Voksen nasjon eller usikker makt Tysk sikkerhetspolitikk 20 år etter gjenforeningen
|
|
- Wenche Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Voksen nasjon eller usikker makt Tysk sikkerhetspolitikk 20 år etter gjenforeningen Robin M. Allers er førsteamanuensis og seksjonsleder ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Tyskland er en sentral aktør i internasjonal sikkerhetspolitikk. Siden murens fall i november 1989 og gjenforeningen i oktober året etter, har landets betydning både økt og endret seg. Berlin-republikken som den også kalles etter den gamle og nye hovedstaden har inntatt en ledende rolle i Europa. Samtidig er Tysklands opptreden på den internasjonale scenen fortsatt preget av landets historie. Av Robin M. Allers Det kan noen ganger virke som et paradoks at Tyskland kritiseres for å ikke ta nok ansvar, mens mistanken om Alleingang og tysk dominans fremmes hver gang landet tar nye initiativer. Enten Tyskland tar på seg en lederrolle i Europa og verden, eller om landet forblir en aktør som nøler med å ta ansvar utover det den til enhver tid føler seg tvunget til, så påvirker dette landets handlinger, dets allierte, partnere og naboer i Europa blant dem Norge. Fram til 1990 fremstod Tyskland som en sivilmakt, som nølte med å ta en rolle som tilsvarte landets størrelse og økonomiske innflytelse. Å delta i militære operasjoner utenfor NATO-området ( out of area ) var helt utelukket. Heller enn å revurdere de selvpålagte forbeholdene for tysk militært engasjement, betalte Bonn seg ut av kravet om byrdefordeling i NATO gjennom såkalt sjekkbok-diplomati: Tyskland bidro med penger, ikke med styrker. At Tysklands ledere gjorde alt for at landet ikke skulle kunne forbindes med maktpolitikk og militær innsats, skyldtes landets historiske byrde. Arven fra Nazi-Tyskland gjorde at Forbundsrepublikken i etterkrigstiden opptrådte som en bundet gigant økonomisk sterk, men politisk og særlig sikkerhetspolitisk bundet av en rekke begrensninger. Forbundsrepublikkens politiske ledere har hatt gode grunner til å holde fast ved denne forsiktige holdningen så lenge som mulig, selv om noen kritiserte dem for å ha glemt hvordan det var å utøve makt, og dermed også oppnå en innflytelse som kunne tjene nasjonale interesser. De skeptiske, og til dels negative, reaksjonene på Tysklands gjenforening blant noen av landets europeiske naboer 4
2 Tysklands forsvarsminister Dr. Karl-Theodor Freiherr zu Guttenberg. Foto: Bundesministerium der Verteidigung. understreket at forestillingen om et større og mektigere Tyskland fortsatt var i stand til å vekke mistillit. Særlig Storbritannias statsminister Margaret Thatcher og Frankrikes president François Mitterrand uttrykte frykt for tysk dominans. Det var derfor få som stilte spørsmål ved Helmut Kohls og Hans-Dietrich Genschers utenrikspolitikk på 90-tallet, som var preget av kontinuitet og enda tettere integrasjon i Europa. Påfølgende regjeringer har stort sett sluttet opp om denne kontinuiteten i Tysklands utenrikspolitikk. Fra amerikansk hold ble det imidlertid raskt etter gjenforeningen av Tyskland oppfordret til at landet skulle spille en rolle som tilsvarte landets nye størrelse og tyngde. President George Bush sr. kalte Tyskland en partner in Leadership, og etterlyste at landet skulle ta på seg mer ansvar i den nye verdensorden. Etter hvert som det gjenforente Tyskland viste at det ikke hadde ambisjoner om å forlate sin rolle som lojal og forutsigbar partner, kom også de europeiske partnere med krav om en mer rettferdig byrdefordelingen. De krever et større tysk bidrag til militær innsats under ledelse av NATO og EU, og etterlyser større militære investeringer. Det skulle vise seg at det ikke var så lett for Tysklands ledere å legge til side den passive holdningen som hadde kjennetegnet Bonn-republikken under den kalde krigen i sikkerhetsog forsvarspolitiske spørsmål. Under den første Irak-krigen sluttet det gjenforente Tyskland seg til FN-styrken under ledelsen av USA, men igjen uten å sende styrker, bare ved å åpne lommeboken. På Balkan, hvor Kohlregjeringen anerkjente Kroatias uavhengighet uten å ha konsultert (nok) med sine partnere, ble landet voldsomt kritisert for sin unilaterale fremgangsmåte. Verken Tyskland selv eller dets naboer og partnere var moden for et normalt Tyskland. Ifølge historikeren Eckart Conze var Forbundsrepublikkens Scheu, klar Stellung zu beziehen (redsel for å ta stilling) i denne fasen i stor grad determinert av det faktum at regjeringen først måtte finne seg til rette i en ny internasjonal situasjon. Utenrikspolitikkens konstanter, som hadde blitt utviklet over flere tiår var ikke blitt ugyldige, men måtte tilpasses en endret verdenspolitikk, som fortsatte å forandre seg dramatisk. Men hva har skjedd i løpet av de 20 årene siden gjenforeningen? Legger fortiden fortsatt bånd på Tysklands deltagelse i internasjonal sikkerhetspolitikk? Svaret er ikke entydig. I møte med de siste 20 års internasjonale kriser og konflikter har Tyskland tatt viktige skritt i retning av å bli et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn. Tysklands ledere anser nå landet som voksent og normalt. Til tross for at denne nyorienteringen nå har pågått i 20 år, er imidlertid tysk sikkerhetspolitisk adferd og diskursen rundt Tysklands rolle som sikkerhetspolitisk aktør preget av landets historie. Tett integrert i et rammeverk av europeiske og atlantiske organisasjoner har Tyskland hatt en stabiliserende virkning på endringsprosessene i Øst- og Sentral-Europa og har søkt å fremme integrasjonen av tidligere østblokkland i EU og NATO. Norsk Militært Tidsskrift - nr
3 de spesielle forbindelser mellom Berlin og Moskva bidrar til stabilisering av forholdet mellom Vesten og Russland. Med gjenforeningen er Tyskland igjen en sentralmakt midt i Europa. Dette medfører et spesielt ansvar for landene i Øst- og Sentraleuropa og det påvirker også forholdet til Russland. Sistnevnte er ikke helt uproblematisk, verken for Tysklands vestlige allierte, eller for de nye partnerne i øst, spesielt Polen og de baltiske land. Det er imidlertid ingen vei tilbake til den Schaukelpolitik ( huskepolitikk ) som preget Tysklands rolle i det europeiske statssystemet fra Bismarck og keiserdømmet til Hitler. I etterkrigstiden ble Tyskland først integrert i Vesten, før Willy Brandt utvidet Forbundsrepublikkens handlingsrom ved å åpne for et bedre forhold til Russland. Brandts uoffisielle motto om at Ostpolitik måtte begynne i vesten ble videreført av alle påfølgende regjeringer. Under den konservative kansleren Helmut Kohl var et nært forhold til Mikael Gorbatsjov og Boris Jeltsin et viktig element i prosessen mot Tysklands enhet, samtidig som støtten fra USA under president Bush sr var avgjørende. I dag har tysk politikk overfor Øst- og Sentral-Europa fått en ny kvalitet siden den ikke lenger må fokusere på tysklandspørsmålet det vil si gjenforeningen. Tyskland er nå i stand til å ivareta nasjonale interesser, som først og fremst er knyttet til import av olje og gass. Samtidig bidrar de spesielle forbindelser mellom Berlin og Moskva til stabilisering av forholdet mellom Vesten og Russland. Denne rollen kommer til å bli særdeles viktig i en periode hvor nye trusler mot sikkerheten oppstår, og hvor EU og NATO trenger Russland som partner. I løpet av de siste 20 årene har Tyskland gradvis beveget seg fra å være en Zivilmacht til å opptre som en alliert og partner som også tar Bundeswehr på øvelse i Troms. Foto: FMS. 6
4 NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen i Tyskland i oktober Foto: NATO. ansvar ved å delta i militære operasjoner utenfor NATOs grenser. Med sin deltagelse i Operation Allied Forces, som i 1999 skulle tvinge Serbia ut av Kosovo, krysset Tyskland utvilsomt en grense. Siden har de tyske styrkene Bundeswehr gjennomgått en omfattende rolleendring. Fra å være et rent defensivt orientert forsvar under den kalde krigen, er de tyske styrkene nå klar til innsats i internasjonale krisesituasjoner (om enn fortsatt med visse restriksjoner). At denne grunnleggende forandring ble gjennomført av en regjering sammensatt av sosialdemokratene og De grønne var et viktig skritt mot å sikre bred oppslutning i Forbundsdagen om tysk deltagelse i internasjonale operasjoner. Spesielt for miljøpartiet De grønne, som har sitt opphav i 80-tallets fredsbevegelse, var dette et smertefullt paradigmeskifte. For å overbevise partiet sitt snudde utenriksminister Joschka Fischer et nøkkelargument mot tysk bruk av militærmakt på hodet: mens Nazitysklands maktpolitikk og krigsforbrytelser hittil hadde vært brukt som hovedargumentet mot en offensivt rettet tysk hær, begrunnet Fischer sin støtte til en intervensjon mot Serbia med at han aldri ville kunne tillate et nytt Auschwitz. Samme regjering tok også i 2001 beslutningen om å sende tyske soldater til Afghanistan. Det var den sosialdemokratiske forsvarsministeren Peter Struck som i 2004 argumenterte i Bundestag for en reform av stridskreftene med den etter hvert berømte begrunnelsen at Tysklands interesser også måtte kunne forsvares i Hindukush-fjellene. Siden har tyske styrker deltatt i en rekke internasjonale operasjoner, og har tatt på seg oppgaver av forskjellig art. Den nåværende forsvarsministeren har også bidratt til å forandre den rådende diskursen om tysk militærmakt. Som den første tyske forsvarsministeren uttalte han offentlig at tyske styrker i Afghanistan deltok i en slags krig. Siste ledd i denne symbolske normaliseringsprosessen er innføringen av en medalje for soldater som har vært i væpnet kamp under internasjonale operasjoner. Likevel oppfattes Tyskland fortsatt som en nølende og usikker aktør i internasjonal sikkerhetspolitikk, og landets allierte i NATO presser på for et mer omfattende militært engasjement. Helt åpenbart er det ikke lenger akseptert at store og velstående land som Tyskland driver en slags sjekkbokdiplomati, det vil si at de betaler seg ut av sitt ansvar ved å støtte NATOs og EUs internasjonale engasjement bare finansielt, men uten å bidra med styrker i henhold til landets befolkningstall. Tjue år etter at Tyskland gjenvant sin fulle suverenitet, er det heller ikke akseptert at man påberoper seg sin egen historie som unnskyldning for å begrense deltagelsen i internasjonale operasjoner. For de fleste partnere og allierte er det de nye utfordringene som teller, og Tyskland må være med å møte det omfattende og kompliserte trusselbildet som inkluderer fattigdom, internasjonal terrorisme, failed states og masseødeleggelsesvåpen. Hvor går Tyskland? Er Tyskland blitt et normalt land en voksen nasjon, slik Forbundskansler Schröder har uttrykt det? Eller er landets sikkerhetspolitiske rolle fortsatt i utvikling og hva blir eventuelt neste skritt? Blant de mål regjeringen Schröder prøvde å oppnå var et permanent sete i FNs sikkerhetsråd, på linje med atommaktene Frankrike og Storbritannia. Dette lyktes ikke, og det dårlige forhold til George W. Bushs USA har sikkert ikke hjulpet i denne saken. Tvert imot var konflikten med USA i en periode med på å splitte både NATO og EU, noe som tok fra Tyskland viktige potensielle støttespillere. Det er i tråd med den mindre ambisiøse og retorisk mer forsiktige fremgangsmåten til den nåværende regjeringen at utenriksminister Guido Westerwelle var fornøyd med høstens vellykkede kampanje for å få Tyskland valgt inn i FNs sikkerhetsrådet som ikke-fast medlem (tredje gang siden 1990). Det er fra denne posisjonen Tyskland best kan påvirke en reform av sikkerhetsrådets sammensetning. Tidligere har Tyskland gått inn for en plass for EU. Dette er usannsynlig fordi Storbritannia og Frankrike neppe vil gi opp sin privilegerte stilling i verdens viktigste beslutningsorgan. Men det sier noe om hvor viktig EU spesielt og den multilaterale forankring generelt fortsatt er for Tyskland. Innenfor EU er Berlin villig til å ta på seg en lederrolle særlig på det økonomske og monetære område. Det samme gjelder imidlertid ikke for sikkerhetspolitiske spørsmål. Riktignok har Merkel-regjeringen og hennes forgjengere kontinuerlig jobbet for å gi EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk mer makt. Men i EU som i NATO-sammenheng er det også de enkelte medlemslands vilje til å delta med ressurser som er avgjørende for innflytelse i sikkerhetspolitiske spørsmål. Norsk Militært Tidsskrift - nr
5 Det er lite sannsynlig at grunnposisjonene som definerer Tysklands utenriks- og sikkerhetspolitikk forandrer seg dramatisk og det er mulig at landets ledere også i framtiden møter stor motstand på hjemmebanen når de prøver å omvandle landets forsvar til en moderne innsatsstyrke. Samtidig vil Berlin-republikken komme under økt press for å tilpasse seg ytterligere et internasjonalt system i forandring, og denne tilpasningen vil ikke foregå kun på det sivile område. Tyskland og Norge At Tyskland tar mer ansvar i europeisk og internasjonal sikkerhetspolitikk, samtidig som det fortsetter å stå trygt forankret i et rammeverk av europeiske og transatlantiske organisasjoner, er av stor betydning for Norge. Tyskland er en av Norges viktigste støttespillere i EU og en nær partner i NATO. Denne nærheten har utviklet seg over lang tid, og baserer seg på geografisk naboskap i det nordlige Europa og en rekke sammenfallende interesser. Forholdet til Russland og stabilitet i nordområdene er for eksempel av høyeste prioritet for begge land. Det kan spores visse holdningsforskjeller når det kommer til spørsmålet om Nordkalottens sikkerhetspolitiske utfordringer, men Tyskland er i hvert fall et land som vil støtte opp om norske posisjoner. Et viktig element i den norsk-tyske dialogen er de tette bånd mellom militære og sivile aktører på alle nivåer, som et resultat av felles deltagelse i internasjonale operasjoner og bilateral utveksling. Til tross for sammenfallende interesser og det nære samarbeidet er imidlertid Tyskland ofte fraværende i den norske debatten om sikkerhetspolitiske spørsmål, og norske medier formidler svært lite om landets indre politiske utvikling og kultur. Den positive og kontinuerlige utviklingen i det bilaterale forholdet er lite kjent. Utenom ekspertmiljøene er det liten bevissthet om hvor tette forbindelsene er og hvor likt begge land tilnærmer seg dagens utfordringer. Det er slett ikke sikkert at besøket av den tyske forsvarsministeren Karl-Theodor Freiherr zu Guttenberg Tysklands for tiden mest populære politiker Forsvarsminister zu Guttenberg i Kunduz i Afghanistan i april Foto: ISAF. forandrer noe grunnleggende på det. Men Oslo-besøket i slutten av november var i hvert fall igjen en bekreftelse på de tette forbindelser mellom begge land på det sikkerhetspolitiske område. Zu Guttenbergs tale på en konferanse om Tysklands rolle i internasjonal sikkerhetspolitikk arrangert av Institutt for forsvarsstudier klargjorde at selv om nordområdene ikke står høyest på den sikkerhetspolitiske agendaen i Berlin, så er det få land blant de allierte hvor Norge får så mye gehør for sine synspunkter og bekymringer. Det var utvilsomt nyttig at zu Guttenberg kunne få med seg en oppdatering på disse forhold før han reiste videre til NATO-toppmøtet i Lisboa, hvor alliansens nye strategiske konsept nettopp skulle finne en balanse mellom regionale og globale sikkerhetsutfordringer. Det er enda viktigere at den omfattende norsktyske dialogen rundt strategiske prioriteringer fortsetter innenfor alliansen, gjennom bilaterale kanaler og i rammen av akademiske og offentlige arrangement og media. Litteratur Conze, Eckart, Die Suche nach der Sicherheit. Eine Geschichte der Bundesrepublik von 1949 bis in die Gegenwart, München Gareis, Sven Bernhard, Deutschlands Außen- und Sicherheitspolitik, 2nd ed. Opladen Haftendorn, Helga, Deutsche Außenpolitik zwischen Selbstbeschränkung und Selbstbehauptung, , Stuttgart Haftendorn, Helga, Einsatz im Kosovo Das vereinte Deutschland und die Welt, i Andreas Rödder/Wolfgang Elz (red.), Deutschland in der Welt. Weichenstellungen in der Bundesrepublik, Göttingen 2010, s Miskimmon, Alister, Falling into line? Kosovo and the course of German foreign policy. International Affairs 85: 3 (2009) s Schwarz, Hans-Peter, Die Zentralmacht Europas auf Kontinuitätskurs, i Internationale Politik, 11/1999, s
Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015
Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid
DetaljerEU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet
DetaljerMange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,
Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
Detaljer«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»
Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge
Detaljer2012 Den europeiske union EU
1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet
DetaljerFIAN Norges Handlingsplan 2015
s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerNorges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?
Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerAktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S
Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerDEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER
1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.
DetaljerSanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall
Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til
DetaljerStrategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid
Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerDeltakende budsjett i Fredrikstad kommune
Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerMangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
Detaljer1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv
Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU
DetaljerParti nr 8: fredspolitikken i Rødt
Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning
DetaljerNYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK
PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSi vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav
Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerInnhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og
DetaljerEU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge
EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land
DetaljerEtiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]
Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...
DetaljerNorsk Sjømakt 2030. Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI
Norsk Sjømakt 2030 Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger Jan Erik Torp Fungerende stabssjef FFI Målsetting: Belyse grunnlaget for Norges fremtidige sjømilitære behov Nytten og bruken av fremtidsanalyser
DetaljerSenter for Strategiske Studier (SEFOSS)
Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerTenkeskriving fra et bilde
Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen
DetaljerMuntlig eksamen i historie
Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
DetaljerIslamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.
Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort
Detaljerfor Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)
Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerUtviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?
Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Tone M. Mikalsen 29 oktober 2012 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerChina, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole
China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
Detaljer3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien
3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerEF. Assosiering som mulig tilknytningsform
14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerVerdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt
sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er
DetaljerEuropeisk integrasjon
Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerSaksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.
DetaljerFredsnasjon og USA-alliert
Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,
DetaljerRikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!
Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling
DetaljerVI ØVER FOR DIN SIKKERHET
VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard
DetaljerSikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.
1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer
Detaljer- den liberale tankesmien
- den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side
DetaljerÅ være talerør for fylket
Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerNorsk sikkerhetspolitikk etter utvidelsen av EU og NATO
Foredrag i Oslo Militære Samfund 4. oktober 2004 1 Ved Utenriksminister Jan Petersen Foto: Ole Berthelsen/TV 2 Nettavisen Norsk sikkerhetspolitikk etter utvidelsen av EU og NATO Ærede forsamling, Mine
Detaljer# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.
Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til
DetaljerArve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.
1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt
DetaljerLast ned Vekten av skyld - Ian Buruma. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Vekten av skyld Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Vekten av skyld - Ian Buruma Last ned Forfatter: Ian Buruma ISBN: 9788232800926 Antall sider: 347 Format: PDF Filstørrelse: 21.07 Mb I denne nå moderne klassikeren undersøker den internasjonalt
DetaljerSLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)
SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE
Detaljerinnhold forord del i europeiske sikkerhetspolitiske aktører... 21
forord... 11 kapittel 1 innledning... 13 Pernille Rieker Europeiske sikkerhetspolitiske aktører.... 14 Sikkerhetspolitiske instrumenter... 16 Aktører og instrumenter i felt... 19 Oppsummering... 19 del
DetaljerNARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv
NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005 Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv EUROPA-PROGRAMMET (EP) ble etablert i 1992 som et uavhengig og tverrfaglig
DetaljerMøte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning
2390 18. mars Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning til NATOs toppmøte i Washington 23. - 25. april Møte torsdag den 18. mars kl. 10 President: H ans J. Røsjorde Dagsorden (nr. 65):
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
DetaljerSpørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse
Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?
DetaljerTOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE
TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
DetaljerFolkekirken mulighetenes kirke
Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme
DetaljerEUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen
EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon
DetaljerRapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]
Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerForeldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter.
Foreldremøte 3/6 Agenda for møte Lite motiverende resultater i vår sesongen, varierende engasjement på trening som resulterer i ulike ferdigheter på gutta. Det er også ulikt ønske om hvor mye tid man ønsker
DetaljerTURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND
TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND FORORD Dette reglementet er til bruk under turneringer som arrangeres av Norsk scrabbleforbund. Reglene er stort sett basert på regelverkene til World English-Language
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerEndringsledelse. Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts. 1 www.metier.no Metier
Endringsledelse Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts 1 www.metier.no Metier Å drive utvikling og omstilling faller lettere dersom lederen gjør bevisst bruk av: Generell
Detaljer