Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 2/15

Transkript

1 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 2/15 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Kantina, Akersbakken 27 Møtetid: Torsdag 12. februar 2015 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 7/15 AU-protokoll januar ii Sak 8/15 Protokoller til behandling i februar... 6 Sak 9/15 Anmodning om uttalelse - Idioten/ Anton Schjøths gate 13 C - Rehabilitering av barnehagebygg gnr/bnr 217/ Sak 10/15 Forslag om ny forkjørsvei - Waldemar Thranes gate Sak 11/15 Det grønne skiftet - Klima- og energistrategi for Oslo- Høring Sak 12/15 Saker til behandling mars Referatsaker... 5 Bydel St. Hanshaugen leder sekretær

2 Sak 7/15 AU-protokoll januar 2015 Arkivsak: Arkivkode: PROT Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 AU-PROTOKOLL JANUAR 2015 Protokoll 1/15 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Kantina, Akersbakken 27 Møtetid: Torsdag 22. januar 2015 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Torunn Husvik (A) Karl Arthur Giverholt (V) Torill Fiskerstrand (H) Runa Fjellanger (R) Marthe Bay Haugen (SV) Sindre Buchanan (MdG) bydelsdirektør Ellen Oldereid Kristin Kaus Åpen halvtime Til sak 2/15 Tullinkvartalet: Geir Graff-Kallevåg, prosjektsjef Entra og Hans Petter Graver, dekan på Juridisk fakultet Godkjenning av innkalling Godkjent Godkjenning av sakskart Godkjent

3 Informasjon Bydelsdirektøren informerte om nye kontorlokaler i Holberg Terrasse og viste tegninger over lokalene iii

4

5 Sak 1 /15 AU-protokoll desember 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Godkjent Sak 2 /15 Anmodning om uttalelse - Idioten/ Anton Schjøths gate 13 C - Rehabilitering av barnehagebygg gnr/bnr 217/410 Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget er enig med Plan- og bygningsetatens synspunkter og konklusjon, og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Behandling: Bydelsutvalget mener tiltaket vil bidra til aktivitet i en bygning som ellers kanskje hadde blitt stående ubrukt, med fare for forfall. Bydelsutvalget mener at bygget etter tiltaket vil fremstå med byggefasader med bedre visuelle kvaliteter enn dagens bygg. Bydelsutvalget mener at tiltaket er begrenset og at det vil bli til minimal sjenanse for naboer. Bydelsutvalget mener at friarealets størrelse, bruksmuligheter og egenart vil opprettholdes da endringen av bygget kun berører en svært liten del av inngjerdet uteareal for dagens barneparkbygg og ikke friområdet forøvrig. Ikke behandlet Sak 3 /15 Kunngjøring om offentlig ettersyn, - Universitetsgata 7-9 m.fl -Tullinkvartalet, sentrum Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget anbefaler Plan- og bygningsetatens planforslag med reguleringsbestemmelser, med lavere utnyttelse og byggehøyder, mer romlige passasjer og felles adkomst til området fra Universitetsgata. 2. Bydelsutvalget er enig med Plan- og bygningsetaten i at dimensjonene på foreslått nybygg mot Tullinløkka forrykker tyngdepunktet i dette nasjonalt viktige området og vil endre forholdet mellom plassen Tullinløkka og bebyggelsen rundt. Ny bebyggelse vil også løse opp kvartalsstrukturen og den store forskjell i skala på foreslåtte nybygg og bevaringsverdige bygninger vil kunne få mange av de bygningene som bevares til å fremstå som «ubetydelige». Bydelsutvalget mener det er viktig å tilpasse ny bebyggelse til den eksisterende, bevaringsverdige bebyggelsen. 1

6 Bydelsutvalget viser til tidligere uttalelser i saken om byggehøyder i kvartalet, og mener de foreslåtte høyder i forslaget fortsatt er problematiske. Nybygg på 42m og opp mot 60 meter høyde, vil endre gatesnittet og forringe lesbarheten av aksen. Høydene bryter kraftig med de dominerende byggehøyder i teppebyen, og planforslaget er derfor i strid med høyhusstrategien. 3. Bydelsutvalget mener fasadene mot Fredriks gate og St. Olavs gate kan aktiviseres mer enn i dag, og at det bør etableres passasjer også i denne delen av planområdet. Bydelsutvalget mener passasjer gjennom planområdet er viktig for å knytte området bedre sammen med byen rundt, og at gjennomganger helt gjennom kvartalet må være etablert når nybygg i felt 1, mot Krisitan Augusts gate, tas i bruk. Dette må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser og privatrettslige avtaler. 4. Da det er stor trafikk på fire av kvartalets fem sider mener bydelsutvalget at avkjørsler til kvartalet bør samles i Universitetsgata. 5. Bydelsdirektøren mener at det på grunn av svært god kollektivtivtilgjengelighet i området ikke bør legges opp til større parkeringskapasitet enn dagens 104 plasser. Ved etableringen av parkeringsplasser på området bør det avsettes plasser til nullutslippsbiler og ladestasjoner for el- bil. 6. Ved alle foreslåtte formål innenfor planområdet må forutsettes universell utforming av bebyggelse og uteområder. 7. Da planområdet har små utearealer mener bydelsutvalget det er viktig å spesifisere undervisningsformålet i reguleringsbestemmelsene, slik at det ikke kan etableres grunnskole innenfor planområdet. Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Bydelsutvalget anbefaler Plan- og bygningsetatens planforslag med reguleringsbestemmelser, med lavere utnyttelse og byggehøyder, mer romlige passasjer og felles adkomst til området fra Universitetsgata. 2. Bydelsutvalget er enig med Plan- og bygningsetaten i at dimensjonene på foreslått nybygg mot Tullinløkka forrykker tyngdepunktet i dette nasjonalt viktige området og vil endre forholdet mellom plassen Tullinløkka og bebyggelsen rundt. Ny bebyggelse vil også løse opp kvartalsstrukturen og den store forskjell i skala på foreslåtte nybygg og bevaringsverdige bygninger vil kunne få mange av de bygningene som bevares til å fremstå som «ubetydelige». Bydelsutvalget mener det er viktig å tilpasse ny bebyggelse til den eksisterende, bevaringsverdige bebyggelsen. Bydelsutvalget viser til tidligere uttalelser i saken om byggehøyder i kvartalet, og mener de foreslåtte høyder i forslaget fortsatt er problematiske. Nybygg på 42m og opp mot 60 meter høyde, vil endre gatesnittet og forringe lesbarheten av aksen. Høydene bryter kraftig med de dominerende byggehøyder i teppebyen, og planforslaget er derfor i strid med høyhusstrategien. 3. Bydelsutvalget mener fasadene mot Fredriks gate og St. Olavs gate kan aktiviseres mer enn i dag, og at det bør etableres passasjer også i denne delen av planområdet. 2

7 Bydelsutvalget mener passasjer gjennom planområdet er viktig for å knytte området bedre sammen med byen rundt, og at gjennomganger helt gjennom kvartalet må være etablert når nybygg i felt 1, mot Krisitan Augusts gate, tas i bruk. Dette må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser og privatrettslige avtaler. 4. Da det er stor trafikk på fire av kvartalets fem sider mener bydelsutvalget at avkjørsler til kvartalet bør samles i Universitetsgata. 5. Bydelsdirektøren mener at det på grunn av svært god kollektivtivtilgjengelighet i området ikke bør legges opp til større parkeringskapasitet enn dagens 104 plasser. Ved etableringen av parkeringsplasser på området bør det avsettes plasser til nullutslippsbiler og ladestasjoner for el- bil. 6. Ved alle foreslåtte formål innenfor planområdet må forutsettes universell utforming av bebyggelse og uteområder. 7. Da planområdet har små utearealer mener bydelsutvalget det er viktig å spesifisere undervisningsformålet i reguleringsbestemmelsene, slik at det ikke kan etableres grunnskole innenfor planområdet. Sak 4 /15 Protokoller til behandling i januar Bydelsdirektørens forslag til vedtak Tatt til orientering Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Tatt til orientering Sak 5 /15 Saker til februarmøte 2015 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ingen innstilling Behandling: Brukermedvirkning på systemnivå Boligarbeid i bydelen familier og barn Årsmelding Årsstatistikk Økonomisk status januar Øvingsrom for band Navnsetting av plasser Fairtrade/miljøfyrtårn/rettferdig handel Sjekk ut hvor står sakene i dag: Lokalt bibliotek Siste ferdigstillelse av Lille Bislett Ila uteområder Falk Ytters plass og Evald Ryghs plass 3

8 Grønne midler Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Brukermedvirkning på systemnivå Boligarbeid i bydelen familier og barn Årsmelding Årsstatistikk Økonomisk status januar Øvingsrom for band Navnsetting av plasser Fairtrade/miljøfyrtårn/rettferdig handel Sjekk ut hvor står sakene i dag: Lokalt bibliotek Siste ferdigstillelse av Lille Bislett Ila uteområder Falk Ytters plass og Evald Ryghs plass Grønne midler Sak 6 /15 Fagerborg skole - nytt driftsstyre Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ingen Behandling: Det kommer forslag på fordeling av plasser og navn på representanter og vararepresentanter Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: Det kommer forslag på fordeling av plasser og navn på representanter og vararepresentanter 4

9 Referatsaker Periode: 12. desember januar 2015 Sak nr. Arkivsak Tittel 1/ Sak trukket - Thereses gate - Dispensasjon fra regulert veiformål - Sceneskift Thereses gate 2/ Fastsettelse av planprogram Oslo S - Gangkulvert langs Akerselva under sporene 3/ Underretning om politisk planvedtak - detaljregulering med konsekvensutredning - nytt Munch-museum - Bjørvika Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent 5

10 Sak 8/15 Protokoller til behandling i februar Arkivsak: Arkivkode: PROT Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 PROTOKOLLER TIL BEHANDLING I FEBRUAR Bydelsdirektørens forslag til vedtak Tatt til orientering 6

11 Sak 9/15 Anmodning om uttalelse - Idioten/ Anton Schjøths gate 13 C - Rehabilitering av barnehagebygg gnr/bnr 217/410 Arkivsak: Arkivkode: 531 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 Arbeidsutvalget /15 Tidligere vedtak i saken: Arbeidsutvalget har behandlet saken i møte og har fattet følgende vedtak Behandling: Ikke behandlet ANMODNING OM UTTALELSE - IDIOTEN/ ANTON SCHJØTHS GATE 13 C - REHABILITERING AV BARNEHAGEBYGG GNR/BNR 217/410 Sammendrag: Bydelen har av Plan- og bygningsetaten fått oversendt brev fra Byrådsavdeling for byutvikling hvor det bes om uttalelse fra bydelen slik at klagesaken hos dem kan viderebehandles (vedlagt). Byrådsavdeling for byutvikling viser til samarbeidsavtalen mellom bydelene og Plan- og bygningsetaten i plan- og byggesaker. Det følger av pkt. 4.2, bokstav b at byggesaker med bygninger med særskilt allmennyttig formål hvor bydelen ikke er byggherre, som f.eks. barnehage, skal oversendes bydelen. Av pkt. 4.2 bokstav f følger at søknader som innebærer at regulert friområde omdisponeres eller berøres skal oversendes bydelen. Saken gjelder utbedring av eksisterende barnehagelokaler, samt en mindre utvidelse av bruksarealet i hovedsak under eksisterende takoverbygg. Rammetillatelsen (vedlagt) ble gitt av Plan- og bygningsetaten den Plan- og bygningsetaten mener at oppgradering av bygget med beskjeden utvidelse ikke vil endre eksisterende situasjon, der ca. 950 m2 av regulert friområde allerede er inngjerdet og tidligere benyttet som barnehage. Omsøkt utvidelse vil også i beskjeden grad påvirke bebygd areal og ikke redusere friarealets bruksmuligheter eller egenart ytterligere i forhold til dagens situasjon. Saken har ikke tidligere blitt sendt til bydelen for uttalelse. Saksframstilling: Det ble av Plan- og bygningsetaten gitt rammetillatelse den Det forelå protester til søknaden. Rammmetillatelsen er nå påklaget av naboer til eiendommen. Søknaden: Tiltaket er lokalisert i Anton Schøths gate 13 C. Søknaden omfatter mindre utvidelse av eksisterende bygning. Eksisterende bebyggelsesareal er på 135,00 m2 og det foreslåtte tiltaket har tilleggsareal på 29,00 m2. Beregnet utnyttelsesgrad blir 1,46%. 7

12 Tiltaket er prosjektert i henhold til Byggteknisk forskrift av 2010 (TEK10). Byggetiltaket medfører dispensasjon fra reguleringsplanens formål. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen er regulert til friområde gjennom reguleringsplan S vedtatt Uttalelser fra annen myndighet: Oslo kommunes Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning har i brev datert bekreftet tilskudd til barnehagen. Protester/bemerkninger: Det har kommet protester fra tre naboer. I protester datert 29. januar 2014 og 31. januar 2014, fra Kari Monsen og Inga Mererthe Vik som bor i Anton Schjøths gate 15, sies det at utvidelsen av barnehagen ikke er målsatt på bilder og tegninger. Det disponible friområdet er av begrenset størrelse og at de ønsker derfor ikke den utvidelse av bygget som tiltaket innebærer. Det vises også til en servitutt (byggeforbud) på friområdet. Videre hevdes det at det pga. adkomsten til barnehagen vil oppstå et trangt oppsamlingssted mellom deres eiendom og inngangen til barnehagen særlig om morgenen og ettermiddagen. I protest datert 24. januar 2014 fra Knut Berg-Jacobsen fra Adamsatuen garasjer AS, General Birchsgate 16, hevdes det at tiltaket ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplan. I protest datert 28. januar 2014 fra Finn Magnus Rasmussen på vegne av styrelederne i General Birchs gate 20, 22 og 24 hevdes det at barnehagens fasade og uttrykk er visuelt lite innbydende. Det foreligger også protest fra Kari Monsen, Inga Mererthe Vik og Alf Glad datert For mer utfyllende informasjon vises det gjeldende protestbrev (vedlegg). Ansvarlig søkers/tiltakshavers redegjørelse: Ansvarlig søker mener at det er viktig å gjenopprette driften av barnehagen, da dette vil være et godt tilbud til barna i nabolaget. Eksisterende bygg har stått tomt en stund. Det er uheldig for området å ha et bygg som ikke er i bruk. Tilsendt dokumentasjon belyser de omsøkte endringene på en tilfredsstillende måte og inneholder tilstrekkelige opplysninger til at naboer kan vurdere om tiltaket berører deres interesser. Utvidelsen av bygget som i hovedsak er planlagt under eksisterende takflater vil i ubetydelig grad påvirke bebygd areal og vil ikke redusere friarealets bruksmuligheter og egenart. Ansvarlig søker mener videre at byggets formspråk er et kurant uttrykk for tidsepoken og at planlagte endringer ikke vil forringe byggets utforming og egenart. Plan- og bygningsetatens vurdering: Ved oppføring av det foreslåtte tiltaket vil eksisterende BYA øke med 29,00 m². Beregnet utnyttelsesgrad etter tiltak blir 1,46%. Barnehagen er planlagt for barn og tilfredsstiller gjeldende arealkrav for oppholds- og lekeareal. Uteoppholdsareal er godt over anbefalt størrelse som er seks ganger innvendig lekeareal. Etter nabovarsling og under omprosjektering har taket til det omsøkte tiltaket blitt hevet med 20 cm. Plan- og bygningsetaten mener at dette er ikke til sjenanse for naboer og har bedt om denne omprosjekteringen slik at tiltaket oppfyller kravene i TEK 10. Tiltaket medfører fasadeendringer gjennom utskifting av yttervegger på nordvestre, nordøstlige og sydøstlige fasader. I tillegg innsettes nye fasadevinduer, dører og takvinduer. Plan- og bygningsetaten anser at de foreslåtte endringene gir en god og funksjonell planløsning som tilfredsstiller krav til daglys, utsyn og inneklima og adkomst til uteareal i barnehagen. 8

13 Plan- og bygningsetaten har følgende vurdering av naboprotestene. Angitt tegninger/ opplysninger er tilstrekkelige for å forstå konsekvenser av tiltaket for naboers interesser. Det vil oppstå et oppsamlingssted mellom barnehagen og naboeiendommen pga. adkomst til barnehagen, særlig om morgenen og ettermiddagen. De negative konsekvensene for naboene vil imidlertid være forholdsvis begrenset da barnehagen er liten. Med henvisning til eksisterende servitutt, gjøres det oppmerksom på at en tillatelse etter planog bygningsloven kun tar stilling til den offentligrettslige siden av saken og ikke til privatrettslige forhold Under oppføring av det foreslåtte tiltaket forutsettes det at øvrig byggefasader ryddes opp for å sikre et arkitektonisk velegnet sluttprodukt. Tiltakets visuelle kvalitet i forhold til omgivelsene og seg selv Det foreslåtte tiltaket medfører endring av fasadene til det eksisterende bygget. Ihht. Plan og bygningsloven 29-2 skal kommunen se til at ethvert arbeid som omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det får en god arkitektonisk utforming som etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltaket vurderes å tilfredsstille pbl 29-2 krav vedrørende visuelle kvaliteter. Utformingen synes også å være i samsvar med tiltakets funksjon. Universell utforming Eksisterende innvendige trapper i 1. etasje blir erstattet av rampe. Størrelsen på toalettet tilfredsstiller plassbehov for rullestolbrukere. Det er direkte tilgang til uteareal fra 1. etasje. Plan- og bygningsetaten anser at de foreslåtte endringene gir en god og funksjonell planløsning som tilfredsstiller krav til daglys, utsyn, inneklima, adkomst til uteareal i barnehagen og krav om universell utforming. Dispensasjon Tiltaket er i strid med formål i reguleringsplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få rammetillatelse. Plan og bygningsloven 19-2 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Videre er det et vilkår at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens formål. Eiendommen er regulert til friområde. Det er nå søkt om dispensasjon fra regulert formål til barnehage for deler av eiendommen hvor det allerede er oppført en eksisterende bygning. Tiltaket vil være nødvendig for å kunne gjenopprette barnehagedrift og medfører en vesentlig forbedring av barnehagens miljøkvaliteter både for barn og personale. Friarealets størrelse, beskaffenhet og brukskvalitet opprettholdes. Barnehagedrift er et allmennyttig formål og omsøkt endring vil derfor også være et samfunnsnyttig tiltak. Gevinsten med å gjenopprette barnehagen for nærområdet bør vektlegges. Etatens vurdering av om hensynet/ hensynene bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes: Hensynet til reguleringsformålet er at området skal bli brukt til friområde. Del av eksisterende bygning er nødvendig som rømningstrapp og ventilasjonskanal fra garasjeanlegget som ligger under friområdet. Plan- og bygningsetatens arkiv viser at garasjeanlegget ble oppført sent på tallet. Barnehagen ble bygget som øverste etasje av garasjeanlegget tidlig på tallet. Omsøkt oppgradering av bygget med noe utvidelse vil ikke endre eksisterende situasjon der ca 950 m² av regulert friområde er inngjerdet og benyttet som barnehage. Omsøkt utvidelse vil i beskjeden grad påvirke bebygd areal og ikke redusere friarealets bruksmuligheter og egenart. 9

14 Basert på ovenstående vil hensynet bak reguleringsplanen etter Plan- og bygningsetatens vurdering ikke bli vesentlig tilsidesatt av det omsøkte tiltaket. De negative konsekvensene for naboene vil imidlertid være forholdsvis begrenset da barnehagen er liten. Med henvisning til eksisterende servitutt, gjøres det oppmerksom på at en tillatelse etter planog bygningsloven kun tar stilling til den offentligrettslige siden av saken og ikke til privatrettslige forhold. Under oppføring av det foreslåtte tiltaket forutsettes det at øvrig byggefasader ryddes opp for å sikre et arkitektonisk velegnet sluttprodukt. Etatens vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjonen er klart større enn ulempene: Barnehager ivaretar en viktig samfunnsmessig funksjon. Bydel St. Hanshaugen / område Adamstuen har et stort behov for barnehageplasser og det er positivt for kommunen at eksisterende barnehagelokaler blir utnyttet. Bygningen har tidligere blitt brukt som barnehage, men har stått tom en stund. Omsøkt tiltak vil bidra til aktivitet i en bygning som ellers hadde blitt stående ubrukt, noe som kan innebære fare for forfall. Bruk av lokalene vil bidra til at bygningen får nødvendig vedlikehold. Det påpekes videre at rømningsvei og ventilasjon fra eksisterende garasje i kjelleren er i samme bygning. Ved fortsatt bruk som barnehagebygg, får også denne rømningsveien nødvendig vedlikehold. Fordelene vurderes som klart større enn ulempene. Plan- og bygningsetaten mener etter ovennevnte at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt, og søknaden om dispensasjon innvilges. Konklusjon Under henvisning til det som for øvrig er anført under respektive avsnitt, finner Plan- og bygningsetaten at det omsøkte tiltaket tilfredsstiller plan- og bygningslovens bestemmelser, og kan godkjennes. Bydelsdirektørens vurdering Bydelsdirektøren er i denne saken enig med Plan- og bygningsetatens synspunkter og konklusjon. Bydelsdirektøren mener som Plan- og bygningsetaten at tiltaket er begrenset og at det vil bli til minimal sjenanse for naboer. Det vil kunne bli noe oppsamling av foreldre med barn på parkområdet mellom barnehagen og naboeiendommen pga. adkomst til barnehagen, særlig om morgenen og ettermiddagen. Dette vil trolig ikke få særlig negativ betydning. Tiltaket vil bidra til aktivitet i en bygning som ellers kanskje hadde blitt stående ubrukt, med fare for forfall. Selve bygget vil etter det foreslåtte tiltaket fremstå med byggefasader med bedre visuelle kvaliteter enn dagens bygg. Bydelsdirektøren er enig med Plan- og bygningsetaten i at friarealets størrelse, beskaffenhet og brukskvalitet opprettholdes da endringen av bygget kun berører en svært liten del av inngjerdet uteareal for dagens barneparkbygg og ikke friområdet forøvrig. Bydelsdirektøren vurderer at endringen ikke vil redusere friarealets bruksmuligheter og egenart. Barnehagen er liten og de negative konsekvensene for naboene vil derfor være forholdsvis begrenset. Bydelsdirektøren er enig med Plan- og bygningsetaten i at fordelene vurderes må vurderes som klart større enn ulempene og anbefaler dispensasjonen og at klagen ikke tas til følge. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 2. Bydelsutvalget er enig med Plan- og bygningsetatens synspunkter og konklusjon, og anbefaler at klagen ikke tas til følge. 10

15 Bydelsutvalget mener tiltaket vil bidra til aktivitet i en bygning som ellers kanskje hadde blitt stående ubrukt, med fare for forfall. Bydelsutvalget mener at bygget etter tiltaket vil fremstå med byggefasader med bedre visuelle kvaliteter enn dagens bygg. Bydelsutvalget mener at tiltaket er begrenset og at det vil bli til minimal sjenanse for naboer. Bydelsutvalget mener at friarealets størrelse, bruksmuligheter og egenart vil opprettholdes da endringen av bygget kun berører en svært liten del av inngjerdet uteareal for dagens barneparkbygg og ikke friområdet forøvrig. Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg: Brev fra Plan- og bygningsetaten, brev fra Byrådsavdeling for byutvikling, Rammetillatelsen Situasjonsplan, plan, fasader 11

16 Sak 10/15 Forslag om ny forkjørsvei - Waldemar Thranes gate Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 FORSLAG OM NY FORKJØRSVEI - WALDEMAR THRANES GATE Saksframstilling: I forbindelse med prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken ønsker Bymiljøetaten å bedre fremkommeligheten for bussene i Waldemar Thranes gate og Sannergata. Det foreslås at Waldemar Thranes gate og Sannergata blir skiltet som forkjørsvei på strekningen mellom Ullevålsveien og Fagerheimgata som vist på vedlagte kart. Bymiljøetaten håper at dette vil gi prioritet til bussene som trafikkerer veien. Det ventes også at dette vil bedre trafikksikkerheten noe. Bymiljøetaten sender forslaget til høring til politiet og Ruter AS samt berørte bydeler. Etter at uttalelsene er innhentet, vil Bymiljøetaten vurdere saken på nytt, før forslaget eventuelt sendes til Statens vegvesen Region øst. Det er denne instansen som har myndighet til å fatte vedtak for forkjørsvei. Det bes om bydelens tilbakemelding innen 10. mars Bydelsdirektørens vurderinger Bymiljøetaten ønsker forkjørsvei i Waldemar Thranes gate. Det er en kjensgjerning at med forkjørsvei så øker farten for både busser og andre bilister. Dette vil slik bydelsdirektøren ser det føre til redusert, ikke bedret trafikksikkerhet, særlig for skolebarna i området som krysser Waldemar Thranes gate på skoleveien og i forbindelse med gymaktiviteter på Falck Ytters plass. Det må derfor gjøres trafikkfaglige vurderinger av forkjørsvei i Waldemar Thranes gate, hvor også hensynet til skolebarna og trafikksikkerheten for de som må krysse den svært trafikkerte veien flere ganger daglig må vurderes. Innkjøring i fra Brandts gate og Ungers gate syd kan bli problematisk på grunn av at begge gatene har stigning inn mot påkjørsel i Waldemar Thranes gate. Sammen med litt dårlig frisikt inn i Waldemar Thranes gate vil dette kunne medføre dårligere trafikksikkerhet. Det er krav om at trafikkantene i en viss avstand inn på sideveiene skal kunne se kjøretøyer i tilstrekkelig avstand på hovedvegen. Avstandene vil variere etter trafikkmengde og fart. Bydelsdirektøren mener frisikten i kryssene /påkjøringsveiene til Waldemar Thranes gate må vurderes. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget mener at når farten øker for busser og andre bilister, så vil dette føre til en redusert, ikke bedret trafikksikkerhet. Særlig gjelder dette for skolebarna i området, som krysser Waldemar Thranes gate på skoleveien og til og fra gymaktiviteter på Falck Ytters plass. Det må derfor gjøres trafikkfaglige vurderinger av forkjørsvei i Waldemar Thranes gate, hvor også hensynet til skolebarna og trafikksikkerheten for andre som må krysse den svært trafikkerte veien daglig vurderes. 12

17 2. Bydelsutvalget mener at innkjøring i Waldemar Thranes gate fra Brandts gate og Ungers gate syd kan bli problematisk etter innføring av forkjørsvei på grunn av at begge gatene har stigning og dårlig frisikt inn i Waldemar Thranes gate. Bydelsutvalget mener frisikten i kryssene /påkjøringsveiene til Waldemar Thranes gate må vurderes før innføring av forkjørsvei. Ellen Oldereid Bydelsdirektør Vedlegg: Brev fra Bymiljøetaten m/vedlagt kart 13

18 Sak 11/15 Det grønne skiftet - Klima- og energistrategi for Oslo- Høring Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 DET GRØNNE SKIFTET - KLIMA- OG ENERGISTRATEGI FOR OSLO- HØRING Sammendrag: Oslo kommune har satt seg ambisiøse klimamål, og ønsker å bidra i arbeidet med å snu trenden med global oppvarming. Oslos kommuneplan, Oslo mot 2030 Trygg, Smart og Grønn, beskriver en byutvikling der dette kan gjøres mulig. For å nå klimamålsetningene kreves det imidlertid tydeliggjøring av klimautfordringer og -muligheter i byutviklingen, og det er nødvendig å gjennomføre et skifte Det grønne skiftet. Klima- og energistrategien skal peke ut en tydelig retning og målsetning i klimaarbeidet, og skal vise mulige tiltak for å få til en nødvendig reduksjon av klimagassutslippene. I Oslo skal klimagassutslippene være halvert innen 2030, og byen skal være fossilfri i Strategien legges nå ut på høring. Endelig versjon skal legges frem av byrådet til våren. Tidligere vedtak av betydning for saken: BUsak 44/14 Kommuneplan Oslo mot smart, trygg og grønn til offentlig ettersyn Vedtaket følger som vedlegg til saken. BUsak 29/13 Revisjon av handlingsplan for miljø og klima Vedtak: 1. Bydelsutvalgets vurdering av forslag til Handlingsplan for miljø og klima har mange og gode tiltak innenfor alle innsatsområdene. 2. Bydelsutvalget mener at planen i større grad bør omtale tiltak som bidrar til å begrense biltrafikken i sentrum av Oslo. I forbindelse med nye utbygginger i sentrum må utbygger pålegges å planlegge slik at mye av trafikkøkningen skal skje med kollektivtrafikk, sykkel eller til fots. Det innebærer blant annet at parkeringskapasiteten i området i hovedsak ikke skal utvides som følge av nye byggeprosjekter, og det må planlegges sikre og tilgjengelige parkeringsmuligheter for sykkel. 3. Bydelsutvalget mener at antallet gågater og bilfrie områder i sentrum bør økes, og ber om at dette arbeidet omtales i planen. Det vises i den forbindelse til bystyrets vedtak av 28. september 2011 om å opprette et kommunalt parkeringsorgan. Bydelsutvalget mener det er behov for å erstatte gateparkeringsplasser med underjordisk parkering, dog at parkeringskapasiteten i området i hovedsak ikke skal utvides. Dette for å frigjøre arealer til gange, sykkel og kollektiv, og ønsker derfor at det kommunale parkeringsorganet opprettes så raskt som mulig. 4. Bydelsutvalget peker også på at stadig flere bruker bildelingsordninger i Oslo som alternativ til å eie bil selv. Dette betyr færre biler i gatene og mindre trafikk. Oslo kommune bør støtte opp under denne utviklingen, blant annet ved å reservere flere parkeringsplasser spesielt for slike ordninger. 14

19 5. Bydelsutvalget mener Oslo kommune bør tilstrebe universell utforming av ladestasjoner for el-biler og miljøstasjoner, slik at mennesker med funksjonsnedsettelser i større grad kan ta disse i bruk. 6. Bydelsutvalget mener bydelens miljø- og klimahandlingsplan på en god måte støtter opp under de sentrale tiltakene. Etter revisjonen av den sentrale planen vil det kunne tas inn eller endres på punkter der hvor dette er naturlig i forhold til det lokale miljøarbeidet. Saksframstilling: Bakgrunn Oppdraget om etablering av en Klima- og energistrategi for Oslo er gitt av Byrådsavdeling for Miljø og samferdsel. Klima- og energistrategi for Oslo skal peke ut en tydelig retning i klimaarbeidet, og vise mulige tiltak for å få til en nødvendig reduksjon av klimagassutslippene. I etableringen av en klima- og energistrategi har det vært viktig å få frem et flerfaglig og tverrsektorielt bilde på hvordan det grønne skiftet skal kunne gjennomføres. Strategien er utarbeidet av Klima- og energiprogrammet, med oppstart og avslutning høsten Klima- og energistrategien for Oslo er utviklet i dialog og samspill med 40 virksomheter fra Oslo kommune, næringsliv og statlige virksomheter, og rundt 120 personer har vært involvert i arbeidet. Dette fordi målsetningene i en klima- og energistrategi ikke kan nås uten et samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører. Prosjektarbeidet har i hovedsak foregått i fire sektorgrupper; Transport, Bygg, Ressursutnyttelse og Energiproduksjon og distribusjon, i tillegg til egen temagruppe for Sektorovergripende energiforhold. Byøkologisk program, høringsutkast for plansamarbeidet Oslo Akershus, og spesielt høringsutkastet til ny kommuneplan for Oslo har vært spesielt sentrale dokumenter i arbeidet med denne strategien. Klima- og energistrategi for Oslo er etablert som et veikart for hvordan det grønne skiftet i Oslo kan gjennomføres for å oppnå Oslos klimamål for 2030 og Mål og visjon Klima- og energistrategien beskriver hvordan klimamålsetningene kan nås, samtidig som man oppnår et bysamfunn der den lokale trivselen og miljø, næringsutvikling og bærekraft legger grunnlaget for en levende og fremtidsrettet by. Mål for klimautslippsreduksjon og energibruk: I 2030 skal Oslos direkte klimagassutslipp være redusert med 50 %, sett i forhold til 1991-nivå. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon ned til tonn CO2. I 2050 skal Oslos direkte klimagassutslipp være null. Energiforbruk i bygg skal effektiviseres med 27 % innen 2030, sett i forhold til nivå. Visjon for klima- og energiarbeidet i Oslo Oslo skal være en nasjonalt og internasjonalt anerkjent miljø- og klimaby Oslo skal være en stødig pådriver og tilrettelegger for nye løsninger og endringer som kan bane vei for et fossilfritt og bærekraftig bysamfunn Oslo skal være en smart og fremtidsrettet by, der innbyggere og næringsliv trives og er stolte av byen 15

20 Klima- og energistrategien for Oslo har satt opp strategier og virkemidler for å nå målene som er satt. Det vises til vedlagt strategiutkast. En kortfattet oversikt over strategier og tiltaksplaner følger under. Byutvikling 1. Byområdeplanlegging av transport- og annen infrastruktur: Oslo kommune vil som planmyndighet gjennomføre areal-, logistikk- og transportplanlegging av byen i et klimaperspektiv. All økning av persontransport i Oslo og Akershus skal løses ved gange, sykkel og kollektivtrafikk. Areal- og transportplaner og infrastrukturinvesteringer i Oslo vil derfor gjennomføres i henhold til følgende prioriteringer: Trygghet for myke trafikanter og framkommelighet for beredskapskjøretøy skal prioriteres først. Deretter prioriteres gjennomføring av kollektivtrafikk foran varetransport, som igjen prioriteres foran personbiltrafikk. Klimavennlige prioriteringer i infrastrukturinvesteringer gjøres for å sikre at dagens utbyggingsmønster ikke låser den fremtidige byen til bruk av løsninger som ikke er bærekraftige. 2. Grønn byutvikling rundt kollektivknutepunkter: For å ivareta boligbehovet ved befolkningsvekst vil all utbygging av byen skje gjennom fortetting rundt kollektivknutepunkter og langs kollektivtraseer, slik det forankres i Kommuneplanen. Utbygging rundt knutepunktene planlegges med effektive lokale energiløsninger for byggeområdene, og blågrønne løsninger ivaretas for å sikre trivsel, ren luft, rent vann og natur. Utbygging rundt knutepunkter må kombineres med utbygging av Osloregionens skinnegående kollektivtransport. Ferdigstillelse av ny baneinfrastruktur som sikrer nødvendig økt kapasitet innen 2030 vil fremme en levemåte der transportbehovet kan løses med kollektivtrafikk, og personbilbruken reduseres. Oslo kommune legger slik til rette for en utvikling der det etter hvert ikke lenger vil være nødvendig å eie egen bil i store deler av byen. For å bygge opp under dette vil Oslo kommune arbeide sammen med aktører for å få etablert gode bildelingsløsninger, og levende næringsmiljøer rundt knutepunktene og i sentrum. Det etableres en egen mobilitetsplan for person- og godstransport. Kommunen vil benytte utbygging av lokale områdepiloter for å oppnå nødvendig erfaring og kompetanse på klimavennlig områdeutbygging, for å få til en helhetlig transformasjon av byen på lang sikt. Transport 3. Fossilfri kollektivtrafikk: Alle Ruters busser vil være fossilfrie fra 2020, ved at Ruter benyttes sin innkjøpsposisjon og stiller krav til fossilfrie drivstoffer på alle busser. Kommunen vil stille miljøkrav til løyvehavere, samt etablere pilotprosjekter med fossilfrie soner i indre by, for å sikre at alle nye taxier er fossilfrie eller ladbare hybrider fra Oslo kommune vil påvirke nasjonale myndigheter for å få hjemmel til innføring av varige løsninger for fossilfrie soner i byen. 4. Bysykling: Oslos sykkelstrategi gjennomføres for å sikre at andel hverdagsreiser med sykkel er 16 % i Innfasing av fossilfrie kjøretøy: Oslo kommune vil tilrettelegge for at alle nye personbiler i Oslo er fossilfrie (elbiler, hydrogen eller biodrivstoff), eller ladbare hybridbiler, fra Dette vil gjøres ved følgende: Etablering av pilotprosjekter med økende grad av fossilfrie soner i deler av byen, videreføring av insentivordningen der fossilfrie biler får kjøre i kollektivfelt, innføring av miljøfelt på enkelte veier, bomringen benyttes for miljødifferensierte og trafikkregulerende avgifter, ITS (intelligente transportsystemer) som prioriterer ønsket trafikk, og utbygging av energistasjoner. Oslo kommune vil legge til rette for og bidra til etablering av energistasjoner som fyrtårnprosjekt, for å sikre tilgjengelig 16