Norsk FysioterapeutforbundS 24. Landsmøte. Bilag til Fysioterapeuten nr

Transkript

1 Norsk FysioterapeutforbundS 24. Landsmøte HAMAR NOVEMBER 2013 Bilag til Fysioterapeuten nr

2 Kjære NFF-medlem I dagene november avholder NFF sitt 24. Landsmøte på Hamar. I dette bilaget får du et tilbakeblikk på noen områder og hendelser som har preget NFFs arbeid i inneværende landsmøteperiode. I tillegg omtales de største sakene som skal behandles av Landsmøtet, og kandidatene som er innstilt til verv i forbundsledelsen, eller foreslått til slike verv uten å være innstilt av valgkomiteen, presenteres nærmere. Saksdokumentene finner du på På Landsmøtet samles delegater fra hele landet for blant annet å behandle et forslag om ny organisasjonsmodell for NFF, og hva forbundet skal arbeide for i neste landsmøteperiode. Arbeidet med forberedelser og innspill til Landsmøtet startet allerede med vedtaket på Landsmøtet i 2010 om en organisasjonsgjennomgang. Organisasjonsprosjektet ble født. Klarhet i struktur, myndighet, roller og arbeidsoppgaver er en nødvendig forutsetning for å styre prioriteringer og ressurser, men ikke tilstrekkelig. Det nye forslaget til visjon og hovedmål fyller organisasjonen med innhold og fokuserer NFFs arbeid for å fremme fysioterapi og fysioterapeuters interesser. NFFs Landsmøte er forbundets øverste myndighet, og dermed en svært viktig arena for debatt og engasjement blant medlemmene og i organisasjonen. Jeg er overbevist om at Landsmøtet også i 2013 vil fylle sin viktige demokratiske funksjon på en god måte! Innhold Forbundsleders forord side 2 Fakta om NFF side 2 Tilbakeblikk på lands møteperioden side 3 Eilin Ekeland Resultatene teller mest side 10 Unio tariffaktør og politisk medspelar side 13 LM-sak 3.1: Fysioterapi for samfunnet side 14 LM-sak 4.1: Sterk, stolt og synlig side 15 Valg 2013: Kandidater side 17 Eilin Ekeland forbundsleder 2 Fakta om NFF Alle tall per 6. september medlemmer Antall medlemmer Andel av medlemsmassen Offentlig sektor % Privat ansatte (inkl. sykehus) % Selvstendig næringsdrivende % Øvrige medlemmer % Studenter % 536 tillitsvalgte 20 avdelinger 12 faggrupper og tre fagforum Økonomiske interessegrupper: Privatpraktisende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) og Unge Fysioterapeuters Fellesskap (UFF) Forbundet er medlem av World Confederation for Physical Therapy (WCPT). Økonomi Forbundets budsjettramme i 2013 er 57,4 millioner kroner (revidert årsbudsjett). For fullt betalende medlemmer er medlemskontingenten i 2013 kr NFFs inntekter kommer i hovedsak fra medlemskontingenten og Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Leder og nestleder NFFs forbundsleder, Eilin Ekeland, arbeider full tid i lønnet verv. Nestleder, Elin Engeseth, har halv stilling. Sekretariatet NFFs sekretariat har 32 ansatte, medregnet ansatte i Fysioterapeuten. I tillegg kommer forbundsleder og nestleder. Sekretariatet ledes av generalsekretær Tor Tvethaug. Oppgavene som utføres i sekretariatet, bestemmes av retningslinjer og pålegg gitt av Sentralstyret. Fysioterapeuten NFF eier og utgir tidsskriftet Fysioterapeuten. Tidsskriftet har fire ansatte. Utgitt av: Norsk Fysioterapeutforbund Postboks 2704, St. Hanshaugen 0131 OSLO Ansvarlig redaktør: Informasjonsleder Vidar Rekve, NFF Redaksjonen avsluttet 17. september 2013 Layout: SIGNUS Trykk: Merkur-Trykk Bilag til Fysioterapeuten nr. 9/2013

3 Sentralstyret i NFF leder forbundets virksomhet i overensstemmelse med gjeldende lover og vedtak gjort av Landsmøtet og Representantskapsmøtet. Her er Sentralstyret under en møtepause i februar Fra venstre: Eirik Helgesen, Janiche Helen Pedersen, Åse Tillier, Britt Strømme, Elin Engeseth, Birgitte Holt Olsen, Eilin Ekeland, Jan Kattenberg, Anne Riiser Svensen. Eirik Helgesen tok høsten 2011 over som leder av Privat råd, etter at Håkon Hellenes måtte trekke seg av helsemessige årsaker. Tilbakeblikk på landsmøteperioden Organisasjonsgjennomgang, innføring av NFFs nye spesialistordning, arbeid for en offentlig spesialistordning, verdsetting av kompetanse, samhandlingsreform, hverdagsrehabilitering, «Hva er fysioterapi», turnusordning. Noen eksempler på de mange oppgavene og utfordringene for forbundet i inneværende landsmøteperiode. NFFs ressurser har i stor grad vært konsentrert om å gjennomgå organiseringen av forbundet, utvikle faget, synliggjøre fysioterapeutenes kompetanse og sikre medlemmenes arbeids- og inntektsvilkår. Tekst og foto: Vidar Rekve Landsmøtevedtakene i 2010 om gjennomgang av organisasjonen og revisjon av NFFs spesialistordning satte sitt preg på perioden. Det samme gjorde det vedvarende arbeidet for å fremme fysioterapi og synliggjøre fysioterapeuters kompetanse på etablerte og nye områder og arenaer: offentlig spesialistordning, samhandlingsreform, fysioterapiårsverk i kommunene, hverdagsrehabilitering, folkehelse, Arendalsuka og fysisk aktivitet i skolen, for bare å nevne noen. Noen av NFFs hovedmål og satsingsområder som målet om en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter har en lang historie i forbundet. Andre blir dominerende i noen år, før det blir funnet en løsning. I forrige landsmøteperiode ( ) var det endringen i finansiering av avtalefysioterapi som krevde særlig oppmerksomhet. I inneværende periode ga takstoppgjørene heldigvis ingen videre omlegging fra takster til driftstilskudd. Derimot dukket en ny utfordring opp, i form av at Helse- og omsorgsdepartementet gikk bort fra forhandlingsavtalen som var inngått med NFF for takstoppgjøret i En annen ny utfordring var endringene i turnusforskriften, som fikk konsekvenser for studentene som skulle begynne sitt turnusår fra høsten Nedenfor kan du lese om NFFs aktiviteter og måloppnåelse på et utvalg av satsingsområdene som ble vedtatt av Landsmøtet i Andre saker som dukket opp på den politiske dagsordenen i løpet av perioden, er også omtalt. Et utvalg nøkkeltall og annet er dessuten oppsummert i fire tekstbokser. Innenfor rammen av denne artikkelen er det ikke mulig å gi et fullstendig bilde av noen del av landsmøteperioden. Fremstillingen nedenfor er derfor begrenset til saker, arbeidsområder og fakta som vi mener fortjener særlig omtale. NFF under lupen Landsmøtet i 2010 vedtok at det skulle foretas en total gjennomgang av NFFs organisering i landsmøteperioden , og at forslag til framtidig organisering av forbundet skulle behandles av Landsmøtet i Målsettingen med gjennomgangen var at medlemmene skulle oppleve at NFF har en struktur som fremmer politisk handlekraft, har høy kompe- 3

4 tanse, profesjonalitet og høyt servicenivå i organisasjonens utøvende ledd, som bidrar til å skape medlemsengasjement, og der medlemskontingenten oppleves som effektivt forvaltet. Styring og involvering Arbeidet i prosjektet har vært gjennomført som en prosess. NFFs ledermøter i perioden har fungert som en utvidet referansegruppe, og det har vært tre høringsrunder i NFFs organisasjonsledd. Status for prosjektet ble lagt frem på alle NFFs representantskapsmøter i perioden. I mai 2011 godkjente Representantskapsmøtet prosjektplanen, og nedsatte en styringsgruppe ledet av nestleder Elin Engeseth. Det første målet for prosjektet var å gjennomføre en kartlegging av nå-situasjonen i organisasjonen og se dette opp mot ønsket fremtidsbilde. Det ble gjennomført en grundig analyse med spørreundersøkelse til medlemmer og organisasjonsledd, samt intervjuer og gjennomgang av nettsider og annet eksisterende materiale. Analysen av organisasjonen ble sammenfattet i en rapport og lagt frem for Ledermøtet i november Vinteren og våren 2012 ble det arbeidet frem en skisse til ny organisasjonsmodell. Denne ble sendt på høring i organisasjonen og diskutert på Ledermøtet våren Organisasjonen ga sin tilslutning til foreslåtte demokratiske prinsipper og behovet for et politisk mellomledd. Innspillene fra Ledermøtet ble bearbeidet, og et nytt utkast til organisasjonsmodell ble sendt på høring høsten Støtte til regionmodell I høringen ga organisasjonen sin støtte til etablering av regioner. Sammen med en en rekke andre innspill fra Ledermøtet ble dette lagt til grunn for videre bearbeiding av modellen høsten Etter Ledermøtet samme høst laget prosjektgruppen en oppsummering som sammen med høringsinnspillene ble lagt til grunn for det videre arbeidet i prosjektet. Revidert utkast til ny organisasjonsmodell for NFF ble sendt på høring i organisasjonen i midten av mars Innspillene fra høringen inngikk i grunnlaget for en ytterligere bearbeiding av forslaget til ny organisasjonsmodell. Endelig forslag fra styringsgruppen er publisert som sakspapir til Landsmøtet, under «ORGANISASJON/Landsmøtet 2013» på NFFs nettsider. En helt spesiell sak Arbeidet med å få opprettet en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter har hatt et betydelig politisk og faglig trykk fra NFFs side i lang tid. Prosessen har gått over flere landsmøteperioder, og med flere omdreininger, den siste i Da fastslo Regjeringen at de ønsket en vurdering av om offentlig spesialistgodkjenning skulle etableres for flere utdanningsgrupper, og ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede dette. I oppdragsbrevet ble fysioterapeuter nevnt særskilt som en av de aktuelle gruppene. NFF ble i 2011 invitert til et samarbeid omkring direktoratets arbeid med denne saken, og har deltatt på flere møter i 2011 og 2012, på ulikt nivå i direktoratet. NFF har gitt mange innspill til Helsedirektoratets oppdrag. Det gjelder blant annet argumentasjon for samtlige spesialiteter i forhold til kriteriene Helsedirektoratet la til grunn: særlig selvstendig yrkesutøvelse, pasientsikkerhet, helsetjenestens særlige behov for kompetanse på et avgrenset felt, utvidede oppgaver i helsetjenesten, rettighetsutløsning og hensynet til fagmiljøets størrelse og robusthet. Direktoratets to delutredninger i spesialistsaken kom tidlig på året i NFF 4 Ett forbund én økonomi Av Norsk Fysioterapeutforbunds lover framgår at «forbundets organer er en integrert del av forbundet som helhetlig organisasjon og skal sammen virke for dets felles formål.» NFFs offisielle regnskap består derfor av et sammenstilt regnskap fra avdelinger, faggrupper, interessegrupper og NFF sentralt. NFF har i dag en virksomhet på over NOK 60 mill. i omsetning i året. Kostnadene er særlig knyttet til aktiviteter som kurs, opplæring, møter og samlinger. Lønn og drift av organisasjonsapparatet utgjør vel halvparten av de totale kostnadene. Medlemskontingenten utgjør to tredeler av forbundets samlede inntekter. En annen betydelig inntektskilde er Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, som gjør det mulig for NFF å gi et godt etterutdanningstilbud med høy kvalitet. Generalsekretæren kommenterer at de positive årsresultatene i perioden har vært nødvendig for å imøtekomme intensjonen om styrking av forbundets økonomi. Den jevne økningen av medlemstallet har gitt NFF en positiv inntektsutvikling, og muliggjort styrking av forbundets konfliktfond og rettshjelpfond. Streikene i landsmøteperioden og de mange utfordringene på rammeverket som omfatter NFFs selvstendig næringsdrivende medlemmer bekrefter nødvendigheten av å ha et tilfredsstillende nivå på forbundets konfliktfond og rettshjelpfond. Takket være disse fondene har NFF klart å gjennomføre planlagt aktivitet, til tross for disse nevnte utfordringene. I forslag til rammebudsjett for 2014, 2015 og 2016 har Sentralstyret prioritert å opprettholde dagens nivå for medlemskontingent i NFF. Videre økonomisk vekst forutsetter at NFFs positive medlemsvekst fortsetter. Til Landsmøtet 2013 foreligger forslag til endret organisasjonsstruktur i NFF. Inntil en har høstet erfaring med ny organisasjonsmodell gir dette noe mindre sikkerhet i forhold til framtidig kostnadsutvikling for forbundet. Modellforslaget gir imidlertid Sentralstyret bedrede forutsetninger for økonomistyring, slik at generalsekretæren oppfatter forslaget til ny organisasjonsmodell som økonomisk forsvarlig og i tråd med intensjonen om å bidra til mer effektiv forvaltning av medlemskontingenten. Økonomisk utvikling i landsmøteperioden: År Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansposter Årsresultat

5 Ved siden av Fagdager var temadagen om hverdagsrehabilitering NFFs betydeligste fagarrangement i Her lytter de mange deltakerne til fysioterapeut Sylvi Sand. bidro sterkt til innholdet i delutredning 1: Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning. Direktoratet anbefalte i denne utredningen at det skulle opprettes to spesialiteter, innen manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi. I den andre delutredningen konkluderte direktoratet også med i tråd med NFFs syn at det ikke burde innføres en egen autorisasjon for fysioterapeuter med videreutdanning på masternivå i manuellterapi. Etter at Helsedirektoratet leverte sine utredninger til Helse- og omsorgsdepartementet i 2012, har NFF gjentatte ganger tatt kontakt med departementet for å etterlyse en politisk avklaring. Per august 2013 hadde Regjeringen fremdeles ikke offentliggjort noe standpunkt i denne saken. Fortsatt er altså spesialistsaken virkelig en svært spesiell sak, både på grunn av utstrekningen i tid og omfanget av faglige utredninger med klare anbefalinger som ikke blir fulgt opp av politiske vedtak. NFFs nye ordning i rute Vedtaket på Landsmøtet i 2010 om å innføre en revidert forbundsintern spesialistordning er gjennomført. I løpet av perioden er det utarbeidet kompetansemål for alle spesialitetene. Gjennomføringen av veiledet spesialistpraksis er forberedt gjennom et eget hefte, og i 2012 startet den første kandidaten på sitt veiledningsår. NFFs nettsider for spesialistord ningen ble revidert og oppdatert i perioden, slik at vilkårene i den nye ordningen og i overgangsordningen trer klart frem. Det er også lagt inn informasjon om spesialistordningen i en ny underside «Ofte stilte spørsmål», opprettet under menypunktet «FAG» på Uttelling for kompetanse NFF arbeider for at det skal lønne seg å ha spesialistkompetanse. I drifts- og takstforhandlingene i 2011 oppnådde NFF å få innført en egen takst for spesialistene «A2k». I hovedtariffoppgjøret i 2012 i Spekter fikk NFF for første gang sentralt gjennomslag for et høyere generelt tillegg til spesialistene enn til øvrige fysioterapeuter. I perioden har også flere kommuner tatt i bruk masterkoden i sitt lønnssystem, noe stadig flere av NFFs spesialister vil dra fordel av i fremtiden. Kvalitet i fysioterapi I perioden ble det satt i gang en politisk prosess for å beskrive hva NFF mener fysioterapi er og hva kunnskapsbasert fysioterapi er, samt for å avgrense fysioterapi mot ikke-fysioterapi. Til sammen uttrykker dette hva NFF forstår som kvalitet i fysioterapi. Beskrivelsen ble vedtatt på Sentralstyrets møte i mai 2012, og dokumentet «Hva er fysioterapi?» ble publisert under «FAG» på NFFs nettsider som en kortversjon og en utdypet versjon. Kortversjonen ble dessuten trykt som A4-plakat, «Fysioterapiplakaten», som ble distribuert til alle medlemmer sammen med Fysioterapeuten nr. 4/2013. Den kan også skaffes fra NFFs nettbutikk. Den viktige hverdagen Fra høsten 2011 har NFF rettet betydelig oppmerksomhet mot «hverdagsrehabilitering», et nytt begrep i norsk sammenheng. NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg omfatter deler av det som i Danmark gjennom flere år er blitt kalt hverdagsrehabilitering. I Norge vektlegger samhandlingsreformen forebygging og rehabilitering, og i omsorgstjenesten handler dette ikke minst om å endre fokus fra pleie til trening. Hverdagsrehabilitering er en tilnærmingsmåte som er tilpasset dette, og fysioterapeutenes kompetanse er en forutsetning for å lykkes. Det er per august 2013 en økende politisk interesse for hverdagsrehabilitering, og stadig flere kommuner velger denne arbeidsformen. Samarbeidsprosjekt I perioden ble prosjektet «Hverdagsrehabilitering i Norge» satt i gang i et samarbeid mellom KS, NFF, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Ergoterapeutforbund. NFF involverte seg sterkt for å påvirke inn holdet i prosjektet. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. I tildelingsbrevet støtter departementet «et grunnlag som kan forberede forsøk, utvikling og utbredelse av gode modeller for hjemmerehabilitering i de kommunale omsorgstjenestene.» I september 2012 ble så prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabili tering oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. 5

6 6 I november 2012 arrangerte NFF en temadag om hverdagsrehabilitering for fysioterapeuter, med 130 deltakere. I 2013 har NFF arbeidet med å søke støtte til fase 2 av prosjektet og med å planlegge en erfaringskonferanse og en ny temadag for fysioterapeuter. Sammen om helse Den største helsereformen i nyere tid har vært forberedt av Regjeringen og helsemyndighetene gjennom flere år, og ble iverksatt fra 1. januar 2012, da ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov og ny folkehelselov trådte i kraft. Samhandlingsreformen er en politisk og økonomisk-administrativ reform med en rekke faglige og yrkesmessige konsekvenser for fysioterapeuter og andre helsefaggrupper. Ikke minst er forebygging og rehabilitering, nevnt ovenfor i forbindelse med hverdagsrehabilitering, sentrale elementer i reformen. Samhandlingsreformen og den nye helselovgivningen har vært tema på tre egne samlinger og i en rekke andre NFFsammenhenger. I perioden ga NFF en rekke høringsuttalelser knyttet til reformen, blant annet til de nye helselovene og Regjeringens helse- og omsorgsplan. NFF hadde også en rekke møter om samhandlingsreformen med brukerorganisasjoner, Helsedirektoratet, politisk ledelse i Helseog omsorgsdepartementet og stortingspolitikere. På samme måte som for offentlig spesialistordning og hverdagsrehabilitering har NFF lagt vekt på å synliggjøre fysioterapeutenes kompetanse. Merkbar reform I 2012 gjennomførte NFF en spørreundersøkelse blant store grupper av medlemmer, basert på resultatene fra Helse- og omsorgsdepartementets Agenda-undersøkelse i Undersøkelsene i 2012 viste økt ventetid hos selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter, og en økende andel pasienter som var henvist fra spesialisthelsetjenesten. Ventetiden var uendret hos ansatte fysioterapeuter, som i økende grad prioriterer eldre og forebyggende arbeid, så som frisklivssentraler. NFFs ulike innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité resulterte blant annet i at et samlet komité i sin budsjettinnstilling uttrykte bekymring for at ventetidene for fysioterapi øker. Nye tanker nytt konsept I 2013 er det gjort et nybrottsarbeid i NFF for å utvikle et nytt forslag til «Visjon og hovedmål». Forslaget skal behandles på Landsmøtet i NFF har valgt et nytt konsept for dokumentet, med en ny visjon, strammere målsetning og en helt annen struktur enn i inneværende og foregående landsmøteperioder. Dokumentet finnes i en lang versjon og en kortversjon. Sistnevnte ble drøftet på Ledermøtet i 2013, har vært på høring i organisasjonen, og utkast er behandlet i flere omganger i Sentralstyret. Formålet med NFFs arbeid er formulert slik i forslaget til nytt «Visjon og hovedmål»: Styrke fysioterapeuters posisjon og betydning i helsetjenesten. Utvikle fysioterapifaget og profesjonsutøvelsen basert på samfunnsutvikling og behov. Fremme kvalitet og høy etisk standard i utdanning og utøvelse av fysioterapi og fysioterapirelatert forskning. Ivareta og styrke inntekts- og rammevilkår for selvstendig næringsdrivende medlemmer. Ivareta og styrke lønns- og arbeidsforhold for ansatte medlemmer. Nyutdannede på vent I 2012 ble turnusforskriften foreslått endret slik at det skulle være mulig for myndighetene å opprette venteliste for turnus. Forslaget innebar at studentene i verste fall måtte vente i opptil ett år for å få komme i gang med turnusåret sitt. NFF og FYSIO reagerte med stor uro på dette forslaget. En rekke innspill ble sendt NFF fra NFFs tillitsvalgte i KS og Spekter samt fra medlemmer i NFFs forum for ledere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. NFF hadde også møte med departementet før høringsfristen gikk ut. Forslaget til forskriftsendring ble i liten grad endret, men Helsedirektoratet har beholdt sin adgang til å gi pålegg til regionale helseforetak og kommuner om å ta imot turnuskandidater. NFF ga også innspill til revisjon av retningslinjer for ventelisteordningen. Venteliste i 2013 Endringen i turnusforskriften slo inn med stor kraft for studenter som skulle begynne turnusåret sitt i Ved påsketider så det ut til at hele 20 studenter ikke fikk begynne på turnusåret sitt fra august Det viste seg heldigvis å dukke opp en god del ekstra helårs og halvårs turnusplasser gjennom våren og sommeren. Per 15. august 2013 stod det igjen én person som ønsket å starte turnusåret etter sommeren, men ikke fikk tilbud om plass før i februar Lønn for strevet Utdanning skal lønne seg, også for ansatte i offentlig sektor. Dette har Nøkkelfakta 1: faglig aktivitet I alt 77 fagkurs med i alt 1975 deltakere ble holdt i 2011 og Første halvår 2013 ble det holdt 17 kurs. Fagdagene i juni samlet totalt ca. 408 deltakere de tre årene. I tillegg deltok 130 personer på NFFs temadag om hverdagsrehabilitering i november I perioden ble flere nye kurs utviklet og revidert på grunnlag av kursstrategien for Strategien ble gjennomgått første halvår Etterutdanningsvirksomheten i NFF og arbeidet i NFFs fagseksjon finansieres i hovedsak av midler fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. 54 veiledningsgrupper med totalt 329 deltakere startet opp i perioden, til og med første halvår nye spesialister MNFF ble godkjent i perioden. Kompetansemål for den nye spesialistordningen ble fastsatt. NFF bidro sterkt til innholdet i Helsedirektoratets delutredning i 2012 om offentlig spesialistgodkjenning, der en offentlig spesialistordning for manuellterapeuter og psykomotorikere ble anbefalt. Dokumentet «Hva er fysioterapi?» ble vedtatt i Sentralstyret i mai Det uttrykker blant annet NFFs forståelse av fysioterapi, og hva som ligger til grunn for kvalitet i fysioterapi.

7 Heller ikke i hovedtariffoppgjøret 2012 var det mulig å komme til enighet gjennom forhandlinger og mekling i flere av tariffområdene. Unio gikk til streik, og mobiliserte til store markeringer i flere byer. Her ser vi Unio-medlemmer fylle Oslos paradegate Karl Johan 30. mai vært NFFs og Unios ledestjerne i de tre tariffoppgjørene i landsmøteperioden. Uttellingen for utdanning og kompetanse har generelt vært bra i tariffoppgjørene, med reallønnsvekst hvert år for NFFs medlemmer. I tillegg fikk fysioterapeuter med spesialistkompetanse særskilt uttelling i de sentrale forhandlingene i Spekter i Imidlertid er det fortsatt et betydelig lønnsgap mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og sammenliknbare grupper i privat sektor. Vanskelig hovedoppgjør Mellomoppgjørene i 2011 og 2013 kom i havn uten konflikt, og i 2013 ble det dessuten oppnådd enighet i alle forhandlingene uten at partene måtte ty til mekling. Hovedtariffoppgjøret i 2012 viste seg derimot å være minst like vanskelig som oppgjøret i I tariffområdene stat, KS og Oslo kommune lyktes det ikke å oppnå enighet i meklingen. Unio gikk ut i en storstreik, og på det meste var henholdsvis 40, 227 og 27 av NFFs medlemmer tatt ut i streik i de tre tariffområdene. I KS og staten varte streiken et par uker, i Oslo kommune ca. én uke. Resultatet i KS ble en totalramme som var noe høyere enn utgangspunktet da Unio gikk ut i streik. Tilsvarende ramme ble oppnådd i Oslo-oppgjøret, og senere i Spekter-oppgjøret. I det statlige tariffområdet ble streiken avsluttet ved frivillig lønnsnemnd. Et webbasert streikesystem ble benyttet i alle tariffområdene fra og med hovedoppgjøret i Dette fungerte svært bra, og var arbeidsbesparende for NFFs sekretariat. 7 Nøkkelfakta 2: politikk og organisasjon NFF avga 30 høringssvar i 2011 og 2012, samt en rekke innspill til Unio som høringsinstans på vegne av NFF. NFF markerte sitt 75-årsjubileum i 2011 i forbindelse med årets største arrangement, NFFs fagdager. Jubileet ble markert med festlunsj, taler og underholdning. Det var ca. 200 deltakere til stede. Representantskapsmøtet i 2011 vedtok en strategi for vern av fysioterapeuters omdømme i utfordrende situasjoner. Organisasjonsseminar for nye sentrale tillitsvalgte ble holdt i januar 2011, med 36 nye deltakere. Hvert år oppsøkte NFF 1. og 6. semesters studenter på studiestedene. Ni av ti fysioterapistudenter blir NFF-medlemmer i løpet av 1. semester. I 2012 ble det arrangert informasjonsseminar for FYSIO, med 13 deltakere. Sosiale medier: NFF sentralt tok i bruk Twitter i 2011 og Facebook i Henholdsvis 929 og 1827 følgere per 19. august NFF har hatt en positiv medlemsutvikling i perioden. Fra 1. januar 2011 til 6. september 2013 økte medlemstallet fra 9369 til 9855 medlemmer. 76 prosent av medlemmene er kvinner, 24 prosent menn. 51 prosent er under 40 år.

8 8 Fra Unios stand på Arendalsuka, august Forbundsleder Eilin Ekeland og leder Bas van del Beld i NFF avd. Aust-Agder kom i kontakt med både politikere og publikum. Takst i bero For NFF har det vært spesielt viktig å unngå en videre omlegging av finansieringsordningen fra takst til driftstilskudd. Det ble oppnådd i perioden. Som tidligere nevnt fikk NFF også innført en ny kompetansetakst «A2k» for fysioterapeuter med NFFs spesialistgodkjenning eller tilsvarende. Som for resultatet i Spekter-området i 2012 innebærer dette ikke bare en verdsetting av spesialisert kompetanse hos fysioterapeuter, men også en anerkjennelse av kvaliteten på NFFs spesialistordning. NFF avviste i 2011 en rapport som omhandlet endringer i takstsystemet. Det skjedde etter klare meldinger fra både organisasjonsledd og enkeltmedlemmer om at endringene var uakseptable. Det var for øvrig ubetydelige endringer i takststrukturen i perioden, den viktigste var at utstyrstakstene ble slått sammen til én takst i Forkastet avtale med NFF I 2013 ble NFF varslet om at Helse- og omsorgsdepartementet ville gå bort fra forhandlingsavtalen som var inngått med NFF for takstoppgjøret i Denne typen avtale, som gir NFF som den suverent største organisasjonen forhandlingsrett på vegne av alle fysioterapeuter med driftsavtale, har vært inngått hvert år i en årrekke. Før forhandlingene i 2013 hevdet departementet at avtalen var lovstridig og dermed kunne settes til side, noe NFF var sterkt uenig i. Resultatet av uenigheten var at departementet besluttet at det ikke skulle føres drifts- og takstforhandlinger i Oppgjøret skulle i stedet gjennomføres som en vanlig forskriftshøring, med høringsmøter for interesserte organisasjoner. NFF, PFF og NMF hadde separate høringsmøter med myndighetene og KS. Penger og politikk NFF har i mange ulike sammenhenger understreket behovet for fysioterapeutenes kompetanse i helsesektoren, og behovet for bedre fysioterapidekning i kommunehelsetjenesten. Det har blant annet skjedd gjennom innspill til statsbudsjett, revidert nasjonalbudsjett og politiske partier, i komitéhøringer i Stortinget og i ulike medieutspill. NFF har vært i dialog med brukerorganisasjoner i forarbeidene til aktuelle høringer, og det har vært lagt vekt på å synliggjøre forsking som viser effekt av fysioterapi. NFF har særlig lagt vekt på behovet for fysioterapeuters kompetanse for å nå målene i samhandlingsreformen. Kommunefysioterapi: Årsverksutviklingen siden 2002 og resultatene fra NFFs medlemsundersøkelser i juni 2012 er brukt i hele organisasjonen til å skape oppmerksomhet omkring den svake fysioterapidekningen i mange kommuner. Det ble referert til NFFs undersøkelser i innstillingen til statsbudsjettet for 2013 fra Stortingets helse- og omsorgskomité. I 2012 fikk vi et oppslag i NRK Møre og Romsdal som var basert på KOSTRAtall, og Bergens Tidende hadde et oppslag som viste til NFFs undersøkelse blant avtalefysioterapeuter. I 2013 brukte NRK Østlandssendingen KOSTRA-tall til å vise den store forskjellen mellom Akershus-kommunene når det gjaldt fysioterapi for sykehjemsbeboere. ISF: Arbeidet med å få på plass innsatsstyrt finansiering (ISF) for poliklinisk fysioterapi i spesialisthelsetjenesten har pågått gjennom hele perioden. ISF-refusjon har vært ett av NFFs tema i dialog med Stortinget, og tema i NFFs innspill til nye lover og Helse- og omsorgsplanen Det ble avholdt to møter med Helsedirektoratet i NFF har vært i jevnlig dialog med stortingspolitikere, brukerorganisasjoner, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Myndighetene har i perioden vært opptatt med å skaffe seg oversikt over tjenestene. Per august 2013 er det uklart når en eventuell ISF-refusjon for poliklinisk fysioterapi kan bli innført.

9 IA: Gjennom perioden har NFF deltatt aktivt i Unios arbeid for et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette arbeidet har blant annet vært knyttet til utarbeidelse av Unios håndbok i IA-arbeid for tillitsvalgte, og utviklingen av konferanseprogram for Unios IA-konferanser. NFFs faggruppe for manuellterapi har deltatt i Helsedirektoratets arbeid med utarbeidelsen av en faglig veileder for sykemelder, og bidratt på andre måter. NFF har arrangert flere kurs om fysioterapeutenes rolle i sykefraværsarbeidet, og denne rollen var også et hovedtema på Fagdager i Samarbeid og nye arenaer I samarbeid med interesseorganisasjoner arrangerte NFF høsten 2011 lokalpolitiske helsedebatter i Oslo og Bergen. Temaet i Oslo var «Kronisk syke helsetapere i Oslo?», i Bergen «Samhandlingsreformen hva nå? Konsekvenser for kronisk syke og personer med funksjonsnedsettelse». I 2012 ønsket NFF sentralt å bidra særskilt til lokale markeringer av Verdens fysioterapidag. Materiale og ideer til markering av Verdens fysioterapidag ble derfor gjort tilgjengelig for medlemmene. Forbundets bidrag bestod av informasjon om formålet med dagen, produksjon av nedlastbart grafisk materiale, distribusjon av «Min medisin»-t-skjorter, og omtale av arrangementene landet rundt. Aktive skolebarn Fra 2011 har NFF samarbeidet med Kreftforeningen, Legeforeningen, Idrettsforbundet og Nasjonalforeningen for folkehelsen om «En time fysisk aktivitet i skolen». I 2012 utarbeidet organisasjonene en felles politisk plattform, som ble sendt til alle de politiske partiene. Et frokostseminar om temaet ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo, med sentrale politikere i panelet og ca. 100 deltakere. Initiativet ga mange medieoppslag. Det ble sendt ut invitasjon til flere organisasjoner om å støtte dette arbeidet, og i alt 27 organisasjoner har per august 2013 sluttet seg til den politiske plattformen. Arendalsuka I 2013 deltok NFF og Unio på den såkalte Arendalsuka. Dette er en årlig politisk møteplass som skal bidra til at organisasjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med sentrale nasjonale aktører innenfor politikk og organisasjons- og næringsliv. NFF disponerte Unios stand i fire timer, og NFFs to avdelinger i Agder fylte dem med innhold. Avdelingslederne, forbundsleder og nestleder og andre fra NFF sentralt og lokalt utnyttet muligheten til å informere om fysioterapi, demonstrere øvelser og dele ut treningsstrikk og frisbee med NFFs logo og mottoet «Bevegelse for bedre helse». NFF var også til stede på flere av debattmøtene, fremførte budskap og tok flere politiske kontakter underveis. En av målsetningene med NFFs deltakelse var å utforske mulighetene for synliggjøring av fysioterapi og for politisk påvirkning som ligger i et slikt arrangement. En entydig konklusjon både hos NFF og Unio var at standopplegget og egen deltakelse helhetlig sett var engasjerende og vellykket. Erfaringene vil NFF bruke til å utnytte enda bedre det potensialet for synliggjøring og politisk påvirkning som finnes i dette ukelange arrangementet. Sosialt og nytt Flere av NFFs organisasjonsledd har dratt nytte av sosiale medier i perioden. Forbundet har brukt Twitter aktivt siden etter vinteren 2011, og Facebook siden mai Det er utarbeidet en strategi for bruken av begge. Forbundet har også opprettet en Facebook-side med frisklivssentraler som tema, og oppfordret medlemmene til å bidra i den tverrprofesjonelle gruppen «Hverdagsrehabilitering». NFFs nettsider har fått et utvidet innhold i perioden, med blant annet nye sider om etikk og samhandlingsreformen, og med fysioterapifaglig funderte råd til publikum. I tillegg er spesialistsidene revidert, og «Ofte stilte spørsmål» er lagt til både under «FAG» og «KURS». Innholdet i «PRIVAT PRAKSIS» er også utvidet, blant annet med NFFs kommentarutgave til ASA Jubileum NFF ble stiftet 28. august 1936 som Norske Sykegymnasters Landsforbund. Forbundet markerte sitt 75-årsjubileum i forbindelse med NFFs største arrangement i 2011, NFFs fagdager. På programmet stod festlunsj, taler og underholdning. Det var ca. 200 deltakere til stede. I tillegg til deltakerne på Fagdagene deltok NFFs æresmedlemmer, representanter fra Sentralstyret, representanter fra avdelinger, fag- og interessegrupper og hele sekretariatet. n Nøkkelfakta 3: inntekt og arbeid 9 I 2011 fikk 61 tillitsvalgte grunnopplæring, og 51 deltok på temakurs. I 2012 deltok 41 på grunnopplæring, og 202 på kurs i lokale forhandlinger. Første halvår 2013 deltok 20 på grunnopplæring, og 23 på temakurs. I 2011 og 2012 ble det holdt 18 kurs for kontaktpersoner, med totalt ca. 360 deltakere. Første halvår 2013 ble det holdt slike kurs for i alt 47 personer. I 2012 ble det holdt 19 kurs/seminar om selvstendig næringsdrift for fysioterapeuter, med ca. 700 deltakere totalt. Første halvår 2013 ble det holdt sju slike kurs, med 202 deltakere totalt. NFF har deltatt med et bredt program på alle seminar for turnuskandidater i perioden. To milepæler ble nådd i arbeidet for uttelling for kompetanse: I takstforhandlingene i 2011 forhandlet NFF frem en kompetansetakst for spesialister (A2k), og i Spekter-oppgjøret i 2012 fikk spesialistene større lønnsøkning enn andre fysioterapeuter. Fysioterapeutene oppnådde reallønnsvekst i alle tariffoppgjørene i perioden. Totalrammen for oppgjørene varierte mellom 4 og 4,3 % i 2011, havnet på rundt 4,1 % i 2012, og rundt 3,5 % i mellomoppgjøret i NFFs undersøkelser i 2011 og 2012 viste at ni av ti ferske fysioterapeuter hadde fysioterapirelevant arbeid det første året etter avsluttet turnus. En stor andel var imidlertid undersysselsatte, og de færreste hadde fast stilling. Andelen helt ledige blant ferske fysioterapeuter var 5,2 prosent i Det skjedde ingen videre omlegging fra takster til driftstilskudd i perioden. 29 søknader om rettshjelp ble behandlet i 2011 og 2012

10 Resultatene teller mest Da Eilin Ekeland stilte til gjenvalg som forbundsleder på Landsmøtet i 2010, var det i visshet om at mye var ugjort, og at hun fortsatt brant for oppgaven. Noen belastninger og flere gevinster senere kan NFFs avtroppende forbundsleder konstatere at mye er oppnådd i enkelte vanskelige saker for NFF, og at det på andre områder har vært en positiv utvikling. Likevel gjenstår en del. 10 Fysioterapidekningen er stadig for dårlig i altfor mange kommuner, og dette undergraver de gode intensjonene i samhandlingsreformen, sier Ekeland. Hun legger til at det mest frustrerende også for henne har vært den politiske labyrinten som en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter havnet i. Andre påkjenninger i vervet har NFFs forbundsleder også fått erfare. Likevel mener hun at målrettet innsats har gitt fremgang på viktige områder for store medlemsgrupper, og i enkeltsaker som betyr mye for de medlemmene det gjelder. Finne løsninger Resultatene teller mest, ikke minst for en forbundsleder. Noen ganger er resultater å unngå en negativ utvikling, andre ganger er resultater å få til forbedringer. Det handler om å finne løsninger, og det handler om å ha gjennomslagskraft for å nå prioriterte mål. Derfor er det så viktig at forbundet har vokst med flere hundre medlemmer i den siste landsmøteperioden, at vi har godt skolerte tillitsvalgte i virksomhetene og kontaktpersoner blant selvstendig næringsdrivende, og at vi har kompetente tillitsvalgte og ansatte i forbundet. Resultater kommer sjelden av seg selv. NFF er ikke større enn at vi må jobbe hardt for å synes og få gjennomslag. Vi kan ikke bruke den såkalte kjøttvekta, men faglige argumenter, samfunnsøkonomisk fornuft og forhandlingsstyrke for å oppnå resultater,sier Eilin Ekeland. I tillegg har vi Norges nest største arbeidstakerorganisasjon i ryggen. Mye er oppnådd Vi ba NFFs forbundsleder kommentere noe av det NFF har oppnådd i perioden. Stans i flyttingen av penger fra takster til driftstilskudd dukker raskt opp. Dette var noe av det viktigste vi oppnådde, spesielt i lys av at omleggingen var politisk bestemt. Her hadde vi en grundig og systematisk argumentasjon som fremhevet de negative konsekvensene. Vi fikk gehør for at en omlegging fra takster til driftstilskudd var feil medisin for å oppnå det vi var enige med staten om: at kommunene må betale for den tjenesten de får. Dette var en viktig defensiv sak for oss, der poenget var å unngå en negativ utvikling. I tillegg oppnådde vi en viktig offensiv seier for våre avtalefysioterapeuter da vi fikk innført en forskrift som gjør det enklere for kommunene å redusere omfanget av deltidshjemler. Et resultat jeg vil fremheve som et stort steg i riktig retning, er at alle våre spesialister med driftsavtale får uttelling for sin spesialistkompetanse. Beløpene er ikke store, men prinsippet om at kompetanse skal lønne seg også i avtalefysioterapi, er innført. Det teller mye. Vi ser også at det er stadig flere arbeidsgivere, både kommuner, sykehus og private arbeidsgivere, som belønner kompetanse. Vi er på vei, men på ingen måte i mål på dette området! Udekte behov Det står mer på Ekelands liste over områder der noe er oppnådd. Likevel vil hun helst fokusere på noen av utfordringene som gjenstår. Jeg ikke fornøyd med utviklingen av arbeidsmarkedet for fysioterapeuter, og befolkningens tilgang til fysioterapi. Vi har fått mer oppmerksomhet om manglende fysioterapidekning, både i media og ikke minst på Stortinget. «Alle» snakker nå om at fysioterapikapasiteten må opp. Så vi har definitivt oppnådd noe. Problemet er at det fortsatt er altfor mange kommuner som ikke følger opp. Her ligger det en stor utfordring til NFF i neste landsmøteperiode, og jeg har tro på at en regionmodell vil gjøre oppgaven noe enklere. Den manglende oppbyggingen av fysioterapitjenesten gjør det også vanskeligere for våre nyutdannede å få jobb, og nå siste år også å få turnusplass. Det er få ting som har opprørt meg mer enn kampen

11 Hverdagen til forbundsleder Eilin Ekeland har de siste ni årene i stor grad dreid seg om helsepolitikk, påvirkning av beslutningstakere, og fysioterapeuters arbeids- og inntektsforhold. Hennes interesse for kvalitet i utdanning, forskning og fagutøvelse er likevel stadig like sterk, ikke minst takket være inspirerende kontakt med NFFs medlemmer og fagmiljøer. Foto: Håvard Sæbø. for turnusplasser. Samarbeidet med studentene i denne saken gjør meg likevel optimistisk med tanke på fremtiden: De unge fysioterapeutene ER virkelig kremen av norsk ungdom. Engasjerte, strukturerte, grundige, reflekterte og kritisk tenkende! Når det gjelder offentlig spesialistordning, er jeg på ingen måte fornøyd med resultatene. Vi har lagt ned en betydelig innsats, både saksforberedende arbeid, møter og politisk påtrykk, uten at det er kommet til noen avklaring. Jeg vil hevde at NFF ikke kan lastes for dette. Denne saken har havnet i en politisk labyrint, og behandlingen av den er simpelthen ikke det norske demokratiet verdig! Jobb nr. 1 Vi forstår at det er litt av hvert å ta fatt i for NFFs nye ledelse, når ansvaret faller på deres skuldre etter Landsmøtet. Jeg har mange ganger brukt Arbeiderpartiets slagord for mange år tilbake når jeg har snakket om hva som har vært viktigst: Jobb til alle er jobb nr. 1. Begrunnelsen er ikke at det skal være en menneskerett for alle som vil bli fysioterapeut, å få jobb der man ønsker seg. Begrunnelsen er enda viktigere: Vi har en rett til nødvendig helsehjelp i Norge, og retten til fysioterapi fungerer for dårlig for mange pasienter. Dessuten er kommuner og arbeidsplasser pålagt å jobbe for å fremme helse og redusere risikoer. Det gjøres også for dårlig mange steder, og fysioterapeutkompetanse blir ikke brukt. Når vi nå fikk samhandlingsreformen, har det vært svært viktig å påvirke innholdet i den slik at det faktisk blir en bedre helsetjeneste i fremtiden. Da er fysioterapeutenes rolle vesentlig. Ekeland vil også fremheve spesialistsaken, fordi den betyr svært mye for NFFs spesialister, kanskje særlig for manuellterapeutene og psykomotorikerne. Utgjøre en forskjell Vi drister oss til å stille det vanskelige spørsmålet: Hva mener Eilin Ekeland har vært hennes egne bidrag til positive resultater i landsmøteperioden? Ingen av resultatene er oppnådd på grunn av én persons bidrag. Vi har et sekretariat med svært dyktige medarbeidere, et Sentralstyre som vil noe, og mange dyktige tillitsvalgte i organisasjonen. Mitt personlige bidrag handler kanskje om det nettverket jeg etter hvert har opparbeidet, og mitt oppriktige engasjement. Så forsøker jeg å ha en form som gjør det vanskelig å ikke høre på oss: tydelig, saklig og løsningsorientert. Med en argumentasjon som har en liknende karakter. Så får andre vurdere om denne analysen stemmer. Fysioterapi for samfunnet Ekelands interesse for kvalitet i utdanning, forskning og fagutøvelse synes å være like sterk etter alle årene på forbundslederkontoret. Vi er nysgjerrige på drivkraften. Jeg er overbevist om at vi har en viktig oppgave i samfunnet, og jeg er stolt av faget. Da vil jeg så fryktelig gjerne bidra til at vi får den plassen fysioterapi fortjener. Skal vi greie det, må fysioterapi bygge på forskning og annen kunnskap, og kvaliteten i tjenesten må være høy. Fondet har gjort det enklere å finansiere etter- og videreutdanninger, opprette mastere og finansiere forskning. De som velger fysioterapiutdanning, har dessuten måttet ha gode skoleresultater. Alt dette har bidratt til en kultur i fysioterapimiljøet der kunnskap, grundighet og vilje til å utvikle seg er viktig. Når jeg er ute og møter medlemmer, opplever jeg at denne kulturen lever på mange arbeidsplasser. Dette er grunnlaget for at vi kan hevde at det er samfunnsøkonomisk lurt å satse på fysioterapi. Ansvar og læring Vi spør hvordan Ekeland har opplevd å utøve vervet sitt i denne landsmøteperioden sammenliknet med den foregående. Større erfaring og sakskunnskap har vel betydd en del? 11

12 12 Denne perioden har vært preget av arbeidet med ny organisasjonstruktur i NFF. Det har tatt tid og ressurser, og var et bevisst valg på forrige Landsmøte. Og et helt riktig valg, mener jeg. Men en konsekvens av det har vært noe mindre ressurser til utadrettet virksomhet. På den annen side har to perioder gitt et kontaktnett på Stortinget, i departement og direktorat, hos brukerorganisasjoner og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Dette har gjort det enklere å vite når og hvordan vi skulle nå frem med våre budskap. Jeg opplever jo også at mer erfaring gir større trygghet og dermed også mer gjennomslagskraft. Internt i organisasjonen har nok denne perioden hatt noe høyere temperatur enn forrige. Representantskapsmøtet i 2011 viste det. Enkelte saker til behandling i råd og Sentralstyret har også vært vanskelige. Men det er kanskje slik det blir når man har frontet en organisasjon såpass lenge? Noe du ville ha gjort annerledes? Ja, å sitte i en slik posisjon fører nok til at man ikke Eilin Ekeland bare gjør kloke vurderinger og reflekterte handlinger. Jeg har forsøkt å lære underveis, særlig av de tingene jeg ikke helt fikk til. Om det har vært sentralstyremøter som kunne vært ledet bedre, møter med eksterne beslutningstakere som ikke ble gode og tydelige nok, etc. Noen ganger ser jeg hva jeg skulle gjort annerledes, andre ganger er det vanskeligere. Men jeg er nå slik laget, at jeg sjelden ser meg så mye bakover. Gjort er gjort, så får man forsøke å gjøre det bedre neste gang. Nytenkning Landsmøtet skal nå ta stilling til hva som nå skal prioriteres i neste periode, og jeg har ikke stemmerett der. Jeg vil likevel si at vi til nå har brukt litt for lite energi på nytenkning, på videreutvikling av faget. Eksempelvis å få flere grupper med henvisnings- og sykmeldingsrett, og utvidede oppgaver og roller for fysioterapeuter. Mange ønsker at vi greier å prioritere dette. Derfor har Sentralstyret lagt det inn i sitt forslag til Visjon og hovedmål for n bakgrunn NFFs avtroppende forbundsleder har mye å skilte med som er knyttet til NFF: forbundsleder i tre perioder fra 1. januar 2005, medlem av Unios styre i samme tidsrom, styremedlem i Rehabilitation International Norge , Vice President i WCPTs faggruppe for barnefysioterapi , leder av NFF avd. Buskerud i fire år, og leder og medlem i Faglig utvalg i fire år. Annet organisasjonsarbeid omfatter ansvar for barneidrett i svømmeklubb i ti år, og ti år som leder av menighetsråd. Ekeland har tatt videreutdanning som spesialist i barnefysioterapi og master i folkehelsevitenskap, og har dessuten idrett og pedagogikk grunnfag. Hun har 13 års erfaring som kommunefysioterapeut, og har dessuten vært avdelingsleder ved Hjelpemiddelssentralen i Buskerud og konstituert sjeffysioterapeut i Drammen kommune. Hun var rådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i de siste fire årene før forbundsledervervet i NFF. Ekeland har vært hoved- eller medforfatter for flere faglige arbeider, blant annet systematiske oversikter i Cochrane Library. Strøm med prisgaranti Spesialtilbud på strøm til medlemmer av NFF - Norsk Fysioterapeutforbund Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/nff eller ring oss på Over har oss i stikkontakten

13 10. september, Stortingsgata 2. Landet får ny regjering og mange nye ansikt på Stortinget. Det er ein realitet Unio er godt budd på å møte. Foto: Vidar Rekve. Tariffaktør og politisk medspelar Dagen etter stortingsvalet møtte vi Unio-leiar Anders Folkestad til ein samtale. Om temaet på ein slik dag verken var partipolitikk eller storpolitikk, var vi likevel innom saker som er viktige både for NFF og Unio. Vi opna med å be Folkestad om ein kommentar til NFFs vektlegging av ekstra utteljing for spesialistar. For dersom kompetanse skal lønne seg, er det vel rimeleg at ekstra kompetanse skal lønne seg ekstra? Ei utfordring for Unio-forbunda er den samanpressa lønnsstrukturen i det norske arbeidslivet. Den gjer det vanskelegare å få gjennomslag for at utdanning, kompetanse og ansvar skal få så stor vekt i lønnsdanninga som Unio meiner, poengterer Folkestad. Unio-leiaren synest at alle typar særskild kompetanse kan bringast inn som argument i ein tariffsamanheng. Ei formalisering av den typen NFFs spesialistordning inneber, er likevel det beste fundamentet. Får vi utteljing i tariffoppgjera for spesialistane, blir vegen kortare til også å få løfta dei som har særskild kompetanse utan å ha spesialiststatus. Det som er viktig for Unio, er at ein kan møte til forhandlingsbordet med klare kriterium for og krav til spesialkompetanse. Sjølvstendig næringsdrivande Unio arbeider på mange frontar, men tarifforganisasjonen er mest synleg for medlemmene. Dermed vil nok sjølvstendig næringsdrivande medlemmer ikkje føle den same tilknytinga til hovudorganisasjonen som tilsette medlemmer gjer. Vi spurde difor Anders Folkestad om kva tankar han har om samspelet mellom Unio og NFF når det gjeld inntekts- og arbeidsvilkåra til dei sjølvstendig næringsdrivande fysioterapeutane, og rolla dei har i helsevesenet. Eg forstår posisjonen til dei sjølvstendig næringsdrivande medlemmene. Vi må bli meir offensive i samarbeidet om denne medlemsgruppa. Det dreiar seg både om helsepolitikk, velferdspolitikk og næringspolitikk. NFF må bringe det spesifikke ved denne gruppa inn i Unio, og Unio må setje dette inn i dei politiske samanhengane, og gjere sitt for å påverke rammevilkåra for denne gruppa generelt. Når det gjeld inntekts- og arbeidsvilkåra: Det er strekt nokre hovudlinjer i den norske inntektspolitikken. Inntektene til dei sjølvstendig næringsdrivande fysioterapeutane kan ikkje lausrivast frå den generelle lønnsdanninga. Politikken vår på dette området må likevel få sin eigen karakter, sin eigen dynamikk, understrekar Unio-leiaren. Folkestad legg til at utsiktene til at ei ny regjering kanskje endrar finansieringsmodellen, gjer det ekstra viktig med eit samspel mellom NFF og Unio for å påverke utviklinga. Inkluderande arbeidsliv Anders Folkestad har klare oppfatningar om kva betydning NFFs bidrag har hatt for Unios IA- og sjukefråværsarbeid dei siste tre åra. Forbundet har vore ein viktig leverandør og samarbeidspartnar, spesielt når det gjeld arbeidet knytt til IA-avtalen. Eg meiner at NFF på dette området har tilført Unio energi og kreativitet i partssamarbeidet, og større påverknad. Faggruppa for manuellterapi har spela ei spesielt viktig rolle når det gjeld sjukefråværsarbeidet, og Unio har lagt vekt på den kompetansen manuellterapeutane har. Faggruppa har vore aktive, pågåande og kreative, og har ein stor del av æra for at «sjukmeldar» no også blir assosiert med andre behandlarar enn legar. Ny felles arena Arendalsveka er ein ny arena der Unio og NFF kan vere synlege saman. Vi spurde Unio-leiaren om kva potensial han såg for synleggjering og politisk påverknad i dette arrangementet. Både NFF og dei andre forbunda tok viktige kontaktar og gav gode innspel til politikarane. Vi blei synlege i ein større samanheng. I Unio er vi fornøgde med det vi oppnådde dette første året vi deltok. Likevel ser vi at det er meir å hente på å kartleggje organisasjonslandskapet betre, både når det gjeld standaktivitetar og deltakarar, og vere meir offensive i å ta politiske kontaktar og vere synlege i debattane, avsluttar Unio-leiar Anders Folkestad. n 13