Hovedlinjer for overordnet beredskap i Hå kommune

Transkript

1 Hovedlinjer for overordnet beredskap i Hå kommune Hå kommune Januar, 2013 Vedtatt i Kommunestyrets sak 002/

2 2 Innhold 1. Innledning Side 3 2. Målsetning Side 3 3. Overordnet kommunal kriseledelse Side 4 Fullmakt Kriseledelsens medlemmer med stedfortreder Godkjenningsinstans 4. Roller og oppgaver Side 4 Ordfører Varaordfører Rådmann Beredskapskoordinator Kommuneledelsen Stabssjefer og avdelingsledere etc. som ikke er representert i beredskapsledelsen Eksterne aktører 5. Ressurser interne og eksterne Side 5 Tilgjengelige redningsressurser og organisasjoner Lokal utstyrsliste 6. Beredskapsråd Side 7 Valg om sammensetning Oppgaver og arbeidsområde 7. Om risiko- og sårbarhetsanalyser for Hå kommune Side 8 8. Oversikt over underliggende beredskaps- og kriseplaner Side Varsling Side 10 Kriseledelsen i kommunen Psykisk førstehjelp Varsling av eksterne ressurser Varsling av publikum/innbyggere - kommunikasjonskanaler Varsling via radio 10. Krisekommunikasjon Side 13 Målsetting Ansvarsforhold Kommunikasjonsgruppe Informasjonsoppgaver Bruk av elektronisk krisestøtteverktøy Tekniske hjelpemidler Sikring og skjerming av kriseledelsen 11. Prinsippskisse hendelseshåndtering Side 15 Varsle Mobilisere Håndtere Informere og kommunisere Normalisere/evaluere 12. Sikring- og evakueringsplan Side 18 Ansvar og ledelse Definering av evakueringsområdet Varsling Transport og innkvartering Samleplasser Vakthold Ressurser 13. Omsorg- og pårørendesenter Side Nedtrappingsfase og etterbehandling Side Ajourhold, evaluering og beredskapsøvelser Side Distribusjonsliste Side 20 Vedlegg: A. Logg for den kommunale kriseledelsen B. Hendelses- og aktivitetslogg C. Oversikt over ROS-analyser D. Kommunikasjonsgruppe E. Transportressurser, innkvartering og pårørendesenter F. Krav til evakueringsplan Underliggende beredskapsplaner (jf. kap. 8) ROS rapport for helsemessig og sosial beredskap Organisasjonskart

3 3 1 Innledning Den kommunale beredskapen har i senere år blitt fokusert mer mot katastrofer og større ulykker, og mindre mot krig. Formålet med den overordnede beredskapsplanen er at Hå kommune i gitte kritiske situasjoner, skal kunne håndtere situasjonen effektivt og ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Den overordnede kriseledelsen skal med utgangspunkt i godt og etablert planverk, samt kommunens virksomhetsovergripende ROS-analyser, kunne iverksette nødvendige tiltak og håndtere situasjonen via etablerte rutiner og ansvarslinjer. «Hovedlinjer for overordnet beredskap i krisesituasjoner» er en overordnet beredskapsplan. Sammen med underliggende fagplaner og ROS-analyser som er utarbeidet og koordinert av kommunens ulike enheter, utgjør den det totale beredskapsplanverket. Den overordnede beredskapsplanen behandler spørsmål og problemstillinger som er felles for hele kommunen. Den inneholder også en virksomhetsovergripende ROS-analysen som de ulike kommunale enhetene har deltatt i utarbeidelsen av. For en grundigere vurdering av konkrete krisesituasjoner, herunder årsaker, konsekvenser og tiltak, er det nødvendig å se på de underliggende fagplanene. Krisesituasjoner skal i utgangspunktet håndteres i samsvar med rutiner og ansvarslinjer slik det fremgår av underliggende beredskapsplanene i de kommunale enhetene. Kommunale beredskapsplikter opprettholdes etter krav i Sivilbeskyttelsesloven (LOV ) og Forskrift om kommunal beredskapsplikt (FOR ). Operasjonalisering av lovhjemlede krav fremgår av «Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt» utarbeidet av DSB i Målsetning Kriseledelsen i Hå kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Ledelse og innsats skal skje på lavest mulig nivå, og i samsvar med den daglige organiseringen. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskapen i de forskjellige utøvende enheter. Når en krise er et faktum, eller en hendelse med stor sannsynlighet er i ferd med å utvikle seg til en krise, skal kriseledelsen ha to arbeidsmål: 1. Avgrense skader og bringe krisen til opphør med tilgjengelige midler, alene eller i samarbeid med redningstjenesten og andre offentlige myndigheter og innsatsenheter. I en katastrofesituasjon der menneskes liv og helse er truet, har politimesteren i Rogaland et overordnet ansvar for skadebekjempelse, med ressursstøtte fra kommunen. 2. Så lenge krisesituasjonen er til stede skal kommunen opprettholde et best mulig ordinært tjenestetilbud, og iverksette tiltak for å normalisere situasjonen. Kommunen skal slik arbeide for å sikre, redde, evakuere, informere, normalisere og evaluere. Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Kommunen utgjør således det lokale fundament i den nasjonale beredskapen. Stortingsmelding 29 ( ) beskriver fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeid: Ansvarsprinsippet den myndighet, virksomhet eller etat som til daglig har ansvaret for et område, skal også ha ansvaret for nødvendige forberedelser og for utøvende tjeneste under kriser. Likhetsprinsippet den organisasjonen man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den daglige organiseringen av virksomheten. Ansvarsforhold skal ikke endres i forbindelse med kriser. Nærhetsprinsippet kriser skal håndteres på organisatorisk lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet den enkelte myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samarbeid med relevante aktører og virksomheter.

4 4 3 Overordnet kommunal kriseledelse Fullmakt Rådmannen er gitt fullmakt til å samle kriseledelsen, og iverksette tiltak etter denne planen, ved hendelser som krever ekstraordinær innsats og sentral koordinering. Rådmannen er gitt fullmakt til å foreta nødvendige økonomiske disposisjoner. Kriseledelsens medlemmer har ansvaret for å håndtere krisen innenfor sine respektive ansvarsområder i samråd med denne og underliggende beredskapsplaner. Initiativ til å samle kriseledelsen kan komme fra blant annet kommunale enheter som opplever behov for bistand i kritiske og potensielt eskalerende situasjoner, leder for kommunens psykososiale kriseteam, eller eksterne enheter med ansvar i en krisesituasjon. Mellomledere med et avgrenset ansvar i henhold til de tre prinsippene under punkt to i denne planen har ansvar for å agere i tråd med denne og underliggende beredskapsplaner for sitt område. Kriseledelsens medlemmer med stedfortreder Rolle/stilling Telefon/mobil Stedfortreder Telefon/mobil Rådmann (leder) / Økonomisjef / Ordfører / Varaordfører / Kommunalsjef for HSE / Ass. kommunalsjef / Kommunalsjef for TNE / Leder kommunalteknisk / Kommunalsjef for OKE / Opplæringssjef / Beredskapskoordinator / Økonomisjef / Personalsjef / Avhengig av krisens type, omfang og faglige karakter, avgjøres om andre skal bli innkalt til den overordnede kriseledelsen, for eksempel fagpersoner, politi, heimevern, hjelpeorganisasjoner, o.l.. Den overordnede kriseledelsen kan dersom det er nødvendig samles i kommunestyresalen og formannskapssalen på rådhuset på Varhaug. Dette kan også benyttes som informasjonssenter. Nærliggende kontorer benyttes som avlastningslokaler. Godkjenningsinstans Plan for overordnet beredskap i krisesituasjoner vedtas av Kommunestyret. 4 Roller og oppgaver Ansvarsforhold og tjenestevei i organisasjonen er lik i beredskapssituasjoner som ved daglig drift. Ordføreren representerer kommunestyret/formannskap og er kommunens ansikt utad. Ordføreren er som hovedregel kommunens talsperson, men uttaler seg ikke om operative forhold med mindre dette er koordinert med den som har det operative ansvaret for hendelsen. Rådmannen er leder for kriseledelsen, og har det øverste operative ansvaret for den kommunale innsatsen gjennom sin funksjon som den øverste administrative representanten for kommunen. Rådmann Leder for kriseledelsen Ansvarlig for kommunens administrasjon og har det øverste operative ansvaret for håndtering av krisen og iverksettelse av nødvendige tiltak. Formulere nødvendig strategi under krisehåndteringen. Leder kommunens informasjonstjeneste og kommunikasjonsgruppe.

5 5 Ordfører Representerer kommunestyret/formannskap iht. krisefullmakt dersom dette er nødvendig. Er kommunens ansikt utad og som hovedregel kommunens talsperson i media. Vil representere kommunen i ulike offisielle sammenhenger i forbindelse med hendelsen. Samarbeider tett med rådmann og øvrige kriseledelse om informasjons- og mediehåndtering. Leder pressekonferanser. Beredskapskoordinator Ansvarlig for ajourføring av kommunens overordnede beredskapsplan. Ha oppsyn med informasjonskoordinering mellom ulike enheter i krisesituasjoner. Internt systemansvarlig for CIM. Sikre loggføring for kriseledelsen. Rapportere til Fylkesmannen. Kommunalsjefer Ansvarlig for ajourføring av underliggende beredskapsplaner og ROS-analyser. Organisere og koordinere sine enheter iht. planer. Utarbeide/koordinere evt. tiltakskort som supplement til planer. Koordinere og samarbeide med eksterne aktører. Innhente beslutningsgrunnlag. Sikre loggføring i egen etat/avdeling. Koordinere informasjon med den overordnede kriseledelsen. Formidle tiltak til sin enhet gitt fra beredskapsledelsen. Knytte til seg fagressurser internt og eksternt. Sikre samarbeid med relevante aktører/virksomheter. Stabssjefer / avdelingsledere Opprettholde daglig drift Støtte beredskapsledelsen Eksterne aktører: Faglige råd og innsats Redegjøre for hvilke ressurser kan tilbys Bindeledd mellom egen enhet og kommunen/beredskapsledelsen Alle etater må sørge for at deres enheter/avdelinger er forberedt til enhver tid å kunne utføre sine gjøremål i en krise/hendelse, og i størst mulig grad drive virksomheten og yte tjenestetilbud som normalt. Kommunalsjef er ansvarlig for at avdelingene har oppdaterte rutiner som ivaretar dette. 5 Ressurser interne og eksterne I en krisesituasjon vil Hå kommune kunne benytte ressurser fra, samarbeide med, eller være under koordinerende ledelse fra, følgende eksterne enheter. Disse vil kunne være varslingsinstans forut for melding til Hå kommune. 1. Hovedredningssentralen på Sola (HRS) 2. Lokal redningssentral (LRS) - Politiet i Rogaland 3. Skadestedsleder - Politiet Politiet er i ulykkes- og katastrofesituasjoner tillagt å være den myndighet som iverksetter de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Politiet skal organisere og koordinere innsatsen inntil ansvaret blir overført til annen myndighet. Politiet iverksetter og organiserer den øyeblikkelige innsats som LRS yter og er underordnet HRS. Fylkesmannen ved fylkesberedskapssjefen har bred kompetanse innen krisehåndtering, og en egen katastrofestab som kan samle seg ved større hendelser. Denne vil kunne tjene som et ressursorgan

6 6 for kommuner og andre bidragsytere med for eksempel å ta imot, effektuere og videreformidle forespørsler om bistand, samt ha en koordinerende og evaluerende rolle under kriser. Tilgjengelige eksterne ressurser og organisasjoner (se også kap. 9 for varsling og tlf.nummer): Helsepersonell, leger og sykepleiere interne og eksterne (tlf. 113) Ambulanse og luftambulanse (tlf. 113) Redningshelikopter basen på Sola ( ) o 2 stk. Sea King Mk 43 B Brannvernpersonell og materiell (tlf. 110) o Eksempler på hendelser er husbranner, trafikkulykker, drukninger, kjemikalieulykker, o oljesøl, heiser som har stoppet og mange flere situasjoner der folk er i nød. Materiell: Hurtiggående brann og redningsbåt, tankbiler, redningsbiler og stigebiler. Spesialkompetanse innen eks. vanndykking, røykdykking og kjemikaliedykking. Frigjøringsutstyr (Brannvesenet tlf. 110, Røde Kors tlf / , Heimevernet tlf , Sivilforsvaret tlf / satellittelefon ) Røde Kors (se Røde Kors) (tlf / ) o Røde Kors hjelpekorps o Skred og redning i krevende lende o Vannredning o Søk- og redningsaksjoner o Samband o Førstehjelp o Transport og ambulanse Heimevernet innsatsstyrke ( ) o Sanitetstropp. Etablere og drifte en hjelpeplass. Oppsatt med ambulanse, hjertestarter, oksygenutstyr og annet livreddende utstyr. Sivilforsvaret Rogaland (se Informasjon for kommuner og nødetater) (tlf / satellittelefon ) o Brannpumper og slanger o Sanitetsutstyr. Bårer, ulltepper, pasientvarmere, førstehjelpsvesker m.m. o Telt av ulike størrelse. Alle med lys og varme. o Henger med utstyr i forbindelse med snøskred. o Lysutstyr for område- eller punktbelysning o Lenseutstyr ved oversvømmelse o Ledelsesbil/mobil kommandoplass o RIB-båt og ATV til transport av personell og materiell o Mobil renseenhet for rensing av personell og materiell o Detekteringsutstyr for radioaktivitet o De kan hjelpe med: Søk etter savnede personer Sette opp og drifte flere telt med varme og lys i forbindelse med store innsatser. Være med i slukkingsarbeid i fm store branner. Levere vann over store avstander Opprette samleplass for skadde og utføre livreddende førstehjelp. Administrativ støtte til redningstjenesten ved større ulykkeshendelser. Søk etter radioaktiv forurensing/naturlig bakgrunnsstråling Rense personell og materiell som er forurenset Støtte nødetatene ved akutt oljeforurensing og ekstremvær Andre oppdrag på forespørsel Oljevernmateriell o Se også sivilforsvaret. Bygninger (lokale) o Se vedlegg E, oversikt over transportressurser, innkvartering og pårørendesenter Kjøretøy o Se vedlegg E, oversikt over transportressurser, innkvartering og pårørendesenter Andre nasjonale og lokale organisasjoner etter behov o Se varslingsliste kapittel 9.

7 7 Tilgjengelige interne materielle ressurser (rekv. på vakttelefon i Etat for tekniske saker og næring) 2 stk. skjærebrennere 3 stk. 5kW strømaggregat 1 stk. QAX20 16 kw / 20 kva strømaggregat 2 lyskastere kobles til aggregat 7 stk. lensepumper 1 stk. gravemaskin 2,8 tonn 1 stk. JCB shovel m/ blad 5 stk. lastebiler m/ totalvekt kg 1 stk. lastebil m/ totalvekt kg 2 stk. lastebiler m/ totalvekt kg 2 stk. snøploger til lastebil 2 stk. redskapsbærere m/ snøplog 2 stk. traktorer; m/ plogskjær og m/ snøbrett 1 stk. diagonalplog til lastebil 6 Beredskapsråd Valg og sammensetning Beredskapsrådet består av representanter for Hå kommune og eksterne aktører i beredskapssammenheng, og ledes av rådmannen. Fra kommunen kan kriseledelsen og kommuneoverlegen delta i tillegg til ordfører. Følgende inviteres til å delta som fast medlem: Heimevernet Sivilforsvaret Røde kors Politiet Havnefogd Jæren Everk Den Norske kirke I tillegg kan andre aktuelle beredskapsaktører i Hå kommune inviteres til å delta etter kriseledelsens behov og ønske. Beredskapsrådet samles av ordfører eller rådmann, og møtes normalt én gang årlig. Møtedeltakere bærer selv sine utgifter til deltakelse i rådet. Ekstraordinært møte i beredskapsrådet kan være aktuelt når: Fylkesmannen ber om det Kriseledelsens fullmakter ikke kan løse oppgaven Krisesituasjoner viser et særskilt behov for å koordinere interne og eksterne aktører Oppgaver og ansvarsområde Beredskapsrådet er et forum for gjensidig informasjon, drøfting og koordinering av beredskapsarbeidet i Hå kommune. Rådet har ikke noen beslutningsmyndighet. Aktuelle tema som kan drøftes i beredskapsrådet er: Arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Samfunnssikkerhet i kommuneplanen. Overordnede kommunale beredskapsplaner. Gjensidig orienteringer om beredskapsrelevant planlegging og ressurser. Klargjøring av ansvars- og rollefordeling mellom aktører. Gjensidig orientering om beredskapsarbeid og beredskapsplaner. Styrking av beredskapsarbeid på tvers. I en eventuell krisesituasjon kan rådet få en utvidet funksjon som koordinerende organ dersom det er enighet om dette.

8 8 7 Om risiko- og sårbarhetsanalyser for Hå kommune I tråd med Sivilbeskyttelseslovens 14 og hovedmomentene i Fylkesmannen i Rogaland sin fylkes- ROS er det utarbeidet detaljerte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for virksomhetsområdene i Hå kommune. ROS-analysene beskriver sannsynligheten for og konsekvensene av ulike alvorlige hendelser og kriser som kan inntreffe i Hå kommune. I tillegg utarbeides i tråd med Plan- og bygningsloven konsekvens- og ROS-analyser i forbindelse med formålsendring av arealer i kommunen. Hå kommune sitt beredskapsplanverk er utarbeidet på bakgrunn av gjennomførte ROS-analyser for hendelser som kan ramme mennesker, miljø og samfunnsviktige funksjoner innen kommunen. Dette omhandler scenarioer som blant annet trafikkuhell, større arbeidsulykker, ulykker ved bedrifter, svikt i vannforsyning / forurensning av drikkevann, pandemi og import av smittsom sykdom, naturkatastrofer, brann og eksplosjoner, langvarig strømbrudd, o.a.. Konsekvenser og håndtering av de enkelte scenarioene er behandlet i de aktuelle underliggende beredskapsplanene, og detaljerte tiltakskort utarbeides av den enkelte etat ut fra behov. Se vedlegg C detaljert oversikt over ROS-analyser. ROS nr. Hendelse/scenario 001 Stor trafikkulykke 002 Togulykke på Jæren 003 Ulykke med Hå beboere involvert i andre deler av landet 004 Større ulykker ved bedrifter 005 Trusler mot en menneskemengde 006 Ulykker i større omfang i barnehage eller skole 007 Svikt i forsyning av vatn 008 Forurensing av drikkevannskilder 009 Massesykdom eller frafall av mange ansatte i etaten 010 Svik i forsyningen av mat 011 Pandemisk influensa 012 Naturkatastrofe 013 Import av farlig smittesykdom 014 Ulykker knyttet til større arrangement 015 Brann i offentlige bygg 016 Større ulykke på sjøen 017 Flyulykke i kommunen 018 Langvarig strømstans 019 Sammenbrudd i kloakk 020 Sammenbrudd i tele og datanett 021 Sammenbrudd i vegnett og jernbanenett 022 Forurensing ved olje eller kjemikalier 023 Atomhendelser 024 Voldshandlinger i det offentlige rom 025 Sykdom og smitte i landbruk 026 Overvannsproblem og oversvømmelse 027 Sirevåg havn 028 Ras og utglidning av masser 029 Nedfall av trær og vegetasjon 030 Kvalitetssikring vannforsyning Eksempel på tverrsektoriell sårbarhet og gjensidig avhengighet: ROS 012 naturkatastrofe og ROS 018 langvarig strømstans Gitt en uønsket hendelse med bortfall av strøm under ekstremvær, vil det være viktig å ha en samordnet og omforent oversikt over:

9 9 Se også kapittel 11, prinsippskisse hendelseshåndtering Nødstrømskapasitet: o Lokal og ekstern utstyrsliste kapittel 5 og telefonliste kapittel 9 Prioriterte virksomheter: o Legesenter o Sykehjem o Bo og omsorgssenter o Eldre o Innkvartering og pårørendesenter o Jæren E-verk Evakueringsbehov og mottakskapasitet: o Sikring- og evakueringsplan, kapittel 12 o Oversikt over transportressurser, innkvartering og pårørendesenter, vedlegg E. Drivstoffbehov og -tilgang: o Egne drivstofftanker på henholdsvis liter og liter - ordinær- og farget diesel. o Rammeavtale med Jæren Olje for etterfylling av tankene. Ressursoversikter: o Kriseledelse, kapittel 3 o Kommunikasjonsgruppe vedlegg D o Transportressurser, innkvartering og pårørendesenter vedlegg E o Beredskapsråd, kapittel 6 o Intern og ekstern utstyrsliste, kapittel 5 Inngåtte avtaler om samarbeid og bistand: o Beredskapsråd o Jæren Olje Eksempel på tverrsektorielle sårbarheter og gjensidig avhengighet: ROS 008 Forurensing av drikkevannskilder: Etat for tekniske saker og næring: Etaten har utarbeidet beredskapsplaner som gjelder forurensing av drikkevannskilder. Utdrag fra underliggende beredskapsplan for vann og avløp: «Avvik for mistanke om vannbårne sykdommer / akutt forurensing pkt og avvik for kommunal krisevannsforsyning pkt ». Utdrag fra underliggende beredskapsplan for akutt forurensing: «Interne varslingsrutiner ved akutt forurensing rådmannen blir varslet - figur 2.2». Etat for helse- og sosialsaker: Etat for helse og sosialsaker har også utarbeidet beredskapsplaner som tar inn over seg forurensing av drikkevannskilder. Utdrag for underliggende plan for helsemessig og sosial beredskap: «Pkt. 5.3 Samarbeid med andre etater og aktører. Samarbeid med andre kommunale etater er svært viktig i situasjoner der flere funksjoner er rammet. Eksempel på dette er hendelser der det er problem med forsyning av vatn eller strøm. I en slik krisesituasjon vil det være nødvendig å samarbeide med andre aktører. Ut fra ROS analysen ser vi at risikoen er høyere for H01, H03, H08, H12, H15, H18. Det betyr at kommunen i beredskapsplanen for helsemessig og sosial beredskap, må utarbeide tiltakskort for situasjoner med mange skadede, mange døde, forurenset drikkevann, langvarig strømstans og evakuering av sykeheimene. Tiltak for H03 er dekket gjennom beredskapsplan for psykisk førstehjelp.». Dette er også omtalt i smittevernplan.

10 10 Etatsovergripende koordinering Ved slike hendelser som krever ekstraordinær innsats og sentral koordinering kan den overordnede kriseledelse samles. Avhengig av krisens type, omfang og faglige karakter, avgjør ordfører om andre skal bli innkalt til den overordnede kriseledelsen. Sammenhengen i den sektorielle ROS-analysen og avhengigheten mellom etater, og et utdrag av arbeidsoppgaver, illustreres i følgende tabell. Kategoriene i øverste rad er innsatsfaktorer for kategoriene i venstre kolonne: Ledelse/ info. Kraftfors. Telekomm. Transp. Arbeids kraft Vannforsyn. Industri/ vareh. Helse Brann/ redning Politi/ orden Ledelse/informasjon xx xx x x xx Kraftforsyning x xx x x x Telekommunikasjon x xx x x x x Transport xx x x xx x x x Arbeidskraft x xx xx x x x Vannforsyning xx xx x x Industri/varehandel x xx xx xx xx x x Helse x xx xx xx xx xx x x Brann/redning xx x xx x xx xx Politi/orden xx x xx x 8 Oversikt over underliggende kommunale beredskaps- og kriseplaner Under følger de underliggende beredskapsplaner i Hå kommune. Planene ligger vedlagt dokumentet. Plan Hovedlinjer for overordnet beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Smittevernplan Plan for psykososiale tiltak ved kriser og katast. Beredskapsplan for vann og avløp Beredskapsplan for akutt forurensing Brannordning for Hå kommune Beredskapsplan for Jæren Everk Havnesikringsplan for Sirevåg havn * Ansvar Beredskapskoordinator Kommunalsjef for helse- og sosialsaker Kommunalsjef for helse- og sosialsaker Kommunalsjef for helse- og sosialsaker Kommunalsjef for tekniske saker og næring Kommunalsjef for tekniske saker og næring Kommunalsjef for tekniske saker og næring Everkssjef Sikkerhetsansvarlig i Sirevåg havn * Unntatt offentlighet, jf. Offentlighetsloven 21 9 Varsling Varsling av ulykker og krisesituasjoner kan skje lokalt så vel som regionalt. Større ulykkeshendelser vil ventelig først rapporteres til politiet eller redningstjenesten. Den overordnede beredskapsplanen er derfor distribuert til disse aktørene. Kommunen kan også oppdage hendelser selv, bli varslet av ansatte, brukere eller publikum, eller bli varslet av en annen offentlig instans. Varselet som meldes inn til Hå kommune kan ankomme via ulike kanaler, blant annet sentralbord, avdelingsledere og teknisk vakttelefon. Varsel om hendelser som mottas av kommunen selv må snarest meldes til kriseledelsen. Varsling av kriseledelsen Det skal varsles/kalles inn pr. telefon og gjøres tre (3) forsøk før en går til stedfortreder på listen. Det må foretas en situasjonsavhengig vurdering om behovet for å innkalle vararepresentant. Dersom dataog telenett er utilgjengelig vurderes varsling med ordonnans.

11 11 Varsling skal skje slik: I arbeidstid: varselet formidles til sentralbordet som står ansvarlig for videreformidling i tråd med denne planen Utenom arbeidstid: varselet formidles til brannvesenet som står ansvarlig for videreformidling i tråd med denne planen Varsel rettes i prioritert rekkefølge til: 1. Ordfører 2. Rådmann 3. Beredskapskoordinator 4. Kommunalsjef for etat for helse og sosialsaker 5. Kommunalsjef for tekniske saker og næring 6. Kommunalsjef for opplæring og kultur 7. Økonomisjef 8. Personalsjef Dersom det ikke alt er gjort, varsler rådmann / beredskapskoordinator i samråd ordfører den resterende kriseledelsen. I tillegg varsler kriseledelsen kommunikasjonsgruppen dersom dette er aktuelt, og eventuelt eksterne instanser som politi, røde kors, fylkesmannen, og andre. Kriseledelsen kan ved behov innkalle ytterligere ressurser for deltakelse. Dersom det er en innkalling med fysisk oppmøte er møtested formannskapssalen på rådhuset dersom ikke annet avtales på varslingstidspunktet. Leder avgjør om kriseledelsen er i beredskap på døgnbasis og har ansvar for innkalling av avløsere dersom dette er nødvendig. Felles telefonliste ligger på kommunens intranettside og som snarveg på skrivebordet på alle kommunale PCer. I tillegg finnes det alltid en papirutgave av siste oppdaterte telefonliste i rød perm i resepsjonen på rådhuset, merket «telefonliste ved krise». Intern varsling: varsling internt i avdelingene skal forgå etter avdelingenes egne beredskapsplaner. Avdelingsleder er ansvarlig for å kalle inn personell for å dekke spesifikke arbeidsoppgaver etter behov. Varsling bør i størst mulig grad basere seg på forhåndsdefinerte lister, fagsystemer, SMS-grupper og i CIM. Alle elektroniske lister skal også finnes lett tilgjengelig i papirutgave. Den som mottar et varsel skal kvittere til den som har sendt varselet om at informasjonen er mottatt. Psykisk førstehjelp Kommunen sitt psykososialt kriseteam i kommunen kan bli kalt ut når det ordinære hjelpeapparatet mener behovet for krisehjelp er av en slik karakter. Teamet samles etter ønske fra kommunens kriseledelse. Plan for psykisk førstehjelp angir utkalling av teamet. Varsling av eksterne ressurser Under følger telefonliste for aktører og ressurser det kan være naturlig å samarbeide med. Instans Telefonnummer Brann 110 Politi 112 / Medisinsk nødhjelp 113 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesberedskapssjef / Hovedredningssentralen Sør-Norge Kystvakten Vakttelefon Redningsselskapet Rogaland

12 12 IVAR Vakttelefon Vegvesenet Vegtrafikksentralen (trafikkfarlige situasjoner) 175 Sivilforsvaret Rogaland (beredskaps- og kompetansesenter) Vakttelefon Satellitt telefon Heimevernet Rogaland (HV-08) Røde Kors - Nærbø Hjelpekorps Redningshelikopterbasen på Sola Norske Kvinners Sanitetsforening - Rogaland krets Hå lokallag (v/ Oddny Søyland) / Hå lensmannskontor Lensmann Oddvar Tengesdal Jæren Everk Feilmelding (døgnbemannet) Hå kommune Hå helsesenter Hå kommunes kriseteam (leder) Hå kommune (Etat for tekniske saker og næring) Vakttelefon Den Norske Kirke i Hå (sogneprest Gaute Rasmussen) Sogneprest Lars Sigurd Tjelle Sogneprest Roald Byberg Varsling av publikum/innbyggere - kommunikasjonskanaler Informasjon til innbyggere kan spres på følgende måter: Kommunens nettsider, intranett og e-post Media (se liste nedenfor) Via postkasser Via skolene informasjon til elever Via informasjon ved andre kommunale institusjoner og enheter Via Fylkesmannen Via oppslag på offentlige steder (for eksempel forsamlingslokaler, butikker og idrettsplasser) Via frivillige lag og organisasjoner Ved høyttalerbil Ved plakatoppslag eller løpesedler Kommunens hovedkanal for kriseinformasjon vil være elektroniske kanaler og media, men det skal alltid sikres at informasjonsbehovet for alle målgrupper ivaretas, herunder fremmedspråklige, eldre, funksjonshemmede, samt personer som antas ikke å ha like god tilgang på informasjon som er publisert på norsk via elektroniske medier som andre. Informasjon skal være koordinert og fremstå som helhetlig i alle kanaler. I krisesituasjoner skal det utvises spesiell aktsomhet ved publisering av informasjon som ikke er kriserelatert for å sikre at all publisering skjer i en respektfull helhet. Dette gjelder særskilt ved hendelser/kriser der det er fare for eller bekreftet omkomne og skadde. Som hovedregel skal all informasjon publiseres i åpne digitale standarder (for eksempel datafiler slik som PDF, JPG og HTML) og være universelt utformet så langt dette lar seg gjennomføre. Informasjon som formidles skal uavhengig av informasjonskanal være i tråd med Forvaltningsloven, Arkivloven, Offentlighetsloven, Lov om personvern, m.m..

13 13 Varsling via radio (se listen nedenfor) Befolkningsvarsling via radio skjer via NRK Rogaland og Jærradioen. Det er fylkesmannen og politimesteren i Rogaland som anmoder media om og når kriseinformasjon skal formidles. Media: Telefon NRK Rogaland Jærradioen Stavanger Aftenblad Jærbladet / Dalane Tidende / Krisekommunikasjon Manglende informasjonshåndtering kan i seg selv bidra til ytterligere å forsterke en krise. Kommunen skal derfor ha en proaktiv informasjonspolitikk ved kriser og hendelser. Tid og tilgjengelighet anses som særskilt avgjørende faktorer for at kriseinformasjonsarbeidet skal fungere. Tid innebærer at kommunen er raskt ute med relevant informasjon, og tilgjengelig innebærer at relevant informasjon er tilgjengelig for publikum og media i flere kanaler. Informasjonsarbeidet skal sikre at det ikke oppstår et informasjonsvakuum og/eller en informasjonskrise. Ved hendelser og kriser i Hå kommune som medfører stor interesse og pågang fra media og/eller et stort og økt informasjonsbehov, skal kommunen etter beste evne publisere relevant informasjon på kommunens nettsider. Første melding vil normalt kun inneholde informasjon om at en krise har oppstått, at man har iverksatt varsling og eventuelt tiltak, samt at mer informasjon vil komme så fort situasjonen tillater der. Målsetting Informasjonshåndtering under krisesituasjoner skal være: Proaktiv Utvise åpenhet Korrekt og enhetlig Inkludere flest mulig aktuelle mottakere God informasjonshåndtering skal bidra til: Å skape trygghet og sikkerhet, samt å redusere unødig frykt. Å sikre at kommunens innbyggere, publikum og ansatte får nødvendig informasjon om hvordan de kan og skal forholde seg i situasjonen. Å sikre mest mulig arbeidsro for kommunens kriseledelse og annet involvert beredskapspersonell. Å styrke tilliten til kommunen og ivareta kommunens omdømme. Å unngå informasjonsvakuum. Å forhindre spekulasjoner, rykter og feilinformasjon. Hovedfokus i kommunens informasjonsbudskap er i prioritert rekkefølge: Mennesker Miljø/omgivelser Materielle verdier Marked/økonomi Ansvarsforhold Den overordnede kriseledelsen er den viktigste kjernen til koordinering og utforming av informasjon som skal distribueres eksternt. Ordfører er som hovedregel kommunens talsperson utad, mens rådmannen leder kommunens informasjonstjeneste og kommunikasjonsgruppe (se nedenfor). Ved større kriser skal kommunal kriserelatert informasjon koordineres gjennom kriseledelsen slik at informasjon som gis av kommunen, uavhengig av kanal, er korrekt og fremstår som mest mulig helhetlig og entydig.

14 14 Ved melding om dødsfall og/eller alvorlige skader til nære pårørende, blir dette foretatt i et samarbeid mellom politi, sykehus og prest etter gjeldende lovverk. Hovedregelen er at en lokal prest skal bære fram dødsbudskap. Dersom dette ikke lar seg gjøre skal det benyttes prest fra nabodistriktet. Hvis dette ikke er mulig er det politiets oppgave å overbringe dette budskapet. I forbindelse med uventede dødsfall får samtlige som legetjenesten er i kontakt med tilbud om individuell oppfølging. En legger og til grunn at slekt, venner og naboer fungerer som et primært støtteapparat i slike situasjoner. I de tilfeller der en krise koordineres/ledes av eksterne aktører som for eksempel politiet/lrs eller Kystverket, skal kommunen ikke gi operativ informasjon uten at dette er godkjent/koordinert med ledende aktør. Informasjon skal i slike tilfeller avgrenses til å gjelde kommunens forhold/innsats, generell samfunnsinformasjon, samt videreformidling av informasjon fra ledende aktør og/eller sentrale myndigheter. Ved internasjonale, nasjonale eller regionale krisesituasjoner, vurderes det i hvert enkelt tilfelle om kommunen skal publisere egen informasjon eller kun henvise til andre relevante informasjonssteder. For eksempel er myndighetenes sentrale nettportal som formidler viktig informasjon til befolkningen før, under og etter krisesituasjoner. Kommunikasjonsgruppe Den enkelte etat informerer i tråd med normale informasjonsprosedyrer og -kanaler. Det er i tillegg etablert en kommunikasjonsgruppe i kommunen som kan bidra teknisk og praktisk med informasjonsformidling og informasjonshåndtering dersom kriseledelsen er i behov av dette. Gruppen består av: Rolle/stilling Telefonnummer IT sjef / Fagansvarlig sentralbord / Leder for politisk sekretariat / Kommunikasjonsgruppen kan styrkes gjennom å bruke personer som har sagt seg villig til å støtte kommunen i en krisesituasjon og som er opplært til å publisere informasjon på kommunes intranett/internettsider. Dette i henhold til egen oversikt for utvidet krisekommunikasjon (se vedlegg D). Informasjonsoppgaver Kommunikasjonsgruppen vil samarbeide tett med kriseledelsen og kan gis ansvaret for praktisk utøvelse av informasjonshåndtering, for eksempel: Drive relevant medieovervåkning Utforme og formidle informasjon til befolkningen Etablere og bemanne publikumsmottak / informasjonssenter for befolkningen Utforme og formidle informasjon til media Bistå etatene med informasjon til de ansatte som deltar i kriseinnsats Bistå etatene med informasjon til de ansatte som fungerer i normalt virke Legge til rette for og bistå med å arrangere pressekonferanser Ajourføre internett- og intranettsider Bistå kriseledelsen med oppdatering og kontroll i CIM Kommunikasjonsgruppen skal være representert under offentlige hendelser i informasjonssenteret. Bruk av elektronisk krisestøtteverktøy Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har etablert CIM som støtteverktøy for beredskapsog krisehåndtering. CIM er et web-basert program og tilgjengelig for bærbare enheter. Hå kommune vil innføre CIM som loggføring og kommunikasjonsmedium under krisesituasjoner. Dersom tekniske forhold gjør systemet utilgjengelig, benyttes vedlagte loggføringsskjema.

15 15 Tekniske hjelpemidler IT-sjef har ansvar for at kriseledelsen har de telefoner, datamaskiner, nettbrett, og andre tekniske hjelpemidler som det til enhver tid er behov for, blant annet: Telefoner: sentralbord, kriseledelsens og kommunikasjonsgruppens kontortelefoner og mobiltelefoner. PC: kriseledelses og kommunikasjonsgruppens PCer, IT-tjenestens bærbare PCer, og dersom nødvendig ekstra bærbare PCer. Nettbrett: kriseledelsens nettbrett. Prosjektor og digitalkamera: etter behov. Telefaks og kopimaskiner: tilgjengelig i resepsjonen og ved andre enheter. Sikring og skjerming av kriseledelsen Ved behov er det viktig at kriseledelsen får arbeide avskjermet og uten uønskede eller ukontrollerte henvendelser. For å sikre dette kan følgende tiltak/rutiner iverksettes av kriseledelsen: Forsterkning av sentralbordet Fagleder for sentralbordet etablerer bemanning for forsterkning av sentralbord. Lage automatisert informasjon i form av web-oppslag, plakater, telefonsvarere, m.m. som leder publikum til informasjonskilder på internett. Siling av innkommende telefoner/meldinger fra publikum Informasjon fra sentralbord til publikum skal være kort og konsis, og utarbeidet i samarbeid med kriseledelsen og kommunikasjonsgruppen. Hovedmålet er at kun nødvendige samtaler skal settes over til kriseledelsen, og kun etter at kriseledelsen har godkjent samtalen. Prioriteringskriterier er identiske med kommunens hovedfokus for informasjonsbudskap: 1. liv og helse (settes direkte over til medisinsk nødhjelp, tlf. 113) 2. miljø/forurensing 3. større økonomiske verdier 4. samfunnsviktige funksjoner Ved henvendelser som fyller kriteriene settes telefonen/meldingen direkte over til den i kriseledelsen som har ansvaret for arbeidsfeltet. Ved tvil skal sentralbord forespørre kriseledelsen, og føre logg dersom kontakt ikke er mulig. For informasjon om forulykkede/involverte personer settes samtalen over til pårørendesenter, sykehus eller andre som har ansvar for forpleining/behandling av skadde. Publikum som møter personlig: Samme informasjon skal gis til de som møter personlig og til de som ringer Ved oppmøte vises man til publikumsmottak evt. pårørendesenter. Siling av innkommende telefoner/meldinger fra media: Henvendelser fra media rettes til ordfører. Oppgi standardisert informasjon utviklet i samarbeid med kriseledelsen og kommunikasjonsgruppen. 11 Prinsippskisse hendelseshåndtering Følgende hovedfaktorer anses avgjørende for en hendelses alvorlighetsgrad/omfang: Liv Helse Miljø Materiell

16 16 Oppsummert følger hendelses-/innsatsforløpet følgende syklus: Varsle Varslingsrekkefølgen fremgår av det som er bestemt i denne plan. Motta varsel om hendelse Sentralbordet varsles i kontortiden og brannvakten varsles utenom kontortid. Videre varsling foretas i tråd med denne plan og etatens egne rutiner. Loggføring Loggføring ved mottakelse av varsel, påfølgende informasjon og tiltak Kriseledelsen/ansvarlig enhet åpner ny sak i CIM/på loggføringsskjema Mobilisere Mobilisering foregår i henhold til det som er bestemt i denne plan. Hvor stor er hendelsen/krisen Kartlegging av størrelsen og potensial for hendelsen/krisen Hvem innkalles internt/eksternt Kriseledelsen bestemmer hvem som skal innkalles (situasjonsbetinget). Det innkalles tilstrekkelig med ressurser for å få kontroll/håndtere hendelsen. Koordinering av ressurser Stedfortreder Vaktlister Hva forventes av mobiliserte styrker Løse oppgavene de blir tildelt Agere i henhold til underliggende planverk Håndtere Håndtering foregår i henhold til det som er bestemt i denne plan. Hva er behovet for bistand Kartlegge behovet for bistand, for eksempel fra politi, sivilforsvaret, entreprenører o.l. Hvor tilegnes bistanden fra Bistand hentes fra nærmeste ressurs. Rekvireres av kriseledelsen eller skadestedsleder. Psykososial omsorg Fokus på innkalling av tilstrekkelige kompetente ressurser til å håndtere det psykososiale, omsorg m.m.

17 17 Samarbeid med andre lag foreninger, firma, andre kommuner, IUA, fylkesmannen, kystverket m.m. Se varslingsliste kapittel 9. Tiltak Tiltak som er iverksatt følges opp rutinemessig. Tiltak i henhold til eventuelle foreliggende tiltakskort. Informere og kommunisere Informasjons- og kommunikasjonsarbeid foregår i henhold til det som er bestemt i denne plan. Hvilken informasjon mottas Avklare og strukturere hva som er tilgjengelig av informasjon og hva som mangler av informasjon. Avklare hva som kan forventes å komme inn og hva som ikke kan forventes å komme av informasjon. Hvor kommer informasjonen fra Informasjon vurderes kildekritisk med tanke på pålitelighet og dokumentasjon. Avklare hva som kan forventes av informasjon fra ulike eksterne og interne instanser Hva trengs av informasjon Informasjonsbehovet avklares, samt hvor og hvordan denne informasjonen kan tilveiebringes for å kunne håndtere situasjonen. Eventuelle konsekvenser av manglende informasjon avklares. Hvem har informasjonsansvaret Avklare hvem som er operativ eier av hendelsen og som kan gi operativ informasjon. Avklare hvem som uttaler seg på vegne av kommunen ved unntak fra hovedregelen. Hvordan informeres det Avklare hva som er kommunens hovedbudskap. Avklare hvilke kanaler som skal brukes; web, sosiale medier og media er prioritert, men det må tas hensyn til at samtlige av kommunens innbyggere skal kunne motta informasjon. Normalisere og evaluere Normalisering- og evalueringsarbeid foregår i henhold til det som er bestemt i denne plan. Hvordan beslutte overgang til normal drift Kriseledelsen beslutter når man skal over i normal drift. Evaluering Hendelsen/krisen evalueres fortløpende og senest innen 14 dager etter at hendelsen/krisen er formelt avsluttet og organisasjonen er i normaldrift. Rapportering Kommunens saksbehandlingssystem. Rapport distribueres til alle som har deltatt på evalueringen. Erfaring/læring Svakheter/forbedringspunkter i evalueringsrapport følges opp. Oppdatering av planverk etter evaluering Evalueringsrapporter brukes til grunnlag for oppdatering ved revisjon av beredskapsplanen.

18 18 12 Sikrings- og evakueringsplan Ansvar og ledelse Myndigheten til å treffe beslutning om evakuering i fredstid tilligger normalt skadestedsledelsen, (politimesteren/lensmannen). I tilfeller der politiets egne ressurser ikke strekker til, kan kommunen bli bedt om å ta på seg oppgaver i forbindelse med den praktiske gjennomføringen. Kriseledelsen styrer i slike tilfeller kommunens innsats. Omfanget av evakueringen avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes. Definering av evakueringsområdet Et evakueringsområde skal være entydig geografisk avgrenset. Som utgangspunkt forutsettes at området er avklart i meldingen som kommunen får fra skadestedsleder. Som grunnlag for videre arbeid skaffer kriseledelsen seg oversikt over hvilke typer bygninger som finnes i området, og deres anvendelse. Varsling De som skal evakueres, varsles på den måten som man finner mest hensiktsmessig. Dersom det er kommunale virksomheter i evakueringsområdet, varsles de aktuelle enhetsledere. I tillegg foretas innkalling av ansatte som er utpekt til spesielle oppgaver. Transport og innkvartering Evakuering fra private hjem skal som utgangspunkt bygges på selvhjelpsprinsippet. Dette innebærer at den enkelte tar seg ut av området ved egen hjelp og selv finner innkvarteringsmuligheter. Det kan være deler av befolkningen som har behov for bistand til evakuering. Kommunen må påregne en anmodning om å tilrettelegge et tilbud for disse personene. For organiseringen av dette arbeidet vil kommunen skille mellom beboere i området som er registrert som brukere av kommunens pleie- og omsorgssenter, og personer som kun har behov for hjelp til å løse denne akutte situasjonen. Kommunen sørger for at de som trenger det, får transport ut fra området. Dette løses i samarbeid med busselskap, taxisentral og bilutleiefirma. Oversikt over transportressurser ligger ved som vedlegg E. Kommunen skaffer midlertidig innkvartering til personer som ikke har noen sted å bo, ved å gjøre avtale om disponering av ledig kapasitet i overnattingsbedrifter og ved bruk av forsamlingslokaler og klubbhus. Oversikt over aktuelle innkvarteringssteder ligger vedlagt, se vedlegg E. Samleplasser De som har behov for hjelp, møter opp på samleplasser/midlertidige mottaksstasjoner. Disse bemannes av ansatte i kommunen. Her vil de som skal evakueres kunne få nærmere informasjon. I tillegg vil det bli gitt tilbud om transport ut av området og innkvartering på ett av stedene som kommunen har skaffet til veie. Som samleplasser benyttes sentrale steder som er godt kjent for alle lokalmiljø (skoler, forsamlingshus, idrettshaller m.m.). I tillegg kreves at det fysiske området har tilstrekkelig kapasitet for mottak av personer, busser og biler. Før samleplassen nedbemannes, skal evakueringsområdet gjennomsøkes med tanke på om personer av ulike årsaker ikke har tatt seg ut. Vakthold Et folketomt område kan lett bli gjenstand for kriminelle handlinger, f.eks. hærverk, innbrudd, forsøk på brannstifting o.a.. Det skal være organisert vakthold i området fram til beboerne kan flytte tilbake. De som er evakuert skal informeres om vaktholdet.

19 19 Ressurser Den praktiske gjennomføringen av evakueringen vil ventelig kreve større personellressurser og muligens også annen kompetanse enn kommunen kan stille til disposisjon. Kommunen kan søke bistand fra: Forsvaret/heimevernet Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner En evakueringsplan etter disse kriteriene (se vedlegg F) utarbeides og effektueres etter behov. Sikring og evakuering vil være en av prioriterte oppgaver til kriseledelsen. Oversikt over aktuelle instanser og telefonnummer (se kapittel 9 varsling). 13 Omsorg- og pårørendesenter Det kan bli aktuelt å etablere et omsorgs- og pårørendesenter ved større ulykker som involverer et større antall personer og/eller som påvirker lokalsamfunnet i vesentlig grad. Hensikten med å etablere et omsorgssenter er blant annet: For personer som er involvert/berørt i ulik grad av hendelsen: Være et kontaktpunkt overfor personer som er involvert/berørt i ulik grad av hendelsen. Være et kontaktpunkt for informasjon for personer med fysisk oppmøte. Kunne gi et generelt tilbud om et sosialt fellesskap i en krisepreget situasjon. Utgangspunkt for kommunens tilbud om krisehjelp av kommunenes kriseteam, evt. å supplere med andre fagpersoner. For politiet: Avlastning med informasjon til publikum som søker generell informasjon. Registrering av personer som er involvert/berørt i ulik grad av hendelsen. Senteret etableres ved kriseledelsens ønske, eller etter anmodning fra skadestedsledelse til kommunens beredskapsledelse. Drift og ledelse skjer i nært samarbeid med skadestedsleder og kommunens kriseteam. En målsetning er å gi fagfunksjonene administrativ støtte og legge forholdene mest mulig til rette for at kriseteam og politi kan utøve sine fagfunksjoner og overlate administrative gjøremål til annet personell. Følgende steder er aktuelle som pårørendesenter, se vedlegg E. 14 Nedtrappingsfase og etterbehandling Kriseledelsen skal avgjøre: 1. Når krisen er over og kommuneorganisasjonen går tilbake til normalt drift 2. Om og hvor lenge kriseinformasjon skal opprettholdes etter at kriseledelsen sine øvrige oppgaver er avsluttet 3. Eventuell igangsetting av nødvendige oppfølgingstiltak for innsatspersonell 15 Ajourhold, evaluering og beredskapsøvelser Hendelsesforløpet etter krisehendelser skal evalueres så snart som mulig etter krisen er avsluttet, jfr. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 8. Dette gjelder alle oppgaver og aktiviteter som ligger til kriseledelsen. Evalueringen tar utgangspunkt i kriseledelsens erfaringer, og bygger på loggføring og andre tilgjengelige data. Evalueringen utformes som en skriftlig rapport. Ved avdekking av vesentlige avvik fra kommunens beredskapsplaner, skal disse evalueres og revideres.

20 20 Kriseledelsen kan gjennomføre teoretiske øvelser samordnet med Fylkesmannen. Praktiske øvelser kan foretas i henhold til underliggende beredskapsplaner. Det er den som står ansvarlig for den enkelte plan som har ansvaret for disse øvelsene, jfr. Forskrift om kommunal beredskap 7. Hovedlinjer for overordnet beredskap i Hå kommune skal oppdateres jevnlig og ved behov, allikevel minst hvert annet år. 16 Distribusjonsliste Denne beredskapsplanen distribueres til: Kriseledelsen Brannvesenet i Hå Sentralbord Jæren E-verk Lokal redningssentral (LRS) Politi Hå lensmannskontor Fylkesmannen i Rogaland Beredskapsrådet