MELDING OM DELEGERT VEDTAK

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Arbeidstakarorganisasjonane i Volda og Hornindal v. HTV MELDING OM DELEGERT VEDTAK Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2018/2396 Delegert vedtak: Delegert frå rådmannen Arkivkode: A00 Vedtaksnr.: 10/19 Vedtaksdato: SEKTOR FOR OPPVEKST NYE VOLDA KOMMUNE ADMINISTRATIV STRUKTUR - ENDELEG HANDSAMING Saka er handsama etter delegert mynde, og det er gjort slikt vedtak: Administrativ hovudstruktur for sektor for oppvekst i nye Volda kommune vert vedteken i samsvar med vedlagt modell, datert Modellen skal gjelde for Volda kommune frå 1. januar 2020.

2 Vedleggsliste: 1. Høyringsuttale frå Sykepleierforbundet, Psykologforbundet og Jordmorforbundet 2. Høyringsuttale frå Fagforbundet 3. Høyringsuttale frå Akademikerforbundet 4. Høyringsuttale frå leiar ved helsestasjonen i Volda kommune 5. Høyringsuttale frå Mary A Espe einingsleiar i Hornindal kommune 6. Høyringsuttale frå Utdanningsforbundet Volda kommune 7. Vedlegg til Utdanningsforbundet sin uttale 8. Høyringsuttale frå Utdanningsforbundet i Hornindal kommune 9. Høyringsuttale frå interkommunal i barnevernteneste 10. Høyringsuttale frå Hovdenakk og Lynge 11. Administrativ struktur sektor for oppvekst Saksopplysningar: Det vert synt til høyringsnotatet som omhandlar prosessen og forslaget til modell. Det har kome inn ni uttaler som vert kommentert nedanfor. I høve til framlegg til organisasjonsmodell i høyringsnotat, dagsett , er det etter innspel i høyringa gjort nokre endringar: 1. I framlegget til organisering, dagsett , var det sett inn funksjon som assisterande kommunalsjef. Kommunalsjef ser at behovet for assisterande kommunalsjef kan verte annleis enn med noverande organisering, der oppvekstsjef er næraste leiar for 23 medarbeidarar. I ny organisering vil kommunalsjef vere næraste leiar for fem avdelingsleiarar med sjølvstendig ansvar for fag, personal og økonomi. I tillegg to medarbeidarar i stab. Kommunalsjef vil frå tid til annan ha behov for nokon som møter i hans/hennar stad. Kommunalsjef ser det som formålstenleg at fag/saksområdet avgjer kven av avdelingsleiarane som trer inn i kommunalsjefen sin stad. Fast stedfortredar kan bli vurdert seinare viss det skulle vise seg formålstenleg. Kommunalsjef vil med andre ord avvente eigen funksjon som assisterande kommunalsjef, og inntil eit evt behov for slik funksjon melder, seg nytte avdelingsleiarane der kommunalsjef har behov for representasjon. 2. Nemninga «Avdelingseiar vaksenopplæring» vert endra til «Avdelingsleiar vaksenopplæring og integrering». Kommunalsjef meiner denne nemninga er betre dekkande for innhaldet og breidda i dei tenestene avdelingsleiar er ansvarleg for. 3. Helsestasjon vert spesifisert med følgjande: Svangerskapsomsorg Helsestasjon Skulehelseteneste Helsestasjon for ungdom og studentar Psykologteneste

3 Kommunalsjef vurderer at organiseringa av sektor for oppvekst slik den ligg føre er godt eigna til å kome i møte dei fire fokusområda: Strategisk utvikling Kommunalsjef meiner organiseringa gir avdelingsleiarane naudsynt strategisk kapasitet. Avdelingsleiarane har god kunnskap innan sitt ansvarsområde, og vil kunne ha tid og rom til å gje retning og leie dei som skal yte tenestene. Handlekraftig Organiseringa gjer sektoren tydeleg og oversiktleg. Avdelingsleiarane vil gjennom delegeringsfullmaktene få tydeleg forventnings- og rolleavklaring. Ei leiargruppe med fem medlemer vil kunne gjere sektoren handlekraftig og i stand til naudsynt omstilling. Meistringsklima Sektor er bygd opp slik at mynde kan delegerast utover i organisasjonen, gjennom tydelege delegeringsfullmakter og rolleavklaringar. Den tilsette skal få bruke sine ressursar, slik at organisasjonen som heilskap frigjer energi. Utfordringar bør finne si løysing på lågast operative nivå nær tenestemottakaren. Samordning av det komplekse Organiseringa gir sektoren ein struktur som legg til rette for god kommunikasjon og samordning på tvers av tenesteområda. Tidleg inn Samhandlingsgrupper I organiseringa er det bygd inn rammeverk for samhandlande grupper på tvers av fagområde. Samordning av det komplekse er eitt av fokusområda som ny organisering skal kome i møte, jfr rådmannen sine signal. Samhandlande grupper skal bidra til meir heilskapleg tenking kring tenestene i sektoren og koordinere tilboda til barn og unge. Målet er å betre samhandlingsrutinane og skape auka forståing og innsikt på tvers av fagområda. Samhandlingsgrupper vert sett ned av kommunalsjef si leiargruppe, og skal vere rådgjevande organ for denne. Samansetjinga av samhandlande grupperer vil ikkje vere statisk. Koordinator vil frå leiargruppa få mandat til å kalle inn fagpersonar som er relevante i dei enkelte sakene. Ressurs til koordinering av samhandlande grupper er tenkt lagt inn som ein del av styrkinga av helsestasjonen som er lagt inn i budsjettet for Hovudoppgåver: Gje innspel som gjeld faglege og økonomiske prioriteringar Følgje opp tverrfaglege satsingsområde i oppvekstplanen Ta initiativ til felles sektor/fagovergripande satsingar Planlegge og gjennomføre kompetansetilbod retta mot tidleg innsats Mandat til å setje ned arbeidsgrupper innan spesifikke tiltaksområde

4 Innkomne høyringsuttalar Norsk Sykepleierforbund, Norsk Psykologforening og Den Norske Jordmorforening Organisasjonane peikar på at det har vore ein god prosess. Innspela gjeld i hovudsak stab, samordning av det komplekse, samhandlingsgrupper og tidleg innsats. Når det gjeld stab, meiner organisasjonane at staben si samansetjing og funksjon må dekke heile organisasjonen, vere stor nok til å ha komplementær kompetanse og sikre heilskapleg forståing av sektoren. Det kan frigjere tid for leiarane til m.a. strategisk kapasitet. Organisasjonane opplever ikkje at det kjem tydeleg fram korleis sektoren si organisering vil bidra til å løyse behovet for samordning av det komplekse. Når det gjeld samhandlingsgrupper meiner organisasjonane at det er behov for å avklare dette nærare før ein kan ta stilling til om føreslegne organisering er formålstenleg. Koordinering av samhandlande grupper meiner organisasjonane bør leggast til fleire for å gjere funksjonen mindre sårbar. Organisasjonane foreslår å legge funksjonen til stab. Når det gjeld å kome tidleg inn gjennom samhandlingsgrupper meiner organisasjonane at dette ikkje kjem tydeleg fram i høyringsnotatet. Dette er eit sentralt område som må presiserast og tydeleggjerast. Stabsfunksjonane er tidlegare kommentert i drøftingsnotat nr 3 til ressursgruppa. Sektoren får ikkje tildelt fleire ressursar gjennom den nye organiseringa, og må nytte dei stillingsheimlane som er tilgjengeleg pr i dag. Det som no ligg av ressursar i kommunalsjef sin stab er funksjonar som historisk er støttefunksjonar til barnehage- og skuledrifta. Sidan det ikkje blir tilført nye ressursar, vil ei utviding av kommunalsjef sin stab tyde at heimlar frå barneverntenesta og helsestasjonen må takast ut av tenesteområda og plasserast i stab og tilleggast oppgåver som organisasjonane etterlyser. Kommunalsjef har ikkje funne dette formålstenleg. Dei støttefunksjonane som ligg til barneverntenesta og helsestasjonen i dag bør ligge nær leiarane for tenesteområda og vere underlagt desse. Det er innanfor desse ressursane leiarane må finne løysing på å frigjere tid til strategisk leiing. Organisasjonane har rett i at organisering og samansetjing av samhandlande grupper ikkje kjem tydeleg fram i høyringsnotatet. Kommunalsjef si vurdering er at behova ikkje har kome fram på ein slik måte at ein no kan ta stilling til samansetjing av samhandlande grupper og formål og mandat. Slik kommunalsjef ser det i dag, vil det vere ei vurdering leiargruppa i sektoren vil ta stilling til, og det vil truleg vere behov for ulike samhandlande grupper alt etter behova desse skal stette.

5 Som det kjem fram i høyringsnotatet, vil samansetjinga av samhandlande grupperer vil ikkje vere statisk. Koordinator vil frå leiargruppa få mandat til å kalle inn fagpersonar som er relevante i dei enkelte sakene. Ressurs til koordinering av samhandlande grupper vil bli lagt inn som ein del av styrkinga av helsestasjonen som er lagt inn i budsjettet for Kommunalsjef kan ikkje sjå at funksjonen vert mindre sårbar ved å legge den til stab. Fagforbundet og Akademikerforbundet Forbunda har levert separate, men likelydande uttale, og vert difor handsama under eitt. Det vert innleiingsvis peika på at Vaksenopplæring bør ha ei anna nemning, og at det vert vurdert å legge tenesta under einingsleiar grunnskule. Eit argument er at alle rektorar er saman i eitt fagleg miljø. Viss denne tenesta vert eiga eining, bør ein tenke tilsvarande t.d. for kulturskulerektor. Samstundes ser forbunda at rektor ved Volda læringssenter har «utvida» oppgåver som talar for at tenesta ligg i eigen «boks». Nemninga Vaksenopplæring bør endrast, og forbunda foreslår Volda læringssenter. Forbunda etterlyser større omtale av ansvar og oppgåver for stab og avdelingsleiarar/einingsleiarar. Når det gjeld samhandlingsgrupper vert det peika på at foreldrerettleiing i større grad bør samordnast betre. No kan foreldre oppleve å få tilbod om foreldrerettleiing frå ulike tenester samstundes. Forbunda meiner vidare at samordningsansvaret for førebygging og tiltak i arbeidet med barnefattigdom og utanforskap bør ligge til sektor for oppvekst. Forslaget om endra nemning for Vaksenopplæring vert teke til vitende. Kommunalsjef ser at nemninga ikkje godt nok dekker breidda i tenesteområdet, og har endra dette til «Avdelingsleiar vaksenopplæring og integrering». Nærare skildring av innhaldet i tenesta kjem fram i underteksten. Hovudargumentet for at Vaksenopplæring og integrering vert eiga eining er breidda og kompleksiteten i den samla tenesta senteret har ansvaret for. Vidare vert det teke høgde for at senteret kan kome til å få ansvar for tenester ein ikkje kjenner i dag. Volda læringssenter har ansvar for tenester både etter opplæringslova og introduksjonslova. Kulturskulen er heimla i opplæringslova, og tenesta er langt meir avgrensa enn Volda læringssenter. Det er hovudargumenta for at kulturskulen sorterer under avdelingsleiar skule. Det er knytt 200 % stilling til stabsfunksjonane, som i all hovudsak er knytt til barnehage- og grunnskuleområdet. Gjennom merkantile ressursar er det knytt støttefunksjonar til barneverntenesta og helsestasjonen. Kommunalsjef har ikkje funne det formålstensleg å flytte desse ressursane frå dei tenesteområda.

6 Som alternativ til vedtekne organisering, kunne stabsfunksjonane vorte knytt direkte til avdelingsleiar barnehage og avdelingsleiar skule, men kommunalsjef har funne det mest formålstenleg at funksjonane sorterer under kommunalsjef. Delegeringsfullmakter og omtale av avdelingsleiarane sine oppgåver vert utarbeidd når organiseringa er vedteke. Også oppgåvene i stab vert vurderte, og stillingsomtalane vil bli reviderte. Kommunalsjef tek med dei innspela som har kome knytt til samhandlingsgrupper. Leiar for helsestasjonen Volda kommune Leiar for helsestasjonen i Volda kommune (heretter leiar) meiner framlegget til ny organisering inneheld gode tankar, men framstår lite tydeleg på stillingsavklaring/innhald og korleis staben skal fungere. Leiar meiner stab må kunne spegle den komplementære kompetansen som skal vere i sektoren. Både barnevern og helsestasjon har helserelaterte arbeidsoppgåver, og det meiner leiar bør vise att i staben. Leiar peikar på at kommunalsjef ikkje har helsefagleg bakgrunn og derav ikkje fagleg kunnskap til å vurdere alle sakene. Leiar meiner at leiar for helsestasjonen ikkje kan vere på linje med styrar/rektor. Til det er tenesteområdet for komplekst. Om samhandlingsgrupper skriv leiar at desse i hovudsak bør jobbe med felles strategiar/tema. Ansvaret for organiseringa bør leggast til ein funksjon som har overordna oversikt over utfordringane. Samhandling kring barn/unge må også kunne løftast høgare tverrsektorielt. Samhandlingsgrupper må drøftast vidare for å få god samhandling og ei ønska utvikling i sektoren og Volda kommune. Det som gjeld stabsfunksjon er kommentert lenger oppe. Medlemene i kommunalsjef si leiargruppe representerer breidda av fagkompetansen i sektoren, og er det fora kommunalsjef vil støtte seg på i dei vurderingane som skal gjerast. Leiar for helsestasjonen er i ny organisering plassert som avdelingsleiar og ein del av kommunalsjef si leiargruppe. Kommunalsjef tek med dei innspela som har kome knytt til samhandlingsgrupper. Det vert ikkje teke stilling til faste samhandlingsgrupper no, men vil bli drøfta vidare i eigen prosess.

7 Mary Anne Espe einingsleiar Hornindal kommune Espe støttar organiseringa slik den ligg føre i høyringsnotatet. Espe meiner 40 % leiarressurs ved helsestasjonen er knapp, og at det neppe vil vere mogeleg å legge fleire oppgåver til denne funksjonen. Espe meiner det er viktig å ha helserelatert kompetanse i staben. Vidare meiner Espe at det blir viktog med samhandlande grupper i sektoren, men og på overordna nivå for å nå overordna strategiar i kommunen. Koordineringa av samhandlande grupper bør skje i stab, og ikkje bli lagt til som oppgåve til den styrkinga som har kome helsestasjonen til del. Stabsfunksjon er kommentert lenger oppe. Det er brei semje om viktigheita av å kome tidleg inn, og det er semje om at det er behov for samhandlande grupper. Kommunalsjef vurderer at ansvaret for å koordinere samhandlande grupper må vere tydeleg plassert. Kommunalsjef har signalisert at delar av den styrkinga helsestasjonen som har kome helsestasjonen til del skal dekke behovet for ein koordinerande funksjon. Samhandlingsgrupper vil bli drøfta vidare etter at organiseringa av sektoren er vedteke, og med det også nærare innhaldet i den koordinerande funksjonen. Utdanningsforbundet Volda (m.tilleggsuttale) Utdanningsforbundet (heretter UDF) meiner forslaget til ny organisasjonsstruktur langt på veg kan vere eit viktig tiltak for å bygge tillit og samhald i organisasjonen. UDF peikar på/stiller spørsmålsteikn mellom anna ved følgjande: Vaksenopplæring bør ha anna nemning, ev vurderast å ligge under avdelingsleiar skule. Leiar er også rektor, og bør ha eit fagleg miljø saman med andre rektorar Viss vaksenopplæring er eiga avdeling, bør ein tenke tilsvarande for kulturskulen? Kva oppgåver skal ligge høvesvis i stab og hjå avdelingsleiar? Kva leiarnivå skal avdelingsleiarane ha under seg? Staben si rolle noko uklar. Om kommunalsjef peikar ut assisterande kommunalsjef vert det uheldig med tanke på opne og ryddige prosessar Spørsmål kring plassering av logoped under avdelingsleiar skule UDF ser at forslaget til organisering kan vere eit godt verkemiddel sett i høve til Strategisk utvikling, Meistringsklima, Handlekraftig og Samordning av det komplekse Stabsfunksjon er kommentert lenger oppe. Det som i framlegget heiter avdelingsleiar vaksenopplæring har fått ei anna nemning etter innspel i høyringsrunden. Kommunalsjef ser det også som viktig at avdelingsleiar for dette tenesteområdet har faste møtepunkt med andre rektorar, og vil legge det inn i omtalen av oppgåvene til avdelingsleiar.

8 Volda læringssenter har ansvar for tenester både etter opplæringslova og introduksjonslova. Kulturskulen er heimla i opplæringslova, og tenesta er langt meir avgrensa enn Volda læringssenter. Det er hovudargumenta for at kulturskulen sorterer under avdelingsleiar/einingsleiar skule. Kommunalsjef ser spørsmåla kring plassering av logoped som relevante og aktuelle. Kommunalsjef ser ikkje andre alternativ enn å legge logoped direkte under kommunalsjef eller under ein av einingsleiarane. Det er ikkje vurdert formålstenleg å legge logoped under kommunalsjef. Både barnehage og skule er aktuelle område å plassere logoped under, og her er det teke det valet å legge logoped under skule. Kommunalsjef tek til vitende innspelet som gjeld assisterande kommunalsjef. Behovet for assisterande oppvekstsjef i gamle Volda kommune hadde sin bakgrunn mellom anna i det relativt store kontrollspennet oppvekstsjef hadde som næraste leiar for 23 medarbeidarar. Dette vil endre seg med ny organisering, og kommunalsjef vil ha fem avdelingsleiarar med ansvar for fag, personal og økonomi. I ulike samanhengar vil kommunalsjef ha behov for å bli representert av ein stedfortredar, og ofte vil faget avgjere kva for avdelingsleiar dette vil ligge til. Behovet for stedfortredar ved ferieavvikling eller anna lengre fråvær kan komast i møte gjennom ordning med fast stedfortredar i slike høve. Kommunalsjef argumenterer med andre ord for å avvente evt assisterande kommunalsjef, og inntil eit evt behov for slik funksjon melder seg nytte avdelingsleiarane der kommunalsjef har behov for representasjon. Utdanningsforbundet Hornindal Utdanningsforbundet Hornindal (heretter UDF) kommenterer mellom anna plasseringa av logoped og stiller spørsmål ved om logoped også vil bli nytta i barnehage. Det vert også kommentert at assisterande kommunalsjef bør ha barnehagefagleg kompetanse og bakgrunn. Dette mellom anna med tanke på at det vert 15 barnehageeiningar i den nye kommunen (kommunale og private). Det vert stilt spørsmålsteikn ved stabsfunksjonen i sektoren. UDF meiner elles at organiseringa ser grei ut slik den ligg føre. Stabsfunksjon er kommentert lenger oppe. Logoped skal yte tenester både til barn i barnehage og elevar i grunnskulen. I gamle Volda kommune har det vore relativt låg terskel for å kome til logoped, og det har langt på veg vore logoped sine eigne vurderingar kven det har vore ytt tenester til. I framtida vil det bli vurdert om tenesta i større grad skal ytast der det ligg føre sakkunnig tilråding om slik hjelp. Vurderingar kring assisterande kommunalsjef er gjort lenger oppe.

9 Interkommunal barnevernteneste I sin uttale stiller den interkommunale barneverntenesta spørsmål ved om det er formålstenleg at barnevernleiar har ein leiar mellom seg og rådmann. Kan dette gå ut over barnevernsjef sine oppgåver og ansvar overfor andre kommunar i samarbeidet? Det vert stilt spørsmål ved stabsfunksjonen. Det vert stilt spørsmål ved leiarnivåa. Vil fagteamleiarane i barnevernet ver på same nivå som styrarar og rektorar? Det vert også reflektert kring barnevernsjef sitt mynde og at dette ikkje kan delegerast «oppover». Stabsfunksjon er kommentert lenger oppe. Rådmannen har vedteke den overordna organiseringa der leiar for barneverntenesta ligg i linja til kommunalsjef for oppvekst. Denne organiseringa ligg fast, og kommunalsjef finn det difor ikkje relevant å kommentere det her. Delegeringsfullmaktene til leiarar under avdelingsleiarar avgjer kvar dei blir plasserte i hovudtariffavtalen Lederavlønning virksomhetsleder Lønn til ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt Lederavlønning leder Lønn til ledere som i sin stilling innehar delegert budsjett-, økonomi- eller personalansvar, fastsettes etter forhandlinger lokalt. Det er omfanget av dei delegerte oppgåvene som vil styre kvar fagteamleiarar i barneverntenesta vert plasserte i hta. I utgangspunktet er dei kommunale oppgåvene etter barnevernlova eit administrativ ansvar, og jamfør barnevernlova 2-1 vil avdelingsleiar barnevern ha ansvaret for oppgåvene etter lova. Volda er vertskommune for den interkommunale barneverntenesta, og det myndet samarbeidskommunane har delegert til Volda som vertskommune vil bli lagt til avdelingsleiar barnevern. Ansvaret for oppgåva og utøvinga av myndet vil framleis ligge hjå kommunen som har delegert myndet, sjølv om myndet og utføringa av lovpålagde oppgåver vert gjennomført av vertskommunen. Uttale frå Kjellfrid Hovdenakk og Eva Andreassen Lynge Hovdenakk og Lynge delte ei førebyggande stilling då den interkommunale barneverntenesta vart oppretta. I fire år delte dei denne stillinga, og deler i sin uttale erfaringar frå sitt arbeid.

10 Dei legg vekt på at samarbeidande partar må kjenne kvarandre og ha faste møtepunkt med nedfelte oppgåver og ansvar. Hovdenakk og Lynge kommenterer også framlegget til organisasjonskart, og er undrande til at leiar for barneverntenesta ikkje ligg direkte under rådmannen. Når det gjeld samhandlingsgrupper meiner Hovdenakk og Lynge at teamleiarar eller dei som har kompetanse til det bør kome inn under dei. Plassering av barneverntenesta organisatorisk er vedteke av rådmannen, og er elles kommentert lenger oppe. Hovdenakk og Lynge har lang erfaring frå tverrfagleg og samhandlande arbeid. Deira erfaringar er nyttig å ta med i det vidare arbeidet med samhandlande grupper i den nye organiseringa. Det vert lagt til rette for eit rammeverk for samhandlande grupper både i sektor for oppvekst men også kopla til andre tenesteområde i kommunen. Leiargruppa i sektoren, der også avdelingsleiar barnevern er medlem, vil etter behov setje ned samhandlande grupper etter behov. Dette blir ikkje statiske grupper, og det er naturleg at dei blir sett saman av tilsette med rett kompetanse og tilsette med nærleik til dei utfordringane ein ser etter løysingar på. Vurdering og konklusjon: Etter ei samla vurdering, går kommunalsjef inn for at administrativ hovudstruktur for sektor for oppvekst i nye Volda kommune vert vedteken i samsvar med vedlagt modell, datert Modellen skal gjelde for Volda kommune frå 1. januar Per Ivar Kongsvik Kommunalsjef oppvekst Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Utskrift med vedlegg til: Arbeidstakarorganisasjonane Kopi til: Prosjektleiar nye Volda kommune