bladet for nordmenn i australia Dans i ørkenen Møte med aborginere kultur Norske bidrag til Biennale of Sydney et lite stykke Norge

Transkript

1 bladet for nordmenn i australia Dans i ørkenen Møte med aborginere kultur Norske bidrag til Biennale of Sydney et lite stykke Norge Reportasje fra Norswood, NZ. NR:

2 INNHOLD NR Prestens side 05 Aktuelt: Nyheter fra Sjømannskirken 06 Reportasje: Norge i Norsewood 09 Bokanmeldelse: "Min Kamp" 10 Aktuelt: Nyheter Australia rundt 12 Aktuelt: Filmklubb 13 Intervju: Mads Andersen, SBS Norway 13 Intervju: Eva Teh, Sjømannskirken 14 Reportasje: Dans i ørkenen 16 Intervju: Siri Veland, forsker 17 Aktuelt: Skribentkonkurranse 18 Ambassaden: Biennale of Sydney Sjømannskirkens medarbeidere Kjersti Dahl Butikkansvarlig kjersti.dahl@sjomannskirken.no Mobil: Morten Vollan Prestestudent/vikarprest/ressurs m_vollan@hotmail.com Mobil: Anne-Lise Bamforth Regnskap og administrasjon anne.lise.bamforth@sjomannskirken.no Mobil: Åse Louise Lindberg Studentprest / sjømannsprest ase.louise.lindberg@sjomannskirken.no Telefon: Mobil: Eva The Kirketjener Mobil: Per Sverker Lindberg Daglig leder sverker.lindberg@sjomannskirken.no Telefon: Mobil: SYDKORSET NR

3 Sjømannskirkens magasin for australia og new zealand. Nummer 02/2010 Ans. utgiver: Sjømannskirken Sydney Redaktør: Astrid Beate Madsen Grafisk Design: Limi Design Forsidefoto: Torunn Momtazi *Sydkorset tilstreber å kontakte opphavsrettshavere for avtale av bildebruk. Besøkstjeneste Dersom du vil ha besøk av en fra kirken, er det bare å ta kontakt med oss. Vi er i tilgjengelige både i medgang og motgang, vi tar gjerne en prat også over telefon. Kontakt oss Sjømannskirken 37 White Street, Balgowlah NSW 2093 AUSTRALIA Tlf: Fax: Mob: +61 (0) Mob: +61 (0) sydney@sjomannskirken.no Facebook: Sjomannskirken Australia Beredskap Sjømannskirken har lang erfaring i å hjelpe mennesker når ulykken rammer. For å være bedre tilgjengelig har Sjømannskirken opprettet en 24-timers beredskapsordning. Beredskapstelefon: Beredskapsarbeidet spenner fra å gi omsorg til enkeltmennesker til å delta ved større katastrofer som rammer nordmenn i utlandet. Sjømannskirken er i beredskap for å hjelpe enkeltpersoner, familier og arbeidsfellesskap som føler seg sårbare når de er langt borte fra sitt vanlige nettverk hjemme. Åse Louise Lindberg student - og sjømannsprest På vei I fortellingene om nomadefolket i Det Gamle Testamente leser vi hvordan de omreisende dro opp teltpluggene før de reiste videre også på sitt tempel. Der de stanset opp og slo leir var tabernaklet og Guds nærvær alltid tydelig og godt synlig. De første kristne kalte seg for Veien. De var på vei mot Guds rike, i denne verdenen og inn i den neste. Selv synes jeg det er et godt navn. Å være kristen og menneske betyr å være på reise gjennom livet, utvikle seg og erfare, leve og elske. Hva vi gjør med tiden og hvordan vi bruker den på vår reise, ja, det er det store valget vi har. Nå lever vi i Pinsetid, som også er kirkens fødselstid. Den Hellige Ånd har kommet til disiplene, alle skjønner hverandres språk og budskapet drar ut i verden, kirken er nå virkelig på vei! Helt fra begynnelsen er kirken noe levende en organisme mer enn en tradisjonell organisasjon. Ligner ikke dette litt på Sjømannskirken? En kirke på vei, som ønsker å være oppsøkende, møte og snakke på det språket som gjør at man føler seg som hjemme og kan være en kirke i studentens, sjøfolks, den bofaste og turistens hverdag. En levende organisme i forandringens tideverv. Det er godt og meningsfylt å virke på denne måten. Nå er det snart vi som er klare for å reise videre. Vikariatet går mot slutten og det er vår tur til å dra opp teltpluggene. Vår tid med Sjømannskirken i Australia og New Zealand har vært utrolig hyggelig og vi har hatt gleden av å dele den med mange av dere. Vi har også lært mye om dette kontinentet og om hvordan det er å bo og leve her. Mange fantastiske møter og dype samtaler har vi hatt. Vi kommer til å savne og gjemme disse gode opplevelsene i våre hjerter. Og hvem vet, kanskje ses vi på en annen plass en annen gang? Vi ønsker dere alt godt! May the road rise to meet you May the wind be always at your back May the sun shine upon your face May the rain fall softly on your fields Until we meet again, may God hold you in the palm of his hand. Åse Louise Lindberg Student- og sjømannsprest Kirkebutikken Besøk oss eller kontakt Kjersti Dahl via e-post eller brev. For varer sendt i posten koster det $5 for pakker under 3kg og $10 for pakker over 3kg. Porto kommer i tillegg og ordren må være på minimum $60. (Av naturlige årsaker sender vi ikke ost i posten om sommeren.) Varer og prisliste finner du på: nyheter fra Sjømannskirken Tekst & Foto: S. Lindberg m.fl. ~ studentmiddag ~ Søndag 25. april var det stor studentmiddag ved Sjømannskirken i Balgowlah. De frivillige på kjøkkenet startet med matforberedelser mange timer før selve middagen. Resultatet ble fantastisk gode kjøttkaker i brun saus, poteter, kålstuing og tyttebær. Deretter fulgte naturligvis vafler og syltetøy. Rundt 60 studenter møtte opp og koste seg til langt på kveld. På forhånd hadde de meldt sin ankomst via kirkens Facebook-side. Mens de ventet på maten fikk studentene også et ord for dagen. Sverker og Åse sier: Vi på kyrkan vill tacka alla friviliga som hjælpte till att få till en så hærlig kvæll! Besøkstjenesten Besøkstjenesten er en viktig del av Sjømannskirkens diakonale arbeid. Tjenesten tilbys til de som av forskjellige grunner ikke kan oppsøke kirken. Vet du om nordmenn som sitter alene og kunne ha glede av besøk? Ta kontakt med oss dersom du eller noen du kjenner: Blir liggende på sykehus for kortere eller lengre tid. Ikke kan komme på kirken på grunn av høy alder eller sykdom. Sitter i fengsel. En av våre frivillige eller ansatte kan komme på besøk! Har du informasjon eller spørsmål? Ønsker du å være frivillig medarbeider i besøkstjenesten? Ta kontakt med oss på kirken! Vi minner om et gammel ordtak som ikke har gått ut på dato: Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Nytt prestepar Vi er den nye prestefamilien som snart vender nesa sørover, langt sør, mot Sydney. Ole Jakob (32), Lena (31) og Sivert (1) Risnes gjør i disse dager helomvending og mange forberedelser til den store reisen. Søndag 1. august skal vi etter planen være på plass i Balgowlah. Lena er prest, og kommer til å fungere som studentprest i Australia og New Zealand, i tillegg til stasjonær prest i Sydney. Hun har tidligere jobbet som prest i Oslo, Trondheim og Troms, og har i tillegg arbeidserfaring bl.a. innen rusomsorg. Ole Jakob er utdannet idrettslærer med religion som tilleggsfag, og har de siste årene jobbet som lærer ved Bjørkelangen videregående skole i Akershus. Han vil gå inn i ulike oppgaver ved Sjømannskirken i Balgowlah. Vi gleder oss stort til å komme til Sydney, og til å treffe mange nye mennesker i Sjømannskirken og på reisene rundt i landet! I en kort overgangsperiode før sjømannsprest Lena Rebekka Risnes er på plass, vil Morten Vollan fungere som vikarprest for Sjømannskirken. Påskegudstjeneste i Centennial Park Rundt 75 svensker og nordmenn kom til Ash Paddock, Centennial Park, for å delta på fellesgudstjeneste palmesøndag. Den norske og svenske presten, Åse Louise Lindberg og Katja Lin, holdt en interaktiv gudstjeneste der barna tok aktivt del. Jesu oppstandelse og menneskemøter ble dramatisert, blant annet av Elin Eckerberg og Morten Vollan, mens Carl Sjösværd akkompagnerte på gitar. Senere var det tid for fika og mange var klare for noe godt å spise rundt lunsjtid på denne vakre sommerdagen midt i Sydney. Og så ble det full fart med slåball/brännboll! Sverker og Åse sier: Vi hoppas att denna form av samarbetsgudstjænst blir en tradisjon i Sydney. Ønsker du nyhetsbrev fra Sjømannskirken? Vi sender ut faste nyhetsbrev på e-post. Ønsker du å få denne informasjonen kan du gå inn på våre sider ( og melde deg på: MOTTA NYHETSBREVET. Du kan også ta kontakt med oss på epost: sydney@sjømannskirken.no Oversikt over gudstjenester andre halvår 2010: Oversikt vil bli lagt ut på våre nettsider så snart datoer og steder er klare. AKTUELT 4 SYDKORSET NR

4 reportasje New Zealand N orge i NorseWood Tekst & Foto: Nora Hunt Jeg er helt målløs, det er jo som å være i Norge. Dyp, mørk furuskog, norske flagg som vaier i vinden, lille Norge i parken Johanna s World til venstre og Norskeskogen skole til høyre. Her lærer barna blant annet norske folkedanser. Litt lenger ned i gaten møter vi et troll under gateskiltet til Eriksen gate, én av mange med norske navn. I en park står en ekte Bindalsfæring, en håndlaget fiskebåt med to par årer. På kirkegården har gravstøttene inskripsjoner med norske navn. Pioneermuseet viser og forteller historien om de første norske innvandrernes tøffe liv i ukjent land. Utenfor det lille informasjonssenteret ses både et svensk, dansk og norsk flagg. Norske Eva står bak skranken og ønsker velkommen! Hun og mannen Bjørn, begge fra Trondheim, har bygget seg norsk fritidsbolig her. New Zealand er et vakkert land og har du ikke kommet deg dit ennå, anbefales det på det varmeste å reise og spesielt i februar neste år. Da vil du også få med deg Scandinavian Festival 2011 ( ) i Norsewood, sydøst på nordøya. Utvandringen fra Norge til New Zealand En som har gjort utrolig mye for å holde norsk tradisjon ved like er journalist og forfatter Øystein Andresen og hans kone Maria fra Fiji. Øystein besøkte New Zealand i 1985 og traff Hannah, den yngste datteren til Johanne, som reiste fra Odalen på seilskuta Høvding i 1873 for å slå seg ned med familien. Øystein ble fascinert av historien og skrev om utvandringen fra Norge til New Zealand. Boken Uredd ferd mot ukjent land ble utgitt i Norge i 1999, og med tittel Johanna s World i New Zealand i 2001, hvor den ble månedens bestselger. Dette motiverte Øystein til å bygge minneparken Johanna s World. Han, Maria og datteren Christina bosatte seg i New Zealand i Minneparken er en god etterligning av norsk bondekultur med et stabbur og en tømmerhytte med robuste køyesenger, bord og stoler. Her er rosemalte tallerkener på veggen, spinnerokk i kroken og små nisser i vinduskarmen. Ikke bare nordmenn har emigrert hit, tre store troll fra Trollfabrikken i Nord- Østerdalen har også tatt turen over havet og fått sin plass her. På tunet fins en dam med et flott vannhjul og stedets hovedattraksjon: en stavkirke. Gudstjenester, barnedåp og bryllup Hvordan fikk du ideen til å bygge en stavkirke her i Norsewood, spør jeg Øystein. Vi sitter i Øysteinstul Vandrerhjem på Johanna s World. Allerede da vi startet utbyggingen av minneparken Johanna s World-Little Norway i 2003, snakket vi om å presentere en liten stavkirke i tillegg til tømmerstue og stabbur. Jeg tenkte meg en mindre modell, men Maria mente at skulle vi først bygge, så burde kirken være stor nok for gudstjenester, barnedåp og bryllup. Reisverk og staver (stolper) kom på plass i I 2006 var taket ferdig. Samme år ble gulvet lagt og inngangspartiet reist. Spiret ble bygget i Dannevirke og fraktet til Norsewood i 2007, et mannskap på 7-8 hjalp med å heise det på plass. 17. mai 2009 ble Maria Stavkirke offisielt åpnet av Norges ambassadør, Lars Albert Wensell, og innviet av den katolske biskopen Petter Cullinane. Stavkirken er for alle den er økumenisk, sier han. Jeg ser ut av vinduet mot det frodige tunet med det imponerende byggverket. Hva slags materialer har dere brukt? De åtte stavene er av macracapa, en hard tresort, kjøpt av en stedlig trelasthandler. Reisverket og kledningen kommer fra egne furutrær på tomten. Jeg regner med at dere fikk litt hjelp med å bygge kirken? Ja, en lokal snekker i Norsewood, Nigel Ward, hjalp meg med reisverk og ytterkledning. Spiret ble laget av Peter Barrow, og han og sønnen Kevin hjalp til hele veien. De gjorde en fremragende jobb, utført med glede og entusiasme og ville ikke ha betaling. Det må også sies at Maria gjorde sitt, spesielt når det gjaldt beising, maling og innvendig dekorasjon. Er kirken identisk med en ekte stavkirke? Ja, jeg spurte Norsk Folkemuseum til råds. De ga meg tegninger og beskrivelser som ble fulgt til punkt og prikke, bl.a. må det være minst fire staver for å kunne betegne bygget som stavkirke. I Maria Stavkirke er det åtte, så vi ligger godt over kravet. Problemer underveis? Mangel på kapital var et problem og førte til lengre pauser. Heldigvis kom det kjærkommen sponsorstøtte, og det hjalp oss! Blant annet fra ambassaden i Canberra og privatpersoner. Underet i Snowy Mountains Det er utrolig hva du har fått til, og i tillegg har du holdt på med en ny bok om Hydro Electric Scheme? Ja, det norske forlaget har lovet at boken skal komme ut i løpet av Arbeidstittel er Underet i Snowy Mountains, med undertittel Norsk know-how skapte et nytt Australia. Den blir nå oversatt til engelsk. Boken handler om Søgne-ingeniøren Olaf Trygve Olsen som lærte australierne å bruke vannkraft som viktig energikilde i stedet for kull, og om design av demninger, bygging av kraftstasjoner og et sinnrikt tunnelsystem som også ga vann til farmerland. Hele 500 nordmenn jobbet i Snowy Mountains og noen bor fortsatt i Australia. De forteller om sitt liv i boken, avslutter allsidige Øystein Andresen. Ønsker du å vite mer om Øystein Andresens bøker? Kontakt ham på e-post: oystrand@xtra.co.nz Reisetips for området finnes på: English The Norwegian author and journalist Øystein (Stan) Andresen moved to New Zealand in On an earlier trip he fell in love with the little town of Norsewood, southeast on the North Island, where Norwegian immigrants settled down more than 125 years ago. A meeting with the daughter of Johanne, one of the immigrants, inspired him to write the book 'Johannas World', based on her mother's life story. Last year Øystein Andresen finished building a Norwegian stave church which is part of his memory park 'Johanna's World' in Norsewood. April 2010: The first service in the stave church by a pastor from The Norwegian Church. Første norske gudstjeneste, april 2010: Øystein Andresen og student- og Sjømannsprest Åse Louise Lindberg i Maria Stavkirke i Norsewood. Den lille kirken var nesten fullsatt med lokale nordmenn og kiwis, noen av dem helt fra Wellington. Etter gudstjenesten ble det servert kaffe, vafler og kaker i den koselige stuen. Stemningen var god og mange ble til langt på kveld. 6 SYDKORSET NR

5 Leselysten? anmeldelse Lene har lest min kamp...bunnen i deg selv, er bunnen i andre. Størst. No one offers more destinations in Scandinavia than we do. Check out all our destinations and timetables at flysas.com.au. By the way, Størst means largest in Norwegian. As in, make the most of your time choose the airline with the largest selection of Scandinavian cities. We offer smooth, comfortable and time-efficient flights to more than 60 cities in Sweden, Denmark, Norway and Finland. Welcome onboard! Always with SAS Free baggage allowance Child discount EuroBonus points Free advance seat reservation Copenhagen Stockholm Oslo Helsinki and more than 60 other Scandinavian destinations. * Jeg siterer Karl Ove Knausgård i et intervju med Hans Olav Brenner på Bokprogrammet til NRK2. Sitatet beskriver fascinasjonen av verden og atomet, og det faktum at jo lenger inn man kommer, jo mer likt blir ting. Skal man dømme etter antall solgte bøker og medieomtale, så har Knausgård lyktes i å nå inn mot bunnen, ikke bare i seg selv, men i de fleste leseglade nordmenn. Hovedpersonen i Min Kamp er Knausgård selv, og i ovennevnte intervju sier han da også at han har brutt med konvensjonen om at man kan være personlig, men ikke privat. Knausgård er privat, men som han sier selv; så snart du begynner å skrive; beskrive rom, bevegelser og replikker, så blir det fiksjon og ikke virkelighet lenger. Hva Min Kamp handler om? Livet. De små tingene og de store tingene. Bleievask og oppvask. Dødsfall og fødsler. I samtalen med Brenner om disse små tingene, er det kanskje hva han sier i følgende sitat som gjør ham til slik en stor forfatter: Det finnes en kompleksitet i de enkleste situasjoner. Du kan aldri bare vaske opp. Det pågår så mange andre ting samtidig. Det er fristende å sitere Tom Egil Hverven om betydningen av verket Min Kamp i essayet Alle og enhver. Hverven skriver, inspirert av koreografen John Neumiers, hvor det religiøse og abstrakte ofte blir manifistert i det kroppslige, og hvor blant annet Peer Gynt er fremstilt som en slags hvermannsen som alle kan kjenne seg igjen i. Knausgård har gjort seg selv til Enhver, en alle som er interessert i kunst og litteratur må snakke om, forholde seg til. Han legger frem sin kropp, sin smerte, sine nederlag, som litteratur, med en overbevisnings-kraft som likner en nattverdhandling, idet den opphever avstander i tid og rom. Det er nok dette som gjør Knausgård stor for meg evnen til å skape gjenkjenning. I seksbindsverket Min Kamp handler det ikke bare om personen og familien Knausgård, men også forfatteren Knausgård, og hans refleksjoner om livet og litteraturen er sentralt. Selv gleder jeg meg til Bind 5 om nittenåringen Knausgård på skriveakademiet i Bergen med blant annet Jon Fosse som lærer. Men, forfatterskapet til Knausgård startet mye tidligere enn dette. I takketalen for Sørlandsprisen er det bibliotekene somendelig får den plassen de fortjener i litteraturverdenen; starten på ethvert forfatterskap. En roman begynner med et bibliotek. Det behøver ikke være stort, det kan være en håndfull bøker i en ellers skrinn hylle, men det er alltid der romanen begynner, litteratur kommer fra litteratur, selv den som handler om livet. Min roman begynner med biblioteket i Arendal. For trettifem år siden lå det et annet sted enn det gjør idag, men institusjonen er den samme, biblioteket i Arendal, som jeg en gang på midten av tallet begynte å besøke jevnlig. Jeg husker det godt, det er som om det skulle være igår: i bilen til min mor, en allerede da gammel, grønn boble, ble min bror og jeg kjørt fra Tromøya og inn til byen, hvor vi lånte hver vår bærepose med bøker, av og til to bæreposer, som vi leste ut fram til neste biblioteksbesøk en uke senere. Tidligere utgitt: Ute av verden (1998) Tiden det tar (2004) Min Kamp 1, 2 og 3 (2009) Min Kamp 4 (2010) Min Kamp 5 og 6 (sommeren 2010) Min Kamp er også gitt ut som lydbok. Gode lenker: www1.nrk.no/nett-tv/klipp/ knausgaard_karl_ove Lene Skaug Språkpedagog og oversetter Lene Skaug forteller om aktuelle norske bøker og forfattere. Hun tar for seg samtids-litteratur som byr på gode, men kanskje også uventede leseopplevelser. Selv sier Lene: Etter mer enn ti år i utlendighet er ny norsk litteratur og prosadikt blitt en viktig identitetskilde. Bøkene gir meg en oppdatering jeg ikke kan få gjennom tradisjonelle nyheter, og det er berikende å lese på norsk. Har du tips til Lene? Send henne gjerne en mail om bok og forfatter. Epost: lene@norsk.com.au flysas.com.au SYDKORSET NR

6 AKTUELT NYHETER AUSTRALIA RUNDT 17. mai-feiringen by for by NSW NT 17. mai i Darwin VIC Carl Halvorsen Tribute luncheon & Telemark Ski Club 59th Annual Dinner Text: Kari Svensen. Photo: Private 17. mai i Darwin ble feiret på Trailer Boat Club, som ligger helt nede ved stranden med nydelig havutsikt. Vi var 20 stykker med stort og smått. Ragnhild, som er gift med Konsul Jarle Furre, hadde pyntet med norske flagg og norske servietter og duker. Selv om mange har bodd i Australia i mange år er det veldig koselig å treffe andre nordmenn. To av gjestene var June og Oddmar fra Kirkenes, som var på ferie i Darwin. De syntes det var stor stas å bli invitert på 17. mai feiring down under. SA Foto: Chris Heinrich Tekst: Beate Heinrich Tekst & foto: Mona Solheim 17th of May in Adelaide Norwegians celebrated the national day in Adelaide with a family picnic at Mitcham Reserve, a tradition that started here in the mid 1970 s. The preparations started at 7.30am, when the picnic area was decorated with flags, streamers and balloons. Then the kitchen was set up, ready to prepare over 200 Norwegian style hot dogs. The sausages had been carefully selected from a German butcher and the bread rolls baked to our specification. The Adelaide German Band of 12, including fellow Norwegian Øyvind Sæther, played some Norwegian tunes, and did a very good job of 'Ja Vi Elsker Dette Landet!'. The crowd of at least 150 included people of all ages and backgrounds, and about half joined in the traditional march around the Reserve, with local people wondering what these 'Swedes' were doing! After the formalities we had the traditional games - running races, egg throwing, and tug-of-war, with Norwegians against the Rest of the World. Quite a few ladies and children was dressed in national costumes from many parts of Norway. The kids had a wonderful time, the last event being balloon popping as we clean up the picnic area. 17. mai i Melbourne Tekst: Kristin Jakobsen 17. mai tog i Toorak i Melbourne 17.mai feiringen i Melbourne fant sted søndag 16.mai på Toorak House, hvor den svenske kirken holder hus. Det var strålende solskinn og vi hadde et utrolig godt fremmøte av både store og små. Feiringen fulgte tradisjonelt mønster, med norsk gudstjeneste som første post på programmet, der Bente Lancaster og det skandinaviske koret sang. Den norske presten, Åse Louise Lindberg, kom ned fra Sjømannskirken i Sydney, og alle rader og mere til var fulle. Deretter var det taler ved president Tietse Stelma Friends of Norway, som var medarrangør, og Martine Bottheim, Førstesekretær fra Den Norske Ambassaden i Canberra. Boroondara Brass Band tok igjen på seg rollen som skolekorps og ledet toget gjennom gatene i Toorak, og fanene var høyt hevet. Det var bunader og lusekofter å se overalt. Etterpå var det hyggelig samvær i den flotte hagen, med pølser og brus til barna, og en uendelig mengde med kaker inkludert tradisjonell bløtekake, med en cuppa til, var tilgjengelig i den flott dekorerte stuen. Det var rødt, hvitt og blått å skue overalt. Vi hadde leker for barna og ansiktsmaling, samt loddsalg med flotte premier fra FoN sponsorer Helly Hansen og Jarlsberg (en STOR ost), ekte norsk kranskekake, akevitt og selbuvotter. Alt i alt et meget vellykket arrangement. NSW 17. mai feiring i Sydney Tekst &Foto: Torunn Momtazi Det ble en regntung 17. mai i Sydney i år, men det stoppet ikke studentenes feiring av dagen med leker for barna i Hyde Park og opptog gjennom byen. Toget vakte stor oppsikt der de norske studentene og fastboende feiret den norske grunnlovsdagen med korps, bunader, norske flagg og sang. Regnet sørget for at de nærmere 200 gjestene holdt seg innendørs på Sjømannskirken i Balgowlah, men sjømannsprest Åse Louise Lindberg hadde likevel fått plass til fiskelykke for barna og inviterte til sekkeløp i kapellet. Det var full storstue med god servering av laksesmørbrød og kaker. Consul-General Peter Dexter holdt tale, og Sverker Lindberg stod for loddtrekning av den årlige flybilletten til Skandinavia fra flyselskapet SAS. 8. mai feiring i Sydney Foto: Torunn Momtazi Tekst: Astrid Beate Madsen Tradisjonen tro markerte The Norwegian War Veterans Association of NSW Frigjøringsdagen (Liberation Day 8th May 1945) med en hyggelig lunsj. 60 fremmøtte sørget for god stemning i Bowlers Club i York Street torsdag 6. mai. Med så godt fremmøte måtte ekstra stoler finnes frem. Vertskap var som vanlig Fay og Roald F Larsen. Begge har gjort en stor innsats for krigsveteranene og klubben, som Roald tok initiativ til å danne i Ambassaden var representert ved Consul General Peter Dexter, som holdt en fin tale. Fay Larsen var primus motor for lotteri og utdeling av gevinster. Det var mange fornøyde smil å se da årets markering av denne viktige historiske dagen var over. The Royal Prince Alfred Yacht Club at Newport held a tribute luncheon in honour of my uncle, "Sir" Carl Halvorsen Friday 30th April. (I call him "Sir" as he was made a "ridder" by Kong Harald some years ago). He was expecting around 30 guests, at the most, being the 5.5 metre class competitors he sailed with and against over many years; recently and reluctantly, Carl has retired from yacht racing. The response was amazing as 180 people signed up to be present at the function, with many more missing out. Carl looks forward to celebrating his 100th birthday in 2012! Carl's very good sailing "mate", Steff Herbern of Oslo (a fellow member of Hankø Yacht Club), sent a glowing which was read out by Tony Mackay. Tony has owned no fewer than nine Halvorsen boats and is a walking encyclopaedia when it comes to the Halvorsen family history of boat building. The event was a huge success and did not conclude until nearly 5.00 pm! Carl was in his element answering questions from guests and was completely overwhelmed that so many people were keen to see him. There was also a continuous slide show of photos of Carl and family over many years, including, of course, their boat building and sailing experiences. Carl was presented with an RPAYC jumper and his daughter, Verity, with a stunning bouquet of flowers. Tony Mackay was our host and the MC for the day. Also seated at our table was Trygve Amundsen, a keen yachtsman himself and also a member of the RPAYC, as well as Paul Burgess, now a Director of Telemark Ski Club on the recommendation of Verity Halvorsen, who retired from the Board. Paul worked at Halvorsen Boats at Bobbin Head for many years, as well as being involved in the restoration of some of Tony Mackay's old and revered Halvorsen cruisers. He has recently restored and erected, at Telemark, Carl's flagpole which had been built at the Halvorsen Boat Shed at Ryde around sixty years ago. Trygve, Paul and I, all Directors of Telemark Ski Club at Perisher Valley, had to dash off to prepare for the 59th Annual Telemark Dinner that evening, held at the Avondale Golf Club at Pymble. Carl would have attended but he felt that two major functions in one day might be pushing it a bit! The Telemark Dinner was well attended and we were honoured by the presence of several of the original founding members from 1951, Magnus, Trygve and Noreen Halvorsen. Again, there was a slide show presentation which was well received. Sadly, we did not get around to singing the traditional "Sov Min Prinsesse" which has been an integral part of the festivities since my father, Arnold Svensen, and his friend and fellow founder member of Telemark, Ron Stedman, performed it in the very early days. I believe it is now my responsibility to lead the singing in the future! Else Marie og Harald Sørlie-Høyland er faste gjester på krigsveteranenes feiring av frigjøringsdagen. Tips om norsk stoff down under: Ta kontakt med Torunn Momtazi direkte på t@torunnphotographs.com mob: SYDKORSET NR

7 intervju Den nye stemmen Tekst & foto: Lene Skaug Film aktuelt Det er tidlig torsdagsmorgen da jeg ankommer SBS sine lokaler på Artarmon for å slå av en prat med den nye programlederen på norsksendinga, Mads Andersen. Vi som hører på norskprogrammet har jo skjønt at du kommer fra nordnorge, kan du fortelle litt mer om bakgrunnen din? Du har vel hørt at jeg kommer fra Bodø? Jeg er ekte bodøgutt og bodde der frem til 2003, da flyttet jeg til Trondheim etter at jeg hadde tatt ex.phil-studier på Bali og også vært involvert i hjelpearbeidet der etter terroristangrepet 12. oktober samme år. Vi kommer ikke utenom dette spørsmålet: Hvordan endte du opp i Australia? Det er den samme gamle historien, det. Jeg traff en australsk jente mens jeg studerte journalistikk ved universitetet i Brisbane og snipp, snapp, snute... Etter noen måneder med sendinger for SBS radio, hva slags planer har du for det norske programmet fremover? Det jeg spør meg sjøl om er: hvem er publikum og hva kan jeg tilby dem? Nordmenn er gode i engelsk og mange får nyheter over nettet, så jeg tenker at jeg må Eva er den hyggelige damen som gjerne hilser deg velkommen med ordene Guds fred i huset og på denne jord. Hvordan havnet du i Australia? Min mann er fra Malaysia og etter 16 år i Norge ønsket han å flytte til Sydney hvor han har familie og fikk ny jobb. I 1989 dro vi av gårde jeg fulgte motvillig med på toppen av flyttelasset. Det tok ti år før hjemlengselen ga seg. Vi har det jo så godt her, selv om jeg trives aller best når det er under 27 grader. Ditt forhold til Sjømannskirken? Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: Kjersti Dahl tilby noe mer, et tillegg til dette. Min oppgave blir å dekke det som er aktuelt og interessant for nordmenn i Australia. Du studerte journalistikk i Brisbane. Kan du fortelle oss mer om utdanningen din? Jeg tok en BA i journalistikk med informasjon og samfunnskontakt som fordypning, Public Relations på engelsk. Da jeg var ferdig i 2007 fikk jeg jobb som praktikant ved den norske ambassaden i Canberra. Hva fikk deg til å velge journalistikk? Jeg har alltid vært en nerd og en lesehest, og er interessert i så mange ting. Jeg startet med å studere biologi i Trondheim, men fant fort ut at det ikke var matte og teknologi som interesserte meg mest det som virkelig fascinerte meg var menneskan og dyran. Det spennende ved å være journalist er at du kan du skrive og formidle det du sjøl er interessert i. Journalistikk er krysningspunktet mellom alt som skjer i samfunnet. Hva gjør radio til et spesielt medium? Når du leser en avis må du konsentrere deg, det samme gjelder for tv. Radioen er mer som en kompanjong, noen som følger deg. Du kan høre på radio og gjøre oppvasken eller rydde opp, som jo også en utfordring for meg å få Navn: Eva Teh Stilling: Kirketjener på Sjømannskirken Den har vært veldig viktig for meg. Jeg har jobbet på Sjømannskirken siden starten i 2004 og har aldri truffet så mange hyggelige nordmenn som her på kirken! Den fredelige, inkluderende stemningen setter jeg stor pris på, Sjømannskirken er et godt sted å være. Idag har vi gutteklubb, det er den første tirsdagen i måneden. Det er gullguttene det, vet du. Hvilke oppgaver har du? Som kirketjener deler jeg ut program og salmebøker før gudstjenesten, ønsker velkommen og leser tekst for dagen. Jeg hjelper også til med kollekten og bidrar når folk til å følge med. Som programleder på SBS, hva er ditt favorittmedium? Hm, det var vanskelig...(tenkepause). Det må nok bli internett. Det er der jeg bruker mest tid, nettet integrerer alt. Du kan for eksempel høre på nrk, lese aviser og kommunisere med folk. Internett er vårt mest demokratiske medium, der alle kan utrykke seg. På nettet kan alle bli sin egen redaktør, avslutter Mads Andersen, og legger til: Du finner SBS Norwegian på nettet! Hvordan kan du høre på SBS Norwegian? Direktesendingen er fortsatt på fredager fra kl Du kan høre programmet hele påfølgende uke ved å gå til internettsiden: Velg tidligere sendinger og lytt til høyre på siden. Enkeltinnslag og tidligere intervjuer kan også lastes ned. For å høre på trenger du programmet Adobe Flash Player som kan lastes ned gratis på et par minutter (søk etter adobe flash player på Du kan også bestille norskprogrammet automatisk tilsendt som podcast, se informasjon på websiden. det er nattverd. Ellers kalles jeg for the duster og står blant annet for støvtørkingen når jeg er her på tirsdager. Nå skal jeg straks steke vafler til gullguttene. Ditt forhold til Norge? Jeg savner familie og venner og drar hjem omtrent hvert annet år. Neste gang er i september, da skal jeg også feire et jubileum i Skjeberg for oss som ble konfirmert for 50 år siden. Det gleder jeg meg til! Har du et livsmotto? Jeg er opptatt av fred og tror på det gode i menneskene: La det bli fred på jord og la det starte med meg. med noko attåt Text: Astrid Beate Madsen Da Frank Mathisen kom til Sydney i 2007 hadde han flere års erfaring som nordmann i utlandet, og hadde gjort seg noen tanker. Mens han jobbet for Flyktningehjelpen i Angola tok han flere kurs gjennom språkinstitusjonen Alliance Francaise, og ble imponert over fransk kulturformidling. Det ga en vekker: Hvorfor er ikke vi nordmenn flinkere til å formidle norsk kultur som en del av vår identitet og historie? engelske undertitler Dette var noe av bakgrunnen for at han tok initiativ til å starte en filmklubb på Sjømannskirken i 2008, og ikke minst satse på norske filmer med engelske undertitler. Litt av ideen er at norske fastboende, studenter eller andre skal kunne ta med seg engelsktalende venner eller familie, slik at man kan oppleve filmen sammen. Til nå har det vært vist nærmere 20 filmer, noen ganger med godt oppmøte, andre ganger for en liten eksklusiv gjeng. Nypoppet popcorn, vafler og drikke er en del av kinobilletten på 10 dollar. For kinosjefen er tiltaket frivillig arbeid. - Det er moro å følge med på norsk film når man bor så langt borte, sier han. I tillegg ønsker jeg å gi et tilbud til andre nordmenn som bor her. Det er en fin måte å samles på og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger. filmforslag mottas Frank forteller at den største utfordringen er å velge filmer. - Mange av de mest anerkjente norske filmene tar opp alvorlige temaer og noen opplever dem som tunge mens andre elsker dem. Ut fra tilbakemeldinger er jeg nå på jakt etter lettere og mer humoristiske filmer, slik at vi får et mangfold. Jeg har også forsøkt med eldre filmer som Flåklypa Grand Prix, men da var det få som kom. Besøksrekorden til nå har Mannen som elsket Yngve, forteller Frank. Selv har han satt aller mest pris på De usynlige og Appelsinpiken. Til nå har filmkvelden vært den siste torsdagen i måneden. - Vi prøver nå om søndag er en bedre dag. Kom gjerne med filmforslag, oppfordrer han. english Welcome to Norwegian movie nights at the Church! Once a month (normally the last Thursday) we show a Norwegian film with English subtitles. Tickets are ten dollars and include waffles and drinks. Join your Norwegian friends and family or contact The Norwegian Church or Movie Frank for more information. Ønsker du å bli informert om filmer som vises? Har du innspill til Frank? Meld deg inn i Facebook-gruppen Norsk film i Sydney. Du kan også sende epost til: frankmathisen@yahoo.no I tillegg informerer Sjømannskirkens hjemmeside og nyhetsbrev om filmkveldene. 12 SYDKORSET NR

8 reportasje Dans i ørkenen Tekst & Foto: Nora Hunt Det er en herlig stemning. Jeg kan ikke tro at jeg endelig er sammen med aborginere og lærer deler av deres eldgamle kultur å kjenne på nært hold. Jeg skal på tur for å skrive, vandre i ørkenen og være sammen med aborginere. Leder Raymond og skrivelærer Jane fra Into the Blue Creative Walks samler tretten forventningsfulle deltakere på hotellet i Alice Springs. Vi skal gå deler av Larapinta-stien og overnatte i swags, en flott oppfinnelse fra attenhundretallet. Swags ble brukt av australske gårdsarbeidere som tok sesongjobber på gårder og brakte med seg eiendelene i en bylt de kalte swag. Bylten ble rullet ut om natten og brukt til å sove i. Vi har også med oss soveposer, tepper og varme klær. Etter å ha sett på den fantastiske himmelen med stjerner så tette som snøkrystaller på Hardangervidda, skyver jeg flippen over hodet. Nettene i ødemarken kan være kalde, ned mot to-tre grader. Vi ligger ved elveleiet Davenport Creek, ikke langt fra Mount Sonder som med sine 1380 moh rager over ørkensanden og blir vårt faste utsiktspunkt i tre dager. Warlpiri-stammen Etter en rundtur i West MacDonnell nasjonalpark slår vi leir sammen med de ventende aborginerne fra Warlpiri-stammen, som vi har gleden av å være sammen med til dagen etter. De har spredt seg utover terrenget med små knitrende bål langs soveplassene sine, kvinnene ved ett, mennene ved et annet. En gutt på fem-seks år løper barbent omkring. Mannfolkene i vår gruppe går bort til mennene, vi damene setter oss sammen med kvinnene. De er lette å snakke med og forteller at de bor i kommunale hus i Alice Springs om vinteren og reiser til our land om sommeren. Her sanker de bushmat, maler aborginerkunst og lager kjeder av kongler og frø som de selger på markedene. Alle har australske navn i tillegg til de aborginske, og noe som heter skin name, stammenavn, som er viktig for å kunne gruppere aborginerne etter et sinnrikt system. I Warlpiri-stammen begynner jentenes stammenavn på N og guttenes på Tj. Jeg får vite at jeg heter Nungarrayi og er gift med Tjangala, mine døtre heter Nampitjin og barnebarna heter alle Tjapanangka, siden de er gutter. Kvinnene forteller at det er tabu å gifte seg med en person fra feil gruppe. Alle med samme stammenavn tilhører storfamilien og kan kalle hverandre hustru, ektemann, søster eller bror. Med kakadufjær på hodet Før middag forbereder aborginerne seg til corroboree, danseoppvisning. Gutta våre sitter sammen med mennene. Raymond kroppsmaler Johnny Possum Tjapaltjarri, som skal danse en possum-dans. Vi er sammen med kvinnene og to av dem maler seg på overkroppen med hvit og rød farge. Vi får hvite pannebånd og en hvit kakadufjær som vi stikker inn i båndet foran i pannen. Deretter får vi, som de aborginske kvinnene, orange skjørt. Mens de maler seg, nynnes og synges det, og vi prøver så godt vi kan å nynne med. To av de andre kvinnene slår takten med korte, tykke musikkpinner. Johnny er klar til dans i sin nydelige drakt. Vi får lov til å gå over til mennene og se på. Han tramper i bakken og hopper og danser mens de andre nynner og slår takten med musikkpinnene. Vi klapper takten med hendene på lårene. Etterpå danser vi med kvinnene, en dans om å sanke mat. Vi tramper forover, setter oss ned og sanker mat, tramper forover, sanker mat, mens vi nynner og tilskuerne slår takten. Det er en herlig stemning. Jeg kan ikke tro at jeg endelig er sammen med aborginere og lærer deler av deres eldgamle kultur å kjenne på nært hold. En av de mannlige aborginerne, Ted Tjangala, var den beste tracker som fantes får vi vite. Han kunne identifisere spor etter alle slags dyr og mennesker, og hjalp også politiet med å finne kriminelle eller barn og voksne som hadde forsvunnet i ørkenen. Kvelden blir tilbrakt rundt det sprakende bålet. Aborginerne legger seg tidlig og vi spiser sen middag og damper til dessert: hvetedeig med rosiner kokt i en stor gryte som godgjør seg på glørne. På leting etter bushtucker Her finnes bush-løk, sier Pauline. Hun viser oss noen tørre pistrete stilker som stikker opp av den røde sanden og begynner å grave med jernstangen sin. Ganske riktig, ti cm under sanden finner hun bittesmå løk som kan spises. Vi er på tur med kvinnene for å finne bushtucker. Tucker er et slangord for mat. Mennene har reist for å finne et par fine mulga-grener som skal spikkes til boomerang. Nå er det Audreys tur til å vise oss hva hun har funnet. I et lite tre ser vi bush bananas. De ser ut som bananer, men smaker som asparges etter at vi har stekt dem på bålet. Noreen viser oss spor etter en dingo som følger en wallaby, firfirsler og kenguruer. Pauline tar noen blader fra et tre og knuser dem i hendene, spytter på dem og lager en ball, deretter legger hun ballen mellom leppene og tennene. Skråtobakk! Noreen begynner å grave med jernstangen under en witchetty busk. Der finnes witchetty grubs, store hvite larver som aborginerne spiser levende. De kan bli opptil 12 cm lange og 3 cm tykke og ligger ofte ved røttene, men i dag finner hun ingen. Turister får som oftest smake dem etter at de er stekt på bålet! Til slutt ser vi noen visne bush-appelsiner på en busk før vi rusler tilbake til leiren. Der sitter gutta rundt Johnny. Han spikker med øks på en gren som snart skal forvandles til boomerang. Noreen finner en gren med fargerikt trevirke og spikker så flisene fyker. Dessverre får vi ikke sett det ferdige produktet, det er tid for å ta farvel med våre nye venner. For en herlig familie, for en spennende opplevelse! Vil du vite mer om turer der du kan bli kjent med aborginsk kultur? Sjekk com.au, og www. outback-tour-australia.com English Nora Hunt tells about an interesting writing/walking trip in the red centre, and her experiences when the group spent a day and night with the Aboriginal Warlpiri tribe: It's an amazing atmosphere. I can't believe I'm finally together with aboriginals in their own environment and get to know their traditional culture close up. (Trip No 31) 14 SYDKORSET NR

9 intervju la aborginere få være australiere på sine premisser Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: Torunn Momtazi De trenger egne ledere og forbilder som kan bringe folk frem. Etter fire år som student ved Macquarie University, kom Siri Veland hjem til Norge med en Bachelor i Environmental Science. Nå er hun for lengst tilbake og leverer snart sin doktorgradsoppgave om klimaendringer med utgangspunkt i aborginerne på øya Warruwi i Northern Territory. Siri Veland Jeg elsker Sydney, sier Siri Veland, mens det blinker fra godværsbølgene i Manly Cove. I tillegg til å avslutte doktorgraden på Macquarie University er hun mamma til en liten fredsommelig pike, født i romjulen Fra en benk i Esplanade Park har Siri kontroll over alt som skjer i barnevognen og forteller hvordan hun havnet i Sydney og hvorfor hun snart har tilbrakt til sammen åtte år i Australia: På en studiemesse i Bergen oppdaget jeg at Macquarie University tilbød studier som stemte godt med min interesse for naturressursforvaltning, og jeg bestemte meg for å søke. Det viste seg å være et godt valg, jeg var veldig fornøyd med studiene og alt Sydney har å tilby. Etter fire fantastiske år dro jeg tilbake til Norge og tok deretter en mastergrad om klimaendringer, kystsoneforvaltning og utviklingsarbeid i Tanzania. Dette gjorde jeg som student ved Institutt for internasjonale miljø- og uviklingsstudier, Noragric, som er en del av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås (tidligere Norges landsbrukshøgskole) forklarer hun. Bodde sammen med 400 aborginere Feltarbeidet i Tanzania, der Siri blant annet intervjuet lokale fiskere og ansatte i statsforvaltningen, økte hennes interesse for lokalbefolkningens rettigheter og sosial rettferdighet. Når hun skulle velge tema for doktorgraden ønsket hun blant annet å forske mer på dette. Oppgaven er en av flere internasjonale forskningsprosjekter og handler om utviklingsarbeid og klimaendringer og hvordan disse oppleves og håndteres av ulike grupper. Med min studiebakgrunn og interesse for Australia var det naturlig å velge en doktorgradsoppgave som tok utgangspunkt i aborginernes situasjon, fortsetter Siri. Det førte til at hun bodde sammen med 400 aborginere på Warruwi, et lite øysamfunn mellom Darwin og Papua New Guinea, i seks måneder. Oppholdet ble en veldig positiv opplevelse. Warruwi er et av de mest velfungerende aborginske samfunnene og har sterke ledere som ønsker det beste for sitt folk. Blant annet besluttet disse før intervensjonen i 2007 at det ikke skulle selges alkohol eller bensin på øya. De var overbevist om at dette var av det gode og ville redde mange av innbyggerne. Det var også interessant å se hvordan de kristne på øya praktiserte sin tro, ofte med ritualer og symboler fra sin aborginske kultur, sier hun. Som en del av sin research leste den norske forskeren dagbøkene til de misjonerende metodistene som kom til øya i 1916, og som til slutt forstod at aborginerne måtte finne sitt eget kristne uttrykk. Lever ikke i det samme landet Etter oppholdet på Warruwi er Siri styrket i sin tro på at utviklingsarbeid og tilrettelegging må skje på grunnlag av aborginernes lokale kultur og historie: Jeg tror det fins paralleller mellom aborginerne i Australia og den sorte befolkningen i USA. Den amerikanske forfatteren Toni Morrison sier at måten de hvite og sorte opplever og ser USA på, er helt forskjellig. De lever ikke i det samme landet og trenger egne ledere og forbilder som kan bringe folk frem. Jeg tror det samme gjelder for Australia. Derfor er det positivt at det blir stadig flere aborginske akademikere, politikere og folk i fremtredende stillinger som kan legge til rette for at flere tar utdanning og kan arbeide på sine premisser. De aborginske samfunnene bør få utvikle seg på sin måte uten firkanter påtvunget fra Canberra, mener hun. Viktige bidragsytere Vi vet at det er mange aborginske enkeltpersoner, grupper og samfunn som er destruktive og sliter, men det er viktig å huske at det har foregått en systematisk ødeleggelse av deres kultur i over 200 år det er først i nyere tid at det virkelig har skjedd en holdningsendring. De har ikke hatt lang tid til å komme seg på fote, understreker hun, og tror mange aborginske samfunn kan bli viktige bidrags-ytere for det australske storsamfunnet hvis det legges til rette for det: Behovet for geografisk nærhet til sine landområder er mye sterkere for dem enn for oss. For å ha god livskvalitet og oppleve sjelelig trygghet er det viktig å ivareta forfedrenes landområder, og dette må vi respektere. Ulike grupper har ulike forutsetninger. Aborginerne på øya Warruwi har et sterkt forhold til havet og et stort potensiale i forhold til å være gode grensevakter som overvåker utenlandske fiskebåter, registrerer og beskytter skilpaddepopulasjonen eller har lignende kystrelaterte oppgaver. Et annet eksempel er aborginske brannforvaltningsteknikker som faktisk begrenser CO2-utslipp med opptil 50 prosent, og kan benyttes mange steder i landet, forteller forskeren, før hun blir innhentet av morsrollen. Nå er det nemlig slutt på tålmodigheten til den unge damen i barnevognen og på tide med et bleieskift, en syssel som er blitt en del av arbeidet med doktorgradsoppgaven som skal leveres i begynnelsen av februar Da har den lille familien allerede flyttet til California. konkurranse: Skriv om å være norsk student i Australia Sydkorset inviterer i samarbeid med ANSA studentene til å fortelle om erfaringer, opplevelser og betraktninger om det å være norsk student i Australia. Bakgrunnen er at vi ønsker at flere skal få innblikk i studenttilværelsen og hva du/dere er opptatt av faglig, sosialt eller som utlending på et nytt kontinent. Du står dermed fritt i forhold til innfallsvinkel og kan velge å skrive Min amerikanske mann, som jeg traff her i Sydney, har fått en jobb der borte, forklarer Siri Veland. Hvilket land de ender opp i til slutt er hun usikker på, men vet med sikkerhet at hun gjerne vil arbeide mer med problemstillinger knyttet til miljø, utviklingsarbeid og menneskerettigheter i årene som kommer. Ønsker du å vite mer om temaet? Sjekk disse nettstedene: om deg selv eller intervjue en eller flere andre studenter. Sørg for at teksten er på maksimum 7500 tegn med mellomrom, og legg gjerne ved noen bilder (må kunne fremskaffes). To vinnere får tekst og bilder publisert med proff layout på midtoppslaget i Sydkorsets neste numre i Magasinet/artiklene vil bli digitalt tilgjengelige (kan brukes som vedlegg for søknader etc.) og på no/sydney Innleveringsfrist: Senest onsdag 1. september til Sydkorsets redaksjon, som består av frivillige og en representant fra Sjømannskirken og ANSA. English Siri Veland is a Norwegian Phd Candidate at Macquire University/University of New South Wales. As part of her Phd project about climate change she spent 6 months with 400 aboriginals on Warruwi island in NT. She thinks it is important to respect that the aboriginal population represent a different culture and mind set. Based on their knowledge about local nature and wild life they can contribute and do important jobs in future Australia. Epostadresse: sydney@sjomannskirken.no I emnefeltet skriver du: Att: Morten Vollan/Konkurranse. NB! Tekst og bilder sendes som vedlegg. Husk å oppgi navn og kontaktinformasjon. Frist onsdag 1.september 16 SYDKORSET NR

10 informasjon fra den norske ambassade i canberra Norwegian art in Sydney Norwegian artists Gardar Eide Einarsson and Mette Tronvoll are exhibiting within the 17th Biennale of Sydney, 'The Beauty of Distance: Songs of Survival in a Precarious Age' taking place in Sydney from 12 May to 1 August. Since its inception in 1973, the Biennale of Sydney has provided an international platform for innovative and challenging contemporary art from Australia and around the world. The Biennale is Australia s largest international festival of contemporary art. The 17th edition of the Biennale will explore the connections between the visual arts and other art forms. The aim of the Biennale is to bring together work from diverse cultures on the equal playing field of contemporary art, where no culture can assume superiority over any other. Two Norwegian artists, Gardar Eide Einarsson and Mette Tronvoll, have been invited to the 17th Biennale of Sydney. Gardar Eide Einarsson (born 1976 in Oslo, Norway, lives and works in New York, USA) makes works that use a particular stylistic approach to highly charged source material. He works in a range of media from painting to text works and from light boxes to installation. Eide Einarsson s work has been exhibited around the world, in cities such as Brussels, Rotterdam, Glasgow, Istanbul and New York, to name a few. Mette Tronvoll (born 1965 in Trondheim, Norway, lives and works in Oslo, Norway) is a Norwegian photographer and video artist known for her striking photographic works in the portraiture genre. The subjects of Tronvoll's mostly colour, large-scale photographs are captured directly, with an almost candid approach, and are often pictured in natural environments. They refer to a tradition of documentary or anthropological photography, and draw from influences such as the Düsseldorf School. Mette Tronvoll has exhibited in numerous exhibitions internationally, including solo shows in Düsseldorf (2006), Stockholm (2005), Cologne (2002) and Berlin (2000). Gardar Eide Einarsson and Mette Tronvoll's participation in the 17th Biennale of Sydney has been supported by Office for Contemporary Art Norway. Read more about the artists and other events on: and Nytt døgnbemannet operativt senter Utenriksdepartementets nye operative senter vil fra april fungere som utenrikstjenestens hovedsentral for konsulær hjelp til norske borgere i utlandet. Senteret vil være i drift 24 timer i døgnet 365 dager i året. En av operasjonssenterets viktigste oppgaver vil være å ivareta henvendelser som rettes til utenriksstasjonene utenfor deres ordinære åpningstid. Telefonnr.: Etablering av UDs operative senter vil styrke departementets arbeid med konsulære saker. Operasjonssenteret vil også overvåke det internasjonale situasjonsbildet hele døgnet, slik at utenrikstjenesten enda raskere kan fange opp og reagere på små og store kriser. Rundt små og store konsulære saker håndteres av utenrikstjenesten hvert år. Slike saker omfatter blant annet passutstedelser, reiseråd, veiledning og hjelp i forbindelse med akutt sykdom, ulykke, dødsfall, arrestasjoner, barnebortføringer, tvangsekteskap, bekymringsmeldinger, med mer. English: The Foreign Service Response Centre in Oslo, Norway will as of April handle all emergency calls outside the Embassy's office hours. For assistance in an emergency outside the Embassy's office hours, please call the Foreign Service Response Centre: Kunst av Gardar Eide Einarsson Mette Tronvoll Ønsker du å annonsere i Sydkorset? Kontakt Anne-Lise Bamforth på Sjømannskirken (se kontaktinformasjon på side 3). Astri Forsyth Lene Skaug Teacher and Translator Master of Applied Linguistics (TESOL) NAATI No: & AUSIT Phone Mobile lene@norsk.com.au astri@astri.com.au specialising in private tuition 18 SYDKORSET NR

11 A Church in the Everyday Life of the World Velkommen hjemom verden rundt Sjømannskirken, The Norwegian Church Abroad is an including Church and serves as a religious, cultural and social meeting place for all Norwegians in this part of the world. We are based in Sydney, but our services reach Norwegians all over Australia and New Zealand. Thank you to Local Sjømannskirke Supporters Sjømannskirken is a charitable organization where one third of the budget is supported by the Norwegian Government. The rest is based on corporate and individual donations in Norway and abroad. Local Supporters in Australia and New Zealand will directly assist Sjømannskirken in our area. Sjømannskirken wishes to express its thanks to all supporters so far. Our presence in Australia and New Zealand would not be possible without the excellent work by volunteers, our Church store and annual Christmas fete trade, Sydkorset Magazine advertisers and corporate and individual donations; many of which are contributed anonymously. Sydkorset Magazine 2010 to Local Sjømannskirke Supporters By signing up to our Local Supporter Program of $30 or more in 2010, you receive a free subscription to Sydkorset Magazine. Produced by volunteer writers and photographers Sydkorset brings you stories and updates from the Church and everything Norwegian in Australia and New Zealand. Sydkorset is written in Norwegian and published four times a year. Consider a Sydkorset gift subscription! Thank you for supporting your Norwegian Church in Australia and New Zealand. Nyttige nettadresser: Facebook: Sjomannskirken i Sydney Facebook: Nordmenn i Australia RETURN If unable to deliver, please return to: The Norwegian Church in Sydney - 37 White Street Balgowlah NSW 2093