- besgke en misjonsmark etter kgl. resolusjon. Misjonaerene si derfor

Transkript

1 MITT MOTE MED MISJONSMARKEN AV ARNE F,JELLBU Nylig er jeg kommet hjem fra India. En mineds tid oppholdt jeg meg i det overveldende landet. Mitt oppdrag gjaldt: 1) A delta i centralkomit6mgtet i Lucknow for Kirkenes Verdensrid. 2) A besgke vir misjonsmark. Det var kgl. resolusjon for reisen. Generalsuperintendenten for den nye Santalkirken, Johannes Gausdal, hadde ordnet alt for mitt besgk pi misjonsmarken pi den mest ypperlige mite. Gausdal og de andre misjonaerer var meget takknemlige over at vir konge og regjering hadde gitt mitt besgk et offisielt preg. Det er nok farste gang en norsk biskop har fitt - besgke en misjonsmark etter kgl. resolusjon. Misjonaerene si derfor med rette pi mitt besgk som en offentlig piskjgnnelse av misjonzrenes og misjonens arbeid, en pbkjgnnelse som det i hgyeste - grad var pi tide og pi sin plass 8 vise dem. - Jeg kom ti1 Santalistan eller Santal-Parganas etter et par uken opphold i India. Det var ikke lang tiden, men det var nok ti1 5 vise meg hedenskapets elendighet i all dets nakenhet. Sult og sykdom, tiggere og religi$s primitivisme nesten skremte meg. Det gamle dogme om at hedningene har det godt, at de er lykkelige og ikke bgr fontyrres av Vestens kristendom, holder merkelig nok pi B opplgses hos virt folk. Folkeaksjbnen for de underutviklede land gjgr der en stor gjerning. Riktignok kan man oppleve dike uhyrligheter som det en innsender presterer i ~Fannand. nr. 18 i ir. Han skriver om Indiahjelpen b1.a.: &om vi alle vet, er indierne et av verdens eldste, stgrste og mest intelligente kultu~samfunn, selv om bide deres kultur, religion og sprik er vidt forskjellig fra de samme kulturgoder hos oss. Prgv i by dem norsk materialistisk kristendom f.eks., eller samnorsk sprik. Og hvis de fgrst vil ha kjglelager, maskinploger og bulldozere si mangler de sikkert hverken kjennskap eller lo - Norsk Tidsskrift for Misjon. 111

2 midler ti1 5 skaffe seg disse ting.. Slike uttalelser minner om gamle dager da uvitenhet i denne genre ble regnet for indsoverlegenhet. Man skal ikke ha oppholdt seg mange timer i India f@r man opplever usannferdigheten i dike gamle argumenter mot misjonen, argumenter som for ikke si mange Irene siden ble sett pi som h@yeste visdom. Nir jeg imidlertid si pi indernes religi@se primitivisme, religiqse forestillinger som hindrer alt sosialt fremskritt, mitte jeg tenke pi Karl Marx's maksime: Religion er opium for folket. Her fir man lyst ti1 i vzre enig med Karl Man;. bled dike opplevelser og med dike tanker kom jeg ti1 misjonsmarken. Pi det rene hedenskaps bakgrunn fikk derfor misjonsmarken en lys farge over seg. Det betyr ikke at det er noen grunn ti1 i fremstille misjonsarbeidet eller forholdene pi misjonsmarken i lyse farger. Det er et realistisk, h@yst uscntimentalt liv i vaere misjonzr. Det er et liv i kamp med danger og skorpioner. Det er i st5 fast mot ~djevelens listige angrepn. Skulle jeg komme med en kritikk mot en del av vir misjonslitteratur, si mitte det vzre den at dette realistiske drama ikke kommer tilstrekkelig fram. Misjonzrene har ingen grunn ti1 i skrive solstrilefortellinger. De moderne forfatteres sikalte naturalistiske og realistiske romaner er derimot solstrilefortellinger i forliolll lil det livet en inisjonzr opplever. I Benegaria, landsbyen hvor B@rresen og Skrefsrud tok fatt for vel 85 ir siden, begynte mitt m@te med misjonsmarken. Era Benegaria dro journalist Per Voks$ og jeg rundt i Santal-Parganas og i Assam. I 12 dager herjet vi omkring i den merkelige vognen: jeep, som kommer fram overalt. De gamle misjonzrer kj@rte i oksevogn. Misjonzrene i dag bruker jeep. Men veiene er start sett de samme. Det er nzrmest selvlagede veier gjennom rismarker og landsbyer. Etter et regnskyll blir det i kj@re i dyp m@rje. Gjennom elver, gjennom jungel og nrskog kj@rte vi over stokk og stein. To ting undret meg stadig: at vognen holdt, og at ikke vi fikk tarmslyng. La ass pi en slik jeeptur stanse i en santallandsby og bes@ke et typisk santalhjem. Vi er gjester i et forholdsvis velstiende kristent hjem. Bonden, som ogsi er innf$dt prest, hadde tre ploger. Det betyr at han hadde 3 par okser. Girden bestir av flere sm9 jordhus bygd omkring en %pen plass med en brdnn. Velstanden

3 viste seg ogsi i det at garden hadde sin egen brgnn. Her pi denne ipne plassen blir vi mottatt med alle mulige hedersbevisninger. Det eneste sorn minnet om forholdene pi en norsk bondegird var at man mitte gi seg tid. Jeg syntes det gikk langsomt med seremoniene. Men Gausdal som kjenner dette folket, ba oss vzre tihnodige. Alt skjer her i tur og orden, sa han, mens vi bare satt og han kaldpratet lned de innfgdte. Men omsider kom en ung pike, barnebarn i huset, med blankskurte messingkar. Vi mitte ta av oss skoene og strgmpene Fgttene ble vasket og salvet med olje, fotvasking slik vi leser om den i vir Bibel. Men vi mi gjennorn flere seremonier, ln#te flere utslag av gjestevennskap. Vi blir budt hjemmeavlet tobakk tilsatt forskjellige ingredienser. Tobakken skulle tygges. Det er sterke saker, vanskelig i klare, men det mitte til. Vi fikk ogsi komme inn i den lavc hytte, hvor vi ble servert ristet ris som vi mitte spise med fingrene. Jeg tror aldri jeg har fglt meg sosialt mer usikker enn i denne lille jordhytten i Santalistan. De har sine regler for god tone, regler som ikke mi overtredes. Enhver gird bar sin treskeplass hvor risen skal treskes. Santalene banker risen ut av neket, borofolket i Assam driver oksene over treskeplassen. Oksene tramper kornet ut. Det foregir akkurat som pi Abrahams, Isaks og Jakobs tid. Jeg tenkte pi Bibelens ord:.du skal ikke binde munnen ti1 pi en okse som treskera (5.hIos.25,4). Hvert hus har sin hindkvern. Jeg tenkte pi Jesu ord om de siste dager:.to kvinner skal male pi kvernen, en blir tatt med og en blir latt tilbake. (i\/iatt.24,41). Slik flyttes man irtusen tilbake nir man gir omkring i disse landsbyer. Det betyr ikke at befolkningen pi alle omrider er uvitende og ukyndig. Gausdal fren~hevet stadig da vi gikk omkring og studerte disse landsbyhyttene at santalene hadde sin egen vitenskap. De vet hvordan de skal bygge husene sine for i verge seg mot de farlige insekter, hvordan de skal redde risen fra i bli oppspist av rotter, hvordan de skal vzre beskyttet overfor gridige dyr. Vi beundret deres hindlag, hvor dyktige de var, hvor artistiske de var nir de forarbeidet noe. Men likevel: Hvilket tilbakeliggende folk er det ikkel Det undret meg noe at man ikke si noen szrlig skilnad pi dc kristnes og de ikke-kristnes jordbruk. De kristne brukte de samme foreldede

4 landbruksmetoder son1 de andre. Jeg spgkte med misjonrerene og sa at misjonen hadde hatt vitenskapsmenn, fremrakende sprikmenti, skolemenn, salmediktere og evangelister. Men den hadde savnet spotetpresterx.. PS selve misjonsstasjonene begynner imidlertid moderne landbruksmetoder i bli tatt i bruk. De einnfpdtex kuer er noen elendige smi vesener som melker dirlig. Pi spedalskekolonien Saldoha viste misjonreren Haugstad meg med stolthet koloniens fj@. En diger avlsokse stod der pi bisen og en ny kurase begynte i dominere fjgset. En tavle viste hvordan melkemengden steg. PS spedalskekolonien Santipara i Assam viste misjonrer Fossland nleg en traktor som hadde avlqist oksespannet og de lange dype plogfurer ps den veldige ikeren. Der hadde de ogsi distriktets eneste treskemaskin som stod der pi treskeplassen, men hadde avlgist de gammeltestamentlige metodrr. En av misjonaerene sonl jeg drgftet disse landbruksproblemer mecl, utbrgt: Det vi ni trenger er en landbruksskole for folket her. Jeg nevner dette fordi det er hens ngdvendig i skaffe dette overbefolkede, underernate folket mat. Det er sannelig en betingelse for Sndelig vokster. Det er god nok sammenheng mellom forbedret landbrnk og misjon. Noe av det som grep meg mest ved bes@ket pi misjonsmarken, var de to nevnte spedalskekolouier. Santal-Parganas har omtrent samme innbyggertall som Norge, 3 millioner. Der er GO 000 spedalskc. Spedalskekolonien Saldoha kan ta inlot 350 av disse Santipara har et belegg pi 170, men den ligger i Assam. I disse kolonier bor de spedalske i smi landsbyer hvor de syke mest mulig steller seg selv. I begge kolonier holdt jeg gudstjeneste for de spedalske. I Santipara badde Fossland bygd kirken som en korskirke. I den ene korsarmen satt de friske. I to korsanner satt de syke. I den fjerde korsarmen var alter og prekestol. Slik kunne de syke og de friske samles ti1 felles gudstjeneste. I Santipara begynte gudstjenesten med at en av de spedalske, selve koloniens hgvding, en hklt angrepet tnann, gnsket oss velkommen. Ha11 ba oss hihe ti1 Norge og frembxre de spedalskes takk ti1 misjonsfolket hjemme..mange av oss spedalske har misjonrerene funnet i

5 skogene og pi veiene,. sa han. Si levende fikk han sagt dette at vi likesom si disse ulykkelige som var blitt reddet fra ensomhet, forlatchet, sult og elendighet. Ni var de kommet inn i et samfunn hvor de ble matt med kjierlighet, med evangelium og stundom med legemlig helbredelse. Jeg fikk ogsi besylke et par alminnelige misjonshospitaler. Pi Mohul-Puhur.i sykehus ble jeg $5 overrasket over alle de friske barn som lgp omkring, og alle de voksne som ikke lot ti1 i feile noe. Pi mitt spbsmil svarte dr. Forman: De syke tar ofte sine pirgrende med nir de skal legges inn. Ellers vil de ikke komme. Folk har jo god tid derute. De er heller ikke s8 ngye pi losjiet. De ligger gjerne om natten pi gulvet under den sykes seng. Om dagen lager de friske maten ti1 de syke osv. Det skal noe ti1 tilmodighet og overbzrenhet i vaxe lege under slike forhold. Her har ogsi misjonen en mektig oppgave: A fi de syke ti1 R sake lege. hiedisinmenn er det mange av. Leger er det fortvilet f9 av. Sykepleiersker er det uhyggelig f& av. Og sykdommer herjer dette folket. Det er de mange tuberkul9se og manglen pi hygiene. Det er kreft. sykdommer. Det er alle de kvinner som forsgker B bli kvitt fosteret ved forskjellige medikamenter som skaffer dem underiivssykdommer, en meget farlig form for barnebegrensning som faktisk praktiseres hos dette folk hvor fgdselstallet er 5% faretruende stort. Jeg vil ogsi nevne alle disse stakkarene som har fitt i seg innvoldsormer. Mange av disse santaler og boroer er pene mennesker. Men ofte skjernmes de av store maver som er fylt av orm. Verst er den sikalte shookworms som kryper inn gjennom sir pi de nakne f@ter, som formerer seg i maven pi sine ofrer og suger blodet ut av disse stakkarene. En sykepleierske fortalte meg at 75 pst. av de mange kvinner som dylr pi barselseng, dgr p.g.a. blodmangel som fyllge av denne ormen. Mitt mgte med misjonsmarken mitte selvsagt omfatte misjonens skolevirksomhet. Rundt i landsbyene fikk jeg besgke flere av misjonens folkeskoler. Ofte holdt de ti1 i landsbyens lille jordkirke. Den innfyldte lrerer satt pi gulvet, og rundt ham satt de smi halvnakne ungene. 85 pst. av Indias befolkning er analfaheter. Central-

6 regjeringen og provinsregjeringene har et sviert skoleprogram, men det er mange1 pi lierere, det er mangel pa skolelokaler. Her ser de styrende med velvilje pi den hjelp misjonen yter dem. Langsomt hjelper misjonens innfgdte lxrere dette folket opp av uvitenheten. Her sitter disse barna rundt i misjonens jordkirker med tavle ox griffel, med ABC og bibelhistorie, med katekisme, lesebok og sangbok. Og mange gir videre ti1 de store undervisningsanstaltcr mi. sjonen har bade for gutter og piker. Jeg vil sierskilt nevne Karalbani gutteskole med ca. 600 barn. Skolen, et i~nponerende anlegg, er bygd av gamle misjonsprest Ofstad. Denne internatskole med en rekke bygninger og med sin egen kirke omfatter et stort omride. Da vi koln ti1 gutteskolen, ble vi mgtt av hornmusikk. Skolens guttemusikkkorps spike si det ljomet: es@nner av Norgen. Skolen hadde en st@rre speidertropp son1 stod oppstilt for i hilse oss pi speidervis. Og i skolens store hall samledes de 600 gutter, kristne og ikke-kristne, og jeg skulle tale ti1 dem. Jeg tror nok at jeg tgr si at jeg aldri har hatt en vanskeligere oppgave som taler enn i tale ti1 en slik flokk santalgutter. Hvilke forutsetninger hadde de? Hvilke begreper kunne man knytte til? Men det hjalp da denne svaere flokken fulltonig sang: ~Deilig er jorden, prektig er Guds himmel.. De sang den riktignok pa santalsl~rikt.l, men pa den kjente melodien. Disse skoler er godkjent av staten som ogsa gir bidrag ti1 driften. De tar altsi mot bide kristne og ikke-kristne elever. Pi Joema gutteskole hvor den unge misjonsprest Dgrdal er sjefen, var det ca. 150 elever og bare 36 av dem var kristne. Pi den miten konnner misjonen i kontakt med mange ikke-kristne hjem. Men mitt mgte med misjonsmarken brakte meg ogsa i h#y grad i kontakt mrd misjonens evangelisatoriske arbeid, med dens centrale virksomhet: i bringe evangeliet ti1 disse menneskene med det formil i omvende disse primitive animister som frykter inder i stokk og stein. Her stir vi overfor det vanskeligste arbeid pi misjonsmarken. Men ogsi overfor den del av misjonxrenes arbeid som varmet mitt hjerte aller mest. Her viser seg aller klarest misjonxrenes utrettelige tilmod, deres lydighet mot Herrens oppdrag, mot Herreus befaling - og ogsi deres tillit ti1 Herrens lgfter. 142

7 Et lite eksempel pi hva de har i slite med. Mens jeg var pi misjonsmarken ble den irlig tilbakevendende hgstfest - Sohraefesten - feiret. Den varer gjerne en ukes tid, og den er en hedensk religigs fest. N2r festen tar til, holder gjerne landsbyens bgvding en talc ti1 folket og sier at 11% har alle full frihet ti1 % sli seg 16s. Si begynner da en tid med fyll og usedeli~het. Alle slags utskeielser hgrer med ti1 selve landsbylivets smuktur. Den risen som si hgylig trenges ti1 mat, blir ti1 risbrennevin i sviere kvanta. Dagen lang hgrer vi lyden av trommer i landsbyene, halvvoksne gutter og voksne tnenn star der halvt beruset og slir tromme, mens kvinner danser de nlest eggende danser. Denne Sohraefesten er selvfglgelig en ulykke for dette primitive folket. Men den byr ogsi pi szerskilte og store problemer for misjonsarbeidet. For det fgrste hindrer den mange fra i bli kristne. Det er p i alle miter vanskelig for den enkelte santal i bryte ut av landsbykollektivismen. Den som ikke er son1 de andre, er utenfor sam. funnet. I mange landsbyer s% jeg hus hvor det over inngangsdgren var malt et kors. Det var kristne santalhjem sorn pi den miten viste sitt bekjennermot. hlen denne Sohraefesten klargjorde ogsi for meg en amen vanskelighet i misjonsarbeidet: Tilbakefallels vanskelighet. Her fristet hele samfunnets sed og skikk de wake kristne ti1 i bli med de andre. Jeg var litt nysgjerrig og ville gjerne studere denne Sohraefesten litt ngyere. Men misjonaxene ba meg med rette om i la det vzere. De mitte jo advare de innfgdte kristne mot % glane p% det som foregikk. Og da m5tte ikke jeg gi dem et dirlig eksempel. Misjonzrene mi gang pi gang oppleve tilbakefall ti1 hedenskapets synder. Selv de innfgdte prester og lzerere skuffe~ ofte. Mcd stor langmodighet, tro og tilmodighet mi misjonierene arbeide videre. Jeg hadde gudstjeneste, eller skal vi si: m$te i en liten jordkirke som mart fyltes av bare kristne, harn og voksne. Et malerisk syn med alle disse innfgdte som satt der pi jordgulvet, ~n$dre ammet sine barn, nakne svarte barn, hvite drakter. En jernstang gjgr tjeneste som kirkeklokke. Men det er ogsi Sohraefest i byen. Og kirkeklokkeklangen blir blandet med trom~neslagene fra den hederlske fest. De vil demonstrere mot v5r gudstjeneste, sa misjonzeren.

8 Ti1 tross for alle disse vanskeligheter, alle disse hindringer, imponerer misjonen ved sine resultater. Da pionerene Skrefsrud og Bgrre. sen begynte, fautes det ikke et trykt eller skrevet ord pi folkets sprik. Et skriftsprak matte skapes. Sammen med evangelisasjonsarbeid, misjonsreiser i oksevogn, kolonisasjonen i Assam, pengeinnsamlinger for i f i arbeide ti1 i fortsette m.m.m. utfysrte Skrefsrud og senere Bodding et grunnleggendc vitenskapelig arbeid med i skape et skriftsprik. Si begynner de fgrste bgker B bli trykt, fgrst bibeldeler og salmeutvalg, mange salmer skrev de selv ti1 folkets egne melodier, si katekisme og andre 191-ebgker og etter hvert blad og en begynnende litteratur. Og et indelig liv gror fram. Like ved Benegaria er det et stort og et mindre damanlegg. I 1874 var det en forferdelig hungersn@d i India. Da samlet Bgrresen penger og satte flere tusen mann i arbeid med i grave ut to store vannbassenger. Det ga fortjeneste og dermed mat, men det skaffet Benegaria og landsbyene deromkring vann, noe som er det store problem i India. De bolder enda vann, disse store anleggene. Befolkningen henter vann der den dag i dag. Den minste av daminene brukes pi de store dipssgndager nir voksne dgpes. Santalene som har tatt imot troen, dgpes her ved neddykking og fgyes inn i santalmeniglieten. De hadde en lys tro disse pionerene. Det viser seg b1.a. ved at de bygde si store kirker for sine smi misjonsmenigbeter. Enkelte av dem er rene katedraler. Ebenezer kirke i Benegaria, pion@rkirkeri, rommer ca mennesker. Siste sgndagen jeg var i Santal-Parganas, prekte jeg i Ebenezer kirke. Det var den 18de januar. Men dagen var som en god junis#ndag hjemme. Hele anlegget der i Benegaria er si vakkert, med hager, palmer, blomster og velboldte veier. Man kan forsti av hele ebyplanen* at B@rresen var utdannet ingenigr. Jeg satt ute i hagen og h#rte kirkeklokkene ringe. Det var helg over sgndagen. Hvitkledde kirkegjengere pi hver sti gjenno~n rismarkene. For fgrste gang i India opplevde jeg helg. Utenfor Ebenezer kirke ligger Skrefsrud og BySrresen begravd. De innf$dte kunne ikke uttale Skrefsrud. De kalte ham Kerab. Pi den flate gravsteinen stir innhogd Kerab. Det er blitt et vanlig d#pe-

9 navn blant de innfgdte. Gausdals sjifgr som kjgrte ass i jeepen - selv kristen - Sdje generasjon - hadde nettopp fitt en sgnn som ble dgpt Kerab, altsi en 4de generasjons kristen. Jeg mgiter mange gamle som husket Kerab, b1.a. hans gamle tjenestepike. Jeg skal bekranse Kerabs grav fgir gudstjenesten begynner. Et ungdomskor synger flerstemmig santalsalmer. Som 5 2rs gutt satt jeg pi Kerabs fang under ham besgik i Amerika. Han fortalte meg si levende om tigerjakt i India at jeg aldri siden har glemt det. Og ni stir jeg utenfor Ebenezer kirke og bekranser Kerabs grav. Jeg syntes da jeg stod der, at det likesom ble linje og sammenheng i mitt liv. Gudstjenesten begynner. Den svzre kirke fylles etter hvert. De forhaster seg ikke folk i India. Presisjon vet de lite om. Alle sitter pi gulvet. Og de synger, santalsalmw, men ogsi vire salmer. Mange har salmebok og kan lese. Foran alteret ligger ti1 zre for dagen et fint teppe, hentet fram i anledning dagen. Teppet var laget av Kong Haakons mar og forlert ti1 Ebenezer kirke ved dansken Bgrresen. Da jeg stod pi Skrefsruds prekestol og si den store hvite flokken som sang kristne salmer, som bekjente troen hgiylydt, soln lyttet ti1 Ordet, og jeg kjente kontakten med disse kristne santalere, tenkte jeg pi Ordet: ~Han er vir fred, han som gjorde de to ti1 ett og nedrev gjerdets skilleveggn (Efes.2,13-14). Jo visstl AIisjonsrens arbeid nytter. Det bzrer rike frukter. --- Fir det fortsette dette arbeidet? Gir det med India slik som i China, at misjonzrene kastes ut? I Lucknow, under mgtet i Kirkenes Verdendd, fikk jeg hgre flere av det nye Indias politiske ledere tale om misjonen. Det var to meget viktige ting i merke: For det fgirste: Misjonens sosiale, humanitzre og pedagogiske arbeid fikk den stgrste ros. Guverngrerr for provinsen U.P. (United Provinces eller Uttar Pradesch) hilste virt m$te velkommen ti1 provinsens hovedstad Lucknow. Han uttalte da den hgyeste ros over alt hva misjonen gjorde ved hospitaler og skoler. tvlkjonen var der et eksempel for staten. Misjonsprest Johan- sen refererte for meg en tale Assams tidligere guverngir hadde holdt om Indias framtid. Wan sa b1.a. ti1 sine tilhgrere: ~Jeg vil feste

10 Deres oppmerksomhet pi inisjonzrenes arbeid. De kommer fra land langt borte. De krysser h$ye fjell og dype hav for i begrave seg selv i Assains jnngel og tjene et folk som ikke er deres eget, for i gjare det arbeid vi skulle ha gjort. Dette gjar de ikke fordi vi hetaler den1 for det. De bringer selv med seg hva de bellaver og ogsi hva deres indiske medarbeidere behdver. Alt dette gjar de fordi de har et indre kall. Hvis bare det sainme kall ville komme ti1 oss, ville Indias framtid fortone seg meget lysere.. Slike vitnesbyrd skulle jo synes d gj$re misjonens framtid trygg. Men medaljen har ogsi sin bakside. Guvernaren for U.P. talte meget avgjorr imot lnisjonzrenes fors$k pi d omvende hans folk. Frelse og omvendelse var begreper som ikke passet i India. India visepresident, den fine og lzrde dr. Radakrishnan bes$kte ogsi vdrt mate. Han holdt en stor synkretistisk tale, siterte Bibel og kirkefedre, og bekjente Jesu Kristi guddommelighet (Jesus hadde ved sitt hellige liv ervervet seg guddommelighet). Men samtidig angrep han de kristnes manglende toleranse, deres ringe ydmykhet, som viste seg i synet pi kristendommens absolutthet. Slik er situasjonen, og den lover ikke bare godt for misjonens framtid. Ljerfor m@te jeg ogsi blant misjonzrer en esjatologisk stemning. Det gjaldt i arbeide som om hvcr dag var den siste.