Utdanningsplan for spesialiteten

Transkript

1 Utdanningsplan for spesialiteten Hjertesykdommer Ved Akershus universitetssykehus HF Del 1: Overordnet utdanningsplan for spesialiteten Del 2: Gjennomføringsplan Del 3: Individuell utdanningsplan (egen mal) 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning Forkortelser Innholdsfortegnelse Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten hjertesykdommer 1.1 Utdanningsplan med tidslinje (tabell) 1.2 Krav til kompetanse før rotasjon Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten 2.1 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten hjertesykdommer (fast ansettelse) Hensikt og målsetning Beskrivelse av det enkelte sykehus/avdelingen(e) i helseforetaket Utdanning Veiledning og faglig utvikling (leger i spesialisering) Supervisjon av leger i spesialisering Felles kompetansemål (FKM) Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål og egnethet Internundervisning Forskningsaktiviteter Evaluering og revisjon av utdanningsplanen Annet 2.2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten hjertesykdommer (gjennomstrømningsstilling/spesialiseringsperiode) Som punkt 2 dersom aktuelt 2

3 Innledning Utdanningsplanen består av tre deler: Del 1: Utdanningsplan for spesialiteten hjertesykdommer (LIS 3) Formålet med Del 1 Utdanningsplan med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt er å beskrive plan med oppbygning og rekkefølge for hele utdanningsløpet i spesialiteten, inkludert rotasjon i gjennomstrømstilling / spesialiseringsperiode. På overordnet nivå beskriver planen når læringsmålene for spesialiteten hjertesykdommer oppnås ved Avdeling for hjertesykdommer ved HSØ/ AHUS og ved Hjerte-, lunge- karklinikken ved HSØ/ Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet). Utdanningsplanen beskriver den ideelle prosessen for akkurat dette utdanningsløpet, inkludert en hensiktsmessig rekkefølge av læringsmålene, de ferdigheter som forventes oppnådd i hver ansettelse og krav til kompetanse ved start av rotasjon/ spesialiseringsperiode. Del 2: Utdanningsplan for gjennomføring Utdanningsplan for gjennomføring av spesialiteten hjertesykdommer ved HSØ/ AHUS ved Avdeling for hjertesykdommer og Bildediagnostisk avdeling Formålet med Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring er å beskrive hvordan aktiviteter skal gjennomføres og hvordan kompetansevurderingen av oppnådde mål vil finne sted i det daglige arbeidet. Dette beskrives lokalt for de avdelinger som inngår i utdanningsløpet. Del 3: Individuell utdannelsesplan (se egen mal/selvstendig dokument) Utdanningsplan for gjennomføring vil danne grunnlaget for Del 3 individuell utdanningsplan som den enkelte LIS skal ha i henhold til forskrift om spesialistutdanning. Den individuelle utdanningsplanen skal sørge for en gjensidig forpliktelse og være et verktøy for planlegging og oppfølging av den enkelte LIS. Forkortelser HSØ: Helse Sør Øst AHUS: Akershus universitetssykehus LHL: Landsforening for hjerte- og lungesyke (LHL-sykehuset) OUS: Oslo universitetssykehus HO: Hjerteovervåkning 1

4 DEL 1 Utdanningsplan for spesialiteten med tidslinje for spesialiseringsperiode internt og eksternt for hjertesykdommer Formålet med utdanningsplan med tidslinje er å vise hvor utdanningen skal foregå, hvilke læringsmål som kan gjennomføres hvor, ønsket rekkefølge på gjennomføring av tjeneste og estimert tid for de ulike delene av utdanningsløpet. Tid av utdanning Helseforetak Utdanningsplan Sykehus/ DPS Avdeling/ læringssted 0-2 år HSØ AHUS Hjertesykdommer LHL 1.år (HSØ) Gardermoen Hjertesykdommer Læringsmål 01,02,03,04,05,06,07, 08,09,10,11,12,13,14 15,17,18,19,20,21,22, 23,24,24,26,27,28, 29,30,31,32,33,34,35, 37,38,39,41,42,43,44, 45,47,48,49,50,51,52, 53,54,54,55,56,57 36 (avtalt 1 dag hospitering ila 1. året) 3.år HSØ OUS Kardiologi/ Hjertesykdommer Thoraxkirurgi 09,14,15,16,17,18, 19,21,22,28,34,36,40 (bare lipiddelen),42.44,46,47, 52,56,58 Utdanningsplan med tidslinje for rotasjon/spesialiseringsperiode eksternt for spesialiteten er diskutert i regionalt råd for spesialiteten. Rådet har anbefalt denne rekkefølge av aktiviteter og læringsmål for å ha god progresjon i utdanningen. 2

5 Utdannelsesforløp for LIS 3/ Hjertesykdommer/ AHUS baserer seg på premissen om fullverdig PCI drift med 24/7 STEMI- beredskap på AHUS fra Samtidig baserer våre vurderinger for realistiske gjennomstrømningstiden av AHUS- Hjertesykdommer/ LIS 3 på OUS seg på den vurderingen at AHUS er et universitetssykehus som diagnostiserer og behandler det meste av det kardiologiske sykdomsbildet selvstendig og på adekvat nivå. Utdannelsessystemer for LIS 3 er etablerte og/eller under revurdering med adekvat utdannelsestid både i vakt, på hjerteovervåkning og prosedyreenheter, som for eksempel ekko- lab., koronarangiografi- lab og arytmiseksjonen. Det foreligger fra AHUS en «Protokoll - tillegg til sluttrapporten for rotasjonsråd LIS 3 hjertesykdommer HSØ for Akershus universitetssykehus» fra , oversendt RegUt HSØ v/ Thomas de Lange og Cecilie Risøe. Dette vedlegget ble av HSØ eller rotasjonsrådet ikke kommentert etter innleveringen fra Ahus og avtalen av gjennomstrømningstiden mellom AHUS og OUS for LIS 3 er nå basert på avtalt tid mnd på OUS (ikke nærmere definert). Resten av utdannelsestiden skal AHUS utdanne sine kandidater. Hjertesykdommer ved AHUS velger å forholde seg til 12 måneder utdannelsestid for sine LIS 3 på OUS og 24 mnd. på AHUS. Dette ansees å være i overenstemmelse med hensikten i den nye utdannelsesreformen og de signerte intensjonsavtalene. Vi henviser til protokolltilførselen fra for ytterlige opplysninger. Jeg kopierer et uttrekk fra AHUS forslag for LM / LA som AHUS ikke tilfredsstillende kan tilby sine LIS 3 kandidater og som ønskes utført på OUS: «Ahus: Koronar angiografi (alle læringsmål/ læringsaktiviteter), CT koronar, MR, nucleær, stress ekko, 150 TTE,15 TEE, Hjerteovervåking (HO) 3 mndr, høyre kateterisering, PM/ICD programmering, perikardiocentese og øvrige, unntatt punktene under. Rikshospitalet (RH) /OUS: Ekkokardiografi ved sykehus med Hjertekirurgi: TTE 150 TEE 15. Barneekko 25, elektrofysiologiske u.s. 25, GUCH pol, lipidklinikk, HO 3 mndr Forslag tid/pakkeforløp: Minst 2 år Ahus, 9 - maks. 12 mnd RH/OUS Årlig overgang : 3-4 LIS 3 fra AHUS til RH. Forslag LIS 3 Hjerte, AHUS; angående tidsforløp og ferdigstillelse av de siste læringsmål/prosedyrer på Rikshospitalet : 3

6 Tid uker Prosedyrer/aktiviteter LM/Prosedyre Anmerkning Hjerteovervåking 12 Generelt, mekanisk 022* * sirkulasjonsstøtte. Ekkolab* TTE 15 TEE Prosedyre ( u. barneekko 25 barneekko 034* ) Arytmi/elfys 4 25 elfys/elektroder Prosedyre ( ) GUCH 2 Kunnskap/erfaring , 047 Øvrig 4 2 ACB opr 2 klaff opr. 4 klaff percutane Hjertegenetikk Lipidklinikk Svangerskap Prosedyre (009) Prosedyre (021) Prosedyre (021) 058* 040* d? 2 d? 1 u? Til øvrige formål 18 TOTALT *Områder der et skjønn tilsier at tjeneste på RH vil være en styrke. «4

7 DEL 2 Utdanningsplan for gjennomføring for spesialiteten hjertesykdommer (fast ansettelse) Akershus universitetssykehus HF har på overordnet nivå organisert utdanning av LIS på følgende måte: a) Organisering og ansvarsplassering i Akershus universitetssykehus: Akershus universitetssykehus HF er organisert med 4 ledernivåer; - Ledernivå 1 - administrerende direktør, - Ledernivå 2 divisjons-/klinikkdirektør - Ledernivå 3 - avdelingsleder - Ledernivå 4 - seksjonsleder Hvilket ledernivå som har ansvaret for LIS varierer noe for de ulike fagområdene, men det er primært avdelingsledere og seksjonsledere. Leder har et faglig utviklingsansvar for LIS i den perioden vedkommende er i fagområdet. Fagansvar kan kun delegeres fra avdelingsleder til en seksjonsleder (lege) eller til en seksjonsoverlege. Alle fagområder har utdanningsutvalg hvor LIS har med egen representant. Divisjoner med flere fagområder har også et felles utdanningsutvalg hvor både overlegegruppen og LIS er representert. Utdanningsutvalget har blant annet ansvar for å utarbeide årsplan og sikre faglig innhold i internundervisningen. Internundervisningen blir holdt av overlege, LIS og i noen tilfeller av invitert foredragsholder. Alle leger som er til stede, kan delta. b) Veiledning og vurdering i Akershus universitetssykehus Alle LIS-leger på Ahus skal ha en oppnevnt veileder. Linjeledelsen er til enhver tid ansvarlig for å legge til rette for veiledning og supervisjon. Veileder og LIS har ansvaret for at det gjennomføres planlagte veiledningssamtaler. Det er anbefalt minimum 1 veiledningstime per måned, dette alternerer mellom individuell veiledning og gruppeveiledning (ukentlig i psykiatri og rus). Veiledningssamtalene dokumenteres i Kompetanseportalen Dossier. For å nå en del av målene i Felles kompetansemodul (FKM) gjennomføres gruppeveiledninger for LIS og de skal også gjøre et forbedringsarbeid/prosjekt hvor det gis veiledning underveis. Gruppeveiledningene vil bestå av følgende temaer: - Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse - Kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk og etikk - Kommunikasjon, medvirkning, samhandling, pasient- og pårørendeopplæring 5

8 En tematisk «grunnpakke» kan bidra som utgangspunkt for diskusjoner/refleksjoner i gruppeveiledninger til temaene over (ref. punkt under FKM 2.1.6). Dette vil være til nytte både for veileder og LIS. Vurdering av LIS gjennomføres bl.a. gjennom supervisjon, evalueringskollegium og veiledning. Vurdering gjøres i tett dialog med nærmeste leder, som har hovedansvar for godkjenningen av læringsmålene. c) Kompetanseheving Alle overleger som skal veilede LIS må delta på veiledningskurs. Leger i spesialisering skal også gjennomføre internt veiledningskurs for å oppnå FKM innen blant annet kommunikasjon. Etter gjennomført kurs, vil de også kunne veilede LIS 1. Veiledningskursene holdes flere ganger per år, med utdannede Ahus-instruktører. 6

9 Avdelingens/seksjonens utdanningsplan Hensikt og målsetting Akershus universitetssykehus; avdeling for hjertesykdommer Avdeling for hjertesykdommer/ahus har et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. Avdeling for hjertesykdommer har følgende seksjoner, som alle er delaktig i opplæringen og som har ansvarlige seksjonsleder: Ekko-lab, Poliklinikk, Hjerteovervåkningen, Arytmiseksjonen og sengepost. Koronarenhet har vært etablert i 4 år og gjennomfører knapt under 2000 invasive prosedyre/år. Fullverdig STEMI behandling med 24/7 forventes oppstartet i Det foreligger et aktiv, veletablert og anerkjent forskningsmiljø Beskrivelse av det enkelte sykehus/avdelingen(e) i helseforetaket a) Arbeidsoppgaver, medisinsk teknisk utstyr, bibliotek/litteraturtilgjengelighet, samarbeidende sykehus, spisskompetanse på de ulike sykehusene, forskningsaktivitet. Utdanningskandidater i hjertesykdommer går i vakt i en kardiologisk «bakvakts funksjon» i AHUS akuttmottak, hjerteovervåkning og sengepost. 24/7 ekko-kompetanse på høyt nivå har på denne måten blitt etablert på AHUS. God og tidlig ekko-opplæring i tidlig fase garanterer kvalitet for denne funksjonen. Hjerteovervåkningen har 11 senger, driver med NIV og avansert medikamentell behandling av de fleste kritisk syke hjertepasienter. Opplæring i IABP skal være en del av utdannelsen for LIS 3. På koronar og TAVI siden har LIS 3 funksjoner i form av PCI mottak, hjertemøte og aktiv deltakelse under STEMI-PCI på AHUS (per dag ca 100 STEMI pasienter/ år, forventet ca 300 STEMI prosedyrer etter oppstart av 24/7). Prosedyretid på koronar- lab og PM- lab er etablert og under ytterlige omstrukturering/ forbedring i samråd med det nye utdannelsessystemet. Studiedager med tilgang til bibliotek eller muligheter for hospiteringer er etablert i tjenesteplanen. Det oppfordres til aktiv deltakelse i forskning og oppstart i PhD program; delstillinger for kandidater som ønsker mer forskningstid er etablerte. Det er pågående forskningsprosjekter bl. annet for onkologisk kardiologi, ekkokardiografi og invasiv virksomhet. Det foreligger en av landets største seksjoner for oppfølging av hjertesviktpasienter, samt for pasienter med onkologisk-relaterte hjertesykdommer. b) Fysisk utforming av avdelingen og arbeidsplassene. LIS 3 har felles kontor med egen arbeidsplass og egen PC. Tilgang til kliniske systemer på alle arbeidsplasser; Internettilgang og tilgang til universitetsnett om ønskelig. Lokalisasjon ved felleskontoret ved sengepostene og i nærhet til funksjonsseksjoner. Det foreligger flere ekkorom på sengepostene, ekko tilgjengelighet i tillegg på ekkoseksjon og poliklinikk, i akuttmottak og hjerteovervåkning, samt mulighet for mobile ekkomaskiner 7

10 (Lumify og Vscan). Hjerteavdelingen har en ny PM-lab. 2 relativt nye Koronarangiografilabber er etablert med mulighet for div. intrakoronare trykkmålinger, IVUS og OCT. Kandidater er invitert i å delta i prosedyrer også utenom den avtalte prosedyretiden og enkelte har klart å gjennomføre selvstendige angiografier i sin tid på AHUS. Hjerteovervåkning har 11 senger, uten respiratorplass, men med NIV- og IABP muligheter. c) Organisering av avdelingen/seksjonens drift, rotasjonsordninger, tjenesteplaner m.v. LIS 3 går 5-delt vakt med alternerende dag- eller nattvakt (10 LIS 3 i to parallelle vaktlinjer), har studiedager etablert i tjenesteplanen. Opplæring i ekko og høyre kat er en del av tidlig utdannelse. Tjenestetid på hjerteovervåkningen, PM lab og Koronarenhet er etablert og kvaliteten og kvantiteten av HO- og labtjeneste evalueres i disse dager (som ledd i nytt utdannelsessystem), hvor bedre og mer garantert tjenestetid tilstrebes. Her er langtidsplaner under arbeid, og evaluering og arbeidet utføres i nært samarbeid med utdannelsesansvarlige overleger og LIS 3. Nye tjenesteplaner utarbeides når utdannelseskravene er tilfredsstillende garantert og det er avklart hvordan tidsfordeling mellom AHUS og OUS for LIS 3 kandidater skal utformes. Det har de siste årene tilkommet flere LIS 3 stillinger og det økende ressursbehov på avdelingen det siste året og løsninger for dette er under diskusjon. d) Antall spesialister med stillingsprosent: 10 kardiologiske LIS 3-stillinger med 100 % stilling. En stilling deles av 2 LIS 3, som ønsker å jobbe på denne måten pga pågående PhD prosjekter. 25 overleger med kardiologisk spesialitet. e) Leger med andre spesialiteter som arbeider på avdelingen/seksjonen: 1 lege med dobbelspesialitet radiologi/ kardiologi. 1 overlege med dobbelspesialitet kardiologi/ geriatri f) Fagpersonell med andre profesjoner på avdelingen/seksjonen: Spesialsykepleier med intensiv- sykepleier- bakgrunn, 2 ekkotekniker, flere spesialsykepleier for hjerteskole og hjertesvikt seksjonen. g) Beskrivelse av eventuelle vaktordninger for LIS og spesialistene: Se tidligere beskrivelse av LIS 3 arbeidsoppgaver. Vaktbelastningen for LIS 3 er høy, men akseptabel når alle stillinger er besatt. Vurdering om justeringer i arbeidsplanene er nødvendig utføres fortløpende. For øyeblikket 5- delt vaktplan (10 LIS 3 i to parallelle vaktlinjer) Utdanning a) Beskriv utdanningsutvalgets (eller lignende, se Spesialistforskriften 19 b)) medlemmer og funksjonsperiode. Utdanningsutvalget består av en ansvarlig overlege for LIS 2, en for LIS 3 og en utdanningsansvarlig overlege for hele den hjertemedisinske avdelingen (delvis med seksjonsoverlegefunksjon). Ved utformingen av det nye utdanningssystemet ble overleger fra alle seksjoner invitert til å bidra aktivt. LIS 3 har 2 representanter i utvalget. 1 Overlege og 1 LIS har ansvar for fordeling av undervisningen. Et årshjul som garanterer minst 70 timer undervisning er etablert, tilgjengelig for alle og satt opp for året. b) Organiseringen av utdanningen for leger i spesialisering (introduksjonskurs/fadderordning) i kombinasjon med avdelingens driftsoppgaver, (supervisjon, drøfting av pasientkasus, kontinuitet i pasientbehandlingen, rutinemøter m.v.) Alle LIS 3 leger har en veileder (overlege) helt fra starten. Oppstartsmøter og regelmessige evalueringsmøter blir i tidlig stadium avtalt. Dokumentasjon av disse møtene følger de nye reglene. Veiledere er oppfordret til å gå veilederkurs. LIS 3 har flere ukers grundig ekkoopplæring av både erfaren overlege og ekkotekniker i starten av LIS 3 utdannelsen. De 8

11 enkelte prosedyrekrevende seksjoner er oppfordret i å opprette utdanningssansvarlig overlege og skal drive nøyaktig supervisjon under prosedyrene. LIS er oppfordret til å delta aktivt i gjennomføring av prosedyrene. Det foreligger daglige faglige møter. Hver morgen ca 20 min morgenmøter, hvor problemer på vakt og postene diskuteres. Ekkofilmer og angiografifilmer, samt EKG og PM- utskrifter diskuteres sammen med både LIS 2 og LIS 3. 2 ganger i uken er det undervisning for LIS legene. En gang i uken er det 1 time ekko møte med undervisning i basal ekko og diskusjon av vanskelige kasus. LIS 3 er aktiv i ekkomøtene. LIS 3 er oppfordret til å delta på hjertemøte (2 x i uken), hvor pasienter diskuteres med kardiologisk og kirurgiske kolleger på OUS. Etablert «Imaging møte» med kollegene på Bildediagnostisk avdeling for diskusjon av koronarangiografi undersøkelser, CT- og MR cor samt relevante ekko filmer er opprettet 1-2 x i måneden. LIS 3 deltar i disse møtene og er oppfordret å framlegge egne pasienter. HO-tjeneste gjennomføres med supervisjon av ansvarlig overlege på hjerteovervåkningen og i nært samarbeid med medisinsk overvåkning (daglige møter). c) Organisering av/tid til faglig fordypning: Flere PhD-kandidater bl.a. LIS 3 på Avdeling for hjertesykdommer, har fullført PhD-prosjekter i løpet av de siste 12 mnd. Det tilrettelegges for PhD-prosjekter for LIS 3 bl.a slik at deltidsarbeid er mulig. Forsoningsdager/fordypningsdager er lagt inn i turnus. Oppfordring om å være delaktig i forskningsprosjekter har ført til at nesten alle LIS 3 driver aktivt med prosjekter. KEK og MDT møter er ikke aktuelle, bortsett fra i enkelte relevante prosjekter. Tverrfaglige møter med anestesi, kirurger og radiologer avholdes flere ganger i uken og LIS har relevante oppgaver og i enkelte perioder deltakelsesplikt. d) Helseforetaket skal ifølge Spesialistforskriften 21 sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov: Veileder lager sammen med LIS 3 en individuell utdanningsplan som dokumenteres skriftlig. Under den nye utdanningsordningen med bl.a. Kompetanseportalen, nye LM og LA og Felleskompetansemodul samt fortsatt uavklart fordeling vedr tjenestetid mellom OUS og AHUS er de fleste individuelle og generelle planene under revisjon. Gamle planer har fortsatt gyldighet inntil nye er på plass. e) Beskriv hvordan de individuelle utdanningsplanene justeres dersom utdanningsbehovene til leger i spesialisering ikke kan oppfylles samtidig/til ønsket tidspunkt. Utdanningsplanen skal helst justeres så lite som mulig, HF skal kunne garantere utdannelse i avtalt tid og som avtalt mellom avdeling og LIS 3 (om ikke fravær av kandidaten krever omjustering). Om nødvendig justeres individuelle utdannelsesplaner sammen med veileder, som så har oppgaven for å sørge for at avdelingen legger til rette for utvidet tjenestetid eller øker muligheten for bedre tilgang til gjennomføring av prosedyren. Om LIS 3 har individuelle problemer med å oppfylle sin utdanningsforpliktelse eller om det foreligger en konflikt, følger man retningslinjer i samarbeid med HR-avdelingen. Samtaler med utdanningsansvarlig overlege for hjertesykdommer kan gjennomføres ved behov. f) Helseforetaket skal sørge for etterutdanning, jf. Lov om spesialisthelsetjenester, Opplæring, etterutdanning og videreutdanning. 9

12 LIS 3 er under utdanning og følger utdanningsløp som beskrevet ovenfor og med garanti for opplæring i de definerte LM og LA samt i Felles Kompetansemodul. LIS 3 har garanti for deltakelse i relevante og obligatoriske kurs, som er påkrevet i utdannelsen eller et pågående PhD-prosjekt etter gjeldende retningslinjer eller individuelle avtaler. Deltakelse i kongresser og andre relevante utdannelsesmøter er avhengig av den enkelte LIS 3 interesse og muligheter mtp LIS 3-bemanning på avdelingen. LIS 3 har tildelt supervisjonsansvarlig lege på post og prosedyrerelevante seksjoner. Utdanningsansvarlige overleger er oppfordret til å gå veilederkurs, og Ahus HF og Avdeling for hjertesykdommer skal legge til rette for at alle som er involvert i utdannelsen kan gjennomføre kursene. g) Beskrivelse av koordinering og planlegging av etterutdanning for ferdige spesialister, inkludert deltakelse på eksterne kurs, kongresser mm. Utdanningsrelevante kurs for veiledning skal gjennomføres av alle overleger som har supervisjonsrolle. Med tanke på FKM er kursdeltakelse under utarbeidelse. Spesialister oppfordres til å bruke overlegeperm til videre utdannelse. Det legges til rette for deltakelse i kurs og kongresser, imidlertid avhengig av bemanningen og om det holdes innlegg på møte/ kongress. Spesialistene deltar i de faste legemøtene på avdelingen. Deltakelse på kongresser, kurs, videreutdanning skal søkes om så tidlig som mulig, men om spesielle behov eller ønsker for deltakelse foreligger, forsøker avdelingen å vise fleksibilitet Veiledning og faglig utvikling (leger i spesialisering) a) Beskriv hvordan veiledning og vurdering skal organiseres og gjennomføres ved læringsarenaen (tekst sammenfaller med punkt i søknadskjema): Supervisjon og evaluering av LIS 3 er dokumentert i Læringsmålsplanen for hjertesykdommer i Kompetanseportalen. Ansvarlige overleger er utpekt på de enkelte seksjoner og oppfordret om å gå veilederkurs. Veiledning i Felleskompetansemål er under utarbeidelse i HF. Dokumentasjon som planlagt av kandidaten i Kompetanseportalen. b) Hvem er veiledere, har de veilederkurs og for hvilke leger i spesialisering: Se ovenfor. Leger med interesse for veiledning kan bli veileder. Overlegene i funksjon har veilederrolle og seksjonsoverlegen har et veiledningsansvar for sin seksjon. Veilederkurs for alle involverte tilstrebes. Kursmulighet og kursdeltakelse tilrettelegges fra avdelingen og HF som mulig. c) Organisering av veiledningen, hvor ofte, inn i tjenesteplanene for spesialister og LIS: Veiledersamtale gjennomføres i starten av LIS 3 utdanningen, senest 1 måned etter oppstart. Øvrige veiledersamtaler gjennomføres ihht retningslinjer i Ahus, og alternerer mellom 1:1 veiledning og gruppeveiledning. Veiledersamtaler dokumenteres i veiledningsmodulen i Kompetanseportalen. Tjenesteplan med avtalt rotasjon til de enkelte seksjoner skal foreligge for den enkelte LIS 3. Veiledning i ekkokardiografi, Poliklinikk, PM og Koronar- lab er definert og som regel tidsdefinert i tjenesteplanen. d) Gruppeveiledning og individuell veiledning: Individuell veiledning med veileder, supervisor, og på seksjonen. Gruppeveiledning under utarbeidelse også mtp Felleskompetansemodul. e) Når LIS tjenestegjør ved virksomhet man har avtale med (eksternt), hvordan ivaretas veiledningen da? Ikke aktuelt, da ansettelsesforhold overføres til annen HF, som oppnevner ny veileder. 10

13 Supervisjon av leger i spesialisering a) Beskriv hvordan det vil legges til rette for supervisjon i på de enkelte læringsarenaer (avdelingen): For alle LM og LA er supervisjon og evaluering definert under vurderingsform i Kompetanseportalen. Avdelingsoverlege, seksjonsoverleger og veiledere skal dokumentere og garantere veiledning som definert i Spesialistforskriften. Tid til veiledning skal kunne legges inn i arbeidstiden og dermed i tjenesteplanen. Tilrettelegning for kurs i veiledning organiseres av HF /avdeling/seksjon. Som klinisk fag forgår veiledning i stor grad i de respektive seksjoner (som tildeler veileder og supervisor til LIS 3) og på kurs hvor deltakelse garanteres etter gjeldene avtaler og retningslinjer Felles kompetansemål (FKM) Felles kompetansemål integreres i klinisk praksis i den enkelte spesialitet samt gjennom tilrettelagte 1:1-veiledningstimer og gruppeveiledninger. Det etableres en grunnpakke med relevant materiell til støtte i veiledningen (disse samtalene). Denne publiseres på intranett/i en egen mappe på fellesområdet. Tematikk fra FKM kan med fordel også inkluderes i internundervisning og på fagdager. En årsplan for sentralt administrerte læringsaktiviteter tilknyttet FKM publiseres på intranett/ Læringsportalen. Dette gjelder for eksempel informasjon om prosjektoppgave i forbedringsarbeid og oppsatte seminardager, informasjon om kurs i klinisk kommunikasjon, veiledningskurs og opplæring i likeverdig helsetjeneste & flerkulturell kommunikasjon. Prosjektoppgaven i forbedringsarbeid kan med fordel skrives/gjennomføres i grupper, internt på egen avdeling eller i samarbeid LIS på andre avdelinger. Tema for forbedringsoppgave avklares med leder. For oversikt over datoer for det nasjonale kurset «Administrasjon og ledelse» bes LIS om å sjekke oversikt over aktuelle datoer i kursdatabasen til RegUt på: I tillegg forventes det at LIS gjennomfører aktuelle e-læringskurs og podcasts i egen regi Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål og egnethet a) Beskrivelse av plan for evaluering av LIS' faglige progresjon: Veiledersamtale og Kompetanseportalen som definert i det nye utdanningssystemet. b) Beskrivelse av plan for vurdering av og tilbakemelding på LIS' egnethet i faget: Veiledersamtale i starten av utdannelsen og ved overgang til nytt utdanningssted hvor kandidatens og veilederens behov og plan defineres og dokumenteres. Skriftlig dokumentert tilbakemelding i regelmessige veiledersamtaler. Ved uenighet eller konflikt legges det til rette for megling med en 3.- part, for eksempel LIS 3 ansvarlig lege, utdanningsansvarlig lege eller utdanningsutvalget (sammen med tillitsvalgt/ representant for legeforening). Tilbakemelding og diskusjon av kravene for generell egnethet også i gruppeveiledningssamtaler (under etablering) og i møter i FKM. c) Organisering av godkjenning av oppnådde læringsmål i Dossier (hvem, hvordan, fortløpende): Supervisor/veileder/evalueringskollegium signerer gjennomførte læringsaktiviteter. Leder (eller den leder har delegert oppgaven til) godkjenner oppnådde læringsmål i 11

14 Kompetanseportalen. LIS 3 kandidat har ansvar for å dokumentere gjennomførte læringsaktiviteter i Kompetanseportalen og sende forespørsel om godkjenning av læringsmål til leder Internundervisning Hvordan teoretisk undervisning i aktuell spesialitet er organisert innholdsmessig, (f.eks. diskusjoner, demonstrasjoner/simulering, foredrag, seminarer, fellesundervisning med andre enheter innenfor samme spesialitet, nettundervisning, kasuistikker) a) Tidspunkt, varighet og eventuelt sted for gjennomføring av undervisningen. Morgenmøte med referat fra vakthavende LIS 3, diskusjon av pasienter, EKG, PM utskrift, Ekko funn og koronaragiofilmer alle ukedagene kl ca Undervisningsforedrag hver tirsdag 1 time i lunsjtiden. Ekkoundervisning hver onsdag ca en time i lunsjtiden. Hjertemøte x 2 ca ½ time i uken med kollegene fra OUS for diskusjon av pasienter som skal behandles med Ventilkirurgi, TAVI, CTO, ACB operasjon. «Imaging møte» mellom kardiologi og radiologisk avdeling 1 x mnd. ca en timer med diskusjon av ekko cor, CT- og MR cor, koronarangiografi. Gjennomgang av 300 koronarangiografi i tiden på angiografilab. b) Fordeling av ansvar for den teoretiske undervisningen: Faglig innledning. Presenslister. Presensliste legges ut. Ansvarlig overlege og LIS 3 lege setter opp programmet for året og fordeler foredragsholdere. Eksterne foredragsholder inviteres om mulig i tillegg. Årshjul foreligger. LIS-legene oppfordres om å delta aktivt. Møtene annonseres på morgenmøter. c) På hvilken måte settes det av tid til forberedelse og etterarbeid for denne undervisningen. Studiedager er lagt inn i tjenesteplanene for LIS-legene. Om nødvendig kan man bruker en viss tid i arbeidstiden for å forberede foredrag og undervisningen. d) Langtidsplan for teoriundervisning som sikrer planmessig gjennomgang av sentrale tema i faget over perioder på 2 3 år må også utarbeides. Det kan føres én liste pr semester, evt. Årshjul. Temaer er definerte og gjennomgås regelmessig ila året. Årshjul foreligger og er tilgjengelig for alle. e) Hvordan tilgjengelig gjøres innholdet i internundervisningen for repetisjon i etterkant? Foredragene gjøres tilgjengelig til LIS/ Overleger på etterspørsel, kan også legges på Hjertesykdommer-kardiologi/ fellesområde/ AHUS-nett. EKG- mappe med diskuterte og viktige EKG foreligger Forskningsaktiviteter Helseforetaket må ifølge Spesialistforskriften 19 e) opplyse om hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen, eventuelt må det gjøres avtale om rotasjon / spesialiseringsperiode for LIS med et helseforetak som tilbyr forskningstjeneste i spesialiteten. Utdanningsvirksomheten må i en utdanningsplan beskrive: a) Antall spesialister med doktorgrad (og øvrig akademisk kompetanse ved læringsarenaen/tilknyttet spesialiteten): Minst 12 overleger med PhD b) Hvordan forskning er integrert i avdelingens/seksjonens virksomhet (inkl hva slags forskningsaktivitet og hvor mye, hvordan den akademiske og kliniske kompetansen benyttes for å oppnå læringsmål): Hovedsakelig klinisk forskning tilknyttet forskningsseksjon og 12

15 gruppen rund prof. T Omland. Flere i stor grad egen initierte forskningsprosjekter foregår på ekko seksjon, med tanke på kardiologiske biomarkører på prof. T. Omlands enhet, i retning mot onkologisk relaterte hjertesykdommer (PRADA studien), på arytmiseksjonen, hjertesviktpoliklinikk og også på invasiv koronarenhet (OCT og trykkmålingsprosjekter) c) Hvordan det undervises i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk? Denne undervisningen ivaretas som en del av undervisningsprogram i de respektive PhDprogrammer/ og møter i relevante forskningsgrupper d) Hvordan involveres LIS i forskningen? Alle LIS 3 på Avdeling for hjertesykdommer er aktive deltakere i forskingsprosjekter; 8 LIS 3 på Avdeling for hjertesykdommer har ila av de siste 12 mnd vært i et PhD program. e) Hvordan det organiseres at LIS i løpet av sin tjeneste deltar i et prosjekt innen forskning, fagutvikling eller kvalitetssikring (ref. FKM prosjektoppgave i forbedringsarbeid på Ahus) Etablerte studiedager ligger i tjenesteplanen. Aktiv inkludering av LIS 3 i pågående prosjekter og veiledning ved oppstart av egne prosjekter hovedsakelig av overleger med universitetsstilling (på kardiologi/ OUS 3 stillinger) og forskningserfarne leger med dr. grad. Tilrettelagt arbeidstid har vært mulig. FKM utforming er under etablering, I tråd med at Ahus har forbedringsarbeid som et av sine satsningsområder, har vi valgt å legge til rette for at anbefalt læringsaktivitet «prosjektoppgave» er knyttet til nettopp forbedringsarbeid i egen enhet/samarbeidende enhet. Læringsmålene knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan forbedre våre arbeidsprosesser og innføre ny beste praksis til det beste for pasient og pårørende. Målene skal også bidra til grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. For å imøtekomme læringsmålene anbefales et kurs i kvalitetsforbedring som gir introduksjon i metode og verktøy, sammen med gjennomføring av et forbedringsprosjekt. Kurset deles opp i tre arbeidsseminarer på 3-4 timer med fokus på relevante læringsmål, og tid til arbeid med eget forbedringsprosjekt. Mellom samlingene må kandidatene arbeide med forbedringsprosjektet. Det tilbys veiledning og det skal skrives en rapport fra gjennomføringen av arbeidet, kalt prosjektoppgave. Dette gjennomføres over en periode på 6 mnd fra det tidspunktet arbeidet initieres. I første seminar får LIS anledning til å danne grupper og komme i gang med valg av aktuelt forbedringsområde. Samarbeid mellom 2-3 LIS og/eller i et tverrfaglig team på avdelingen er en fordel i gjennomføringen der det er mulig. Læringsnettverket kan benyttes. Hvis flere LIS samarbeider om oppgaven, leveres en felles prosjektoppgave. Prosjektoppgaven vil i all hovedsak gjennomføres av de LIS som er fast ansatt ved Ahus Evaluering og revisjon av utdanningsplanen a) Beskrivelse av tidspunkt og metode for evaluering av utdanningsaktivitetene. Under utarbeidelse. Årlige møter mellom LIS 3 og utdanningsaktive overleger er etablert for å gjennomgå hva som er oppnådd og hva som er videre plan. b) Hvordan skal resultatet av evalueringen anvendes? Under utarbeidelse c) Årlig revisjon av utdanningsplanen - hvordan og når det skal skje. Under utarbeidelse 13

16 Annet Beskrivelse av hvordan metodebøker, eller tilsvarende, benyttes. Innlagt i HF datasystem (EQS) og tilgjengelig for alle LIS 3 til enhver tid. 2.2 Utdanningsplan for spesialiteten hjertesykdommer (gjennomstrømning / spesialiseringsperiode) Definert og forklart ovenfor. Fortsatt usikkerhet ang tidsfordeling og fordeling av LM og LA mellom OUS og AHUS. Detter er undere nærmere avklaring. 14