Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Transkript

1 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding. SAKSLISTE Saksnr Innhald Arkivsaknr PS 07/102 PS 07/103 PS 07/104 PS 07/105 PS 07/106 PS 07/107 Godkjenning av protokoll Referatsaker Delegerte saker Abonnementsavgift for tryggleiksalarm 2008 (saka blir lagt fram på møte) Gebyr for renovasjon og slamtømming andre gongs behandling Lokal forskrift om gebyr for oppfølgjing av handel med fyrverkeri i Midsund kommune 2007/ / /642 PS 07/108 Spelemidlar prioritering av innkomne søknader 2007/747 PS 07/109 GassROR IKS - Samarbeidsavtale III 2006/577 PS 07/110 Etablering av NAV Midsund 2007/749 PS 07/111 Evaluering av interkommunalt havnesamarbeid i Romsdal 2007/753 Midsund, Helge Orten Ann Torill Vaksvik ordførar sekretær

2 PS 07/102 Godkjenning av protokoll

3 PS 07/103 Referatsaker

4 PS 07/104 Delegerte saker

5 Midsund kommune Heimebasert omsorg Arkivsak: 2007/707-1 Arkiv: Saksbeh: Karianne Johnsrud Dato: Saksframlegg Abonnementsavgift for tryggleiksalarm Utvalsak Utval Møtedato 07/12 Eldrerådet /92 Formannskapet /105 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Abonnementsavgift for tryggleiksalarm tilknytt vaktsentralen blir kr ,- i Behandling i Eldrerådet Leiar Nella Tangen remma følgjande forslag til endring; Abonnementsavgift for tryggleiksalarm tilknytt vaktsentralen blir kr ,- i Nytt forslag til vedtak vart samrøsytes vedteke. Vedtak i Eldrerådet Abonnementsavgift for tryggleiksalarm tilknytt vaktsentralen blir kr ,- i Behandling i Formannskapet Helge Orten (H) fremma følgjande forslag:

6 Saka blir utsett Forslag fremma av Helge Orten (H) samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskapet Saka blir utsett Saksutgreiing: Vaktsentralen ved Midsund sjukeheim vart oppretta i Det er ca. 30 alarmar tilknytt sentralen. Nokre av desse har brukarane kjøpt privat, men dei fleste eig Midsund kommune. Brukarane får tildelt tryggleiksalarm etter søknad, brukarane kan også få tryggleiksalarm til korttidsutlån. Midsund kommune har tre aktive nattevakter som er tilknytt vaktsentralen. Det er vaktansvarleg sjukepleiar som er ansvarleg for å vurdere situasjonen når ein alarm ver løyst ut. Tilbodet med tryggleiksalarm er ei god ordning som gjer at mange føler seg trygge og at dei kan bu lengst mogleg i eige husvære. Vurdering: Lystavla til vaktsentralen er delvis øydelagt og har ikkje fungert optimalt dette året, sjølv om reparasjonar er utført. Den må skiftast ut for at tenesta skal vere forsvarleg. Ei ny lystavle vil koste ca. kr ,-. Eigenandel skal dekkje utgiftene til vedlikehald, skifting av batteri og liknande. Administrasjonen vil difor foreslå ei auke av abonnementet. Økonomiske / administrative konsekvensar: Eit abonnement kostar i dag kr. 975 pr. år. Ei ny lystavle kostar ca. kr Fordeler vi kostnaden over ein femårsperiode vil det bety kr ,- pr. år i ekstra kostnader, som vi fordeler over 30 abonnentar. Det tilsvarer ei auke pr. abonnent på kr. 300,- pr. år. Administrasjonen foreslår å auke eigenandelen frå kr. 975,- til kr ,- for Dagfinn Aasen rådmann Karianne Johnsrud Leiar heimetenesta Vedlegg (prenta):

7 Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

8 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/640-3 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Gebyr for renovasjon og slamtømming andre gongs behandling Utvalsak Utval Møtedato 07/106 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i Forureiningslova 34, blir gebyr for renovasjon 2008 og gebyr for slamtømming 2008 vedteke slik det går fram av vedlegg Gebyr for renovasjon 2008 og Gebyr for slamtømming Det blir teke atterhald om at dei nye prisane vi har fått oppgjeve frå RIR vert godkjent i Styret/Representantskapet, slik at dei fire typane avfall til saman vert lik prisen for eit standard abonnement (hushaldningsabonnement). Saksutgreiing: Eg viser til vedlagte saksutgreiing i f.sak nr. 2007/84 Representantskapet i RIR gjorde i møte vedtak som får betydning for renovasjonssatsane i Midsund kommune, med dette som bakgrunn vert det lagt fram ny sak med endra gebyrsatsar. Driftstilskotet som vi skal betale til RIR har auka frå kr (forslag til vedtak i rep.skapet) til Kr ,- (vedteke). Vanlege standard abonnement vert ikkje berørt ved denne prisendringa. Prisane for dei forskjellige typane avfall innafor standard abonnementet avvik frå prisen som er vedteke for standardabonnement, dette gjeld matavfallsprisen og restavfallsprisen..

9 I etterfølgjande dialog med RIR har vi fått melding om å nytte vedteke standard gebyr med avvikande pris på restavfall kr ,- (RIR pris) og matavfall kr. 499,- (RIR-pris) slik at prisen er tilpassa eit standard abonnement. Eksempel. Vanleg standard abonnement (hushaldningsabonnement) etter representantskapet sitt vedtak (MiK pris) 1 matavfall 80 l kr ,- 1 restavfall 140 l kr ,- 1 plast 100 l kr. 103,- 1 papir 140 l kr. 193,- Til saman Kr. 2929,- avvikande pris i forhold til standard abonnementet på kr. 2007,-. Desse fire typane avfall skal stemme med standard abonnementprisen. Eksempel Vanleg standard abonnement etter avtale m/rir og slik det har vore gjort tidlegare (MiKpris) 1 matavfall 80 l Kr. 534,- 1 restavfall 140 l Kr ,- 1 plast 100 l Kr. 103,- 1 papir 140 l Kr. 193,- Til saman Kr ,- stemmer med standard abonnementet. Eksempelvis er prisforskjellen på ein papirdunk 140 l og ein på 240 l, kr. 138,- MiK pris. Etter representantskapsvedtaket vil abonnenten måtte betale kr. 690,- ekstra (MiK pris) sett i forhold til auka på matavfallsprisen og restavfallsprisen. Det vil no bli tre forskjellige prisar på matavfall 80 l: Matavfall standard abonnement: Kr. 534,- MiK-pris Matavfall (alle bedrifter) Kr ,- MiK-pris Matavfall næring (tidl.storhushald) Kr ,- Mik-pris Det vil bli to forskjellige prisar på restavfall 140 l: Restavfall standard abonnement: Restavfall (alle bedrifter: Kr ,- MiK-pris Kr ,- MiK-pris Midsund kommune har ikkje fått forklaring på kvifor matavfallet til vanlege bedrifter slik som eksempelvis Kommunehuset i Midsund skal ha ein så betydeleg høgare matavfallspris. Matavfallet næring (tidlegare storhushald) er meir forståeleg fordi dette avfallet er meir komprimert og veg difor meir. Vurdering: Med bakgrunn i representantskapet sitt budsjett vedtak for RIR, avtale med RIR og abonnementstala i Midsund kommune innafor renovasjon og slamtømming, vil eg rå til at Gebyr for renovasjon 2008 og Gebyr for slamtømming 2008 vert vedteke slik dei ligg føre. Det blir teke atterhald om at dei nye prisane vi har fått oppgjeve frå RIR vert godkjent i Styret/Representantskapet, slik at dei fire typane avfall til saman vert lik prisen for eit standard abonnement (hushaldningsabonnement).

10 Dagfinn Aasen rådmann Oddny Grete Gangstad saksbehandler Vedlegg (prenta): Tidl.saksframlegg k.sak nr Gebyr for renovasjon 2008 Gebyr for slamtømming 2008 Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

11 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/640-3 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: VEDLEGG 1 Gebyr for renovasjon 2008 Vedteke i Midsund kommunestyre i møte.k.sak nr. Type abonnement Gebyr 2008 Standard abonnement 2006,- Fritidsabonnement hyttecontainer 857,- Fellesabonnement standard 1 405,- Kompostabonnement 1 405,- Felles kompostabonnement 1 201,- Restavfall 140 l standard pr. 14.dag 1 175,- Restavfall 140 l pr. 14.dag 1 295,- Restavfall 240 l pr. 14. dag 2 221,- Restavfall 400 l pr. 14. dag 3 702,- Restavfall 600 l pr. 14. dag 5 552,- Papir 140 l pr. 4. veke 194,- Papir 240 l pr. 4. veke 332,- Papir 400 l pr. 4. veke 554,- Papir 600 l pr. 4. veke 830,- Plast 100 l pr. 4. veke 103,- Plast 240 l pr. 4. veke 248,- Mat standard 80 l pr. veke 534,- Mat 80 l pr. veke 1 338,- Mat 140 l pr. veke 2 341,- Mat næring 80 l (tidl. Storhushald) 2 672,- Mat næring 140 l (tidl. Storhushald) 4 676,- Alle gebyrsatsar er ekskl. mva.

12 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/640-3 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Gebyr for slamtømming 2008 Vedteke i Midsund Kommunestyre i møte.k.sak nr. Type slamavskiljar Gebyr 2008 Tankar inntil 6 m 3 Kr 793,- Tankar inntil 6 m 3 fritid Kr 396,50 7 m 3 Kr 1 491,- 8 m 3 Kr 1 689,50 10 m 3 Kr 2 086,50 24 m 3 Kr 4 433,50 Tømming kvart år Tette tankar inntil 6 m 3 Kr 1 586,- Tette tankar 7 m 3 Kr 2 982,- Ekstra tømming Inntil 6 m 3 Kr ,- Alle gebyrsatsar er ekskl. mva.

13 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/642-2 Arkiv: M77 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Lokal forskrift om gebyr for oppfølgjing av handel med fyrverkeri i Midsund kommune Utvalsak Utval Møtedato 07/107 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Lokal forskrift om gebyr for oppfølgjing av handel med fyrverkeri i Midsund kommune vert godkjent. Vedtaket vert fatta med heimel i 9 2 i Forskrift om handtering av eksplosjonsfarleg stoff. Etter 4 i forskrifta vert det fastsett slikt gebyr for å dekkje utgiftene med oppfølgjing av handel med fyrverkeri frå : Handel og fyrverkeri klasse II og III: a.) Oppfølgjing av ordinær søknad frå aktør som tidlegare har hatt løyve til sal av fyrverkeri, inkludert tilsyn med utsalsstaden i salsperioden. Kr 1 100,- b.) Oppfølgjing av nye søkjarar, samt søkjarar der det er skjedd endringar med vesentleg betydning, inkludert eit tilsyn under behandling av søknaden. Kr 1 450,- c.) Ekstra oppfølgjing dersom utsalsstaden ikkje er i samsvar med løyve. Kr. 700,-

14 Handel med fyrverkeri klasse IV d.) Behandling av søknad Kr. 700,- d.) Dersom det i tillegg må gjennomførast tilsyn vert det fakturert etter gjeldande timesats. Saksutgreiing: Det er gjort endringar i forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om handtering av eksplosjonsfarleg stoff, knytta til løyve til handel med fyrverkeri. Endringane opnar for at kommunen gjennom innføring av ei lokal forskrift kan krevje gebyr. I Molde kommune vart lokal forskrift om gebyr vedteke innført frå Midsund kommune har samarbeidsavtale med Molde brann og redningsavdeling, det er difor naturleg at vi har dei same forskriftene. I Midsund kommune har Molde brann og redningsavdeling i 2006 behandla 3 søknader om handel med fyrverkeri for salsperioden desember. Den nye forskrifta skal sikre at kommunen sine utgifter sett i samanheng med oppfølgjing av desse salsstadane, vert dekt av den verksemda som søkjer løyve til slik handel. Gebyra vert innkrevd og kjem til inntekt for Midsund kommune. Det vil sei at i dei utgiftene vi betalar til Molde kommune for brannvernsamarbeidet, der ligg også utgiftene Midsund kommune har i forhold til fyrverkerilova. Desse inntektene som vi får i samband med dei nye gebyra vil gi ein liten reduksjon i utgiftene våre. I 2007 er det berre to verksemder som søkjer om løyve til sal av fyrverkeri. Forslag til Forskrift om gebyr for oppfølgjing av handel med fyrverkeri har vore utlagt til offentleg ettersyn i perioden på kommunehuset i Midsund og har vore kunngjort i Øyavis og på kommunen si heimeside. Det har ikkje kome merknader til saka. Vurdering: Det er berre Molde av våre nabokommunar som har innført gebyr etter denne lova, så vidt vi har greidd å finne ut. I forslaget til Midsund kommune har vi halvert gebyret sett i forhold til gebyret i Molde. I den økonomiske situasjonen som Midsund kommune er i, fremmar vi dette forslaget. Det utgjer ikkje den store inntekta, men gir ein liten reduksjon i utgiftene våre. Eg viser til saksutgreiinga og rår til at Forskrift om gebyr for oppfølgjing av handel med fyrverkeri vert vedteke slik den ligg føre. Dagfinn Aasen Alf Magne Smørholm/Oddny Grete Gangstad rådmann brannsjef saksbehandlar

15 Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Forslag til lokal forskrift om gebyr for oppfølgjing av handel med fyrverkeri i Midsund kommune Komplett saksmappe Særutskrift går til: Molde brann og redningsavdeling Utsalsstadar i kommunen Økonomiavdelinga

16 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/747-1 Arkiv: Saksbeh: Ann-Heidi Paulsen Orvik Dato: Saksframlegg Spelemidlar prioritering av innkomne søknader Utvalsak Utval Møtedato 07/108 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommune gjer følgjande prioritering av søknader til statlege spelemidlar 2008; Pri. Søkjar Tiltak Totalkostnad Tippemidlar Forhåndsgodkjent Midsund Idrettslag Flerbrukshall , ,- Kirke- og kulturdep (KKD) Midsund Idrettslag Midsund barnehage Søre Midøy velforeining Friidrettsbane , ,- Midsund kommune, Bøen leik & park , ,- Bålhus/ nærmiljøanlegg Midøy skule , ,-

17 Saksutgreiing: Midsund Kommune lyser ut og tek i mot søknadar til dei statlege spelemidlane til investering i anlegg for idrett og fysisk aktivitet kvart år. Møre og Romsdal fylke handsamar desse, før endeleg behandling i Kyrkje- og kulturdepartementet. Innan fristen hadde det meld seg 4 søkjarar i Midsund, som alle ba om utsetjing med innlevering til seinast Innan denne fristen var alle 4 søknadene innlevert. I God helse plana for , under del 2, finn vi liste over planlagde og ønska tiltak innmeldt frå lokalsamfunnet. I plana er det sagt at den overordna målsettinga er å skape gode lokalsamfunn og god livskvalitet for menneska som er busett i Midsund kommune gjennom eit positivt, langsiktig og heilskapeleg førebyggande arbeid. Alle i Midsund kommune skal ha eit tilbod om fysiske aktivitet og naturopplevingar ut ifrå eigne behov og føresetnader. Tilbod til barn og unge skal prioriterast. Målsettinga skal nås gjennom mellom anna utvikling/ fornying av aktivitetstilbod og prioritert utbygging av anlegg for friluftsliv og ordinære anlegg for idrett. Strategiar for arbeidet i Midsund: Gjere det enklare å ta ansvar for eigen helse gjennom fysisk aktivitet Skape breie alliansar for folkehelse og den fysiske aktiviteten; Partnarskap med stat, fylket, andre kommunar, frivillig sektor, fagmiljø og næringsliv for å tilrettelegge for fysisk aktivitet på alle arena Folkehelse er og skal vere eit hovudomsyn i samfunnsplanlegginga. Et folk i rørsle treng tilrettelagt areal, tilkomst, anlegg osb. Helseomsyn som følgje av tiltak som fremmar eller hindrar fysisk aktivitet skal takast med inn i alle avgjersle, i alle sektorar Samspel med frivillige organisasjonar gjennom partnarskap og Midsund Kulturforum Leggje til rette for eit rikt tilbod av lågterskel aktivitetar for barn og unge. Kommunen er medlem av Nordmøre og Romsdal friluftsråd, og får gjennom dette tilgang til kompetanse og tilskotsmidlar til forenkla nærmiljøanlegg og til friluftsliv. Kommunen har ei tilskotsordning til støtte av mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg med kr ,- per år. Tilskotsordninga blir samkjørt med Friluftsrådet sine satsingar i vår kommune, for å sikre best mogleg gjennomføring. Tiltaka i plana var ført opp slik dei ble meldt inn, og ikkje prioritert. Dette fordi dei fleste på plantidspunktet var på ønskje-stadiet. Det vart vidare sagt i plana at erfaringane viser at det ikkje er kamp mellom ulike tiltak i Midsund kommune for å nå opp og få spelemidlar, heller at aktiviteten kan bli større. Om det viser seg at aktiviteten vert stor vil administrasjonen leggje saka fram til politisk behandling for prioritering av tiltaka. Dette gjerast i form av denne saka. Innmeldte søknader 2008; Søkjar Tiltak Totalkostnad Tippemidlar Forhåndsgodkjen t Midsund Idrettslag Midsund Idrettslag Flerbrukshall , ,- Kyrkje- og kulturdep Friidrettsbane , ,- Midsund kommune,

18 Midsund barnehage Søre Midøy velforeining Bøen leik & park , ,- Bålhus/ nærmiljøanlegg Midøy skule , , Økonomiske / administrative konsekvensar: Midsund kommune er ikkje sjølv søkjar, anna enn gjennom Midsund barnehage. Deira prosjekt er finansiert gjennom spelemidlar, dugnad og kr 6500 i tilskot neste år frå kommunal tilskotsordning til forenkla nærmiljøanlegg, ansvar Det same gjelder med kr ,- i tilskot til Søre Midøy vel. Framleis vil det vere midlar til ytterlegare prosjekt gjennom året over dette ansvaret. Arealet som det vert investert på, vil vere båndlagt til allmenta i minimum 10 år framover på Bøen, og for investeringa på Midøy skule er kravet minimum 20 år framover. Kommunen er sjølv eigar av begge desse områda. Når det gjeld tiltaka til Midsund IL, er desse forhåndsgodkjent, og gjennomført. Søknaden om midlar blir difor etterskotsvis. Desse tiltak bør difor prioriterast høgast. Dagfinn Aasen rådmann Ann-Heidi Paulsen Orvik rådgjevar Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

19 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2006/577-6 Arkiv: 026 Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg GassROR IKS - Samarbeidsavtale III Utvalsak Utval Møtedato 07/109 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner revidert Samarbeidsavtale III, datert Saksutgreiing: Kommunestyret behandla den 5. oktober 2006 (i sak 06/43) Samarbeidsavtale lll. I denne saka er det gjort nærare greie for utviklinga i GassROR-samarbeidet, jfr vedlegg 1. Kommunestyret slutta seg til avtalen, men ba om (andre avsnitt i vedtaket) at det vart innarbeidd formuleringar som kunne avklare det økonomiske aspektet i avtalen nærare (korleis mulege framtidige gassrelaterte inntekter skulle handterast i GassROR-samarbeidet). Dette er no gjort i avtalens punkt 6, jfr. vedlegg 2. Vurdering Gjennom presiseringa som no er foretatt i Samarbeidsavtale lll er kommunestyrets påpeiking frå tidlegare fanga opp, og revidert Samarbeidsavtale lll kan difor godkjennast. Det er no gjort i dei øvrige kommunane.

20 Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): 1. K. Sak 06/43 GassROR Samarbeidsavtale III 2. Revidert Samarbeidsavtale III, datert Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

21 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/749-1 Arkiv: Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Etablering av NAV Midsund Utvalsak Utval Møtedato 07/110 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret tek saka til orientering Saksutgreiing: Etablering av NAV-kontor i Midsund har vore omtala og planlagt ei tid, og oppstart er tidlegare anslått til 3. kvartal Både lokalt i Midsund og i NAV Møre og Romsdal har det vore arbeidd vidare med desse planane, og arbeidet blir frå no av sterkare formalisert. NAV-kontor skal etablerast i alle landets kommunar fram mot 2010, og det vidare arbeidet vil i stor grad følgje same prosedyrar som gjeld i øvrige kommunar. Det inneber at det i Midsund blir etablert ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe, beståande av representantar frå administrasjonen i kommunen, tillitsvalde og frå NAV Møre og Romsdal. Utgangspunktet for dette er nedfelt i utkastet til ein prosjektavtale, jfr. vedlegg 1. Prosjektavtalen gir rammer og retning for det vidare arbeidet, som skal utførast av styringsgruppa og prosjektgruppa. Styringsgruppa vil bli leia av rådmann i Midsund, og skal behandle prinsippielle spørsmål i arbeidet i med etablering av NAV-kontor. Mandatet er følgande:

22 Vedta prosjektavtale Vedta mandat og rammer for prosjektgruppa Godkjenne prosjektplan og budsjett Utarbeide og vedta lokal samarbeidsavtale Bestille innspill fra prosjektgruppa til punkter i samarbeidsavtalen slik at disse kommer til styringsgruppa før nødvendige beslutninger tas. Følge opp fremdriften i prosjektet i hht. vedtatt prosjekt- og milepælsplan Forberede tilsetting av leder i NAV-kontoret Godkjenne valg av lokaler (areal,pris etc.), inngå husleieavtale. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa og sørger for innkalling, sakliste og referat. Styringsgruppa har følgande medlemmar: o Rådmannen i Midsund leiar o Erik Husby NAV Møre og Romsdal o Siw Opstad tillitsvald o Egil Westrum sekretær Prosjektgruppa vil bli leia av trygdesjefen, og har følgande mandat: Utarbeide prosjektplan med aktivitetsplan/milepælsplan Samordne og iverksette de planlagte aktivitetene Nedsette arbeidsgrupper ved behov med tydelig mandat og tidsfrister Sørge for tilstrekkelig intern og ekstern informasjon i prosjektperioden Forberede rapportering til sentralt etableringsprosjekt Utarbeide statusrapport til styringsgruppas møter Samhandle med fylkesprosjektet. Prosjektgruppa har følgande medlemmar: o Egil Westrum leiar o Marit Myklebostad o Gro Storholm NAV Møre og Romsdal (NAV arbeid) o Siw Opstad tillitsvald o Knut Vaksvik Første ordinære møte i styringsgruppa skjer 12. desember Vurdering Internt i kommunen har det vore nedsett ei arbeidsgruppe som har arbeidd med å planlegge kva aktivitetar/stillingar som skal inn i det framtidige NAV-kontoret. Denne gruppa har vore leia av Marit Myklebostad. I eit notat frå arbeidsgruppa heiter det:

23 NOTAT FRÅ ARBEIDSGRUPPA Medl. i arbeidsgruppa: Frank Westad Sissel Telnes Orvik Ann-Heidi P. Orvik Marit Myklebostad Gruppa har møttest tre (3) gonger, første møtet vart svært kort grunna sjukdom slik at det eigentleg har vore to (2) møte. Gruppa har vurdert kva for stillingar heile/del av stilling som kunne være aktuell å ta inn i NAV-Midsund. Gruppa har gått gjennom utkast til PROSJEKTAVTALE - NAV Møre og Romsdal og Midsund kommune -. Vedr. stillingar: Minimumsløysing som alle kommunar må legge inn i NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp etter Lov om sosiale tenester. Som kjent har sosialtenesta i Midsund kommune ei 100% stilling. Stillinga dekkjer m.a. sakshandsaming av økonomisk sosialhjelp, i tillegg kjem Gjeldsrådgjeving, særlege tiltak overfor rusmisbrukarar, div. arbeid med funksjonshemma t.d. støttekontakt/avlasting. Midlertidig husvære. Opplysning, råd-/rettleiing. Sakshandsaming av søknad om salgs- og skjenkebevilling Alkohollova -. Gruppa ser det som mest tenleg at heile stillinga vert lagt inn i NAV-kontoret. MM har imidlertid vanskar med å sjå at sakshandsaming etter Alkohollova skal høyre med i arbeidsoppgåvene i eit NAV-kontor der måsetninga er å dekkje arbeidsoppgåver retta mot enkeltpersonar. Psykisk helseteneste i Midsund har 100% stilling for Psyk.sjukepleiar (vedk. er leiar for eining helse). Gruppa er kjent med at NAV-Midsund trygd har ynskje om at stilling psyk.sjukepl. vert lagt inn i NAV-kontoret. Psyk.sjukepl./gruppa vurderer det slik at dagens løysing med plassering i eining helse er den beste måten å nytte stillinga på. Gruppa ser det vidare slik at psyk. sjukepl. vert ein viktig og nær samarbeidspartnar i høve til NAV-kontoret. Når det gjeld andre arbeidsområde som kan være aktuell å tenke lagt inn i NAV-kontor har vi sett på div. ordningar i Husbanken som - bustønad, bustadtilskott -. I dag er desse oppgåvene lagt til sekretærstilling på ekspedisjonen for pleie og omsorg. I tillegg til bustønad og bustadtilskott er stillinga tillagt mange andre funksjonar som ikkje høver inn i NAV-kontor. Å splitte opp stillinga ser vi ikkje som noko god løysing for nokon av partane. Det vil imidlertid være viktig å få innarbeidd godt samarbeid på dette arbeidsområdet.

24 Vedr. utkast til Prosjektavtale: Kommentar: Pkt. 3 vedr. åpning av NAV-Midsund, gruppa går ut frå at årstallet ikkje er 2009, men skal fortsatt være Gruppa finn at tida kan bli vel knapp og forslår slutten av året Vedr. mandat for prosjektgruppa ynskjer gruppa slik tilføying: Kartlegging av kompetanse stat/kommune med forslag til kompetanseplan. Kartlegging arbeidstidsbestemmelser stat/kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser må ein kome attende til såsnart styringsgruppa har drøfta endeleg prosjektavtale. Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): Utkast til prosjektavtale Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

25 UTKAST Prosjekt NAV Midsund Prosjektavtale NAV Møre og Romsdal og Midsund kommune

26 Innhold 1 Parter 26 2 Formål 26 3 Organisering av etableringsprosjektet 26 4 Ledelse av NAV-kontoret 28 5 Hovedinnhold i prosjekt/aktivitetsplanen 28 6 Lokalisering og universell utforming Budsjett 29 1 Parter Avtalen er inngått mellom Midsund kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Møre og Romsdal. Avtalen gjelder etablering av NAV kontor i Midsund kommune fra prosjektstart til åpning av kontoret. 2 Formål Formålet med avtalen er å dokumentere forhold som rådmann og fylkesdirektør er blitt enige om ved oppstart av prosjektet, og å gjøre nødvendige avklaringer for etableringsfasen fram mot inngåelse av samarbeidsavtale og åpning av kontoret. Lokal prosjektgruppe utarbeider forslag til lokale mål, som legges frem for styringsgruppa senest 3 mnd før åpning. 3 Organisering av etableringsprosjektet Rådmannen i Midsund og fylkesdirektør i NAV Møre og Romsdal har på vegne av Midsund kommune og Arbeids- og velferdsetaten oppdragsansvaret for etablering av NAV-kontor i Midsund. Rådmann og fylkesdirektør har det formelle ansvaret for at nødvendige beslutninger blir fattet og fulgt opp. Det etableres en styringsgruppe bestående av rådmann, fylkesdirektør, og en felles representant for ansatte i stat og kommune. Styringsgruppen fungerer fra.dato og til åpningen av kontoret har funnet sted. Mandat for styringsgruppa: Styringsgruppa skal behandle prinsipielle spørsmål i arbeidet med etablering av NAV-kontor herunder Vedta prosjektavtale Vedta mandat og rammer for prosjektgruppe Godkjenne prosjektplan og budsjett Utarbeide og vedta lokal samarbeidsavtale

27 Bestille innspill fra prosjektgruppa til punkter i samarbeidsavtalen slik at disse kommer til styringsgruppa før nødvendige beslutninger må tas Følge opp framdriften i prosjektet i hht. vedtatt prosjekt- og milepælsplan, Forberede tilsetting av leder i NAV- kontoret Godkjenne valg av lokaler (areal, pris etc.), inngå husleieavtale Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa, og sørger for innkalling, sakliste og referat. Åpning av NAV- Midsund skal skje 3 kvartal Åpningsdato fastsettes når D-dag for IKT er avklart. Ledelse: Styringsgruppa skal ledes av rådmannen i Midsund kommune. Møteplan i styringsgruppa avtales i tråd med framdriftsplan i prosjektet. Prosjektgruppe Det etableres lokal prosjektgruppe som skal ha ansvaret for detaljplanlegging og gjennomføring av kontoretableringen i henhold til overordnede planer og føringer gitt av rådmannen i Midsund kommune og fylkesdirektøren NAV Møre og Romsdal. Mandat for prosjektgruppen: Utarbeide prosjektplan med aktivitetsplan/milepælsplan Samordne og iverksette de planlagte aktivitetene Nedsette arbeidsgrupper ved behov med tydelig mandat og tidsfrister Sørge for tilstrekkelig intern og ekstern informasjon i prosjektperioden Forberede rapportering til sentralt etableringsprosjekt Utarbeide statusrapport til styringsgruppas møter Samhandle med fylkesprosjektet Deltakere i prosjektgruppa: (anbefalt sammensetning) Prosjektleder Leder sosial (Marit Myklebostad) Enhetsleder NAV trygd (Egil Westrum) Enhetsleder NAV arbeid Tillitsvalgt NAV trygd/arbeid Oppfølging og kvalitetssikring av prosjektet Lokal prosjektleder / leder har med støtte fra Etableringsprosjektet i fylket og kommunen det praktiske gjennomføringsansvaret for prosjektet. Støtte fra etableringsprosjektet innebærer direkte bistand til planlegging, gjennomføring og oppfølging av prosjektaktivitetene. Hvert NAV- kontor under etablering får en kontaktperson i Etableringsprosjektet, for støtte og oppfølging gjennom hele prosjektperioden. Kommunen oppnevner en IKT- kontakt med ansvar for den kommunale delen av det felles IKTsystemet. (Knut Vaksvik)

28 4 Ledelse av NAV- kontoret Felles ledelse NAV- kontoret skal organiseres med enhetlig ledelse. Lederen av NAV Midsund skal være tilsatt i staten med NAV Møre og Romsdal som formell arbeidsgiver, men utøve myndighet etter nærmere avtale på Midsund kommunes ansvarsområder i NAV- kontoret. Alternativt blir leder tilsatt i kommunen, med tilsv. myndighet på statlige ansvarsområder. Rekrutteringsprosessen iverksettes umiddelbart i henhold til prosedyrer for rekruttering i NAV. Det er enighet mellom stat og kommune om følgende: 1) NAV Møre og Romsdal utarbeider forslag til kravspesifikasjon og utlysingstekst. Utkast sendes til rådmannen i Midsund og MBA (medbestemmelsesapparatet) for uttalelse/innspill. 2) Stillingen kunngjøres internt i stat og kommune / i presse og på aktuelle nettsteder 3) Søkerliste sendes til rådmannen og det bes om innspill til utplukk for intervju 4) Gjennomføring av intervju rådmann og fylkesdirektør eller repr. med deres myndighet og tillitsvalgt deltar ved intervju. 5) NAV Møre og Romsdal / kommunen utarbeider innstilling som drøftes mellom partene. Tilsetting i NAV Møre og Romsdals tilsettingsråd /kommunens tilsettingsråd Ny leder går inn i rollen som prosjektleder ved tiltredelse. Prosjektleder Det kan ta en tid før nye leder av kontoret er på plass. Det er viktig at nødvendig planlegging og aktivitet i prosjektet kommer i gang så fort som mulig. Med dette som utgangspunkt engasjeres. til midlertidig prosjektleder inntil ny leder for NAV Midsund er tiltrådt stillingen. Prosjektlederstillingen utgjør % av hel stilling. 5 Hovedinnhold i prosjekt/aktivitetsplanen Partene er enige om at aktivitetene i prosjektet legges opp i samsvar med NAV direktorat og KS sin anbefaling gitt i Håndbok for etablering av NAV-kontorer. Prosjektplanen utarbeides av lokal prosjektgruppe med støtte fra etableringsprosjektet i fylket. Første utkast til prosjektplan med milepæler skal legges fram for styringsgruppa innen 6 Lokalisering NAV-kontoret lokaliseres i Sparebanken MØREs lokaler. NAV Møre og Romsdal /Midsund kommune inngår leieavtale, og husleie deles mellom partene i henhold til kostnadsdelingsprinsippet i punkt 7 fra det tidspunkt samlokaliseringen har funnet sted. Ombygging, tilrettelegging av lokaler og samlokalisering gjennomføres etter egen plan, og følges opp av.. (Dersom lokalisering ikke er avklart når prosjektavtalen skrives, avtales videre prosedyre for valg og beslutning av lokale, helst med en tidsfrist for når dette må være klart).

29 7 Budsjett Kostnadsprinsipp: Lønnskostnader i prosjektperioden dekkes av partene i henhold til arbeidsgiveransvaret. Unntaket er lønnskostnader for prosjektleder som deles mellom partene etter samme fordelingsmodell som for felles driftsutgifter. (Kommentar: Egil Westrum utfører dette innenfor nåværende jobb). Når det foreligger oversikt over aktivitetene i prosjektet, settes det opp budsjett. Budsjettet skal som minimum inneholde kostnader knyttet til investeringer (inventar og utstyr), kompetanse- og kulturutviklingstiltak, ekstern og intern informasjon, og evt prosjektstøtte. Fordeling av budsjettet mellom partene gjøres når det foreligger oversikt over antall statlige og kommunale stillinger i NAV-kontoret. Budsjettforslag sendes Etableringsprosjektet som utarbeider innstilling til styringsgruppa. For kontor som etableres i 2008 eller 2009 kan tildeling måtte splittes på flere år, med hovedtildeling det året kontoret åpner. Særskilte kostnader som ikke dekkes av denne avtalen er: Kostnader knyttet til leveranser av statlige tjenester til andre kommuner. Kommunal IKT-drift Se også Kostnadsveileder utgitt av KS og NAV direktorat Dato.. Midsund kommune, NAV Møre og Romsdal, Rådmannen i Midsund Fylkesdirektør

30 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/753-1 Arkiv: P00 Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Evaluering av interkommunalt havnesamarbeid i Romsdal Utvalsak Utval Møtedato 07/111 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: Midsund kommune har erfart at prøveordninga med Molde og Romsdal Havn (MRH) IKS har vist seg nyttig og i samsvar med dei forventningane som kommunen har hatt. Midsund kommune finn det formålstenleg å bli med i MRH IKS i ei permanent ordning basert på Kommunelovas 27, lov om IKS og selskapets vedtekter. Saksutgreiing: Historikk: Kommunestyret vedtok den 29. september 2005 (i sak 05/040) å slutte seg til det interkommunale havnesamarbeidet for Romsdalsregionen, gjennom m.a. å godkjenne selskapsavtale og vedtekter for Molde og Romsdal Havn IKS. Som del av opplegget var det forutsatt at samarbeidet skulle evaluerast innan utgangen av 2007 (vedtektenes 9-1). For at kommunestyret kan sjå synspunkta og premissane i saka frå 2005 i samanheng med evalueringane som noe er foreteke, gjengis følgande frå saksutgreiinga i 2005:

31 BAKGRUNN FOR SAKA: Arbeidet med å etablere eit interkommunalt hamnesamarbeid i Romsdalsregionen starta i 2001 etter initiativ frå Molde Havnevesen KF. Arbeidet stoppa opp etter at fleire kommunar i Romsdal enten hadde gjort negative vedtak eller ikkje hadde realitetsbehandla saka. Kommunane Molde, Nesset og Vestnes valte likevel å gå inn i eit formalisert hamnesamarbeid i I Midsund kommune var saka lagt fram til politisk behandling medio november Formannskapet gjorde vedtak om å utsetje saka. Ordføraren fekk samtidig i oppdrag å ta kontakt med den politiske leiinga i dei andre aktuelle kommunane for å få eit breiast mogleg samarbeid. Alle kommunane i Romsdal med unnatak av Sandøy kommune, blei einige om å ta opp igjen arbeidet hausten Det var semje om at dei nye vurderingane av framtidige hamneløysningar, funksjonsdeling og samarbeidstilhøve måtte byggje på grundige analysar av m.a. transportbehov i næringslivet, godsstraumar, hamne-, og transporttilhøva. Norconsult og Møreforsking blei engasjert til å gjere denne analysen. Det vart lagt opp til at utgreiingsarbeidet skulle inkludere både transportbrukarar, private hamneoperatørar og offentlege hamner/etatar i innsamling av data og i utforminga av framlegg til den interkommunale samarbeidsløysinga. ROR oppretta ei eiga arbeidsgruppe for utgreiingsarbeidet. Arbeidsgruppa bestod av Helge Orten (ordførar i Midsund kommune), Per Olav Myrstad (Hustadmarmor AS), Kjell Orten (Aker Aukra ASA), Thomas Finnøy (Molde Næringsforum) og Roar Lervik (Northern Maritime Corridor/Møre og Romsdal Fylke). Kort oppsummering av Norconsult/ Møreforsking Molde AS sin rapport 01/ : Gjennom eit samarbeid og ein samla gjennomgang og vurdering av hamne- og infrastrukturtilbodet i regionen, vil det vere mogeleg å kaste lys over og utvikle sider ved transportavviklinga og transportfordelinga som kan medverke til nye og felles tiltak på samferdselssida. Dette kan gjerast gjennom kartlegging av transport- og utbyggingsbehov på kort og lang sikt, oppgåvefordeling og spesialisering samt vurdering av utviklingspotensialet. Eit overordna siktemål med ei regional hamnesatsing i Romsdal, bør vere å få til eit meir rasjonelt og behovstilpassa hamnetilbod. Dette vil krevje ei samla vurdering av transportstraumar og transportvolum i regionen, og ei vurdering av hamnene si rolle og funksjon i høve til infrastrukturtilbodet og næringsutviklinga i regionen og fylket elles. Dette vil best kunne gjennomførast gjennom eit omforent, interkommunalt ansvar for ulike hamnefunksjonar og infrastrukturtiltak innan regionen. Auka innsikt og kunnskap om status og behov, kan betre servicenivået overfor hamnebrukarar og hamneverksemder i regionen. I utgangspunktet vil eit formalisert privat/offentleg engasjement gi: Betre ressursutnytting og meir behovsretta utvikling av det offentlege hamnetilbodet. Privat industri-/ handelsverksemd med eigne kaier, kan få betre høve til å sikre og eventuelt vidareutvikle sine tilbod. Privat industri-/ handelsverksemd elles, får betre høve til å styrkje eller vurdere sjøtransport som ny eller alternativ transportløysing. Høve til spesialisering på hamnesida (t.d. innan fiskeri- og offshorenæringa, ulike produksjons-/ handelsbedrifter mv..).

32 Betre grunnlag for samordna planlegging og prioritering av infrastruktur- og næringsutbygging i regionen (rettare satsing og betre ressursbruk). Mogeleg etablering av regionale knutepunktsterminalar der det er mest naturleg, t.d. bane/bil/båt på Åndalsnes (Raumabanen, som fylket sitt einaste jernbansamband) og Harøysund, som det punktet i regionen som grensar tettaste opp mot skipsleia. Rapporten peikar vidare på døme og område som vil ha stor innverknad på utviklinga av eit betre hamnetilbod i framtida og at det er viktig at regionen kan vere einig om prioriteringar knytt til: - Hovudaksen, Åndalsnes, Molde, Harøysund som det sentrale hamneutviklingsområdet for stykkgods-/einingslaster i regionen. - Åndalsnes som eit logistikknutepunkt, som dekkjer både bane, bil og båttransport. - Satsing på gode tilføringsliner til/frå hamnene og baneterminal og til/frå regionen. - Utvikling av Harøysund som einingslast-/ containerhamn for heile regionen. - Prioritering av nokre få fiskehamner i regionen. Rapporten konkluderer med ei tilråding der kommunane i Romsdalsregionen etablerer eit interkommunalt hamnesamarbeid med felles hamneadministrasjon og eige hamnedistrikt. Om selskapsavtale og vedtekter for Molde og Romsdal Havn IKS Forslaget til selskapsavtale og vedtekter tar utgangspunkt i dei krav og retningsliner som følgjer av Hamne- og Farvannslova, og speglar elles prinsipp og innspel som har kome fram under prosessen. Det er m.a. lagt inn retningsliner i avtalen som skal hindre at ein einskilt kommune eller mindre gruppe av kommunar skal kunne dominere samarbeidet. Det er også lagt inn føresegner om eit års prøvedrift i 2006 samt evaluering av hamnesamarbeidet. Ein eventuell oppseiing skal skje skriftleg innan Midsund kommune vil ved etablering få ein eigardel på 12% i selskapet, og vil ha eit uavgrensa ansvar for selskapet sine forpliktingar lik eigardelen. Kommunen skal betale 12% av etableringskostnadene, har ikkje utover dette innskotsplikt. Det må gjerast eigne avtalar dersom hamneselskapet skal kunne overta kommunen sine hamneinnretningar. VURDERING: Arbeidet har kome så langt at det no skal vere mogleg å få etablert eit interkommunalt hamnesamarbeid mellom kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes frå Resten av 2005 vil da bli brukt til utviding av hamnedistriktet sine grenser, utarbeiding av oversikt over kommunale og private kaier og andre naudsynte førebuingar. Det vert teke sikte på at Molde og Romsdal Havn IKS skal vere operativt frå og at 2006 vert eit prøveår. Eit hamneselskap vil ha følgjande oppgåver: hamneadministrasjon, trafikkregulering, marknadsføring, hamneavgifter, (innkrevjing og utforming av regulativ), hamnedata og statistikk, hamneoppsyn, planlegging, oppsetting og vedlikehald av navigasjonshjelpemiddel, løysing av oppgåver knytt til tryggleiks- og beredskapsspørsmål, trafikkfordeling, hamneinvesteringar, planlegging i kystsona regionalt, både på land og i sjø, Utbyggingstiltak, langtidsplanlegging mv. Under prosessen med å vurdere oppretting og etablering av eit interkommunalt hamnesamarbeid har det med ulik tyngde og trykk frå enkelte hald i næringslivet, vore markert til dels sterk motstand/skepsis mot hamnedistriktet. I særleg grad gjeld dette

33 Hustadmarmor AS i Fræna og Hydro som utbyggjar på Nyhamna. Etablering av eit hamnedistrikt vil gi grunnlag for etablering av eit eige avgiftsregulativ. Dette inneber at alle båtanløp inn til hamner, offentlege eller private innafor hamnedistriktet sine grenser, vil måtte betale ei avgift til administrasjon og generell drift av hamnedistriktet. I tillegg eigar av kai krevje inn kai- og/eller vareavgift for bruk av kaia. Fastsetjing av hamneavgifter vil elles vere ei oppgåve som ligg til hamnerådet og styret. Det vil bli ei utfordring for selskapet å finne eit nytt avgiftssystem som fangar opp variasjonen i fraktvolum og anløpsfrekvens slik at dei forskjellige aktørane ikkje blir urimeleg belasta. Avgiftene må i størst mogeleg grad spegle kvar ressursane blir brukt slik at avgiftene blir belasta dei som nyttar tenestene. Poenget med å etablere eit regionalt hamneselskap i Romsdal er å leggje tilhøva til rette for eit meir konkurransedyktig næringsliv i regionen. Rasjonell, effektiv og påliteleg godstransport til konkurransedyktig pris er ein viktig faktor i dette bildet. Det er ei sentral politisk målsetjing å få meir av godstransporten over frå bil til båt, og da sjøtransporten bli eit meir konkurransedyktig transportalternativ enn i dag. Dette føresett hyppige skipsanløp til eit fåtal godt tilrettelagde terminalar. For å få dette til er det viktig at kommunane kan semjast om ei regional haldning og ein strategi for vidare tilpassing og utforming av hamnetilbodet til kyst- og utanrikstrafikken. Kjernen for eit godt samarbeid ligg i at vi finn den hamne- og transportløysinga som tener regionen best og som gir god utnytting av det totale infrastrukturtilbodet. Fordelar med eitt hamneselskap kan vere; samorda utbygging og transportopplegg, felles personalutnytting, fordeling av hamneoppgåver til beste for kommunar og brukarar, eitt hamneregulativ, felles rekneskapsopplegg og statistikkføring, større økonomisk slagkraft og ein betre konkurransemessig situasjon, felles marknadsføring, samordna og tettare kundekontakt, lettare tilgang på lån og betre lånevilkår, samordna planlegging av hamneutbygging, samordning av miljøtiltak over større område i kystsona, friare forretningsmessig stilling, eiga juridisk eining (IKS). Det blir elles vist til F.sak 03/049. Med bakgrunn i ovannemnde, vil eg rå til at Midsund kommune går inn i det interkommunale hamnesamarbeidet for Romsdal gjennom deltaking i Molde og Romsdal Havn IKS. Evalueringar 2007: Molde og Romsdal Havn IKS har foretatt ei eigenvurdering av havnesamarbeidet, jfr. vedlegg 1. Konsulentselskapet Netter Analyse/Roar Lervik har etter oppdrag frå Romsdal Regionråd (ROR) foretatt ei uavhengig evaluering av havnesamarbeidet i Romsdal, og rapporten følgjer som vedlegg 2. Fra ROR er mottatt følgande henvendelse vedr evalueringa: Evaluering av interkommunalt havnesamarbeid i Romsdal

34 I forbindelse med behandlingene i kommunene om deltagelse i Molde og Romsdal Havn ( MRH) IKS sa kommunene bl.a. følgende I samsvar med 9-1 i selskapsavtalen og vedtekter skal nn kommunestyre evaluere havnesamarbeidet innen 1. januar Eksternt konsulentselskap, Netter Analyse og Lervik, har i vår/sommer utført en evaluering av havnesamarbeidet i Romsdal. Vedlagt følger oppsummeringsrapport fra Netter Analyse og Lervik, samt følgebrev fra ROR. ROR anbefaler at rapporten tas til orientering og at det interkommunale havnesamarbeidet utvikles og styrkes i tråd med de anbefalinger som er kommet frem i Netter Analyse og Lervik sin rapport. ROR ber medlemskommunene støtte opp om MRH IKS også fremover med sikte på å utviklet et sterkt havnetilbud til beste for regionen. Ut fra hovedkonklusjonene i evalueringen av MRH IKS og erfaringer som er gjort så langt med samarbeidet, anbefaler ROR deltaker kommunene om å gjøre følgende vedtak om permanent deltagelse i MRH IKS: ROR foreslår at kommunene fatter følgende vedtak : NN kommune har erfart at prøveordningen med Molde og Romsdal Havn (MRH) IKS har vist seg nyttig og i samsvar med de forventningene som kommunen har hatt. NN kommune finner det formålstjenlig å bli med i MRH IKS i en permanent ordning basert på Kommmuneloven 27 og selskapets vedtakter. Seinare har følgande presisering kome til: Vi (les: ROR) har fått tilbakemelding om at det bør henvises til lov om IKS i forslaget til vedtak: Forslag til vedtak i den enkelte kommune: NN kommune har erfart at prøveordningen med Molde og Romsdal Havn (MRH) IKS har vist seg nyttig og i samsvar med de forventningene som kommunen har hatt. NN kommune finner det formålstjenlig å bli med i MRH IKS i en permanent ordning basert på Kommunelovens 27 og lov om IKS og selskapets vedtekter. Vurdering Både Molde og Romsdal Havn IKS si eigenvurdering, og hovedkonklusjonane frå Netter Analyse/Roar Lervik, viser at erfaringane med samarbeidet hittil gjennomgåande er gode. Teknisk sjef sin kommentar: Teknisk er opptatt av kva handlingar Molde og Romsdal Havn IKS kan utføre, og så langt er erfaringane gode. Teknisk har eit meget godt samarbeid med MRH IKS, og det er og opp til kommunen korleis samarbeidet skal fungere. Generelt sett er det viktig for kommunen å gjere bruk av kompetansen innafor havnedrift som Molde og Romsdal Havn IKS sit inne med. IKS et har grepe fatt i tryggleiken på kaiene både når det gjelder fendring, lys, leider. Aktiviteten i Stormyra er aukande og viktig for å forsvare dei kostnadane som IKS har. Asfaltering av trafikk i Stormyra er tenkt i Kommunen prøver å ha eit godt og nært samarbeid når det skjer nye aktivitetar i området. Samarbeid med IKS vedk. Sundsbøen ambulansekai er i startfasen.

35 Teknisk ønskjer å forsette i dette interkommunale samarbeidet. Det interkommunale havnesamarbeidet har etter det rådmannen kan sjå fungert etter intensjonane, og det synes ikkje å vere grunnar som talar mot at samarbeidet held fram. Tvert imot; erfaringane tilseier at samarbeidet på dette området bidreg til gode tenester og godt omdøme. Konklusjonar frå Netter Analyse/Roar Lervik er følgande: Konklusjoner/Anbefalinger Samarbeidet bør fortsette gjennom MRH IKS. Hovedankepunktene kan best løses i fellesskap. Til tross for kort driftstid, har samarbeidet dokumentert gode økonomiske resultater, nødvendige oppgraderinger av kaianlegg er gjennomført og satsing på spesialisering er i gang. En strategiprosess gjennomføres for MRH, og en egen strategiplan med tiltak på kort og lang sikt utarbeides og legges til grunn. Markedsplanen vil være et grunnlag for dette arbeidet. Det foreslås at nytt, felles havneavgiftsregulativ utarbeides for 2008 iht gjeldende lov/forskrifter Harøysundterminalen må utbedres og utvikles videre som regionens hovedhavn for kyst og Nordsjøtrafikk. De økonomiske forhold knyttet til arbeidet med å sikre tilfredsstillende tilleggsforhold ved kai må avklares så snart utbedringstiltak er valgt. Etablere klare rutiner for vedlikeholdsarbeid, varsling/bestilling og hvem som skal gjøre hva i regionen. Cruisefarten må sikres kaitillegg i Åndalsnes. Kriterier for å sikre og øke cruiseanløp til regionen på kort og lang sikt må inngå i strategiplanen for MRH. Større fokus på felles markedsføring og samarbeid om cruisefart. Initiativ igangsatt sammen med reiselivsnæringen må løftes videre. Mer inngrep i den løpende samferdselsplanleggingen, gjennom aktive innspill i fylkesplanleggingen og bedre havnestatistikk. De enkelte, samarbeidende kommunene må også bidra aktivt i denne forbindelse. Øket engasjement mot øvrig infrastrukturutvikling og næringsutvikling i regionen og fylket. MRH må være en pådriver. Havneselskapet trenger kompetanse på forretningsutvikling og markedsføring. Utviklingen i cruise- og godsmarkedet gir klare signaler om dette. Det anbefales å opprette en ny stilling i selskapet, alternativt etablere et eget utvalg eller fagråd under MRH innen samarbeidsregionen, som på vegne av MRH/styret har som oppgave å følge opp styrevedtak og informere om tiltak eller endringer i havnens oppgaver på kort og lang sikt. Dette krever god kontakt mot næringslivet og gir derved god markedsinnsikt. En slik stilling eller ordning følger opp informasjonsbehovet, fanger opp utviklingstrekk og sikrer at viktige tiltak blir gjennomført og fulgt opp. Dette er viktig for kompetansevedlikehold og oppbygging. Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta):1. Molde og Romsdal Havn IKS eigen evaluering 2. Netter Analyse/Roar Lervik evaluering av havnesamarbeidet i Romsdal Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: