JU Rettslære (revisoreksamen)

Transkript

1 KANDIDAT 1824 PRØVE JU Rettslære (revisoreksamen) Emnekode JU-104 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :33 Opprettet av Digital Eksamen 1/10

2 JU-104, forside Emnekode: JU-104 Emnenavn: Rettslære (revisoreksamen) Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Norges lover, andre ukommenterte lovsamlinger, særtrykk av lover og forskrifter. Merknader: Oppgavesettene består av 9 spørsmål. Samtlige spørsmål skal drøftes og besvares. Hvis oppgavene er ufullstendige eller uklare, må du selv ta nødvendige forutsetninger. Forutsetningene bør gå klart frem av besvarelsen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 JU-104, spørsmål 1 Vennene Anne Larsen, Nils Nilsen og Ole Olsen hadde studert helse og idrett ved Høyskolen i Lillevik. Sammen ønsket de å etablere et treningssenter i Lillevik kommune. For å realisere planene ønsket de sammen å stifte et aksjeselskap. De var enige om at alle tre skulle være medlemmer av selskapets styre. Anne skulle være styreleder, alle skulle være ansatte i selskapet og Nils skulle være daglig leder. Han skulle også ha selskapets prokura. Spørsmål 1. Svar kort på følgende spørsmål med henvisning til mulige relevante lovbestemmelser: a. Hva er minste aksjekapital ved stiftelse av et aksjeselskap? b. Kan innbetalt aksjekapital brukes til å dekke selskapets stiftelsesomkostninger? c. Skal det registreres i foretaksregisteret hvem som har selskapets prokura? 2/10

3 Oppgave A) Det stilles her spørsmål om hva som er den minste aksjekapitalen ved stiftelse av et aksjeselskap. Vi må her anvende aksjeloven siden det her er snakk om stiftelse av et aksjeselskap, jf. asl. 1-1 (1). For å kunne stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne) opprette et stiftelsesdokument, jf. asl. 2-1 (1). Dette stiftelsesdokuementet skal inneholde selskapets vedtakter, hvor et av minstekravene til dette er å angi aksjekapitelens størrelse, jf. asl. 2-2 (1) 4. pkt. Av asl. 3-4 fremkommer det at et selskap skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet. Henviser man til asl. 3-1 fremkommer det at "et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst norske kroner". Konklusjonen blir dermed at aksjekapitalen skal være på minst pålydende kr ,- ved stiftelse av treningssenteret til Nilse, Anne og Ole. Oppgave B) Vi har her gjøre rede for om innbetalte aksjekapital kan brukes til å dekke selskapets stiftelsesdokument. Videre vil vi også her anvende aksjeloven, jf. 1-1 (1). Vi kom frem til ovenfor at aksjekapitalen skal være på minst kr ,-. Selskapet kan dekke utgifter ved stiftelsen i den utstrekningen utgiftene ikke overstiger aksjeinnskuddet, jf. asl. 2-5 (1). Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital. Dette gjelder likevel ikke så langt aksjeinnskuddet skal brukes til dekning av stiftelsesutgifter i samsvar med asl. 2-5, jf. asl Dette gir dermed mulighet for selskapet til å bruke deler av aksjekapitalen til stiftelsesutgifter så lenge det ikke overstiger aksjeinnskuddet, videre at et selskap til enhver tid skal ha en egenkapital, jf. asl Konklusjonen blir derav at selskapet har mulighet til å anvende akjsekapitalen til å dekke stiftelsesavgiftene såfremt det ikke overstiger aksjeinnskuddet. Oppgave C) Spørsmålet som fremkommer er om selskapet skal registrere at Nils Nilsen har selskapets prokura i Foretaksregisteret. For å ta for oss dette spørsmålet vil det rettslige grunnlaget være Prokuraloven og Foretaksregisterloven. Har en næringsdrivende gitt noen en fullmakt som uttrykkelig er kalt prokura, eller på en annen måte betegnet noen som prokurist, er denne bemyndiget til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften av dette, jf. prokl. 1. Det var i dette tilfellet Nils som hadde prokura i selskapet. Det fremkommer at aksjeselskaper er registreringspliktige foretak, jf. fregl. 2-1 (1). For registrering av selskap skal det foreligge opplysninger om hvem som har foretakets prokura, dersom prokura er meddelt, jf. fregl pkt. Konklusjonen vil her være at det skal registreres hvem som har selskapets prokura. 2 JU-104, spørsmål 2 Nils ønsket at fremtidige aksjonærer i selskapet skulle ha idrettsfaglig utdanning, og ønsket å ta inn en bestemmelse om dette i selskapets vedtekter. Anne stilte seg tvilende til om det var adgang til dette. Spørsmål 2. Kan det inntas i selskapets vedtekter at aksjonærer i selskapet skal ha idrettsfaglig utdanning? 3/10

4 Problemstillingen som fremkommer gjelder om Nils kan innta i selskapets vedtekter at fremtidige aksjonærer i selskapet skal ha en idrettsfaglig bakgrunn. Siden det her er snakk om et aksjeselskap vil vi her anvende aksjeloven, jf. asl. 1-1 (1). Minstekravene til vedtektene som fremkommer av aksjeloven er at det skal angis selskapets foretaksnavn, den kommunen selskapet skal ha sitt forretningskontor, selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse samt aksjekapitalens størrelse, jf. asl Å stille krav til at fremtidige aksjonærer kommer ikke frem av her, men det vil være mulighet for å legge til eller endre vedtektene skal at dette blir gjeldende. Aksjeeierne utøver den øverste myndigheten i selskapet, jf. asl En beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer, om ikke annet er bestemt i loven, jf. asl Videre vil denne beslutningen krever en tilslutning på minst 2/3 så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Hver askje gir en stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene, jf. asl Dette innebærer at om Nils ønsker å få dette i vedtektene må han innkalle til en generalforsamling for å stemme over dette med de andre aksjonærene. Videre nevne ved asl at om det er fastsatt i vedtektene at aksjeerververe skal ha visse egenskaper skal styret nekte aksjeerververe som ikke tilfredstiller kravene. Dette bekrefter at det er mulighet for å stille inn i vedtektene at Nils kan få inn krav om idrettslig bakgrunn i fremtdidige aksjeeiere. Konklusjonen blir dermed at det ikke finnes noen begrensninger i aksjeloven som forhindrer Nils i å kreve at fremtidige aksjonærer skal ha en idrettsfaglig bakgrunn, men Nils må ta dette opp på generalforsamlingen og ha et stemmetilslutning på 2/3. 3 JU-104, spørsmål 3 Forutsett at Anne, Nils og Ole stiftet Lillevik Treningssenter AS (også kalt LTAS) med en samlet aksjekapital på kr fordelt med kr på hver. Hver aksje var pålydende kr Slik vennene var enige om, ble alle tre medlemmer av selskapets styre. Anne ble valgt som styreleder. Nils ble ansatt som daglig leder, og han fikk også selskapets prokura. Det ble også inntatt i vedtektene at aksjonærer i selskapet skulle ha idrettsfaglig utdanning. Straks etter stiftelsen av LTAS ble Ole rammet av alvorlig sykdom. Han ville derfor selge seg ut av selskapet. Han inngikk avtale med sin barndomsvenn Jan Johansen om at han skulle overta aksjene i LTAS for pålydende verdi. Jan hadde også idrettsfaglig utdanning, men han hadde aldri arbeidet innen fagområdet. Han hadde arvet penger etter en rik onkel. Pengene hadde han investert i flere selskaper. Han hadde personlig god økonomi, men dårlig forretningsmessig rykte etter flere konkurser i selskaper han hadde hatt eierinteresser i. Da styret i Lillevik Treningssenter AS behandlet Jans erverv av Oles aksjer, deltok kun Anne og Nils i møtet. Ole hadde forfall på grunn av sykdom. Anne og Nils nektet å samtykke i at Jan overtok Oles aksjer. Ole mente at styret ikke hadde rett til å nekte fordi Jan hadde idrettsfaglig utdanning. Spørsmål 3. Har styret i Lillevik Treningssenter AS rett til å nekte at Jan erverver Oles aksjer i selskapet? 4/10

5 Problemstillingen vi her skal gjøre rede for er om styret i Lillevik Treningssenter AS (videre som LTAS) har rett til å nekte at Jan erverver Oles aksjer i selskapet. Det rettslige grunnlaget vi vil anvende her er aksjeloven av 1997, jf. asl. 1-1 (1). De relevante bestemmelsene vil her være asl. 4-1,4-12, 4-16, 4-18, 6-1, 6-24 og Anne, Nils og Ole er LTAS styret, hvorav Anne er styreleder og Nils er daglig leder med prokura, jf. asl Ole ønsker å selge aksjene til Jan på grunn av at han er blitt syk. Det fremkommer at det er en samlet aksjakapital på kr ,- hvorav kr ,- fordelt på hver person. Alle aksjer gir lik rett i selskapet, jg. asl. 4-1 (1). Av vedtektene er det krav om at fremtidige aksjeeiere skal stilles særlige krav til aksjeerverver om at de skal ha en idrettsfaglig bakgrunn. Det kommer frem at Jan hadde en idrettsfaglig bakgrunn, og vi kan dermed si at styret ikke kan nekte Jans erververlse av Oles aksjer på dette grunnlaget, jf Når det kommer til ervervelse av aksje skal det straks sende melding til selskapet om sitt aksjeerverv, jf. asl Når erverv av akjse er betinget av samtykke skal avgjørelsen tast snarest mulig etter at ervervet er medlt til selskapet, jf. asl Vi tar dermed en forutsetning i at selskapet må samtykke til en aksjeerverving. Det fremkommer av oppgaven at Nils og Anne nekter å samtykke til at Jan overtok Oles aksjer. Samtykke kan kun nektes når det foreligger saklig grunn til dette. Hvorfor de gjør dette fremkommer ikke, men vi vil he tro at dette kan knyttes opp til Jans dårlige rykte fra tidligere konkurser. Dette vil ikke være en saklig god nok grunn for å nekte samtykke. Men videre kan det drøftes om styret kan treffe en beslutning. Styret kan treffe beslutning når mer enn halvparten av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingem, jf. asl Ole var ikke tilstede under møtet. Nils og Anne var til stede under møtet, og dermed er 2/3 tilstede. Dermed kan styre treffe en besutning. Videre kreves det at flertallet av styremedlemmene som deltar i behandlingen av saken har stemt for, jf. asl Både Nils og Anne stemte i mot forslaget om ervervelse av aksjene til Jan. Konklusjonen blir her at Nils og Anne ikke har mulighet til å nekte samtykke ved eierskifte av aksjene til Ole jf. asl siden det ikke foreligger en saklig god nok grunn, men av styremøtet kan styret treffe en beslutning om å stemme mot forslaget, jf. asl og JU-104, spørsmål 4 Forutsett at Ole fortsatte som aksjonær i selskapet. Lillevik kommune eide en tomt som var sentralt beliggende i sentrum av kommunen. Nils oppsøkte kommunens ordfører og fortalte om selskapets planer. Ordføreren ble begeistret for planene, og mente at formannskapet i kommunen ville gå med på å selge tomten til selskapet for kr. 1 million. Men siden selskapet ikke hadde likvide midler til å betale tomten nå, ble det inngått avtale om at kommunen skulle ha tinglyst en 1. prioritets panterett i tomten på kr. 1 million som sikkerhet for kjøpesummen, og at selskapet skulle undertegne en skylderklæring pålydende kr. 1 million til fordel for kommunen. Nils var i tvil om han hadde myndighet til på vegne av selskapet, å inngå slike avtaler med kommunen. Spørsmål 4. Har Nils myndighet til å inngå avtale på vegne av Lillevik Treningssenter AS om kjøp av tomten fra kommunen og samtidig pantsette tomten? 5/10

6 Problemstillingen vi her skal ta for oss er om Nils har myndighet til å inngå en avtale på vegne av Lillevik Treningssenter (videre LTAS) om kjøp av tomten fra kommunen, samtidig pantsette tomten. For å drøfte denne problemstillingen vil vi her anvende prokuralovens 1 og aksjelovens 6-14 og Nils er daglig leder i styret i LTAS, og han står dermed for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, jf. asl (1). Videre vil den daglige ledelsen ikke omfatte saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, jf. asl Den daglige ledere representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelsen, jf. asl LTAS virksomhet gjelder trening og man vil derav ikke regne med at kjøp av en eiendom vil falle innenfor det som omfatter daglig ledelse og gjøremål. Men at dette er en avgjørelse av større betydning og at Nils gjennom sin stilling som daglig leder ikke vil kunne ta denne besutningen, jf. asl Videre har det kommet frem at Nils har prokura i selskapet, noe som innebærer at han har fått en type fullmakt som er bemyndiget til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører driften av dette. Videre kan prokuristen likevel ikke uten utrykkelig fullmakt overdra eller behefte foretakets faste eiendom, jf. prokl. 1. Spørsmål her stilles det da om kjøp av tomt og samtidig pantsette kunne pantsette tomten går under den driften av foretaket. Dette vil her være noe under tvil. Nils må her få en uttrykkelig fullmakt til å overdra eller behefte tomten. Konklusjonen vil her være at Nils vil ha myndighet til å kjøpe eiendommen fra kommunen såfremt det forekommer en uttykkelig fullmakt til å kunne overdra foretakets faste eiendom. Nils vil dermed måtte ha en godkjennelse av styret i LTAS. 5 JU-104, spørsmål 5 Forutsett at avtalene ble godkjent av formannskapet og av styret i LTAS: Deretter ble eiendomsretten til tomten 1. februar overført fra kommunen til Lillevik Treningssenter AS. Samme dag ble pantedokumentet tinglyst på tomten, og følgende skylderklæring ble underskrevet av styremedlemmene i LTAS: Det bekreftes at selskapet Lillevik Treningssenter AS er skyldig Lillevik kommune kr. en million kr Beløpet forfaller til betaling med 14 fjorten dagers skriftlig varsel. Det bekreftes at beløpet kan inndrives uten søksmål, jfr tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 a. Spørsmål 5. Hvilken type skylderklæring har styret i Lillevik Treningssenter underskrevet? 6/10

7 Det stilles her spørsmål om hva type skyldererklæring styret i Lillevik Treningssenter AS (videre LTAS) har underskrevet. For å finne ut av dette vil vi her ta for oss tvangsfullbyrdelseslova 7-1 og 7-2 (a). Den som har pengekrav mot en annen kan begjøre utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag, jf. tvangsl Dette betyr at kravshaver får panterett i sitt krav. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet, altså utleggspant, jf. tvangsl Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Dette gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrvningskostnader forutsatt at gjeldsbrevet inneholder vedtakelser av at også renter og slike kostnader kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt seg selvskyldneransvar ved overdragelsee, jf. tvangsl 7-2 (a). Dette er et eksigibelt gjeldsbrev, et særlig tvangsgrunnlaget. Konklusjonen blir dermed at styret i LTAS har underskrevet et eksigibelt gjeldsbrev som innebærer et særlig tvangsgrunnlag fra kommunen, og hvor det er utleggspant i eiendommen. 6 JU-104, spørsmål 6 Straks LTAS var blitt eier av tomten, vedtok styret i selskapet at det skulle utredes nærmere mulighetene for å bygge treningssenter på tomten, og at daglig leder skulle arbeide videre med planene. Nils tok kontakt med Per Vold. Han var deltaker i entreprenørfirmaet Vold/Smart ANS (også kalt VSANS). Den andre deltakeren i firmaet var Tore Smart. Per og Tore var begge byggmestere. Firmaet hadde planlagt og bygget flere næringsbygg i Lillevik kommune. Etter et par samtaler mellom Nils og Per ble de enige om at Vold/Smart ANS skulle utarbeide plantegninger for et treningssenter etter følgende spesifikasjoner fastsatt av Nils: Samlet areal 500m2, hvorav 250m2 til trening, 150 m2 til resepsjon/vrimling og 100 m2 til garderobe. I kontrakten som ble inngått mellom Nils og Per, ble det også inntatt følgende bestemmelse: For utarbeidelse av plantegningene skal VOLD/SMART ANS ha betalt kr av Lillevik Treningssenter AS. Beløpet skal inngå som en del av totalkostnadene for bygging av treningssenteret. Etter at Per hadde underskrevet avtalen, informerte han Tore om det som hadde skjedd. Tore mente at avtalen ikke var bindende for VSANS siden han som deltaker i selskapet var helt ukjent med avtalen. Tore mente at Per alene ikke kunne inngå en bindende avtale på vegne av Vold/Smart ANS. Spørsmål 6. Er avtalen om utarbeidelse av plantegningene bindende for Vold/Smart ANS? 7/10

8 Problemstillingen vi skal drøfte her er om avtalen om utarbeide av plantegningene for Lillevik Treningssenter as (videre LTAS) er bindene for Vold/Smart ANS (videre VSANS). Det rettslige grunnlaget vi vil anvende her er selskapsloven 1-1 (1), 1-2 (1), 2-4 og 2-20, Kong Christian Femtis lov og avtalelovens kapittel 1, 36 og 39 Vi vil her ta for oss selskapsloven på det grunnlaget at for foreligger at VSANS er et ansvarlig selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som tilsammen utgjør selskapets forpliktelser og som opptrer sådant ovenfor tredjemann, jf. sel 1-2 (1) b.denne loven gjelder når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser, jf. sel. 1-1 (1). Det fremkommer at det kun er to deltakere i firmaet i VSANS, og at de begge da har et solidaransvar, jf. sel Det må drøftes her hvilket forvanltningsmyndighet Per har i VSANS. Det fremkommer ikke at det er noe styre eller daglig leder, men at det kun er to enkeltdetakere i selskapet. Når styret ikke er valgt og daglig leder ikke er ansatt kan den enkelte deltaker foreta handlinger som er naturlig og rimelig ledd i den løpende driften av selskapets virksomhet, og som en annen deltaker ikke har motsatt seg, jf. sel Man vil her mene på at utarbeide plantegninger for andre selskap går under den virksomheten VSAN driver med, samt at dette er et rimelig ledd i den løpende driften av virksomheten, men Tore motsetter seg her avtalen. For at en avtale skal gjøres gjeldende må det foreligge et tilbud og en aksept, avtl. kap 1. Det fremkommer at Per ha underskrevet avtalen med LTAS, og det kommer av NL at lovlige inngåtte kontrakter er bindende. Men kan her ta for seg avtl. 36 om å sette en avtale helt eller delvis til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende, jf. avtl. 36. Per burde ha informert Tore om avtalen, men dette vil ikke her være en betydlig grunn for at det vil virke urimelig eller i strid med gos forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Vi må dermed ta for oss re-integra regel i avtl. 39. Det vil dermed stilles spørsmål om LTAS kjente til eller burde ha kjent til at Tore var uviten om avtalen, eller forøvrig var i god tro. Det fremkommer at LTAS var i god tro, og ville derav gjerne tro at siden VSANS var et lite ANS med kun to deltakere at Tore også visste om avtalen. Videre vil man også legge vekt på løfteprinsippet som er i norsk rett. Vi vil her mene på at det ikke foreligger særlige grunner til å til å kunne kunngjøre avtalen ugyldig, og at de aktuelle bestemmelsene for en bindende avtale er gjort. Konklusjonen blir dermed at det foreligger en bindende avtale mellom VSANS og LTAS, selv om Per burde ha informert Tore om avtalen. 7 JU-104, spørsmål 7 Forutsett at avtalen er bindende. På vegne av LTAS tok Nils kontakt med Lillevik bank for å undersøke muligheten for lån til realisering av treningssenteret. Basert på Nils orientering mente banken at den maksimale låneramme ikke kunne overstige kr. 2.5 millioner, men endelig standpunkt skulle banken ta når plantegninger med kostnadsoverslag var ferdig. Banken innvilget likevel en kassakreditt til selskapet på kr med pantesikkerhet i tomten LTAS hadde kjøpt av kommunen. Pantedokumentet ble tinglyst 10. mars. Samme dag mars - ble tinglyst utlegg i tomten for kr til fordel for skatteoppkreveren på grunn av manglende betaling av skattetrekk ved utbetaling av lønn til Anne, Nils og Ole. Plantegningene fra VSANS forelå 15. mars. De viste at prosjektet ville ha en total kostnadsramme på kr. 5 millioner, medregnet påløpte prosjekteringskostnader på kr Da banken ble kjent med dette, ble styret i LTAS informert om at banken ikke ville gi lån for å realisere senteret. Styret i LTAS bestemte deretter at planene om bygging av treningssenteret foreløpig ikke kunne realiseres. Da også Per og Tore ble kjent med dette, hevdet de at VSANS hadde rett til å få utbetalt avtalte prosjekteringskostnader på kr Dette ble bestridt av styret i LTAS. De mente at avtalen om betalingen måtte forstås slik at kravet på dekning av prosjekteringskostnadene skulle betales først når treningssenteret ble bygget. VSANS var ikke enig i dette. De mente at avtalen måtte tolkes dithen at 8/10

9 avtalte prosjekteringskostnader skulle utbetales straks prosjekteringsarbeidet var utført og påkrav sendt Lillevik Treningssenter AS. Spørsmål 7. Har Vold/Smart ANS rett til å få utbetalt prosjekteringskostnadene selv om treningssenteret foreløpig ikke blir bygget? Problemstillingen her vi må gjøre rede for er om VSANS har rett til å få utbetalt prosjekteringskostnadene av LTAS selv om treningssenteret foreløpig ikke blir bygget. 8 JU-104, spørsmål 8 Da kommunen ble kjent med at styret i Lillevik Treningssenter AS hadde bestemt å utsette byggingen av treningssenteret, vedtok formannskapet å kreve betaling for tomten som selskapet hadde kjøpt. Rådmannen sendte derfor følgende brev til selskapet: Lillevik kommune sier opp til betaling lån kr Betalingen må skje innen to uker etter mottakelsen av dette brev. Styret i LTAS mente kommunen ikke hadde rett til si opp lånet til betaling. Spørsmål 8. Er Lillevik Treningssenter pliktig til å betale kommunen kr innen to uker etter mottakelsen av brevet fra rådmannen? Problemstillingen som fremkommer er om Lillevik Treningssenter (videre LTAS) er pliktig til å betale kommunen kr innen to uker etter at mottakelsen av brevet, på grunnlag av oppsigelse av lånet. For å finne en løsning på den problemstillingen som forekommer vil det rettslige grunnlaget være gjeldsbrevlova, tvangsfullbyrdelseslova og finansavtalelova Det er i denne oppgaven snakk om et eksigibelt gjeldsbrev Er det ikke fastsatt noen betalingstid har skyldneren rett til å betale så snart han ønsker, jf. gbl. 5. Men dersom kravsmannen sier i fra må skyldneren betale straks. Når en finansinstitusjon eller en kommune er kredittgiver kan kredittgivers fordring bare overdras til en finansinstituasjon. Kommunen må dermed ha særskilt grunnlag for å kreve kredittkundens fordring., jf. finansavtl. 45. Lillevik kommune krever betalingen av tomten siden styret i LTAS bestemte seg for å utsette byggingen av treningssenteret. Dette kan fremkomme som et særskilt grunnlag, om dette var et at utgangspunktet fpr lånet av kommunen. Det fremkommer av tvangsl. 4-1 at tvangsfullbyrdelse av et krav kan bare begjæres om det foreligger et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag for kravet, og a dette tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. Konklusjonen blir dermed at LTAS er pliktige til å betale kommunen innen to uker etter mottakelsen av brevet. 9 JU-104, spørsmål 9 9/10

10 9 JU-104, spørsmål 9 Problemene «tårnet seg opp» for LTAS. I tillegg til at kommunen krevde betaling for tomten, krevde også Lillevik bank tilbake kassakredittlånet på grunn av mislighold. Samtidig hadde Vold/Smart ANS fått dom i tingretten for at selskapet hadde krav på betaling for prosjekteringsarbeidet. Med grunnlag i tingrettens dom ble det tatt utlegg i tomten for kravet på kr Utlegget ble tinglyst 15. juni. Det ble uenighet mellom panthaverne om prioritetsrekkefølgen mellom de fire pantheftelsene i tomten. Spørsmål 9. Redegjør for prioritetsforholdet mellom de fire pantheftelsene i eiendommen til Lillevik Treningssenter AS. Problemstillingen vi her står ovenfore er prioritetsforholdet mellom de fire panteheftelsene i eiendommen til Lillelik Treningssenter AS (videre LTAS). For å gjøre rede for denne problemstillingen vil vi her anvende panteloven og tinglysningslova. Forvaltningen av selskapet hører under styret og de skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, jf. asl Det fremkommer at det gikk økonomisk dårligere for LTAS og at pantehaverne dermed ønsket panteheftelsene i tomten. De fire ulike panteheftelsene i eiendommen til LTAS er: (av den gitte informasjonen vil dette være utgangspunktet for tidspunktene for de ulike heftelsene) - Lillevik kommune eiendom, avtalt førsteprioritet kr (tinglyst 10. mars) - Lillevik bank, kr (tinglyst 10.mars) - VSANS Utlegg, kr (tinglyst 15. juni) - Skatteoppkreveren utlegg i tomt (tinglyst 10. mars) Hovedregelen når det gjelder forholdet mellom flere panteretter er at når to eller flere har panterett i samme formuesgode, går den retten foran som ble først påheftet, om ikke annet er avtalt eller følger av reglene om rettsvern, jf. pantel Når et dokument er innført i dagboken, går rettserverv som dokumentet gir uttrykk for i kollisjonsfelle foran rettserverv som ikke er innført samme dag elerr tidligere. rettervev som er innført i dagboken samme dag er likestilte; dog utleggs og arrestforretninger går forean annet erettserverv., jf. tingel. 20. Av tingel. 21 fremkommer det at et eldre retterverv går uten hensyn til 20 foran et yngre dersom dette er stiftet ved rettshandel og ervervelsen ble dagbokført, kjente eller burde ha kjent den eldres rett. Av hovedregelen kommer det frem at de som tinglyser panterett først ble påheftet skal gå foran om ikke annet er avtalt. Det fremkommer at Lillevik kommune avtalte førsteprioritet med LTAS i begynnelsen og har dermed førsteprioritet. Tingel. 20 fastslå at utleggfforretninger får foran andre rettsvern innførst samme dag. Skatteoppkreverens utlegg i tomten blir dermed andreprioritert, etterfulgt av etterfulgt av Lillevik bank. Sisteorioritet vil dermed være VSANs utleggspant siden det ble innførst i dagboken sist. Prioritetsrekkefølgen blir dermed: 1. Lillevik kommune 2. Skatteoppkrever 3. Lillevik bank 4. VSAN 10/10