Perspektiver pa misjonens framtid 1 Norge
|
|
- Tine Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 /\,OI{SI\ TIDSSKHWr FOJ{ i\lisjon 1. 19')1'1 III Perspektiver pa misjonens framtid 1 Norge TOR BERGER J0RGENSEN 1. Situasjonen Egede Inslilullel har tat! fall i en viktig problemstilling. Vi trenger en samtale om -rnisjonsforst{lelse pa norsk... Norsk misjon er inne i store omslillingsprosesser. Ordet krise brukes ofte for a beskrive situasjonen. I f0rste omgang kan en fa innll)'kk av at det dreier seg om administrative og organisatoriske problemer. Flere av organisasjonene hal' sall inn et fomyelsesengasjement der. Eller mitt skjann er det dypere str0111drag i misjonens krise. Vi star overfor grllnnleggende problemstillinger i Vftr misjonsforstaelse og var misjonspraksis. N'ir det gjelder misjonsforstklsen har det skjedd et betydelig arbeid i liere misjonsorganisasjoner. Jeg tror det er dekkende for situasjonen it si fit mange har et rimelig avklart misjonssyn. Her viser jeg til farste rase i dette prosjektet med de svarene organisasjonsledere har gill p,i sparsmlll om detinisjon av misjonsbegrepet, hvordan dette reflekleres i malsettingsformuleringer og strategidokumenler og hvordan det forholder seg til det praktiske misjonsarbeidel. (NOTM 4/97) Det er milt inntrykk at det i dag er st01te samsvar mellom misjonsforstl'else og misjonspraksis enn f.eks. en generasjon tilbake. P,i 50 og 60-rallet var en, i aile fall i NMS-tradisjonen som jeg kjenner best, i sin pnlksis oppt'ltl <IV, 1 finne nye mocleller for samarbeid mecl "de linge kirker". Norsk misjon var i ferd med II justere seg inn i forhold til en allerede overmoden prosess med fokus p,i selvstendiggjaring av og fellesskap med misjonskirkene. Det praktiske misjonsarbeid ble de I"CIO i stadig SlalTe grad mellomkirkelig stattevirksomhel. Selv om det Ixi del ideologiske plan i noen grad var fokus pll disse problemstillingene, tikk den gamle misjonsforstl'elsen [eve et oven askende uforstyrrel liv i misjonsmeclia og i misjonsopinionen. Her dominerre forlsalt den klassiske misjonsideologien med begreper som vl're misjonsmarker., ja, Iii langl 01'1' pi' 60-tallel ogs<i.hedningemisjon. NMS rorandret pa dette punkl farst sin formilisparagraf i 1966 da.hedninger. ble byltet ut med.folkeslagene. Svarene i fase I synes a vise at det i dag er betydelig st0rre salllsvar mellom misjonsforll,else og misjonspraksis. Delle er neppe uttrykk for blindhel. overfor virkeligheten, men skyldes tvert imol al del har funnel sted et bevisst arbeid meet justering av den misjonsstrategiske kursen i deler av norsk misjon. Det interessante er at den gnmnleggende misjonsrorstaelsen ikke er vesentlig endrel. Den er heller oppdatert og spisset. Den har f,itt ny utmynting, aktualisert p,i en ny
2 112~ NOIN\ TIDSSt\HIFT R>H l\lisjon.2 1l)()H misjonsvirkelighet. I denne avklaringsprosessen har vi fan hjelp av nye stt0mclrag j deler ;:IV den internasjonale misjonsbevegelse. Del swrlel vel pa mange mater med el er nyn fokus pa det -ufullf0rte oppclrag~ som blant anner kom fr~lm i Billy Grahams store evangeliseringkongress i Berlin Delre ble senere fulgt opp pa ulljs:mne-konfer;onsen i 1974 og gjennom den pm01gende Lausannebevegelsen. Det har eller Iwert ulviklet seg en her 1I0ra av organisasjonel" og initiativ innenfor denne rammen for a na vic!ere med evangeliet. Rundsp0rringen i fase I viser at norsk misjon har funnet noe av en n0kkel for sin virksomhet i denne -evangelikale- tradisjonen. Derfor er det mer fokus enn tidligere pa -de unadde folkesl;'g- og pa de omddene i verden Iwor evangeliet ikke er kjent eller kirkene star spesielt svakt. Denne -uroen- for it na videre, hal' blant annet girt seg utslag i at det er tall opp arbeid i mange nye land i 10pet av de siste 25 arene. Antallel NMS--felt- er f.eks. vokst fra de klassiske lire (S0r Afrika, Madagaskar, Kina og Kamerun) f0r revolusjonen i Kim' til fjorten i dag. Andre organisasjoner hal' hatt en l'ilsvarende utvikling. Denne betoningen av 0nsket om a prolilere misjon i leori og praksis med vekt pi. de ul0ste oppgavene i verdensevangeliserlngen tror jeg er el spor ogsa for framtida. 2. Utfordringen Men er vi denned ute av krisen' Pi' langt mer. Mange av oss f01er vel betydelig uro for framtida. Innleggene I fase II (NOTM 1/98) mlnnet oss ogs<l am e1ene. Tegnene vi ser pa val' hjemlige misjonshimmel er etter Iwert kjente: mangel pa oppslutnlng I foreningsvlrksomhet, 0konomisk ressmsknapphet og rekrulteringsproblemer. For store deler av det norske kristenfolk oppleves misjon som lite utfordrende, ja for mange som ute av engasjementsperspektivet. Den ytre, ideologiske klm het vi har fatt i misjonsbevegelsen, mangler et tilsvarende indre lrykk. Det er litforclrlngen viclere. Svarene pa denne utfordringen vii avgj0re hvilken rolle norsk misjon skal spille i fr;omtida. Del st,it- klarere og klarere for meg <It vi Imi ta et nytt skrill, bakenfor v{lre gode fonnuleringer, malsetlinger og konkrete misjonsslrategi. Misjonen ma komme tenere inn pa livet pa aile plan. Problemet er ikke v,ire misjonsteologlske og misjonsstrategiske formulerlnger, I noen grad heller ikke var gjennomf0ring av denne strategien. Det dreier seg am Iiv5vibrasjonen. P,i hver sin mille artikulerte bidl<'gene fra Theile og S;rb0 Fjeldstad delle i forrige fase av prosjekler. I fokuseringen p,i dialog (Thelle) og narrativ teologi (S;rb0 Fjelclstacl) opplever jeg at det er en underliggencle lengsel etler!iv, eller en misjonsteologi som er skapl I el ekte
3 NOHSK TIf)SSKHWr foh MJSjON 1 J99X 113 og n:crt m0te med mennesker i deres konkrete Iivssituasjon. En slik innfallsvinkel har, etter mitt skj0nn, langt S!0rre fornyende potensiale i seg enn var misjonsteologiske og misjonsstrategiske begrepsrydelighet. Det dreier seg om den andelige innersiden i misjonsbevegelsen. Vi trenger en teologi som makter a v:cre det andelige Iivs tjener, ikke dets Herre. Den sbl v:cre et redskap for fordypning av troens Iiv som praktisk etterf0lgelse, og dermed ogsa et redskap for fornyelse av misjonsbevegelsens ~innerside". Det virkelig utfordrende og spennende i var situasjon er at impulser til en slik fornyelse er n~rmere oss enn vi ser ut til a erkjenne. Det er noe av del molsigelsesfylte og dramatiske ivai' siluasjon. For misjonen hal' kantinuerlig n~rkantakt med clenne "nye misjonstealagien. uten at vi makter a ta den skikkelig p,i alvor. Rent ytre sett blir vi vel aile betatt av et m0te med Iivet feks. i Mekane Yesus-kirkens menigheter med den enorme tilstl"0mmingen til kirken' Eller av et bes0k i en toby (vekkelsesenrer) pa Madagaskar med sin enkle, praktiske omsorgskultur?.leg ble nylig minnet om dette igjen, da jeg deltok i begravelsen til den gassiske profetskikkelsen, Nenilava. Opp mot mennesker var samler for,i ta avskjed mecl denne s:crpregede lederskikkelsen pa hennes hjemsted, Ankaramalaza, en avsidesliggende landsby langt utenfor alfarvei p,i 0st-Madagaskar. Landsbyen er i dag et senter for hennes s:crpregede hyrdebevegelse med sine toby-er over hele 0ya. Vi bller det gjerne vekkelsesentra, men de er en slags blancling av retreatsentre og diakonale omsorgsinstitusjoner. et slags gassisk svar pa midclelalderens klosterbevegelse baret oppe av sterk kj:crlighet til Jesus og til menneskene, ikke minst de som Iivet har fart ille med. Atmosf~ren i Ankaramalaza og i hele clenne bevegelsen er preget av en andelighet som har noe integrert og ekte over seg. Eller hvem av oss hal' v~rl pa menighelsbes0k inne i Kina uten a bli ber01l av det som har skjedd i Guds rike i Midtens rike de siste 20 arene? Salllmenliknet med utgangspunktet cia koltilllunislllen overtok maklen for snarl et halvt hundre ar siden, er det tllen tvil et av de.store sprangene i kirkens totale historie, et under med fa paralleller. Men vi beh0ver ikke bare holde oss til suksesshistoriene., for f'i sterke inntrykk ulefra..leg har selv opplevd det gripende i stillesti.ende og -sl1l<ilatent- japansk kirkeliv. For ikke a snakke om smertens erfaring der direkle motstand og forf01gelse er en del av kristenlivet, slik rilfellet er i mange land Iwor islam er den dominerene politiske og religi0se faklor. Del er min overbevisning at den viktigste kilde til fornyelse i norsk misjon i clag Iigger ivai' evne til a i.pne for impulser fra denne type
4 114 NUHSK TID:-.:-.t\KIFT FOI( ~IIS.ION!. 199X virkelighel. Hvorfor vi h:w maktet s,i lite av del, forloner seg for meg som en av de store gmene ivai' misjol1sbevegelses historie. Vi har vxrl sa n;:cr kilclene uten,1 makte,i,ipne app for de livgivende slr0mmene. jeg opplever det av og til som vi har sk,r over v,ire hjerters 0yne. Vi er blilt i den "gamle misjonspakten. og ser ikke den nye.herligheten. for il omformulere litt pil bilder fra Paulus' beskrivelse av forskjellen mellom den gamle og den nye pakt (2 Kor 3). Askape en slik,ipenhel og mottakelighetskultur i det norske misjons- og krislenfolk, er etter mitt skj0nn den sl0rste ullordringen for norsk misjon i dag. 3. J',\ vel mot en ny misjonss]>iritualitet Denne virkeligheten vi burde orientere ass i retning av kan kanskje Ultlykkes i serningen: liver som Kristus-etterf0Igelse. Del dreier seg om en Iivsomformencle og Iivslang prosess med lilgangspunkt i samliver mecl Jestls. Jeg opplever at sv::erl fa h:h maktel a snakke pa en autentisk Ill,he om dette Kristlls-Iivet i siste generasjon. Fortsatt kan en,me noe IV delle Iivel has gamle misjonsvenner. Deres 110krerne livsstil og trofasle innsars pa bedehus og i foreninger, deres offervilje og kanskje ikke minst deres aktive b0nneliv er klare vilnesbyrd om vilje til a leve et annerledes liv i oppbrudd fra denne verden, under det paulinske motto: "gudsflykt med n0ysomhet (l Tim 6,6). Misjonsbevegelsen har v;ert en dynamisk motkllltllr i v,hr folk og i var kirke. Men vi har ikke greicl afornye denne ressursen. Pii ell eller annet punkl har denne bevegelsen slansel opp og blilt fanget i sin egen hisrorie, sill eget sprak og sin egen problemverden. Ordene, temaene er riktige. Forkynnelsen er teologisk llanfektbar, men livet mangler. Vi har ikke maklet,i ta opp denne arven og omforme den til var tid og var virkelighel. Vi trenger det noen av oss har begynt,i kal Ie en ny misjonsspiritualitet. Og her er del alrsa at impulsene utefra i alt silt mangfold og sin forskjellighel har et budskap til oss i dag. Denne spirirualiterens kjerne er Kristus-n;erhel. Vi m,i gjenoppdage den indre vandring del' Kristus deltar i aile mine Iivsprosesser med sin legende og fornyende kraft. Slik sell representerer denne misjonsspirilualiteten et pilgrimsetos. Vi er underveis i liver - sammen med jesus. jeg er sikker pa at vi har et belydelig underskudd mir del gjelder konkrel, bibelsk forkynnelse om delle indre Iivel med Krislus. Vi har utviklet en teologi som er redd for ovenindelighet og svermeri og som derfor stort sett henvender seg Iii intellektel. Dermed har del indre liv blill understil11ulerl. Her er situ3sjonen en ganske annen i mange av yare s3marbeiclskirker. Der er her vi ma apne kanaler for en ny rype kommunikasjon. Det idealskapende fokels i denne Kristlls-sentrerte vandringsspirilu-
5 NOK...K TIDSSKI<IFT 1'01< t\lls.lon l 19l)N 115 aliteten er kj;erligheten. Ingen ting har nyskapende kraft som nettopp kj;erligheten. Og"i her lider vi av mangelsykdommer. Ogs" her er vi ganske linderstimlllert. For mange av ass oppleves del nesten pinlig {I snakke om kj;erligheten. Det virker samtidig bade sentimenralt og pomp0sr. Men det er fonsatt ingen ting som er mer virkningsfullt enn grenseoverskridende kj;erligher. Kj;erligheten er grunnbget for mye av den vekst kirken opplever i andre deler av verden, og den er samtidig grunnlaget for den ulholdenhel sam vises der kirken lever under press. Norsk misjan ag norsk kristenliv trenger en ny Kristlls-entusiasme og vi trenger en ny Kristus-hengivenhet, kall det gjerne Kristus-myslikk som gir seg llt slag i et enkelt liv i kj;erligher. Det er det vi mener med misjonsspiritualitet. Dette er i f0rste omgang sp0rsm,il om fokl,s for forkynnelse og fellesskap i yare organisasjoner. Men i dette ligger det ogsa atskillige misjonsteologiske og misjonsstrategiske f0ringer knyttet opp mot yare holdninger og v"re handlinger. La meg angi tre retninger i en strategi far misjonsspiritualitet. - For det f0fste dreier det seg om ydlllykbet. Delte griper inn i min egen selvforst~lelse. Her er vi inne ved et av de skjulte -mysteriene- i kirkens liv, nellllig at vi er satt til a tjene, ikke herske. Her er vi inne ved en 'IV de st0rste synder i misjonsvirksomheten til aile tider, og kanskje ikke minst i den moderne misjonsbevegelse de siste 200 ar. Vi fra den kristne og sivilisene del av verden som en sa tidligere, og som vi i dag kaller outviklet-, har ytre kompetanse og ressurskraft i var administrative c1yklighet, i v{lr kllnnskap pa aile omrader, ogsa i teologien, og ikke minst i V," 0konomiske kapasitet. Alt dette dreier seg ogs<i om innnyteise og makt. Og vi har brukt den. Det viser misjonshistorien med skremmende tydeligher. jeg er redd at vi ogsa fortsatt gir altfor sterke, herre-signaler ivan forhold til medarbeidere og milj0er ute, og at del preger altfor mye av V{II- omtale av misjonsvirkeligheten. Kanskje ligger noe av n0kkelen til -si0ret- nettopp her. Vi ser ikke den annerledes rikdollllllen. Vi ser ikke liver nedenfra, men ovenfra. - Kj;erlighet og ydmykhet cipl/er derilllot jar ell/dres virke/igbet. Den ska per et 0nske om {I forsel og a 1ll0te mennesker forclomsfritt og med respekr. Dette apner for innsikt, men det "pner ogs" for mangfold. Idette ligger det et klan 0kumenisk og religionsteologisk program. Vi h~h lang historisk traclisjon i v:1r teologi for {I analysere motivei', avsl0re svakheter, fortrinnsvis hos andre, og {I utvikle motsetninger. Mye av V{II" teologiske identitel ligger nettopp i avgrensningene med pm01gende bas-setting. Det brukes utrolig mye intellektuell og f01elsesmessig energi pa " opprettholde grenser og fiendebilder. Disse mekanismene tror jeg har v;ert og er sv;en 0deleggende. De har sperret for viktige bibelske anliggender som velvilje og overb;e-
6 116 r\oksk TIDSSKIUFT 1'01{ i\1ls.ion 1 I')'.»> renhet. orsk kirkeliv har smertelige erfaringer med manglende evne og vhje til {I forst{1 de som har en reologi som ikke $varer hell til v{lr. Det sal11l11e gjelder i atskillig grael ogsil onsket 0111 il forstil anelre religianer pil eleres egne premisser uten mistenkeliggj0ring ag sj"blangmessig "vvisning. Dette er ulforelrende i farhald til "lie religiose traelisjoner, men kanskje ikke minst vii forholdet til islam komme i fokus i tiden framover. Om vi skal n{t fram mecl V{lIt KrislUs-vitnesbyrd, er elel avhengig av en levenele kjaerlighels-tl'o. Del har vi m;lj1ge vitnesbyrel om frd deres side sam lever tell inn pa andre religiose tl<ldisjaner i v::lre s0slerkirker. - Misjonsspiritualiteten har ogsa el uri/ism element som i f"jrste 0111 gang rettes inn ass selv og vare egne liv. Krilikken roper imot ass mir vi beveger ass fra nord til 50!" i dagens verden. Avstanclen mellom vilr overflod ag "nelres falligdam, er i bibelsk farstand himmelrapende. Det er kanskje et av de mest alarmerencle trekk i clagens situasjol1 a1 vi ikke har maktel a skape en troverdig enkelhetskultur som er apptall "V a dele ag av a skape rettferdighet. Mamman, pengekjaerhel, havesyke er blant de aftest amtalte ag mes! fryktede fiender "V Guels rike. Her har vi ikke funnet et spr,ik ag en livsslil sam sv"rer Iii ev"ngeliets enkelhelsieleal. Vi sti.r bare veel begynnelsen av utfarmingen av hva del vii si a leve hellige liv i dagens averfladsamfunn. Dersom vi ikke makter ::1 skape en ny og mindre -tingnksert- livsstil, trar jeg vi vii fa stone ag ston'e vanskeligheter med rekrlltleringen til misjona::rtjenesten. Misjonsvirksomheten med vart nye foklls p,,\ un,.dde falkeslag og v"nskeligslilte amrader, forutselter at det vakser fram en slik alternativ.misjanskllltur. Mote med kristne broelre ag sostre sam lever skapenele liv under enkle amstendigheter ule, er ikke bare ulfordringer til il dele mer av var averflad, men ogsa til a laere nae am il leve anderledes... II< Det er pa delle indre planet vi na euer mitt skjonn mil setle fakus. Del er her vi ma brllke energi og fantasi i,,\rene som kommer, p,,"t aile plan, S~l vel i teotogisk forskning og linclervisning som i organisasjonenes strategi og praksis. Ressllrsmaterialet er et nyn arbeid mecl Bibelen i Iys av de erfaringer kristne gjor i yare samarbeidskirker. Vi ma nnne nye kanaler for fllldelig kol1ll1lllnikasjon me110m misjonsm"rken Narge ag kirkene ute. Ut av slike prasesser trar jeg elet kan vakse en ny og befriende misjansspiritualitet mecl sterke ringvirkninger inn i norsk kirke- og samfunnsliv p,i averg"ngen til et nyu flltllsen. Det er en forlltsetning for at vi fortsatt kan vxre med i det stare verdensevangeliseringsprasjektet.
Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerVisjon Oppdrag Identitet
Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?
DetaljerHjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
DetaljerStabil norsk misjon turbulent verden
Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,
DetaljerFørste del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.
Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det
DetaljerDåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.
DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerGRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING
GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....
DetaljerFyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.
Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen
DetaljerJanuar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10
Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye
DetaljerOrdning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...
ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...
DetaljerT 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13
T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus
DetaljerTrosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».
GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,
DetaljerUndervisning Randesund Misjonskirke. Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal
Undervisning Randesund Misjonskirke Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal Hva handler Apostlenes gjerninger om? Den første misjons- og kirkehistorie Interessant
DetaljerNLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent
NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til
DetaljerSå til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?
Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en
Detaljer08.04.2009. Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie
Vi lever i en tid med individualisme Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien Personlig trener Personlig rådgiver Individuelle profiler på operativsystem, seteinnstillinger, varmesoner
DetaljerProfetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014
Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og
DetaljerDrevet av Guds kjærlighet
Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske
DetaljerHelbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!
Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans
DetaljerPreken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013
Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens
Detaljer1.5 Luthers lille katekisme.
Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og
DetaljerPreken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:
Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket
DetaljerKurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?
Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det
DetaljerEn usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerOrdning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)
Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer
Detaljer1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)
FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerTROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet
DetaljerOrdet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme.
HELLIGGJØRELSEN. Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme. Vår ferd og vår vandring her nede i hverdagen
DetaljerFolkekirken mulighetenes kirke
Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerGI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.
GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som
DetaljerEt TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.
Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).
DetaljerDÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?
DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart
DetaljerPETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes
1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),
DetaljerEt TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?
Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.
Detaljer«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto
DetaljerI dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren
I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,
DetaljerEr misjonens tid som fornyende kraft i kirken forbi?
NOItSK T1DSSKRII'T FOR MISJON 3/1994 187 Er misjonens tid som fornyende kraft i kirken forbi? Et perspektiv pa norsk misjon TORE LAUGERUD Mitt perspektiv pa norsk misjon er formet som et sp0rsmal som IwileI'
Detaljer*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.
*JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket
DetaljerNær gud - nær mennesker
Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J
DetaljerMenigheten kalles til. 21.-27.oktober
Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken
DetaljerDen største og beste gaven
Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerMisjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8
Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter
DetaljerUndervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.
En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor
DetaljerGuds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp
Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:
DetaljerFag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon
Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes
DetaljerUNGE MENINGER OM MISJON I DAG
UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en
DetaljerI SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE
I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerINDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!
«Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller
Detaljer1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika?
GRUPPEMØTE 1 1 Tess 1 1. BAKGRUNN FOR 1. Tess Les Apgj 17,1-9 1.1 Hvordan startet Paulus og teamet tjensten i Tessalonika? 1.2 Hvordan reagerte ulike mennesker på budskapet? 1.3 Er det noe vi kan lære
DetaljerJanuar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4
n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds
DetaljerKommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet
Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799
DetaljerEn reise i Randesund og ut i verden!
Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerKonsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»
Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til
DetaljerNår Gud er legen ...
Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg
DetaljerKM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader
KM 07/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010 Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen til grunn for sin behandling,
DetaljerDet ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!
Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig
DetaljerOM STEDEGENG]0RELSE OLAV GUTTORM MYKLEBUST
OM STEDEGENG]0RELSE av OLAV GUTTORM MYKLEBUST Ved en tilfeldighet inneholder dette nummer av Norsk Tidsskrift for Misjon nesten bare artikler som - direkle eller indirekte - behandler det viktige spl'lrsm51
DetaljerEmne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.
Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette
DetaljerG2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.
G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere
DetaljerNye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014
Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom
DetaljerÅrsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016
Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerVi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?
Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre
DetaljerHvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?
Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i
DetaljerMisjonsbefalingene. 7. juni 2015
Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerHVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?
HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner
DetaljerNOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:
DetaljerVÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE
VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerINFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG
INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen
DetaljerTilbake til menighetsrøttene del 2
Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
Detaljer