TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D

Transkript

1 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 09/16 INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger 1

2 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 10/16: PROTOKOLL Forslag til vedtak: Protokoll fra regionrådsmøte vedtas slik den foreligger Protokoll fra Protokoll MØTEREFERAT Møte i Tromsø-områdets regionråd Dato Møte nr. Vår ref. Referent: Yngve Voktor Antall sider Kl Sted Tromsø, rådhuset, byrådsalen Til stede: Forfall: Ingen 2

3 Tromsø kommune: Ordfører Jarle Aarbakke (AP), byrådsleder Kristin Røymo (AP) og Rolleiv Lind (H) Ikke møtt: Ingen Balsfjord kommune: Ordfører Gunda Johansen (AP), Odd Ronald Nilsen (AP) og Ole- Johan Rødvei (H) Karlsøy kommune: Ordfører Mona Pedersen (FRRR), varaordfører Frank Harry Pettersen (FrP),og Eskild Johansen (AP) I tillegg møtte: Rådmann Jan-Hugo Sørensen, Karlsøy kommune, konstituert rådmann Karin Friborg Berger, Balsfjord konst. kommunaldirektør Mari Hult Enoksen, Tromsø kommune Foredragsholdere: Magne Nicolaysen, Samhandlingsavdelingen, UNN. Referat sendes til: Regionrådets medlemmer/kommuner. Legges ut på regionrådets hjemmeside: og Facebooksiden. Gjester: I sak 07/16 møtte fra Tromsø kommune - Byråd for helse- og omsorg Gunhild Johansen (SV) og May-Britt Stensjø Miri. I sak 08/16 møtte fra Tromsø kommune næringssjef Magne Amundsen. Protokoll legges ut på regionrådets hjemmeside etter godkjenning: Saksliste Sak nr 01/16 Innkalling og saksliste - Det ble spilt inn tre saker under sak 08/16 Eventuelt o Kommunereformen femkommunersamarbeidet ønske fra Ole-Johan Rødvei (H, Balsfjord) o Møte med Tromsbenken daglig leder o Langsundforbindelsen ønske fra Mona Pedersen (FRRR, Karlsøy) : Innkalling og dagsorden vedtas slik den nå foreligger Enstemmig vedtatt 3

4 Sak nr 02/16 Protokoll Protokoll fra regionrådets møte 18.desember 2015 vedtas slik den foreligger Enstemmig vedtatt Sak nr 03/16 Dagsaktuelle saker Høringsuttalelse i forbindelse med forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) Representanten Rolleiv Lind (H) innledet saken, med påfølgende debatt. Følgende forslag til vedtak ble satt frem 1. Tromsø-områdets regionråd ber regjeringen og Stortinget sørge for at vi har et stabilt og sterkt forsvar i nord. Forsvarets tilstedeværelse i nord sikrer vår nasjonale suvereniteten på land og sjø. Nordområde-satsingen viser også at mye av landets ressurser ligger i nord, og dette forsterker behovet for et tydelig forsvar i nord. 2.Forøvrig slutter Tromsø-områdets regionråd seg til uttalelsene fra regionrådene i Midt-Troms og Sør-Troms. Votering Forslag til vedtak i innstillingen ble forkastet enstemmig. 1. Tromsø-områdets regionråd ber regjeringen og Stortinget sørge for at vi har et stabilt og sterkt forsvar i nord. Forsvarets tilstedeværelse i nord sikrer vår nasjonale suvereniteten på land og sjø. Nordområde-satsingen viser også at mye av landets ressurser ligger i nord, og dette forsterker behovet for et tydelig forsvar i nord. 2. Forøvrig slutter Tromsø-områdets regionråd seg til uttalelsene fra regionrådene i Midt-Troms og Sør-Troms. Enstemmig vedtatt. 4

5 Sak nr 04/16 Samhandlingsavdelingen ved UNN informerer Magne Nicolaysen ved Samhandlingsavdelingen UNN orienterte om arbeidet ved UNN og de utfordringer som UNN og kommunene i Troms og Ofoten står overfor når det gjelder oppfølging av Samhandlingsreformen. Han viste også til viktigheten av å bruke regionrådets representanter i OSO i dette arbeidet. Informasjonen gitt av Samhandlingsavdelingen ved UNN tas til orientering. Enstemmig vedtatt Sak nr 05/16 Valg av regionrådets medlemmer til Overordnet samarbeidsorgan mellom kommunene i Troms og Ofoten (OSO) Valg: De sittende medlemmer samt varamedlemmer tar gjenvalg. Medlemmer og varamedlemmer for den kommende 4 årsperiode ble valgt slik som innstillingen fra administrasjonen forela den. Enstemmig Tromsø-områdets regionråd s medlemmer og varamedlemmer til OSO de neste fire årene er: Kommunaldirektør Eva T. Olsen, Tromsø kommune. Konstituert rådmann Karin Friborg Berger, Balsfjord kommune. Varamedlem Kommuneoverlege Trond Brattland, Tromsø kommune, for Eva T. Olsen Varamedlem Helse- og sosialsjef Alf Lorentsen, Karlsøy kommune for Karin Friborg Berger. Sak nr 06/16 Forslag til handlingsplan for kollektivtransport i Troms ute på høring 5

6 Regionrådet vil levere uttalelse til handlingsplan for kollektivtransport i Troms Enstemmig vedtatt Sak nr 07/16 Flykningeproblematikken interkommunalt samarbeid Til denne saken stilte fra Tromsø kommune byråd for helse og omsorg Gunhild Johansen (SV) og flyktningekoordinator May-Britt Stensjø Miri. Status Tromsø kommune Gunhild Johansen orienterte om status i Tromsø kommune på dette området herunder også hvilke tiltak som har vært satt inn i Videre orienterte hun om de utfordringer som kommunen forbereder seg på i Karlsøy kommune Ordfører Mona Pedersen (FRRR) orienterte om status i Karlsøy samt hvilke forventninger og utfordringer kommunen eventuelt kan få i Hun opplyste at Karlsøy er klare for å ta i mot familier og enslige, men til nå har kommunen ikke mottatt noen tildelinger per dags dato. Videre signaliserte hun at kommunen ønsker å samarbeide i et interkommunalt samarbeid. Balsfjord kommune Ordfører Gunda Johansen (AP) orienterte om status og utfordringer som Balsfjord kommune står overfor i Nevnte spesielt en sak der 4 ungdommer skal begynne på videregående skole i Nordkjosbotn, men disse har ennå ikke fått behandlet sine søknader av staten. Videre betonet hun at Balsfjord også ønsker å samarbeide med Tromsø og Karlsøy. I debatten/ordskiftet kom følgende samarbeidsområder opp, områder som fosterhjemsplasser, radikalisering, felles kunnskapsbasert (database). Regionrådet fattet ingen vedtak i saken men konkluderte enstemmig med følgende Konklusjon: Regionrådet vil følge opp dette arbeidet i regionrådsmøtene gjennom Sak nr 08/16 Eventuelt 6

7 Kommunereformen Ole-Johan Rødvei (H) meldte denne saken inn under Eventuelt. Han utfordret politisk ledelse i Tromsø til å informere om hva Tromsø kommune vil foreta seg i forhold til at både Karlsøy og Balsfjord har satt ned forhandlingsutvalg. Næringssjef Magne Amundsen orienterte om prosessen fremover. Byrådsleder Kristin Røymo (AP) lovet at etter at Tromsø kommune har fått et forhandlingsutvalg på plass så vil byrådsleder innkalle de andre fire kommunene til møte så snart som mulig. Langsundforbindelsen Ordfører Mona Pedersen, (FRRR) hadde meldt denne saken inn under Eventuelt. Hun orienterte om det nye i saken og ba regionrådet om støtte til en uttalelse i saken. Et enstemmig regionråd uttrykte ønske om slik uttalelse. Uttalelse. Regionrådet ser med stor bekymring på konsekvensene av tingrettens dom i skjønnssaken vedr. tiltredelse av grunn for bygging av Fv 863 Langsundforbindelsen. Fv 863 Langsundforbindelsen er et viktig samferdselsprosjekt for Tromsøregionen, og forbindelsen vil være en del av den framtidige ytre kystriksvei. Regionrådet ber aktuelle myndigheter, reindriften og grunneiere bidra til at prosjektet får byggestart i 2016 som forutsatt. Møte med Tromsbenken Denne saken ble meldt inn av daglig leder. Bakgrunnen til dette er at en endelig har fått tilbakemelding på aktuell dato for regionrådets møte med Tromsbenken, en prosess som har pågått gjennom hele Aktuell dato for slikt møte er fredag 4. Mars For å få et best mulig møte med benken, det vil si få satt saker med regional og lokal betydning på møtets sakskart, invitere eventuelle eksterne aktører som bisittere eller aktive deltakere., ønsker regionrådet at administrativt utvalg sammen med daglig leder forbereder møtet. Aktuelle temaer er. Grønn datakraft, Forsvaret, samferdsel (fylkesveier), oppdrett for å nevne noen. Aktuelle møtedatoer / arrangement framover: - 4. mars 2016 Regionrådsmøte/Tromsbenken i Tromsø, rådhuset, kl

8 Yngve Voktor Daglig leder 8

9 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 11/16 DAGSAKTUELLE SAKER REGIONRÅDETS ARBEIDSFORM HVORDAN SKAL REGIONRÅDET ARBEIDE DE NESTE FIRE ÅRENE 1. Aktuelle saksområder for perioden Skal regionrådet ha underutvalg? Forslag til vedtak: 1. Regionråd slutter seg til administrativt utvalgs saksutredning 2. Regionrådet ber administrativt utvalg om å gå gjennom vedtektene samt se på mulige nye arbeidsformer for regionrådet Saksutredning Denne saken settes på sakskartet etter ønske og anbefaling fra regionrådets administrative utvalg, møte i administrativt utvalg, fredag 19. februar Bakgrunn Innledning Regionrådet har tidligere med jevne mellomrom drøftet sin arbeidsform. Etter kommunevalget høsten 2015 og påfølgende konstituering av nytt regionråd vil det nå være naturlig at rådet gjennomgår vedtektene og avklarer arbeidsformen. 9

10 Regionrådets vedtekter Vedtektene for regionrådet er tidligere godkjent av de respektive kommunene. Regionrådet må derfor hensynta vedtektene når man organiserer sin daglige virksomhet, herunder selve møtevirksomheten. Vedtektene avklarer blant annet kostnadsfordelingen mellom de samarbeidende kommuner. Regionrådets sekretariat Regionrådet har i dag kun en ansatt, og daglig leder har sitt kontor på rådhuset i Tromsø. I forbindelse med planleggingen av Kystens Hus for noen år siden ble det i regionrådet drøftet mulighetene for at man i framtiden kunne bruke dette som møteplass og sekretariat for kommunesamarbeidet. En eventuell samlokalisering med Ishavskystens friluftsråd kunne da gi synergier for samarbeidet mellom kommunene i Tromsø-regionen. Regionrådets møter Regionrådet avholder vanligvis 6 møter pr. år, og de fleste av disse avholdes i Tromsø. Vanligvis har man forsøkt å kjøre et av møtene i Balsfjord og et i Karlsøy. Regionrådet bør vurdere å legge et av møtene som en studietur til et annet regionråd, hvor man innhenter erfaring fra andre regioner som har lykkes godt med interkommunalt samarbeide og utvikling av sterke bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi vil ikke anbefale å etablere ordning med saksordførere, da behovet ikke syne så være til stede. Regionrådets møter legges vanligvis til fredager, med møtetid kl , inklusiv lunsj. Regionrådets administrative utvalg (rådmannsutvalg) I forkant av regionrådets møter forbereder administrativt utvalg sakslisten, og forslag til saksliste blir deretter avklart med regionrådets leder. Administrativt utvalg vil fordele ulike saker på de respektive kommunene for saksforberedelse, og resterende saker vil bli klargjort av daglig leder. Regionrådets saker Regionrådet bør først og fremst behandle saker som har felles interesse for kommunene i Tromsøregionen. Som hovedregel bør regionrådet skape konsensus på de saker som kommer til behandling. 10

11 Samarbeidspartnere som Troms fylkeskommune, fylkesmannen, KS, Universitetet og andre kan få anledning til å presentere saker i regionrådets møter, men dette må tilpasses den samlede saksliste og den tid regionrådet har til disposisjon. Langtidsplan Regionrådet bør drøfte saksområder som skal ha særlig fokus i inneværende kommunevalgperiode. Interkommunalt samarbeide Regionrådet bør hvert år få seg forelagt en oversikt over etablerte interkommunale samarbeidsprosjekter. Regionrådet bør drøfte nærmere mulighetene for et sterkere samarbeid innenfor næring, planarbeide, innkjøp og juridisk bistand. Ad 2: Skal regionrådet ha underutvalg? Regionrådet har siden 2013 hatt et eget underutvalg, Infrastrukturutvalget». Infrastrukturutvalget har hatt som mandat å arbeide for bedre fylkesveier i Tromsø-området, bedre bredbånds- og mobildekning og arbeide for en opprusting av Tromsø lufthavn, Langnes, herunder nødvendig forlengelse av rullebane og ny passasjerterminal. Et annet prosjekt som utvalget har jobbet med er prosjektet «Kystveien Tromsø-Finnsnes-Harstad». Dette prosjektet er nå videreført gjennom dagens prosjekt Kystbyregion Troms. Spørsmålet om behov for underutvalg var også opp til diskusjon i administrativt utvalg, fredag 19. februar. I utvalget var det enighet om at dette spørsmålet burde settes på dagorden og da i tilknytning til «aktuelle saker for perioden ». Utvalget har ikke valgt å komme med noen konkret anbefaling i dette spørsmålet men anbefaler at dette spørsmålet settes på regionrådets sakskart. Jan-Hugo Sørensen leder administrativt utvalg 11

12 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 12/16 LOKAL POLITIREFORM Forslag til vedtak: Informasjonen gitt om prosjekt PnP Troms tas til orientering Saksutredning. I januar i år ble det rettet en forespørsel til regionrådets sekretariat fra Troms politidistrikt ved lensmann i Lenvik, Arnold Nilsen og delprosjektleder i prosjektet PnP Troms, om å få møte regionrådet med henblikk på å orientere ordførerne og regionrådet om prosjektet. I samråd med regionrådets leder, nestleder og administrativt utvalg er «prosjektgruppen» nå invitert til å orientere om prosjekt PnP Troms i regionrådet. Bakgrunn Regjeringens forslag til reform av politiet ble fremmet for Stortinget 6. mars 2015 i Prop. 61 LS ( ) - Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen). Forslaget tar for seg politi- og lensmannsetatens struktur, oppgaveportefølje og ansvarsdeling og er samtidig en gjennomgang av ledelse og kultur i politiet. Stortingets justiskomite behandlet Regjeringens forslag i mai Etter et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre la komiteen fram sin innstilling 2. juni Stortinget fattet vedtak om iverksetting av reformen 10. juni Man har nå etablert 12 politidistrikter i landet, der Troms politidistrikt vil dekke Troms fylke. Syv kommuner i Sør-Troms som tidligere tilhørte Midtre-Hålogaland politidistrikt innlemmes nå i nye Troms politidistrikt. Målet med politireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, 12

13 der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Samfunnsutviklingen utfordrer politiet og stiller nye krav til hva som er en god og tilfredsstillende polititjeneste. Selv om kriminaliteten går ned, blir den stadig mer organisert og kompleks. Det kreves økt spesialisering og fagkompetanse for at politiet skal bekjempe nye kriminalitetsformer. Reformarbeidet i Troms vil i stor grad skje gjennom prosjektet "PnP Troms". I den anledning ønsker politiet å møte i regionrådene for å sikre at ordførerne i de berørte kommunene får tidlig orientering om prosessen. I det videre arbeidet vil en legge opp til et nært samarbeide med kommunene og vil søke å gjøre nærmere avtale om hvordan dette mest hensiktsmessig kan gjennomføres. Fra politiet møter politimester Ole B. Sæverud, prosjektleder Hugo Henstein, lensmann/delprosjektleder Arnold Nilsen, stasjonssjef Odd Morten Pettersen og kommunikasjonsrådgiver Anders Vaaja Aspaas. 13

14 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 13/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Forslag til vedtak: Saksutredning Forslaget fra til nytt inntektssystem for kommunene er satt på dagsorden etter ønske fra regionrådets nestleder, ordfører Gunda Johansen (AP), Balsfjord kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte forslag til nytt inntektssystem for kommunene ut på høring. Fokuset rettes spesielt mot de nye delkostnadsnøklene. I følge høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er det lagt opp til at kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen skal oppdateres «om lag hvert fjerde år». Bakgrunn Fra innledningen i høringsnotatet: «I kommuneproposisjon for ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i 1 Prop. 121 S ( ) Kommuneproposisjonen

15 kommuneproposisjonen for Det ble understreket at denne gjennomgangen av inntektssystemet også skal ses i sammenheng med kommunereformen I dag får alle kommunene full kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon gjennom kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, uavhengig av om deler av disse kostnadene kan ses på som frivillige. Etter departementets vurdering bør ikke kommuner kompenseres for frivillige smådriftsulemper på kommunenivå. Det foreslås derfor at det gjøres endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet, slik at det lenger ikke blir gitt full kompensasjon for frivillige smådriftulemper gjennom basiskriteriet. Basiskriteriet dekker i hovedsak administrative kostnader i kommunen. Det skal fortsatt gis full kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå grunnet bosettingsmønster. Slik vil inntektssystemet bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. I høringsnotatet skisseres det hvordan en slik modell kan utformes. Modellen tar utgangspunkt i et nytt strukturkriterium, basert på reiseavstander, som benyttes for å differensiere mellom frivillige og ufrivillige smådriftulemper». I oppsummeringen i notatet s forslag til endringer argumenteres det for følgende endringer: 1. Ny kostnadsnøkkel for at kostnadsnøklene skal fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold bør disse oppdateres jevnlig. Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftulemper i kommunal tjenesteproduksjon og administrasjon gjennom et kriterium som sier noe om reiseavstander (strukturkriteriet). 2. Småkommunetilskudd i dag får alle kommuner med færre enn 3200 innbyggere ett småkommunetilskudd, som er et fast beløp per kommune. I tillegg kan kommuner i Nord- Norge motta både Nord-Norge- og Namdalstilskudd, mens kommuner i Sør-Norge mottar enten småkommunetilskudd eller distriktstilskudd Sør-Norge. For å forenkle tilskuddsstrukturen foreslår regjeringen å slå sammen disse tre tilskuddene til to nye tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor disse to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Det foreslås videre å knytte dette småkommunetillegget tettere opp til distriktspolitikken for øvrig enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen. På denne måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. 3. Tilskudd som gis, helt eller delvis, med et fast beløp per kommune innebærer at det gis betydelig høyere tilskudd per innbygger i små kommuner enn i større kommuner. Dette gir mellomstore kommuner og større kommuner dårligere forutsetninger for å gi gode tjenestetilbud enn små kommuner. Videre sies det at dette er problematisk ved at kommuner som slår seg sammen vil miste tilskudd. Selv om kommunene kompenseres for sammenslåing gjennom inndelingstilskuddet kan det svekke insentivene til sammenslutning. Departementet foreslår derfor at regionalpolitiske tilskudd bør i større grad fordeles per innbygger, slik at kommunene får en mer likeverdig mulighet for å gi gode tjenester uavhengig av størrelse. Videre foreslår en at de regionalpolitiske elementene i systemet bør gis en klarere begrunnelse og forankring i den øvrige regionalpolitikken. 15

16 Forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen oppsummert I dag inngår følgende sektorer i utgiftsutjevningen, grunnskole, barnehage, pleie- og omsorg, helsetjenester, barnevern, sosialhjelp, samt administrasjon/landbruk/miljø. Her foreslås det ingen endringer i hvilke sektorer som omfattes av utgiftsutjevningen. For hver sektor som inngår i utgiftsutjevningen er det en delkostnadsnøkkel i kostnadsnøkkelen. Delkostnadsnøkkelen vektes sammen til en samlet kostnadsnøkkel på grunnlag av sektorenes relative størrelse (mål etter regnskapsførte utgifter). Departementet opplyser at de har gått gjennom og oppdatert alle delkostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene. I tillegg har de foretatt nye analyser av de ulike sektorene basert på dagens kostnadsnøkler og oppdaterte datagrunnlag. Med bakgrunn i dette arbeidet foreslår departementet endringer i alle delkostnadsnøklene. Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I notatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes, men gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når den nye modellen innføres. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene i dag fullt ut for ufrivillige og frivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse, etter prinsippet for smådriftsulemper både på tjenestenivå og på kommunenivå. Departementet tar imidlertid sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulempene på kommunenivå er etter departementets oppfatning ikke fullt ufrivillige. Etter KMD s vurdering bør ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. Her foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet 2. Gjennom modellen som er skissert i høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagenes system. I notatet opplyses det at endelig utforming av modellen blir presentert i kommuneproposisjonen for Forslag til endringer av regionalpolitiske tilskudd I forslaget argumenteres det med forenkling av tilbudsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til fulle kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom 2 Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. 16

17 småkommunetilskuddet, noe som i dag begrunnes med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Dagens småkommunestilskudd fordeles i dag med et tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre innbyggere en kommune har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. I notatet foreslås det at en høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette vil etter departementets forslag gi kommunene en mer likeverdig mulighet til å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommunestørrelse. En slik endring vil etter KMD s oppfatning gjøre tilskuddet mer rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Departementet ønsker å gjøre de regionalpolitiske mer treffsikre med hensyn på distriktspolitiske målsettinger og mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet Det er store forskjeller mellom kommunene på områder som befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse, noe som fører til variasjoner i innbyggernes tjenestebehov og kostnadene ved å tilby disse. Målet med utgiftsutjevningen er å utjevne disse forskjellene, og sette kommer i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester. I dag får kommunene full kompensasjon for frivillige kostnadsforskjeller. Grunnlaget for denne omfordelingen er kostnadsnøkkelen, se for øvrig punktet Forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen oppsummert, ovenfor. Oppsummert Revisjon av kostnadsnøkkel, herunder delkostnadsnøkler for sektorer. Basiskriteriet er i dag utformet slik at det fordeler et fast beløp per kommune til alle kommuner, og ikke per innbygger, noe som medfører et høyere beløp målt per innbygger jo færre innbyggere kommunen har. Større kommuner får et betydelig lavere beløp per innbygger etter basiskriteriet enn små kommuner. Smådriftsulemper. Departementet foreslår at det gjøres endringer i kompensasjonen for smådriftsulemper i inntektssystemet på kommunenivå. Det foreslås at det fortsatt skal gis kompensasjon for smådriftsulemper på tjenestenivå, se for øvrig punktet Forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen oppsummert, ovenfor. Hva har den enkelte kommune og KS sagt i sine høringsuttalelser Tromsø kommune ettersendes Karlsøy kommune uklart per dags dato Balsfjord kommune ingen uttalelse KS- sentralt vedlagt. 17

18 TROMSØ-OMRÅ DETS REGIONRÅ D Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 14/16 EVENTUELT Forslag til vedtak: Vedlegg: KS Hovedstyret - Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene. 18