Utredning om sammenslåing av. Prosjektstyremøte # 5 9. september

Transkript

1 Utredning om sammenslåing av Finnmarkssykehuset og UNN Prosjektstyremøte # 5 9. september

2 Agenda: Sak 1 Sak 2 Orientering fra prosjektledelsen Oppsummering Terje Hagens notat

3 Sak 1: Orientering fra prosjektledelsen til prosjektstyret

4 Gjennomført aktivitet siden sist prosjektstyremøte Møte med Fylkesmannen i Troms og Finnmark (27. august) Møte med Helse Nords øvrige direktører om resultatmål 7 (3. september): «Vurdere konsekvenser for foretaksgruppen Helse Nord» Brukerutvalget Finnmarkssykehuset (4. september)

5 Videre aktivitet i prosjektet Eksterne møter: Brukerutvalget UNN (10. sept) Ungdomsrådene FIN og UNN (13. og 14. sept) Informasjonsmøte fylkeskommunene og kommuner (24. sept) Sametinget (26. sept) Dialogmøte med Fylkesmannen (15. okt) Prosjektgruppesamlinger: 16. og 17. september 9. og 10. oktober Ekstra dagsmøte?

6 Agenda for samlingen september: Innledning orientering fra prosjektledelsen til prosjektgruppen Hva innebærer en sammenslåing for felleseide? Kvalitet Matrise/Rapport temabasert drøfting Oppsummering

7 Videre arbeid med rapporten Prosjektsamling 16. og 17. september: Temabaserte bolker (rad i matrisen) på 45 min hver. Hovedfokuset vil bli på å få frem argumenter som begrunner hvorfor en sammenslåing vil være positiv eller negativ Mellom samlingene: Jevnlig utsendelse av ny versjon av rapporten for innspill Skypemøter med kun enkeltmedlemmer av prosjektgruppen for å diskutere enkeltstående problemstillinger Prosjektgruppesamling 9. og 10. oktober: Finpusse på argumentasjonen Ekstra prosjektgruppesamling uke 42 Sende rapport til prosjektstyret for gjennomlesning innen 16. oktober

8 Forslag vedtak sak 1 Status og videre plan for prosjektets arbeid tas til orientering med de innspillene som kom i møtet. Prosjektstyret får rapporten tilsendt senest 16. oktober, for gjennomlesning i forkant av prosjektstyremøtet 22. oktober.

9 Sak 2: Konklusjoner fra internasjonal litteratur og forskning om sammenslåinger av sykehus

10 Mandat Bedt om å lage en rapport som diskuterer følgende problemstillinger: 1. Er det stordriftsfordeler i sykehus? Kan eventuelle stordriftsfordeler utløses gjennom sykehussammenslåinger? Hvordan påvirkes kvaliteten i sykehusbehandlingen av sykehussammenslåinger? 2. Hvordan samarbeider sammenslåtte sykehus? Finnes det ulike modeller for samarbeid og er disse avhengig av om sykehusene fusjonerer eller danner et mer uformelt nettverk? Diskusjonen skal skje med utgangspunkt i internasjonal faglitteratur og i den grad det er mulig, med vekt på studier av sammenslåinger av enheter som har en liknende struktur som UNN og Finnmarkssykehuset, det vil si, et mindre sykehus som fusjoneres med et større sykehus. I den grad de finnes, beskrives også studier av sammenslåinger i områder med spredt bosetting.

11 Konklusjoner I 1. De siste og mest avanserte analysene viser klare stordriftsfordeler. Skal sammenslåingen gi vesentlige kostnadsmessige innsparinger må en gjøre endringer i funksjonsdelingen og sentralisere akutte tjenester. 3. Effekter av sykehussammenslåinger kan gi effektivitetsgevinster, men dette forutsetter at det skjer reelle endringer i sykehusenes organisasjon. Det er ikke forventet at dagens organisering og funksjonsdeling av tjenester vil bli endret etter en sammenslåing En sammenslåing av administrative enheter er naturlig, men vil nok dette hovedsakelig bety en omorganisering av personell uten særlig besparelser.

12 Konklusjoner II 2. Samdriftseffekter på kostnadseffektivitet har skjedd i økende grad og det har lykkes å separere effektene av stordriftseffekter fra samdriftseffekter. Grunnet Troms og Finnmarks store geografiske områder med en til dels liten og spredt befolkning, vil dagens organisering av akutt og elektiv virksomhet måtte opprettholdes slik den er. 4. Effekten av sykehussammenslåinger på kvalitetsmessige forhold er uklar. Kvaliteten kan trolig påvirkes av bedre samarbeid mellom sykehusene, for eksempel ved at sentralisering av høy-risikobehandling, standardisering av forløp for behandling av pasienter med moderat risiko og desentralisering av lavrisikobehandling Regionen har allerede sentralisert de fleste høyspesialiserte fagområdene til spesielt UNN Tromsø gjennom funksjonsdeling, mens lavrisikobehandling er desentralisert.

13 Konklusjoner III 5. Sykehus i nettverk vil kunne dra en gevinst ved strukturering av pasientstrømmer, funksjonsdeling mellom sykehusene og til en viss grad samarbeid om bruk av legeressurser. Det finnes regionale prosedyrer som alle Helse Nords foretak har vært med på å utarbeide som sier noe om struktureringen av pasientstrømmer. Kan være med på å sikre en enda tettere desentralisert oppfølging av både helsepersonell og pasienter på grunn av det utvidete ansvaret som da kommer. Samlet sett at det er liten grunn til å forvente vesentlige effekter av en sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset på de områdene drifts- og kostnadseffektivitet, og kvalitet.

14 Forslag til vedtak sak 3 Terje Hagens rapport og prosjektets innspill notatets konklusjoner tas til orientering med de innspillene som kom i møtet.

15 Møtedato: 9. september 2019 Saksnummer.: Saksbehandler /tlf.: Sted/dato: 2019/5-1 Liz Tandberg/ Oslo, Orientering fra prosjektledelsen til prosjektstyret om status og videre arbeid i prosjektet. Bakgrunn: I denne saken får prosjektstyret en oppsummering av det som har skjedd i prosjektet siden siste prosjektstyremøte fredag 23. august, hva som er planlagt fremover, og en mer detaljert plan for videre arbeid med utredningsrapporten. Gjennomført aktivitet siden sist prosjektstyremøte 23. august Møte med Fylkesmannen i Troms og Finnmark ble gjennomført 27. august. På dette møtet deltok prosjekteier og prosjektledelsen. Det ble gitt en orientering om hvordan utredningsprosessen gjennomføres. Det ble etterspurt en risiko- og sårbarhetsanalyse og prosjektet svarte at særlig matrisen, men også rapporten (kapittel 5) vil svare ut dette punktet. Det er avtalt nytt dialogmøte med Fylkesmannen 15. oktober. Møte med Helse Nords administrerende direktører på direktørmøtet i Mo i Rana ble gjennomført 3. september. Utredningens resultatmål 7 «Vurdere konsekvenser for foretaksgruppen Helse Nord» var tema. Direktørene ble stilt følgende spørsmål: «Hva kan en sammenslåing av UNN og FIN bety for HSYK, NLSH og Helse Nord som en helseregion når det gjelder: 1. Rekruttering og stabilisering? 2. Faglig utvikling? 3. UNNs rolle som region- og universitetssykehus? 4. Lokalsykehusene? 5. Balansen mellom HFene i Helse Nord?» Tilbakemeldingene på spørsmålene over var følgende: 1. Man forventer ikke en stor endring i rekruttering eller stabilisering av spesialister til Helgelandssykehuset eller Nordlandssykehuset som følge av en sammenslåing. Når det gjelder spesialisering, så kan det være at en sammenslåing vil gjøre at det nye helseforetaket vil prioritere egne LIS-leger, men dette er ikke en stor bekymring. 2. Helse Nord har allerede i dag et godt samarbeid og en sammenslåing ansees ikke å påvirke dette hverken positivt eller negativt 3. Det er allerede krevende for UNN å ivareta sin rolle som region- og universitetssykehus og samtidig ha ansvar for lokalsykehustilbudet tre steder. Det å få ansvaret for ytterligere to lokalsykehus og to større DMSer vil kunne gjøre denne oppgaven enda mer utfordrende. Det er viktig at UNN får lov til å fokusere på å være et faglig kompetansesenter som hele Helse Nord kan dra nytte av. 4. Alle lokalsykehusene i Helse Nord har i dag lik tilgang til UNNs spisskompetanse og til veiledning innen spørsmål om behandling, men det kan skje noe med balansen når halvparten av lokalsykehusene organisatorisk er nærmere knyttet region- og universitetssykehuset. Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: postmottak@helse-nord.no Org.nr.:

16 5. En sammenslåing vil kunne gi en ubalanse i Helse Nord og det er derfor naturlig å se for seg at dette vil kunne medføre en sammenslåing av Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset. Det stilles spørsmål om hvorfor dette kun vurderes i nord og ikke nasjonalt, og om det er tenkt at foretaksinndelinger i fremtiden skal følge fylkesinndelinger? Møte med Brukerutvalget på Finnmarkssykehuset ble gjennomført 4. september i Alta. Brukerutvalget fikk en kort gjennomgang av utredningens mandat, tidslinjen og organiseringen av arbeidet, samt rapportens disposisjon og foreløpige konklusjoner fra SKDEs rapport om pasientstrømmer og kvalitetsmål. Prosjektet ønsket samtidig å innhente innspill fra brukerutvalget på følgende spørsmål: 1. Hvilke utfordringer finnes i dagens struktur som gjør at det er vanskelig å være pasient? 2. Hvilke tilbud er dere bekymret for at vil forsvinne ved en sammenslåing? 3. Er det noen tilbud dere tror vil bli bedre ved en eventuell sammenslåing? 4. Hvilke utfordringer og muligheter vil en ny struktur kunne gi for å heve pasientbehandlingen eller øke pasientvennligheten? Tilbakemeldingene på spørsmålene over var følgende: 1. I dag er avstand og tid til sykehus og helsehjelp en bekymring, og man har etterspurt at det etableres ambulanseflymuligheter til enda flere steder i Finnmark. Mangel på spesialister innen enkelt fag, som for eksempel øye og øre-nese-hals i Kirkenes. For psykisk helsevern og rus er det en følelse at pasienter sendes unødvendig ofte akutt til Tromsø uten at det har vært gjort en god nok vurdering lokalt om det er nødvendig. «Ofte er en times prat med en lokal behandler det som skal til!». 2. Det er en bekymring at gode og veletablerte behandlingstilbud kan forsvinne fordi enten tilbudet flyttes eller spesialistene flytter. Ortopedisk kirurgi i Kirkenes ble nevnt som et eksempel som er kjent langt utenfor Finnmarkssykehuset for høy faglig kvalitet. For den samiske befolkningen ble Sámi Klinihkka nevnt som et godt tilbud, men det er ikke bekymring for at dette vil bli bygget ned ved en sammenslåing. En sammenslåing kan medføre et større miljø og dermed kan det bli fokus på andre samiske språk enn kun nordsamisk. 3. Tror ikke en sammenslåing vil ha nevneverdig effekt på behandlingstilbudet til Finnmarks befolkning. Det viktigste er fortsatt gode helsetjenester så nært som mulig. Det legges til at møtetiden ble kortet ned slik at det ble ikke tid til å diskutere spørsmål 4. Leder i brukerutvalget er med i prosjektgruppen og han vil ta med seg ytterligere innspill inn der. Videre aktivitet i prosjektet Brukerutvalget i UNN september Ungdomsrådene FIN og UNN og 14. september Informasjonsmøte 2 med fylkeskommunene og kommuner september Sametinget - 26 september Dialogmøte 2 med Fylkesmannen oktober Videre arbeid med utredningen Prosjektgruppen skal ha to samlinger til (henholdsvis september og oktober). På disse to samlingene vil det være drøfting av temaer tilhørende kapittel 5 som vil ha hovedfokus. Det vil si: 5.1 Pasient og pårørende 5.2 Helsetilbud til den samiske befolkningen 5.3 Utdanning og spesialisering 5.4 Rekruttering, fagutvikling og stabilisering av fagmiljø 5.5 Universitets- og regionfunksjonene 5.6 Lokalsykehusfunksjonene 2

17 5.7 Desentraliserte tilbudet 5.8 Samhandling med kommunehelsetjenesten 5.9 Ledelse og organisasjon Vi vil særlig legge vekt på å få frem begrunnelsene for hvorfor noe ansees å bli påvirket enten positivt eller negativt ved en sammenslåing, samt forutsetninger. Dette gjør vi ved å jobbe grundig med matrisen, og dette vil så bli direkte benyttet i drøftingen som skjer i kapittel 5. Mellom de to samlingene vil sekretariatet jobbe med å bearbeide rapportens innhold. Vi ønsker også å sende ut rapporten jevnlig til prosjektgruppen for å be om skriftlige tilbakemeldinger, og å ha skypemøter med enkelte i prosjektgruppen for å diskutere ulike problemstillinger i et mindre forum. Vi innser at spesielt det å sende ut og be om jevnlige tilbakemeldinger kan bli vanskelig og prosjektgruppen kan mene de ikke har tid til dette. Vi er også innstilt på å tilby prosjektgruppen at vi kan møtes en siste gang i løpet av uke 42 hvis gruppen mener det er nødvendig for kvaliteten på rapportens innhold. Neste prosjektstyremøte er tirsdag 22. oktober og der vil en tilnærmet ferdig rapport presenteres for prosjektstyret for å få tilbakemeldinger og innspill om ytterligere spissing av rapportens innhold. Vi ber om tilbakemelding på om vi kan sende prosjektstyret rapporten for gjennomlesning innen onsdag 16. oktober? Forslag til vedtak Status og videre plan for prosjektets arbeid tas til orientering med de innspillene som kom i møtet. Prosjektstyret får rapporten tilsendt senest 16. oktober, for gjennomlesning i forkant av prosjektstyremøtet 22. oktober. 3

18 Møtedato: 9. september 2019 Saksnummer.: Saksbehandler /tlf.: Sted/dato: 2019/5-3 Liz Tandberg/ Oslo, Oppsummering Terje P. Hagens notat om hva internasjonal litteratur sier vedrørende studier gjort av andre sykehussammenslåinger. Bakgrunn: Med bakgrunn i utredningens mandat ble Helseøkonomisk analyse as v/ Terje P. Hagen bedt om å lage en rapport som diskuterer følgende problemstillinger: 1. Er det stordriftsfordeler i sykehus? Kan eventuelle stordriftsfordeler utløses gjennom sykehussammenslåinger? Hvordan påvirkes kvaliteten i sykehusbehandlingen av sykehussammenslåinger? 2. Hvordan samarbeider sammenslåtte sykehus? Finnes det ulike modeller for samarbeid og er disse avhengig av om sykehusene fusjonerer eller danner et mer uformelt nettverk? Diskusjonen skal skje med utgangspunkt i internasjonal faglitteratur og i den grad det er mulig, med vekt på studier av sammenslåinger av enheter som har en liknende struktur som UNN og Finnmarkssykehuset, det vil si, et mindre sykehus som fusjoneres med et større sykehus. I den grad de finnes, beskrives også studier av sammenslåinger i områder med spredt bosetting. Notatet ser først hvordan størrelsen på et sykehus (målt i antall senger eller DRG-poeng) påvirker effektiviteten og om det er en fordel å være et stort eller lite sykehus og deretter ser han på hvordan en sammenslåing av sykehus påvirker effektivitet og kvalitet. Til slutt vurderer effekten av å være organisert i et sykehusnettverk. Helseøkonomisk analyses notat konkluderer samlet sett at det er liten grunn til å forvente vesentlige effekter av en sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset på de områdene drifts- og kostnadseffektivitet, og kvalitet. Av notatets fem konklusjoner, har prosjektet prøvd å relatere betydningen av disse for utredningen: 1. Resultatene av effekter av størrelse på effektivitet har endret seg over tid. De tidlige analysene viste ingen systematisk effekter, mens de siste og mest avanserte analysene viser klare stordriftsfordeler. Skal sammenslåingen gi vesentlige kostnadsmessige innsparinger må en gjøre endringer i funksjonsdelingen og sentralisere akutte tjenester. Dersom dette ikke er aktuelt, så er det lite å hente i form av økt kostnadseffektiviteten gjennom en sammenslåing. Det kan imidlertid være noen gevinster å hente ved å slå sammen deler av administrasjonen ved UNN og Finnmarkssykehuset. 3. Effekter av sykehussammenslåinger kan gi effektivitetsgevinster, men effektivitetsgevinster forutsetter at det skjer reelle endringer i sykehusenes organisasjon. Det er ikke forventet at dagens organisering og funksjonsdeling av tjenester vil bli endret etter en sammenslåing. UNN Tromsøs regionale ansvar vil videreføres slik det er i dag, mens Finnmarkssykehuset rustes opp for å kunne tilby akutte tjenester både på sykehusene og i større grad ved DMSene. En sammenslåing av administrative enheter er naturlig, men siden det ikke er snakk om større strukturelle endringer i form av sentralisering av tjenester og fjerning av lokaliseringer, vil nok dette hovedsakelig bety en omorganisering av personell uten særlig besparelser. Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: postmottak@helse-nord.no Org.nr.:

19 2. Samdriftseffekter på kostnadseffektivitet har skjedd i økende grad og det har lykkes å separere effektene av stordriftseffekter fra samdriftseffekter. En bør være forsiktig med å øke elektiv aktivitet i sykehus som også har akutte aktiviteter, og det er argumenter for å skille elektiv og akutt aktivitet ved å etablere rene elektive enheter. Grunnet Troms og Finnmarks store geografiske områder med en til dels liten og spredt befolkning, vil dagens organisering av akutt og elektiv virksomhet måtte opprettholdes slik den er. 4. Effekten av sykehussammenslåinger på kvalitetsmessige forhold er uklar, men man kan si på et generelt grunnlag at større volum gir høyere kvalitet, særlig innenfor høyspesialisert medisin. Kvaliteten kan trolig påvirkes av bedre samarbeid mellom sykehusene, for eksempel ved at sentralisering av høyrisikobehandling, standardisering av forløp for behandling av pasienter med moderat risiko og desentralisering av lavrisikobehandling. I en organisasjonsmodell der helseforetakene eies av et regionalt helseforetak vil en imidlertid kunne oppnå disse effektene gjennom initiativer fra RHFet. På grunn av Helse Nords generelt lite nedslagsfelt, er det en utfordring å jobbe med kvalitetsheving gjennom læringseffekter fra høyt volum. Regionen har allerede sentralisert de fleste høyspesialiserte fagområdene til spesielt UNN Tromsø gjennom funksjonsdeling, mens lavrisikobehandling er desentralisert. En sammenslåing vil ikke gjøre at UNN Tromsø får et større volum til seg. 5. Sykehus i nettverk vil kunne dra en gevinst ved strukturering av pasientstrømmer, funksjonsdeling mellom sykehusene og til en viss grad samarbeid om bruk av legeressurser Det finnes regionale prosedyrer som alle Helse Nords foretak har vært med på å utarbeide som sier noe om struktureringen av pasientstrømmer. Blant annet om hvilke øyeblikkelig hjelp pasienter som skal sendes direkte til UNN Tromsø eller som skal via et lokal sykehus for stabilisering eller behandling der. Dette melder både Finnmarkssykehuset og UNN at fungerer godt i dag. Det kan likevel tenkes at en sammenslåing kan være med på å sikre en enda tettere desentralisert oppfølging av både helsepersonell og pasienter på grunn av det utvidete ansvaret som da kommer. Forslag til vedtak Terje Hagens rapport og prosjektets innspill notatets konklusjoner tas til orientering med de innspillene som kom i møtet. 2