Lokker med gratis egning

Transkript

1 August 2014 Uke 34 Nr. 33, 4. årgang, kr 35,- - De største betaler for rekrutteringen - Det er de største kystbåtene som betaler for rekrutteringskvotene, sier ass. generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag. side 9 Skrev norsk fiskerihistorie Fra tanken ble sådd til de fem bindene av norsk fiskerihistorie nå er ferdig, gikk det år. Jeg er stolt i dag, sier forlagsdirektør Anders Nybø. side 5 Lokker med gratis egning Øystein Henriksen har sammen med en kamerat kjøpt seg båt og betrakter den som en lykke på si. side Thomas E. Sedeniussen har fått båt innført i Fiskeridirektoratets register med nytt driftsgrunnlag. side 26 og (Foto: Øystein Ingilæ) Norway Seafoods i Båtsfjord tilbyr gratis lineegning til alle båter som tar turen nordover i høst. Målet er å forsyne Ann Sissel Røtvold og resten av staben med fersk lineråstoff hver dag ut året. - Dette er et prøveprosjekt og vil gjelde ut 2014, sier råstoffsjef Ørjan Nergaard. Side 4 Trond Antonsen Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker også i den norske sjømatnæringen. side 2 og 3

2 Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis meninger Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: , fax , epost: pfu@presse.no - Finnmark har grunn til å være fornøyd med innsatsen til de rødgrønne. Vi står for det vi gjorde, og det vi ikke fikk til. Det er ikke noe hovedanliggende å snakke om snøen som falt i fjor, men det blir feil hvis vi bare måles på det vi ikke rakk å gjennomføre. Helga Pedersen i Arbeiderpartiet Europaparlamentets medbestemmelsesrett har bidratt til at EU har fått en «grønnere fiskeripolitikk». All debatten om fiskeriforvaltning i forbindelse med reformen har foregått i Europaparlamentets fiskerikomité med sterk tilstedeværelse av flere miljøgrupperinger. Rune Dragset, avtroppende fiskeriråd ved EU-delegasjonen. Vi ser på fiskeri som en næring som - om drevet på en miljøvennlig måte, er et godt eksempel på dette. Derfor ønsker vi å spre kunnskap om yrket og kanskje også bidra til rekruttering til næringa. Et slikt ansvar krever kjennskap til og engasjement for fiskeriene. Natur og Ungdom - en fri og uavhengig fiskeriavis - Ansvarlig redaktør ØYSTEIN INGILÆ Status quo, eller? Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil ha mindre politisk styring av fiskerinæringen i framtiden. Dette tolkes allerede som et første signal på at både råfiskloven og deltakerloven kan stå for fall. Fiskerinæringen sliter med lav lønnsomhet og sterk og global konkurranse. Den sirkelen må vi ut av. Status quo er ikke lenger noe alternativ, vi har ikke noe valg. Skal norsk fiskerinæring ha en framtid, trenger vi ikke flere lover og regler, men det motsatte, sier Aspaker til Dagens Næringsliv, der hun samtidig viser til at laksenæringen, i motsetning til fiskerinæringen, har klart å omstille seg til å bli svært lønnsom. Vi er enig med fiskeriministeren at den tradisjonelle fiskerinæringen må ut av dagens spor. Norsk fiskerinæring er nødt å fornye seg økonomisk, ettersom vi med dagens kurs risikerer at en hardt prøvd næring blir ytterligere utarmet. Dette er noe de fleste fiskerne også er enige i og som de sannsynligvis vil være med på å diskutere. Vi gjør nemlig lite med en næring som begraver seg selv i et økonomisk uføre. Endring av råfiskloven og deltakerloven vil forståelig bety mye støy. Fiskerne selv vil naturlig nok stå for en del, men mesteparten vil nok komme fra helt andre grupper som i hverdagen ikke evner å sette seg inn i fiskerinæringens kår. Men om det er slik at dagens reguleringer bærer næringen rett på likbålet, da er det riktig å ta en omfattende gjennomgang for å se hvordan floken kan løses. For vi ønsker alle en levedyktig næring som bærer av kysten. Å tviholde på gamle tradisjoner har historisk sett sendt mange tidligere livskraftige kulturer utfor stupet. Derfor er det kanskje ikke unaturlig at man tar en total gjennomgang som også omfatter de to viktigste ankerfestene i norsk fiskerinæring. Men det krever en svært skånsom behandling. Vi er sterke tilhengere av både råfiskloven og deltakerloven. Men om disse vil føre til victoria s is now your friend...ruin, er man nødt til å se på alternativer. KONTAKT Telefon Kyst og Fjord AS Strandveien 155 Pb 45, 9790 Kjøllefjord org.nr. NO MVA Post@kystogfjord.no redaksjonen@kystogfjord.no tips@kystogfjord.no abonnement@kystogfjord.no annonse@kystogfjord.no Øysten Ingilæ Ansvarlig redaktør Journalist oystein@kystogfjord.no Trykk Polaris Media Nord AS Laksen og de andre KOMMENTAR Trond Antonsen Journalist i Kyst og Fjord Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker også i den norske sjømatnæringen. De fleste av dere husker avslutningen på 2012, med en stor prisnedgang på torsken som århundrets dårligste julegave til fiskerne. Denne kommentaren er historien om forskjellen på markedsføring og tanke for hvitfisk/ pelagisk i forhold til laksen, etter de siste dagers nyheter og skriverier om eksport av fisk. 8. juni 2012 hadde Kyst og Fjord en nyhetssak på våre nettsider med tittelen «Torsken til himmels». Her stod blant annet følgende: «Det internasjonale råd for havforskning (ICES) offentliggjorde i dag, 8.juni, sine kvote- Trond Antonsen Journalist trond@kystogfjord.no Bjørn Tore Forberg Journalist bjorn.tore@kystogfjord.no råd for fisket i Barentshavet i Disse vitenskapelige rådene tilsier en økning i torskekvoten i Barentshavet på ca tonn fra året før til en totalkvote på nærmere 1 million tonn i Havforskerne anslår at det i dag står rundt 3,5 millioner tonn torsk i Barentshavet. Det er Norge og Russland i fellesskap som forvalter denne bestanden, og de endelige kvotene for neste års fiske vil bli fastsatt av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i oktober. - Vi har i dag en så stor torskebestand i Barentshavet at 2013 kan gi oss det største torskefisket vi har sett på 40 år. Mulighetene for ringvirkninger av dette er store, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen.» 11. oktober samme år er møtet over i den norsk-russiske fiskerikommisjonen og partene er enig om å dele en million tonn torsk som kvote for Nettopp det som var anbefalingen i juni. I vår nyhetssak heter det blant annet: «Det blir en million tonn torsk på deling i Barentshavet til neste år. For Norge betyr det tonn. Det er tonn mer enn i fjor. Selve avtalen ble undertegnet torsdag i Trondheim. - Det er for tiden en fantastisk situasjon med torsk i Barentshavet, og jeg gleder meg stort over den høye torskekvota som Den blandete norsk-russiske fis- Ørjan Larssen Markedskonsulent orjan@kystogfjord.no Tommy Sørensen Markedssjef tommy@kystogfjord.no kerikommisjon har fastsatt for Når norske fiskere til neste år kan fiske omlag tonn mer torsk enn i fjor, så gir dette mer aktivitet på både sjø og land. Dette betyr arbeidsplasser og verdiskapning langs kysten, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i en kommentar. Kvotene som er fastsatt for 2013 er bærekraftige og trygt innenfor rammene som følger av rådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).» 11. desember 2013 kommer nyheten som mange fryktet: «Prisen på den største torsken blir 13,25 NOK/kg fra torsdag 13. desember. I gjennomsnitt faller prisen med rundt 20 prosent. Etter lange og svært krevende prisdrøftinger har Norges Råfisklag og fiskeindustrien ved FHL og NSL blitt enige om nye minstepriser for kommende sesong, heter det i en felles pressemelding fra Norges Råfisklag og FHL. - Minsteprisene er preget av en betydelig økning i torskekvantumet, og at det er et særdeles vanskelig europeisk marked, sier administrerende direktør i Norges Råfisklag Trygve Myrvang. - Uenighet nå ville ført til betydelig markedsuro og vært uheldig for hele torskesektoren, sier forhandlingsleder for fiskeindustrien, FHLs Geir Ove Ystmark.» Sitat slutt. Elin I. Holand Markedskonsulent elin@kystogfjord.no Kari Krogh Økonomikonsulent kari@kystogfjord.no Laksen fikk sin egen kriseplan i 2011, fikk vi vite for noen dager siden. I så måte er den i en særstilling. (Foto: ) Det ble så fortalt etter prisfastsettingen at det «skulle bygges nye markeder». De lave prisene skulle få torsken inn i flere hjem i utlandet. Rundt jul og i romjula ringte jeg og snakket med praktisk talt alle utsendingene til Norges Sjømatråd over hele verden. Svarene jeg fikk som et gjennomsnitt var følgende: «Når det gjelder markedsføring av torskefisk, er budsjettet og kampanjene stort sett som året før.» Jeg gjentar for sikkerhets skyld, dette var to måneder etter beslutningen om rekordkvotene og mer enn et halvt år etter at kvoteanbefalingene ble kjent. I romjula ble det så offentliggjort at Fiskeri- og Kystdepartementet, Råfisklaget med flere gikk inn med 15 millioner kroner ekstra for at torsken skulle få mer markedsføring på grunn av de store volumene som var i vente. Jeg stilte derfor spørsmålet til Sjømatrådets markedsdirektør Børge Grønbech. - Hvilke markeder ser Sjømatrådet for seg i denne sammenhengen? - Vår satsing er i forhold til tradisjonelle markeder, men det kan være mulig å nå fram til konsumenter i disse markedene som har lavere betalingsevne, sa han. De nye markedene var altså ikke nye, men målet var fattige kunder i etablerte markeder. Til tross for at vi fikk et klart signal allerede i juni 2012 at det kunne bli rekordkvoter for torsken i 2013, så ble det ikke tatt grep. Hvordan året 2013 forløp, med de enorme kvanta av torsk som skulle ut, gikk som det måtte gå. Det ble mer arbeid på fiskerne, for de samme pengene eller mindre i forhold til Så spoler vi fram i historien til for ca 14 dager siden. Russerne stopper all import av norske sjømatprodukter som et svar på vestlige lands straffetiltak etter invasjonen på Krim og Russlands rolle i forhold til Ukraina. Eksporten av sjømat til Russland utgjorde mer enn seks milliarder kroner i fjor. Det er i første rekke laks og sild som har vært eksportert, men også makrell, lodde og ørret har hatt mange kunder i Russland. Tilsammen utgjør de fem fiskeslagene 96 prosent av all sjømat som har gått til naboen i øst. Hva gjør så Sjømatrådet? Jo, de børster støvet av en kriseplan for laksen som ble laget i 2011!! Nettstedet Nord24 kunne fortelle følgende fra Sjømatrådets pressekonferanse 8. august: «Markedssjef Bjørn-Erik Stabell fortalte på Sjømatrådets pressekonferanse i Tromsø fredag at Sjømatrådet har børstet støv av gamle beredskapsplaner og har penger til rådighet for å følge de opp. Minst 80 millioner kroner står klare for verdensomspennende markedsføring av norsk laks. I tillegg kommer penger tiltenkt russisk markedsføring. Til sammen utgjør det nesten 90 millioner kroner. Det gjør oss i stand til å trykke tungt til på kort tid. Med Russland ute, blir vi mer avhengig av det langsiktige markedsarbeidet for å sikre fortsatt vekst for oppdrettssektoren. Markedet for norsk laks er globalt, og det gjør det mulig for oss å snu oss raskt, sa Stabell. Han fortalte at Sjømatrådet i 2011, i en periode med fallende laksepriser, laget en plan for hvordan man skal håndtere kriser som den næringen nå står i.» Sitat slutt. Tro nå endelig ikke at det er bare torsken som blir oversett (juni 2012 desember 2012). Tirsdag denne uka ble det endelig klart at nesten 60 millioner kroner ekstra nå blir brukt på markedsføring av laksen, het det i en pressemelding fra Norges Sjømatråd. I samme melding fra Sjømatrådet heter det følgende: - Det var klargjort for ekstrainvesteringer også fra reservefondet for den pelagiske bransjen. Sjømatrådets styre og markedsgruppen for pelagisk sektor mener imidlertid det er viktig å avvente situasjonen for å få bedre oversikt over konsekvensene av eksportforbudet til det russiske markedet, og ønsker ikke å disponere de 15 millioner som er avsatt av styret på nåværende tidspunkt. Sildeavhengige Værøy, Træna, Lødingen og Senjahopen kan bare se at de har havnet i skyggen av laksen, slik som torsken fikk det forrige gang. Side 2 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 3

3 Tar opp kvoteflytting og sammenslåing Når Ballstad og Skotnes fiskarlag har årsmøte på søndag førstkommende, står sammenslåing til et Vestvågøy fiskarlag på sakslista. Det samme gjør rask kvoteflytting mellom båter i kystflåten. Det er en forbannelse, mener leder Ole Berglund. Marked og pris vil også bli tatt opp i møtet. Dropper silda 15 millioner kroner som er satt av til markedsføring for pelagisk sektor etter at Russland stoppet importen av fisk, blir foreløpig ikke brukt. - Sjømatrådets styre og markedsgruppen for pelagisk sektor vil avvente situasjonen for å få bedre oversikt over konsekvensene av eksportforbudet, heter det fra Sjømatrådet. Laksesatsing etter importstans Sjømatrådet trapper opp aktiviteten i andre viktige marked etter importstoppen til Russland. Våre utsendinger har deretter kommet frem til hvilke markedsaktiviteter som vil gi best effekt på kort sikt, for eksempel hvilke butikk-kjeder vi kan øke samarbeidet med, sier Bjørn-Erik Stabell, markedssjef for laks i Norges sjømatråd. 150 båter med Starten av kvoteåret 1. august i det regulerte kongekrabbefisket har så langt gitt leveranser som har passert 200 tonn, med 150 deltakende båter. 105 tonn ble omsatt i uke 32. En verdi på 8,7 mill kroner ga kongekrabben tredjeplass i rekken av arter levert fersk, slått av hyse og blåkveite. Frykter forverret markedsadgang nyheter En ny handelsavtale mellom EU og USA kan gi Norge dårligere markedsadgang både i Europa og i USA. EU og USAs forhandlinger om en ny handelsavtale kan derfor være dårlig nytt for norsk fiskeri og havbruk. Avtalen kan i verste fall føre til at Norge møter barrierer begge steder, sier europaminister Vidar Helgesen til dn.no. - En fryd å være med på dette, sier forlagsdirektør Anders Nybø i Fagbokforlaget. Tirsdag ble Norges Fiskerihistorie lansert. En omskrevet Norges-historie Gratis lineegning til fiskerne skal sørge for lineråstoff til Norway Seafoods i Båtsfjord resten av året. Tilbyr gratis egning - Kom til Båtsfjord og få gratis lineegning! Øystein Ingilæ oystein@kystogfjord.no Nei, dette er absolutt ingen aprilspøk, men et forsøk på å skaffe lineråstoff ut året, sier råstoffsjef Ørjan Nergaard ved Norway Seafoods til Kyst og Fjord. Norway Seafoods avdeling i Båtsfjord går nemlig ut til banklineflåten og tilbyr alle som tar turen til Båtsfjord fri og franko linedrift. Norway Seafoods-avdelingen har inngått en avtale med Mikal Solhaug som driver lineegnesentral i Båtsfjord, der fiskerne henter ferdigegnede linestamper, mens regninga sendes fiskebruket. Tilbudet gjelder fra dags dato. Prøveprosjekt Nergaard understreker at dette er et prøveprosjekt for siste halvdel av Samtidig gjelder det først og fremst for fremmedfartøy som kommer langveisfra. - Dette tilbudet er ikke ment for fartøy fra naboværene. Vi har ingen intensjoner om å hente råstoffet fra dem. Vi henvender oss først og fremst til linebåter som tidligere har driftet ut fra Finnmarkskysten i høstmånedene, men som ikke ser det likt å rigge om til linedrift av forskjellige grunner. Nå mener han det ikke bør være noen hinder. For de som lar seg lokke, trenger ikke tenke på noe annet enn å fiske. Lineegnesentralen sørger både for egnere og bruket. Sikrer arbeid Hvordan tilbudet vil slå ut, vet Nergaard foreløpig ikke. Verken i forhold til interessen eller om de risikerer å forgape seg økonomisk. - Vi har selvsagt forsøkt å regne på dette, og har for så vidt en hvis formening. Og vi tror at dette kan være med på å sikre oss en så stabil leveranse av store kvantum lineråstoff at vi ikke skal tape penger på det. Men det vil vi likevel aldri få svar på før året er omme. Da skal vi evaluere ordningen, og se om dette kanskje kan være en farbar vei i framtiden, sier Nergaard. For bedriftens del, koster det imidlertid store penger å stå stille. Dersom de klarer en jevn produksjon gjennom årets siste måneder, der prisene normalt er høyere enn på våren, tror Nergaard at dette vil kunne gi pluss i boka. Sannsynligvis er Norway Seafoods i Båtsfjord den første fiskeindustribedriften som går ut med et slikt tilbud. Dermed vil resten av næringen trolig følge prosjektet med argusøyne. For år siden satt en gjeng fiskerihistorikere på et utested i Bergen og snakket om faget sitt. Vi må gi ut den samlede fiskerihistorien i fem bind, sa en av dem, professor Pål Christensen fra Tromsø. Denne uka, tirsdag den 19. august klokka var målet nådd. Norges Fiskerihistorie i fem bind ble lansert på Nor-Fishing. Fiskens og fiskerinæringas betydning for landet blir synliggjort på en helt annen måte enn tidligere. - En stor dag. Det er en fryd å være med på dette, sier forlagsdirektør Anders Nybø i Fagbokforlaget. Næringa har betalt Det er ikke billig. 22 millioner er den endelige reviderte summen. Da er en engelsk kortversjon på 250 sider som kommer ut neste år, inkludert i prisen. Av dette har næringa selv betalt 17,5 millioner. Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond FHF har gitt 2,5 millioner, Nor-Fishing 2,5 millioner, Norges Fiskarlag to millioner, Innovasjon Norge én million, og Bokinteressert: Dronning Sonja er kjent som bokorm, og fattet raskt interesse for Fagbokforlagets fembindsverk om landets fiskerihistorie, som ble lansert under messa. Her sammen med fiskeriminister Elisabeth Aspaker og fiskeridirektør Liv Holmefjord (th). Norsk olje og gass 0,5 millioner. Utenom dette kommer Råfisklaget, som har brukt fem millioner på sin egen 75-årige historie, som kommer i kortversjon i fembindsverket. Det hører også med til historien at diverse sentrale kulturetater har sagt nei, mens Fiskeridepartementet har hatt en sentral stilling i prosjektet, med seks millioner i startkapital. Historien om fiskerihistorien handler altså om penger, om himmelfalne professorer og kolleger som nøkternt slår fast at dette aldri kan finansieres. De kalte seg «Fiskenettet», telte etter hvert personer, og hadde årlige samlinger i Bergen, Ålesund og Melbu. Et møte med departementet ville liksom aldri finne sted, men da det først kom, i august 2008, ble det fruktbart: Fiskeri- og kystdepartementet gikk inn som partner, og la seks millioner i potten. - Da hoppet vi alle i taket, mintes Nils Kolle, prosjektleder og hovedredaktør fra Bergen, da han dro igjennom hendelsesforløpet. Formelt kastet prosjektet loss året etter, 1. august De hadde fem år på seg, til å nå grunnlovsjubileet. Og klarte det, med glans. BLA OM Side 4 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 5

4 Råfiskloven for fall? Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) varsler mindre politisk styring med fiskerinæringen, melder NTB. Deltakerloven og råfiskloven kan komme til å forsvinne. Fiskerinæringen sliter med lav lønnsomhet og sterk og global konkurranse. Den sirkelen må vi ut av. Status quo er ikke lenger noe alternativ, sier hun til dn.no. Gjenstår drøye 600 tonn Blåkveitefisket er godt inne i sin 2. periode som startet mandag 28. juli, og det gjenstår nå bare ca 600 tonn av den totale kvoten. Brukbare landinger også i forrige uke. Det beste fisket foregår langt nord på Tromsøflaket, mindre nær kysten. Når de største båtene gjør seg ferdig med de økte maksimalkvotene, forventes reduserte landinger. Vil la de minste slippe til Den tidligere fiskeriministeren vil gjerne la den minste flåten i åpen gruppe fortsette med fangst av kongekrabbe. Ap-nestleder Helga Pedersen som i sin tid som fiskeriminister innførte dagens regelverk i fangst av kongekrabbe i Finnmark, tror at Elisabeth Aspaker har startet en reversering av krabbepolitikken, skriver avisa Finnmarken. Ny politisk rådgiver Fiskeriminister Elisabeth Aspaker får ny rådgiver. Kathrine Pernille Olsen overtok for Victoria Braathen som politisk rådgiver for fiskeriministeren fra mandag 18. august, melder Nærings- og Fiskeridepartementet på sine nettsider. Kathrine Pernille Olsen er 33 år, fra Gravdal i Lofoten og er utdannet siviløkonom fra Høgskolen i Bodø. Fryseri kan ta russelaksen Fersk har dårligere avsetning nå. Selskapet Polarctic Seafood AS, som har kjøpt fiskebruket i Øksfjord, monterer nå frysetunneler som skal få en kapasitet på innfrysing av 80 tonn fisk i døgnet. Vi vet at situasjonen som har oppstått byr på utfordringer, sier Knut Harald Kristiansen i selskapet til Altaposten tonn fersk hyse Det ble levert et ferskkvantum på tonn på hysa i uke 32, melder Råfisklaget. Det var omtrent likt fordelt på lina og snurrevad. I linefisket dreide det meste seg om Øst-Finnmark, med 470 tonn registrert på tradisjonell line og 80 tonn på autoline. Snurrevadfisket var størst i Lofoten med 200, av totalt 600 tonn og 175 tonn i Øst-Finnmark. Sonja møtte Krüger Historien om gi-bort-sjarken har nådd helt til slottet. Fra venstre: Fiskeridirektør Liv Holmefjord, Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (A), H.K.H. dronning Sonja, daglig leder Erik Iansen i Selfa og fiskekjøper Pål Krüger. Øye for trål: Tråløye. Mads Dahl i Simrad demonstrerer selskapets aller nyeste innen avanserte tråløyne. Sonja i storform åpnet fiskerimessa Dronning Sonja i storform åpnet årets fiskerimesse i Trondheim. Og ble med det historisk; hun er nemlig den første kvinnen til å utføre dette oppdraget. Vittighetene satt løst, om kvinner, kompetanse og fisk, og dronninga var den første til å innrømme at hun ikke er ekspert. Men jeg var i Lofoten og møtte fiskere som hadde reist langt sørfra for å fiske makrell, en art som ikke lokale fiskere hadde noe forhold til. Noe er i endring, og det er viktig å være oppmerksomme, sa hun, før hun la ut på en kjapp tur i messeområdet. Fire stopp ble lagt inn; på standene til Simrad, Selfa, Marel/Sør-Trøndelag og Norges Fiskerihistorie. Og i likhet med andre fra kongefamilien som har utført dette oppdraget; Sonja brukte for lang tid, hun spurte Historien om fiskekjøper Pål Krüger fra Ballstad, som «gir bort» en spillerny sjark til ungdom med arbeidslyst, har nådd helt opp til slottet. Krüger og Selfa-sjarken til 4,5 millioner sto nemlig på dronningas ønskeliste under Trondheims-besøket. Utvalgt Selv ikke de kongelige kan bestemme alt de skal foreta seg, når for mye og var for interessert i utstillinga, i forhold til den oppsatte tidsplanen. Etter hvert ble det svært mange stressede herrer som gløttet på klokkene, mens Sonja smilte, vitset, bladde i brosjyrer og bøker før hun til slutt forsvant og overlot fiskerinæringa til seg selv. Vi lar bildene fortelle resten. Deltidsjobb? Pressen fikk ikke komme for nært innpå, men når «NRK-reporteren» plutselig heter Sonja, er det helt OK. offisielle oppdrag som dette skal utføres. Men stoppen på Selfas stand, og praten med Krüger det var hennes eget valg. - Hun var blitt fortalt om konseptet, og spurte meg ut om utvelgelsesprosessen, om hvorfor jeg gjør dette og hvor jeg holder til og litt slikt, forteller Krüger til Kyst og Fjord, etter å ha hatt noen hyggelige minutter med landets dronning. Krüger kvitterte med å invitere henne på bacalao, dronning Sonja svarte ivrig at «det må jeg jo», før hun modererte seg litt. Men at hun gjerne ville komme til Ballstad ved en annen anledning, er det neppe tvil om. - Jeg fikk vel så mye ut av dette som det var mulig, sa en fornøyd Krüger til Kyst og Fjord etterpå. Marel vant innovasjonsprisen Ikke uventet; Marel HF, Island, vant fiskerinæringas innovasjonspris for Deres nye Flexicut maskin skjærer bort sidebein i fiskefilet med vannjet og minimalt tap av fiskekjøtt. Miljøpris til Nofir AS Fiskeridirektoratets Miljøpris for 2014 ble i dag tildelt selskapet Nofir AS. Nofir AS har etablert og driver et system for innsamling av kassert og tapt utstyr fra fiskeri- og havbruksnæringene. Miljøprisen har vært delt ut siden 2007 og prisen kan deles ut til enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner som bidrar til å gjøre fiskeri- og havbruksnæringene mer bærekraftige. Prisen skal synliggjøre innsats innen fiskeri og havbruk som har eller kan ha miljømessig gevinst og dermed bidra til økt bærekraft i fiskeri- og havbrukssektoren. Prisen ble delt ut til daglig leder Øistein Aleksandersen i Nofir AS av fiskeriminister Elisabeth Aspaker og fiskeridirektør Liv Holmefjord på Nor-Fishing i Trondheim i dag. - Dette har vi kjempet hardt for det siste året, jublet salgsdirektør Stella Kristinsdóttir, da applausen hadde lagt seg. Selskapet har vært soleklar favoritt etter at vannjeten ble introdusert på ettervinteren i år. Få timer tidligere hadde selveste dronning Sonja fått en grundig innføring i hvordan den nye oppfinnelsen virker. Flexicut maskinen vil gi fiskeindustrien høyere utbytte, bedre produktkvalitet og beinfrie produkter ved hjelp av høy presisjon, automasjon og fleksibilitet. De to andre finalistene var Mustad Autoline AS og FHF. Mustads SeaBird Saver er utviklet i samarbeid med det nederlandske selskapet SaveWave. En laserenhet holder sjøfugl unna båten ved hjelp av visuelle laserstråler ved setting av line i sjøen. Utstyret sparer bl.a. truede fuglearter å bli tatt som uønsket bifangst på lina idet de griper over fiskekroken og agnet og blir hengende med før lina går ned i sjøen. I og med at flere kroker med agn går ned i havet med bruk av SeaBird Saver, gir det høyere fangstprosent pr. krok, bedre fangstøkonomi for fisker og miljøet spares. SeaBird Saver prosjektet har fått støtte fra det høyt respekterte Eurostar programmet. FHF har, i samarbeid med Inventas AS, gjort den tradisjonelle 20 kg fiskekassen for frossenfisk bedre, billigere og mer miljøvennlig, med stor effekt for produsent, kunder og redusert ressursbruk. Bare i Norge vil den nye kassen med lavere lokk og trykk på brun papp, kunne spare næringen for 15 mill. kroner pr. år og miljøet for 3000 tonn pappavfall. I alt 14 søkere meldte seg. Stiftelsen Nor-Fishings styreleder Liv Holmefjord og direktør Velkjent problem Det er et velkjent problem at fiskerinæringen er en kilde til forurensning av forskjellig slag på havet og på kysten. Årets vinner av Miljøprisen har gjennom flere år utviklet og etablert et system for å ta vare på og gjenvinne kasserte redskaper og utstyr fra fiskeriog havbruksnæringen. Det som før ofte havnet på havets bunn eller langs strendene våre blir nå i stor grad tatt vare på og gjenvunnet til nye produkt. «Vinn vinn situasjon» - Dette er et svært godt miljøtiltak, som også skaper arbeidsplasser både her i landet og i land med høy arbeidsledighet. Det er et godt eksempel på en såkalt «vinn vinn situasjon»: Næringene blir kvitt et problem og problemet blir til nye produkt, sa fiskeridirektør Liv Holmefjord da prisen ble delt ut. Nofir AS holder til i Bodø, men har etablert et landsdekkende system for innsamling av kassert utstyr. Stor stas da Marel vant innovasjonsprisen. Fra venstre; fiskeridirektør Liv Holmefjord, salgsdirektør Stella Kristinsdóttir, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og salgssjef i Marel Norge, Åsmund Haga. (Foto: ) Ola Eriksen er godt fornøyd med interessen fra inn- og utland for årets innovasjonspris. Juryen har hatt en stor utfordring med å finne de tre finalistene blant de mange kvalifiserte søkerne. Juryen bestod i år av Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag, Oddvar Staulen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge og fagsjef Kjell Maroni i Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Innovasjonsprisen 2014 er på kroner. Glad prisvinner, daglig leder Øistein Aleksandersen i Nofir AS, flankert av fiskeridirektør Liv Holmefjord og statsråd Elisabeth Aspåker. (Foto: Fiskeridirektoratet) Side 6 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 7

5 Dag-Ivar Knutsen (43) spør hvor rekrutteringskvotene hentes fra. De trylles ikke bare frem, sier han. Nordland fylkeskommune har for skoleåret 2014/15 mottatt kr som skal gå til Den kulturelle skolesekken (DKS). Av dette beløpet har kulturdepartementet bestemt at 8 millioner skal brukes i grunnskolen, mens resterende skal brukes i videregående skole. - Vi har i alle år viderefordelt en betydelig del av statstilskuddet til kommunene våre, sier Hild - Marit Olsen, fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, På Sandhornøy i Gildeskål kommune i Nordland er et digert kunstprosjekt under konstruksjon. SALT er et nomadisk kulturprosjekt inspirert av Arktis, historien, nåtiden og fremtiden. Det er en «mobil kultur- og festivalarena». Vi var også inspirert av hvordan nomadene har levd i Arktis i tusenvis av år uten å sette så mye spor etter seg. Man beveger seg med årstiden, naturene og dyrene, sier Helga-Marie Nordby i Salt til ABC-nyheter. Interessant og spennende, sier fylkesråd Hild Marit Olsen, om planene Bø har for ei utstilling som presenterer alle skulpturene i Skulpturlandskap Nordland. Vi har fått grønt lys fra Nordland fylkeskommune for å lage et slikt anlegg, og venter i spenning på om fylkeskommunen blir med på finansieringa. Men vi bygger et anlegg uansett. Det skal stå ferdig til våren, så vi skal begynne i høst, sier Bø-ordfører Sture Pedersen til Bladet Vesterålen. Mannskapet på 90-fotingen «Myrebas» ble lei av å etterstramme fortøyningene og slite med en båt som lå litt for langt fra kaia når de skulle om bord. Så de bruker Golfen som springstrammer Satser på reker SATSER: Nå satser Oddvar Mietinen også på reketråling. (Begge foto: Bjørn Hildonen) Etter flere ti-år uten reker i Varangerfjorden, betegnes nå bestanden som stor, og i dag er det nærmere 15 fremmedbåter som drifter på fjorden, og kan glede seg over fangster på opp til 500 kilo per døgn. Bjørn Hildonen redaksjonen@kystogfjord.no Nå vil også lokale fiskere satse på reketrål. Først ute er Oddvar Mietinen (50) fra Vestre Jakobselv. Mietinen er nettopp kommet fra Tromsø med sin nyervervelse. Fartøyet han har skaffet seg er 42 fot og vil få navnet «Nobel». Den ble bygd i 1978 og er utrustet for både reketråling, krabbefangst og for drift med garn og line. Opplæring Selv sier fiskeren fra Jakobselv, som nærmest er oppvokst på havet, at han nå vil delta i det rike rekefisket, der prisene også er rimelig høye. - Jeg var i ungdomstiden med min far, Wilhelm, ofte på havet. Han drev også med reketråling, så noe helt nytt er dette fisket ikke for meg. Men da det er mange, mange år siden jeg var på rekefeltet, må jeg få opplæring. Har avtalt med fartøyselgeren, som har drevet med reketråling i Troms, at han skal komme hit å gi meg nødvendig opplæring når jeg starter med reketråling, sier Mietinen som nå har solgt sin 35 fot store «Nobel» til Trøndelag. For øvrig har navnet «Nobel», gått igjen på fartøy til far og sønn Mietinen. Når Oddvar, sammen med mannskap Stian Størkersen (32), tar første sjøvær med reketråling er ikke bestemt. Først skal han ta sin krabbekvote på 2,4 tonn. Torskekvoten på nyervervelsen ligger på rundt 80 tonn. Anskaffelsen av den velholdte reketråleren til Jakobselv-fiskeren vil komme opp mot 2 millioner kroner, ferdig utrustet. I dag er ikke rekefisket kvoteregulert, og Lyngen Reker AS, som Oddvar Mietinen har inngått leveringsavtale med, betaler rundt 70 kroner per kilo. Bekymret Det var i begynnelsen av NY ARBEIDSPLASS: Oddvar Mietinen og Stian Størkersen har fått ny arbeidsplass tallet at Varangerfjorden ble tømt for reker. På det meste, på 1960/70-tallet deltok nærmere 100 fartøy i dette fisket. Det var ikke uvanlig at døgnfangstene kom opp mot 1500 kilo. Rekene ble lever til mottak i Bugøynes, Vadsø og Vardø. På det meste ble det tatt på land om lag 7000 tonn reker fra Varangerfjorden, og i Vadsø var det en periode på 1960-tallet tre rekefabrikker. Lyngen Rekers daglige leder, Ronald Wærnes sier til Finnmarken at de har avtale med seks-åtte rekefartøy, de fleste fra Troms, som driver på Varangerfjorden. - Vi har inngått avtale med to lokale fartøyeiere, og er glade for at Oddvar Mietinen er en av dem. Men det er grunn til bekymring. I dager det en rekke aktører på markedet, og rekefartøy drifter på Varangerfjorden. Allerede nå er det et stort trykk på rekebestanden. Derfor bør myndighetene se på muligheten for en form for regulering av rekefisket, sier Wærnes som legger til at rekemarkedet også er uforutsigbart, dermed svinger prisene også kraftig. Tross dette, Lyngen Reker AS legger nå opp til en langsiktig strategi for blant annet å framstå som største aktør på reker fra Varangerfjorden. Jan Birger Jørgensen i Fiskarlaget svarer. - De største betaler - Dag Ivar Knudsen tar opp et sentralt tema, men svaret er det motsatte av det han tror. Det er de største kystbåtene som betaler for rekrutteringskvotene. Det sier assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag, Jan Birger Jørgensen. Rekrutteringskvotene tas fra de større lengdegruppene og tilføres gruppa under 15 meter. Dag Ivar Knudsen er glad han har båt over 15 meter, så han ikke betaler for dette, men det er altså motsatt. Nettopp han er med og betaler for rekrutteringa, mens de under 15 meter slipper, sier han. Godtar ikke ordninga Fiskarlaget påpekte dette i et brev til departementet i fjor, i forbindelse med utgivelsen av Lisbeth Berg-Hansens Sjømatmelding: - I klartekst er det altså flåtegruppen på 15 meter og større som «finansierer» myndighetenes tildelinger av de årlige nye rekrutteringskvotene, slik kvotefordelingspraksisen er i dag. Det er så langt ikke lagt inn årlige kvotekompensasjoner i den etablerte rekrutteringskvoteordningen. Norges Fiskarlag kan ikke godta at en slik ordning videreføres. Som en illustrasjon på dette vil tildeling av 25 årlige nye deltakeradganger i torskefisket nord for 62 N (14,99 meter) i en tiårsperiode bety en omfordeling av kvoteandeler mellom fartøy over/ under 15 meter på om lag 5-6 er på vegne av seg selv han særlig lenge. tilbake på Myre. Ringen er snakker. - Jeg kan ikke se at dette på en måte sluttet. Men han tar det for gitt har vært inne i diskusjonen i at det er mange med han det hele tatt. Men det må jo Vil ha mer kvote som vil se hele regnestykket. Øksnes fiskarlag er for under 15 meter, at selv om fikk i 1995, er fortsatt i være utrolig viktig for dem Rekrutteringskvoten han øvrig kjent for å stemme for de strukturerer, blir det ikke bygda, 19 år senere. Den struktur under 11 meter, i færre kvoter og større driftsgrunnlag, det som jo er selve get på Endresens båt «Øks- danner noe av driftsgrunnla- motsetning til mange andre fiskarlag. Dag Ivar var i mot kronargumentet for 20-prosentstrekket. Jeg tror de blir for Øksnes, med andre ord. nesværing». Nyttig ordning strukturering, men måtte bite i det sure eplet. For hva er alternativet. som mangler. Tilstrekkelig lurt, sier fiskeren. Men det er fortsatt noe Men så var det regnestykket, slik Dag Ivar mener det kvote leverte siste blåkveita 30. Fikk selv rekrutterings- driftsgrunnlag. «Myrebas» må se ut. Og da tar han ikke Den røslige myreværingen mai. Siden da har fiskerlivet med tidligere kondemneringsordninger og annet som selv et resultat av rekruttesing og maling. Det nytter har eid båt siden 1995 og er stort sett handlet om pus- ligger lengre tilbake: ringskvote, som han mottok ikke å ligge på Øst-Finnmarka og pine ut penger av I 2010 ble det delt ut 11 sammen med kompanjong rekrutteringskvoter, deretter Ted Robin Endresen dette ingen ting. På en slik båt må ti kvoter to år på rad før rekorden ble satt i fjor; 23 rebert» fra Melbu, og satte i lag. året. De kjøpte «Jan Ro- du ha skikkelig driftsgrunnkrutteringskvoter. I år skal gang. Kompanjongen har - Det går ikke an å si at det deles ut nye ti kvoter. siden slått seg stort opp som jeg er misfornøyd, grunnlaget er ikke større. Jeg har Det skulle til sammen bli fiskekjøper og er innehaver 64 kvoter, om Dag Ivar har av Myre Fiskemottak. De to kjøpt mer kvote i år, men regnet rett. Samtlige 64 er skilte lag i 1999, året etter fisket har vært godt. Nå har hentet fra gruppa under 15 kjøpte Dag Ivar «Søstein», jeg ikke mer verken sild meter. den hadde han til 2006, da eller torsk igjen, til tross Og «i bytte» mot disse 64 han kjøpte «Ranton», som for at jeg har tatt torsken Hvem er det som betaler for rekrutteringskvotene? avgi, bare fordi det er opprettet flere kvoter. og de større lengdegruppene tet ut ti rekrutteringskvoter i - Det er altså de med båter Knutsen er styremedlem i turere 320 kvoter i gruppa kjøpte han «Skarsjø» fra mye ekstra tid på det, sier ning. Både myndighetene Samtidig deler departemen- der man startet. 54 kvoter er delt ut kvotene må man altså struk- han hadde fram til Da levende, og selvsagt brukt Det er Dag Ivar Knutsen (43) som spør. Og ber myndighetene sette opp regnestykket. under 15 meter som betaler for hele rekrutterings- saka blitt diskutert flere gan- komme i balanse - om det gere hadde vært i Ballstad, havna med de mange store Øksnes fiskarlag, og der er meter, bare for å Nord-Lenangen, som tidli- Dag-Ivar, og myser ut i slipper unna regninga: året, som konsekvent tas fra Flåten under 15 betaler - Alle vil ha strukturering, gruppa under 15 meter. Det krutteringskvote, men de må Selv har han for lengst kommet fram til at det er flåten ten, og for hver kvote som 50 kvoter i denne gruppa og fortalt det til dem. Kanskje har kommet til noen klar med struktureringa. Det er rebuen», etter forlenging og - Det kan det gå mot særlig de i den større flå- betyr at om man strukturerer ordninga, uten at noen har ger. Uten at de noen gang nå var det som var meninga men som i flere år var «My- kystbåtene. hentes fra en plass. De kan ikke bare trylles fram. Havet under 15 meter som betaler struktureres, trekkes det inn deretter deler ut ti rekrutteringskvoter, er man nøyaktig nytt Ivar understreker at det bare tviler på at dette kan fortsette båten «Myrebas» og er altså dette året. skulle man sett på dette på konklusjon om dette. Så Dag det som kjent ikke. Knutsen ombygging i Nå heter usedvanlig tidlig juleferie - Det er fint og flott med re- har ikke plutselig mer fisk å for dagens rekrutteringsord- 20 prosent. Det vet vi jo. Side 12 KYST OG FJORD kystogfjord.no juli 2014, uke 31 kystogfjord.no juli 2014, uke 31 KYST OG FJORD Side 13 Hvem betaler for rekrutteringskvotene, spurte fisker Dag Ivar Knudsen tidligere i sommer. Riktig svar: Kystflåten over 15 meter. (Faksimile fra Kyst og Fjord nr. 30/2014) KAMPANJE DYRKORNLINE FLØYTSESONGEN 2014 # DYRKORNLINE SC 3,5MM 1,3/415/540M urigget kr 950,00 eks. mva < sjekk prisen!!!! # DYRKORNLINE SC 3,5MM 1,1/490/540M urigget kr 1 075,00 eks. mva < sjekk prisen!!! # DYRKORNLINE SC 3,5MM/1,1/490/540M rigget kr 1 525,00 eks. mva < sjekk prisen!!! Gode priser på rigg, be om tilbud! DELIVERING THE DIFFERENCE Mørenot Dyrkorn AS Avd. Båtsfjord T: th@dyrkorn.no Side 8 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 9 kystfolk Millioner til kulturell skolesekk Bygger «pyramide» i Nordland Bygger skulpturpark Hvem betaler for rekrutteringskvotene? prosent, heter det i brevet, som fortsetter: - Et ytterligere moment/ paradoks som taler i mot bruken av rekrutteringskvoter, er at næringsaktørene/båteierne i fartøygruppene over 11 meter bruker betydelig med egne økonomiske midler gjennom bruk av strukturkvoteordningen for å styrke sitt eget kvotegrunnlag, samtidig som myndighetene «fyller på» i den andre enden, og som fører til at antall fartøyer og kvotefaktorer som kvoterammen skal deles på opprettholdes/økes. Etterlyser regnestykket Jørgensen sier hans inntrykk er at sentrale myndigheter ikke har gått veldig grundig inn i denne materien når de har tildelt rekrutteringskvoter, men at det kanskje ligger endringer i lufta, etter et møte mellom fiskeriministeren og Fiskarlaget sist vinter. I likhet med Knudsen har også vi etterlyst dette regnestykket. Staten har fortsatt ikke sagt noe om hvordan dette skal avregnes i kvoteregnskapet, om man på sikt skal fortsette med rekrutteringskvoter eller om man heller skal gi økonomisk bistand til rekrutter til kvotekjøp, som vi mener er en mer renhårig løsning.

6 Cathrine Karlson har vært på havet med «Klævtind» og kommet på land med 2,5 tonn. Det ga mersmak. Henter kunnskap nedenfra Lite fisk, men mye kunnskap. Fra venstre: Einar Helland Berger, fisker Yngve Larsen, David Felipe Rivas Sánchez og Ingvild Austgulen. Skal utforme fiskeripolitikken i framtida Natur og Ungdom vil engasjere seg i fiskeri. Og velger båt og bruk framfor kurs og seminar. Vi håper deltakerne skal være med og utforme vår fiskeripolitiske plattform, sier kampanjesekretær for Nord-Norge, Ingvild Austgulen (25). Det var i fjor sommer at organisasjonen fant ut at de skulle prøve noe helt nytt: Tilby en ukes gratis opphold til seks ungdommer som ville lære mer om fiskerinæringa. Åstedet ble Andenes, hvor de hadde en del kontakter allerede. Prosjektet med lavt budsjett og høy profil fikk navnet «Fesk førr framtida», et motsvar til svartmaling av fiskerinæringa i ulike debatter. Det ble suksess. En av deltakerne bestemte seg sågar for å flytte dit. Hun har siden reist til Sverige, men er i disse dager på vei tilbake for å jobbe på fiskebruk, mens samboeren blir fisker. - Samtidig ble det litt sånn «rett fra gata»; noen av de først påmeldte kunne likevel ikke komme, fordi oppholdet kolliderte med studiestart, og vi måtte bare finne noen andre. Denne gangen har vi gått bredere ut, flere av deltakerne er ikke en gang NU-medlemmer, men har til gjengjeld en dypere forståelse for problemstillingene. Det er Cathrine et godt eksempel på, sier Ingvild. Hun er ikke den eneste. Colombianske David Felipe Rivas Sánchez (25) studerer marinbiologi i Oslo, med tilknytning til Havforskningsinstituttet i Arendal. Vi har fiskerinæring i Colombia også, men ingen ting som ligner dette. Den store forskjellen er de store sesongsvingningene på norskekysten, sier han. De ble fem i alt, etter at en trakk seg på slutten. De øvrige deltakerne var Einar Helland Berger (19) fra Lillestrøm, Aditi Baara (16) fra Skarstein i Andøy og Bjørn Rønning Fjærli (18) fra Oslo. De fem har vært på fiskebåt, jobbet på fiskebruk, vært på hvalsafari, besøkt en tranpillefabrikk og fått ulike foredrag på kveldstid. Foredrag har det forresten vært både på hav og land, Ingvild er full av lovord til de involverte fiskerne, som har øst av sin kunnskap. Sånn sett er det bare greit at det er sommer og utafor sesong. I vintersesongen ville vi fått mer fisk, men mindre kunnskap, sier Ingvild og sender stor takk til mannskapet på «Klævtind», Yngve Larsen, Svein Magne Jacobsen og Thomas Wold, samt til næringssjef Bjørnar Sellevold, daglig leder Trond Alsos på Andenes Fiskemottak og andre ressurspersoner på land. - Vi skylder hele Andøy-samfunnet en stor takk. Uten dem ville ikke dette vært mulig. Her står økonomistudent Cathrine Karlson (26) fra Risør etter et vellykket sjøvær med garnbåten «Klævtind». Seks miljøbevisste ungdommer fra Natur og Ungdom har vært på Andenes og hentet kunnskap fra fiskebåtdekket. - Jeg har lært utrolig mye. Og så er jeg utrolig sliten. Under ei lue full av slog smiler Cathrine fra øre til øre. I timevis har hun stått på dekk og sløyet. Armene verker av det uvante arbeidet, de har fått hele 2,5 tonn om bord, fiskerne skar opp bukene, mens Cathrine dro innvoller så blodet skvatt. Hun er forresten den første jenta som noensinne har vært med den 51 år gamle trebåten ut på feltet. Det er blitt behørig kommentert av de fem om bord. Det var kanskje på tide. Politisk økonomi Etter økonomistudier i Norge har Cathrine fortsatt i Manchester, der hun nå studerer politisk økonomi. Det handler om hvordan politiske myndigheter verden over legger økonomiske rammebetingelser for næringsliv og befolkning for øvrig, til skade eller gagn. Fiskerinæringa er et glimrende eksempel på dette, og jenta fra Risør nyter det å kunne fusjonere erfaringene fra Andenes med teoriene fra Manchester. - Fiskerimyndighetene regulerer ut fra strengt økonomiske kriterier, som om dette er den eneste dimensjonen fiskerne er opptatt av. Men møtet med Andenes-fiskerne bekrefter det nyere økonomisk forskning påpeker; at årsakssammenhengen er mye mer komplisert, der flere faktorer spiller inn. Det kan være hensyn til lokalsamfunnene, til familien, et ønske om å leve et godt liv langt fra stress og mas og så videre. Strukturering under 11 Bak Cathrines resonnementer ligger selvsagt det store spørsmålet som næringa baler med akkurat nå; strukturering under 11 meter. Natur og Ungdom er sterkt i mot, og har for lengst sendt sitt høringssvar til fiskeriministeren. På Andenes får de mer ammunisjon. - Aspaker møter fiskarlaget i Øksnes, det ene laget i Nordland som er for, og sørger for å markedsføre disse synspunktene. På Andenes, hvor laget er i mot, hadde hun ikke tid til å møte fiskerne for å snakke om dette, men brukte i stedet masse tid til å snakke med en ungdom om rekrutteringsordninger. Vi synes det lukter, sier Gaute Eiterjord (19), styremedlem i organisasjonen og en av dem som var på Andenes. Gaute fra Stavanger er spesielt opptatt av fiskeri, fordi dette er ei næring som er «sinnsykt verdiskapende», bærekraftig og evig- varende - hvis man bare gjør det rette. Flere i organisasjonen har de siste årene fått øynene opp for denne næringa, og vil ha kunnskap. Tilbake til Cathrine, som ser globalt på tingene, og finner mønstre fra tilsvarende debatter i helt andre sammenhenger: - Man kaller det demokrati, og viser riktig nok i innstillingen til høringsinnspill som går i mot forslaget. Men konklusjonen blir likevel det departementet har bestemt seg for på forhånd. Det er fortsatt svært langt fra korridorene i Oslo til feltene utafor Andenes. Det ser vi veldig tydelig når vi er her ute. Men ingen ting er avgjort. Høyre styrer departementet, men Fremskrittspartiet har som kjent sagt nei på sitt landsmøte. Så dette kan bli spennende. På tide: Cathrine er første kvinne om bord på «Klævtind». Mannskapet er fra venstre Magne Hugo Jørgensen, Morten Markussen, skipper Glenn Thomas Madsen, Trond Preben Kristiansen og Rune Sørensen. Side 10 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 11

7 - Klare over nyttår Norway Seafoods vil trolig være i gang her over nyttår. (Foto: Bjørn Tore Forberg) -Vi setter nå trøkk på for å få sendt ut Forsøl-oppgradering på anbud. Vi planlegger å være klar for oppstart i Forsøl rett over nyttår. Bjørn Tore Forberg bjorn.tore@kystogfjord.no Det sier produksjonsdirektør i Norway Seafoods Per Gunnar Hansen til Kyst og Fjord. Havfisk og Norway Seafoods har redegjort for sine planer for selskapenes fabrikker i Nord-Norge, og det er i tilbakemeldingen fra Nærings- og Fiskeridepartementet Hansen finner nødvendig startsignal. Her heter det blant annet at det ikke vil være i strid med industrivilkåret å flytte virksomheten fra Rypefjord til Forsøl. - Opprinnelig var det meningen å være klar i Forsøl 1. oktober. Det klarte vi ikke. Nå skal vi være klar i Forsøl rett over nyttår. Det blir en bedrift med ca 45 ansatte. En god del av disse vil jobbe ved et lite filetanlegg med ferskprofil der det satses på høy kvalitet. Det vil bli et mottak med pakking av ferskfisk. Det vil bli opplegg for å ta godt vare på biproduktene. Høy kvalitet er et nøkkelord for hele opplegget i Forsøl. - Hva er bakgrunnen for at dere godt og vel halverer fra 100 tilca 45 ansatte? - Vi har hatt en prosess sammen de ansatte. Vi har kommet fram til at vi må ta ned kapasiteten ved flere av konsernets bedrifter. Blant annet har vi solgt bedriften i Mehamn, og nå halverer vi i Hammerfest. Det sier Per Gunnar Hansen. Han er produksjonsdirektør i Norway Seafoods. Blant annet har han ansvar for flytteprosessen i Hammerfest. - Når fiskeindustrivirksomheten flyttes til Forsøl, må vi finne en annen anvendelse for bygget vi har i Rypefjord. Foreløpig har vi ingen konkrete planer. Det sier administrerende direktør Olav Holst Dyrnes i Havfiske. - Det har lenge gått rykter om at Aker Solutions som også ligger under Røkke-paraplyen, vil være en naturlig arvtaker. Bygget ligger jo midt i Hammerfests olje/gass-miljø? - Jeg har også hørt slike rykter. Men så langt er ingenting avgjort. Vi vil sette oss ned og forhåpentligvis finne en god anvendelse av bygget, en anvendelse som kan tjene både oss og næringslivet i Hammerfest. Det er en verdifull bygning, bare år gammel og den er godt vedlikeholdt, sier Holst Dyrnes. I en redegjørelse fra Havfisk/ Norway Seafoods til Næringsog Fiskeridepartementet framgår det at samlede lønnsomheten for driften har vært svak over mange år. Kapasitetsutnyttelsen har har ikke vært tilfredsstillende. Dette har ført til mange og lange permitteringer. For å bøte på dette har Norway Seafoods utarbeidet en plan for ny virksomhet. Det legges opp til produksjonsøkning noen steder, Vi kjøper HELE fangsten din! Kontakt: Ann-Kristin på mob for nærmere avtale om levering. reduksjon og omlegging både for drift og antall ansatte andre steder. Selskapet skal investere millioner kroner i perioden fram til og med Det skal skapes helårlige, lønnsomme og mer kompetansebaserte arbeidsplasser. Det skal settes fokus på egnet råstoff, produktutvikling, kvalitet, utvikling av ny teknologi og bygging av markeder. Dette vil medføre ytterligere spesialisering av fabrikkene. Departementet har merket seg at en vesentlig del av selskapets investeringsprogram vil skje i Stamsund, Melbu og Båtsfjord millioner kroner. Anleggene i Sørvær, Berlevåg og Forsøl vil være rettet mot produkter av spesialkvalitet. Forsølbruket skal oppgraderes for 10 millioner kroner, i Kjøllefjord er det snakk om mellom 5 og 10 millioner kroner. Alt innen slanger, driftog vedlikeholdsprodukter Brenneriveien Hammerfest Tlf hammerfest@tess.no Torill Jeremiassen har opplevd at arbeidsstokken var 500 på Findus-anlegget. For tiden er de ti personer på jobb. (Foto: Bjørn Tore Forberg) Med ti igjen på jobb - Det har vært et forferdelig trasig år for de ansatte ved Norway Seafoods Hammerfest. I mai ble 36 sagt opp, i juni ble 40 permittert og vi er bare ti tilbake for å foreta nødvendig pakking av fisk og annet forefallende arbeid. Det sier avdelingstillitsvalgt og leder for NNN avdeling 147, Hammerfest, Torill Jeremiassen til Kyst og Fjord. Hun begynte å jobbe på storanlegget til Findus i Hammerfest i 1972 da bedriften hadde ca 500 ansatte. I 2002 var hun med på flyttingen til det staselige nyanlegget i Rypefjord med ca 140 ansatte. Før årets kraftige kutt var antall ansatte 89. Nå er beskjeden at anlegget i Rypefjorden skal selges, mens produksjonen skal flyttes til Forsøl der det vil bli 45 ansatte. - Beskjeden vi har fått er at det først kan forventes oppstart i Forsøl sommeren Når Taulager Fallsikring Arbeidsklær Flåteservice Wireverksted Powercoat maling Avdeling Hammerfest Leirvikbakken 8, 9610 Rypefjord Tlf: Side 12 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 13 Bjørn Tore Forberg bjorn.tore@kystogfjord.no Kyst og Fjord siterer ledelsen på at oppstart kan skje like over nyttår, så er det nytt for oss. Det er en god nyhet i et ellers trasig år, sier Jeremiassen. - Bebreider du ledelsen for kuttene som er gjort? - Det er ingen tvil om at inntjeningen var dårlig, ikke minst på grunn av flere markedskriser. Kutt og omstillinger har kommet for å øke inntjeningen. Det er forståelig at det ikke er lønnsomt å fortsette driften i det nye og kostbare anlegget i Rypefjorden. Når det gjelder oppsigelsene og permitteringene, så er de gjort etter boka. Som jeg sier har det skjedd mye trasig, men prosessen har vært ryddig. Informasjonen kunne vært bedre, sier Jeremiassen. Varsel i Kom kuttene og omstillingene overraskende? - Vi fikk et forvarsel våren 2012 da vi fikk beskjed om at anleggene både i Melbu og Hammerfest skulle legges ned. Men det kom kontrabeskjed. Vi hadde ingen anelse så seint som i fjor. Da ble det tatt inn nye folk i produksjonen. Slik sett kom det brått på i år, sier Jeremiassen. Hun melder om en arbeidsplass med utrolig godt miljø både da de var 500, 140 og 89. Men 10 på jobb i svære lokaler bli stusselig. Da ser hun fram til at det skal bli 45 i Forsøl. Hun var med da Kjell Inge Røkke sjarmerte de nyslåtte Norway Seafood-ansatte i august Han brettet opp ermene og gikk ned i maskinen til «Gargia» og det ble holdt en voldsom åpningsfest. - Alt var nytt og pent. Pent er det fortsatt, men det er tomt, sier Torill Jeremiassen. hammerfest@haug.no

8 - Fisken er viktigst Et hav av muligheter I Hadsel kommune er vi stolt av et ekspansivt og kreativt næringsliv, som gir viktige arbeidsplasser til kommunen midt i øyriket Lofoten og Vesterålen. Nordlaks, Skretting, Aker-Seafood, Pumpeteknikk Nord, Nordlense og Melbu Systems er spennende bedrifter, men vi har plass til flere. Lankaline og forsyn på lager i Lofoten! Vi ønsker dere lykke til med Fiskerimessa NYHET- Vi vil fra i høst lagerføre lankaline og forsyn på Ballstad i Lofoten. (Inntil videre vil lageret vær hos Arnt Johansen) Gode priser på forhåndsbestillinger (levering høst/ vinter 2014/2015) Hadsel kommune med muligheten i fokus skaper vi fremtiden Vi leverer også: Arbeidstøy, tauverk, anker/ dregger, dekksutstyr etc. - Fisk er viktigere enn olje, mener hammerfestordfører Alf E. Jakobsen. (Foto: Bjørn Tore Forberg) Ta kontakt for en hyggelig prat og et uforpliktende tilbud. - I motsetning til oljeog gass, er fisk en evig fornybar ressurs. Derfor ønsker vi oss en stor og stabil fiskerivirksomhet i Hammerfest slik vi har sterke tradisjoner for og rettigheter til. Vi ønsker også å være stor på fiskeoppdrett. Bjørn Tore Forberg bjorn.tore@kystogfjord.no Det sier Hammerfest-ordfører Alf E. Jacobsen til Kyst og Fjord. I kraft av den såkalte Hammerfest-modellen har kommunen negativt flertall med 40 prosent i Hammerfest Industrifiske AS. Denne rettigheten har Hammerfest stått hardt på, noe Jacobsen har fått høre fra ledere i Norway Seafoods-systemet. - Uten å nevne navn har vi fått meldinger om at Hammerfest har så mye ringvirkninger av olje og gass, at vi bør være fornøyd. Underforstått at vi bør redusere våre ambisjoner på rettighetene i forhold til seks trålkonsesjoner i torskesektoren, sier han. Advokater ser på jussen - Dere har hyret inn to advokater for å se på jussen i forhold til at Hammerfest kommune har 40 prosent aksjeandel og dermed negativt flertall i Hammerfest Industrifiske. Legger dere an til søksmål? - Vi har ikke kommet så langt at vi har tatt stilling til søksmål. Men vi har advokater som vurderer både de fiskeripolitiske bindingene og de selskapsrettslige bindingene. Så blir det opp til kommunestyret å bestemme om det skal reises sak eller ikke, sier Jacobsen. Han mener aksjeloven burde være klar på dette punktet, men at praktiseringen av det negative flertallet i Industrifiskes generalforsamlinger ikke har gitt ønsket uttelling i spørsmålet om trålernes tilknytning til kommunen. Stadig friere tøyler - Samtidig som Fiskeridepartementet har understreket leveringsplikten og industriplikten, registrerer jeg at trålerrederiet har fått stadig friere tøyler. Seinest i brev fra departementet 1. august i år, dokumenteres det at Norway Seafoods/Havfisk har redusert trålernes råstofftilførsel til Hammerfest med 30 prosent. Dette er i strid med intensjonene og skulle normalt fått konsekvenser for trålkonsesjonene. Men departementet velger ikke å reagere fordi selskapene har lagt planer for økt aktivitet i resten av fylket. Dette innebærer at departementet forskutterer ei ordning med framtidig regionalisering som fortsatt ikke er politisk behandlet. Konsekvensen er at Hammerfest ytterligere taper andeler av trålerråstoffet og mister arbeidsplasser i fiskeindustrien, sier Jacobsen. Fra 500 til 45 arbeidsplasser Den såkalte Hammerfestmodellen med 40 prosents negativt flertall, har ifølge Jacobsen vist seg å ikke virke for å sikre samenhengen mellom sjø og land, trålere og industri. - Når departementet godkjenner nedlegging av Rypefjord og flytting til Forsøl, innebærer det en reduksjon i antall arbeidsplasser på land med 50 prosent, fra knapt 100 til 45. Før Røkke overtok i 2002 hadde Findus 500 ansatte, sier Jacobsen. Han konstaterer at samtidig som Hammerfest-samfunnet taper arbeidsplasser, taper de råstoff fra trålerne. - Om jeg tar forsiktig i er det bare prosent av trålkvotene North Cape Simulators har følgende kurs: DP basickurs september BRM kurs (30 - timerskurs) (starter tirsdag kl ) uke 34 og 37 Grunnleggende sikkerhetskurs uke 37 IMO 80 Kurs (10 dagerskurs) uke Retrening sikkerhetskurs uke 37 ECDIS / AIS kurs uke 39 NOFO kurs uke 38 og 43 For påmelding og mer informasjon: Kontakt NCS tlf , sentralbord tlf Mail: nordkappvgs@ffk.no eller jaal@ffk.no som leveres ferskt hos oss. Resten fryses og sendes ut til markedet for eksempel til Kina og det øvrige Asia, sier Alf E. Jacobsen. Finnmark fylkeskommune informerer frantz.no Ålesund Båtsfjord post@havsund.no Båtsfjord kommune Side 14 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 15

9 Både sjefen Kjetil Persen og Sebastian smiler for den gode jobben de har med snøkrabber. (Alle foto: Hanna Kaarby) Sommerjobb igjen etter ti år For første gang på ti år har ungdom i Kjøllefjord fått sommerjobb i fiskeindustrien. Maria jobber hardt for pengene, men synes det er flott å få en slik mulighet. Hanna Kaarby hanna@kystogfjord.no Kjøllefjordsavdelingen til Norway Seafoods har fått ansvaret med å produsere alt av snøkrabbe fiskerikonsernet kjøper og trengte derfor ekstra bemanning i sommer. Spurtøkter 13 ungdommer har hatt sommerjobb på Norway Seafoods i Kjøllefjord. Ungdommene har veid og pakket snøkrabber. De har jobbet to dager per 14 dag og tjent gode penger. -Små spurtøkter, smiler Mats Nilsen (19). Foreløpig er det en prøveproduksjon, men etter hvert kan det bli en svært viktig aktivitet i tidsrommet mellom vårtorskefisket og kongekrabbesesongen. Slapp til Dette var første året Norway Seafoods tok inn den «nye» krabbearten og derfor trengte de ekstra arbeidere. Vi tok det vi kunne få, sier sjefen til ungdommene, Kjetil Persen. De ekstra arbeiderne var en blanding av norske ungdommer, utlendinger og eldre. Persen forteller at mange av ungdommene var nybegynnere, men at det var noen som skilte seg ut og var veldig flinke å jobbe. De har kanskje noen potensielle arbeidere med i ungdomsflokken. Slitsom jobb Maria Jensen (23) syntes det var slitsomt på lange dager, men jobben i seg selv var helt grei. Ungdommene forteller at det var et godt arbeidsmiljø med trivelige mennesker, selv om selve jobben ikke var så sosial. Det var mye arbeid, så de hadde rullering på pausene. Sebastian Paulsen (16) forteller at han syntes det var en slitsom jobb, men at det er ok fordi sommerjobb i seg selv er bra. Gode erfaringer Maria og Mats syntes de har fått gode erfaringer på Norway Seafoods, men kan ikke tenke seg å ta en utdannelse innenfor næringen. Hvert fall ikke nå, men man vet jo aldri, sier Maria. Mats sier at å kjenne på de lange dagene på over åtte timer er en god erfaring å ta med seg videre. Sebastian forteller at han kan få en framtidig jobb innenfor næringen om han får sitte på et kontor, og fleiper med at han kanskje blir å bruke erfaringene sine fra Norway Seafoods på en krabbefest. Ungdommene anbefaler sommerjobb på Norway Seafoods til andre ungdommer. -Det er rasktjente penger, sier Mats. Neste år Snøkrabbe kan bli en viktig sommeraktivitet i Kjøllefjord i årene framover. Forskerne mener snøkrabben kan ha et større po- tensial enn kongekrabben i framtiden. Størrelsen og smaken på den «nye» krabbearten er annerledes enn den tradisjonelle sorten. Fire snøkrabber er like stor som en kongekrabbe. Nye arbeidsplasser Det blir neppe noen ressurs for kystbåtene siden utbredelsen ligger for langt ute i havet. «Talbor» som har levert i Kjøllefjord i sommer, henter krabben nordøst for Bjørnøya. Lengere sør har det foreløpig ikke vært mulig å fange den kommersielt. Steffen Karlsen og Richard Lauritsen er to av 13 ungdommer med sommerjobb. Mats Nilsen og Karina Fredagsvik veier snøkrabber. Side 16 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 17

10 kystfolk Invaderes av turister 150-årsjubilanten Tranøy fyr i Hamarøy er i ferd med å bli litt av en perle. I løpet av høsten avsluttes restaureringsarbeider for fire-fem millioner kroner. Det bidrar til å gi den allerede svært populære reiselivsbedriften ved kanten av Vestfjorden en skikkelig oppgradering. Og allerede invaderes den av turister. Hva ville Norge vært uten kyst? Alf Ragnar Nielssen er ute med boka Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk. Dette er den første nasjonale, helhetlige fiskerihistorien som er skrevet. Men dette er ikke bare en fremstilling av fiskerienes rolle og betydning. Det er også en fortelling om kysten og kystsamfunnene, om kystbefolkningens levemåte og kultur. Kommet for å bli Daglig leder Knut-Eirik Dybdahl spår en lys fremtid for verdens nordligste sykkelritt. Nå starter planleggingen av neste års etapper. Vi prøver å fordele de tre årene vi har en økonomisk ramme på så godt vi kan mellom Nordland, Troms og Finnmark. Neste år blir det nok Sør-Troms og Nordland, men nøyaktig hvor det blir ennå er ikke avgjort, sier Dybdahl. Ørjan Henriksen, som egentlig er bondesønn, trives godt som fisker. Men han skulle gjerne sett at det var flere unge fiskere i Sortland. Ørjan Henriksen synes det er stas å eie sin egen sjark, men er ikke redd for å innrømme at båtprosjektet Lykken er en sjark på si medfører en risiko. Den nykjøpte sjarken har nylig blitt bånnsmurt og slipt. Snart skal både dekk og rorhus males. Det gjenstår en del vedlikeholdsarbeid, ikke minst i form av maling, før den 33 fot lange sjarken er i toppstand. En dag håper Ørjan Henriksen å kunne skape sin egen arbeidsplass på havet. Vidar Eliassen redaksjonen@kystogfjord.no Henriksen, som kommer fra Sortland, er yrkesfisker. 21-åringen trives så godt i yrket at han også skal begynne å utøve det på fritida. Sammen med kameraten Arild Pettersen kjøpte han nylig en sjark. Vi hadde prata om å kjøpe en båt tidligere, noe som er ganske naturlig med tanke på at begge arbeider som fiskere. En dag lå det plutselig en annonse på Vol angående en sjark som i Ibestad i Harstad. Vi reiste for å ta den nærmere i øyesyn, forteller Henriksen. Mye maling De to unge fiskerne lot seg imponere. Etter et par dagers betenkningstid bestemte de seg for å kjøpe det 33,5 fot lange vidunderet. Hvor mye de derimot måtte punge ut med forblir en hemmelighet, men Henriksen innrømmer at det langt fra var gratis. Det gjenstår en del vedlikeholdsarbeid før sjarken er i toppstand. Vi kjørte sjarken fra Harstad til Sortland, så egentlig er den i bra form. Men vi ønsker å shine den skikkelig opp. Båten har tross alt lagt i opplag i minst to år. Nå har vi slipt den, bunnsmurt den og malt opp til fenderlestene. Etter hvert begynner vi å male dekk og rorhus, opplyser Henriksen. Båten ligger i dag på Bleik, men vil etter hvert få båtplass på Andenes. Henriksen mener det vil være mest praktisk. Vi bor der begge to, noe vi kommer til å fortsette med, sier han. Sei og hyse Eierskapet er delt mellom Henriksen og kameraten, som også er fisker av yrke. Den nye investeringa er ikke ment som en ny yrkesmulighet, men først og fremst ment som en morsom fritidssyssel. Sjarken skal først og fremst brukes når vi har ferie, og ellers når vi har fri. Det har vært planen fra starten av. Dessuten gjør størrelsen og begrenset lagringskapasitet det vanskelig å bruke den i profesjonell sammenheng. I første omgang er tanken å gå litt rundt i Vesterålen når vi er ferdige med blåkveite-fiske. Da er det bare seibruk på de andre båtene, understreker Henriksen, og føyer til at det også blir noen turer til Lofoten etter hvert. Vil ha større båt Den nykjøpte sjarken har en såkalt gruppe to-kvote. Alle som har en 20-fot med påhenger kan søke om en slik kvote. Da kan du fiske så mye sei og hyser, og så mye rask fisk du vil. Intensjonen vår er likevel ikke å sette nye rekorder. Dersom vi for eksempel får rundt 1000 kilo med torsk på en god dag, er det veldig bra. At vi styrer løpet selv gir oss mye frihet. En dag kan det for eksempel være at vi setter en lenke mindre og lar den stå litt kortere i havet. Men, hvem vet, kanskje vi får blod på tann når vi først er i gang, sier Henriksen. For selv om det nye båtkjøpet i hovedsak er ment som et tilleggsprosjekt, legger ikke sortlendingen skjul på at han har visse drømmer, på sikt. Det hadde vært artig å nedbetale sjarken så raskt som mulig, spare seg opp en egenandel slik at vi kan selge båten og etter hvert kjøpe noe større. Og som vi kanskje kan leve av, sier han. Forgubbing På spørsmål om han tror det er unikt å kjøpe seg en sjark i så ung alder, tror ikke Henriksen at det er tilfellet. En kompis av meg og broren kjøpte båt tidligere i år. Og det virker som om det er flere og flere ungdommer som gjør det samme, forteller han. Ifølge Henriksen har Sortland et ganske slagkraftig fiskermiljø. Men som i så mange andre yrker blir arbeidsstokken stadig eldre. Det er mange fiskere i Sortland, men de jobber mest på båter andre steder. Det finnes noen ungdommer i bransjen, men generelt er gjennomsnittalderen ganske høy. Rekrutteringen kunne nok vært bedre, mener Henriksen. Risikoprosjekt I løpet av de nærmeste dagene ser Henriksen mest frem til å få båten i orden slik at den kan tas i bruk for fullt. Han legger likevel ikke skjul på at båtkjøpet er et risikoprosjekt. At dette er et prøveskudd er det ikke noen tvil om. Nå får vi bare håpe på at alt går bra og at vi snart kommer oss ut på havet, sier han. For det er nemlig der han liker seg aller best. Jeg trives veldig godt på havet. Å være der gir meg en veldig frihetsfølelse, og ikke minst liker jeg det fysiske arbeidet som det å være fisker faktisk innebærer, slår Ørjan Henriksen fast. Side 18 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 19

11 innspill Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til innspill@kystogfjord.no innspill@kystogfjord.no Seismikk, fakta og følelser i de aktuelle vannlag nærmere lydkilden enn 1-2 meter (konservativt benytter vi oss av 5 meter). Når larvene går over til å bli yngel, trekker de ned på noe dypere vannlag. Det er Havforskningsinstituttet (HI) som konkluderte med dette etter et samarbeid med Universitetet i Bergen og andre aktører på forskningsstasjonen på Austevoll i perioden I tillegg gjorde HI en vurdering av effektene på bestandsnivå som er publisert i Fisken og Havet i Den klare konklusjonen herfra var at i verste tilfelle kunne 0,45% av en larvebestand gå tapt, mens en typisk seismisk undersøkelse kunne medføre et tap på 0,03% av larvebestanden. HI konkluderte : «Det er derfor ingen grunn til å legge restriksjoner på seismiske undersøkelser ut fra hensyn til skader på fiskeegg, -larver og yngel.» Eliassen henviser til Wikipedia når han uttaler seg om hvordan lydbølgene fra seismikk høres ut, og omtaler lyden som «sjokkbølger omtrent som når fly går gjennom lydmuren». Dette må skyldes en misforståelse. Desibel-nivået for seismisk signal er på samme nivå som et jaktgevær. I luft tilsvarer dette ca 140 desibel. I vann vil desibel beregnes noe annerledes, og tallet blir derfor desibel. Det kan være verdt å minne Eliassen om at MiljødiinnSPILL Pia Martine Gautier Bjerke Informasjonssjef miljø Norsk olje og gass Debatten om seismikk blir lett betent, og det er forståelig når det handler om to næringer som har stor betydning for Norge. Men vi må klare å forholde oss til fakta i diskusjonen. Steinar Eliassen i styret til Fiskekjøpernes forening svarer denne uken på mitt innlegg om seismikk som sto i Nordlys 18. juli. Han hevder jeg innrømmer at «seismikk tar knekken på halvparten av prosenten egg, larver og yngel som skulle gi opphav til neste generasjon.» Da har Eliassen verken lest mitt innlegg særlig grundig eller satt seg inn i forskningen på området. Jeg skrev i mitt tidligere innlegg at naturlig dødelighet for egg, yngel og larver er på mer enn 99 prosent, mens dødelighet tilknyttet seismikk er 0,45 prosent. Eliassen tolker dette dithen at halvparten av alle egg, yngel og larver som ikke dør naturlig, dør av seismikk. Dette er en feiltolkning. Det er ikke slik at det er de overlevende etter naturlig dødelighet som skades av seismikk; de som rammes er derimot et lite antall larver som befinner seg rektoratet i 2009 vurderte om seismikk skulle betraktes som forurensning (om den kunne ha omfattende skader/dødelighet på bestander). Den klare konklusjonen var basert på en forskerrapport utarbeidet av HI i samarbeid med Universitetet i Oslo, SINTEF og blant annet Forsvarets Forskningsinstitutt på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Miljødirektoratet: Seismikk er ikke å betrakte som forurensning. Eliassen henviser i sitt innlegg til en gruppe forskere fra ulike universiteter, som i fjor la fram en rapport om effekt av lyd på larver. Larvene i denne undersøkelsen ble imidlertid eksponert for lyd fra en kilde som var bare cirka 9 cm unna. Dette er overhodet ikke sammenlignbart med lyden fiskelarver blir eksponert for under en seismisk innsamling. Vi har tidligere vært i kontakt med artikkelforfatteren, og hennes konklusjon er at det ikke er lydtrykket som gir skaden, men partikkelbevegelsen. Denne avtar langt raskere enn lydtrykket med avstanden fra kilden. Artikkelen Eliassen viser til er derfor uegnet som grunnlag for å vurdere effekter av seismikk på bestander. Resultatene fra undersøkelsene deres er imidlertid sammenlignbare med hva HI fant i sine undersøkelser i , og som også andre forskere har påvist siden, nemlig at sterke Avfall fra næringslivet - en viktig ressurs Velkommen til vårt sorteringsanlegg på Grøtnes - Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv - Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon - Egen hall for næringslivavfall - Vi tar imot alle typer avfall Ta kontakt for ytterligere informasjon! Åpningstider: UKEDAGER TORSDAG lydsignaler kan gi skade på larver innenfor en avstand på noen få meter. Oljenæringen og fiskerne deler havet som arbeidsplass, og seismisk innsamling krever store arealer som gjør at konflikter kan oppstå mellom næringene. Mange tiltak eksisterer for å stadig styrke samarbeidet, og vi har en god dialog med Norges Fiskarlag. Mer forskning er alltid positivt, men vi må også kunne forholde oss til det vi allerede vet. At seismikk ikke skader fisk på bestandsnivå er et slikt faktum. Studie for fremtiden. F.v. akvakulturelevene Mikael Korneliussen, Thea Salvesdatter Kildahl, og Aida Marie Ovesen ser frem til et nært samarbeid med næringa. Her sammen med lærer Ørjan Olsen. Skole med konsesjonssøknad Vesterålingene har fått sin egen «blå» linje på videregående skole. Mandag startet 15 elever på Vg2 Akvakultur på Sortland. og Sanna Drogset Børstad Full klasse, sier en fornøyd rektor Rune Lødemel, som villig innrømmer at det knyttet seg stor Hele klassen: Vg2 akvakultur på Kleiva. spenning til søkerlistene. Skolen jobber nå med å få på plass en skolefiskkonsesjon i samarbeid med Nordlaks, med et ønske om at skolen får innvilget en undervisningskonsesjon på 780 tonn laks/regnbueørret, for gjennomføring av den praktiske undervisninga. I skolens søknad til Fiskeridirektoratet om undervisningstillatelse foreslås å benytte fem lokaliteter; Djupvik, Litleøya, Steilo, Sandnes og Dragnes. I et brev til skolen gjør Fiskeridirektoratet det klart at skolefisken ikke skal blandes med den øvrige fisken i Nordlaks-anleggene. Avtalen er ifølge skolen ikke ferdig forhandlet. For om skolen, næringslivet og Opplæringskontoret for Nordre Nordland har lagt ned aldri så mye arbeid; uten søkere kunne det ikke bli noen ny linje. Og med endelig godkjenning fra departementet først i mars, og Fiskeridirektoratet i april, var dette et tilbud som kom lovlig seint. Vi måtte ha åtte elever for å starte opp, det kom søknader, pluss 3-4 nye etter at søknadsfristen var gått ut. Dermed er det 15 elever og klassen er helt full, sier Lødemel, som tror det blir enklere å fylle linja til neste år. Da vil skolen kunne markedsføre tilbudet langt bredere enn i år, og elevene vite om linja allerede før jul, når de første sonderingene blir gjort. Fremtidsrettet Akvakulturelevene Mikael Korneliussen (17), Thea Salvesdatter Kildahl (19) og Aida Marie Ovesen (17) vektla det at studiet er fremtidsrettet da de sende inn sine søknader. Alle tre har kommet til Sortland på grunn av studietilbudet. Det er behov for en slik utdanning. Næringa har vokst og det er større behov for folk med kunnskap, sier Ovesen. Med en sånn utdanning er jeg garantert jobb i Steigen, der jeg kommer fra, sier Kildahl. De forventer en praktisk rettet utdanning, som ruster de til arbeidslivet. Også allmennfagene er yrkesrettet. I norsktimene lærer de å skrive jobbsøknader, og i engelsk lærer de fagspråket. Det er lettere å lære når man tydelig ser sammenhengen mellom det man leser i bok og det man skal gjøre på anlegg, sier Kildahl. 780 tonn skolefisk Nær samarbeidspartner er Nordlaks, med datterselskapet Akvakultur i Vesterålen; visningsanlegget for laks i Blokken i Sortland. Denne studieretningen har vært et sterkt ønske fra næringen, som vi vil ha et tett samarbeid med. Bare de to første ukene nå i høst skal vi på tre bedriftsbesøk, samt at vi får besøk av en lærling, forteller lærer Ørjan Olsen. Stort lærlingbehov Elevene skal blant annet hospitere på Nordlaks-anlegget. Både elever og lærere er i følge avtalen underlagt taushetsplikt om de bedriftsinterne forholdene de får kjennskap til. Det meste av året vil det være to dagers praksis i uka for elevene. Ved endt studieløp venter to års lærlingtid. Det jobber rundt 700 i havbruksnæringa i Vesterålen, og behovet for kompetanse er økende, skriver skolen i søknaden. I følge beregneringer foretatt av Fiskeriparken i Vesterålen, har regionen behov for ti akvakulturlærlinger i året. I tillegg kommer behovene i Lofoten, Ofoten og Hamarøy. Side 20 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 21

12 Fiskeriservice Senja AS - for kystfiskere og fiskeindustri Sitter du på en god nyhet! Tips oss! Telefon eller redaksjonen@kystogfjord.no Forhandler for Garnmonteringsverksted Fiskeredskaper og arbeidstøy Bunkersolje og smøremidler KONTAKT: Odd Ivar Enoksen Tlf: E-post: oddivar@fiskeriservice.no Senjahopen - Gryllefjord Ytre Namdal med Rørvik midt i skipsleia er et naturlig tyngdepunkt på Trøndelagskysten i forholdtil fiskeri- og havbruksvirksomhet. Gjennom lokalt eierskap genererer det flere ledende leverandører og produsenter av ulike varer, tjenester og kunnskap. Fellesstand Namdal Aqua på Nor Fishing 2014 består av hele 30 aktører tilknyttet marin og maritim næring og opplæring fra Ytre Namdal. I tillegg deltar regionrådet - Kystgruppen. Ønsker alle velkommen til Namdal Aqua stand F-543! I fjor delte vi ut 175 millioner kroner til frivillige lag og foreninger over hele landet. Bli med på dugnad for å skape et tryggere, sunnere og mer aktivt lokalsamfunn! Søk om støtte til lokale prosjekter innen 15. september DBSC AS Eidshaug Rederi AS Elcom AS JOBBiNT NAVY Rørvik AS Norsk Oljelaboratorium AS Norsk Fisketransport AS AS Rørvik Fisk & Fiskmatforretning Rørvik havn og havneterminal Sikkerhetssenteret Rørvik AS Val Videregående Skole Ytre Namdal Regionråd - Kystgruppen Ytre Namdal Videregående Skole Emilsen Fisk AS Ivan Ulsund Rederi AS Midt-Norsk Havbruk AS Moen Marin AS Moveo AS Namdalshagen AS Nils Williksen AS Namdalskysten - opplevelser midt i matfatet NYN iks Oppdretternes MiljøService AS Refa Group AS - Rørvik Rørvik Kulde AS Salmonor AS Sandnes Transport AS Sinkaberg-Hansen AS Sparebank1 SMN Sæternes Transport AS Viplast AS mustadautoline.com Les mer på gjensidigestiftelsen.no Autoline SelectFish System Størst lagerkapasitet i Nord-Norge, sentralt beliggende i Tromsøysundet. Til tjeneste for dere hele døgnet. Automatisert linefiske utstyr for båter fra 35 fot Mobilt for veksel bruk Stor fleksibilitet - både for monofilament og tauline Ingen håndegning og håndtering av stamper Mindre arbeidskrevende operasjoner Førsteklasses kvalitet på fangsten Selektivt, bærekraftig og fremtidsrettet fiskeri! Inntrekkerenhet med splittemaskin og avklipser Brønnøysund kommune Brønnøysund - kystbyen midt i landet - midt i leia Service til båt og mannskap Fiskemottak, is og fryseri, byggeklare bryggetomter, gode kaiforhold, servicebygg, bolig- og næringstomter Skipsutstyr - mekanikk og hydraulikk, motor, maritim elektronikk, sveiseservice, bunkers og smøremidler, renovasjon, vann, proviant. Godt handels- og servicetilbud - gode kommunikasjoner med fly og hurtigruten. Kontakt oss for kostnadsfri befaring på din båt, - uforpliktende prisoverslag inkludert! mail@mustadautoline.com / Tlf: Mustad Autoline AS Tlf: mail@mustadautoline.com - A better way to fish! Utforsk mulighetene! Side 22 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 23

13 Kjøp og salg Lorentzen rekkemontert havkveiler 1000 kg til salgs. Svein Roger Mikkelsen. Tlf Ubrukte taskekrabbeteiner til salgs Type Vestlandsteiner Sammenleggbare og galvanisert stål. Str. 40*80 (Selges samlet ) Tlf MØT OSS PÅ NOR-FISHING STAND NR. D Juni 2013 Uke 24 DELIVERING THE DIFFERENCETM April 2013 Uke 17 Nr. 16, 3. årgang Fortvilelse over krabbe-nekt rd.no April 2013 Uke 16 Nr. 15, 3. årgang ninnår konsekvensutred Aps tas opp på Davidgen skal vil Anette. landsmøte, fiskeriministeren sen trosse (th). lotten Redder Den nordnorske fiskeriavisen Inger Larsenandre på og 15 Pensjonistbedrift i særklasse Det er veteraner fra kvalfangst og fiske som danner grunnstammen i Steine-bedriften Olavsen AS. side 18 og 19 Raymond Johansen skulle bare ta seg et friår for å produsere garn. Nå har han holdt på i tjue år og den lille garnbedriften har blitt stor suksess. Ole-Henning Fredriksen side 20 og 21 med flere på Senja har børstet støvet av reders øyensten og tilbyr cruice på Senja side 14 og 15 Andre Reinholdtsen har blitt medeier i ny båt som er innført i Fiskeridirektoratets register. Dag Ivar Knutsen på KjerringøyCharlotte» ints båten «Linn nført i Fiskeridirektorate side Produksjon av: og salg av: og salg torer sjeleglad Sagen (t.v) satt ned. - Jeg William e ikke ble bli enda verre, skeprisen skulle det resultatet fryktet prisene vel dette på, sier 19-årinderfor er kunne håpeprisforhans beste vi han og tirsdagen gen om redder bådenår de Dermed lotten dlinger.. Pedersen Eirik Lilandmed vårens juksafiske 7 Side 6 og går i gang Lynlåsposer Produksjon Poser Lynlåsposer PLAST Lakseposer Poser 3535 Krøderen ordreposer Post Lakseposer 90 Sundvollhovet, Bæreposer Krøderen Postordreposer Telefon Sundvollhovet, Sperrebånd Bæreposer Telefax no Sekker Telefon Sperrebånd Pallehetter t.no Telefax 32 Sekker Krympefilm Pallehetter Johansen Planfilm Geir V.gj@hallmaker.no Krympefilm V-film Planfilm plastfilm for alle dager) Slange V.23Johansen Geir908 Mobil: og V-film Polyetylen mellom gj@hallmaker.no behov med for (Tlf.tid Slange alle dager) ethvert trykk plastfilm og Mobil: Polyetylen uten med (Tlf.tid mellom Toppdekkeark ethvert behov Foringsposer uten trykk rull Ark på PLAST side 22 og og 23 (Foto: Øystein Ingilæ) Fiskekjøper Ann Kristin Kvalsvik i Akkarfjord får skryt av fiskere for måten hun håndterer den kaotiske markedssituasjonen. Hun holder avtaler som ble inngått Lisfør man kunne ane hva som kom til å skje. Det er svært atlenge Det jo klart utfordrende beth Berg-Hansen å være fiskekjøper for tiden, sier hun selv. stikke ikke skal bare i partihjulene, som kjepper av en rapport på grunn lest ingen har og få alt i én pakke ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis! side 2 og side 26 og 27 på Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båt innført i Fiskeridirektoratets register. fått Frank Pedersen i Bodø har register. Moskenes Kommune side 12 og 13 Siste side Får skryt fra fiskere 250 til og de drøyt får fint besøk Husøy i Senja sommeren. side 14 Vinnerkultur, høy kvalitet og full kontroll hele veien. Det er Lofotprodukts resept på merkevarebygging. Innrømte info-tabbe Side 9 feilinformert om sertifikatregler på Øystein Ingilæ Sjøfartsdirektoratet innrømmer nå å ha av fadesen ved at de ikke har fått sine nettsider. Fiskere har blitt rammet Se til Havøysund, Jeg er sjokkert over hvordan hvordan Tobø-fisk utstedt fiskeskipper klasse C-sertifikater. løste problemene og byråkratisk arroganse, Vi må aldri opptrer, med nedlatende holdning direktoratet glemme 1989! har blitt forledet. Morten Refsaas (bildet), en av de som Da fisker bukket de sier aller fleste fiskeribedriftene Side under på grunn av mangel på fisk. med store torske-kvanta. 4 og 5 side 2 og 3 side 2 og Verksvegen 26, 4735 Evje Tel: adm@ndb.no Web: Ønsker alle fiskere velkommen tilbake til ny sesong i 2015 Et hav av muligheter. VÅR STOLTHET, DIN GARANTI FOR DEN BESTE KVALITET! Kjøllefjord er kommunesenteret i Lebesby kommune. Med om lag 1000 innbyggere er Kjøllefjord et aktivt fiskevær, med en god havn, et godt og variert servicetilbud og mange aktiviteter for store og små. Vardø Vadsø NORDKYN APOTEK Øksfjord Slipp og Mek en trradisjonsrik adisjo adisjonsrik bedrifft innen maritim og landbasert industri. mehamn@norlines.no Tlf Postboks Mehamn Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord Telefon , Fax Fjordvegen 17, 9990 Båtsfjord Motorer til00270 hk Tlf. +47fra leveres med alle typer gir. Epost: bjorn@baskips.no Leverer også dynamoer,. startere og filter til de fleste motorer. SOLGT i Norge siden 1979 DYFJORD MASKIN Yngve Akselsen 9782 Dyfjord Telefon: Selskap du har bruk for: Garn, teiner, plastkar, etc Båtsfjord Vil du vite mer? Lebesby kommune tlf , Vardø eller ta kontakt med rådmann Harald Larssen, mobil Vadsø Vadsø kystogfjord.no mai 2012, uke 24 Side 24 KYST OG FJORD Øksfjord Slipp og Mek en trradisjonsrik adisjo adisjonsrik bedrifft innen maritim og landbasert industri. Boks 283, 9991 Båtsfjord Tlf Øksfjor Fax.d78Slipp 98 55og 91 Mek en trradisjonsrik adisjo adisjonsrik bedrifft innen maritim og landbasert industri. DYFJORD MASKIN Yngve Tlf: 78 Akselsen Dyfjord Telefon: kystfiskeutstyr Finnesveien 30, Garn, teiner, plastkar, etc Finnesveien 30, Survitec Norway AS 9550 Øksfjord Survitec Norway Tlf AS, Gangstøvikvn. 66 N-6009 Aalesund, Norway Tlf BÅTSFJORD HAVNEVESEN kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no mai 2012, uke Øksfjord Tlf Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no mai 2012, uke 24 Rustfritt og syrefast materiale Garn, line, NORDKYN APOTEK NORDKYN APOTEK Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord Telefon ,BYFax OVERBYGGET OVER GGET TØRRDOKK TØ ØRRDOKK - 10 Fjordvegen 17, 9990 Båtsfjord 6 6AKTTLF AKTTLF s 4 Tlf LFLF43 00 firmapost@slippen.no jon@nordic-emballasje.no Epost: bjorn@baskips.no jon@nordic-emballasje.no KYST OG FJORD Side kystens apotek tauverk etc. Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf ,Fax Epost.post@baatsfjord.euronics.no Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord Tlf Fax Epost: post@baatsfjord.euronics.no Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord Telefon , Fax Tlf Mob BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER mehamn@norlines.no 6095 Bølandet Tlf Tlf: Postboks post@froystadas.com 9770www.froystadas.com Mehamn BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER DYFJORD MASKIN Yngve Akselsen 9782 Dyfjord Telefon: TROMSTRYGD SJØFORSIKRING - kystens apotek mehamn@norlines.no Tlf Postboks BÅTSFJORDMehamn HAVNEVESEN TROMSTRYGD SJØFORSIKRING Ditt eget forsikringsselskap Skr eddersøm Selskapkundens du haretterbruk for: behov og ønsker Tlf Kjøp og salg17, av fisk og Båtsfjord krabbe Fjordvegen 9990 Filet produksjon Moloveien 3, Tlf Kjøllefjord, Epost: bjorn@baskips.no Båtsfjord tlf Vardø TROMSTRYGD SJØFORSIKRING Ditt eget forsikringsselskap Telefon post@bolgamaritime.no Boks 283, 9991 Båtsfjord Tlf Tlf: Fax Finnesveien 30, Tlf Øksfjord Kjøp9550 og salg av fisk og krabbe TlfFilet produksjon Ditt eget forsikringsselskap - kystens apotek BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER Selskap du har bruk for: Vi tilrettelegger nytt industriområde for marine næringer. Tlf Kjøp og salg av fisk og krabbe Kjøllefjord havn ligger nært fiskefeltene, er midt i krabbeland og Filet produksjon har gode havnefasiliteter. Det er også et mekanisk verksted Båtsfjord til 290 salgs. BESØK OSS PÅ NOR-FISHING STAND C205 Annonsér i Kyst og Fjord Kontakt info: John Greger AS Tyvsøy, 8064 Røst Tlf: E-post: post@johngreger.no Velkommen til Kjøllefjord! Illustrasjonen viser en mulig utnyttelse av nytt industriområde Økonomiske og driftssikre speedsjarker på 32 og 35 som tar deg raskt til og fra fiskefeltet. Bra lastekapasitet og fleksible romløsninger med god plass til containere. Nr. 23, 3. årgang - Vi er heldige som bor i Lofoten Ellen Dyveke Jenssen overtok da familiebedriften holdt på å ende sine dager. side 11 7 Siste 6 og side 4 Ordner med gode stoler Lisa Steen Evensen fortviler over stansen i mottaket av taskekrabbe. Giftmålingene er ikke entydige. Lotten gikk ned levert mye har Senja-fiskerne i fjor. - Lotten for enn mer torsk ned med Larsen enkelte gått fisker Halvar kroner, sier Anette vilnei stemme Fiskeri Fiskeri ogog hvalfangst hvalfangst kommunen kommunen Moskenes Moskenes Nor-Dan 35 Speedsjark Din nye båt? Boks 283, 9991 Båtsfjord Fjordvegen 30, 9990 BåtsfjordTlf: Tlf Skreddersøm Tel.etter leif-arne.wahl@neptunror.no Fax kundens behov og ønsker Rustfritt og syrefast materiale Garn, teiner, plastkar, etc JukSa - OVER OVERBYGGET BYGGET TØRRDOKK TØ ØRRDOKK Strandveien 68 Tau 66AKTTLF AKTTLF NO-9300 Finnsnes s 44LF LF // Norge Moloveien 3, TeiNer Tel // Fax Tlf: etc. firmapost@slippen.no post@refa.no // refa.no post@froystadas.com 9790 Kjøllefjord, BÅTSFJORD HAVNEVESEN tlf BÅTSFJORD HAVN KF BÅTSFJORD HAVNEVESEN Vakttelefon Vakttelefon ønsker velkommen til vårtorskefisket. havnesjef@batsfjord.havn.no havnesjef@batsfjord.kommune.no Skreddersøm etter kundens behov og ønsker Rustfritt og syrefast materiale GarN 6095 Bølandet LiNe KYST OG FJORD Side Bølandet - OVER OVERBYGGET BYGGET TØRRDOKK TØ ØRRDOKK - 6 6AKTTLF AKTTLF s 44LF LF ALLE TYPER TRANSPORTBÅND Tlf: firmapost@slippen.no Tlf: 70 10post@froystadas.com arild@steeltech.no KYST OG FJORD Side 25 KYST OG FJORD Side 11

14 aksjene. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-216-V. Jan Edias Hansen på Gravdal i Vestvågøy kommune i Nordland har fått båten «Vårsol» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 12,24 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-42-VV. langs kysten Mikal Steffensen på Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Karl Wilhelm» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 20,77 meter som ble bygget i 1977, ombygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har ytterligere tre adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Eierskapet til båten er organisert i selskapet Klotind AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er N-211-Ø. Kolbjørn Ervik & Sønner AS i Dyrvik i Frøya kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Svanaug Elise» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med endring i eiersammensetningen. Det er en stålbåt med fartøylengde på 64,00 meter som ble bygget i Den har adgang i fiske etter havbrisling i EU-sonen, lodde ved Øst-Grønland, i Barentshavet, ved Island og i sonen Grønland/Island Jan Mayen. Den har videre adgang i fiske etter makrell og norsk vårgytende sild i «alle områder» (slik er det beskrevet i fartøyregisteret til Fiskeridirektoratet). Den har også kvote i fiske etter sild i Skagerak, Nordsjøen og EU-sonen. Det er en aksjonær i selskapet. Det er Ervik Fisk og Invest AS. Dette selskapet har åtte aksjonærer. Kse Ervik AS eier en knapp tredel av selskapet deretter følger Privatspar AS (en drøy seksdel), Ingrid Ervik (en syvdel), Tina Ervik (en syvdel), mens de siste aksjonærene Knut Egil Ervik, Ulrik Ervik, Bjørgvin Ervik og Anton Ulrik Ervik har alle under ti prosent av interessene i selskapet. Kse Ervik AS har fire aksjonærer som alle har rundt en firedel av selskapet. Det er Kolbjørn Svein Hoff Ervik, Eirin Ervik, Kjartan Ervik og Stine Ervik. Privatspar AS har også fire aksjonærer. Leif Kolbjørn Ervik eier mer enn ni tideler av selskapet, mens Erik Leif Ervik, Christoffer D. Ervik og Rebekka J. Ervik eier like mye av de resterende interessene. Båtens fiskerimerke er ST-19-F. (Foto: Eidsvik Skipsbyggeri) Kai Otto Elvan på Andenes i Andøy kommune i Nordland har fått båtene «Silje» og «Elvan Jr» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Førstnevnte er en plastbåt med fartøylengde på 9,50 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Båtens fiskerimerke er N-42-A. «Elvan Jr» er en plastbåt med fartøylengde på 12,21 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har fiskerimerke N-51-A. Eierskapet er organisert i selskapet Elvan Jr AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Bjarne Rystad med adresse Dalen i Vågan kommune i Nordland har fått båten «Balder» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 8,5 meter som ble bygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle fartøy for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Rystad Kystfiske AS hvor ovenfornevnte har alle Partsrederiet Ragnar ANS med postadresse i Ålesund i Møre og Romsdal har fått båten «Giskesund» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. Det er en stålbåt med fartøylengde på 14,77 meter som ble bygget i Den har nå deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Det er fire eiere i selskapet. Partsrederiet Nyvoll Senior ANS eier praktisk talt hele selskapet, men i tillegg finner vi Lars Harald Nyvoll, Lars Petter Nyvoll og Leif Arne Nyvoll med små andeler. I partsrederiet Nyvoll Senior ANS finner vi de samme navnene. Båtens fiskerimerke er M-20-G. Magne Lystad med adresse Bremsnes i Averøy kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Brim» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,01 meter som ble bygget i Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er M-2-AV. Leif Haugen på Lauksletta i Skjervøy kommune i Troms har fått båten «SK Junior» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 9,9 meter som ble bygget i Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er T-23-S. Rowenta AS på Reine i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Rowenta» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nye deltakeradganger. Firmaet «Ballstadværing» har fått båten «Ballstadværing» innført med nye deltakeradganger. Avgivende fartøy i denne struktureringen er «Lomen» med fiskerimerke N-52-MS. «Rowenta» er en stålbåt med fartøylengde på 25,33 meter som ble bygget i Den har nå deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har videre adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Også i dette fisket har den to ekstra adganger gjennom den samme strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har videre adgang i fangst av vågekval. Den har likeså loddetrålkonsesjon. Det er to aksjonærer i selskapet Rowenta AS. Det er Thomas E. Sedeniussen (bildet) og Tommy Sedeniussen. Førstnevnte som er yngstemann, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er N-50-MS. «Ballstadværing» er en trebåt med fartøylengde på 23,71 meter som ble bygget i 1971, ombygget i Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har videre en adgang i dette fisket som kun omfatter sei og torsk og endelig to adganger som kun omfatter hyse. Den har videre adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. I dette fisket har den fem ekstra adganger gjennom den samme strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har videre adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad, for notfartøy mellom 13 27,5 meter. Her har den to ekstra adganger gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Det er tre aksjonærer i selskapet som er hjemmehørende på Ballstad i Vestvågøy kommune. Det er Tor Inge Holding AS, Karl Johan Nilsen og Tor Inge Nilsen. Førstnevnte aksjonær har en knapp halvpart av interessene, mens nummer to har en drøy firedel og siste en knapp firedel. De to siste aksjonærene er oppført på blad B i fiskermanntallet. Tor Inge Holding AS er heleiet av samme Tor Inge Nilsen. Båtens fiskerimerke er N-70-VV. Rune Blaschek i Tromsø har fått båten «Skarvøy» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag. Det er en plastbåt med fartøylengde på 12,34 meter. Det har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har videre adgang i fiske etter kystmakrell med garn/ snøre for garnfartøy under 13 meter. Den har også kvote i fangst av kongekrabbe i lukket gruppe. Blaschek eier båten gjennom selskapet Fruholmen Seafood. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er T-89-T. Side 26 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34 kystogfjord.no august 2014, uke 34 KYST OG FJORD Side 27

15 Kyst og Fjord, Tlf Postboks 45, 9790 Kjøllefjord kystogfjord.no Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd kr/kg Sept. Nov. Jan. Mars Mai Juli Okt. Des. Feb. April Juni Aug. Kilde: Råfisklaget, Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år kr/kg Jan. Mars Feb. April Mai Juli Sept. Nov. Juni Aug. Okt. Des. Kilde: Råfisklaget, Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år ( ) År Mill. kroner Fra fiskerihavna i Rørvik, kommunesenteret i Vikna. Her med en sjark fra Frøya i Sør-Trøndelag i forgrunnen. Et komplett fiskerisamfunn Sitter du på en god nyhet! Med lange avstander til «neste havn», har fiskerimiljøet i Vikna måtte sørge for all infrastruktur selv. Det har gitt en meget stor bredde for fiskerikommunen på Trøndelagskysten. Bjørn Tore Forberg bjorn.tore@kystogfjord.no - Fiskeri og havbruk i Vikna kommune bærer preg av samhold og lagånd. Det gjelder blant annet mellom fiskeri og oppdrett. Dette har ført til en velutviklet leverandørindustri på flere områder, blant annet innen båtbygging, sier rådgiver i Vikna kommune Dag- Roar Opdal til Kyst og Fjord. Han våger påstanden om at Vikna tilnærmet er et komplett fiskerisamfunn. Plass til flere - Det vi savner er at vi kunne hatt en bedre infrastruktur på mottakssida. Rørvik Fiskemat er en velintegrert fiskeindustribedrift som videreforedler råstoff både av laks, krabbe og andre fiskeslag. Bedriften høster jevnlig medaljer for sine produkter. Men det er plass for flere aktører, ikke minst med tanke på geografisk spredning, mener Opdal. Vikna er først og fremst sett på som kystkommunen med svært mange oppegående sjarker. Samlet på registrene A og B er det ikke mindre en 89 båter registrert i kommunen. Dette kan måle seg med flere mellomstore fiskerikommuner lenger nord på kysten. De aller fleste er båter under 15 meter. Men på toppen ruver Trønderbas med 68 meter. Forøvrig er det tre båter i sjiktet meter. Driftig fiskeflåte Mest kjent er det langs kysten at det fra Vikna kommer en rekke oppegående sjarker, enten det nå er i det lokale Vikna-fisket, fiskeri på havvendte Haltenbanken, langs Nordlandskysten i Lofoten eller på vårtorske- og hysefisket i Finnmark. - I Ytternamdalen har vi ikke mindre enn 31 næringsaktører. Vi har 4 båtbyggere som bygger så vel fiskebåter som oppdrettsbåter for kunder langs det meste av kysten. Vi har fire selskaper innen lakseoppdrett. Både innen fiskerog havbruk er det ingen som har solgt seg ut til storkarene innen norsk fiskerinæring. Vi har for det meste lokalt eierskap, og når aktørene skal ha utført oppdrag ser man helst etter lokale selskaper. Dette gir samhold og opp og styrker den lokale leverandørindustrien. Vi har et godt nettverk, sier Opdal. Tips oss! Telefon eller redaksjonen@kystogfjord.no Side 28 KYST OG FJORD kystogfjord.no august 2014, uke 34