Matematikk er overalt

Transkript

1 2014 i korte trekk

2 Denne publikasjonen er en kortversjon av FFIs årsrapport Les fullstendig rapport for året 2014 på Her kan du også se videofilmen Matematikk er overalt Vil du lese på mobil enhet kan du skanne QR-koden under. Sees på nett!

3 Innhold Direktørens utsyn: Å forske ved Forsvarets forskningsinstitutt 4 Om FFI 6 FFIs organisasjon FFIs mål og styringsparametere 7 FFIs styre: Styrets beretning 8 Likestilling 10 Vurdering av framtidsutsikter 11 Økonomisk resultat 12 FFIs ansatte og utdanning 13 Forskningsvirksomheten 14 Forskningsavdelingene 16 Samarbeid, foredrag og undervisning 18 Publiseringer 19 Visjon og verdier 20 3

4 UTSYN Å forske ved Forsvarets forskningsinstitutt FFIs forskere utvikler teknologi i verdensklasse. For å lykkes med dette, må vi legge til rette for innovasjon. Da er det meget viktig å rekruttere og utvikle ansatte med riktig faglig sterk kompetanse. De gis stor frihet til selv å finne løsninger, gjerne sammen med entusiastiske, krevende og kunnskapsrike oppdragsgivere. FFI er ett av Norges største forskningsinstitutter med over 500 vitenskapelige ansatte. Dette er forskere og ingeniører som til sammen representerer mange fagområder, hovedsakelig innen realfag, teknologi og IT. Helt siden FFI ble opprettet 11. april 1946 og fram til i dag, har vårt varemerke vært å tilby krevende, betydningsfulle og meningsfylte oppgaver til unge og dyktige forskere. En lang rekke teknologisk avanserte systemer har sett dagens lys hos oss. Gode eksempler er Penguin-missilet og nytt sjømålsmissil (NSM), den autonome undervannsfarkosten HUGIN og satellitten AIS-sat1, for å nevne noen få. Felles for disse er at de på hver sin måte har vært banebrytende og at de er tatt fram av unge forskere med stort pågangsmot. Å skape ny teknologi og nye løsninger som hver dag bidrar til Norges sikkerhet og velferd, har en verdi i seg selv. Det er et uttrykk for den kreative kraften i det menneskelige intellekt. Det går tilbake til dypt menneskelige behov om å være til nytte og å bidra til utvikling. Som andre høyt utviklede land, finansierer den norske forsvarssektoren betydelige arbeider innenfor forskning og utvikling fordi fordelene og nytten er så stor. Det er mange måter å beskrive forskning og utvikling på ren forskning; forskning og utvikling drevet av nysgjerrighet; anvendt forskning og utvikling; direkte rettet forskning og utvikling. Å være forsker ved FFI er spennende, først og fremst fordi vi utfører anvendt forskning og utvikling (FoU). Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar og et sikrere samfunn. Anvendt forskning og utvikling innebærer å løse konkrete oppgaver, der brukerne og oppdragsgiverne er med på å definere oppgavene og problemstillingene. ANVENDT FoU Anvendt forskning og utvikling innebærer å løse konkrete oppgaver, der brukerne og oppdragsgiverne er med på å definere oppgavene og problemstillingene. Hverken bruker eller forsker har nødvendigvis «sannheten» eller «løsningen» den finner de sammen. Det viktigste ved anvendt forskning er at den gir løsninger og anbefalinger som skal fungere i den virkelige verden og være til nytte. Forskere ved FFI liker ofte bredden i det å være med hele veien fra å definere Forsvarets behov til å utvikle et ferdig system. De opplever også stor frihet til selv å finne løsninger, gjerne sammen med entusiastiske, krevende og kunnskapsrike oppdragsgivere. Anvendt forskning innebærer gjerne eksperimenter i felt med 4

5 registrering av data fra virkelige systemer og instrumenter. Da må forskerne først ut i felt for å måle og deretter tilbake i laboratoriet for å analysere. Mulige løsninger må testes ut før konkrete forbedringer kan iverksettes og testes i felt på nytt. Enkelte ganger kan denne syklusen være rask og forbedringer kan gjennomføres på kort tid. Men spesielt forsvarsforskning har som regel et langsiktig perspektiv. Innenfor utvalgte områder er FFIs forskning og løsninger helt i verdenstoppen og dette skyldes nettopp muligheten for langsiktig satsing. Da FFI ble etablert etter annen verdenskrig og skulle utvikle treffsikre raketter/missiler og ammunisjon, fantes det ikke datamaskiner med stor nok regnekapasitet til å gjennomføre de beregningene som måtte til. Da samlet FFI sine beste forskere, som utviklet slike datamaskiner. Da den sivile verden tok over slik produksjon, kunne forskerne i stedet konsentrere seg om å utvikle dataprogrammer og matematiske algoritmer som ga økt ytelse til de aktuelle systemene. FRIHET Ved FFI er det slik at de gode ideene rår. En kort diskusjon kan føre til nye arbeidsoppgaver. Det er stor frihet til å finne på og foreslå løsninger som kan fungere. Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig slik at FFIs forskere får brynt seg med de beste og oppdragsgivere kan vite at det instituttet leverer, har internasjonal kvalitet. Så, hva vil det si å være forsker ved FFI? Å være nerd er en hedersbetegnelse ved FFI. De viktigste egenskapene en FFI-forsker bør ha, er evnen til å jobbe sammen med andre, og være grunn- leggende nysgjerrig og kreativ. Den enkelte forsker er del av et stort fagmiljø med mange dyktige og erfarne forskere. Ofte skal forskerne løse omfattende og krevende oppgaver, og da er det viktig med lojale medarbeidere som stiller opp for hverandre og instituttets oppgaver og mål. Å utføre forskning og utvikling ved FFI skal oppleves som utviklende, spennende og meningsfylt. John-Mikal Størdal Administrerende direktør Å skape ny teknologi og nye løsninger som hver dag bidrar til Norges sikkerhet og velferd, har en verdi i seg selv. 5

6 Om FFI Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er forsvarssektorens sentrale forskningsinstitusjon og har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI er rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse. Spesielt skal instituttet se på trekk ved vitenskapelig og militærteknisk utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken eller forsvarsplanleggingen. FFIS ORGANISASJON FFI er en sivil forskningsinstitusjon, etablert 11. april Instituttet er organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, direkte underlagt Forsvarsdepartementet (FD). Styret er FFIs øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet. Administrerende direktør leder den daglige virksomheten og utøver instituttets rådgivningsfunksjon. FFI er organisert i seks forskningsavdelinger, med støtte fra en strategi- og utviklingsenhet, en næringsstrategigruppe og en instituttstab med forvaltningsfunksjoner og administrative fellesfunksjoner. Lederne for disse enhetene sitter i instituttets ledergruppe. Instituttets internrevisjon (IR) rapporterer til styret, og Forsvarets forskningsforum (F3) ledes av administrerende direktør FFI og leder for FDs Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging. LOKALISERING FFI ligger på Kjeller ved Lillestrøm, 25 km utenfor Oslo. Instituttet har også en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten. FFIs organisasjon 2014 Næringsstrategi Forsvarsdepartementet FFIs styre IR Maritime systemer Luft- og romsystemer Landsystemer Beskyttelse og samfunnssikkerhet F3 Cybersystemer og elektronisk krigføring Administrerende direktør Strategi og plan Analyse Staben 6

7 Mål og styringsparametere FFIS MÅL Som forskningsinstitutt: bidra til et effektivt og relevant forsvar bidra til samfunnets sikkerhet bidra til nasjonal industriell utvikling For våre oppdragsgivere og samfunnet: være nyskapende og kvalitetsorientert drive målrettet forskningsformidling drifte instituttet effektivt og forsvarlig FFIS STYRINGSPARAMETERE FFIs styringsparametere gir informasjon om virksomhetsstyringen ved FFI. Virksomhetsstyringen følger prinsippene for mål, resultat- og risikostyring. Styringsparameterne er koblet til FFIs mål og skal bidra til at FFI når disse. Ved å vurdere resultatene for parameterne og vurdere dem opp mot målene, kan denne informasjonen benyttes til å utvikle og forbedre virksomheten. Styringsparameterne er en del av FDs oppfølging av FFI og en del av iverksettingsbrevet for For menneskene ved FFI: være etisk bevisst og ansvarlig være en inspirerende og motiverende arbeidsplass sikre rett kompetanse Relevans og nytteverdi av resultater fra forskningsprosjektene Strategisk rådgivning til politisk og militær ledelse Etablere internt system for formell registrering av strategiske råd (tiltak) Forskningsprosjekter om samfunnssikkerhet Beredskapslaboratoriet for identifikasjon av kjemiske stridsmidler Samarbeid og bidrag til industrien Årsresultat Andel indirekte kostnader Overføring til neste år Akademisk bidrag, fagfellevurderte artikler og FFI-publikasjoner God forskningsformidling i prosjektene Tiltrekke god kompetanse til organisasjonen Andel kvinner i organisasjonen Gjennomføre kompetansereformen og utredninger knyttet til denne (tiltak) Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende 7

8 Styrets beretning Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har levert forskningsresultater og forskningsbasert kunnskap som har bidratt til økt operativ evne, et mer effektivt forsvar og bedre samfunnssikkerhet. Totalt sett er styret fornøyd med samlet måloppnåelse i Aktivitetsnivået er på samme nivå som året før. Utviklingen av et moderne forsvar stiller store krav til kunnskap og kompetanse. FFIs hovedformål er å forstå og vurdere betydningen av den teknologiske utviklingen for Forsvaret. Instituttet skal gi råd om muligheter og utfordringer knyttet til framskaffelse og bruk av militært materiell som følger av denne utviklingen. Dette gjør, etter styrets vurdering, FFI med innsikt i og forståelse av grunnleggende teknologier, forståelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen, de oppgavene Forsvaret må løse og de sikkerhetsutfordringer det sivile samfunnet har. FoU-AKTIVITETEN FoU-aktiviteten ved FFI er prosjektfinansiert, og i hovedsak gjennomført etter oppdrag fra FD og FDs øvrige underlagte etater. Prosjekter som helt eller delvis finansieres av FDs strategiske forsknings- og utviklings (FoU)-midler, forprosjektmidler eller på annen måte er finansiert av Forsvaret, godkjennes av Forsvarets forskningsforum (F3). I løpet av 2014 er det utført arbeid i totalt 158 forskningsprosjekter. F3 har godkjent 34 prosjekter for oppstart, mens 30 prosjekter ble sluttmeldt. Ved årsskiftet 2014/2015 var 133 prosjekter i arbeid, pluss fem sammenliknet med i fjor. Instituttet har levert tilnærmet samme årsverksinnsats i forskningsprosjektene som i 2013; 482. Internasjonalt ble det i 2014 lagt merke til at FFI-instrumentet RIMFAX, etter internasjonal konkurranse, ble valgt ut til å være med den nye NASA-roveren til Mars RIMFAX er en georadar som skal se ned i bakken på Mars. Dette blir første gang et radarinstrument er med på en NASA-rover. Andre milepæler i 2014 var blant annet vellykket oppskyting av AISSat-2 fra Baikonur i Kazakhstan og vellykket fyring av sjømålsmissilet (NSM) under den store marineøvelsen RIMPAC ved Hawaii. Fyringen var den første i operativ evaluering av NSM. Det har vært en jevn økning på antall årsverk levert inn i prosjekter definert under FoU-området Samfunnssikkerhet og beredskap. I 2014 var det ca. 50 årsverk totalt, hvorav 13 er finansiert av oppdragsgivere utenfor forsvarssektoren. En av FFIs resultatindikatorer er brukertilfredshet. De 24 prosjektene som i 2014 er bedømt, har innfridd forventningene. På en skala fra 1 til 6 varierer brukertilfredshet fra 4,2 til 6 med et gjennomsnitt på 5,1. Instituttet har som mål at ti prosent av forskningskapasiteten skal settes av til mindre og kortsiktige oppdrag. Antall mindre oppdrag har økt i 2014 (203) og utgjorde 13,9 prosent av årsverksproduksjonen. Styret er bekymret for at forskningsinnsatsen i kortsiktige oppdrag vil kunne gå ut over langsiktig forskningsinnsats. HOVEDPRIORITERINGER Styret fikk i oppdrag i 2014 særlig å prioritere arbeid med evaluering og kvalitetssikring av forskningen, oppfølging og lukking av avvik etter tilsyn fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og gjennomføring av kompetansereformen, herunder å bistå i den konkrete operasjonaliseringen av stortingsmeldingen Kompetanse for en ny tid. EVALUERING OG KVALITETSSIKRING For å sikre jevnlig og systematisk evaluering av instituttets forskning, gjennomføres det årlig en større vurdering av minst ett fagmiljø. I 2014 var det FFIs fagmiljø innen akustikk og sonar som ble evaluert. En internasjonalt sammensatt komité har gjennomført evalueringen, og resultatet ble lagt fram for styret i september. Kort oppsummert konkluderer komiteen med at FFI både produserer god forskning av internasjonalt nivå og har fornøyde oppdragsgivere. Etter komiteens vurdering er viktige grunner til FFIs suksess stabil finansiering over tid, godt utstyr og 8

9 FFIs styre i 2014 har bestått av: Olaf Valeur (leder), Kristin Misund, Jo G. Gade, May Kristin Haugen, Jørn Rangnes, Monica Endregard og Tor Berger (styremedlemmer). interesserte og engasjerte oppdragsgivere. Evalueringskomiteen påpeker en tendens hos oppdragsgiver til å verdsette teknisk støtte mer enn vitenskapelige rapporter, og komiteen understreker at det derfor er viktig for FFI å få styrket finansieringen av vitenskapelige og langsiktige studier. Styret er fornøyd med resultatet og vil følge opp arbeidet med foreslåtte tiltak. I 2014 er det innført nye retningslinjer for innhold og kvalitetssikring av innholdet i FFI-publikasjoner. Antall utgitte FFI-publikasjoner var 425, en økning på 17 prosent. Den eksterne publiseringen derimot er redusert sammenliknet med toppåret publiseringer i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrifter vurderes likevel som tilfredsstillende (målet for 2014 var 65). Tiltak er satt i verk for å øke publiseringen, men effekten vil ikke gi resultater før i 2015/2016 fordi det ofte tar et år fra framsending av artikkel til fagtidsskrift og endelig publisering. SIKKERHET En annen hovedprioritet for styret har vært å følge opp lukking av avvik etter tilsyn i 2013 med sikkerhetsarbeidet ved FFI fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Arbeidet med å lukke disse avvikene fortsatte i 2014 fram mot den siste fristen 1. mai. I prosessen er en ny sikkerhetsorganisasjon etablert, og mer ressurser er tilført sikkerhetsarbeidet. NSM, FD og styret er holdt løpende orientert om framdriften i arbeidet. NSM har i brevs form uttrykt tilfredshet med måten FFI har håndtert lukkingen av avvikene, og anser tilsynet som avsluttet. FFI har vektlagt å etablere løsninger og rutiner som vil gi effekt ut over lukking av de konkrete avvikene. Dette arbeidet vil bli videreført i årene som kommer. Personellklareringsmyndigheten er i løpet av året overført til Forsvarsbygg. KOMPETANSE For en kompetanseorganisasjon som FFI er det meget viktig å rekruttere og utvikle ansatte med riktig kompetanse. Styret konstaterer at det i gjennomsnitt er flere kvalifiserte søkere til utlyste stillinger i 2014 enn året før. Som et ledd i å gjennomføre kompetansereformen og operasjonalisere stortingsmeldingen «Kompetanse for en ny tid» vedtok FFI å gradvis innføre den nye, reviderte Kompetansedimensjonen fra 1. januar Kompetansedimensjonen omfatter 15 kompetanseområder (fagmiljøer) og nettverk på tvers av organisasjonen. Hvert kompetanseområde er underlagt én avdeling og hvert område har oppnevnt en kompetanseansvarlig. Formålet er å styrke og utnytte «faget» ved FFI for å sikre kvalitet i leveransene til oppdragsgiverne. FFIS RÅDGIVERROLLE FFIs rolle som rådgiver for forsvarssektorens politiske og militære ledelse er nedfelt i FFIs vedtekter. FFI har møter med alle relevante beslutningstakere og deltar i flere sentrale prosesser i Forsvarets integrerte strategiske ledelse. FFI har god kontakt med den politiske og militære ledelsen og FFIs råd er etterspurt. MEDARBEIDERE, MANGFOLD FFI tilrettelegger for at instituttet har en sammensetning av ansatte som viser mangfold i alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det er et mål å øke kvinneandelen i de gruppene der denne andelen er lav, spesielt i ledergruppen og i gruppen vitenskapelige ansatte. Instituttledelsen har i 2014 økt fra null til to kvinner. Delvis på grunn av internt avansement har dette medført at kvinneandelen i ledelsen for øvrig har sunket. Ved utløpet av 2014 hadde FFI 716 ansatte. 9

10 Likestilling 8 av 66 i ledelsen forøvrig (inkludert prosjektledere) er kvinner 27% av alle ansatte er kvinner 20% vitenskapelige ansatte er kvinner 7 prosentpoeng økning i kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte siden av 10 i toppledelsen er kvinner VITENSKAPELIGE ANSATTE, KVINNEANDEL ALDERSFORDELT KJØNNSFORDELING ANSATTE % Menn Kvinner Styret 57 % 43 % Instituttledelsen 80 % 20 % Ledelsen for øvrig 88 % 12 % Vitenskapelige ansatte 80 % 20 % FFI 73 % 27 % Totalt

11 Samlet sett må rekrutteringssituasjonen for instituttet anses som relativt god, men instituttet merker konkurransen om de beste innenfor enkelte fagområder. Rekruttering er fortsatt et høyt prioritert område for FFI. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Instituttet legger vekt på forebyggende tiltak for å få et best mulig arbeidsmiljø. Det er utarbeidet klare rutiner for oppfølging av sykmeldte og bruk av individuelle oppfølgingsplaner som utarbeides i samarbeid med leder. Sykefraværet i 2014 var 2,9 prosent, det laveste fraværet siden 1997 og 0,6 prosentpoeng under målet i Handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv. I hovedsak har lavere sykefravær blant kvinner og lavere langtidssykefravær enn foregående år bidratt til dette. I 2014 er det registrert 14 skademeldinger som førte til 34 sykedager til sammen. SYKEFRAVÆR I PROSENT: Styret konstaterer at FFIs ledere og medarbeidere har bidratt til at årets oppnådde resultater i hovedsak er meget tilfredsstillende. Samlet sett anser styret at ressursutnyttelsen er god, og at virksomheten er innrettet i samsvar med instituttets mål og planer. Tilgangen på oppdrag tilsier at aktivitetsnivået opprettholdes. FFI har ved utgangen av 2014 arbeidsforutsetninger, et omfang, en teknologisk bredde og en kvalitet som gjør instituttet godt i stand til å nå de pålagte mål. VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER Sykefravær alle* 3,6 2,9 2,9 Kvinner 7,1 5,0 3,7 Menn 2,2 2,1 2,7 *egenmeldt og legemeldt En styrke ved finansieringen av forskningen ved FFI har vært muligheten til å gjennomføre større prosjekter som går over flere år. Dette gir muligheter for å løse store, krevende forskningsoppgaver på en effektiv måte som samtidig gir rom for nødvendig kompetanseutvikling. de nærmeste årene. Da kuttene i strategiske FoU-midler for 2015 ble kjent, reviderte FFI forskningsplanen for Skulle det vise seg at kuttene blir videreført etter 2015 vil planen for perioden også måtte revideres. Arbeidet inn mot alle faser av de store materiellanskaffelsene til Forsvaret har vært, og vil fortsatt være, svært viktige for fortsatt å kunne bidra til kosteffektive løsninger. Styret antar at instituttet evner å tilpasse virksomheten til behovene Forsvaret og andre har for forskningsbasert støtte samtidig som det arbeides videre for å sikre kvalitet i arbeidet. FFI forutsettes å videreutvikle det internasjonale samarbeidet. Instituttet skal fortsatt satse på å utføre oppdrag og FoU for oppdragsgivere utenfor Forsvaret. Det er mange paralleller mellom Forsvarets oppgaver og behov og det øvrige samfunnets behov for støtte, spesielt innen samfunnssikkerhet. Instituttet har omfattende laboratorie- og eksperimentvirksomhet. I årene framover vil det være viktig å kunne fornye og investere i laboratorieutstyr for å opprettholde kvaliteten i forskningen. FFI følger med på utviklingen spesielt med tanke på framvoksende teknologiske gjennombrudd som kan gjøre en betydelig forskjell. Spesielt gir utviklingen innen informasjonsteknologien opphav til grunnleggende endringer og muligheter i samfunnet. Denne utviklingen gir også store muligheter og utfordringer for forsvarssektoren. For eksempel er planlagte arbeider ved instituttet innen autonome systemer og romteknologi gjort mulig av denne teknologien. I 2015/2016 vil instituttets støtte til ny langtidsplan for forsvarssektoren og Forsvarssjefens fagmilitære råd kreve omfattende innsats. Kjeller, 12. mars 2015 For 2015 er de strategiske FoU-midler i forsvarssektoren og til forsvarsindustrien redusert. Som hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap til sektoren rammer dette FFI spesielt fordi instituttets hovedoppdragsgivere får mindre ressurser til rådighet å kjøpe forskningstjenester for. En hovedutfordring for FFI framover blir derfor å sikre god og riktig balanse mellom kort-, mellomlang- og langsiktig FoU. Tilstrekkelig langsiktig aktivitet vil være helt avgjørende for om FFI skal klare å løse sine vedtektsfestede oppgaver med god nok kvalitet i tiden som kommer. Da FFIs forskningsplan for ble utarbeidet la den til grunn forventet tilgang på oppgaver og behov hos instituttets oppdragsgivere, og en stabil utvikling av FFIs totale virksomhet 11

12 Økonomisk resultat Fullstendig årsregnskap kan leses på prosjekter 203 oppdrag 858,9 Driftsinntekter (mill. kr) 857,8 Driftskostnader (mill. kr) 1,1 Resultat (mill. kr) DRIFTSINNTEKTER (mill. kr) DRIFTSKOSTNADER (mill. kr) RESULTAT (mill. kr)

13 FFIs ansatte og utdanning 716 Ansatte 705 Årsverk 168 Doktorgrad 317 Mastergrad 110 Bachelor 44 Fagbrev 77 Annet 516 Vitenskapelige ansatte 113 Drift og administrativ støtte 49 Teknisk støtte 28 Ledelse 10 Stipendiater UTVIKLING I FINANSIERINGSKILDER Prosjektinntekter forsvarssektoren Basistilskudd Prosjektinntekter utenfor forsvarssektoren Forvaltningsoppdrag og tilskudd H. U. Sverdrup II 13

14 Forskningsvirksomheten I 2014 har FFI levert forskningsresultater som bidrar til å øke Forsvarets operative evne. Gjennom 158 ulike forskningsprosjekter og 203 mindre oppdrag har 516 forskere utviklet teknologi og kunnskap som bidrar til økt operativ evne og til å styrke samfunnet sikkerhet. Virksomheten ved FFI spenner over et stort register. Det er grunnleggende og kunnskapsoppbyggende forskning, strategisk rådgivning, teknisk utvikling og støtte til materiellanskaffelser, samt innfasing og testing av militært materiell. Spennvidden er stor både faglig og i type arbeid. Samtidig forholder FFI seg til mange ulike aktører i Forsvaret fra det politiske og strategiske nivået i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben til operatører og brukere av et gitt system ute i felten. I tillegg forholder FFI seg til øvrige statlige organer og en rekke aktører nasjonalt og internasjonalt innen militær forskning, akademia og industri. For å reflektere denne bredden i arbeidene, som i rapporteringene kan ha flere ulike formål, har forsvarsektoren definert ti FoU-områder som skal danne basis for planarbeid, rapportering og presentasjoner. Etterspørselen er stor innenfor instituttets tradisjonelle teknologiske forskningsområder, og behovene for støtte til komplekse prosesser for materiellanskaffelse øker. FFI bidrar også omfattende til forsvarsplanleggingen. UTVIKLING I ANTALL LEVERTE FORSKNINGSÅRSVERK OG ANSATTE Ansatte Forskningsårsverk 14

15 FORSKNINGSÅRSVERK FORDELT PÅ FORSVARSSEKTORENS TI FoU-OMRÅDER Sikkerhetspolitikk Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon Konseptutvikling og beredskap Samfunnssikkerhet og beredskap Mennesket, læring, kultur og helse Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon Etterretning, overvåking og oppklaring Kampsystemer Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring Våpensystemer, virkninger og beskyttelse Brukertilfredshet En grunnleggende suksessfaktor for FFI er å bidra med forskning som oppdragsgiverne ser nytten av. FFI er da avhengig av å forstå oppdragsgivernes behov, problemstillinger og eksisterende løsninger. Instituttet måler brukertilfredshet når prosjektene avsluttes. På en skala fra 1 til 6 var gjennomsnittsscoren 5,1 i ,1 gjennomsnittsscore på en skala fra 1 til 6 5,4 høy faglig kompetanse relevant og nyttig 5,0 administrative prosesser 5,4 5,4 dialog og respons 15

16 Forskningsavdelingene FFI har seks forskningsavdelinger: Analyse, Cybersystemer og elektronisk krigføring (EK), Landsystemer, Maritime systemer, Luft- og romsystemer og Beskyttelse og samfunnssikkerhet. Hver avdeling ledes av en avdelingssjef, som sammen med prosjektlederne danner avdelingens ledergruppe. Forskningen er prosjektorganisert og oppdragsfinansiert, og for hvert prosjekt er det utarbeidet en prosjektavtale og spesifisert budsjett, mål og milepæler for arbeidet i prosjektet, og hvordan framdrift og måloppnåelse evalueres. Hvert enkelt prosjekt har et prosjektråd der oppdragsgivere og interessenter deltar. Prosjektrådet har møter to ganger i året der måloppnåelse følges opp. Det enkelte prosjekt opprettes og avrapporteres i Forsvarets forskningsråd (F3). Også eventuelle endringsmeldinger behandles der. Analyse Avdeling Analyse er innrettet mot å støtte Forsvarets strategiske ledelse og instituttets rådgiverrolle. Avdelingen må kunne gjennomføre brede analyser av spørsmål som vedrører Forsvarets framtidige oppgaver, struktur og økonomi. Avdelingens fagområder er: Forsvarsanalyser, operative analyser, kostnadsanalyser, drifts- og personellanalyser og spesialanalyser. 52,2 forskningsårsverk Cybersystemer og elektronisk krigføring Avdeling Cybersystemer og EKs arbeid er rettet mot fellesnivået i Forsvaret og dette gjenspeiles i prosjektene ved avdelingen. Avdelingens fagområder er: Nettverksbasert forsvar, informasjonsinfrastrukturer, kommunikasjonsinfrastrukturer, IKT-sikkerhet, elektronisk krigføring, informasjonsoperasjoner, ledelses- og beslutningsstøttesystemer og modellering og simulering. 90,4 forskningsårsverk Landsystemer Avdeling Landsystemers hovedoppgave er å bidra til omstilling og utvikling av landstyrkene i Forsvaret. Avdelingens fagområder er: Stridskjøretøyer, soldatsystemer, indirekte ild, ubemannede landsystemer, ammunisjon og raketter, våpenvirkninger, styrkebeskyttelse, materialteknologi og ytelses- og driftsanalyser. 53,3 forskningsårsverk 16

17 Maritime systemer Avdeling Maritime systemer har som hovedoppgave å bidra til utvikling av Forsvarets maritime styrker. Avdelingens fagområder er: Overflatefartøyer, undervannsbåter, ubemannede farkoster, antiubåtkrigføring, minemottiltak, sonarer, hav- og havbunnsovervåking/-kartlegging, havmiljø og kampsystemer. 95,2 forskningsårsverk Luft- og romsystemer Avdeling Luft- og romsystemer har som hovedoppgave å bidra til fornyelsen av Luftforsvaret. Avdelingen bidrar også til utvikling av viktige felleskapasiteter i Forsvaret. Avdelingens fagområder er: Kampfly, luftromsovervåking, luftbåren overvåking, bakkebasert luftvern, missiler, satellitter, radar, elektrooptikk og ubemannede luftsystemer. 121,6 forskningsårsverk Beskyttelse og samfunnssikkerhet Ved avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet arbeider forskerne med trusselforståelse, risiko- og sårbarhetsanalyser, samt beskyttelsestiltak for å bidra til å gjøre samfunnet mer robust til å håndtere hendelser og kriser. Avdelingens fagområder er: CBRN-midler og -våpen, trusselforståelser, beredskapstiltak, sårbarhets- og konsekvensvurderinger, militærmedisin, miljøpåvirkning, risiko ved forurensing fra ammunisjon og eksplosiver, og strømningsfysikk. 60,9 forskningsårsverk 17

18 Samarbeid, foredrag og undervisning FFI har som en del av sitt formål å drive forskning og utvikling for Forsvaret på områder som ikke dekkes av andre forskningsinstitusjoner. Den grunnleggende og kompetansebyggende forskningen gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale institutter og akademia, for å sikre en bredest mulig kunnskapsbase samt god rekruttering til instituttet. FFI skal sørge for å utnytte sivil kunnskap på en slik måte at det kommer forsvarssektoren til gode. FFI har gjennom de siste årene etablert et godt faglig samarbeid med Sintef. Samarbeidet skjer i form av prosjekter som typisk er av sivil/militær anvendelse, og der FFI utnytter tilegnet kunnskap til å løse Forsvarssektorens behov. FFI har også samarbeid med rundt 25 andre relevante forskningsmiljøer og norske institusjoner. FFI har også et omfattende samarbeid med norsk forsvarsindustri. INTERNASJONALT Gjennom et utstrakt samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer, søsterorganisasjoner i Nato og bi- og flernasjonale samarbeidsavtaler og EU-prosjekter, er FFI i stand til å levere mer kunnskap og kompetanse til Forsvaret enn egen forskning alene gir grunnlag for. I 2014 hadde FFI konkret forskningssamarbeid med i underkant av 20 land. Gjennom arbeidsgrupper og liknende hadde FFI også samarbeid med totalt rundt 30 land. FOREDRAG, SEMINARER OG KONFERANSER I FFI-REGI FFI-forskere holdt til sammen 630 foredrag i 2014 og arrangerte 125 FFI-seminarer i inn- og utland. UNDERVISNING FFI-forskere veiledet 22 doktorgradsstudenter, 62 mastergradsstudenter og 33 studenter fra andre kategorier. I alt 87 av instituttets forskere har vært engasjert som foreleser, lærer, sensor eller veileder for studenter/stipendiater ved en rekke universiteter og høgskoler; ti universiteter og høgskoler og samtlige av Forsvarets skoler på høgskolenivå. En av FFIs forskere har undervist ved Stanford University, USA. Totalt 33 FFI-ansatte har hatt eksterne bistillinger ved norske universiteter og høgskoler, sju av disse som professor II og ni som førsteamanuensis II. Sju eksterne har hatt bistilling ved FFI som professor II. I 2014 har FFI også tatt imot 21 eksterne forskere. 125 FFI-seminarer i inn- og utland 630 foredrag 22 doktorgradsstudenter 62 mastergradsstudenter 33 studenter fra andre kategorier 18

19 Publiseringer 4588 MEDIEOPPSLAG 502 SOSIALE MEDIER 225 EKSTERNE PUBLISERINGER 288 FFI-RAPPORTER 50 Avisartikler/ andre bidrag Internasjonale fagtidsskrifter Konferansebidrag Bøker/ bidrag til bøker ANDRE FFI-PUBLIKASJONER 3 FFI-fokus 9 FFI-fakta 63 FFI-notat 74 FFI-reiserapporter 19

20 FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFI Kjeller Postboks Kjeller Besøksadresse: Instituttveien Kjeller FFI Horten Postboks Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: Telefaks: Militær telefon: e-post: Trykk: 07 Gruppen Opplag: 1800 Design og tekst: FFI Forsidefoto: FFI, Shutterstock, ESA P. Carril ISBN: FFI er medlem av Grønn stat. 20