Norsk institutt for. for naturforskning (NINA) NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Transkript

1 Norsk institutt for naturforskning (NINA) Selvsagt må det tenkes miljø når et av landets fremste forskningsinstitusjoner innenfor natur og miljø skal flytte inn i nytt bygg. Miljøtenkningen var da også hovedutfordringen for arkitektfirmaet Pir II i Trondheim som vant arkitektkonkurransen foran to andre utvalgte arkitektfirma. ARNE SELLÆG Ved påsketider var det klart for innflytting i det store, brune bygget med sin særmerkte fasade mot sør og vest, og med de ruvende bygningene til NTNU på Gløshaugen på den ene siden, og kjente Lerchendal hovedgård og enda mer kjente Lerkendal stadion, som naboer på den andre siden. Med dette har stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) fått sitt eget bygg. De har flyttet ut fra sine gamle lokaler på Tunga i Trondheim der de delte hus med Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Omtrent samtidig flyttet også direktoratet til et stort nybygg på Brattøra i Trondheim, vegg-i-vegg med de kjente byggene Rockheim og Peter Stordalens nye storhotell i Trondheim, Clarion Hotel & Congress. Nina ble i 1988 skilt ut fra Direktoratet for naturforvaltning, og omgjort til en privat stiftelse med hovedkontor i Trondheim og med egne avdelinger i Oslo, Lillehammer og Tromsø. Nina driver med forskning innenfor en lang rekke naturområder, både planter, dyr og generell økologi. Hovedkontoret i Trondheim har over 250 ansatte. Det nye bygget får NTNU og Sintef som sine nærmeste naboer. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Sted: Trondheim Byggherre: Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) Prosjekttype: Kontorer og laboratorier Kontraktssum eks mva: Ca. 200 millioner kroner Bruttoareal: kvm Hovedentreprenør: HENT Arkitekt: Pir II arkitektkontor Interiørarkitekt: Pir II Landskapsarkitekt: Agraff Rådgivere: RIB, RIBrann og bygningsfysikk: Rambøll l RIV, RIAku og RIAKU: Cowi l RIE: Prosjektutvikling Midt-Norge l RIG: Multiconsult Underentreprenører og leverandører: Stålarbeider: Skanska l Betong: Norbetong l Armering: Celsa Steel Service l Isolasjon: Brødrene Sunde l Grunnarbeid: Brødrene Bjerkli l Rørleggerarbeid/VVS: Oras l Ventilasjon: Teknisk Ventilasjon l Elektro: Fjeldseth l Heiser: Heis-Tek l Datagulv og foldevegger: Sigmund Olsen Agentur l Maling og belegg: Sverresborg malerservice l Glass og alu: Glassbygg l Epoxy: Minor Industriplast l Platekledning: Otretek l Taktekking: Trondheim Tak l Blikkenslager: Gunnar Nilsen l Branntetting og dører: RH Prosjekt l Lås og beslag: Kaba MøllerUndall l Stål- og smedarbeider: AM Norge OU l Flis: Murmester Ivar S. Moe l Utvendig solavskjerming: Fasadeprodukter l Parkett: Parkettpartner l Fuging: Norfug l Magnesitt gulvbelegg: Welfen Sanierung & Service l Systeminnredning: Moelven Nordia l Tynnavretting: Rakon l Hulldekker: Spenncon l Hel tredekker: Splitkon l Byggevarer: Maxbo l Ytterkledning: Kebony BYGGEPROSJEKTER BYGGEINDUSTRIEN NR

2 NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) Ikke unaturlig stilte Norsk institutt for naturforskning (Nina) strenge krav til sitt eget nybygg. Det gjaldt spesielt materialvalg og energibruk. Ytterkledning for de fire øverste etasjene er det spesielle treproduktet Kebony. Strenge miljøkrav Ikke unaturlig stilte Nina strenge krav til sitt eget nybygg. Det gjaldt spesielt materialvalg og energibruk. Samtidig skulle det skapes attraktive arbeidsplasser for alle ansatte. Her var selvsagt enhver antydning til bruk av regnskogmateriell totalt forbudt. Viktig var det også å bruke bygningsmaterialer og ha en konstruksjon som reflekterer Ninas verdier og identitet. Trondheim kommune ga grønt lys for nybygget 28. august i 2010, og byggestart var et drøyt år senere. Før de kom så langt var det flere runder med Riksantikvaren som var opptatt av naboskapet til den fredede Lerchendal hovedgård, i dag Sintefs storstue og selskapslokale. Geoteknikerne var også inne i bildet. Ved Berg gamle prestegård som ligger noen hundre meter mot nordøst, er det betydelige kvikkleirforekomster. Undersøkelser som ble utført, viste at det ikke var noen rasfare. Selve grunnen som nybygget står på, består av faste leirmasser under gamle fyllmasser i et svakt hellende terreng. Disse ble fjernet før grunnarbeidene kunne starte. Kontrakten på grunnarbeidene gikk til entreprenørfirmaet Brødrene Bjerkli AS fra Stjørdal, mens entreprenørbedriften HENT i Trondheim fikk hovedkontrakten som var delt i to, en del for selve reisverk og grunnkonstruksjon av bygget, og en del som gjaldt alt det øvrige, fra yt- Massivtreelementer er levert av Vi utvikler Norge Rådgivende ingeniør geoteknikk Splitkon AS Martha Sundlandsg. 20, 3048 Drammen Tlf RÅDGIVENDE INGENIØR I BYGNINGSFYSIKK, BRANN- OG BYGGE- TEKNIKK, OG PROSJEKTE- RINGSLEDELSE FOR NINA BYGGEINDUSTRIEN NR BYGGEPROSJEKTER

3 tervegger til innredning. Byggestart var høsten 2011, og bygget stod ferdig i mars i år etter om lag 18 måneders byggetid. Også det etter planen. Spesiell fasade Det spesielle ved dette bygget, og som vekker oppmerksomhet for folk som kommer utenfra, er de spesielle fasadene, tverrfasaden mot sør og hovedfasaden mot vest. Fra andre etasje og opp til toppen i femte etasje er fasadene delt opp i utspring av forskjellig størrelser og utforming. Utspringene er opp til 70 meter lange, og har en dybde på tre meter på det meste. Arkitekt Ørjan Nyheim t.v. hos Pir II og seniorrådgiver Leif Lande i Rambøll. Dette var en stor, men interessant utfordring for oss entreprenører, forteller HENT prosjektleder Rudi Solli Pedersen til Byggeindustrien. Til tider kunne oppgaven by på hodebry av ulike slag, men håndverkerne trivdes med utfordringen fordi dette var et bygg av et helt spesielt slag. Nært samarbeid med arkitekt, byggherre og byggeledelse var derfor en forutsetning for et vellykket resultat. Jeg tror ikke jeg noen gang i min tid som prosjektleder for et nybygg har hatt så tett oppfølging fra arkitekten som akkurat her, sier Solli Pedersen. Det kan arkitekt Ørjan Nyheim Rådgivende ingeniør elektroteknikk PROSJEKTUTVIKLING MIDT-NORGE AS Tverrfaglig rådgivning i fokus RÅDGIVENDE INGENIØRER MRIF Tlf : VESTRE ROSTEN 85, 7075 TILLER Fax : Vi har utført branntetting og stålisolering samt levert og montert dører Epoxybelegg Østre Rosten 16B, 7075 Tiller Tlf Vestre Rosten 81, 7075 Tiller Tlf BYGGEPROSJEKTER BYGGEINDUSTRIEN NR

4 NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA) Arkitekten ønsket mest mulig dagslys inn. Bygget er i fem etasjer. hos Pir II arkitekter bekrefte. For oss var dette egentlig veldig greit. Vi holder til i et kontorbygg bare ti minutters gange fra byggeplassen, og det var lettere for oss å følge byggearbeidene tett i dette tilfellet enn det vi vanligvis gjør. Nyheim opplyser at grunnen til at de har utstyrt nybygget med disse spesielle fasadene er flere: Hovedgrunnen var at bygget måtte tilfredsstille kravene som stilles til passivhus med spesielt god isolasjon. Slike kontorbygg har ofte en utfordring når det gjelder overoppheting om sommeren. Spesielt fasadene mot sør og vest. Vi ønsket best mulig dagslys i kontorlokalene, og prøvde å unngå å utstyre vinduene med persienner. Derfor måtte vi finne på noe nytt. En annen årsak var at vi ville ha en mest mulig tiltalende og variert fasade mot villaområdet på vestsiden av bygget. Dermed ble resultatet denne spesielle fasaden, forteller arkitekt Nyheim. Står på isbre Et annet særtrekk ved arkitekturen er utformingen av underetasjen på bygget der de fire store laboratoriene er plassert. Underetasjen stikker ut som en plattform kledd på utsiden med hvit betong. Hensikten er å skape en illusjon av at hele bygget hviler på en stor isbre. Sokkelen er også delt i to med et glassoverbygg som skille mellom de to bygningsdelene. Her er ideen at glassoverbygget skal illudere en bresprekk. I hver ende av «bresprekken» er det de to viktigste inngangene til bygget. Minst mulig energibruk var et krav som Nina satte. Dermed måtte nybygget bli et passivhus. Det er brukt mellom 30 og 45 cm tykt lag med isolasjon mot 25 cm i ordinære i kontorbygg. Vinduene har tre lags glass med lave u-verdier. Varmebehovet dekkes av vannbåren fjernvarme fra Statkrafts fjernvarmeanlegg på Heimdal, en snau mil lenger sør. Bygget er utstyrt både med radiatorer og med varme i de fleste gulv. Miljøvennlig ytre Valg av bygningsmateriale har også vært viktig for Nina som har som målsetting å ta vare på mangfoldet i naturen. Ytterkledningen for de fire Sundolitt byggisolasjon er levert av Grunnarbeidene Telefon Tlf Fax Tak- og membranarbeider Vestre Rosten 104, 7075 Tiller Tlf Faks Systemvegger og himlinger er levert og montert av Moelven Nordia AS Sluppenveien 12e, 7037 Trondheim Telefon: Gode rom 138 BYGGEINDUSTRIEN NR BYGGEPROSJEKTER

5 Nina stilte strenge krav til energibruk. Hensikten med bruk av hvit betong, er å skape en illusjon av at hele bygget hviler på en stor isbre. øverste etasjene er kledd med det spesielle treproduktet Kebony. Kebony har etter hvert blitt et vel anerkjent byggemateriale. Verre var det derimot å finne Kebony vinduer. Det var det ingen vindusprodusenter i Norge som kunne tilby på dette tidspunktet: Vi fikk tips om at det fantes en produsent i Tyskland som kunne levere. Heller ikke de hadde produsert vinduer i Kebony tidligere, men etter en prøveproduksjon, kom de med et tilbud og en vareprøve til oss. Dermed fikk de oppdraget med å levere over 300 vinduer i Kebony, forklarer Solli Pedersen. Ved siden av Kebony, er det brukt kobberplater som er en del av den ytre bekledningen. Det er den nederste etasjen i bygget som har fått et brunt kobberbelegg. Magnesitt og Cetris Til Tyskland måtte også Hent for å få tak i magnesitt som er brukt som påstøpt overflate på betongdekket i deler av førsteetasje. Bruk av magnesitt i gulv er Tidsriktige, varige og miljøriktige treprodukter fra uvanlig i Norge. Det ble valgt fordi det er spesielt slitesterkt, forteller leder for byggeprosjektet, seniorrådgiver Leif Lande hos Rambøll som er selskapet som har representert byggherren Nina under hele byggeprosessen. Alle dekkelementene i kontorblokken består av krysslimte massivtreelementer av gran, produsert av det svenske firmaet Martinson Tre AB, og levert av Splitkon. Bruk av massivtre i så stort omfang er uvanlig i så store bygg i følge Leif Lande. Også her er det miljøkravet som har vært avgjørende. Alle gulv i kontoretasjene har oppforede hulrom der alle kabler ligger. Gulvene er dekket på overflaten med teppefliser av høy kvalitet, laget av geitehår. Innvendige plassbygde vegger er i hovedsak kledd med Cetris, som er sponplater iblandet sement. Det gir veggene spesielt god styrke, ikke minst for å motstå støt. Ellers er det i stor grad brukt lette systemvegger som er lette å rive og flytte dersom kontorer og lokaler må bygges om. Påkledd bygningsmasse Med så omfattende bruk av tre fryktet Rambøll som byggansvarlig skader av regn og fukt under byggeperioden. Derfor ble hele råbygget dekket av et stort plasttelt slik at alt arbeid etter at råbygget var på plass, kunne utføres mer eller mindre innendørs, tørt og varmt. Det meste av innredningsarbeidet kunne foregå i inneklær, selv midt på vinteren, forteller Leif Lande. Bygget i fem etasjer er betydelig lettere enn andre kontorbygg av samme størrelse. Det skyldes den utstrakte bruken av tre, og lite bruk av betong i bygget. Bærende søyler og dragere er i stål. Underetasjen huser i hovedsak de fire store laboratoriene som er utstyrt spesielt for å ta seg av mye biologisk materialer, fra insekter til isbjørner. De fem øvrige etasjene har i stor grad kontorlandskap og kontorpulter i fasaden mot vest og det kjente Trondheimsfjellet Gråkallen, mens det mot øst og NTNU-området er kontorer. I midten er det avsatt plass til en rekke større og mindre møterom. Glass- og aluminiumsarbeider er utført av Ingv. Ystgaards vei 9, 7047 Trondheim Tlf Leverandør: Havneveien Skien Tlf BYGGEPROSJEKTER BYGGEINDUSTRIEN NR