Overvåke trykket i distribusjonsnettverket. Slik sikrer du distribusjonsnettverket og kundene

Transkript

1 Overvåke trykket i distribusjonsnettverket Slik sikrer du distribusjonsnettverket og kundene

2 Overvåke trykket i distribusjonsnettverket Overvåking av trykket er grunnlaget for vann- og energiverkets proaktive anstrengelser for å optimalisere trykket i distribusjonsnettverket Mange områder i verden sliter med vannmangel, urbane sentre vokser som en konsekvens av urbanisering og energiprisene fortsetter å stige. Påvirkningen av disse faktorene blir forsterket av at % av drikkevannet globalt som pumpes ut til forbrukerne går tapt som en konsekvens av for eksempel lekkasjer forårsaket av for høyt driftstrykk og andre faktorer 1. Distribuering av vann ved for høyt trykk øker faren for skader og lekkasjer. Samtidig blir energi unødvendig sløst bort, som betyr at det koster mer å drive vann- og energiverket. Hvis trykket er for lavt ved leveringspunktet blir heller ikke forbrukernes forventninger om leveringskvaliteten oppfylt. Det vil også føre til økt fare for at vann trenger inn fra omgivelsene rundt, som igjen kan føre til forurensning av drikkevannet. Derfor er det viktig at vann- og energiverket optimaliserer distribusjon av vann, slik at det optimale trykket er tilstede til enhver tid, uavhengig av hvor mange forbrukere som trenger vann. For vann- og energiverket er introduksjon av en kontinuerlig overvåkning av trykket i distribusjonsnettverk grunnlaget for å kunne optimalisere det. Blant annet er trykkadministrasjon en konkret, effektiv og anerkjent måte å redusere vanntap. I dette faktaarket beskriver vi hvor viktig vanntrykket er som driftsparameter. Vi ser deretter på alternativene som trykkovervåking gir for vann- og energiverket i arbeidet med å optimalisere trykket i distribusjonsnettverket, og hvordan det kan bli brukt som grunnlag for trykkadministrasjon. Til slutt ser vi mer detaljert på potensialet vann- og energiverk har til å bruke trykkadministrasjon som et proaktivt verktøy. 22/16

3 Trykkovervåking. Trykkadministrasjon. Fordeler. Vann- og energiverket kan forvandle kunnskaper om trykket til konkrete optimaliseringer og økonomiske resultater Overvåking av trykket har to viktige formål: Å vurdere om korrekt trykk er tilstede ved alle kritiske punkter i distribusjonsnettverket. Slik kan trykket justeres mer presist, og dermed forebygge unødvendige energikostnader. Å kartlegge trykkøkninger i distribusjonsnettverket. Trykkøkninger kan føre til skader, vanntap og kan forkorte levetiden til distribusjonsnettverket. Kontinuerlig overvåking av trykket er en forutsetning for at vann- og energiverket kan redusere vanntap gjennom trykkadministrasjon. Trykkadministrasjon kan bli definert som: Arbeidet med å oppnå trykknivået i distribusjonsnettverket som tilfredsstiller behovene til forbrukerne men som også ikke når et nivå som forårsaker unødvendige skader og lekkasjer. Trykkadministrasjon er relevant for alle vannog energiverk på grunn av resultatene det produserer: Bedre vannkvalitet Færre skader Høyere komfortnivå Trykkadministrasjon Mindre stress på rørene Lavere energiforbruk Færre lekkasjer * Trykk-kritiske punkter er ofte leveringspunkter som er plassert enten på de topografisk høyeste punktene eller lengste unna vann- og energiverket. Det kan også være punkter som er følsomme for trykk av andre årsaker. 33/16

4 Vanntrykk > Relevante faktorer Hva er vanntrykk og hvordan blir det fastslått? Trykket i distribusjonsnettverket er en av de viktigste driftsparameterne for et vann- og energiverk. Vann- og energiverket må opprettholde et tilstrekkelig vanntrykk for å sikre at forbrukerne, selv ved kritiske punkter, føler at det kommer tilstrekkelig med vann fra kranen. Hvis vann- og energiverket opprettholder for høyt trykk, blir det brukt for mye energi på å pumpe vannet, noe som fører til et større vanntap. I tillegg utsetter det rørene for unødvendig stress, som øker risikoen for skader og lekkasjer. Vann- og energiverk administrerer ofte trykket i distribusjonsnettverket basert på et enkelt punkt, "Utløp fra vannverket", dvs. fra utløpssiden på trykkøkesystemer som er installert i vannverket. I tillegg er det også ofte systemer for økning av trykket i pumpestasjoner over hele distribusjonsnettverket. Disse opprettholder trykket i nettverket etter pumpesystemet. Imidlertid vet ofte ikke vann- og energiverket det faktiske vanntrykket på kritiske punkter i distribusjonsnettverket, og det er her det er viktigst for forbrukeren. Trykket i distribusjonsnettverket avhenger av flere faktorer: Hvor stort er distribusjonsnettverket? Hvordan endrer forbruket seg over tid? Hva er områdets topografi? Hvordan er vann- og energiverkets distribusjonsnettverk dimensjonert? Hvilke alternativer har vann- og energiverket for å forsyne et område (vannverk, høydetanker og lignende)? Hva er kundenes krav? I London ble det i 1989 tatt en prinsipiell beslutning om å distribuere vann ved et trykk på 0,7 bar for å beskytte det eksisterende distribusjonsnettverket, begrense lekkasjenivået og vurdere områdets topografi. Dette har ført til en negativ opplevelse for forbrukerne, ettersom de følte at de hadde utilstrekkelig tilgang til vann. Rørleggere har derfor funnet et helt nytt marked, hvor de selger og installerer systemer for økning av trykket i private installasjoner og dermed sikrer at de får komforten de forventer. (Kilde: Under pressure, Report by the Health and Public Services Committee into water pressure management in London, mars 2005) 44/16

5 Vanntrykk > Effekt Hva betyr vanntrykket for vann- og energiverket? Det å sikre korrekt vanntrykk påvirker effektiviteten, kundens forventninger og kvaliteten på drikkevannet. Trykket i distribusjonsnettverket har effekt på: Vannverkenes energiforbruk for vanndistribuering (OPEX*) Energiforbruket til pumpene som opprettholder vanntrykket avhenger i stor grad av trykket. For eksempel bruker en Grundfos Hydro MPC trykkøker med tre CR64-5 pumper kwh/år ved et trykk på 7 bar. Hvis trykket blir redusert med 1 bar, faller energiforbruket til kwh/år, som er en energibesparelse på 13 % 2. Kostnader forbundet med vedlikehold av distribusjonsnettverket og reparasjon av skader (OPEX*) Det er en direkte korrelasjon mellom trykknivået og totalt antall skader. En studie har vist at ved å redusere maksimum driftstrykk med 38 %, fører det til 53 % reduksjon i totalt antall skader 3. Kundetilfredshet Hvis forbrukerne opplever utilstrekkelig vanntrykk i hjemmene, vil de ofte kontakte vann- og energiverket og forvente at de gjør noe for å forbedre dette. Levetiden til komponentene i distribusjonsnettverket (CAPEX**) Høyt trykk utsetter rørene i distribusjonsnettverket for stress, som igjen betyr at levetiden til rør og andre komponenter blir redusert. Fare for gjennomtrengning og forurensning av vann Hvis trykket er for lavt, vil vann fra jorden rundt trenge gjennom og forurense røranlegget og føre til økte helsefarer. Lekkasjevolum Når trykket økes, øker også vanntapet ettersom mer vann blir tvunget ut gjennom skader i distribusjonsnettverket. Sammenhengen mellom lekkasjevolum og trykket avhenger av rørmaterialet. For eksempel vil en skade i et plastrør utvide seg ved høyere trykk, som betyr av mengden vanntap øker eksponensielt med trykket, mens vanntap fra jernrør har et mer lineært forhold. Et rør i et vannverk med et rundt hull på 5 mm og et trykk på 5 bar vil føre til et årlig vanntap på 11,520 m 3. Hvis trykket blir redusert med 1 bar, vil vann- og energiverket automatisk redusere det årlige tapet med 11 %, tilsvarende m 3. Det er derfor viktig at vann- og energiverket pumper ved korrekt trykk, for å redusere vanntapet og spare energi. (Kilde: documents/00044.pdf) *OPEX står for "Operational expenses", eller "driftskostnader på norsk", og dette er de løpene kostnadene som er nødvendig for å drive et selskap (f.eks. lønn, strømforbruk og automatisk drift). **CAPEX står for "Capital expenditure", eller "kapitalkostnad" på norsk, og dette er kostnader for alle virksomhetens fysiske aktiviteter (f.eks. kjøp av vannmålere, nye røranlegg, forbedring eller kjøp av nye vannverk). 55/16

6 Trykkadministrasjon> Trykksoner, seksjonering Hva er trykksoner og hva er seksjonering? Ved å dele distribusjonsnettverket inn i mindre soner, kan vann- og energiverket administrere og regulere trykket i individuelle soner. Trykket i vann- og energiverkets distribusjonsnettverk kan variere i henhold til topografi og nettverkets design. Det kan være en kompleks oppgave å opprettholde korrekt trykk i alle områdene av distribusjonsnettverket. I store tettsteder og byer er det nødvendig for vann- og energiverkene å ha flere leveringspunkter i form av vannverk, pumpestasjoner og høydetanker for å opprettholde det optimale trykket. Nettverket er derfor ofte inndelt i trykksoner som gjenspeiler en korrelasjon mellom topografi eller geografi. En trykksone er en definert seksjon av vannog energiverkets distribusjonsnettverk. Trykksonen blir vanligvis definert av høydeforskjeller og tilgjengelige pumpealternativer i seksjonen. Forbindelsen mellom forskjellige trykksoner blir administrert av enten en trykkøkerstasjon eller ved trykkreduksjon. Dette betyr at vann- og energiverket kan administrere trykket i individuelle soner uavhengig av hverandre. Dette betyr at vann- og energiverket kan optimalisere trykket for en mindre gruppe forbrukere av gangen. I tillegg til å bli inndelt i trykksoner, blir distribusjonsnettverket også ofte inndelt i seksjoner. Seksjonering gjør det mulig å utføre en detaljert analyse av vanntap for definerte områder av distribusjonsnettverket. Seksjonering brukes ikke med trykkadministrasjon. Imidlertid kan en trykksone også være en seksjon eller bestå av flere seksjoner. I tillegg kan seksjonering være en måte å begrense eventuell vannforurensning som oppstår, slik at det ikke påvirker hele leveringsområdet. I forhold til å finne lekkasjer, gir seksjonering mulighet til å dele opp arbeidet, slik at det kan utføres på en gradvis og strukturert måte. Dette utføres med målrettede lekkasjesøk i seksjoner hvor det største tapet er forventet, f.eks. i seksjonen med høyest trykk. Trykksoner gjør det mulig å vurdere den topografiske plasseringen til individuelle soner og oppnå jevnt trykk i hele leveringsområdet. 66/16

7 Trykkøkninger > konsekvenser Hva er en trykkøkning og hvilken effekt har den? Trykkøkninger blir forårsaket av kraftige endringer i trykket og kan føre til både skader og ytterligere stress på rørene. En trykkøkning er også kjent som en vannhammer, og blir forårsaket av en rask endring i vannhastigheten i rørsystemet. De ses for eksempel når en ventil lukkes for raskt eller når en pumpe stopper raskt. En trykkøkning oppstår ofte i områder med mange industrielle selskaper, hvor vannbruk, for eksempel til prosessutstyr, kan variere i stor grad. En trykkøkning medfølges ofte av en lyd som minner om en hammer som treffer et rør. Hvis nettverkets struktur ikke kan absorbere energien, vil trykkbølgen oscillere og stresse rørene. I verste fall vil friksjon i røranlegget være det eneste som absorberer energien fra trykkøkningen, til trykket går tilbake til normalt. En trykkøkning skaper både overtrykk og undertrykk. Mens overtrykket stresser rørene og kan føre til skader, kan undertrykket forårsake at rørene kollapser, slik at vann trenger gjennom rørene og muligens forurenser vannet. Et høyt trykk fører generelt til et høyt lekkasjenivå, men en trykkøkning er hovedårsaken til plutselige skader. Skader som blir forårsaket av trykkøkninger fører til større konsekvenser i form av vanntap, vannskader og ubekvemmeligheter for forbrukerne. Bamburgh, Northumberland, UK Private hjem og selskaper ble oversvømt da en plutselig økning i vanntrykket forårsaket flere skadde rør. I flere byeiendommer så innbyggerne effekten av det økte vanntrykket da rør blåste ut av vegger, elektriske systemer kortsluttet og baksiden av toaletter blåste ut. Problemet ble forårsaket av defekt utstyr som ble brukt mens vann- og energiverket utført arbeid på infrastrukturen. (Kilde: newspaper/1g /businesses-floodedas-pipes-burst-pressure-surge) Pekin, Illinois, USA Ved testing av en nyinstallert pumpestasjon økte trykket dramatisk. Dette førte til en trykkøkning som forårsaket at hovedvanntilførselens rørledning sprakk. I starten av hendelsen var forbrukeren uten vann, men det tallet økte til da vann- og energiverket startet reparasjoner og måtte slå av vannet. Etter at reparasjonene var fullført og vannforsyningen var gjenopprettet, måtte vannet kokes for bruk i husholdninger i leveringsområdet til tester viste at vannkvaliteten igjen var trygg. (Kilde: NEWS/ ) 77/16

8 Trykkovervåking > Det optimale trykket Hva er det optimale trykket? Med trykkovervåking kan vann- og energiverket administrere vanntrykket proaktivt, framfor reaktivt. De fleste vann- og energiverk har forskrifter som gir dem frihet til å regulere trykket til nivået de mener er optimalt. På tross av mange parametere som påvirker trykket, ender mange vann- og energiverk opp med å administrere trykket basert på personlige rapporter direkte fra forbrukerne. Hvis for eksempel en forbruker ringer et vann- og energiverk for å klage på at trykket er for høyt eller for lavt, reagerer vann- og energiverket på tilbakemeldingen. Ofte bor forbrukerne som ringer vann- og energiverket på et kritisk sted, hvor trykket er vanskelig å forutse på grunn av alle faktorene som påvirker det. Som beskrevet tidligere, blir trykket ofte regulert ved "Utløp fra vannverket". Dette betyr faktisk at vannverket ikke har optimale forhold for å administrere trykket proaktivt, framfor reaktivt. Ved å introdusere kontinuerlig trykkovervåking i distribusjonsnettverket kan vannverket kontinuerlig optimalisere vanntrykket med hensyn til både forbrukerne og distribusjonsnettverket. 88/16

9 Trykkmåling > Hvor og hvordan Hvordan blir trykket i distribusjonsnettverket målt? Ved å plassere målerne ute i distribusjonsnettverket, får vann- og energiverket verdifulle kunnskaper om tilstanden til nettverket. Når vann- og energiverket måler trykket i nettverket, må de ta flere faktorer med i betraktningen for å sikre at de får nyttige målinger. Det viktigste er hvor vann- og energiverket måler trykket. Hvis trykksensoren er plassert inne i individuelle husholdninger, mister vannog energiverket viktig informasjon. På grunn av forskjellene i dimensjoner mellom distribusjonsnettverket og servicetilkoblingen, blir trykkøkninger betydelig redusert. Dette betyr at sensoren ikke kan registrere dem ordentlig. I tillegg kan trykk- og strømningsendringer som oppstår lokalt i husholdningen ha en tendens til å forstyrre målingene og gjøre dem uegnet for administrasjon og regulering av trykket. Det er derfor mye mer passende å utføre målingene direkte i distribusjonsrørene. I visse tilfeller er det mulig å få tilgang til disse via brannhydranter, men ofte er det best å etablere faste målepunkter med bruk av målebrønner og anboringsklammer. For å oppnå nyttige resultater, er det også viktig å vurdere typen trykksensor som blir brukt. For at den skal kunne registrere raske trykkøkninger, som er årsaken til mange skader, er det nødvendig å ha en målefrekvens på minst 10 Hz. Dette betyr at sensoren må måle trykket ved sensorstedet 10 ganger hvert sekund. Kun med denne frekvensen kan vann- og energiverket få et komplett bilde av nettverkets tilstand. 99/16

10 Trykkmåling > Plassering Hva er optimal plassering av trykksensoren? Trykksensorens plassering kan bestemmes basert på en vurdering av de kritiske punktene, områdets sensitivitet og deres skadehistorikk. Trykk-kritiske punkter Den første faktoren er de mest kritiske trykkpunktene. Med andre ord stedene i distribusjonsnettverket hvor trykket, på grunn av topografi eller rørdimensjoner, er på sitt høyeste eller laveste. Dette er ikke nødvendigvis begrenset til et sted i distribusjonsnettverket eller den gitte trykksonen, men er ofte avhengig av forbruksmønsteret i sonen. For eksempel kan et område med hytter ha de mest kritiske punktene i løpet av helgene, hvor trykktapet i rørene skyldes høy strømning, samtidig som et industriområde kan være det mest trykk-kritiske området i løpet av uken. De trykk-kritiske punktene kan beregnes med bruk av hydrauliske modeller, men ofte kan vann- og energiverket finne dem med bruk av erfaringer. Trykkmålinger utført av vann- og energiverket Skanderborg Forsyningsvirksomhed A/S. Områdets sensitivitet En annen faktor å vurdere ved plassering av trykksensorer, er hvor "sensitive" de individuelle områdene er. Sensitiviteten oppstår ofte fra typen forbrukere i området, for eksempel et sykehus eller industrielle kunder (f.eks. meierier og slakterier), som krever et spesifikt vanntrykk for å utføre daglig rengjøring eller opprettholde produksjonen. Skadehistorikk Til slutt har vann- og energiverket ofte seksjoner i distribusjonsnettverket hvor de ser hyppige skader eller trykkrelaterte kundeklager. Installasjon av trykksensorer som kan identifisere og fastslå årsaken for det varierende vanntrykket og eventuelle trykkøkninger som forårsaker skader, kan være et godt valg. Bildet viser trykkmålinger utført av vann- og energiverket Skanderborg Forsyningsvirksomhed i en sone som forsynes av to vannverk og en lagringstank hvor det har vært flere skader. Trykkmålingene viste en rekke mindre trykkøkninger og videre etterforskning indikerte at de var forårsaket av en automatisk lukking av lagringstanken. Tanken ble stengt i en time hver kveld da kveldsforbruket for sonen ble målt fra ett av vannverkene, ettersom det ikke var mulig å montere en strømningsmåler på røret til lagringstanken. Det var derfor meget sannsynlig at lekkasjene i området ble fremprovosert av trykkøkninger. 1010/16

11 Trykkadministrasjon > Kunnskaper om distribusjonsnettverkets tilstand Administrasjon basert på trykket i distribusjonsnettverket Med kunnskaper om trykket i distribusjonsnettverket kan vann- og energiverket finne det optimale trykket. Som beskrevet tidligere, blir trykket i distribusjonsnettverket ofte administrert basert på en trykksensor plassert på utløpssiden av pumpen eller trykkøkersystemet. Dette er uegnet, ettersom trykket holdes konstant ved pumpen, men det er kanskje ikke konstant ved de kritiske punktene eller med alle forbrukerne. Dette skyldes at trykket ved forbrukerne avhenger av trykktapet i røranlegget som fører til forbrukeren. Trykket varierer med forbruk, og dette betyr at trykket på forbrukerens adresse varierer. I noen tilfeller kompenserer vannog energiverket for dette ved å stille inn pumpetrykket i henhold til høyest tenkelig strømning. Dette sikrer at forbrukeren har ønsket minimumstrykk til enhver tid. På den annen side vil trykket i perioder med lav strømning være uegnet høyt, som kan føre til økte lekkasjer, skader, energiforbruk, etc. I andre tilfeller blir trykkvariasjonene kompensert for ved å variere pumpetrykket i løpet av en 24 timers syklus. Dette er basert på antakelsen om at forbruket, og dermed strømningen, følger et spesifikt M-mønster, og at ved å øke og redusere pumpetrykket i forhold til historiske mønstre, kan vannog energiverket bedre kompensere for strømningsendringer. Som en konsekvens av det lavere gjennomsnittlige trykket, reduserer vann- og energiverket lekkasjer, skader og energiforbruk. På grunn av usikkerheten rundt historiske mønstre må imidlertid vann- og energiverket fortsatt jobbe med et betydelig høyere trykk for å sikre at alle forbrukerne er tilfredse. Når vann- og energiverket kjenner trykket i distribusjonsnettverket og bruker dette som del av pumpeadministrasjonen, kan de komme mye nærmere det optimale trykket sammenlignet med tidligere metoder. Et alternativ er å la pumpene for de individuelle trykksonene bli kontrollert direkte i henhold til trykket på de kritiske punktene. Imidlertid fører dette til uregelmessigheter: for det første krever dette kontinuerlig kommunikasjon fra trykksensorer og for det andre må de, når det gjelder regulering, ta de lange reaksjonstidene med i betraktningen og at reguleringsparametrene endres hvis de trykk-kritiske punktene varierer. En alternativ metode for å bruke det kjente trykket til å regulere pumpetrykket er å kontinuerlig bruke den til å justere det historiske forbruksmønsteret, og dermed pumpens settpunkt, med virkelige trykkdata. Ved bruk av denne metoden blir administrasjonen mer solid i forhold til sammenbrudd i kommunikasjonen fra trykksensorer, og vann- og energiverket kan fortsatt administrere i henhold til lokalt utplasserte trykksensorer. Samtidig oppnås trykkadministrasjon som kan opprettholde et trykk som er veldig nærme det optimale trykket til enhver tid i løpet av en 24-timers syklus. 1111/16

12 Trykkadministrasjon > Vanntap, Trykkadministrasjonsindeks Trykkadministrasjonsindeks (Pressure Management Index - PMI) Vann- og energiverket kan bruke PMI som et strategisk beregningsverktøy i forbindelse med bekjempelse av vanntap. De siste årene har økt fokus på å minimere vanntap medført at trykkadministrasjon har blitt mer og mer relevant som et aktivt verktøy. Dette har oppstått som et resultat av økt kunnskap om forholdet mellom størrelse og vanntap, faren for skader/frekvens og trykkforholdet i distribusjonsnettverket. Beregning av trykkadministrasjonsindeksen (Pressure Management Index - PMI) har blitt del av denne diskusjonen de siste årene. Trykkadministrasjonsindeks (Pressure Management Index - PMI) anses ikke som en definitiv ytelsesindikator, for eksempel i tråd med infrastrukturlekkasjeindeksen (ILI), men anses mer som en måte å indikere hvilken vanntapsstrategi som vil gi best verdi ved implementering. PMI uttrykkes som: PMI = Gjeldende gjennomsnittlig systemtrykk (CASP)/årlig minimum referansetrykk (MARP) Vannbalanse og ILI er metoder som vannog energiverk kan brukes til å beregne og sammenligne vanntap og dele dem inn i mindre porsjoner, slik at de kan håndteres på passende vis. Lær mer om vannbalanse og ILI i vårt faktaark Non-revenue water Understanding and working proactively with non-revenue water. 1212/16

13 Trykkadministrasjon > Vanntap, Trykkadministrasjonsindeks...Trykkadministrasjonsindeks (Pressure Management Index - PMI) Identifikasjon av den mest passende strategiske aktiviteten basert på PMI og ILI Trykkadministrasjon Nåværende posisjon Ved å kartlegge forholdet mellom PMI og ILI for det individuelle systemet og systemets soner, kan vann- og energiverket evaluere potensialet med en strategi som er bygd på: Økonomisk rammeverk Trykkadministrasjon (vertikal pil) Aktiv lekkasjekontroll (horisontal pil) En kombinasjon av trykkadministrasjon og aktiv lekkasjekontroll (pil på skrå). PMI Uunngåelig nivå Aktiv lekkasjekontroll (Kilde: Trow, 2009) Figuren under viser forholdene mellom PMI og ILI for et stort engelsk vann- og energiverk, inndelt i forskjellige trykksoner. Det viser at selv om noen trykksoner anses å være forbundet med en moderat til høy ILl-kategori (kanskje som en konsekvens av at de fortsatt er økonomisk lønnsomme), indikerer det driftsmessige trykket i flere soner at det bør bli redusert som del av en økonomisk revurdering. PMI og ILI for soner i et stort engelsk vann- og energiverk PMI ILI (Kilde: EU Reference document Good Practices on Leakage Management WFD CIS WG PoM, 2015) 1313/16

14 Trykkadministrasjon > Potensial Potensialet for trykkadministrasjon Med trykkadministrasjon kan vann- og energiverket arbeide proaktivt med å optimalisere driften og forbrukernes komfort, i tillegg til å redusere vanntap. Det er relevant å vurdere trykkadministrasjon som et aktivt administrasjonsverktøy som blant annet brukes til å redusere vanntapet, uavhengig av hvilket nivå vann- og energiverket ligger på. Ved å måle trykkforholdet på strategiske steder i distribusjonsnettverket og sammenligne disse verdiene med måleverdier fra vannmålere, kan vann- og energiverk generere den optimale balansen mellom "behov/trykk". Ved å levere et vanntrykk til forbrukeren som ikke varierer betydelig på tross av endringer i forbruket over tid, kan vann- og energiverket proaktivt optimalisere flere sentrale deler av vann- og energiverket: Andel av ikke-fakturert forbruk (NRW) Vann- og energiverkets effektivitet Drifts- og vedlikeholdskostnader Kundetilfredshet Kontinuerlig administrasjon av vanntrykket i distribusjonsnettverket gir både vann- og energiverk og forbrukerne flere økonomiske og komfortmessige fordeler. For vann- og energiverket inkluderer forbedringen også bedre ressurshåndtering og risikostyring. 1414/16

15 Trykkadministrasjon > Potensial...Potensialet til trykkadministrasjon Tabellen under viser noen av fordelene som vann- og energiverket kan oppnå relatert til distribusjonssystemet, driften og kundene. Effekter og fordeler ved trykkoptimalisering Systemfordeler Driftsmessige fordeler Kundefordeler Redusert strømningshastighet Redusert frekvens på lekkasjer og skader Redusert overskudd eller uønsket forbruk Færre lekkasjer og skader Redusert og mer effektivt energiforbruk Mindre behov for reparasjoner, restaurering og service på rørene Lavere kostnader relatert til eksponering mot ansvar og feilaktig omtale i medier Forsinket fornyelse av distribusjonsnettverket og økt levetid for ressursene Færre problemer relatert til aktiv lekkasjekontroll Færre problemer med kundenes grentilkoblinger og utstyr Høyere komfortnivå Eksempler på effekten Mindre vanntap Lengre levetid for rør og fester Lavere driftskostnader Lavere vedlikeholdskostnader Mer positiv mediedekning Proaktiv renovasjon Lavere kostnader med rørlekkasjer Færre utkallinger ved skader på grentilkoblinger Høyere kundetilfredshet (Kilde: Multiple Benefits of Pressure Management, WSAA, Se også GRUNDFOS FAKTAARK Pressure management: Kildereferanser: 1 IBNET; GWI; Frost & Sullivan Thornton & Lambert, water21, Des /16

16 Kamstrup AS Grenseveien 88 N-0663 Oslo T: F: kamstrup.com Think forward