegge og tilrettelegge nye næringsareal i samband med større prosjekt som til dømes Johan Sverdrup oljerørleidning. Fremja offentleg-privat samarbeid. Foto: Mongstad - Øyvind Hagen 22

117 AUSTRHEIM KOMMUNE SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN Kommuneplan - arealdel Eit viktig prinsipp i planlova er at det skal være sterkare kopling mellom kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal gje føringar for arealdelen i kommuneplanen Det er difor viktig at arealdelen tek vidare dei strategiar frå samfunnsdelen som får arealmessige konsekvensar. I denne samfunnsdelen vil mellom anna følgjande strategiar kunne ha innverknad på arealbruken: Realisera tiltaka i Bustadsosial handlingsplan. Auka fokus på utnytting av eksisterande regulert bustadareal. Opne for mindre tiltak utan dispensasjon for eksisterande bustader i LNF område. (KPL arealdel). Auka fokus på fortetting. Vurdering av skulestruktur Aktivitetar knytt til skule og nærområda i eit bredt spekter for alle, heile livet. Gjennomføra tiltaka i plan for Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utarbeida eigen kulturminneplan. Utvikle eit kulturskulesenter Tilretteleggje for etablering av attraktive næringsareal med god tilgang frå veg og /eller sjø. Gjennomføra tiltaka i handlingsprogram i Strategisk næringsplan, med fokus på reiseliv og havsport Utvikle gode folkehelsetiltak i samarbeid med idrettslag og andre frivillige organisasjonar. Gjennom ulike tiltak syte for at flest mogeleg har eigen bustad Ha tilbod om ladepunkt og langtidsparkering i kollektivknutepunkt. Sikre kollektivtilbod i samband med nye utbyggingar. Utvide gang og sykkelvegnettet gjennom kommunen. Starte reguleringsplanar for desse. Gjennom kartlegging av funksjonell strandsone syte for at tiltak og utbygging ikkje råkar viktig natur eller ålmenta sine interesser. Revidera KommuneROS for Austrheim kommune. Gjennomføra avbøtande tiltak i høve til KommuneROS Størst innverknad på arealbruken har nok likevel dei nasjonale forventningar og regionale retningsliner. Rammene for dette er lista på side 7 i denne plan. Kommuneplanen har som målsetting at det skal verte auke i befolkninga i planperioden. Samstundes vert det fleire eldre som vil bu i lettstelte leilegheiter nær tenestetilbod og sentralt. Dette gjer at det vert auka fokus på fortetting og tettare utnytting av dei sentrumsnære bustadareala. Samstundes vil dette auka krava til sentrumskvalitetar som, gang og sykkelvegar, møteplass/park, kollektivtilbod/kollektivknutepunkt og aktivitet i sentrum levande sentrum. Vidare overordna arealplanlegging må ta omsyn til denne utviklinga. 23

118 Plan og styringssystem Kommunal planstrategi Minst ein gong kvar valperiode Utviklingstrekk utfordringar Planbehov Eventuell rullering eller revisjon av gjeldande kommuneplan Pbl 10.1 Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel 12 - års perspektiv Vurderast kvart 4. år Pbl 11.1, 11.2, 11.5 og Kl 5 Kommunedelplanar, fag- og temaplanar Pbl 11.1 Økonomiplan, med kommuneplanens handlingsdel 4 årig Kl 44 og Pbl 11.1 og 11.3 Kommunelova= Kl Plan- og bygningslova = Pbl Årsbudsjett 1 årig Kl 45 Årsoppgjer, med årsrapport og rekneskap Kl 48 24

119 AUSTRHEIM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Utkast til plandokument 11/6-2014

120 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 131/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Torkildsen Utkilen FE /913 Samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune ved Austrheim folkebibliotek og Austrheim vidaregåande skule Drift av skulebiblioteket Vedlegg: Samarbeidsavtale Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune og Austrheim vidaregåande skule om drift av skulebiblioteket frå skulestart sommar AVS kjøper 35% bibliotekressurs frå folkebiblioteket. Formannskapet - 131/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner samarbeidsavtale mellom Austrheim kommune og Austrheim vidaregåande skule om drift av skulebiblioteket frå skulestart sommar AVS kjøper 35% bibliotekressurs frå folkebiblioteket. Saksopplysninger: Bakgrunn Austrheim folkebibliotek og Austrheim vidaregåande skule vil inngå avtale om drift av

121 skulebiblioteket på AVS frå semester-start i august Den vidaregåande skulen kjøper 35% bibliotekarressurs av folkebiblioteket, og avtalen gjeld for 3 år med eit halvt års oppseiingstid. Vurdering I fylkesplan for biblioteka i Hordaland, og i Utviklingsplan for Nordhordlandsbiblioteka vert det peika på at ei løysing for drift av skulebiblioteka kan vere at folkebiblioteket tek over heile drifta for skulebiblioteka. Organisering av alle biblioteka i kommunen til éi organisatorisk eining er eit mål for Austrheim folkebibliotek, då vi ser at vi med dette får større stillingsressursar og får utnytta dei samla bibliotekressursane i kommunen betre. I kommunestyresak i 2006 vart teneste 3701 Kaland skulebibliotek overført til Austrheim folkebibliotek. I saka står det at dersom dette verka positivt på kommunen si samla bibliotekteneste, bør ein vurdere å gjere tilsvarande endringar knytt til Årås skule. Tilbakemeldingane frå Kaland skule er svært positive, og folkebiblioteket er klar til også å overta Årås skulebibliotek, men signala vår-2014 er at Årås skule framleis vil drive sitt eige skulebibliotek. Det er fylkeskommunen ved Hordaland fylkesbibliotek som er rettleiar og administrator for skulebiblioteka ved dei vidaregåande skulane, og det er ønskje om modellar for felles organisatorisk drift av biblioteka i små og mellomstore kommunar. Osterøy folkebibliotek driftar skulebiblioteket ved Osterøy vidaregåande skule. Også i Etne er skulebiblioteket drifta av folkebiblioteket, men med endå meir integrering, då biblioteka er samlokalisert. Austrheim folkebibliotek har samarbeida med AVS i fleire år, og vi har klassar på besøk som skal skrive oppgåver der vi formidlar litteratur og låner ut bøker. Elevar ved Vg2 Barne- og ungdomsarbeider får fagleg kunnskap om utviklinga av barnelitteraturen, frå starten og fram til i dag, og vi rettleier i bruk av bøker i framtidige jobbar med barn i barnehage og skule. Hausten 2013 tok Austrheim folkebibliotek initiativ til avtale om drift av skulebiblioteket på Austrheim vidaregåande skule. Rektor var positiv, og vi er nå kome fram til ei 3-årig samarbeidsavtale i 9 punkt. Austrheim vidaregåande skule skal kjøpe 35% bibliotekressurs, lønsplassert som fagarbeider, av Austrheim folkebibliotek. Folkebiblioteket må auke opp 35% stillingsressurs som vert fakturert Austrheim vidaregåande skule. Det er eit ønskje med større stillingar, og vi ser at det er eit «vinn vinn» for begge biblioteka. Vi kan ta del på kurs, opplæring og oppdatere oss fagleg. Vi kan nytte boksamlinga betre og administrere ut- og innlån. Folkebiblioteket har transportordning to dagar i veka (Aufera i NH og felles transport i Hordaland med knutepunkt på Meland bibliotek). Folkebiblioteket har kunnskap om katalogisering og automatisering av bokkatalogen. Vi kan rettleie elevane i digitale katalogar og digitale utlån av e-bøker samt lyd-bøker og dermed tilføre AVS ein ressurs. I praksis betyr det at Austrheim folkebibliotek har personale på skulebiblioteket på AVS to dagar à 3 timar i veka ( onsdag og torsdag kl ) Ved skulestart og skuleslutt vil vi stå for utlån og innlevering av skulebøker. Vi skal rettleie og informere om biblioteket til elevar og pedagogisk personale. Vi skal lage temautstillingar, depot med temakassar til prosjekt og tilpasse boksamlinga i forhold til læreplanar. AVS har lisens på datakatalog og kjøper inn skulebøker og anna litteratur. Konklusjon Austrheim kommune ved Austrheim folkebibliotek inngår 3-årig samarbeidsavtale med Austrheim vidaregåande skule om drift av skulebiblioteket frå skulestart sommar AVS kjøper 35% bibliotekressurs frå folkebiblioteket.

122 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM AUSTRHEIM KOMMUNE VED AUSTRHEIM FOLKEBIBLIOTEK OG AUSTRHEIM VIDAREGÅANDE SKULE DRIFT AV SKULEBIBLIOTEKET 1. Austrheim kommune ved Austrheim folkebibliotek leverer bibliotekteneste til Austrheim vidaregåande skule frå Avtalen varar i 3 år med eit halvt års oppseiingstid. Dersom det er aktuelt med fornying av avtalen utover 3 år, må det lagast ny avtale innan eit halvt år før avtalen går ut ved semesterslutt sommar Austrheim vidaregåande skule kjøper 35% bibliotekarressurs (lønsplassert som fagarbeider som følgjer årleg lønsregulering og med sosiale utgifter) av Austrheim folkebibliotek til drift av skulebiblioteket. 3. Skulebiblioteket vert bemanna i skuletida minst 6 timar i veka, og er stengt når skulen er stengt. Dagar og opningstid vert justert i forhold til timeplan på AVS og bibliotekarressurs til folkebiblioteket, og avtalast i god tid før nytt skuleår. Bibliotekressursen vert elles brukt til innkjøp av bøker på skulebiblioteket, katalogisering i datakatalogen, informasjon om tilbodet, tilrettelegging av tilbodet, litteraturformidling, temautstillingar, depot med temakasser ved prosjektarbeid o.a. 4. Austrheim folkebibliotek administrerer utlån og innlevering av bøker på skulebiblioteket. Austrheim folkebibliotek held seg orientert om aktuell litteratur og tek del på kurs for skulebibliotekarar i regi av Hordland fylkesbibliotek. 5. Austrheim folkebibliotek har kontakt med skuleleiinga for å sikre at skulebiblioteket vert ein integrert del av det pedagogiske arbeidet. 6. Austrheim vidaregåande skule har lisens på datakatalog, og Hordaland fylkesbibliotek er rettleiar i forhold til Bibliofil. Austrheim folkebibliotek rettleiar elevar i bruk av datakatalog og andre aktuelle digitale ressursar. 7. Samlinga til skulebiblioteket skal vere tilpassa skulen sitt fagtilbod. Folkebiblioteket vil legge til rette for at elevane får lettare tilgang til samlinga til folkebiblioteket. 8. Austrheim vidaregåande skule står sjølv for innkjøp og purring av lærebøker. Folkebiblioteket bidrar med ressurs til utlån og innlevering, og informerer om skulebiblioteket til elevar og pedagogisk personale. 9. Denne avtalen er utstedt i 2 eksemplar, eit eksemplar til kvar av partane. Dato: / Dato: / ordførar Austrheim kommune rektor Austrheim vidaregåande skule

123 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 114/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /856 Nordhordlandspakken - Søknad om delvis bompengefinansiering Vedlegg: Signert brev høyring Nordhordlandspakkken Bompengesøknad_Nordhordlandspakken_ Framlegg til vedtak: 1. Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken

124 gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). Formannskapet - 114/14 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - vedtak: 1.Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4.Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). Saksopplysninger: Bakgrunn

125 Vedlagt er søknad om løyve til delvis bompengefinansiering av «Nordhordlandspakken «dater Dessutan er vedlagt høyring Nordhordlandspakken frå Statens Vegvesen datert Regionvegsjefen har gitt fylgjande tilråding: Regionvegsjefen meiner at dei føreslegne tiltaka i Nordhordlandspakken vil medverke til å utvikle eit meir effektivt, trafikksikkert og miljøvennleg transportsystem i Nordhordland. Regionvegsjefen vil rå til at kommunane som skal gje uttale, sluttar seg til søknaden frå Nordhorhordlandspakken AS. Søknaden vert sendt til høyring til kommuanen: Lindås, Meland, Radøy,Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen og Bergen. Etter at kommunane har uttalt seg, vil søknaden bli sendt til fylkeskommunal behandling. Vurdering Eg finn det rimeleg at Austrheim kommune sluttar seg til fellesuttale som er utarbeida av styret i Nordhordlandspakken AS. Konklusjon Eg rår til fylgjande: 1. Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular.

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140 Søknad om løyve til delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken Utkast til førehandskontroll, Vegdirektoratet 1

141 FORORD Nordhordlandspakken AS er eigd av Regionrådet Nordhordland IKS, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Selskapet si verksemd er å arbeide for utbygging og standardheving på utvalde stamvegar, riksvegar og strategisk viktige tilførselsvegar i Nordhordland og Bergen nord. Verksemda har sitt kontor i Knarvik i Lindås kommune. Styret i Nordhordlandspakken AS legg med dette fram søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken. Søknaden er utarbeidd i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Region vest og Bergen kommune. Dokumentet er utarbeidd med hjelp frå rådgjevar Sivilingeniør Helge Hopen. Styret i Nordhordlandspakken AS tilrår dette framlegget til bompengesøknad. Styret ønskjer å framheve at dette kan vere siste moglege realisering av ein Nordhordlandspakke. Med den næringsutviklinga og folketalsveksten som er venta i regionen, vil behovet for eit effektivt og trafikksikkert vegnett auke vesentleg i åra som kjem. Behovet for betre kollektivløysingar mot Bergen vil auke. Samferdselspakken vil gje ei stor forbetring av transportnettet i regionen og vil medverke til meir effektiv, trygg og miljøvennleg trafikkavvikling. Knarvik, xx.xx.2014 Nordhordlandspakken AS Pål Kårbø (styreleiar) 2

142 INNHALD FORORD SAMANDRAG... 5 Bakgrunn... 5 Innhaldet i søknaden... 6 Bompengeordning og finansieringsplan BAKGRUNN OG HISTORIKK... 8 Litt historikk... 8 Om Nordhordlandsregionen... 9 Politisk handsaming av bompengesøknaden SKILDRING AV NORDHORDLANDSPAKKEN Målsetjingar Gjennomføring Prosjekt som inngår i denne bompengesøknaden Prosjekt som vil inngå i neste revisjon av samferdselspakken Prioritering av tiltaka i pakken PLANAR OG VEDTAK Nasjonal transportplan (NTP) Kommunal og regional handsaming Kommunedelplanar og reguleringsplanar BOMPENGEORDNING Kriterier for plassering av bomstasjonar Plassering av bomstasjonar Konsekvensar for nytteprinsippet TRAFIKKGRUNNLAG

143 Metode Trafikkmengder, dagens nivå Trafikkavvising på grunn av bompengar Trafikkutvikling Oppsummering av trafikkgrunnlag FINANSIERINGSPLAN Innleiing Føresetnader Takstar og rabattsystem Investeringsprogram og tilskot Resultat Sensitivitetsanalyse Garantiar Etablering av bompengeselskap VIDARE PROSESS Vedlegg 1. Trafikkgrunnlag Vedlegg 2. Alternative bompengesystem

144 1. SAMANDRAG Bakgrunn Det er store behov for utbetringar og nyanlegg på transportnettet i Nordhordland og sambandet mot Bergen. Regionen har sidan 2007 arbeidd med å få på plass ein samferdselspakke som skal medverke til at Nordhordland skal fortsette å vere ein konkurransedyktig region med eit aktivt og velfungerande næringsliv. Med denne bompengesøknaden vil ein starte opp gjennomføringa av samferdselspakken. Nordhordlandspakken inneheld investeringar i prosjekt som har høg samfunnsnytte i form av transportøkonomiske innsparingar, betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtrafikken. Sårbarheten for vegnettet vert mindre ved utbygging av nytt vegsamband mellom Bergen og Nordhordland, samt ved å byggje ut ringvegnettet i Nordhordland til ein betre standard. E39, Nyborgtunnelen mellom Åsane og Nordhordland er det største og viktigaste prosjektet i Nordhordlandspakken. Nordhordland og Bergen kommune står saman om å få realisert Nyborgtunnelen som del av E39-satsinga, eit av dei mest lønsame vegprosjekta i landet. Nyborgtunnelen vil knyte saman Bergen med Nordhordland og gje store miljømessige og transportøkonomiske innsparingar. Prosjektet er en føresetnad for vidare byutvikling i Bergen nord (Haukås/Hylkje) og vil gje vesentleg betre forhold for kollektivtransporten mellom Nordhordland og Bergen. Bompengesøknaden er i første omgang avgrensa til samferdselsprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunnelen vert gjennomført så snart det ligg føre godkjent reguleringsplan. Bakgrunnen for at det i første omgang vert sendt inn bompengesøknad for prosjekta i Nordhordland er at planarbeidet for Nyborgtunnelen er krevjande, og det vil ta tid før det ligg føre godkjent reguleringsplan. I tillegg vart det i Nasjonal Transportplan ikkje signalisert oppstart før mot slutten av perioden. Kommunane i Nordhordland fatta i 2010 likelydande vedtak omkring vidare arbeid med bompengesøknaden for Nordhordlandspakken. Her vart det tatt høgde for at «framdrifta for søknaden vil måtta koordinerast med planarbeidet for Nyborgtunnelen og rullering av Nasjonal Transportplan». Viktige samferdselsprosjekt i Nordhordland har stått på vent i mange år. Regionen har ikkje råd til å vente lenger og risikere å sakke akterut i forhold til andre regionar. Styret i Nordhordlandspakken AS har i samråd med Statens vegvesen Region vest, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune, avklart ein framdriftsplan der ein no legg fram ein bompengesøknad med dei prosjekta som har planavklaring, for å kome i gang med bygginga av viktige prosjekt i 2015/2016. Samstundes er både Statens vegvesen og Bergen kommune innstilt på å forsere planarbeidet for Nyborgtunnelen så snart nødvendig avklaring av bybanen i Åsane ligg føre. Når det ligg føre godkjent reguleringsplan for Nyborgtunnelen, vert det fremja ein revidert bompengesøknad med eit samla finansieringsopplegg for heile Nordhordlandspakken. I tillegg til Nyborgtunnelen er også prosjektet Fv 57 Knarvik Isdalstø lagt til neste revisjon av samferdselspakken og inngår såleis ikkje i denne bompengesøknaden. Årsaka til dette er manglande finansieringsgrunnlag og omsynet til å sikre prioritering av Nyborgtunnelen. 5

145 Innhaldet i søknaden Denne bompengesøknaden gjeld investeringar i veg og kollektivtiltak i Nordhordland for ca. 1,3 mrd kr. Det er lagt opp til at om lag 30% av brutto investeringskostnader vert finansiert med offentlege midlar, medan trafikantane dekkjer resten av kostnadene gjennom bompengar. Søknaden omfattar prosjekt på transportnettet i Nordhordland som vil ha stor nytte for næringslivet og busette i regionen, samt nytte for gjennomgangstrafikken langs E39, mellom anna: Ny Fv.565 på Radøy, frå Marås til Soltveit Vegutbetringstiltak i alle kommunane i regionen Utbetring av E39 gjennom regionsenteret, Knarvik sentrum Utbetring ev E39 aust for Knarvik Ramme på 100 mill.kr. til tiltak som vil styrkje kollektivtilbodet mellom Nordhordland og Bergen. Ramme på 100 mill.kr til ytterlegare tiltak i alle kommunane (førebels udisponert ramme) Utbygging av samanhengande gang/sykkelvegnett langs hovudvegane i regionen Samla oversikt over prosjekta som inngår i bompengesøknaden: Vegutbetring/trafikksikring Fedje + udisponert ramme til vegtiltak (100 mill.kr.) Vegutbetring/trafikksikring Austrheim Prosjektoversikt Nordhordlandspakken Bompengesøknad nr. 1 nye vegprosjekt vegutbetring inkl. g/s-veg trafikksikring ramme trafikksikring/vegutbetring kollektivtiltak Fv.565 Marås-Soltveit Vegutbetring/trafikksikring Fv.569 Modalen Punktutbetring Fv.570 Masfjorden Kollektivtiltak Manger sentrum Fv.57 Vatnekrysset Fv.565 grense Radøy-Sæbø skule E39 Molvik-krysset Fv.565 Hilland grense Radøy Fv.245 Fosse-Moldkleiv, inkl. Fossekrysset P&R Flatøy Kollektivknutepunkt Knarvik E39 Knarvik_sentrum E39 Vikane-Eikangervågen E39 Mundalsberget Fv.564, Sandskaret- Holme Fv. 564 Frekhaug-krysset Kollektivtiltak E39, Hylkje, Haukås FIGUR 1. PROSJEKT SOM INNGÅR I DENNE BOMPENGESØKNADEN. 6

146 Bompengeordning og finansieringsplan Bompengeordninga for Nordhordlandspakken er lagt opp slik at nytteprinsippet vert ivaretatt. Dette inneber at dei som har nytte av pakken betalar, og dei som betalar skal ha nytte. For å fange opp alle trafikkstraumane som har nytte er det naudsynt å ha eit «tett» bompengesystem der alle er med å betale. På den måten vert kostnadene fordelt på fleire, og takstnivået vert lågare. Bom 4 Bom 3 Knarvik Bom 2 Bom 1 Plassering av bomstasjonar. Tilrådd løysing FIGUR 2. TILRÅDD PLASSERING AV BOMSTASJONAR I NORDHORDLAND. Bomstasjon 1: Bomstasjon 2: Bomstasjon 3: Bomstasjon 4: Hovudkryss Flatøy, ramper til/frå Meland E39, Flatøy E39, Mundalsberget Fv.565, ny veg Marås-Soltveit, sør for kryss v/ Haukåsen Det vert bompengeinnkrevjing i begge køyreretningar. Bompengetakstar og rabattsystem vert om lag som følgjer: Takst, lett bil (utan autopass-abonnement): ca. kr. 14,50,Takst, lett bil med abonnement/brikke: ca. kr. 13,- (10% flat rabatt). Takst for tunge køyrety: 2 x lette køyrety. Timeregel (ved plassering av fleire bomstasjonar på same reise vert det berre ei betaling innanfor ein time. Dette gjeld også tur/retur gjennom ein bomstasjon innanfor ein time). Passeringstak på 50 pr. månad, dvs. maks betaling pr. månad for lett bil m/brikke vert ca. kr. 650,-. Alle prisar er i 2013-kr. og det vert justering av prisar i samsvar med føreset prisstigning, dvs. at takst ved oppstart i 2016 kan bli om lag kr. 14,- rekna i 2016-kr. (for lett bil med rabatt). Bompengesøknaden legg til grunn eit sjølvstendig finansieringsopplegg for tiltaka i Nordhordland med ein bompengeperiode på maksimalt 12 år, men føresetnadene kan bli endra når finansieringsplanen skal reviderast i samband med avklaring av E39, Nyborgtunnelen. 7

147 2. BAKGRUNN OG HISTORIKK Litt historikk Utviklinga på samferdselssektoren i Nordhordland dei siste 50 åra har knytt saman regionen, og knytt regionen tettare til Bergen. Betre kommunikasjonar har vore avgjerande for den samfunnsutviklinga vi har sett i denne perioden. I dag har vi ein bu- og arbeidsmarknad der det tidlegare kunne vere ei dagsreise mellom ytterpunkta. I forordet til boka Nordhordlandsbrua - Frå kongstanke til røyndom står det m.a.: Med berre offentlege midlar ville det vera uråd å få bygd desse store prosjekta om lag samstundes. Men i staden for å få ein oppreven strid om kva anlegg som skulle byggjast først, valde ein samarbeidsforma bompengeløysing for anlegga i den indre delen av distriktet og dei offentlege midlane kunne då konsentrerast om den nordre delen. Og me kan merka oss at heile distriktet var med i bompengefinansieringa, også dei som fekk bygd sine anlegg med offentlege midlar. Av dei prosjekta som har vore heilt eller delvis finansierte med bompengar (i tillegg til Nordhordlandsbrua), kan nemnast Alversundbrua, vegen gjennom Mundalsberget, Hagelsundbrua, vegen over Flatøy, Krossnessundbrua (med tilførselsveg til Frekhaug) og Knarvik ferjekai. Bompengefinansierte prosjekt i Nordhordland siste 50 år Alversundbrua Veg over Flatøy Hagelsundbrua Tunnel gjennom Mundalsberget Krossnessundet bru Knarvik Ferjekai Nordhordlandsbrua FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV PROSJEKT I NORDHORDLAND DEI SISTE 50 ÅRA SOM HAR VÆRT LØYST MED HEILT ELLER DELVIS BOMPENGEFINANSIERING. 8

148 Om Nordhordlandsregionen Busette Det er i dag om lag busette i Nordhordlandsregionen og talet er venta å auke til ca innbyggjarar i Prognosen for den enkelte kommune er som følgjer (SSB): Kommune År 2000 År 2012 År 2013 Progn 2015 Progn 2020 Progn 2025 Progn Lindås Meland Radøy Austrheim Gulen Masfjorden Fedje Modalen Totalsum Modalen 1265 Fedje 1266 Masfjorden 1411 Gulen 1264 Austrheim Radøy Meland Lindås 0 År 2000 År 2012 År 2013 Progn 2015 Progn 2020 Progn 2025 Progn 2030 FIGUR 4. FORVENTA FOLKETALSUTVIKLING I NORDHORDLAND MOT 2030 (SSB). FIGUR 5. NORDHORDLANDSBRUA OPNA I 1994 OG HAR VORE EIT VIKTIG INFRASTRUKTURPROSJEKT FOR UTVIKLINGA I REGIONEN. TRAFIKKEN I OPNINGSÅRET VAR OM LAG ÅDT OG ER I DAG AUKA TIL CA ÅDT. 9

149 Næringsliv Nordhordland har eit variert næringsliv med industriområdet Mongstad som det store tyngdepunktet. Regionen har verksemder innan mellom anna følgjande bransjar: Olje & Gass, Energi Havbruksnæring Avfallshandtering Oljeserviceselskap Transport og logistikk Bygg- og anlegg Produksjonsverksemder Tenesteyting Handel Reiseliv Som døme på den sterke veksten i regionen kan det nemnast at Meland kommune har hatt over 40% vekst i talet på private arbeidsplassar dei siste fem åra. På Mongstad er det om lag 100 ulike næringsverksemder med ca tilsette. Her er Statoil sitt oljeraffineri, forsyningsbase, hamnefunksjoner og ulike industriverksemder. TCM Mongstad er verdens største senter for testing og forbetring av CO2-fangst/teknologi. Det er venta auke i transportbehovet til/frå Mongstad i samband med aktivitetsauke knytt til plan om ilandføring av olje frå Johan Sverdrup feltet. FIGUR 6. OVERSIKTSBILDE MONGSTAD. 10

150 Behov for modernisering av infrastrukturen i regionen Nordhordland er ein vekstregion, tett integrert med Bergen og dei andre kommunane rundt Bergen. Innan 2040 skal Bergensregionen veksa med rundt menneske, og ein stor del av desse vil truleg busetje seg og arbeida i Nordhordland. Regionen har som mål å ta aktivt del i denne veksten, og då er det behov for å vere attraktiv for busetjing, arbeid og oppleving. Infrastruktur er ein avgjerande faktor i forhold til å vere attraktiv, mellom anna for å trekkje til seg arbeidskraft/kompetanse som kan vere med å vidareutvikle næringslivet i regionen. Det er store behov for å modernisere infrastrukturen på vegnettet internt i regionen, samt betre sambandet mot Bergen. Framkomsten for næringstransporten er dårleg på mange delstrekningar. Mange fylkesvegar har berre eitt køyrefelt og/eller ingen tilbod til gåande og syklande. FIGUR 7. VEGSTANDARDEN I DAG PÅ FV.565 OVER RADØY (VED SLETTA). Det er vidare behov for sikrare veger i regionen for å ivareta tryggleik og redusere tale på ulukker. Tryggare vegar er ein viktig faktor for at regionen skal vere attraktiv for eksisterande og nye busette. I perioden 2000 til 2012 er det registrert 24 omkomne og 114 alvorleg skadde menneske på vegane i Nordhordland. Dette er svært høge tal, og investeringar i sikrare vegar inkl. tilbod for gåande og syklande, er eit verkemiddel for å redusere ulukkestala. Mange reiser kollektivt mot Bergen og det er behov for å betre tilbodet slik at kollektivtransporten vert meir attraktivt. Dette er viktig mellom anna for å dempe trafikken inn mot sentrale delar av Bergen. 11

151 Politisk handsaming av bompengesøknaden Bompengesøknad for Nordhordlandspakken (fase 1) av vart første gong handsama i kommunane og i Hordaland fylkeskommune hausten Fylkestinget kunne ikkje tilrå søknaden, mellom anna på grunn av manglande lokal semje + at omsynet til nytteprinsippet ikkje var godt nok ivaretatt med berre ein bomstasjon. Fylkestinget oppmoda regionrådet om å sjå på søknaden på nytt, jfr. vedtak av , pkt. 3: Fylkestinget ser det som viktig for regionen at Nordhordlandspakken fase 1 vert realisert, og legg til grunn at det lokalt vert arbeidd vidare med bompengesøknaden i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å avklare kva som kan gjerast for å ivareta nytteprinsippet på ein god nok måte.. Med dette som utgangspunkt vart det, i dialog med Statens vegvesen, vurdert alternative justeringar av bompengeopplegget. Det vart konkludert med eit framlegg til Nye Nordhordlandspakken, som vart lagt fram for representantskapet i Regionrådet den Nye Nordhordlandspakken vart endra på to punkt i forhold til søknaden som vart handsama i fylkestinget i oktober 2007: 1. Det vart foreslått 2 bomstasjonar, ein ved E39, Nordhordlandsbrua og ein på rv. 565, Radøy 2. Det vart lagt opp til etterskotsvis bompengeinnkrevjing f.o.m (endra frå ). Fleirtalet i representantskapet i Regionrådet tilrådde Nye Nordhordlandspakken, og bompengesøknaden gjekk vidare til handsaming i fylkestinget. Fylkestinget aksepterte ikkje revidert bompengesøknad på grunn av kravet om minimum 50% statleg finansiering. Fylkestingsvedtaket av innehaldt mellom anna følgjande: Med bakgrunn i dei råmene som no ligg inne i forslag til NTP vil fylkestinget be om at Regionrådet for Nordhordland og kommunane i Nordhordland revurderer føresetnaden i bompengesøknaden om minimum 50 % statleg medfinansiering fram mot handsaminga av handlingsprogrammet for NTP i fylkestinget våren På denne bakgrunn vart det arbeidd vidare med eit bompengeopplegg med redusert statleg og fylkeskommunal delfinansiering (33%). Gjennom selskapet Nordhordlandspakken AS vart det fremja ein samferdselspakke for Nordhordland der Nyborgtunnelen var «spydspiss» i pakken. Framlegget fekk tilslutnad i alle kommunane i Nordhordland, og er grunnlaget for føreliggjande bompengesøknad. Det vart fatta likelydande vedtak i alle kommunane om at selskapet Nordhordlandspakken skal utarbeide bompengesøknad for pakken. I vedtaket er det òg tatt høgde for at ein må tilpasse framdrifta til NTP og planarbeidet for Nyborgtunnelen. Nyborgtunnelen er inne i NTP , men det er ikkje signalisert investeringsmidlar før mot slutten av perioden. Fleirtalet i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité bad om at planarbeidet for Nyborgtunnelen vert prioritert. På denne bakgrunn, og i samråd med Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Region vest og Bergen kommune er det semje om å fremje bompengesøknad for dei prosjekta i pakken som har planavklaring. Planarbeidet for Nyborgtunnelen vert tatt opp og forsert når bybaneplanane i Åsane er avklart, og prosjektet vert innlemma i pakken når det ligg føre godkjent reguleringsplan. 12

152 3. SKILDRING AV NORDHORDLANDSPAKKEN Målsetjingar Realisering av Nordhordlandspakken er avgjerande for vidare utvikling i Bergen nord/ Nordhordland. Pakken inneheld tiltak som vil knyte Nordhordland tettare til Bergen, og transportavviklinga mellom Nordhordland og Bergen samt internt i Nordhordland vil gå føre seg meir effektivt, trafikksikkert og miljøvennleg. Pakken er avgjerande for vidare byutvikling i Haukås/Hylkje-området i Bergen. Målsetjingane for Nordhordlandspakken er: 1. Å utvikle ein transporteffektiv kyststamveg (E39) mellom Bergen nord/e16 og Nordhordland for å redusere transportkostnadene, utvide felles arbeidsmarknad og styrkje regionalt samarbeid Bergen - Nordhordland. 2. Å avlaste eksisterande E39 mellom Bergen nord og Nordhordlandsbrua for å betre trafikktryggleik og lokalmiljø, og for å kunne vidareføre planlagt areal-/byutvikling i Bergen nord. 3. Å betre kollektivtransporten mellom Nordhordland og Bergen for å sikre ein høg andel kollektivreisande, og med dette medverke til å dempe presset på vegnettet inn mot Bergen sentrum. 4. Å redusere sårbarheita og leggje til rette for betre framkomst på vegnettet i Nordhordland, spesielt med tanke på næringstransporten i regionen. 5. Å betre trafikktryggleik og framkomst for alle trafikantgrupper som ferdes i Nordhordlandsregionen. Når det gjeld bompengesøknad 1, tiltak i Nordhordland, er det primært målsetjingane i punkt 3,4 og 5 som gjeld. Punkt 1 og 2 er direkte relatert til Nyborgtunnelen. Alle dei store prosjekta i pakken medfører auka vegstandard, betre framkomst, betre transportøkonomi og styrking av trafikktryggleiken. I tillegg er det mange små enkeltprosjekt som vil betre trafikktryggleiken og rammevilkåra for fotgjengarar og syklistar, mellom anna trafikksikringstiltak i alle kommunane og utvikling av eit samanhengande gang og sykkelvegnett langs E39, Fv.565 og Fv.564. Samferdselspakken skal òg leggje godt til rette for å vidareutvikle kollektivtilbodet mellom Nordhordland og Bergen gjennom å betre løysingane for park& ride, kollektivterminalar etc. Gjennomføring På grunn av førebels manglande planavklaring og finansiering av to større prosjekt er det lagt opp til ei trinnvis gjennomføring av Nordhordlandspakken. Prosjekt som har avklart plangrunnlag og finansiering, samt alle dei mindre tiltaka i Nordhordland inngår i denne bompengesøknaden. Desse prosjekta vil bli gjennomført så snart bompengesøknaden er vedteken i Stortinget, i takt med løypande planavklaringar og tilrådd prioritering. E39, Nyborgtunnelen har ikkje tilstrekkeleg avklaring i forhold til plangrunnlag, og Fv.57 Knarvik-Isdalstø har ikkje avklart finansieringsgrunnlag. Desse to prosjekta vil bli handsama i ein revidert bompengesøknad når Nyborgtunnelen har godkjent reguleringsplan. 13

153 Prosjekt som inngår i denne bompengesøknaden Samla oversikt over prosjekta i Nordhordlandspakken som inngår i denne bompengesøknaden: Kostnad Finansiering Prioritet Vegnr. Kommune Prosjektnavn Tiltak (mill kr)Bompengar Stat Fylket 1 Fv.565 Radøy Marås - Soltveit Ny veg Fv. 245 Meland Fosse-Moldekleiv Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv.564 Meland Frekhaug-krysset Punktutbetring, trafikksikring E39 Lindås Knarvik sentrum 4-felts veg og ny rundkøyring i aust E39 Alle Kollektivtiltak E39 (Bergen, Meland, Lindås) Kollektivtiltak, park&ride Fv.565 Austrheim Ramme tiltak Austrheim Vegutbetring/trafikksikring Fv. 570 Masfjorden Ramme tiltak Masfjorden Vegutbetring/trafikksikring Fv.423 Fedje Ramme tiltak Fedje Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 9 Fv.569 Modalen Ramme tiltak Modalen Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 10 Fv. 564 Meland Trafikksikring Fosse-krysset Trafikksikring Fv. 409 Radøy Kollektivtiltak Radøy (skysstasjon Manger) Kollektivtiltak, tettstadsutvikling Fv.57 Lindås Vatne-krysset Trafikksikring E39 Lindås Molvik-krysset Trafikksikring Fv.565 Radøy Grense Radøy/Lindås - Sæbø skule Vegutbetring inkl. g/s-veg E39 Lindås Vikane-Eikangervågen Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 564 Meland Sandskaret- Holme, inkl. kryss Holme Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 565 Lindås Hilland - grense Radøy Vegutbetring inkl. g/s-veg Alle Alle Andre tiltak (hele regionen) E39 Lindås Mundalsberget Vegutbetring inkl. g/s-veg SUM Nordhordlandspakken, ekskl. Nyborgtunnel Vegutbetring/trafikksikring Fedje + udisponert ramme til vegtiltak (100 mill.kr.) Vegutbetring/trafikksikring Austrheim Prosjektoversikt Nordhordlandspakken Bompengesøknad nr. 1 nye vegprosjekt vegutbetring inkl. g/s-veg trafikksikring ramme trafikksikring/vegutbetring kollektivtiltak Fv.565 Marås-Soltveit Vegutbetring/trafikksikring Fv.569 Modalen Punktutbetring Fv.570 Masfjorden Kollektivtiltak Manger sentrum Fv.565 grense Radøy-Sæbø skule Fv.57 Vatnekrysset E39 Molvik-krysset Fv.565 Hilland grense Radøy Fv.245 Fosse-Moldkleiv, inkl. Fossekrysset P&R Flatøy Kollektivknutepunkt Knarvik E39 Knarvik_sentrum E39 Vikane-Eikangervågen E39 Mundalsberget Fv.564, Sandskaret- Holme Fv. 564 Frekhaug-krysset Kollektivtiltak E39, Hylkje, Haukås FIGUR 8. OVERSIKT OVER PROSJEKTA SOM INNGÅR I DENNE BOMPENGESØKNADEN. 14

154 Samla investeringsramme for dei prosjekta som inngår i denne bompengesøknaden er ca. 1,3 mrd. kr inkl. mva. Den offentlege andelen av bruttoinvesteringane er ca. 30%. Kort skildring av nokre av prosjekta: Radøy, Marås -Soltveit Ny Fv.565 mellom Marås og Soltveit er første byggjetrinn i prosjektet Fv.565 Tolleshaug-Soltveit m/ arm til Manger. Vegen vil erstatte eksisterande Fv.565 over Sletta som har svært dårleg standard og konflikt med busetnad og mjuke trafikantar. Fv.565 er del av hovudvegnettet (ringvegen) i Nordhordland og alternativ transportrute til Mongstad. Eksisterande veg utgjer eit vesentleg standardsprang i forhold til øvrige delar av hovudvegnettet og er ikkje egna for dei trafikkmengda ein har i dag. Prosjektet har godkjent reguleringsplan frå Meland, Fosse-Moldekleiv samt Frekhaugkrysset Ny Fv.245 mellom Fosse og Moldekleiv har svært dårleg standard og ny/utbedra veg vil betre framkomst og trafikktryggleik. Meland er ein vekstkommune som har behov for betre internt vegnett for å kunne handtere vidare folketalsutvikling. Fv.245 er viktig i denne samanheng. Det ligg føre reguleringsplan, men denne må truleg reviderast. I tillegg til utbetring av Fv.245 inngår det planar for ombygging av hovudkrysset på Frekhaug frå T-kryss til rundkøyring, mellom anna for å betre trafikktryggleiken. Det er også sett i gang planarbeid for å avklare tiltak som kan betre trafikktryggleiken i Fosse-krysset mellom Fv.564 og Fv.245. Knarvik sentrum Eksisterande E39 gjennom Knarvik sentrum inneber utfordringar for trafikkavvikling, miljø, trafikktryggleik og vidare byutvikling. Det vil ta tid før ny E39 i tunnel under Knarvik står ferdig. Det er viktig å etablere en transportløysning som kan fungere over lang tid, både i forhold til å handtere trafikkavviklinga langs E39 og vidare sentrums-/byutvikling i Knarvik-området. Ein områdeplan for Knarvik er under arbeid og vil leggje premissar for vidare utvikling. Det vert planlagt trafikale tiltak som kan betre kapasitet og sikre flyt i trafikken, samstundes som gangsystem og kollektivløysingar skal bli betre. Det er aktuelt med utviding til 4 felt mellom rundkøyringane og ny rundkøyring i aust. I tillegg skal det etablerast gangakse (under E39) mellom kvar side av E39. Det er lagt opp til ein delfinansiering av tiltaka i Knarvik med ca. 100 mill.kr. i bompengar. Delfinansiering av utbyggjarar gjennom eigne avtalar er aktuelt. Dette føreset konkrete avtaler som skildrar korleis midlar frå eventuelle utbyggingsavtalar kan tilførast bompengepakken som grunnlag for gjennomføring av tiltak. Revidert framlegg til reguleringsplan er under arbeid og er venta å bli lagt ut til høyring våren

155 Kollektivtiltak Bergen-Nordhordland Det er lagt inn ei ramme på 100 mill.kr. til tiltak som kan betre kollektivtilbodet i Nordhordland og mellom Nordhordland og Bergen. Følgjande prosjekt er aktuelle: Tiltak Skildring Planstatus P&R og kollektivtiltak E39, Flatøy Kollektivknutepunkt Knarvik Kollektivtiltak E39, Haukås - Hylkje Skysstasjon Manger Utbetring av haldeplassar/bytepunkt Auka kapasitet til P&R (+ ca. 200 parkeringsplassar) samt utvikling av kollektivknutepunktet på Flatøy med forenkla køyremønster for kollektivtransporten mv. Som følgje av at prosjektet Fv.57 Knarvik- Isdalstø er utsett til neste revisjon av bompengepakken er det behov for mellombelse tiltak for å betre tilhøva for kollektivtrafikken langs Fv.57 og kollektivknutepunktet Knarvik. Dette vil omfatte terminalsituasjonen i Knarvik, samt vurdering av tiltak som kan betre framkomst og trafikktryggleik ved «Gymnaskrysset» på Knarvikhøgda. Det er venta problem med framkomst på E39 etter ny Eikåstunnel vert opna, spesielt i retning mot Nordhordland i ettermiddagsrushet. Det er behov for tiltak som kan sikre betre framkomst for kollektivtrafikken. Betre tilrettelegging for buss i Manger sentrum som del av eit stadsutviklingsprosjekt. Mindre utbetring av haldeplassar/bytepunkt i Nordhordland Hordaland fylkeskommune v/ Skyss er i gang med forprosjekt/skisser. Vert etterfølgt av formell plan. Hordaland fylkeskommune v/ Skyss vil greie ut aktuelle tiltak i samarbeid med Lindås kommune og Statens vegvesen Region vest. Bergen kommune ser på aktuelle tiltak. Førebels er det ingen avklarte planar. Planar ligg føre. Hordaland fylkeskommune / Skyss vil fremje planar og framlegg til tiltak. E39, Mundalsberget Eksisterande tunnel ved Mundalsberget har ikkje tilfredsstillande standard i forhold til gjeldande krav til sikring av tunneler. I tillegg er det ikkje tilbod til gang/sykkel-trafikken på denne strekninga. Statens vegvesen har starta arbeidet med å vurdere nye løysingar i dette området. Det er ikkje avklart kva for alternativ løysing som er aktuelle og kostnadstala er uvisse. Dette vil bli avklart i eit formelt planarbeid. Førebels er prosjektet lagt inn med ei stipulert kostnadsramme som det lågast prioriterte prosjektet i pakken. Når planavklaring og kostnadsramme ligg føre vil ein sjå om det er tilstrekkeleg finansieringsgrunnlag til å kunne gjennomføre prosjektet som del av pakken. Trafikksikrings- og vegutbetringtiltak i alle kommunane Det er lagt inn midlar til fleire konkrete vegutbetrings- og trafikksikringstiltak i alle kommunane i regionen. 16

156 Samanhengande gang/sykkelveg-utbygging Nordhordland har mange sterkt trafikkerte hovudveger der det på enkelte delstrekningar manglar tilbod til gåande/syklande. Det er eit overordna, nasjonalt mål om å leggje betre til rette for gåing og sykling, og ein vil gjennom denne satsinga leggje opp til mest mogleg samanhengande gang/sykkeltilbod langs dei viktigaste hovudvegane, mellom anna Fv.564, Fv.565 og E39. Det er ikkje mogleg å byggje ut alle strekningane der det ikkje er tilbod i dag, men ein legg opp til å prioritere nokon viktige, samanhengande ruter. Andre tiltak (udisponert ramme) Det er sett av 100 mill.kr. til andre tiltak i regionen. Dette vil vere konkrete vegutbetrings- og trafikksikringstiltak på hovudvegnettet i regionen. Det er store behov for å betre vegstandarden og etablere gang/sykkelveg ut over dei tiltaka som er spesifisert i prosjektoversikten. Vidare planlegging av konkrete tiltak vil leggje grunnlaget for prioritering av midlane. Investeringar i innkrevjingsutstyr samt eventuelle refusjonar av plankostnader mv. vert dekkja av udisponert ramme. Prosjekt som vil inngå i neste revisjon av samferdselspakken E39, Nyborgtunnel Nyborgtunnelen går frå Nordhordlandsbrua til Nyborg i Åsane og består av to tunnelar med ei dagstrekning imellom der det er kontakt/kryss med eksisterande veg (Salhusvegen). FIGUR 9. TRASÉ FOR NYBORGTUNNELEN. 17

157 Prosjektet har godkjent kommunedelplan frå Planprogram for reguleringsplanen vart godkjent i Vidare planarbeid er knytt opp til avklaringar for bybanetrasé og kollektivterminal i Åsane. Nyborgtunnelen er tilrådd gjennomført i KS1-rapport for transportsystemet i Bergensområdet. Tunnelen er prioritert i Nasjonal transportplan , og det er sett av midlar seint i perioden. Kostnadsestimatet i NTP er på 3,6 mrd. kr. og det er førebels signalisert ei statleg finansiering på 1,1 mrd (30,6%). Nyborgtunnelen er del av ei nasjonal satsing på E39, Kyststamvegen eit av Norges mest lønsame samferdselsprosjekt. Nyborgtunnelen er av Statens vegvesen rekna å gje ein kalkulert samfunnsøkonomisk netto nytte på 1,2 mrd. kr. I tillegg til å gje store innsparingar i transportkostnader for næringslivet og andre trafikantar, vil tunnelen medføre stor trafikkavlasting på eksisterande veg. Dette vil gje betre trafikktryggleik, lokalmiljø og reduserte klimautslepp ( tonn Co2 pr. år). Tunnelen er ein føresetnad for vidare byutvikling i Haukås/Hylkje-området. Kollektivtilgjenge mot Bergen vert vesentleg styrkja. Reisetida med buss mellom Nordhordlandsbrua og framtidig bybaneterminal i Åsane kan i rushperiodane kome opp mot min. på eksisterande vegnett (også etter Eikåstunnelen opner hausten 2014) Med Nyborgtunnelen vert reisetida redusert til ca. 7-8 min. Lindås, Knarvik-Isdalstø Ny 4-felts tunnel mellom Knarvik og Isdalstø vil avlaste eksisterande Fv.57 via Isdalstø som i dag har låg standard og konflikt med busetting og gåande/syklande. FIGUR 10. NY TUNNEL KNARVIK ISDALSTØ. 18

158 Fv. 57 Knarvik Isdalstø har en viktig funksjon som bindeledd mellom hovedvegnettet i Nordhordland (Fv.57 og Fv. 565) og E39. All trafikk fra Bergen/E39 og regionsenteret Knarvik mot regionen nord for Knarvik (Lindås. Radøy, Austrheim, Fedje, samt ferje vidare mot Sogn) køyrar denne strekninga, mellom anna all næringstransporten til Mongstad. Trafikken er i dag på ca ÅDT og kan om nokre år kome opp mot ÅDT. Med eksisterande Fv.57 mellom Knarvik og Isdalstø er det eit stort standardsprang på hovudvegnettet mellom E39 og Mongstad. Ny 4-felts veg med separate tunnelløp vil redusere transportkostnader og betre trafikktryggleiken. Det ligg føre godkjent reguleringsplan frå Gjennomføring av tiltaket føreset riving av eksisterande barneskule og delar av vidaregåande skule. Lindås kommune arbeidar med planar for bygging av ny barneskule som skal koordinerast med vegplanane. Prosjektet er ikkje med i denne bompengesøknaden på grunn av manglande finansieringsgrunnlag. Prioritering av tiltaka i pakken Tabell med prosjektoversikt syner prioriteringa av tiltaka. I praksis vil ein kunne byggje ut fleire tiltak parallelt og det vil vere dei tiltaka som kjem nedst i prioriteringa som må vurderast i forhold til ei eventuell tilpassing av økonomien i pakken. Prioritet er vist med tanke på eventuelle behov for kutt i pakken dersom det vert svikt i trafikkgrunnlag eller store kostnadssprekk. I så fall, og for å halde seg innanfor avtalt bompengeperiode, kan det bli aktuelt å ta prosjekt ut av pakken. Da startar ein nedst på lista med dei prosjekta som har lågast prioritet. Hovudmålet er likevel at alle prosjekt skal realiserast, og eventuelle kostnadssprekk eller inntektssvikt kan alternativt handterast ved å justere takstar eller forlenge bompengeperioden. Dette må ein i så fall søkje om. Prioritering og utbyggingsrekkjefølge gjeld for denne bompengesøknaden som er avgrensa til prosjekt i Nordhordland. Prioriteringa kan bli endra i samband med fremjing av revidert bompengesøknad når Nyborgtunnelen er avklart. Når det gjeld prioritering av utbyggingsprosjekt og porteføljestyring av den økonomiske ramma i pakken er det førebels ikkje avklart på kva måte dette skal organiserast. Det vert truleg lagt opp til ein styringsmodell tilsvarande samanliknbare bompengepakker, eventuelt i form at ei styringsgruppe med deltaking frå kommunane/regionen, Statens vegvesen Region Vest samt Hordaland fylkeskommune. 19

159 4. PLANAR OG VEDTAK Nasjonal transportplan (NTP) Nyborgtunnelen er prioritert i Nasjonal transportplan og det er sett av kr. 400 mill.kr. i siste del av planperioden. Kommunal og regional handsaming Kommunane handsama framlegg til bompengesøknad av våren/sommaren Fylkestinget handsama søknaden og gjorde følgjande vedtak: 1. Fylkestinget er positiv til Nordhordlandpakken fase 1, som eit initiativ til delvis bompengefinansiering av aktuelle vegtiltak i Nordhordland. 2. Fylkestinget kan ikkje tilrå bompengesøknaden for finansiering av Nordhordlandspakken fase1, og viser til manglande lokal oppslutnad. Fylkestinget meiner og at opplegget med bomstasjon kun på E39 Nordhordlandsbrua ikkje godt nok ivaretek omsynet til nytteprinsippet ved bompengeinnkreving. 3. Fylkestinget ser det som viktig for regionen at Nordhordlandspakken fase 1vert realisert, og legg til grunn at det lokalt vert arbeidd vidare med bompengesøknaden i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen for å avklare kva som kan gjerast for å ivareta nytteprinsippet på ein god nok måte. 4. Fylkestinget vil be om å få ein eventuell revidert søknad til handsaming i løpet av hausten/vinteren 2007/2008. På grunnlag av dette vedtaket vart det, i dialog med Statens vegvesen Region vest, vurdert alternative justeringar av bompengeopplegget. Det vart konkludert med eit framlegg til Nye Nordhordlandspakken, som vart lagt fram for representantskapet i Regionrådet den Representantskapet i Regionrådet gjorde følgjande vedtak: Representantskapet i Regionrådet Nordhordland IKS tilrår overfor medlemskommunane at dei sluttar seg til fylgjande endringar i søknaden: 1. Det vert 2 bomstasjonar, ein på E39 ved Nordhordlandsbrua og ein på Rv.565, Radøy. 2. Det vert lagt opp til etterskotsvis bompengeinnkrevjing frå (i opphaveleg søknad vart det føresett parallellinnkrevjing med oppstart ). Med dette vil dei fleste av prosjekta stå ferdig før innkrevjinga av bompengar tek til, samstundes som grunnlaget for å innarbeide Nyborgtunnelen i pakken vert betre. 3. Prinsippet for finansiering av planen skal vera at staten skal bidra med minimum 50 % av totalbeløpet. Fylkestinget handsama revidert bompengesøknad og fatta følgjande vedtak: 20

160 1. Fylkestinget sluttar seg til revidert søknad frå Regionrådet for Nordhordland IKS, datert 3. januar 2008, om bompengefinansiering av Nordhordlandspakken fase Fylkestinget tilrår at det lokalt vert arbeidd for å gjennomføre Nyborgtunnelen som bompengeprosjekt i fase 2 av Nordhordlandspakken når den statlege medfinansieringa til prosjektet er meir avklart. 3. Med bakgrunn i dei råmene som no ligg inne i forslag til NTP vil fylkestinget be om at Regionrådet for Nordhordland og kommunane i Nordhordland revurderer føresetnaden i bompengesøknaden om minimum 50 % statleg medfinansiering fram mot handsaminga av handlingsprogrammet for NTP i fylkestinget våren På denne bakgrunn vart det arbeidd vidare med eit felles bompengeopplegg med redusert statleg og fylkeskommunal delfinansiering (33%). Selskapet Nordhordlandspakken AS presenterte eit framlegg til samferdselspakke for Nordhordland der Nyborgtunnelen var «spydspiss» i pakken. Kommunane slutta seg til framlegg til ny samferdselspakke i 2010, og gjorde følgjande likelydande vedtak (eksempel for Radøy kommune): Kommunedelplanar og reguleringsplanar Planstatus for kvart prosjekt er omtala i samband med skildringa av prosjekta i pakken. Tabellen under syner ein kortfatta oversikt over dei prosjekta som har godkjent plan eller plan under arbeid. Prioritet Vegnr. Kommune Prosjektnavn Planstatus 1 Fv.565 Radøy Marås - Soltveit Godkjent reguleringsplan Fv. 245 Meland Fosse-Moldekleiv Godkjent reguleringsplan 2009, ny reg.plan Fosse-krysset under oppstart. 3 Fv.564 Meland Frekhaug-krysset Reguleringsplan under slutthandsaming 4 E39 Lindås Knarvik sentrum Reguleringsplan, revidert planframlegg vår E39 Alle Kollektivtiltak E39 (Bergen, Meland, Lindås) 6 Fv.565 Austrheim Ramme tiltak Austrheim 7 Fv. 570 Masfjorden Ramme tiltak Masfjorden 8 Fv.423 Fedje Ramme tiltak Fedje 9 Fv.569 Fedje Ramme tiltak Modalen 10 Fv. 564 Meland Trafikksikring Fosse-krysset 11 Fv. 409 Radøy Kollektivtiltak Radøy (skysstasjon Manger) Godkjent reguleringsplan 12 Fv.57 Lindås Vatne-krysset Godkjent reguleringsplan 13 E39 Lindås Molvik-krysset Godkjent reguleringsplan 14 Fv.565 Radøy Grense Radøy/Lindås - Sæbø skule Reguleringsplan under 1.g.handsaming 15 E39 Lindås Vikane-Eikangervågen Reguleringsplan ligg føre, men må oppdateres 16 Fv. 564 Meland Sandskaret- Holme, inkl. kryss Holme 17 Fv. 565 Lindås Hilland - grense Radøy Reguleringsplan frå 1999, må reviderast. 18 Alle Alle Andre tiltak (hele regionen) 19 E39 Lindås Mundalsberget 21