OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Rev Lagt til sak 64/15 Lagt til sak 65/15 Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr Innhold PS 56/15 Godkjenning av protokoll PS 57/15 Oversendelsesforslag fremmet i Driftskomitéen - alternativ politisk organisering PS 58/15 Temaplan Rus og Psykisk helse (ruspolitisk handlingsplan) PS 59/15 Foretaksnummer , Lille Chilli AS, søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. PS 60/15 Forlengelse av allerede i innvilgede salgs - og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk som i utgangspunktet løper til den PS 61/15 Matombringing som tjeneste eller service - priser og prinsipper PS 62/15 Utredning differensiering av lønn til støttekontakter og private avlastere PS 63/15 Høringsrapport fra HiNT- Beslutningsunderlag og utredning for mulig fusjon mellom UiN og HiNT PS 64/15 TV-aksjonen oppnevning av kommunekomite utlagt PS 65/15 Boligbyggeprogram 2015 utlagt Før formannskapets møte settes vil det bli avholdt generalforsamling: Levanger Fritidspark AS jfr egen innkalling til generalforsamling. Levanger, den 17. juni 2015 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 56/15 Godkjenning av protokoll 2 av 26

3 Levanger kommune Sakspapir Oversendelsesforslag fremmet i driftskomitéen - alternativ politisk organisering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no av 26 Arkivref: 2015/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Rådmannens forslag til vedtak: Nåværende politiske organisasjonsmodell beholdes. Fordeling av saker mellom formannskap, komite for plan og utvikling (PUK) og driftskomiteen må jevnlig vurderes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Oversendelsesforslag fremmet i Driftskomitéen Retningslinjene for behandling av oversendelsesforslag fremmet i kommunestyret. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Hanne Ihler Toldnes (SV) fremmet forespørsel i møtet: Driftskomiteen har i inneværende periode , hatt svært få saker til politisk behandling. Dette har blitt påpekt i flere møter. Sist i Driftskomitemøte i en merknad. Dette aktualiserer behovet for å revurdere dagens organiseringen med dagens PUK og DK. I tilknytning til forespørselen fremmet representanten følgende oversendelsesforslag: DK ber administrasjonen legge fram en sak til behandling i neste DK møte , som belyser alternativ politisk organisering med Hovedutvalg. Oversendelsesforslaget enstemmig vedtatt oversendt uten realitetsbehandling. Kommunen mangler retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag fremmet i komiteer, men har følgende retningslinjer for behandling av oversendelsesforslag fremmet i kommunestyret: Forslag kommunestyret vedtar å oversende uten realitetsbehandling behandles som følger: Rådmannen legger fram en sak for formannskapet så raskt som mulig etter kommunestyremøtet.

4 Formannskapet tar så standpunkt til hva som skal skje med forslaget: A. Realitetsbehandle forslaget og dermed fatte et positivt eller negativt vedtak i forhold til realitetene i forslaget B. Oversende det til en komité for videre behandling/avgjørelse uten selv å ta standpunkt til realitetene i forslaget C. Be rådmannen utrede saken nærmere og få den til ny behandling senere For videre saksgang bør det lages et eget saksframlegg for hvert enkelt oversendelsesforslag. Det er naturlig å behandle dette oversendelsesforslaget på samme måte. Derfor legges det nå fram sak for formannskapet. Rådmannen innstiller på at formannskapet behandler forslaget etter punkt A, dvs realitetsbehandler det. Spørsmålet om politisk organisering har vært tema med jevne mellomrom de senere årene. Den største endringen kom i 1999 da en valgte å gå bort fra hovedutvalgsmodellen og gå over til komiteer. Figur 1. Politisk organisering Komiteene reflekterte i stor grad den administrative inndelingen og ble oppfattet som sektorkomitéer som ikke maktet å se helhetlig på kommunens utfordringer. På denne tiden var det store akkumulerte underskudd i kommunen og stort behov for endringer både i tjenesteproduksjon og struktur. Den sektordelte administrative og politiske organisasjonen maktet ikke å få til disse omstillingene. Sektorutvalgene ble i stor grad en forsvarer av sin sektor mot endringer og bidro til en kamp om ressurser mellom sektorene. 4 av 26

5 Dette var mye av bakgrunnen for at kommunestyret i forbindelse med det store organisasjonsutviklingsprosjektet Forny 2001 vedtok en ny politisk organisering fra : Figur 2. Politisk organisering fra 2002 Analysene bak dette forslaget finnes i delrapport fra arbeidsgruppe 16 i prosjektet. Denne organiseringen er vurdert flere ganger også senere, bl.a gjennom Forny 2006 hvor det også var et delprosjekt som vurderte den politiske organiseringen på nytt. Konklusjonen ble at den politiske organiseringen ble uendret. Selv om grunnstrukturen i den politiske organiseringen ikke endres er det selvsagt muligheter for å justere saksmengden mellom utvalgene. Dette skjer gjennom behandling av delegeringsreglement. Ved siste revidering av dette i 2013 ble ansvar for en del plansaker som tidligere hadde vært i PUK flyttet til driftskomiteen. Når det gjelder antall saker i driftskomiteen har en hatt følgende utvikling de siste 2 valgperiodene: Figur 3. Saker i driftskomitéen Vurdering: Overgangen fra politiske sektorutvalg til komiteer med helhetlig ansvar for den kommunale tjenesteproduksjonen og samfunnsutviklingen har ført til bedre styring med 5 av 26

6 ressursene og etter rådmannens vurdering mer helhetlig samfunnsutvikling. Det er ingen ting som tyder på at helhetstenking vil bli mindre viktig i årene som kommer, slik at rådmannen ikke vil tilrå at en bruker ressurser på å utrede en hovedutvalgsmodell nå. Et annet moment i dette er at en hovedutvalgsmodell med sektorstyrer også fordrer mer administrative ressurser til saksbehandling og drift av komitéer. Dette vil stå i sterkt kontrast til de klare signalene fra kommunestyret om reduserte administrative kostnader i de siste budsjettbehandlingene. Om en skulle være så frimodig å antyde en alternativ utviklingsretning fra rådmannens side var om en vurderte å avvikle begge komiteene og rendyrke formannskapet som et mer profesjonelt politisk organ med ansvar for alle saksområder. Dette ville være effektivt, men ville sannsynligvis gjøre det mindre interessant å sitte i kommunestyret for de som ikke er med i formannskapet. Rådmannen vil heller ikke tilrå dette nå og anbefaler at en beholder dagens organisasjonsmodell, men at en løpende ser på fordelingen av saker mellom formannskap, driftskomite og plan- og utviklingskomité. 6 av 26

7 Levanger kommune Sakspapir Temaplan Rus og Psykisk helse (ruspolitisk handlingsplan) Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Driftskomiteen i Levanger Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling fra formannskapet: 1. Temaplan Rus og Psykisk helse (ruspolitisk handlingsplan) vedtas. 2. Fram til det foreligger felles retningslinjer for alkoholpolitikk og ansvarlig alkoholhåndtering i regionen behandler Levanger kommune skjenkesaker i tråd med gjeldende plan og tidligere praksis i enkeltsaker. Rådmannens forslag til vedtak i driftskomiteen: Driftskomiteen bes om å vurdere å gi en uttalelse i saken før kommunestyrebehandling. Hjemmel/bakgrunn for saken: Alkohollovens 1-7d Planstrategi, justering av kommunalt planbehov. Vedtatt av kommunestyret Vedlegg: 1 Temaplan Rus og Psykisk helse - plandokument Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ansvarlig alkoholhåndtering for et trygt lokalsamfunn Saksopplysninger: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en «alkoholpolitisk handlingsplan» gjennom 1-7 d i alkoholloven. I Levanger er dette kravet løst ved at det utarbeides en ruspolitisk handlingsplan. Gjeldene plan ble vedtatt av kommunestyret 5. mai I forbindelse med justering av det kommunale planbehovet ble det vedtatt å rullere denne planen i På grunn av omfattende organisasjonsendringer i de enheter som arbeider innenfor fagfeltet har det vært svært krevende å finne ressurser til å arbeide med en ny temaplan som kan gi nødvendig retning for utviklingen av tjenester. I tillegg har det kommet en rekke sentrale føringer på ansvarlig alkoholpolitikk. Dette har tatt tid, så prosessen har 7 av 26

8 8 av 26 Levanger kommune Formannskapet Sakliste derfor også måttet gå uten særlig brukermedvirkning. Det har ikke vært avholdt høringsrunde på planen. Når det nå foreligger et strategisk planutkast så er det viktig å ta med seg at denne planen er bygd opp med en tanke om en helhetlig tjenesteutvikling hvor Nasjonale føringer, nye samfunnsbehov og forskning er hensyntatt og viser at fagfeltene rus og psykisk helse bør sees sammen. Tidligere Ruspolitisk handlingsplan og Strategi og tiltaksplan for psykisk helse samles derfor til ett dokument. Rammene for temaplan rus og psykisk helse er gitt i nasjonale og lokale føringer. De lokale føringene fremgår i kommunens planverk. Nasjonale føringer i form av meldinger, veiledere og rundskriv som finnes lenket i kapittel 7 i plandokumentet. (se vedlegg) Samhandlingsreformen har også betydning for kommunens arbeid på feltet rus- og psykisk helse, og reformen er derfor sentral i temaplanen. Det samme er kartlegginger gjennom eksempelvis Ungdata, Elevundersøkelsen, Brukerplan, statusrapporter og statistikk fra ulike enheter og avdelinger. I tillegg er Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy, Snåsa, Verran sammen med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med i et nettverk for ansvarlig alkoholhåndtering. Nettverket ledes av Innherred samkommune sin SLT-koordinator. Her skal det utarbeides felles retningslinjer for alkoholhåndtering i nettverkskommunene basert på et felles kunnskapsgrunnlag. Det vil derfor legges opp til at en avventer felles retningslinjer for ansvarlig alkoholhåndtering. Politivedtektene står sentralt også med hensyn til lokale beslutninger. Lokale bestemmelser om å heve aldergrensen kan slik det er i dag bare gjelde for offentlige fester og ikke generelt for arrangement. Levanger og Verdal har derfor sendt en felles forespørsel om noen endringer i vedtektene. Dette har vært oppe i politirådet i Verdal hvor følgende ønsker om vedtektsendringer ble fremmet: Felles 16-års aldersgrense i kommunene Holdningsskapende møter fokus foreldre og ungdom Skjenkekontroll Kompetansen og kunnskapen skal være hos skjenkehaver. Og målet skal være mindre over-skjenking og ansvarlig vertskap Dette vil bli tatt opp i Levanger politiråd i september. SLT-koordinatoren er leder for dette arbeidet og for nettverket som skal utarbeide felles retningslinjer. I Verdal ble det for noen år siden vedtatt å heve aldersgrensen for offentlige fester og arrangementer, hvor det ble servert alkohol, fra 15 til 16 år. Dette vedtaket ble senere endret til bare å gjelde offentlige fester. I planen foreslås samme regelverk for Levanger. Vurdering: I forkant av arbeidet med temaplanen ble det gjort en utredning av nye nasjonale føringer og samfunnsbehov. I tillegg ble nye forskningsfunn lagt til grunn i tråd med kravet om å arbeide kunnskapsbasert. Det er også gjort et arbeid med å innrette planens handlingsdel og målbildet i f.h.t. kommunens øvrige plan og styringssystem og omhandler derfor kommunens mål, strategier og tiltak på feltet rus og psykisk helse for innbyggere i aldersgruppen år. Temaplanen skal også følge opp strategiske føringer for

9 samfunnsutviklingen i Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel ved prioritering av innsats på områdene rus og psykisk helse, og den inngår i beslutningsgrunnlaget for kommunedelplanene og økonomiplanen. Det betyr at det er i økonomiplanen det besluttes hvilke tiltak som skal gjennomføres. Når det gjelder alkoholpolitikken og ansvarlig alkoholhåndtering så foreslår rådmannen at Levanger kommune avventer utarbeidelse av felles retningslinjer til disse foreligger og at praksis inntil videre blir videreført i tråd med gammel plan og praksis i enkeltsaker: Det betyr at følgende fra eksisterende plan fortsatt skal være førende: Salgs- og skjenkebevillinger Bevillingspolitikken i Levanger kommune er basert på at alle som fyller kravene til skjenking får bevilling, og at det skal være lett å få og lett å miste. Det ligger ingen begrensninger i antall bevillinger. Det er pr bedrifter som har skjenkebevilling. 15 bedrifter har salgsbevillinger. Bevillingene gis for inntil 4 år, og fornyes sommeren etter at nytt kommunestyre har tiltrådt, i h.h.t Alkohollovens 1.6. Det er rådmannens stab ved rådgiver som er ansvarlig saksbehandler for saker etter Alkoholloven. Sosialtjenesten, skattemyndighetene og politiet skal gi uttalelse i forkant av formannskapets behandling av bevillingssøknader. I h.h.t ny forskrift til Alkoholloven, skal bevillingssøknader behandles innen 4 mnd. etter at søknaden er fremmet og all dokumentasjon er innhentet. Ambulerende skjenkebevillinger: Det skilles mellom to ulike typer ambulerende bevillinger. Dette er ambulerende bevilling (1) og ambulerende bevilling gitt for en enkelt anledning (2). Disse søknadene behandles også av rådmannen. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kommunen har ansvaret for kontroll med salgs- og skjenkebevillinger jfr. alkohollovens 1-9. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Bevillingshaverne plikter å følge alkoholloven med tilhørende forskrifter, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig, og kontrollinstansen skal føre tilsyn med dette. Kommunen skal også føre kontroll med bevillingshavernes internkontrollsystem, jfr. Alkoholforskriftens kap 8. I henhold til alkohollovens 1-7c skal styrer og stedfortreder ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve som kommunen er ansvarlig for å avholde for styrer og stedfortredere i virksomheter som har kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Prøven skal avholdes innen 2 mnd. etter at kommunen har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. 9 av 26

10 Kommunen har inngått kontrakt med Nokas AS, om salgskontroll, skjenkekontroll og kunnskapsprøve. Hvert sted skal kontrolleres 3 ganger pr år. Kontroll etter Tobakksskadeloven og Intern-kontroll inngår i avtalen. Politiet har anledning til å pålegge skjenkebevillingsinnehavere å ha ordensvakter til stede i åpningstiden. Dette gjøres i dag ved enkelte skjenkesteder. Det er et godt samarbeid mellom skjenkebransjen, kommunen, vaktselskapet og politiet. Det avholdes flere møter årlig med ulike tema, kursing med mer. Salgstider alkoholholdig drikk i gruppe 1: - Ukens fem første hverdager (mandag-fredag): Fra kl og fram til kl På dager før søn- og helligdager: Fra kl og fram til kl , med unntak av dagen før 1. mai og kristi himmelfartsdag da salg kan foregå fram til kl 20:00 i tråd med alkohollovens bestemmelser. - Bevillingsinnehaver har ansvaret for at bevillingspliktig alkoholholdig drikk ved salgstidens slutt ikke lenger er tilgjengelig i butikken. Skjenketider alkoholholdig drikk i Levanger kommune: Kl søndag til torsdag Kl natt til lørdag og søndag Gebyr for salg og skjenking: Det kreves gebyrer for salg og skjenking jfr Alkohollovens kap. 6. Gebyrenes størrelse følger lovens anvisning. Inntektene fra disse gebyrene går til saksbehandling og oppfølging av kontroller. 10 av 26

11 Levanger kommune Sakspapir Foretaksnummer , Lille Chilli AS, søknad om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2015/ /U63 Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Foretaksnummer , Lille Chilli AS, innvilges alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 fram til i forbindelse med planlagt oppstart av virksomhet i Kirkegata F.nr , Marica Pedersen Hanssen, og f.nr , Walter Tore Hanssen, godkjennes som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert den Saksopplysninger: Foretaksnummer , Lille Chilli AS, har i brev av den søkt om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl/vin) i forbindelse med planlagt oppstart av virksomhet i Kirkegata 38. Lokalene er de samme som fhv Kanelstua benyttet. Virksomheten vil etter planen starte opp den med en åpningstid fra kl til kl I tillegg til ordinær kafedrift, vil det bli arrangert noen konserter og kunstutstillinger. Det søkes også om serveringsbevilling, men dette er en sak som avgjøres administrativt i kommunen i medhold av delegert myndighet. F.nr , Marica Pedersen Hanssen, og f.nr , Walter Tore Hanssen, søker godkjenning som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. 11 av 26

12 Omsøkt styrer og stedfortreder har gjennomført og bestått lovpålagt kunnskapsprøve om alkohollovens bestemmelser. Søknaden har i medhold av alkohollovens 1-7, 2. l. vært forelagt for regionlensmannen og kemner ISK for vurdering. Det fremkom her ingen merknader til søknaden. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv, jfr. delegert myndighet gitt i medhold av K-sak nr. 038/01 av den Jeg vil på bakgrunn av en totalvurdering tilrå at foretaksnummer , Lille Chilli AS, innvilges alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 i forbindelse med planlagt oppstart av virksomhet i Kirkegata 38 og da fram til den Marica Pedersen Hanssen og Walter Tore Hanssen tilrås videre godkjent som skjenkebevillingens styrer og stedfortreder. 12 av 26

13 Levanger kommune Sakspapir Forlengelse av allerede innvilgede salgs - og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk som i utgangspunktet løper til den Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Arkivref: 2012/ /U63 Rådmannens forslag til vedtak: Bevillingsperioden for samtlige allerede innvilgede salgs og skjenkebevillinger forlenges fra den den til Hjemmel/bakgrunn for saken: Formannskapets sak nr. 73/12 av den Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra kemner ISK og regionlensmannen. Saksopplysninger: Alkoholbevillingene ble behandlet av Levanger formannskap i møte den i sak nr. 73/12. Bevillingsperioden ble vedtatt redusert fra 4 til 3 års varighet i påvente av revisjon av ruspolitisk handlingsplan. Grunnet diverse forhold har revisjonen av planen tatt noe lengre tid enn opprinnelig planlagt. Revidert ruspolitisk handlingsplan er nå under politisk behandling, men vil ikke bli endelig behandlet av kommunestyret før på ettersommeren. Siden inneværende bevilllingsperiode i utgangspunktet løper til den , er det derfor nødvendig med en forlengelse av allerede innvilgede bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdig drikk utover den forannevnte dato. Saken er drøftet med politiet og skattemyndighetene v/ kemner ISK, jfr. alkohollovens 1-7, 2. l. Det er herifra ingen merknader til at bevillingsperioden forlenges i påvente av ferdigbehandling av den ruspolitiske handlingsplan. Vurdering: Grunnet næringspolitiske og praktiske årsaker vil rådmannen foreslå at allerede innvilgede salgs og skjenkebevillinger forlenges til den i påvente av sluttbehandling av revidert ruspolitisk handlingsplan. 13 av 26

14 Levanger kommune Sakspapir Matombringing som tjeneste eller service - priser og prinsipper Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2015/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Matombringing som erstatning for praktisk bistand til å lage mat videreføres. Prisen justeres med kr.7 til kr. 62/porsjon. 2. Mat til fullpris blir videreført også som et tilbud til andre som vurderer å ha behov for dette. Prisen pr. porsjon økes med kr. 14 til kr. 96 pr. porsjon som grunnlag for at månedsprisen (abonnement) settes til kr inkl. drikke og 3050 uten drikke og kaffemåltid. Hjemmel/bakgrunn for saken: PS 61/14 Budsjett 2015 og økonomiplan Levanger kommune Og punkt 16. i vedtaket i saken «Matombringing til personer som ikke har krav på dette opprettholdes i Levanger kommune inntil en alternativ løsning foreligger.» Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Matombringing er en verdifull tjeneste både for de som måtte ha krav på det eller av andre grunner ønsker det. Tjenesten er likevel forbundet med en rekke kostnader og utfordringer. Kostnadene til råvarer, produksjon og transport i dette tilbudet kan bare delvis dekkes inn når matombringing er å anse som en tjeneste kommunen yter som erstatning for praktisk bistand til å lage mat. I dette siste tilfelle har Fylkesmannen uttalt følgende: (Utdrag fra e-post fra Fylkesmannen ) «I følge forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (16. desember 2011 nr. 1349) 8 kan kommunen fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand. 14 av 26

15 Kommunen kan i utgangspunktet selv bestemme nivået på egenandelene for praktisk bistand. Det er likevel noen begrensinger: - Øvre tak er det tjenesten koster å produsere (beregnes ut fra forskriftens 9) -Maksimalt samlet egenandel per måned for praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon i husholdning med samlet skattbar nettoinntekt før særfradrag under 2G er 186 kr. ( 10, jamfør Rundskriv I om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester) Dersom helsefaglige vurderinger tilsier at tjenestemottaker har behov for særskilt oppfølging i forhold til ernæring, så vil tjenesten kunne anses som hjemmesykepleie. Kommunen har i så fall ikke anledning til å ta betaling for tjenesten. Dersom matombringing ytes som en service for personer uten behov for bistand til matlaging, kan kommunen fritt bestemme pris for tjenesten.» Denne reguleringen har Levanger kommune forholdt seg til, men det er utfordrende å levere en slik tjeneste over hele kommunen da transport er en vesentlig utgift. Når det gjelder matproduksjon og utkjøring til de som ikke fyller kriteriene for å få denne tjenesten som praktisk bistand er det enda flere utfordringer. Dersom en skal operere med et prinsipp om at det skal være mulig å få denne tjenesten må vi vurdere tiltak som regulerer svinn og gir en viss forutsigbarhet for de som skal kjøpe inn råvarer, planlegge og produsere mat hver dag i uka. Her vil også det økonomiske rasjonale stå litt i motsetning til en idealverden hvor tjenester burde innrettes mot at innbyggerne skal settes i stand til å bo så lenge som mulig i egen bolig. Derfor har Levanger kommune i løpet av våren 2015 jobbet med å finne alternative leverandører til det kommunale tilbudet om matombringing til fullpris. Dialogen har vært rettet mot LevaFro og mulighetene til å få til en reservert avtale med dem som innebærer en sikring av tilbudet. Som en del av dialogen har LevaFro og Levanger kommune gjennomført en felles informasjonskampanje om tilbudet, endringene og de fremtidige mulighetene basert på vedtaket i PS 61/14. Utdrag fra informasjonsskriv fra Levanger kommune: «Du som mottar dette informasjonsbrevet har i dag tjenesten «Matombringing» uten at tjenesten er hjemlet i Helse og omsorgstjenesteloven. Levanger kommune vil i enda større grad fokusere på de lovpålagte oppgavene og at disse skal løses på en tilfredsstillende måte også i framtida. Det er likevel viktig at gode etablerte rutiner som ikke er lovpålagte søkes å erstattes før de avsluttes av kommunen. Matombringing med hjemmel i Helse og omsorgstjenesteloven ytes til personer som er vurdert til ikke å være i stand til å lage egen mat. De vil da ha rett på bistand fra kommunen og betaler da kostnaden på matvarene(kostpris) samt en egenandel for tjenesten Praktisk bistand. Levanger kommune har siden 2007 hatt en praksis som har ført til at du har kunnet motta tjenesten «Matombringing» uten å ha vedtak på dette. Du har da betalt for produksjonskostnaden. Kommunestyret vedtok i møte at denne ordningen skal videreføres inntil en alternativ løsning foreligger. Hvis du som mottar dette informasjonsbrevet ønsker en vurdering i forhold til om du skal tildeles tjenesten «Matombringing» med hjemmel i Helse og omsorgstjenesteloven bes du gi tilbakemelding om dette til Helse og omsorgstorget» Under budsjettarbeidene høsten 2014 var det 107 personer som var brukere av tilbudet 15 av 26

16 om matombringing. Med bakgrunn i informasjonskampanjen mottok kommune 58 søknader, der 49 fikk innvilget matombringing som en del av helse og omsorgstilbudet sitt og 9 fikk avslag. Med bakgrunn i disse tallene har ikke Levafro sett det mulig å overta tilbudet fra Levanger kommune. Dette medfører at tilbudet om matombringing til de som har dette tilbudet uten hjemmel i loven må videreføres av Levanger kommune dersom det skal bestå. Vurdering: Denne saken åpner opp for en prinsipiell diskusjon om hvilke tjenester kommunen skal tilby i tillegg til de lovpålagte tjenestene. Det å kunne ha tilgang til god og næringsrik mat er nok en forutsetning for å kunne opprettholde et helsenivå som gjør det mulig å bo hjemme så lenge som mulig. Det er imidlertid en utfordring å finne en løsning på dette i f.h.t. en begrenset kapasitet i våre institusjonskjøkken. Som en del av arbeidet med dette vil administrasjonen lage en vurdering og fremme en sak om storkjøkken for å kunne være forberedt på et større volum og differensierte tjenester. Rådmannens forslag vil derfor være at prisene justeres uten at det bryter med Fylkesmannens vurderinger av kommunens adgang til å prise ulike tjenester. I tillegg er det nødvendig å vedta noen prinsipper for ikke-lovpålagte tjenester på dette området. En evt. videreføring av matombringing til fullpris må derfor kobles opp mot en betalingsordning som gir større økonomisk forutsigbarhet. Dersom kommunen skal fortsette å gi et tilbud om matutkjøring til innbyggerne uten at dette gis som en tjeneste (praktisk bistand) så må dette skje som en abonnementsordning med en pris som reflekterer reelle kostnader. Det foreslås følgende priser: Middag fullpris økes med 14 kr. til 96 kroner pr porsjon for middag levert i hjemmet Middag kostpris økes med 7 kr. til 62 kroner Abonnement mat inkl. drikke kr 3.700,- pr måned Abonnement mat eks drikke og kaffemåltid kr ,- Det søkes inngått en reservert avtale med LevaFro om transport av mat til hjemmeboende. 16 av 26

17 Levanger kommune Sakspapir Utredning differensiering av lønn til støttekontakter og private avlastere Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven Arkivref: 2015/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Satsen for avlønning av Støttekontakter økes fra kr.100 til kr.125 kr./time fra For privat avlaster er Levanger kommune samstemt med nabokommunene, dvs følger KS sine døgnsatser og lønn som støttekontakt ved timesavlastning. Det innføres ikke differensierte satser. Hjemmel/bakgrunn for saken: Verbalforslag fremmet av Jann Karlsen (KRF) på vegne av AP, SP og KRF under behandlingen av budsjett 2015 : «Rådmannen bes om å utrede differensierte satser for støttekontakter / private avlastere ut i fra den kompetanse som kreves for å hjelpe de ulike mottakerne av tjenester.» Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Målsettingen med støttekontakttjenesten er blant annet å bidra til at den enkelte får en meningsfylt fritid, bryte ensomhet / isolasjon, bistå med sosial nettverksbygging, fritidsaktiviteter og kulturelle opplevelser. Støttekontakt skal hjelpe til med å fylle et behov for aktivitet og kontakt med andre, og skal kunne tilbys både yngre og eldre med nedsatt funksjonsevne eller psykiske problemer, og personer med utviklingshemming. Dersom tilbud om støttekontakt ikke anses som hensiktsmessig i det enkelte tilfellet, skal kommunen tilby et mer tilpasset tilbud. Søknad om støttekontakt vurderes i forhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Støttekontakt tildeles etter en individuell vurdering av behov og i form av enkeltvedtak. Tjenesten er gratis. 17 av 26

18 Levanger kommune tildeler støttekontakttjenester til personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Hva er en støttekontakt? En støttekontakt er en lønnet person som gjennom samvær og ulike fritidsaktiviteter har som oppgave å bidra til å øke et annet menneskes evne til å utfolde seg, ivareta sosial kontakt, mestre ulike livssituasjoner og øke troen på seg selv. Støttekontaktens oppgaver er å ta med brukeren til de kultur- og fritidsaktiviteter som brukeren selv ønsker å være med på, motivere for å prøve nye aktiviteter og legge til rette for sosialt samvær Krav til kompetanse: Det kreves ingen utdannelse, men støttekontakten må ha interesse og tid for oppgaven, være kreativ, ha evnen til å motivere og være samarbeidsvillig. Det er også ønskelig at støttekontakten er pålitelig og stabil, samt er villig til å forplikte deg over tid. Det kreves politiattest dersom bruker er under 18 år og for brukere over 18 år som er psykisk utviklingshemmet. Lønnsvilkår for støttekontakter: Pr. tiden er støttekontaktlønnen i Levanger kommune på kr.100,- pr. time. Steinkjer avlønner med kr 150 pr time Værnesregionen avlønner med kr 140,36 pr. time d.v.s. minstelønn ufaglært, og satsen justeres ihht ordinære lønnsoppgjør (unntak er Malvik kommune som avlønner med kr 142,- pr time) Trondheim avlønner med kr 140,36 pr. time Verdal avlønner med kr 115 pr time. andre kommuner har etter hva kommunen har kartlagt vurdert eller vurderer differensiert avlønning av støttekontaktene. Dette henger sammen med formålet for tjenesten og at det ikke kreves formell kompetanse. Dersom det er behov for formell kompetanse må andre tjenester vurderes. Konsekvensen av endring i sats fra kr vil være en helårsvirkning på for støttekontakttjenestene. Det foreslås at dette legges inn i budsjtt 2016 og at endringen vedtas fra Privat avlastning avgrenses i denne sammenheng til privat avlastning som ytes til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Formål : Målsettingen med tiltakene er blant annet å hindre utmattelse, gi nødvendig og regelmessig fritid og ferie og gi muligheter til å leve et liv med vanlige aktiviteter. Helse 18 av 26

19 og- avlastning for barn- og unge er en kommunal ordning som har som formål å avlaste foreldre som har et omfattende omsorgsarbeid for barn/unge med funksjonshemning. Tjenesten skal hindre utmatting hos foreldre og gi disse mulighet til å delta i de vanlige samfunnsgoder og aktiviteter. Avlastningen har som mål å gjøre det mulig for foreldre å opprettholde gode familierelasjoner samt å bevare sosiale nettverk. Søknad om avlastningstiltak vurderes i forhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Avlastning tildeles etter en individuell vurdering av behov og i form av enkeltvedtak til den som yter omsorgen. Levanger kommune yter avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Ulike typer avlastningstiltak kan kombineres ut fra den som yter omsorgen sitt behov. Avlastningstiltak kan gis som time eller døgn avlastning i institusjon, ved aktivitetstilbud, privat avlastningshjem, i eget hjem eller annet. Levanger kommune yter avlastningstiltak for foreldre og foresatte til barn og unge i egen avlastningsbolig. Tjenesten er gratis Privat avlaster: Kan ytes både av enslige og par. Avlastningshjemmet kan ha egne barn. Selvstendig næringsdrivende som selger tjenester innenfor omsorg faller utenfor definisjonen Krav til private avlastere: Det stilles ingen krav om formell utdanning for å bli avlastere, det er personlig egnethet og engasjement det legges størst vekt på. Det er viktig at avlastningshjemmet består av trygge og stabile voksne personer som har husrom og hjerterom. Det kreves politiattest. Lønnsvilkår for private avlastere i Levanger kommune: Ved døgnavlastning følges KS sine satser for besøkshjem: Veiledende satser for besøkshjem pr. barn pr. døgn fra 1. juli 2014 KS justerer satsen 1 juli hvert år Alder Utgiftsdekning Arbeidsgodtgjøring Samlet godtgjøring 0 til 10 år 260,- 705,- 965,- 10 år og eldre 300,- 705,- 1005,- Ved timesavlastning lønnes private avlastere med samme timelønn som støttekontakter. Andre kommuners praksis: Værnesregionen og Steinkjer følger KS sine satser. Ved timesavlastning brukes timelønn som støttekontakt. Verdal har to satser: kr 1100 pr døgn og kr 550 pr døgn. Differensieringen av satsene var 19 av 26

20 begrunnet i at noen barn hadde en atferd som krevde mer av avlasterne. I dag brukes satsen på kr 550 pr døgn svært lite og ingen nye vedtak fattes etter denne satsen. Alle kommuner gir tilbakemelding om vanskeligheter med å rekruttere private avlastere, og at det ofte er foreldre/foresatte som rekrutterer noen i sitt nettverk. På grunn av vansker med å rekruttere private avlastere kjøper Steinkjer kommune avlastningstjenester av en Inn på tunet gård, dette til markedspris knyttet til dagavlastning eller helgeavlastning. Med unntak av Verdal har ingen andre kommuner vurdert differensierte satser. Alle kommunene gir tilbakemelding om at dersom barnet/ungdommen har stort behov for helsemessig oppfølging, eller har store atferdsproblemer så benyttes ikke privat avlastning. I slike tilfeller er det som regel behov for formell kompetanse og kommunal avlastningsbolig benyttes. I unntakstilfeller og etter individuell vurdering kan det vurderes å bruke timesavlønning, f.eks i påvente av at det blir ledig kapasitet på kommunal avlastningsbolig. Vurdering: Det er vanskelig å rekruttere private avlastere. Økt avlønning kan muligens øke rekrutteringen. Samtidig er det viktig å ikke lage en avlønning som skaper en retning i avlastningstjenesten som ikke er ønskelig. Dersom målet er at førstevalget skal være kommunal avlastning, så vil en økt sats i avlønning kunne motvirke dette. I kommuner som har god kapasitet på sin kommunale avlastningsbolig er det behov for få private avlastere. I kommuner som sliter med lav kapasitet er det behov for flere private avlastere. Levanger kommune har lav kapasitet på kommunal avlastningsbolig av mange årsaker. Størrelsen på den kommunale avlastningsboligen og etterslep på tilbud om bolig til unge voksne funksjonshemmede er to av de viktigste årsakene. Det vurderes ikke som hensiktsmessig med differensiert avlønning for støttekontakter og private avlastere. Formålet med tjenestene tilsier ikke at det skal kreves formell kompetanse av oppdragstakerne. Dersom det er behov for formell kompetanse så må andre tjenester vurderes. Det anbefales at Levanger kommune justerer sin avlønning av støttekontakter slik at avlønningen nærmer seg nivået som Værnesregionen og Trondheim kommune ligger på. Dette vil bedre muligheten til å rekruttere støttekontakter som vil bli viktig for oss i årene framover også. For private avlastere er Levanger kommune relativt samstemt med nabokommunene, d.v.s. følger KS sine døgnsatser og lønn som støttekontakt ved timesavlastning. Verdal har to satser men bruker i praksis kun den høyeste. Det anbefales at KS sine satser fortsatt følges og at satsen justeres årlig pr 1 juli i h.h.t justeringen som KS foretar. 20 av 26

21 Levanger kommune Sakspapir Høringsrapport fra HiNT- Beslutningsunderlag og utredning for mulig fusjon mellom UiN og HiNT Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene Arkivref: 2015/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune tar forslag om å starte fusjonsforhandlinger mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland til orientering. Styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er det kompetente organ til å fatte slik beslutning, og Levanger kommune legger til grunn at de valg som styret gjør er de riktige for en framtidig sterk utdannings- og samfunnsinstitusjon. Ut fra høringsnotatet og de opplysninger som er gitt i møte mellom kommunens ledelse og høgskolens ledelse og kommunens ledelse synes det som en fordel å ta sikte på å gjennomføre en eventuell fusjon så raskt som mulig. Hjemmel/bakgrunn for saken: Henvendelse fra HiNT om å uttale seg til Utredningsrapport i forkant av styremøte 25. juni. Vedlegg: 1 Utredningsrapport - Beslutningsunderlag og utredning for mulig fusjon mellom UiN og HiNT Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet (KD) har i Meld. St.18 ( ) «Konsentrasjon for kvalitet» - Strukturreform i universitet- og høgskolesektoren synliggjort utfordringer, muligheter og mål regjeringen har i arbeidet for å sikre sektorens kvalitet og utvikling. Med bakgrunn i dette har styret i Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) bedt om en utredning av mulighetene som finnes i en fusjon mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland (UiN). Utredningen/rapporten skal danne grunnlag for styrets behandling og beslutning i saken. 21 av 26

22 Kommunen er bedt om å avgi en uttalelse før styrets behandling Levanger kommune Formannskapet Sakliste Styret ved HiNT har valgt å ta stegvise beslutninger, slik det fremkommer av rapporten. I styrets første behandling av saken den vedtok styret tre uprioriterte og mulige strategier for HiNT, basert på utredningen «HiNTs strategiske posisjon 2020»: a) Med basis i høgskolens sterke regionale posisjon kan HiNT fortsette som selvstendig institusjon b) HiNT øsker en framtidig organisering som sterkt bygger på og understøtter regionale behov i Midt- Norge. En sammenslutning av HiST og HINT vil kunne være en god modell for å realisere en slik målsetning c) Styret ser at en fusjon med UiN vil kunne styrke HiNT faglig, gi unviersitetsstatus og bidra til et sterkere næringsrettet regional engasjement i Midt-Norge I den vedlagte rapporten beskrives det som krevende å avstemme interne prosesser og beslutninger opp imot andre UH-aktører, da noen aktørers beslutning har hatt stor innvirkning på HiNTs mulige veivalg (NTNU, ). Med bakgrunn i dette vurderte styret i HiNT pr februar 2015 at de sto igjen med to reelle alternativer for videre utredning; selvstendighet og fusjon med Universitetet i Nordland. Styret i HiNT vedtok i styremøtet den : 1. En fusjon med UiN vil kunne styrke HiNT faglig og bringe enda et universitet til Midt- Norge. Styret anser dette som en mulighet som skal utredes, etter initiativ fra begge institusjoner. 2. Styret vurderer HiNTs sterke regionale posisjon i Midt-Norge som et godt utgangspunkt for å bygge fremtiden videre på selvstendighet 3. Styrets vedtak meldes inn til Kunnskapsdepartementet som innspill til arbeidet med Stortingsmelding om kvalitet og struktur i høyere utdanning Styrevedtaket den konkretiserte nærmere utredningsoppdraget og prosess fram mot beslutning for fusjonsforhandlinger: 1. Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag ber om at følgende punkter utredes som grunnlag for endelig styrebehandling av nyskaping gjennom sammenslåing med Universitetet i Nordland: Faglige muligheter og utfordringer Regionale muligheter og utfordringer Organisatoriske muligheter og utfordringer Økonomiske muligheter og utfordringer 2. For å sikre kvalitet og forankring i arbeidet, ber styret om at de ansatte, studentene og fagforeningene blir involvert i utredningsarbeidet slik det legges opp til i saksutredningen 4. Selvstendighetsalternativet kan avhenge av samarbeidsavtale med NTNU. Styret ber om at grunnlag for samarbeid med NTNU om 5-årig grunnskolelærerutdanning blir utredet parallelt med prosess for nyskaping gjennom sammenslåing med Universitetet i Nordland 5. Beslutning om fusjonsforhandlinger med Universitetet i Nordland fattes av styret den av 26

23 Rapportens kapitel 7 inneholder anbefaling til styret, og argumentasjon for denne. Etter en helhetlig vurdering av faglige, regionale, organisatoriske og økonomiske muligheter og utfordringer - i hovedsak basert på innspill og anbefalinger fra arbeidsgruppene anbefaler administrasjonen i HiNT styret å vedta fusjonsforhandlinger med UiN. Styret ved HiNT skal behandle denne saken 25. juni 2015, og har bedt om uttalelser fra kommuner i forkant av dette møtet. Vurdering: En fusjonering med Universitetet i Nordland, slik styret ved HiNT inviteres til å fatte forhandlingsvedtak om, er i mange sammenhenger å se et mulighetsbilde motsatt veg av «det normale». Det er også motsatt veg av svært mange av samhandlingsmønstrene mellom Innherredsregionen, HiST og NTNU. HiNT har en solid posisjon i fylket i dag, og er oppsatt på å være en markant utdannings- og samfunnsaktør også framover. Det er etter rådmannens vurdering HiNT selv som er best egnet til å vurdere hva som er mest tjenlig for HiNT i den pågående reformprosessen. Dette med hensyn til marked, kompetanse, økonomi, relevans og samfunnsposisjon. Med denne bakgrunnen gjør ikke rådmannen ytterligere vurdering av en konkret utredning om fusjon, men anbefaler at kommunen stiller seg bak de vedtak styret fatter. Utredningsrapport 23 av 26

24 Levanger kommune Sakspapir TV-aksjonen oppnevning av kommunekomite Saksbehandler: E-post: Tlf.: Reidun Johansen reidun.johansen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2015/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /15 Rådmannens forslag til vedtak: Som leder av kommunekomité for TV-aksjonen NRK 2015 til Regnskogfondet oppnevnes: Som nestleder oppnevnes: Ordfører og rådmann får fullmakt til å supplere komiteen, herunder sørge for sekretariatsfunksjonen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: TV-aksjonen 2015 går til Regnskogfondet og deres arbeid med å bevare regnskogen i flere større områder i Brasil, Peru, Kongo og Ny-Guinea. I sin søknad om å få aksjonen skriver Regnskogfondet «hvert år forsvinner regnskog på størrelse med halve Norge, og at det derfor haster med å få beskyttet de unike naturområdene som så langt har sluppet unna de massive ødeleggelsene» De innsamlede midlene skal bl.a. gå til følgende prosjekt; BRASIL: bevare kvadratkilometer med regnskog PERU: bevare kvadratkilometer med regnskog INDONESIA (VEST PAPUA): bevare kvadratkilometer med regnskog PAPUA NY-GUINEA: bevare kvadratkilometer med regnskog 24 av 26

25 DR KONGO: bevare kvadratkilometer med regnskog Innsamlingsaksjonen for 2015 avholdes søndag 18. oktober og er landets største dugnad. I 2014 vedtok formannskapet følgende i tilsvarende sak: Kommunal komitè for TV-aksjonen 2014: Gerd Haugberg, leder Ordføreren, nestleder Rådmannen utpeker sekretær for komiteen. Ordfører får sammen med leder fullmakt til å utpeke øvrige medlemmer i komiteen. Vurdering: Kommunekomiteen med folkevalgt leder er oppfattet som viktig for å få til det nødvendige engasjement og oppslutning om aksjonen og ikke minst i forhold til å mobilisere frivillige til å bidra som bøssebærere etc. Samtidig er det en betydelig administrativ oppgave å være sekretariat for komiteen. Levanger har vært så heldig at vi har hatt samme folkevalgte leder av komiteen en årrekke og rådmannen har kunnet peke ut den samme sekretæren. Nytt fra 2014 var at flere i administrasjonen fikk erfaring fra arbeidet med tv-aksjonen, servicekontoret bidro med sekretariatsfunksjonen og det ble opprettet en komite hvor flere ressurspersoner fra administrasjon og ulike lag og foreninger deltok. Dette ønskes videreført også i år, sammen med valgt leder og nestleder fra formannskapet. Frivilligsentralen og evt andre representanter fra frivillige lag og foreninger kan også tenkes inn i komitéen. Dersom formannskapet slutter seg til en slik modell tilrås at Ordfører og rådmann får fullmakt til å supplere komiteen, herunder sørge for sekretariatsfunksjonen. 25 av 26

26 Levanger kommune Sakspapir Boligbyggeprogram 2015 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Marit Glæstad Sølvberg Arkivref: 2015/ / Saksordfører: () Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen anbefaler at boligbyggeprogrammet godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyret gjorde i sak 29/11, 25. mai 2011 vedtak om forvaltning og utvikling av kommunale tomteområder. Formannskapet fikk det politiske ansvaret for forvaltning og utvikling av kommunale tomteområder. Det ble dessuten vedtatt at «Utarbeidelse av boligbyggeprogram gjeninnføres og legges fram for kommunestyret Vedlegg: Boligbyggeprogram Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: På bakgrunn av politisk bestilling er det utarbeidet et boligbyggeprogram som vurderer hvor mange ant boenheter som bør bygges pr år, hvor boenhetene bør bygges og når. Vurdering: Boligbyggeprogrammet bidrar til at boligutbyggingen i kommunen blir mer forutsigbar for de som ønsker å etablere seg i kommunen. Den angir når de enkelte boligområdene i kommunen planlegges/forventes utbygd. Denne oversikten vil trolig føre til at kommunen oppnår ønsket antall boenheter på de stedene i kommunen som trenger det. 26 av 26