Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen

Transkript

1 Statsministerens kontor St.meld. nr. 4 ( ) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen Tilråding fra Statsministerens kontor av 10. oktober 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Stortingets forretningsorden 12 annet ledd nr. 10b forutsetter at Regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med Regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 ( ). Går en år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak på 0-4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var antallet fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg, og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet var meget stort. Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 9 stortingssesjonene Stortingssesjon Antall vedtak Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. sidene i Dokument nr. 14 ( ), og Innst. S. nr. 142 ( ). Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en topp i stortingssesjonen Etter dette har antallet blitt redusert. Særlig markant er reduksjonen fra stortingssesjonen til stortingssesjonen Dette må også ses i sammenheng med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg. 1.2 Årets stortingsmelding Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen Svarene er inntatt i kapittel 2 i stortingsmeldingen. I Innst. S. nr. 156 ( ) ga kontroll- og konstitusjonskomitéen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel 3. Kapittel 4 inneholder omtale av vedtak fra stortingssesjonen Dette gjelder vedtak hvor kontroll- og konstitusjonskomitéen i Innst. S. nr. 138 ( ) har bedt om videre oppfølging. Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 ( ) ga kontroll- og konstitusjonskomitéen uttrykk for at det ikke alltid ble gitt tilstrekkelig redegjørelse

2 2 St.meld. nr for Regjeringens oppfølging av vedtakene. Saksordfører ga i debatten uttrykk for at «...når Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komitéen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og i andre saker. Det komitéen har understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessige, må Regjeringen synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort.» Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om Regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå når et dokument fra Regjeringen til Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære stortingsproposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for Regjeringens oppfølging. Det bør også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp, med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket. Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene i en budsjettproposisjon, vil det i denne stortingsmeldingen bare bli tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen. Dersom Regjeringen i budsjettframlegget ikke har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket, vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet. Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen Anmodningsvedtak i stortingssesjonen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vedtak nr. 430, 8. april 2008 «Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er riktig å igangsette en prosess for å belyse Norges utfordringer når det gjelder en helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa.» Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 11. september 2008: «Regjeringen har i 2008 igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv. Den tar sikte på å belyse utviklingen på feltet og de muligheter og begrensninger som vår samhandling med øvrige europeiske land og EU gir, herunder særlig vår deltakelse i Schengenog Dublin-samarbeidet. Det tas sikte på å legge fram meldingen i 2009.» 2.2 Barne- og likestillingsdepartementet Vedtak nr. 405, 14. mars 2008 «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for Stortinget forslag om endring i barneloven 30 i tråd med intensjonen i Dokument nr. 8:31 ( ) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstad. Regjeringen bes samtidig vurdere om det er behov for å klargjøre og eventuelt forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen bes legge fram lovforslag i løpet av høsten 2008/våren 2009.» Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. august 2008: «Barne- og likestillingsdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede forslag til endringer i barneloven i tråd med intensjonen i Dokument nr. 8:31 ( ), og det tas sikte på å sende et høringsnotat på alminnelig høring i løpet av høsten 2008.» Det vises også til svar fra Justis- og politidepartementet på samme vedtak.

3 St.meld. nr Forsvarsdepartementet Vedtak nr. 594, 19. juni 2008 «Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om de behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til personell som deltar i utenlandsoperasjoner.» Forsvarsdepartementet uttaler i brev 27. august 2008: «Regjeringen vil fremme en egen sak om dette for Stortinget høsten 2008/våren 2009.» 2.4 Helse- og omsorgsdepartementet Vedtak nr. 189, 10. desember 2007 «Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.» «Helse- og omsorgsdepartementet vil inkludere spørsmålet om lokalpolitisk behandling av kravene i kvalitetsforskriften i høringsnotatet om ny felles lov for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er i dag ingen hjemmel i forskriftens lovmessige forankring til å sikre lokalpolitisk behandling (behandling i et kommunestyre eller et direkte underliggende politisk organ) av kvalitetskravene i forskriften. Det er derfor nødvendig å inkludere en klar hjemmel i det pågående revisjonsarbeidet av kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Ikrafttreden av forskriftsendringen vil være avhengig av arbeidet med ny lov. Forskriftsendringen vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Status i saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettterminen 2009 Helse- og omsorgsdepartementet.» Vedtak nr. 192, 10. desember 2007 «Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus.» «Som en del av kvalitetssikringen knyttet til Justis- og politidepartementets prosjekt for anskaffelse av nye redningshelikoptre, ble det vinteren 2007/08 gjennomført en kartlegging av landingsforholdene for ambulansehelikopter og redningshelikopter ved norske sykehus. Resultatet av kartleggingen vil bli nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2009 Helse- og omsorgsdepartementet.» Vedtak nr. 392, 7. mars 2008 «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tortur- og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får utredning om terapi og tannbehandling.» «Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjenglighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas tannhelsetjenester, jfr. Innst. S. nr. 155 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet har startet utformingen av ny tannhelselov. I den forbindelse vil det bli tatt stilling til hvilke grupper som skal få et tilbud om tannhelsetjenester fra fylkeskommunen og hvilke grupper som skal dekkes av folketrygdens regler om refusjon for tannbehandling. Som en del av dette arbeidet vil ulike alternative måter å imøtekomme tortur- og overgrepsofres behov for tannbehandling bli vurdert. Det er behov for å innhente ytterligere opplysninger om økonomiske konsekvenser ved å utvide tilbudet om offentlig finansiert tannbehandling. Inntil det foreligger et utkast til nytt regelverk, vil Helse- og omsorgsdepartementet sette fokus på kompetanse om tannbehandling og terapi til tortur- og overgrepsofre. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er etablert for å øke kunnskapen på feltet. De regionale ressurssentrene skal i tillegg til kunnskapsformidling også veilede tjenesten. Regionale odontologiske kompetansesentre vil være en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å veilede tjenesten i behandling av tortur og overgrepsofre.» Vedtak nr. 393, 7. mars 2008 «Stortinget ber Regjeringen om å evaluere ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige for å se om ordningen fungerer som ønsket.» «Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas

4 4 St.meld. nr tannhelsetjenester, jfr. Innst. S. nr. 155 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for at det blir gjennomført en evaluering av ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige i løpet av 2009.» Vedtak nr. 463, 8. mai 2008 «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdomspsykiatrien, også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør kunne gis inntil fylte 23 år.» «Det er ingen bestemmelser i dagens lovverk som hindrer at barn og unge over 18 år kan behandles i psykisk helsevern for barn og unge, og fleksibel praktisering av aldersgrensene skjer i noen grad i dag. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere nærmere om det er behov for å presisere regelverk i forhold til dette. Oppfølgingen vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2009 Helse- og omsorgsdepartementet.» Vedtak nr. 614, 19. juni 2008 «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning.» «Odelstingets vedtak 11. juni 2008 om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv. (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par) ble stadfestet av Lagtinget 17. juni d.å. Lovendringene trer i kraft 1. januar Lovendringene i bioteknologiloven åpner for å tilby assistert befruktning til lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold på lik linje med heterofile par. Det skal ikke gjøres forskjell på lesbiske og heterofile par. Alle par som søker assistert befruktning skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier. Det er ikke vedtatt noen lovbestemt reservasjonsrett for helsepersonell. Ansvaret for å tilby assistert befruktning i henhold til bestemmelsene i bioteknologiloven påligger de regionale helseforetakene. Dette innebærer blant annet at de regionale helseforetakene må planlegge og organisere sitt tilbud om assistert befruktning slik at det ikke gjøres forskjell på lesbiske og heterofile par. Innenfor disse rammer vil departementet i god tid før loven trer i kraft be om at de regionale helseforetakene organiserer og tilrettelegger sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, i enkelttilfeller kan fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning.» 2.5 Justis- og politidepartementet Vedtak nr. 342, 18. desember 2007 «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstatningsordningen.» 16. september 2008: «Justis- og politidepartementet vil i St.prp. nr. 1 ( ) redegjøre for oppfølgingen av vedtaket.» Vedtak nr. 405, 14. mars 2008 «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for Stortinget forslag om endring i barneloven 30 i tråd med intensjonen i Dokument nr. 8:31 ( ) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstad. Regjeringen bes samtidig vurdere om det er behov for å klargjøre og eventuelt forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen bes legge fram lovforslag i løpet av høsten 2008/våren 2009.» «Straffelovens regulering mot fysisk avstraffelse av barn vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny straffelov spesiell del. Proposisjonen planlegges fremmet i desember 2008.» Det vises også til svar fra Barne- og likestillingsdepartementet på samme vedtak. Vedtak nr. 455, 6. mai 2008 «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny vergemålslov gjennomgå dagens beløpsgrense, med tanke på å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett i lys av

5 St.meld. nr. 4 5 tiden som er gått siden siste justering og samfunnets øvrige utvikling. Det bør samtidig vurderes hvordan fremtidig oppjustering av beløpsgrensen best kan skje. Regjeringen bes deretter melde tilbake på egnet måte.» «Justis- og politidepartementet arbeider for tiden med en odelstingsproposisjon om ny vergemålslov. I forbindelse med dette arbeidet vil beløpsgrensen for når overformynderiet skal overta forvaltningen av umyndiges midler, bli vurdert med tanke på å oppjustere denne. Som et ledd i dette vil man også vurdere hvordan fremtidige oppjusteringer helst bør foregå.» 2.6 Kommunal- og regionaldepartementet Vedtak nr. 349, 10. januar 2008 «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med strykning av listekandidater ved kommunestyrevalg. En adgang til å stryke må vurderes i sammenheng med en justering av stemmetillegget for partienes forhåndskumulerte kandidater.» Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev «Kommunal- og regionaldepartementet planlegger å sette ut et forskningsoppdrag for å belyse ulike spørsmål knyttet til eventuelt å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg. Regjeringen vil etter planen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av spørsmålet i god tid før kommunestyrevalget i 2011.» 2.7 Kunnskapsdepartementet Vedtak nr. 31, 22. november 2007 «Stortinget ber Regjeringen foreta en bred gjennomgang av status på området og vurdering av behovet for nye tiltak og strategier for en bedre skoleledelse, som en del av stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen. Stortinget ber om at de konkrete forslag som ligger i representantforslaget Dokument nr. 8:100 ( ), blir nærmere drøftet og vurdert i denne sammenheng.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2008: «Regjeringen fulgte opp vedtaket i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, s Det fremgår her at skoleledelse kan ha stor betydning for kvaliteten i opplæringen. Regjeringen mener det derfor er behov for et varig system for videreutdanning for lærere og en egen utdanning for rektorer. Med bakgrunn i dette vil Regjeringen opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning. Det vil bli vurdert nærmere om opplæringen skal bli obligatorisk. Det er ikke lagt opp til skjerpede kompetansekrav for å bli tilsatt som rektor. Kunnskapsdepartementet vil også redegjøre for vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).» Vedtak nr. 62, 29. november 2007 «Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, komme tilbake med sak til Stortinget vedrørende gaveforsterkningsordningen.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev «Regjeringen fulgte opp vedtaket i Revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. St.prp. nr. 59 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, side 36. Regjeringen foreslo at beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen ble senket fra 5 mill. kroner til 3 mill. kroner fra 1. juli 2008 og at mottakerkretsen ble holdt uendret. Finanskomitéen sluttet seg til forslaget, jf. Innst. S. nr. 270 ( ).» Vedtak nr. 266, 13. desember 2007 «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om internasjonalisering vurdere en opptrapping av rammen i Statens lånekasse for utdanning slik at nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen for elever som tar deler av sin videregående opplæring i utlandet.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev «Regjeringen vil i stortingsmeldingen om internasjonalisering komme med en beskrivelse av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp. Det tas sikte på å fremme meldingen om internasjonalisering i løpet av høsten 2008.» Vedtak nr. 369, 14. februar 2008 «Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av de ulike regelverkene for studenter som får barn i studietiden, slik som trygdelovgivning, studiestøtteordningen, samskipnadens regelverk, Statens lånekasse for utdan

6 6 St.meld. nr ning mv. og se på hvordan disse kan fungere optimalt og i samsvar med hverandre.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev «Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).» Vedtak nr. 391, 7. mars 2008 «Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all høyere utdanning.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev «Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).» Vedtak nr. 501, 30. mai 2008 «Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide forslag til bestemmelser som forplikter videregående skole til foreldresamarbeid.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september 2008: «Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i en odelstingsproposisjon våren 2009.» 2.8 Landbruks- og matdepartementet Vedtak nr. 217, 11. desember 2007 «Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyrevernalliansen med kr » Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 14. august 2008: «Landbruks- og matdepartementet har bevilget kroner i støtte til Dyrevernalliansen over kap post 70 i 2008.» 2.9 Miljøverndepartementet Vedtak nr. 415, 3. april 2008 «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endring i eksisterende lovverk som sikrer at vann- og avløpsinfrastrukturen forblir heleid av det offentlige. Lovgivningen må gi unntak fra offentlig eie for de vann- og avløpsvirksomheter som i dag er organisert som ikke-kommersielle private andelslag eid av abonnentene, slik at dagens eierorganisering for disse kan videreføres.» Miljøverndepartementet uttaler i brev 21. august 2008: «Regjeringen vil be Statens forurensningstilsyn om, i samarbeid med andre berørte myndigheter, å utrede en endring i lovgivningen for å lovfeste offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastrukturen. Regjeringen vil så ta sikte på å følge opp denne utredningen med en odelstingsproposisjon i løpet av 2009.» Vedtak nr. 416, 3. april 2008 «Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan faggruppens utredning og NOU 2006:6 om en egen sektorlov for vann og avløp skal følges opp politisk.» Miljøverndepartementet uttaler i brev 21. august 2008: «Regjeringen vil be Statens forurensningstilsyn om å følge opp anbefalingene i en rapport som ble utarbeidet av en faggruppe ledet av SFT i desember Etter faggruppens vurdering var det ikke dokumentert tilstrekkelig behov for en egen sektorlov for vann og avløp slik som det ble anbefalt i NOU 2006:6. Faggruppen anbefalte imidlertid at det bør arbeides videre med enkelte problemstillinger innenfor vannog avløpsområdet, og da særlig på enkelte prioriterte områder. Disse omfatter problematikk knyttet til flom og overvann, brannvann og et eventuelt behov for nye eller forbedrede veiledere på området.» 2.10 Samferdselsdepartementet Vedtak nr. 402, 13. mars 2008 «Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Arbeidet starter etter at rapporten om «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss» er lagt fram for Samferdselsdepartementet.» Samferdselsdepartementet uttaler i brev «Samferdselsdepartementet mottok rapporten «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss» i mai For eventuelt å kunne innføre særlige tiltak for trafikantgruppen skolebarn i buss, må det foretas omfattende og kompliserte vurderinger av økonomisk, juridisk og praktisk art. Departementet er nå i gang med å vurdere resultatene i rapporten og vil i det videre arbeidet gjennomføre nødvendige utredninger for å følge opp Stortingets anmodning. Stortinget vil bli informert om oppfølgingen.»

7 St.meld. nr. 4 7 Vedtak nr. 450, 6. mai 2008 «Stortinget ber Regjeringen om, i forbindelse med forvaltningsreformen, å foreta en helhetlig gjennomgang av ansvarsfordeling for ferjedriften og samtidig sørge for at fylkene/regionene får ansvar for de aktuelle ferjestrekningene i Kragerø og på Randsfjorden.» Samferdselsdepartementet uttaler i brev «Samferdselsdepartementet vil følge opp vedtaket i forbindelse med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan som vil bli lagt fram i januar Det er lagt til grunn at øvrige riksveger med tilhørende ferjesamband i det vesentligste skal overføres til fylkeskommunene i forbindelse med forvaltningsreformen, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 12/Innst. S. nr. 166 ( ). Det tas sikte på å omtale klassifiseringen av øvrig riksvegnett med tilhørende ferjesamband i Nasjonal transportplan I forbindelse med forvaltningsreformen vil fylkeskommunene få ansvaret for alle ferjesamband utenfor riksvegnettet.» 2.11 Utenriksdepartementet Vedtak nr. 127, 5. desember 2007 «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge fram for Stortinget en samordnet plan for utviklingen av Norges bidrag til Afghanistan, herunder den sivile utviklingsbistanden og bidragene til den politiske stats- og nasjonsbyggingen i landet.» Utenriksdepartementet uttaler i brev 18. august 2008: «Utenriksministeren avholdt, på vegne av Regjeringen, en redegjørelse om en samordnet plan for Norges bidrag til Afghanistan for åpent Storting 5. februar Redegjørelsen ble etterfulgt av en debatt i Stortinget.» 3 Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vedtak nr. 406, 23. april 2007 «Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden: 1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn. 2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende. 3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder. 4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket. 5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 ( ). 6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden. 7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier. 8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 ( ).» Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 24. august 2007: «Regjeringen vil følge opp vedtakets punkter 1 6 i det videre arbeidet med ny alderspensjon i folketrygden og kommer tilbake til Stortinget med en lovproposisjon. Regjeringen har fulgt opp vedtakets punkt 7 om skattestimulert individuell pensjonsordning, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, side Det framgår her at en lovproposisjon vil bli fremmet innen utgangen av september Det antas da at Stortinget vil kunne vedta den aktuelle lovgivning i løpet av oktober 2008.»

8 8 St.meld. nr Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 11. september 2008: «Regjeringen sendte 28. januar 2008 på høring et forslag til oppfølging av vedtaket om ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovendringer, jf. vedtakets punkter 1-6. Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon om ny alderspensjon i folketrygden i november Regjeringen fremmet i statsråd 25. april 2008 Ot. prp. nr. 50 ( ) om lov om individuell pensjonsordning, og fulgte derved opp vedtakets punkt 7 om å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing. Stortingets finanskomité sluttet seg til lovforslaget, jf. Innst. O. nr. 71 ( ). Lovforslaget ble behandlet i Odelstinget 17. juni 2008 og i Lagtinget 20. juni Lov om individuell pensjonsordning ble sanksjonert av Kongen i statsråd og satt i kraft 27. juni 2008.» 3.2 Barne- og likestillingsdepartementet Vedtak nr. 343, 16. februar 2007 «Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over privatpersoners lånesaldi («gjeldsregister») er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner. Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form med saken.» Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 24. august 2007: «Anmodningsvedtaket er en oppfølging av Stortingets vedtak av 16. februar 2007, jf. Stortingets Innstilling S. nr. 120 ( ) om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsdepartementet har i 2007 igangsatt arbeid med å utrede om et gjeldsregister kan være et egnet virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer. Formålet med et slikt register vil være å gi finansinstitusjonene et bedre grunnlag for kredittvurdering av sine kunder, og dermed unngå at kundene tar opp lån de ikke har evne til å bære. Det tas sikte på at endelig betenkning vil foreligge i 2008.» Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. august 2008: «Barne- og likestillingsdepartementet vil i St. prp. 1 ( ) omtale hvordan dette er fulgt opp.» 3.3 Helse- og omsorgsdepartementet Vedtak nr. 124, 6. desember 2006 «Stortinget ber Regjeringen sikre en faglig uavhengig gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade, og at Kunnskapssenteret blir tildelt oppgaven.» 24. august 2007: «Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å foreta en faglig gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade. Kunnskapssenteret har utarbeidet prosjektplan og er i gang med kunnskapsoppsummering når det gjelder effekt av intensiv trening av barn med hjerneskade. Kunnskapssenteret tar sikte på å ferdigstille rapport før sommeren Departementet vil komme tilbake til resultatene av gjennomgangen og videre oppfølging i St.prp. nr. 1 ( ).» «Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av de ulike metodene som benyttes ved habilitering av barn med hjerneskade. Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter vil foreligge høsten Helse- og omsorgsdepartementet vil i St.prp. nr. 1 ( ) for budsjetterminen 2009 gi en oppsummering basert på en foreløpig rapportering fra Nasjonalt kunnskapssenter.» Vedtak nr. 125, 6. desember 2006 «Stortinget ber Regjeringen vurdere lovfesting eller regelfesting knyttet til behovene til pårørende, barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige innen rus- og psykiatritjenestene og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.» 24. august 2007: «Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere behov og mulig regelutforming på dette området. Det tas sikte på å sende høringsnotat på alminnelig høring i løpet av høsten Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

9 St.meld. nr. 4 9 «Høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer som styrker barnas rettsstilling er sendt på høring 22. april 2008, med høringsfrist 22. august En odelstingsproposisjon vil eventuelt kunne fremmes våren 2009.» 3.4 Justis- og politidepartementet Vedtak nr. 331, 18. desember 2006 «Stortinget ber Regjeringen, for å kunne gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med sletting av rulleblad i de tilfeller der unge kriminelle ikke har begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet i en periode på 5 år etter fylt 18 år. Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St. meld. nr. 20 ( ).» 14. september 2007: «Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av saken i St.prp. nr. 1 ( ).» «Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av saken i St.prp. nr. 1 ( ).» Vedtak nr. 457, 31. mai 2007 «Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene.» 14. september 2007: «En klarlegging av hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene, synes å kreve en utredning av hvilken myndighet og hvilke oppgaver som lovgivningen i dag legger til kommunene, og må ses i lys av hvilken utforming en grunnlovbestemmelse om lokalt selvstyre kan få. Utformingen av en slik grunnlovbestemmelse kan dessuten få betydning når det gjelder fremtidig lovgivning om oppgaver for kommunene. Regjeringen vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak av 31. mai 2007.» «Justis- og politidepartementet arbeider for tiden med alternative forslag til en revisjon av Grunnloven på flere punkter. Det er ikke tatt stilling til hvilket omfang eller hva slags prosess som vil foreslås. Mulig grunnlovsfesting av det lokale selvstyret og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få, inngår som en del av dette arbeidet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til oppfølgningen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 457 av 31. mai 2007.» 3.5 Kunnskapsdepartementet Vedtak nr. 396, 16. april 2007 «Regjeringen bes igangsette et forskningsprosjekt der man følger en representativ barnegruppe over lang tid. Forskningen bør søke å avdekke ulikheter i utvikling knyttet opp mot valg av omsorgsløsning, sosial bakgrunn og etnisk opprinnelse.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av 23. august 2007: «Kunnskapsdepartementet planlegger å sette ut et forskningsoppdrag som skal belyse disse problemstillingene på tilstrekkelig måte. Prosjektet skal settes i gang i løpet av Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av denne forskningen.» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av «Kunnskapsdepartementet har inngått samarbeid med Norsk folkehelseinstitutt for å finne ut mer om språkvansker hos barn. Prosjektet er et delprosjekt under Mor- og barnundersøkelsen, som følger om lag mødre/barn fra svangerskap og flere år framover. Hovedmålet med studien vil være å finne årsaker til forsinket språkutvikling hos barn. Undersøkelsen vil legge særlig vekt på hvordan foreldrenes valg av omsorgsløsning påvirker barnas språkutvikling. Prosjektet er flerårig. Kunnskapsdepartementet vil orientere Stortinget om resultatene fra undersøkelsen.» Vedtak nr. 545, 14. juni 2007 «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for skolen er gjennomført (jf. Innst. O. nr. 88).»

10 10 St.meld. nr Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av 23. august 2007: 4 «Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølging av vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).» Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av «Kunnskapsdepartementet vil redegjøre nærmere for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).» Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vedtak nr. 346, 11. mai 2006 «Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet.» Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 29. august 2006: «Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).» Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 29. august 2007: «I St.prp. nr. 1 ( ) pkt. 4.1 viste Regjeringen til de betydelige problemene ved å fastlegge de økonomiske konsekvensene av en endring. Det ble videre vist til at man ønsket å vurdere saken i lys av arbeidet i Uførepensjonsutvalget. I det videre arbeidet er det blitt klart at merutgiftene ved en endring i stor grad vil avhenge av det løsningsalternativ som velges. I den forbindelse har man lagt vekt på at en løsning i utgangspunktet ikke bør begrenses til nye tilfeller, men innebære en løsning også for dem som allerede har fått avslag på et pensjonskrav på grunn av treårsvilkåret. De mest vidtgående løsningsalternativene vil da medføre merutgifter i en slik størrelsesorden at budsjettmessig prioritering er nødvendig. Regjeringen ønsker fortsatt å vurdere saken i forbindelse med oppfølgingen av forslagene i NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, som er på høring med frist 1. oktober Endringsforslag vil derfor tidligst kunne fremmes i vårsesjonen 2008.» Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttaler i brev 11. september 2008: «I St.prp. nr. 1 for pkt. 4.1 viste Regjeringen til de betydelige problemene ved å fastlegge de økonomiske konsekvensene av en endring. Det ble videre vist til at man ønsket å vurdere saken i lys av arbeidet i Uførepensjonsutvalget. Det vises videre til kommentarer til anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 for I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 4 ( ) - Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen jfr. Innst. S. nr. 138 ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomitéen, har en samlet komité følgende merknad: «Komitéen viser til at denne problemstillingen allerede ble tatt opp som et Dokument nr. 8-forslag, jf. Dokument nr. 8:38 ( ) fremmet av Fremskrittspartiet. Forslaget ble gjentatt i Dokument nr. 8:50 ( ) og i Innst. S. nr. 135 ( ). Komitéen registrerer at oppfølgingen av vedtaket trekkes ut i tid og at Regjeringen ønsker å vurdere saken i forbindelse med oppfølgingen av forslagene i NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, og hvor endringsforslag til loven derfor tidligst kan fremmes i vårsesjonen Komitéen kan heller ikke se at dette er i tråd med Stortingets vedtak den 11. mai 2006 hvor Stortinget ba Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007, å legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet. Komitéen ber om at Stortingets enstemmige innstilling fra 11. mai 2006 følges opp» Regjeringen foreslår at anmodningsvedtaket følges opp ved å etablere regler om unntak fra kravet om tre års medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet eller dødsfallet. Unntaket skal begrenses til tilfelle med lang tidligere botid/poengopptjening her. Formålet er å sikre at det kan ytes pensjon til uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold, som av den grunn ikke fyller vilkåret om tre års medlemskap. Videre foreslås det at tidsrom med tjeneste i FN og lignende internasjonale organisasjoner ikke skal regnes som utenlandsopphold ved vurderingen av om treårsvilkåret er oppfylt.» Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil redegjøre nærmere for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 ( ).

11 St.meld. nr Statsministerens kontor tilrår: Tilråding fra Statsministerens kontor av 10. oktober 2008 om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen blir sendt Stortinget.

12