Søknad om planendring til NVE

Transkript

1 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Grytneselva kraftverk Planendring Rapport: Oppdragsgiver: Søknad om planendring til NVE Nesset Kraft AS Dato: Oppdrag / Rapportnr / 1 Tilgjengelighet Åpen Utarbeidet av: Jan Høiseth Fag/Fagområde: Vannkraft, landskap Kontrollert av: Bente Taraldsten Brunes Ansvarlig enhet: 1084 Elmek Godkjent av: Jan Høiseth Emneord: Rørgate, sjakt, illustrasj. Sammendrag: Nesset Kraft AS har besluttet å forkaste Søknad om planendring datert , og sende ny søknad om planendring utarbeidet av MULTICONSULT AS. Endringer som følger av flytting av kraftstasjonen til Grytneselva og rørgate med sjakt i forhold til fjellalternativet som konsesjonssøkt utbyggingsløsning er identifisert og beskrevet. To sjaktalternativer er beskrevet, dvs. «Kort sjakt» fra innslag på Løhamran ved øvre ende for skogsveien og «Lengre sjakt» fra innslag som tilsvarer konsesjonssøkt punkt for fjellalternativene. Begge sjaktalternativ har utslag på samme sted ved skogsveien. «Kort sjakt» er utbyggers hovedalternativ. Det har blitt utarbeidet et nytt kostnadsestimat basert på NVEs kostnadsgrunnlag fra 2010, erfaringspriser for tunneler/sjakter, kraftstasjoner, rørgrøfter og dam & inntak og tilbud fra leverandører for elektromekanisk utstyr og diverse rør. Kostnaden for fjellalternativet har økt fra til mill.nok 62,4 per desember 2006 til mill.nok 96,6. For en beregnet årsproduksjon på 16,3 GWh etter fradrag for minstevannføring er utbyggingsprisen på 5,93 kr/kwh. Kostnaden for alternativ med nedgravd rør og boret sjakt er beregnet til mill.nok 69,8-72,5, avhengig av sjaktlengde. Av hensyn til grunnrenteskattlegging skal installert ytelse begrenses til 5 MW med årlig produksjon på 15,2 GWh. Utbyggingsprisen blir 4,59 4,79 kr/kwh, avhengig av sjaktlengde. Miljøforbedringer «på fjellet» knyttet til nedgravd rør for overføring av Breivikbekken og Godvikbekken og anleggsvei langs rørgaten fra skogsveien på Løhamran til inntaket, er beskrevet. Det er utarbeidet illustrasjoner for å visualisere landskapsmessige virkninger av planendringen Endelig versjon 34 JANH BTB JANH Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Ski Holtevegen 5 P.b Ski Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Stasjon ved Grytneselva med rørgate og sjaktalternativer i forhold til konsesjonssøkt utbygging Endringer i prosjektøkonomi og teknisk plan Byggekostnad og utbyggingspris Utbyggingsløsning Konsekvenser for anleggsveier Behov for adkomst til inntak og trykkrør i driftstiden Behov for adkomst til bekkeinntak i Breivikbekken og Godvikbekken i driftstiden Kabler for elektrisitetsforsyning og kommunikasjon til inntaket Konsekvenser for høyspentkabel i grøft Andre konsekvenser knyttet til plassering av vannvei, i fjell eller rør i grøft/sjakt Virkninger for hydrologi Hydrologiske forhold i Grytneselva mellom inntaket og Fylkesveg Hydrologiske forhold i Grytneselva mellom Fylkesveg 660 og utløpet i Eresfjorden Virkninger for biologisk mangfold og verneinteresser Det naturlige grenseområdet i utosen for Grytneselva i Eresfjorden Virkninger for fisk Fiskeforhold i Grytneselva mellom Fylkesveg 660 og utløpet i Eresfjorden Virkninger for landskap og geologi Vannveien i landskapet Vannvei fra kraftstasjonen til fjorden Massedeponi, nytt eller bruk av etablert sandtak Virkninger for landbruk Konsekvenser for Breivika gård, som er bebodd Virkninger for brukerinteresser (friluftsliv) Konsekvenser for fritidseiendommer ved Grytneselva mellom fylkesvegen og fjorden Støy fra kraftstasjonen Konsekvenser for friluftsliv Samfunnsmessige virkninger Avkjørsel fra Fylkesveg 660 og adkomst til kraftstasjonen Kryssing av Fylkesveg 660 for avløp fra kraftstasjonen To sjaktalternativer for Stasjon ved Grytneselva Veiadkomst til innslag ved toppen av sjaktalternativene Avdekking fjell for innslag ved toppen av sjaktalternativene Plassering og utforming av påhugg ved bunnen av sjakten, dvs. ved Øvre utslag Forskjeller i tekniske utfordringer for sjaktalternativene Synergieffekter av skogsvei og rørgrøft/sjakt Byggekostnad per sjaktalternativ Andre sjaktalternativer Miljøforbedringer for prosjektet Stasjon ved Grytneselva med rørgate og sjakt Overføring av Godvikbekken og Breivikbekken Massetak på fjellet oppstrøms inntaket Eksisterende steinhvelvbru over Grytneselva / Side 2 av 34

3 Illustrasjoner 1. Kraftstasjon i dagen på østsiden av Grytneselva ved Fylkesvegen. 2. Grytneselvas utos i Eresfjorden. Skogsvei til Løhamran med rørgate i bakgrunnen. 3. Rørgate fra inntak til konsesjonssøkt sjaktinnslag B. 4. Rørgate fra inntak til sjaktinnslag A (planendring). 5. Ref. konsesjonssøkt fjellalternativ. Massedeponi og påhugg i Breivika. Breivika gård til venstre. 6. Kanal for overføring av Breivikbekken og Godvikbekken. 7. Nedgravd rør for overføring av Breivikbekken og Godvikbekken. Foto 1. Referanseprosjekt Nordvik takrenne. 2. Referanseprosjekt Rodal overføring. Vedlegg 1. Grytneselva Kraftverk, Oversiktstegning Alt «Kort sjakt» 2. Grytneselva Kraftverk, Oversiktstegning Alt «Lengre sjakt» / Side 3 av 34

4 1. Innledning Tidligere saksgang vedrørende konsesjon for bygging av Grytneselva Kraftverk har vært: Nesset Kraft AS oversendte Konsesjonssøknad for bygging av Grytneselva Kraftverk til NVE 31 mai NVE ga Nesset Kraft AS vassdragskonsesjon i medhold av Vannressursloven 8 for bygging av Grytneselva Kraftverk. Nesset Kraft AS oversendte Søknad om planendring til NVE NVE gjorde vedtak om avslag på Søknad om planendring og oversendte brev til Nesset Kraft AS datert NVE møtte Nesset Kraft AS med konsulent MULTICONSULT AS i en forhåndskonferanse på NVEs hovedkontor om en ny søknad om planendring. Nesset Kraft AS har besluttet å forkaste Søknad om planendring datert Selskapet har engasjert MULTICONSULT for å utarbeide denne søknaden om planendring. Illustrasjoner er limt inn i rapporten i forskjellige formater, men også lagt ved i større format. 2. Stasjon ved Grytneselva med rørgate og sjaktalternativer i forhold til konsesjonssøkt utbygging I dette kapittelet har vi identifisert endringer som følger av flytting av kraftstasjonen til Grytneselva og rørgate med sjakt i forhold til fjellalternativet som konsesjonssøkt utbyggingsløsning. Det er ikke gjort forsøk på å skille mellom sjaktalternativene, men kun betraktet boret sjakt med rørstreng som et prinsipp. Endringene er forsøksvis redigert per fag på samme måte som konsesjonssøknaden. 2.1 Endringer i prosjektøkonomi og teknisk plan Byggekostnad og utbyggingspris Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 1.2 der Alternativ A og B er kostnadsestimert til hhv mill.nok 62,4 og 62,1 med prisnivå per desember Det har blitt utarbeidet et nytt kostnadsestimat basert på NVEs kostnadsgrunnlag fra 2010, erfaringspriser for tunneler/sjakter, kraftstasjoner, rørgrøfter og dam & inntak og tilbud fra leverandører for elektromekanisk utstyr og diverse rør. Kostnaden for Alternativ A, som er vurdert til å være rimeligst, har økt til mill.nok 96,6. Det tilsvarer en årlig prisstigning på 8,2 %. For en beregnet årsproduksjon på 16,3 GWh etter fradrag for minstevannføring er utbyggingsprisen på 5,93 kr/kwh. / Side 4 av 34

5 Endringsbeskrivelse: Kostnaden for alternativ med kort sjakt og lengre sjakt er beregnet til hhv mill.nok 69,8 og 72,5. For en beregnet årsproduksjon på 16,3 GWh etter fradrag for minstevannføring er utbyggingsprisen på hhv 4,28 og 4,45 kr/kwh. Av hensyn til grunnrenteskattlegging skal installert ytelse begrenses til 5 MW. Årlig produksjon er beregnet til 15,2 GWh. Utbyggingsprisen blir 4,59 kr/kwh Utbyggingsløsning Det vises til konsesjonssøknaden kapittel 2.2 side 7 og 8 for beskrivelse av fjellalternativ A og B. Den eneste forskjellen på Alternativ A og B er at kraftstasjonen i Alternativ A er plassert i dagen. Det vises videre til dokumentet «Bakgrunn for vedtak Grytneselva kraftverk» der NVE konkluderer med at kraftstasjonen uansett skal bygges i fjell. For begge alternativ vil vannveien fra inntaket til punkt for sjaktboring på ca. kote 480 «på fjellet» være et m langt nedgravd GRP rør. Derfra og til tunnelpåhugget i Breivika gård er vannveien for begge alternativ plassert i fjell. Avløpet er tenkt ført til fjorden gjennom nedgravd rør som krysser fylkesvegen før utløp i fjorden. Endringsbeskrivelse: Vannveien for alternativ med hhv kort sjakt og lengre sjakt består av / m langt GRP rør fra inntak til punkt for sjaktboring, 209 / 272 m lang sjakt med rørstreng og 765 m langt nedgravd rør, med lik utforming for begge alternativ, frem til kraftstasjonen ved Grytneselva like oppstrøms Fylkesvegen. Se Vedlegg 1 som viser plan for konsesjonssøkt utbyggingsløsning og alternativer som det søkes planendring for. Illustrasjon 1: Kraftstasjon i dagen på østsiden av Grytneselva ved Fylkesvegen. Gammel steinhvelvbru til venstre. / Side 5 av 34

6 2.1.3 Konsekvenser for anleggsveier Skogsvei Klasse 7 til Løhamran er godkjent av kommunale myndigheter og er for tiden under bygging, uavhengig av Grytneselva kraftverk. Det vises til Konsesjonens Vilkår 4: «Nødvendige anleggsveier skal være midlertidige og må anlegges med tanke på at terrenget skal tilbakeføres». Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 Veibygging på side 22; «Under anleggsperioden vil det kjøres langs rørgrøften,...» Videre vises det til Bakgrunn for vedtak side 11 Tilleggsopplysninger Punkt 2 Midlertidig veibygging der det er pekt på muligheten for å bruke trase fra Indre Bogge fra bygging av 400 kv kraftlinje. Men pågående bygging av skogsvei i kombinasjon med anleggsvei langs rørgrøft til inntaket gjør at denne muligheten er uinteressant. En midlertidig anleggsvei med lengde ca. 250 m vil bli bygget fra enden på skogsveien på Løhamran til det konsesjonssøkte punktet for sjaktboring. Derfra vil en midlertidig anleggsvei følge rørgrøften opp til inntaket. Endringsbeskrivelse: Skogsvei Klasse 7 til Løhamran er godkjent av kommunale myndigheter og er for tiden under bygging, uavhengig av Grytneselva kraftverk. Ingen endring i forhold til konsesjon bortsett fra tilpasning av vei basert på endelig valg av punkt for sjaktboring, dvs. om kort sjakt med borpunkt på Løhamran eller lengre sjakt med borpunkt som konsesjonssøkt blir vedtatt Behov for adkomst til inntak og trykkrør i driftstiden Det vises til Konsesjonens Vilkår 4: «Nødvendige anleggsveier skal være midlertidige og må anlegges med tanke på at terrenget skal tilbakeføres». Det vises også til Konsesjonens Vilkår 1: «Ved inntaksdammen til kraftverket skal det etableres måleanordning for registrering av minstevannføring. Dataene skal forelegges NVE ved forespørsel». Videre antas det at vannveien blir klassifisert, og at dammen blir plassert i bruddkonsekvensklasse 0. Begrenset adkomst til inntak og trykkrør i driftstiden er nødvendig for tilsyn og vedlikehold av bl. a. følgende komponenter og funksjoner: 1. Arrangement for forbislipping av minstevannføring ved inntaket 2. Utstyr for logging av minstevannføring 3. Vannstandssensor 4. Rørbruddsventil 5. Inntaksluke 6. Inntaksrist 7. Arbeidslys 8. Sender og mottaker for kommunikasjon per fiberkabel 9. Evt. sedimenteringsbasseng med tømmeluke 10. Fordelingsskap for strømforsyning 11. Mannhull på trykkrør for inspeksjon med innbyrdes avstand 500 m 12. Betongfundamenter for forankring av bend på trykkrøret / Side 6 av 34

7 Under avsluttende terrengbehandling etter igangkjøring av kraftanlegget er det derfor ønskelig å redusere bredden på den midlertidige anleggsveien langs rørgrøften slik at utbygger for driftstiden har en 2 2,5 m bred og vegetasjonsdekket adkomstvei som kan bære lett kjøretøy & ATV. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til konsesjonssøkt utbyggingsløsning bortsett fra tilpasning av vei basert på endelig valg av punkt for sjaktboring, dvs. om kort sjakt med borpunkt på Løhamran eller lengre sjakt med borpunkt som konsesjonssøkt blir vedtatt Behov for adkomst til bekkeinntak i Breivikbekken og Godvikbekken i driftstiden Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 side 22 om Veibygging. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til konsesjonssøkt utbyggingsløsning, dvs. at det er ikke planlagt å bygge vei for tilsyn og vedlikehold av bekkeinntakene med arrangement for minstevannføring Kabler for elektrisitetsforsyning og kommunikasjon til inntaket Ref. konsesjonssøkt utbyggingsløsning: Mange funksjoner på inntaket er avhengig av elektrisitetsforsyning og kommunikasjon og det er derfor behov for nedgravde kabler fra kraftstasjonen langs skogsveien og rørgrøften til inntaket. Det er teknisk uforsvarlig å montere kabler fra kraftstasjon i fjell gjennom trykksjakt. Det er for kostbart å bore separat kabelsjakt. Alternativet med dieselaggregat på inntaket er upålitelig, krever ekstra tilsyn og har ufordelaktige konsekvenser for miljøet. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til konsesjonssøkt utbyggingsløsning. Mange funksjoner på inntaket er avhengig av elektrisitetsforsyning og kommunikasjon og det er derfor behov for nedgravde kabler fra kraftstasjonen langs skogsveien og rørgrøften til inntaket Konsekvenser for høyspentkabel i grøft Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 side 22 og Vedlegg 2. Jordkabel må graves ned over en distanse på 400 m og krysse beitemark på Breivika gård og skogsområde frem til tilkoblingspunkt til eksisterende 22 kv luftledning. Endringsbeskrivelse: Jordkabel må graves ned over en distanse på ca. 70 m langs ny adkomstvei til kraftstasjonen og videre langs skogsvei frem til tilkoblingspunkt til eksisterende 22 kv luftledning. / Side 7 av 34

8 2.1.8 Andre konsekvenser knyttet til plassering av vannvei, i fjell eller rør i grøft/sjakt Ref. konsesjonssøkt utbyggingsløsning: 1. Utslipp av delvis forurenset tunnelvann etter sedimentering i anleggsperioden. 2. Komplisert og meget kostbart å utbedre lekkasjer fra trykkrør innstøpt eller fritthengende i lang boret sjakt (mer enn 400 m lang). 3. Stor risiko for kostnadsoverskridelser og forsinket igangkjøring knyttet til kompliserte fjellarbeider for et småkraftverk. Endringsbeskrivelse: 1. Større risiko for rørbrudd pga hydrauliske krefter og setningsskader med tilhørende skader på rørgaten og erosjonsskader på terreng. 2. Lett tilkomst for inspeksjon av rørgate fra skogsvei og via pålagte mannhull. 3. Enkelt å utbedre lekkasjer fra trykkrøret i nedgravd grøft. 4. Komplisert men overkommelig å utbedre lekkasjer fra trykkrør innstøpt eller fritthengende i kortere boret sjakt. 5. Mindre risiko for kostnadsoverskridelser. 2.2 Virkninger for hydrologi Hydrologiske forhold i Grytneselva mellom inntaket og Fylkesveg 660 Det vises til Konsesjonssøknadens Vedlegg 4 med vannføringskurver nedstrøms inntaket i Grytneselva for vått, tørt og middels år korrigert for Konsesjonens vilkår for vannslipping fra inntaket i Grytneselva og inntakene i overføringen fra Godvikbekken og Breivikbekken. Endringsbeskrivelse: I prinsippet ingen endring, men noe økning i forbislipping ved inntaket pga. reduksjon i ytelse til 5MW i kraftstasjonen Hydrologiske forhold i Grytneselva mellom Fylkesveg 660 og utløpet i Eresfjorden Det vises til Konsesjonssøknadens Vedlegg 4 med vannføringskurver for utløpet for vått, tørt og middels år korrigert for Konsesjonens vilkår for vannslipping fra inntaket i Grytneselva og inntakene i overføringen fra Godvikbekken og Breivikbekken. Endringsbeskrivelse: Liten endring i forhold til før utbygging da kraftanlegget er av typen elvekraftverk uten reguleringsmulighet i inntaksmagasinet. Men vannføringen vil øke noe pga. overføring av i gjennomsnitt 0,18 m 3 /s og maksimalt 0,4 m 3 /s fra Breivikbekken og Godvikbekken. / Side 8 av 34

9 2.3 Virkninger for biologisk mangfold og verneinteresser Det naturlige grenseområdet i utosen for Grytneselva i Eresfjorden Ref. konsesjonssøkt utbyggingsløsning: Det naturlige grenseområdet (økoton) mellom ferskvannsbiotopen i Grytneselva og saltvannsbiotopen i fjorden blir betydelig berørt. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til før utbygging for det naturlige grenseområdet (økoton) mellom ferskvannsbiotopen i Grytneselva og saltvannsbiotopen i fjorden. 2.4 Virkninger for fisk Fiskeforhold i Grytneselva mellom Fylkesveg 660 og utløpet i Eresfjorden Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 3.3 der det pekes på at elvestrekningen mellom Fylkesveg 660 og utløpet i fjorden er slik formet at den kan være et mulig leveområde for sjø ørret med sporadiske gytinger. Endringsbeskrivelse: Endringen sikrer at muligheten for leveområde for sjø ørret med sporadiske gytinger og eventuell stasjonær ørret opprettholdes. / Side 9 av 34

10 2.5 Virkninger for landskap og geologi Vannveien i landskapet Ref. konsesjonssøkt utbygging: Vannveien blir i sin helhet ikke synlig fra fylkesvegen eller Eresfjorden. Endringsbeskrivelse: Ca. 800 m lang rørgate med bredde på 4 5 m, mellom boret sjakt og kraftstasjonen, der tilvekst av trær skal ryddes regelmessig blir til dels synlig fra fylkesvegen og fjorden. Rørgaten blir lokalisert i samme område som skogsvei Klasse 7, som er under bygging. Ca m av rørgaten øverst i lia, avhengig av valg av sjaktalternativ, blir plassert i boret sjakt og dermed ikke synlig fra fylkesvegen eller fjorden. Illustrasjon 2: Grytneselvas utos i Eresfjorden. Skogsvei til Løhamran med rørgate i bakgrunnen. / Side 10 av 34

11 Illustrasjon 3: Rørgate fra inntak til konsesjonssøkt sjaktinnslag B. Illustrasjon 4: Rørgate fra inntak til sjaktinnslag A (planendring). Adkomstvei fra øvre ende skogsvei til sjaktinnslag B er vist Vannvei fra kraftstasjonen til fjorden Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 side 17; avløpet fra stasjonen legges i rør i grøft til sjøen. Verdien av Grytneselva fra fylkesvegen til fjorden som landskapselement blir redusert da en vesentlig del av elvevannføringen blir overført til et nytt utløp i fjorden. Konsekvenser av arbeider knyttet til graving og eventuell sprengning av grøft og legging av rør er små etter avsluttende terrengbehandling. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til før utbygging for elvestrekningen fra fylkesvegen til fjorden da avløpet fra kraftstasjonen vil tilbakeføres til Grytneselva rett ovenfor fylkesvegen Massedeponi, nytt eller bruk av etablert sandtak Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 Tabell 2.8 på side 24; volumet av masser for deponering er hhv m 3 for Alternativ A og m 3 for Alternativ B. Massevolumet for Alternativ A er øket med m 3 pga plassering av stasjonen i fjell. Et nytt massedeponi ved Breivika gård vil kreve et område på m 2 for hhv Alternativ A og B dersom deponiets tykkelse er 5 m i gjennomsnitt. Massedeponiet vil bli et godt synlig inngrep. Det vises videre til dokumentet «Bakgrunn for vedtak Grytneselva kraftverk» der NVE tilrår at overskuddsmasser deponeres i eksisterende massetak ved Grytneselva, dersom det kan inngås avtale med grunneier. En grov beregning viser at eksisterende massetak har plass til langt mere enn behovet. / Side 11 av 34

12 I tillegg bemerkes at deponering av overskuddsmasser i eksisterende massetak vil innebære anleggstrafikk på offentlig vei, dvs. 500 m av fylkesvegen, i større eller mindre grad over en periode på måneder. Endringsbeskrivelse: Liten endring i forhold til før utbygging. Volumet av masser for deponering for lengste sjaktalternativ er m 3. I tillegg kommer et estimert masseoverskudd fra graving & sprengning av ca m lang grøft for trykkrøret på m 3. Totalt volum av masser for deponering er ca m 3, og det er forutsatt at eksisterende massetak kan brukes. I tillegg bemerkes at ved etablering av midlertidig kryssing av Grytneselva vil massetransporten foregå uten bruk av offentlig vei. / Side 12 av 34

13 2.6 Virkninger for landbruk Konsekvenser for Breivika gård, som er bebodd Det vises til Konsesjonssøknadens Vedlegg 2; avstanden fra Breivika gård til tunnelpåhugg, adkomstvei og eventuelt massedeponi er kun m. I anleggstiden på ca. 2 år vil beboerne på gården være sjenert av støy fra tungtransport og massehåndtering. Kulturlandskapet på østsiden av gården vil bli merket av inngrep som tunnelpåhugg, adkomstvei med avkjørsel, eventuelt massedeponi med mere. Endringsbeskrivelse: Små konsekvenser i anleggstiden da avstanden fra Breivika gård til adkomstvei til kraftstasjon og rørgate blir mer enn 200 m. Ingen konsekvenser i kraftverkets driftstid. Illustrasjon 5: Ref. konsesjonssøkt fjellalternativ. Massedeponi og påhugg i Breivika. Breivika gård til venstre. / Side 13 av 34

14 2.7 Virkninger for brukerinteresser (friluftsliv) Konsekvenser for fritidseiendommer ved Grytneselva mellom fylkesvegen og fjorden Ref. konsesjonssøkt utbyggingsløsning: Fem eksisterende fritidseiendommer er lokalisert innenfor 120 m på nordsiden av Grytneselva. Mulige konsekvenser for drikkevannsforsyning er ikke undersøkt. Overføring av en vesentlig del av elvevannføringen til nytt utløp i Breivika reduserer naturopplevelsen for eierne av fritidseiendommene. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til før utbygging for elvestrekningen fra fylkesvegen til fjorden da avløpet fra kraftstasjonen vil tilbakeføres til Grytneselva rett ovenfor fylkesvegen Støy fra kraftstasjonen Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2.2 side 7 der utbyggingsalternativ A og B er beskrevet. Det eneste som skiller alternativene er plassering av stasjonen. For Alternativ A er stasjonen plassert i dagen. Det vises videre til dokumentet «Bakgrunn for vedtak Grytneselva kraftverk» der NVE konkluderer med at kraftstasjonen uansett skal bygges i fjell. For den konsesjonssøkte utbyggingsløsning vil støy fra kraftstasjonen ikke være noe problem. Endringsbeskrivelse: Kraftstasjonen er i dagen og plassert ca. 150 m fra fem eksisterende fritidseiendommer. Det vises til NVE Rapport nr 10 «Støy i små kraftverk» og spesielt støykildene i maskinrommet (les pelton turbin og generator). Støy fra peltonturbinen kan dempes med gardin(er) i avløpet og lukking av avløpskanal med lydabsorberende plate. Dersom støyen ikke er tilstrekkelig dempet kan avløpet utstyres med «vannlås», som gir effektiv støydemping. Støy fra generator kan dempes med lydabsorberende plater på vegger, lydfeller på veggåpninger med mere Konsekvenser for friluftsliv Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 3.8 side 37. Turstien fra fylkesvegen til platået vil ikke bli brukt etter bygging av skogsveien. Endringsbeskrivelse: Turstien fra fylkesvegen til platået vil ikke bli brukt etter bygging av skogsveien. Men tilbakeføring av elvevannføringen til Grytneselva like oppstrøms fylkesvegen gjenoppretter verdien av Grytneselva mellom fylkesvegen og Eresfjorden som et landskapselement både for turister i båt, i bil og på sykkel. / Side 14 av 34

15 2.8 Samfunnsmessige virkninger Avkjørsel fra Fylkesveg 660 og adkomst til kraftstasjonen Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 foto side 21 og tekst side 22; det må bygges ny avkjørsel fra fylkesvegen og 75 m ny adkomstvei til tunnelpåhugget. Endringsbeskrivelse: Det er planlagt å benytte eksisterende skogsvei Løhamranveien med avkjørsel fra fylkesvegen for adkomst til ny kraftstasjon, vannvei og inntaksdam. Løhamranveien har avkjørsel fra fylkesvegen ca. 90 m fra der Grytneselva krysser fylkesvegen. Det må bygges ca. 50 m ny adkomstvei til kraftstasjonen fra skogsveien Kryssing av Fylkesveg 660 for avløp fra kraftstasjonen Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 side 17; avløpet fra stasjonen legges i rør i grøft under fylkesvegen. Tiltaket krever midlertidig omlegging av fylkesvegen i en periode på 2 4 uker avhengig av grunnforhold under fylkesvegen. Endringsbeskrivelse: Ingen endring i forhold til før utbygging da avløpet fra kraftstasjonen vil tilbakeføres til Grytneselva og ledes gjennom eksisterende kulvert i fylkesvegen. / Side 15 av 34

16 3. To sjaktalternativer for Stasjon ved Grytneselva I dette kapittelet sammenliknes to sjaktalternativer, dvs. «Kort sjakt» fra Innslag A på Løhamran ved øvre ende for skogsveien og «Lengre sjakt» fra Innslag B som tilsvarer konsesjonssøkt punkt for fjellalternativene. Begge sjaktalternativ har nedre ende ved såkalt Øvre utslag. Det er planlagt en boret sjakt med rørstreng av stål og forankret til fjell med betongkloss i øvre ende. «Kort sjakt» er utbyggers hovedalternativ etter en samlet vurdering av kostnader og teknisk vanskelighetsgrad. Det er vanskelig å differensiere konsekvenser for landskap for de to sjaktalternativene. Andre alternativer for lengre sjakter med utslag på lavere nivå i skråningen har blitt befart i terrenget, grovprosjektert og kostnadsregnet. Ingen av dem er aktuelle pga. en samlet vurdering av terrengprofil, risiko for problemer under boring, begrensninger i metode for rørmontasje og byggekostnad. Lengdeprofil for Alternativ «Kort sjakt» fra Innslag A, ved skogsvei til Løhamran, til Øvre utslag / Side 16 av 34

17 Lengdeprofil for Alternativ «Lengre sjakt» fra Innslag B, ved konsesjonssøkt punkt for sjaktboring, til Øvre utslag Veiadkomst til innslag ved toppen av sjaktalternativene Kort sjakt (Innslag A Øvre utslag): Skogsvei klasse 7 til Løhamran, der Innslag A er lokalisert, er godkjent av kommunale myndigheter og er for tiden under bygging, uavhengig av Grytneselva kraftverk. Lengre sjakt (Innslag B Øvre utslag): En midlertidig anleggsvei med lengde ca. 250 m vil bli bygget fra enden på skogsveien på Løhamran til det konsesjonssøkte punktet for sjaktboring. / Side 17 av 34

18 3.1.2 Avdekking fjell for innslag ved toppen av sjaktalternativene Kort sjakt (Innslag A Øvre utslag): Det stedet som er vurdert å være best egnet for montasje av rigg for sjaktboring er i overgangen mellom skråningsfot og myr. Det er ikke prøvegravd på stedet, men dybden til fjell gjennom myr- og løsmasser er flere meter. For forankring av rigg for sjaktboring til betongfundament støpt på fjell må det graves en byggegrop med pumping av borvann og grunnvann for tørrlegging. Det er behov for en mindre men permanent byggegrop for eksponering og inspeksjon av betongkloss for forankring av bend på trykkrør og hengende rørstreng i sjakt. Lengre sjakt (Innslag B Øvre utslag: Det stedet, som er konsesjonssøkt for montasje av rigg for sjaktboring, er i nedre ende av myr og forholdsvis nærme stupet på toppen av lia ned mot fjorden. Det er forventet liten dybde ned til fjell, men betongkloss for forankring av bend på trykkrør vil stikke opp over terreng Plassering og utforming av påhugg ved bunnen av sjakten, dvs. ved Øvre utslag Kort sjakt (Innslag A Øvre utslag): Det er mulig at sjakten kan bores helt ned til utslag i nedre ende uten sprengningsarbeider, men sprengning av meget kort tunnel kan ikke utelukkes. Sjakt- eller tunnelåpning vil bli kledd med tørrmurt naturstein uten eksponert betong. Trykkrøret vil bli utstyrt med innstøpt bend for videreføring i tilbakefylt grøft mot kraftstasjonen. Lengre sjakt (Innslag B Øvre utslag: Sjakten vil bli boret ned til kort tunnel med lengde ca. 40 m. Tunnelåpning vil bli kledd med tørrmurt naturstein uten eksponert betong. Trykkrøret vil bli utstyrt med innstøpt bend for videreføring i tilbakefylt grøft mot kraftstasjonen Forskjeller i tekniske utfordringer for sjaktalternativene Kort sjakt (Innslag A Øvre utslag): Forholdsvis kort sjakt på 205 m som gir større sikkerhet for å treffe planlagt utslag og mindre risiko for utfall av stein og problemer under rørmontasje. Lengre sjakt (Innslag B Øvre utslag: Lengre sjakt på 272 m som gir mindre sikkerhet for å treffe planlagt utslag og større risiko for utfall av stein og problemer under rørmontasje Synergieffekter av skogsvei og rørgrøft/sjakt Felles for begge sjaktalternativer: Skogsvei gir tilkomst for boring av sjakt og mange angrepspunkt for grøft og rørmontasje Nedre ende av sjakt kommer like ved skogsveien Redusert behov for midlertidige anleggsveier Adkomst for inspeksjon av trykkrør i driftstiden / Side 18 av 34

19 3.1.6 Byggekostnad per sjaktalternativ Kort sjakt (Innslag A Øvre utslag): Budsjettert til mill.nok 69,8. For en beregnet årsproduksjon på 15,2 GWh etter fradrag for minstevannføring er og redusert ytelse til 5 MW er utbyggingsprisen på 4,59 kr/kwh. Lengre sjakt (Innslag B Øvre utslag: Budsjettert til mill.nok 72,5. For en beregnet årsproduksjon på 15,2 GWh etter fradrag for minstevannføring er redusert ytelse til 5 MW er utbyggingsprisen på 4,77 kr/kwh Andre sjaktalternativer Tre andre sjaktalternativer fra hhv Innslag A på Løhamran og Innslag B (konsesjonssøkt) ned til midtre og nedre utslag har vært grovprosjektert og befart i dagen av ingeniørgeolog og bygg- og maskiningeniør. Sjaktene blir forholdsvis lange med lengder på 355, 413 og 450 m i kombinasjon med 140 m lang tunnel i nedre ende for alle alternativ. Tunnelen er nødvendig for å sikre et minimum av overdekning fra sjaktene til terrenget i dagen. Risiki for problemer knyttet til treffpunkt i nedre ende, kryssing av svakhetssoner med utfall og fastkiling av trykkrør under montasje øker mye i forhold til Kort sjakt og Lengre sjakt. I tillegg kommer at rørleverandør har informert om at inntil 320 m av aktuell type støpejernsrør kan henge fritt i sjakt. For sjaktalternativ med lengde 355 m øker byggekostnaden med mill.nok 7,7 til totalt mill.nok 80,2, dvs. utbyggingspris på 5,28 kr/kwh. / Side 19 av 34

20 4. Miljøforbedringer for prosjektet Stasjon ved Grytneselva med rørgate og sjakt I dette kapittelet pekes det på endringer i teknisk plan og andre tiltak som gir miljøforbedringer for prosjektet Stasjon ved Grytneselva med rørgate og sjakt Overføring av Godvikbekken og Breivikbekken Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel 2 side 13. Kanalen er planlagt å være 0,8 m bred og 0,5 m høy med overføringskapasitet på 225% av middelvannføringen, dvs. ca. 0,4 m 3 /s. Kanalen med sidevoller vil legge beslag på en korridor med bredde 6 7 m. Kanalen vil bli et godt synlig inngrep med lange rette linjer i terrenget og med behov klopper for kryssing. Det er teknisk komplisert å bygge kanalen i Norsk høyfjell med en slik presisjon at overføringskapasiteten blir begrenset. Om vinteren er det fare for at kanalen fryser igjen slik at overføringen stopper opp med ukontrollert overløp over kanalvollen om våren som resultat. I verste fall kan ukontrollert overløp forårsake erosjonsskader på det nedgravde trykkrøret. Videre vises det til Konsesjonssøknaden kapittel side 30 angående økning av flom i Grytneselva på 0,4 m 3 /s. Endringsbeskrivelse: Det foreslås at kanalen erstattes av nedgravd PE rør med diameter mm (endelig diameter dokumenteres i detaljplanen). Overføringsrøret legges i samme grøft som trykkrøret de siste ca. 500 m frem til inntaket. Traseen for et nedgravd overføringsrør vil bli tilpasset terrenget, i størst mulig grad samlokalisert med eksisterende 420 kv kraftlinje og bli et lite synlig inngrep. For å unngå skader på det nedgravde trykkrøret er følgende tiltak aktuelle: - Overføringsrøret legges på nedstrøms side av trykkrøret slik at evt. bruddvannføring fra overføringsrøret strømmer til Grytneselva uten å skade trykkrøret. - Der overføringsrøret krysser trykkrøret forankres trykkrøret til fjell og erosjonssikres. En annen fordel med overføringsrør er muligheten for å kontrollere vanninntaket i bekkeinntakene slik at overføring av flomvannføring til Grytneselva blir redusert. Det er ikke planlagt å ta inn flere bekker på overføringsrøret noe som vil bidra positivt til restvannføringen i Grytneselva. Det er ikke behov for permanent vei langs overføringsrøret. Se Foto 1 og 2 som eksempel på spor i landskapet kort tid etter bygging. I tillegg bemerkes det at nedgravd overføringsrør øker tilgjengeligheten for fjellvandrere i forhold til overføringskanal med klopper som ønsket av Møre og Romsdal fylke og Nesset kommune. / Side 20 av 34

21 Illustrasjon 6:Kanal for overføring av Breivikbekken og Godvikbekken. 420 kv kraftlinje og inntak med lukehus til venstre. Illustrasjon 7: Nedgravd rør for overføring av Breivikbekken og Godvikbekken. / Side 21 av 34

22 Foto 1: Referanseprosjekt Nordvik takrenne. Foto 2: Referanseprosjekt Rodal overføring Massetak på fjellet oppstrøms inntaket Ref. den konsesjonssøkte utbyggingsløsning: Det vises til dokumentet «Bakgrunn for vedtak Grytneselva kraftverk» Tilleggsopplysninger Punkt 3 Massetak side 11 der det pekes på et mulig massetak i området m oppstrøms inntaket med behov for uttak av m 3. Endringsbeskrivelse: Endring i forhold til konsesjonssøkt utbyggingsløsning med Tilleggsopplysninger er at det ikke er behov for et massetak på fjellet. Denne endringen er forårsaket av at skogsvei klasse 7 til Løhamran, som er godkjent av kommunale myndigheter og for tiden er under bygging, uavhengig av Grytneselva kraftverk, samt en forutsetning om midlertidig anleggsvei langs rørgaten til inntaket. Nødvendige ekstramasser for arbeider på fjellet vil bli transportert fra kraftstasjonsområdet Eksisterende steinhvelvbru over Grytneselva Det vises til Konsesjonssøknaden kapittel og angående steinhvelvbrua over Grytneselva like oppstrøms Fylkesveg 660. Det vises også til konsesjonssøknadens vedlagte miljørapport fra Sweco Grøner Bilde Endringsbeskrivelse: Endring i forhold til konsesjonssøkt utbyggingsløsning er at steinhvelvbrua vil bli tilbakeført til opprinnelig utforming i samarbeid med Riksantikvaren eller Nesset kommune. Bl. a. vil det være naturlig å fjerne nyere tids rekkverkspåstøp og montere stabbesteiner med kjetting. Utbygger ønsker å bruke brua for adkomst for personell til kraftstasjonen i driftstiden. / Side 22 av 34

23 Vedlegg 1 Grytneselva Kraftverk, Oversiktstegning Alt «Kort sjakt» / Side 23 av 34

24 MULTICONSULT / Side 24 av 34

25 Vedlegg 2 Grytneselva Kraftverk, Oversiktstegning Alt «Lengre sjakt» / Side 25 av 34

26 MULTICONSULT / Side 26 av 34

27 Illustrasjoner i større format / Side 27 av 34

28 MULTICONSULT Kraftstasjon ved Grytneselva like oppstrøms Fylkesveg 660 / Side 28 av 34

29 MULTICONSULT Øvre utslag Rørgate Skogsvei til Løhamran og rørgate sett fra Eresfjorden utenfor Grytneselvas utos / Side 29 av 34

30 Innslag B Rørgate «på fjellet» til Innslag B (som konsesjonssøkt) for «Lengre sjakt» med skogsvei og kort midlertidig anleggsvei / Side 30 av 34

31 Innslag A Rørgate «på fjellet» til Innslag A for «Kort sjakt» med skogsveiatkomst / Side 31 av 34

32 Massedeponi og nedgravd utløpsrør i Breivika for konsesjonssøkt utbyggingsløsning / Side 32 av 34

33 Inntaket med lukehus 400 kv linjen Kanal for overføring av Godvikbekken og Breivikbekken til inntaket i Grytneselva / Side 33 av 34

34 Nedgravd rør for overføring av Godvikbekken og Breivikbekken til inntaket i Grytneselva / Side 34 av 34