Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget

Transkript

1 Sakskart 2 Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 1/19 PS 2/19 PS 3/19 PS 4/19 Tittel Ny videregående skole i Ski sentrum - Status og fremdrift Rud vgs (22270) -Utbygging og ombygging - status og fremdrift (tillegg til sak) Bleiker videregående skole (pnr 28183) - byggeprogram for utvidelse med 450 nye elevplasser (Framtidens skolestruktur mot 2030) Eikeli videregående skole - revidert byggeprogram for framdrift og økonomi (Fremtidens skolestruktur mot 2030) PS 5/ Ås vgs - Fase 2 PS 6/19 PS 7/19 PS 8/19 PS 9/19 PS 10/19 PS 11/19 PS 12/19 PS 13/19 PS 14/19 NOT 1/19 NOT 2/19 SP 1/19 SP 2/19 SP 3/19 SP 4/19 INT 1/19 INT 2/19 Tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune Evaluering av handlingsplan mot voldelig ekstremisme (tillegg til sak) Plan for forvaltningsrevisjon 2019 (ettersendt) Evaluering av prøveordning med halv takst på sidevegene for E16 Kongsvinger - Slomarka Sluttbehandling Rapport 4/17 Oppfølging av felles (sams) veiadministrasjon i Akershus fylkeskommune Kulturplan for Akershus Handlingsplan 2019 og rapportering på handlingsplanen for 2018 Finansiering av elektriske ladeanlegg for busser og toalettfasiliteter og hvilerom for bussjåfører (ettersendt) Bevilgning til avslutning av arkiver i AFK (ettersendt) Nordre Øyeren - Mulighetenes arena - orientering om status og videre arbeid Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Spørsmål fra representanten Lars Salvesen (KrF) om parkeringsplassene på Jessheim videregående skole Spørsmål fra representant Lars Salvesen (KrF) om kapasiteten ved Ahus i forbindelse med foreliggende planer for OUS og Gaustad Spørsmål fra representanten Tonje Brenna (Ap) om trafikksikkerhet langs fylkesveg 173, Hvamsvegen Spørsmål fra representanten Eline Stokstad Oserud (Sp) om oppfølging av FT-sak 129/16 og utredningen av Hvam vgs Interpellasjon fra representanten Vibeke Limi (FrP) om parkering på Jessheim videregående skole Interpellasjon fra representanten Kristin Antun (MDG) om ungdom og medvirkning 2

3 INT 3/19 INT 4/19 INT 5/19 Interpellasjon fra representanten Jan Sandal (Ap) om innfartsparkering Interpellasjon fra representanten Kristin Antun (MDG) om kildesortering Interpellasjon fra representanten Kristin Antun (MDG) om veisalting 3

4 PS 1/ Ny videregående skole i Ski sentrum - Status og fremdrift Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Behandling i fylkesutvalget Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. Hovedutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Representanten Rebbestad (H) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H, FrP, V og KrF: Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. 4

5 1. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Tilleggsforslaget fra representanten Rebbestad (H) ble vedtatt mot 6 stemmer (MDG, Ap, Sp). Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. Behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø Hovedutvalgets medlemmer ba administrasjonen om at et notat som utdyper hvordan vedtakene knytte til miljøtiltak i byggeprosjekter ved videregående skoler gjort i sak 65/18 til fylkesutvalgets møte 4.februar. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalget for plan, næring og miljø: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Behandling i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse Representanten Sebastian Næss Langaas (H) fremmet tilleggsforslag på vegne av H, FrP og V: Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. 1. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Fellesforslaget fra H, FrP + V ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (Sp + MDG). 5

6 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. 6

7 PS 2/19 Rud vgs (22270) -Utbygging og ombygging - status og fremdrift (tillegg til sak) Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 2. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 3. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole Behandling i fylkesutvalget Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 1. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 2. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 3. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. Representanten Vibeke Limi (FrP) fremmet tilleggsforslag på vegne av FrP: Nytt punkt 6: Fylkestinget ber om at gymsalen på skolen bygges med håndballbanemål. Hovedutvalgets innstilling med tillegget fremmet av Limi (FrP) ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 2. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 3. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 5. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt 7

8 forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. 6. Fylkestinget ber om at gymsalen på skolen bygges med håndballbanemål. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Representanten Rebbestad (H) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H, FrP, V og KrF: 4. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 5. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. 1. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Tilleggsforslaget fra representanten Rebbestad (H) ble vedtatt mot 6 stemmer (MDG, Ap, Sp) Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 1. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 2. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 3. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 5. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. Behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 8

9 Behandling i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse Representanten Sebastian Næss Langaas (H) fremmet tilleggsforslag på vegne av H, FrP og V: 4.Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 5. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. 1. Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Fellesforslaget fra H, FrP + V ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (Sp). Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: 4. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 5. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 6. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole. 7. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 8. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. 9

10 Tillegg til sak Dato Referanse / Tillegg til sak: skolestruktur - fylkesutvalget 4. februar 2019 Under behandling av FT-sak 2/19 i møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse , ble det etterspurt et kart over Rud videregående skole. Kartet følger vedlagt. Videre ble det på møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø stilt spørsmål om hvordan FT-sak 65/18 - Miljøtiltak i byggeprosjekt ved utbygginger av videregående skoler i Akershus fylkeskommune blir fulgt opp i byggeprogrammene for de ulike skoleprosjektene. Administrasjonene ble også bedt om å redegjøre for eventuelle ulikheter i miljøambisjoner for de ulike prosjektene som ble fremlagt. Oppfylling av FT-sak 65/18 Den ble det fattet følgende vedtak i FT-sak 65/18: Fylkestinget godkjenner følgende overordnede føringer for valg av materialer og konstruksjoner ved planlegging og bygging av videregående skoler i Akershus fylkeskommune: 1. Funksjon Valg av konstruksjon skal ivareta fleksibilitet og generalitet i skolebyggene. 2. Miljø Det skal utarbeides klimaregnskap med livssyklusanalyse (LCA) for større prosjekter, som grunnlag for vesentlige valg av materialer, konstruksjon og løsning. 3. Økonomi For hvert enkelt prosjekt skal det beregnes investeringskostnader og livsløpskostnader (LCC), for å oppnå en optimal avveining mellom funksjonalitet, miljø og økonomi. 4. Næringsutvikling I tråd med den overordnede næringspolitikken hvor næringsutvikling innen bioøkonomi er sentralt, ber fylkestinget om at bruk av massivt tre vurderes i alle prosjekter, og skal framgå av anbudsgrunnlaget. 5. Valg av konstruksjon skal ivareta innovative anskaffelser og samfunnsansvar Fylkestinget ber om at Akershus fylkeskommunes anskaffelsesstrategi legges til grunn for foretakets anskaffelser. Miljøhensyn og samfunnsansvar skal ivaretas i anskaffelser og det det skal legges til rette for nytekning og innovasjon. Oppfylling av FT-sak 65/18 har vært en viktig premiss i arbeidet med byggeprogrammene for de to skoleprosjektene der byggeprogram legges frem nå, og for det videre arbeidet på de 10

11 Side 2 av 3 skoleprosjektene der byggeprogrammet fortsatt er under arbeid. Fylkestingets vedtak er derfor gjengitt i sin helhet i saksfremlegget inkl. vedlegg for Ås videregående skole og Bleiker videregående skole. Vedrørende pkt. 4 i vedtaket vil dette bli ivaretatt av AFK eiendom FKF under utarbeidelse av anbudsgrunnlaget. Dette kommer i neste fase av prosjektet. Det kan ellers opplyses at bruk av massivtre og andre tre-baserte løsninger er løftet som gode valg i byggeprogram og miljøoppfølgingsplaner. Skolene Eikeli vgs., Ås vgs. og Bleiker vgs. For alle skoleprosjektene er det noen overordnede hovedmål som ligger fast. De to viktigste er krav til redusert klimagassutslipp og krav til nesten nullenergibygg. Klimagassutslipp Reduksjon av klimagassutslipp med 50% i forhold til et referansebygg. Dette er et absolutt krav, og kan karakteriseres som et svært ambisiøst krav. Et viktig virkemiddel for å oppfylle dette ambisiøse kravet til reduksjon av klimagassutslipp vil være valg av tre-baserte løsninger for materialer og konstruksjoner. Nesten nullenergibygg Bygget skal være «nesten nullenergibygg» (nneb) for norske forhold. Det vil si at det skal ha minst 70% lavere energibruk (tilført energi) enn dagens teknisk forskrift. Dette er også et meget ambisiøst krav. BREEAM-sertifisering I tillegg er det noen supplerende overordnede tiltak for to av skoleprosjektene: - Eikeli videregående skole har både krav til sertifiseringen BREEAM Exellent og at det skal være et Future Built prosjekt. Dette er premisser som blir videreført i ny konkurranse etter eventuell tilleggsbevilgning. - Ås videregående skole har en primær målsetting om å oppfylle BREEAM Exellent. Miljøoppfølgingsplan En miljøoppfølgingsplanen (MOP) er et dokument som i detalj styrer en rekke forhold som definerer miljøambisjonene og miljøkravene for det enkelte skoleprosjektet. Denne kan i prinsippet være like sterk som kravene relatert til en BREEM-sertifisering. I Ås videregående skole er miljøoppfølgingsplanen erstattet av BREEAM pre-analyse. En forutgående MOP var et av flere grunnlag for BREEAM pre-analyse. For Bleiker videregående skole er det utarbeidet en detaljert MOP. Denne stiller gjennomgående svært ambisiøse krav, som stort sett er sammenfallende med MOP som dannet grunnlag for Ås videregående skole. Det vil også bli utarbeidet en tilsvarende MOP for de øvrige prosjektene som et vedlegg til byggeprogrammet når dette legges frem for fylkestinget. 11

12 Side 3 av 3 Skolene Rud vgs. og ny vgs. i Ski sentrum. Byggeprogrammet for disse skolene er ikke ferdig utarbeidet, og vil bli lagt frem for fylkestinget i løpet av våren Det arbeides med byggeprogrammene med utgangspunkt i tilsvarende ambisjonsnivå for miljøtiltak som de skolene det legges frem byggeprogram for nå. I disse skolene vil det være miljøoppfølgingsplanen sammen med detaljer i byggeprogrammet som definerer miljøkravene. Selv om innholdet i MOP i hovedtrekk vil ha likt ambisjonsnivå, kan det være individuelle forskjeller for å ivareta lokale forutsetninger ved de ulike skolene. Disse prosjektene vil ha de samme kravene til reduksjon av klimagassutslipp og nesten nullenergibygg som Ås vgs. og Bleiker vgs. I tillegg har prosjektet ny vgs. i Ski sentrum blitt innlemmet i tiltaket Klimasats. Vedlegg 1 Kart 12

13 Rud vgs. (22270) Utbygging og ombygging - status og fremdrift Framtidens skolestruktur mot vedlegg til saksfremlegg i FT Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området ved Rud vgs Bygg J Eksisterende bygninger på Rud vgs. Bygg J er beskrevet i saksfremlegget som alt. 2 for plassering av Holmen Grunn- og videregående skole. 13

14 PS 3/19 Bleiker videregående skole (pnr 28183) - byggeprogram for utvidelse med 450 nye elevplasser (Framtidens skolestruktur mot 2030) Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram Bleier videregående skole tilbygg, ombygging og inneklimatiltak datert innenfor en kostnadsramme på 410 mill. kr. Budsjettmessig dekning hentes fra prosjekt ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet 2. Fylkestinget godkjenner utbyggingsavtalen mellom Asker kommune og Akershus fylkeskommune for å samordne mobilitetstiltak og løse tre rekkefølgekrav i reguleringsplanen. 3. Fylkestinget godkjenner utbygging av ny flerbrukshall i samarbeid med Asker kommune, i tråd med vedlagt intensjonsavtale. Leiekostnad dekkes forskuddsvis ved investeringsmidler, 25 mill. kr. ved oppstart av byggearbeider, 25 mill. kr ved ferdigstillelse av hallen. Budsjettmessig dekning hentes fra prosjekt ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. Behandlinger i fylkesutvalget Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 14

15 Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemmede Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 15

16 PS 4/ Eikeli videregående skole - revidert byggeprogram for framdrift og økonomi (Fremtidens skolestruktur mot 2030) Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram for pnr Eikeli videregående skole, med en økning i kostnadsrammen på 37,6 mill. kr, til en revidert total kostnadsramme på 310,3 mill. kr. 2. Byggeprogrammet vedtas med følgende finansiering av kostnadsrammen for perioden : Sum Brutto investeringsutgifter (inkl. mva) Tidligere bevilget Sum Bærum kommunes finansieringsbidrag Spillemidler fra staten Mva-kompensasjon AFK's midlertidig finansiering (midlertidig forskuttering av spillemidler) AFK's finansieringandel Sum Som følge av økte budsjetterte inntekter knyttet til prosjektet, reduseres fylkeskommunens vedtatte låneopptak i 2020 med 12,6 mill. kr. Behandling i fylkesutvalget Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 16

17 PS 5/ Ås vgs - Fase 2 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner byggeprogram med 1500 elevplasser for Ås videregående skole nybygg og ombygging datert innenfor en kostnadsramme på 420 mill. kr. Budsjettmessig dekning hentes fra prosjekt ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet og pnr Ås vgs. inneklima 2. Fylkestinget godkjenner utbygging av ny flerbrukshall i samarbeid med Ås kommune. Det bevilges 35 mill. kr eks. mva. til flerbrukshallen. Budsjettmessig dekning hentes fra prosjekt ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet. Behandling i fylkesutvalget Representanten Solveig Schytz (V) forespurte fylkesutvalget om sin habilitet. Hun ble funnet inhabil og forlot utvalget under behandlingen. Fylkesutvalget talte 12 representanter under behandlingen av saken. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemmede 17

18 Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 18

19 PS 6/19 Tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesrådmannens redegjørelse for hvordan oppskalering av eksisterende og iverksetting av nye tiltak styrker opplæringen for elever med høyt læringspotensial tas til orientering. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 19

20 PS 7/19 Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesrådmannen fortsetter å følge opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes jevnlige og tette dialog med skolene. Behandling i hovedutvalget for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i administrasjonsutvalget Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å ta saken til orientering. Sollis forslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innspill: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. 20

21 PS 8/10 Evaluering av handlingsplan mot voldelig ekstremisme (tillegg til sak) Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Evaluering av handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme tas til orientering 2. Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme oppdateres i henhold til gjeldende lovverk og relevante dokumenter 3. Skolenes tiltak, rutiner og strategier knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, skal fremgå av skolens lokale handlingsplan for sikring av elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. kap. 9 A i opplæringsloven. 21

22 X - NOTAT Til: fylkestinget Fra: fylkesrådmannen Tillegg til sak - Evaluering av handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Skolenes arbeid med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme hviler på et bredt mandat og prioriteres som en del av skolenes kontinuerlige og systematiske forebyggende arbeid med å sikre at alle elever får oppfylt sin rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og opplæring. Samarbeidet med relevante kommunale aktører som f.eks. skolehelsetjenesten, politi, barnevern, NAV er godt etablert innenfor det forebyggende arbeidet skolene gjennomfører. Samtlige skoler har en fast kontaktperson i politiet, i tillegg til at det arrangeres to samarbeidsmøter i året mellom skolene og politiet. Skolenes tilbakemelding på Handlingsplanen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme viser at ingen av skolene samarbeider med moderate, religiøse, livssynsorienterte og politiske organisasjoner. I tillegg kommer det frem at flere skoler mener handlingsplanen er lite relevant for deres elevgruppe. For å sikre forebyggende tiltak, som samarbeid med moderate religiøse, livssynsorienterte og politiske organisasjoner, vil fylkesrådmannen ta ansvar for at nevnte aktører inviteres inn på arenaer som f.eks. nettverkssamlinger og konferanser for miljøarbeider og elevrådsrepresentanter. Fylkesrådmannen arrangerer konferanse for elevrådsrepresentantene årlig, mens fagsamlinger for miljøarbeidere arrangeres to ganger pr. år. Temaene for disse samlingene er alltid knyttet til forebyggende miljøarbeid, psykisk helse, rusforebygging og forebygging av utenforskap. Miljøarbeiderrollen er spesielt rettet mot å gjennomføre tilsyn med skolemiljøet. Skolenes miljøarbeiderne samarbeider også med ulike kommunale aktører som f.eks. skolehelsetjenesten, politiet, barnevernet og BUP, samt fylkeskommunens egne tjenester, herunder pedagogisk psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten og rådgivingstjenesten i tillegg til skoleledelsen. Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ligger tilgjengelig på skolenes nettside, under fane for «Skolemiljø», der den også er tilgjengelig for elever og foresatte. Fylkesrådmannen vil etablere gode rutiner for evaluering og revidering av planens innhold slik at Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme oppleves mer relevant både innholdsmessig og tematisk for skolene. 22

23 PS 9/19 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 (ettersendt) Kontrollutvalgets innstilling Plan for forvaltningsrevisjon 2019 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta endringer i den fremlagte plan for forvaltningsrevisjon. 23

24 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/19 Fylkesting KU sak 3/ Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Kontrollutvalgets innstilling Plan for forvaltningsrevisjon 2019 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta endringer i den fremlagte plan for forvaltningsrevisjon. Bakgrunn og saksopplysninger Kontrollutvalget behandlet sak 3/2019 «plan for forvaltningsrevisjon 2019» i sitt møte tirsdag 15. januar Vedlagt følger Plan for forvaltningsrevisjon i Akershus fylkeskommune, protokoll fra kontrollutvalgets møte, møteinnkalling og oversendelsesbrev. Saksbehandler: Åshild Hortemo Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Vedlegg 1 Endelig plan for forvaltningsrevisjon i Akershus fylkeskommune 2 Kontrollutvalgets møteprotokoll Saksfremlegg til kontrollutvalget Oversendelsesbrev Vedlegg som ikke følger saken 24

25 november 2018 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune 25

26 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune Innhold 1. Innledning Prioriterte områder i

27 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune 1. Innledning I henhold til bestemmelser i kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner er det krav om at kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i løpet av valgperioden. Planen skal basere seg på en overordnet analyse av fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Plan for forvaltningsrevisjon skal vedtas av fylkestinget, og den skal utarbeides senest innen utgangen av året etter at fylkestinget er konstituert. Arbeidet med identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter er viktig for at forvaltningsrevisjonsprosjektene skal ha høy nytteverdi for fylkeskommunen, og for at begrensede ressurser blir brukt til å vurdere de rette områdene. Dette dokumentet redegjør for en del prosjekter og problemstillinger som det er aktuelt å se nærmere på. I henhold til vedtak i kontrollutvalgets møte , sak 4/2018 Overordnet analyse Akershus fylkeskommune, fikk Akershus og Østfold fylkesrevisjon oppdraget med å utarbeide overordnet analyse for Akershus fylkeskommune Ved behandling av overordnet analyse 2018 (sak 31/2018, møte ), bestilte kontrollutvalget et utkast til plan for forvaltningsrevisjon for hos Akershus og Østfold fylkesrevisjon til behandling i kontrollutvalgets møte Dette møtet har blitt avlyst, men kontrollutvalgets medlemmer har gitt sin tilslutning til at utkastet til plan som har blitt sendt dem blir å anse som endelig plan for forvaltningsrevisjon for Fylkestinget kan behandle planen i sitt møte I samsvar med 10 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner har overordnet analyse blitt lagt til grunn for planen for forvaltningsrevisjon. Bestemmelser i lov og forskrift Forvaltningsrevisjon er definert i lov om kommuner og fylkeskommuner 77 nr. 4 som følger: 77. Kontrollutvalget 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). I samme lov 78 nr. 2 er det lovfestet at revisjonsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner skal omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I forskrift av om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fremkommer bl.a. følgende bestemmelser om forvaltningsrevisjon: 3 27

28 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune 9. Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks årsregnskap. 10. Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. 11. Rapporter om forvaltningsrevisjon Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse, jf. 8 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. 12. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Om overordnet analyse I henhold til 10 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner og vedtak i kontrollutvalget skal en overordnet analyse legges til grunn for plan for forvaltningsrevisjon. Formålet med overordnet analyse er å innhente informasjon om fylkeskommunens virksomhet slik at kontrollutvalget settes i stand til å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorene og virksomhetene ut i fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. I arbeidet med den overordnede analysen som ble ferdigstilt i oktober 2018, har informasjon blitt innhentet gjennom dokumentanalyser og revisjonens kjennskap til fylkeskommunens virksomhet. Av dokumentgrunnlaget har det viktigste vært årsregnskap og årsrapport, økonomiplan, samt relevante politiske saker og lovverk. Erfaringer fra regnskapsrevisjon og 4 28

29 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjoner er vurdert. Det er innhentet innspill vedrørende aktuelle risikoforhold fra fylkesrådmannens ledergruppe. Risiko- og vesentlighetsvurderinger ligger til grunn for vurderingene i den overordnede analysen. En risiko for fylkeskommunen kan innebære en mulighet for tap eller at fylkeskommunen ikke når sine mål. Risikoen avhenger både av konsekvensen av et risikoforhold og sannsynligheten for at det inntreffer. Når det gjelder vesentlighetsvurderinger, kan disse få ulike utfall avhengig av hvilket perspektiv disse har brukernes, medarbeidernes, det økonomiske, politiske, samfunnsmessige eller relatert til medieinteresse/aktualitet. Det vises for øvrig til overordnet analyse datert oktober Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjonsprosjekter Akershus og Østfold fylkesrevisjon er tillagt revisjonsansvaret for Akershus fylkeskommune. Kontrollutvalget vil konkretisere forvaltningsrevisjonsprosjekter og effektuere bestillinger til fylkesrevisjonen med utgangspunkt i plan for forvaltningsrevisjon. Gjennomføring og levering av forvaltningsrevisjonsprosjekter skal skje i henhold til bestillingene. Ressursbruk og leveringstid per forvaltningsrevisjonsprosjekt vil avhenge av kompleksitet og omfang. I henhold til 78 i lov om kommuner og fylkeskommuner avlegger Akershus og Østfold fylkesrevisjon forvaltningsrevisjonsrapporter til kontrollutvalget etter gjennomførte forvaltningsrevisjoner. Metoder for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Problemstillingene med tilhørende revisjonskriterier legger føringer for hvilke metoder som blir benyttet i forvaltningsrevisjonsprosjektene. I standarden for forvaltningsrevisjon anbefales det at det benyttes flere metoder og/eller ulike kilder i datainnsamlingen. Noen aktuelle metoder for innsamling av data er: Dokumentanalyser Testing av systemer og rutiner Intervjuer Spørreundersøkelser Analyse av tallmateriale, for eksempel regnskapsdata Casestudier Valg av metode i prosjektene omtales nærmere i prosjektplanene. Prosjektplanene legges fram for kontrollutvalget til behandling i forkant av eller i oppstarten av arbeidet med det enkelte forvaltningsrevisjonsprosjektet. Regionreformen Viken fylkeskommune skal fra 2020 bestå av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Prosjektene må ta hensyn til de store endringene som regionreformen medfører. Derfor vil analysen kun gjelde for Det er også en utfordring å finne risikoer som er relevante og nyttige for forvaltningsrevisjon, med tanke på at Akershus fylkeskommune 5 29

30 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune opphører å eksistere i sin nåværende form fra og med I tiden fram til vil fylkeskommunen være i en omstillingsprosess samtidig som den skal forestå løpende drift av sine oppgaver. Høring Fylkesrådmannen har hatt utkastet til plan for forvaltningsrevisjon 2019 til gjennomgang. Han har gitt tilbakemelding om at han ikke har kommentarer til høringsutkastet. Fylkesrådmannen ga en fyldig tilbakemelding i forbindelse med utkast til overordnet analyse der han ga sin prioritering av de omtalte risikoområdene. 6 30

31 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune 2. Prioriterte områder i 2019 Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon er ikke uttømmende. Planen må betraktes som et grunnlag for å prioritere ressursbruken til områder hvor det antas å foreligge risiko for at fylkeskommunen for eksempel ikke oppfyller sentrale lover, forskrifter eller andre bestemmelser, ikke kan nå målene sine eller ikke følger opp / iverksetter vedtak fattet i politiske organer. Valget av prosjekter bygger i hovedsak på den overordnede analysen. Revisjonen har også tatt hensyn til innspill som ble mottatt fra administrasjonen og kontrollutvalget i prosessen med den overordnede analysen, herunder kontrollutvalgets innspill i kontrollutvalgets møte ved behandlingen av overordnet analyse. I dette utkastet til plan for forvaltningsrevisjon presenteres det syv prosjektskisser. Det antas at maksimalt fire prosjekter kan gjennomføres i perioden 2019, og disse skal derfor prioriteres av kontrollutvalget. Bestillinger av selskapskontroller som fremkommer av plan for selskapskontroll, kommer i tillegg til bestillingene av forvaltningsrevisjoner. En gjennomgang fylkesrevisjonen skal utføre som også kommer i tillegg er: I FT-sak 97/2018, , ble en oppfølging av et forvaltningsrevisjonsprosjekt om innfartsparkering behandlet. I et punktene i vedtaket het det: «Fylkestinget ber Kontrollutvalget se på status av gjennomføringen av de seks foregående punktene og å rapportere tilbake til fylkestinget i løpet av 2019.» Tabellen under viser forvaltningsrevisjonsprosjektene det skal prioriteres blant i perioden. Det kan imidlertid skje at prioriterte prosjekter på senere tidspunkt ikke blir vurdert som hensiktsmessige å gjennomføre. For å ha en "buffer" av prosjekter, blir de prosjektene som ikke prioriteres tatt inn i planen for forvaltningsrevisjon under kategorien «reserveprosjekter.» Tabellen viser syv prosjekter. Maksimalt fire av disse skal gjennomføres i De tre gjenstående prosjektene settes opp i reserve, i det tilfellet at enkelte av de prioriterte prosjektene ikke blir gjennomført. Tabell: Aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter PRIORITERTE PROSJEKTER 1. Gjennomgang av saksgang og utbetalinger knyttet til fylkeskommunens bevilgninger til Hyop AS 2. Håndteringen av fraværssystemet i de videregående skolene 3. Innføring av personvernlovgivningen GDPR 4. Tannhelsetilbudet til «Gruppe C» - pasientenes rettigheter RESERVEPROSJEKTER 5. Mobbing: Aktivitetsplaner og aktivitetsplikt, samt tilhørende dokumentasjon 6. Trafikksikkerhet på skoleveiene i Akershus 7. Kontroll og styring i store samferdselsprosjekter 7 31

32 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune En kort beskrivelse av områdene finnes under. Prosjektbeskrivelsene i planen er et grunnlag for valg av prosjekter, samt et utgangspunkt for utarbeidelse av prosjektplaner. Ved utarbeidelse av prosjektplaner kan det bli aktuelt å foreta justeringer av de opprinnelige beskrivelsene av prosjektene. Under selve prosjektplanleggingen innhenter man mer informasjon enn det har vært mulighet til ved utarbeidelsen av overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon. Tidspunktet for når det enkelte prosjektet skal gjennomføres i 2019 vil bli avklart nærmere mellom kontrollutvalget og fylkesrevisjonen ved bestilling og avtaleinngåelse. Beskrivelser av forvaltningsrevisjonsprosjektene 1. Gjennomgang av saksgang og utbetalinger knyttet til fylkeskommunens bevilgninger til Hyop AS Hydrogenselskapet Hyop AS stenger sine hydrogenstasjoner siden de ikke har midler til å drifte disse. I fylkestingsmøte het det i en interpellasjon om fylkeskommunens satsing på selskapet at: De sakene vi er blitt forelagt har vært svært begrenset mht nødvendig og mer fullstendig informasjon. Jeg påstår at vedtakene gjort av fylkesutvalget har vært på et for svakt grunnlag. I kontrollutvalgets møte ble det orientert om interpellasjonen, og det ble bestilt en prosjektplan for en gjennomgang med forslag til to problemstillinger til behandling i kontrollutvalgets møte Prosjektplanen med problemstillingene ble vedtatt i dette møtet. Kontrollutvalget ønsket at problemstillingene skal ta for seg om dokumentasjonen i forkant av utbetalingene til Hyop AS har vært i tråd med fastsatte krav, samt om saksutredningene har inneholdt dekkende informasjon til å fatte politiske beslutninger. Dekkende informasjon vil omfatte om det er gjort risikovurderinger og evalueringer av fylkeskommunens hydrogensatsing i saksfremleggene. 2. Håndteringen av fraværssystemet i de videregående skolene Dette risikoområdet gjelder elevenes fravær fra opplæringen og håndteringen av dette sett opp mot fratrekksregelen og regelen om fraværsgrensen. Det heter i forskrift til Opplæringsloven 3-39 at skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av fravær. Dette knytter seg både til praktiseringen av forskriftens 3-3 «grunnlaget for vurdering i fag» og til 3-47 «Føring av fravær i videregående opplæring». I 3-3 heter det blant annet at eleven ikke skal få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fravær i mer enn 10 prosent av timene i faget. I 3-47 omtales håndteringen av dokumentert fravær. Fylkesrevisjonen har forstått det slik at det kan være forskjeller i hvordan fylkene i Viken håndterer elevfraværet ved de videregående skolene. Det kan også være variasjoner i fraværsoppfølgingen innad i den enkelte fylkeskommunen. Det er i den forbindelse viktig 8 32

33 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune at det finnes et forsvarlig system på området, og også at det sikres likebehandling av elevene. En gjennomgang kan ta for seg hvordan praktiseringen av bestemmelsene foregår. Når det gjelder fraværsgrensen, er det aktuelt å se på rutiner for fratrekk, skolenes praksis for bruk og lagring av dokumentasjon som er relatert til håndtering av fraværsgrensen. Det vil bli lagt vekt på å undersøke om skolene følger både fylkeskommunens retningslinjer, samt sine egne. For at fraværssystemet skal fungere, er man avhengig av å kontrollere at data fra lærerne legges inn på en riktig måte. Videre er det aktuelt å se på etterlevelsen av rutiner for utsending av varsler om høyt fravær. Ved kontrollutvalgets behandling av overordnet analyse ble det trukket frem at fastlegene har fått en ekstrabelastning som følge av strengere krav om dokumentasjon av elevfravær. Mange elever oppsøker legen allerede første sykdomsdag for å få en legeerklæring som kan dokumentere fraværet. I revisjonsprosjektet vil det bli innhentet informasjon om hvilke dokumentasjonskrav skolene krever i forbindelse med sykefravær. 3. Innføring av personvernlovgivningen GDPR Den nye personvernloven (GDPR) trådte i kraft sommeren Formålet er å styrke personvernet, stille strengere krav til behandling av personopplysninger og sikre like regler for behandling av personopplysninger i hele EU og EØS. Som for de fleste virksomheter foreligger det risiko for at fylkeskommunen ikke fullt ut har innrettet seg etter og implementert den nye personlovgivningen. Alle virksomheter må sette seg inn i hva de nye reglene innebærer for den behandling av personopplysninger som skjer i deres virksomhet. Innføringen av GDPR gjør at en del eksisterende forpliktelser skjerpes, og noen nye forpliktelser kommer til. Alle virksomheter må foreta en gjennomgang av hvilke personopplysninger som behandles i virksomheten. Det må derfor analyseres hvilke rutiner man har i dag, og hva som eventuelt må endres for at regelverket skal følges. Datatilsynet oppsummerer arbeidet som må gjøres av virksomhetene slik: Ha oversikt over hvilke personopplysninger som behandles Sørge for å oppfylle dagens lovkrav Sette seg inn i det nye regelverket Lage rutiner for å følge de nye reglene Videre skal det gjennomføres risikoanalyser. Alle offentlige og mange private virksomheter skal opprette personvernombud. Reglene for håndtering av sikkerhetsbrudd blir strengere. I et revisjonsprosjekt kan man undersøke i hvilken grad fylkeskommunen har innrettet seg etter endringene i lovgivningen. Et spørsmål er om det er gjennomført tilstrekkelig med kartlegginger, risikoanalyser og tiltak. 9 33

34 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune 4. Tannhelsetilbudet til «Gruppe C» - pasientenes rettigheter Gruppe C innen tannhelsetilbudet er grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Det er kommunene som sitter på informasjonen om hvilke innbyggere som kommer inn under denne gruppen. Dette gjør det krevende å forsikre seg om at alle i denne gruppen får tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter de har. Risikoen består i at det forebyggende arbeidet ovenfor personer i gruppe c ikke blir godt nok ivaretatt, og også i at pasienter i denne gruppen ikke gis tilbud om gratis tannbehandling som de har krav på. Tannhelsetjenesten bør i samarbeid med kommunene tilrettelegge for at opplæring av helse- og pleiepersonellet blir ivaretatt i tråd med angitte mål og formidle til kommunene at de aktivt må formidle tannhelsetjenestens tilbud. Det bør samarbeides med kommunene om å etterleve felles rutiner og praksis for alle kommunene med hensyn til innrapportering av pasienter i gruppe c til tannklinikkene. I forvaltningsrevisjonsprosjektet kan revisjonen undersøke om fylkeskommunen har et godt nok system for å ivareta at pasienter i gruppe c får de rettighetene de har krav på. 5. Mobbing: Aktivitetsplaner og aktivitetsplikt, samt tilhørende dokumentasjon I forbindelse med endringer i Opplæringsloven i 2017, skal ikke skolen lenger fatte enkeltvedtak i saker der elevene melder om et utrygt skolemiljø. I stedet skal skolen opprette en aktivitetsplan og dokumentere arbeidet som blir gjort for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. I følge Elev- lærling og mobbeombudets årsrapport, har det vært varierende kvalitet på aktivitetsplaner og dokumentasjon. Det foreligger en risiko for at ikke alle elever får den oppfølgingen det er behov for i saker knyttet til mobbing. Utdanningsdirektoratet viser til at skolens aktivitetsplikt er delt i fem handlingsplikter: «Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.» I et revisjonsprosjekt vil det bli innhentet informasjon om oppbygning og praktisering av fylkeskommunens og skolenes systemer på området. På bakgrunn av data fra elevundersøkelsen og/eller informasjon i utvalgte skolers arkiv, kan det velges ut flere mobberelaterte saker. De utvalgte skolene vil bli bedt om å redegjøre for hvordan mobberelaterte saker i praksis har blitt håndtert. På denne måten blir det undersøkt om skolene etterlever det nye regelverket

35 Plan for forvaltningsrevisjon 2019 Akershus fylkeskommune 6. Trafikksikkerhet på skoleveiene i Akershus Trafikksikkerhet på skoleveier er et risikoområde i Akershus når man ser på planer, målsettinger, kostnader og finansiering. Erfaringene viser at kostnadene på dette området ofte blir betydelig høyere enn først anslått. Det synes ikke å være samsvar mellom målsettinger og gjennomføring. I 10-årsplanen fra 2014 om trygging av skoleveier i Akershus står det oppført totalt 78 røde strekninger, dvs. høyt prioriterte strekninger. I FT-sak 43/18 heter det at «Fylkestinget satte i 2013 et mål om at alle de røde lenkene skulle være trygge innen 10 år (sak 115/3). Informasjon fra Statens vegvesen tilsier at innen 2020 vil det, ut fra gjeldene prioriteringer, være gjennomført tiltak på 35 av de 78 høyest prioriterte skolevegstrekningene.» Det er dermed en risiko for at mål og kostnadsanslag ikke blir nådd/overholdt for tiltak knyttet til trafikksikkerhet på skoleveiene. I fylkestingssaken heter det at «Statens vegvesen opplyser at med bakgrunn i planleggingstid og økonomiske rammer så er det ikke realistisk å nå målet som er satt. Det kan ta mellom fem og syv år fra planleggingen starter til et prosjekt er ferdigbygget.» Et revisjonsprosjekt kan inkludere årsaksanalyser som beskriver hvorfor denne situasjonen oppstår, samt fremme anbefalinger som kan bidra til at planleggingen blir mer realistisk i fremtiden. 7. Kontroll og styring i store samferdselsprosjekter Når det gjelder kontroll og styring i store samferdselsprosjekter, er det viktig at styringsmodellen mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen fungerer godt med hensyn til å oppfylle politiske målsettinger og prioriteringer. Rollene skal være avklart. Strategier, målsettinger og tiltak skal følges opp. Kontroller og rapportering skal skje på en hensiktsmessig måte. Det er risiko for at fylkeskommunen ikke har god nok kontroll med utviklingen/framdriften i store samferdselsprosjekter. Fylkesrevisjonen har utført flere gjennomganger tidligere når det gjelder styringen på samferdselsområdet i Akershus. I arbeidet med overordnet analyse har fylkesrådmannen likevel vist til at en forvaltningsrevisjon kan bidra til utvikling av en god styringsmodell mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen, særlig sett i lys av at det synes å bli overført oppgaver fra Staten til fylkeskommunene på dette området. I en oppfølgingsrapport fra revisjonen vedrørende felles (sams) veiadministrasjon (FT-sak 101/2017, ) kom fylkestinget med et eget tillegg til kontrollutvalgets innstilling: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen om sak med tilbakemelding med status i arbeidet, høsten 2018.» Ved planleggingen av et eventuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt innen store samferdselsprosjekter, vil det være naturlig å ta hensyn til informasjonen som vil fremkomme i denne fylkestingssaken