SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Tilleggsliste Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: Møtested: Møterom Garsjøen, Rådhuset Møtetid: 13:00 Vedlagt følger tilleggssak til rådets møte Kirkenes, Mortensen, Knut R. leder

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 010/18 TELESLYNGE I OFFENTLIGE BYGG 16/2592 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Celius Bodil Enhetsleder: Celius Bodil, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Dato: Utvalg Saksnummer Dato Rådet for likestilling av funksjonshemmede 010/ TELESLYNGE I OFFENTLIGE BYGG Faktiske opplysninger:* * Kort sammendrag:* I møte i rådet for likestilling av funksjonshemmede i kommunen ble det fremmet en sak der en ville ha en oversikt/beskrivelse om hva som finnes, om det finnes, utstyr- infrastruktur for hørselshemmede i ulike bygg i kommunen. I forbindelse med dette ble det fra kommunens side valgt ut en gruppe på tre som skulle jobbe med denne saken. De tre i gruppen er: Alf Salangi som er medlem i rådet for likestilling av funksjonshemmede i kommunen og som har en del kompetanse innen hørsel. De to andre er Morten Ulvang or Trond Lissner som begge jobber på teknisk avdeling i kommunen. Morten og Trond har bidratt med å finne ut hva som finnes av hørsel teknisk utstyr i de kommunale bygg.

4 Hørsel som en stor helseutfordring. 14,5% av Norges befolkning over 20 år har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Anslag viser at det i 2020 vil være om lag en million av Norges befolkning som vil ha en hørselsutfordring. Det anslåes at antall tildelte høreapparat vil stige 65% frem mot år Hørselstap er de tre vanligste helseproblemer hos eldre. I kommunen vår er det mange eldre som har hørselshemming, mye av dette skyldes at det har vært og er mekanisk industri i kommunen med mye støy på arbeidsplassen. Ubehandlede hørselstap og manglende oppfølging av hørselshemmede har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Internasjonal forskning viser at ubehandlet hørseltap kan føre til demens. Utsetter du å begynne med høreapparat i 10 år. I løpet av disse 10 årene vil livskvaliteten forringes som følge av hørselstap og gi i verste fall 5 ganger så stor risiko for tidlig demens. For å møte hørselsutfordringene og utarbeide de riktige tiltakene må kommunen ha riktig kompetanse. Mange hørselshemmede vil ha behov for omfattende rehabilitering, tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre sin hverdag. Derfor er det viktig at kommunen legger til rette for at de hørselshemmede får en meningsfull hverdag både i skole, arbeidsliv, institusjoner, fritid, kultur og i sosial sammenheng. Alle mennesker har behov for å kunne føre en fortrolig samtale, det kan være med legen, saksbehandlere i NAV og andre offentlige kontorer. Når barnehager eller skoler har hørselshemmede barn/elever må man være særlig oppmerksom på lyd- og lysforhold. Lyd og lysforhold i omgivelsen påvirker i stor grad kommunikasjonsmulighetene når man har nedsatt hørsel. De hørselshemmede bruker synet aktivt for å kommunisere og innhente informasjon. I skoleverket er det ofte snakk og tilrettelegging for enkeltpersoner. I en slik situasjon er det NAV som har ansvaret for at disse får tilgang på rett produkt. Undersøkelser viser at en urovekkende stor andel barn og unge med nedsatt hørsel i skolen har det vondt og blir regelrett mobbet. Mange skoleledere og lærere mangler kunnskap om hørsel og systemet svikter på flere nivåer. I plan og bygningsloven Tek 10 paragraf lyd- og taleoverføringsutstyr står følgende: I byggverk for publikum og i rom i

5 arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket. Det er lovpålagt å ha teleslynge i offentlige bygg der det er installert høyttaleranlegg. Er du sterkt tunghørt har du også krav på skrivetolk. En skrivetolk er en som fortløpende oversetter tale til tekst. Teksten blir vist på en skjerm eller lerret. Skrivetolken fungerer som et bindeledd mellom hørende og hørselshemmede. Bruk av f.eks. teleslynge sammen med skrivetolk er en god kombinasjon og til hjelp for mange hørselshemmede. Hørselshemmede som på grunn av hørselstap har problemer med å oppfatte hva som blir sagt i forbindelse med kurs, legebesøk, sosiale sammenkomster eller lignende har krav på skrivetolk etter Folketrygdloven paragraf 10-7 (F). Bestilling av skrivetolk her i Finnmark skjer via NAV Tromsø. Det må sendes inn søknad for å bli godkjent som skrivetolkbruker. Når du en gang blir godkjent gir du bare beskjed til NAV Tromsø når du har behov for skrivetolk. Er du strekt tunghørt bør du bruk brannvarsler i soverommet/senga (sengevibrator ). Er du på reise og skal overnatte på et hotell må du forlange en brannvarsler på rommet. Har du mistanke om at du har et hørselsproblem har du krav på høreapparat. Audiografen tester din hørsel og tilpasser høreapparat etter det. Du har en prøvetid på seks måneder. For å få best mulig utnyttelse av høreapparatet må den ha telespole. Finn også ut hva slags tilleggsutstyr som finnes til ditt høreapparat. Her kan det være mange gode hjelpemidler som gir deg flere muligheter. Du skal i utgangspunktet ha høreapparat i seks år før du har krav på nye. Gjennom Folketrygden får du støtte på kr.5975,- pr. høreapparat, det er det vanlig høreapparatene koster. Husk å forsikre dine høreapparater. Er du medlem i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) har du samtidig forsikring på høreapparatene. Egenandelen er kr.1000,- pr høreapparat. Hørselstekniske hjelpemidler som vanligvis brukes.

6 De hørselstekniske hjelpemidler som er kartlagt er teleslynge, skrankeslynge og samtaleforsterker. Man bruker ofte teleslyngsystem for å forbedre taletydelighet i støyende omgivelser eller når det er store avstander mellom taler og den som lytter. Selve slyngen er en kabel som legges langs veggen rundt et rom, deler av et rom eller skranke. Kan også legges fast i himling eller gulv i et rom. En teleslynge kan brukes av alle som har høreapparat. Ledningen kobles til en forsterker, og lyden fra en mikrofon går gjennom forsterker og ut i slyngen. Telespolen i høreapparatet eller eventuelt i en streamer tar i mot lyden og formidler den direkte til høreapparatet. Brukeren må sette høreapparatet eller streamer i T- stilling for å kunne lytte via teleslynge. Da må høreapparatet ha en T- innstilling. For å få best mulig utnyttelse av høreapparatet må den ha telespole. I større forsamlingslokaler er telespole i høreapparatet i kombinasjon med teleslynge den eneste brukbare løsningen. Da får man med seg det som blir sagt av foreleser/foredragsholder. Det samme gjelder teleslynge i fellesrom på eldre og sykehjem. De eldre med høreapparat kan følge med på tv og radio. Det er viktig å være klar over at en vanlig teleslynge også virker utenfor det arealet den omfavner. Det betyr at det er mulig å lytte til en teleslynge i tilliggende rom. En utfordring med teleslynger er at de kan forstyrre naboen. Derfor er det ganske vanlig at NAV Hjelpemiddelsentral stiller krav om at en må bo i enebolig for å få teleslynge. Dette gjelder for teleslynger der det legges en kabel rundt en stue eller et helt hus. Skrankeslynge er en liten telespole som dekker et område av en disk/skranke. Betjeningen snakker inn i en mikrofon, lyden forsterkes via høreapparatas telespole. Den brukes og virker på samme måte som en ordinær teleslynge men med kort rekkevidde. Skrankeslyngen er meget brukervennlig da det eneste brukeren selv må gjøre er å sette høreapparatet i telespolestilling (T-innstilling). Den er godt egnet f.eks. ved kommunikasjon med hørselshemmede i rådhus, bank, post, politi, hotellresepsjon, NAV kontor og legekontor.

7 Samtaleforsterker er et teknisk hjelpemiddel som kan brukes av alle, uavhengig om en har høreapparat eller ikke. Den benyttes ved samtale mellom to, eller i en liten gruppe. Den egner seg i mange situasjoner, f.eks, under samtale når du ser på TV, ved konferanser og på offentlige områder med teleslynge. Den er svært nyttig å ha for hånden på legestasjoner og andre helseinstitusjoner. Som midlertidig hjelpemiddel under pasientens opphold eller i en besøkssituasjon. Kan også brukes ved mindre møter og konferanser. Den er godt egnet der en har behov for en enkel forsterkning av tale. Den kan lett flyttes der en har behov for den. Det finnes også samtaleforsterkere med innbygget mikrofon (M -innstilling) og telespole (T- innstilling) og en avansert digital forsteker. Den kan ha både hodetelefon eller halsslynge. Brukere med høreapparat hører via minislyngen rund halsen. Den innbygde telespolen gjør at den kan benyttes i lokaler der teleslynge er installert. For å bytte mellom mikrofon eller telespole er det en M/T bryter som du veksler mellom mikrofon (Minnstilling) eller telespole (T-innstilling). I bygg der det er hørselstekniske hjelpemidler må det merkes med et øre med en stor T. Så må betjeningen/ansatte kunne vite hvor de er og kunne betjene disse. Kartlegging av hørselstekniske hjelpemidler som finnes i de kommunale bygg i kommunen. I tillegg er det tatt med andre bygg som kommunens befolkning bruker. Rådhuset: Det er skrankeslynge i servicemottaket. Det er tilgjengelig en transportabel teleslyngekoffert som kan brukes i diverse møterom etter behov. Teleslyngekofferten kan hentes på servicekontoret i rådhuset. I kommunestyresalen er det montert en egen teleslynge. Postgården. I postgården er det kommunalt kontor for PPT tjenesten, barnevernet, koordinering, fag og forvaltningsenheten. I postgården er det ingen tilgjengelige hjelpemidler for de

8 hørselshemmede. Kommunale legekontor: Det er en skrankeslynge i resepsjonen. Det er en samtaleforsterker tilgjengelig som kan brukes ved behov. Institusjoner: I Bugøynes omsorgssenter er det ingen tilgjengelige hjelpemidler for de hørselshemmede. I Prestøyhjemmet er det teleslynge i storstua 1.etasje og i alle 5 stuene i 2. og 3.etasje. I Wesselborgen er det teleslynge i storstua i 1. etasje. I Eldre og servicesenter er det teleslyngeforsterker i fellesareal i 1.etasje. I Nye Tangenlia bo- og omsorgssenter er det teleslynge i to fellesareal. Kirker: I Kirkenes kirke er det teleslynge. I Bugøynes kirke er det teleslynge. Er ut av drift for tiden. I Neiden kirke er det teleslynge. Er ute av drift for tiden. I Svanvik kirke er det teleslynge. Er ute av drift for tiden. I Sandnes kapell er det teleslynge. Kong Oscar II kapell har ikke teleslynge Skoler: I Kirkenes barne og ungdomsskole er lagt opp med teleslynge i resepsjonen, i flere klasse og oppholdsrom.

9 Sør-Varanger Kultursal. Her det lagt opp med teleslynge. Biblioteket: Det er ingen tilgjengelige hjelpemidler for de hørselshemmede. Når det er foredrag m.m. der det er behov for teleslynge låner de fra kommunen den bærbare teleslyngekofferten. Grenselandsmuseum. Det er ingen tilgjengelige hjelpemidler for de hørselshemmede. Når det er foredrag m.m. der det er behov for teleslynge låner de fra kommunen den bærbare teleslyngekofferten. Andre bygg. I NAV bygget er det skrankeslynge og samtaleforsterker på mottaksrom. I politihuset er det skrankeslynge. I Pensjonisten er det teleslynge. Thon hotell har teleslynge. Her har de også egne brannvarslere for de hørselshemmede som deles ut ved innsjekking i resepsjonen. Scandic hotell har bærbar teleslyngekoffert. De har også egne brannvarslere for de hørselshemmede som deles ut ved innsjekking i resepsjonen. I ambulansestasjonen på Hesseng er det tilgjengelig en samtaleforsterker. Den brukes ved behov i ambulansen. Konklusjon: Stort sett er det brukbart med hørselstekniske hjelpemidler i de kommunale bygg i kommunen. Det som er mangelfullt er bruken av de hørselstekniske hjelpemidlene. På flere plasser har ikke betjeningen kjennskap til at det finnes hørselstekniske hjelpemidler på deres

10 arbeidsplass. På noen plasser var de hørselstekniske hjelpemidlene også utkoplet og ikke i funksjon. Det var også plasser der teleslyngen som ikke virket og ingen kunne gjøre noe med det. Det er også mangelfull opplæring i de hørselstekniske hjelpemidler blant de ansatte. De eldre på institusjoner er avhengig av hjelp til håndtering av sine høreapparat. Derfor kreves et minimum av hørselskunnskap blant de ansatte for å kunne bistå sine beboere. Kommunen har en egen hørselskontakt som har kontor i 3. etasje på Amfi i lag med det kommunale legekontoret. Hørselskontakten samarbeider med NAV Hjelpemiddelsental i Lakselv. Hørselskontakten er hjelpemiddelsentralens forlengende arm ut i kommunen med å skaffe egnede hørselstekniske hjelpemidler til de hørselshemmede. Brukerne låner hjelpemidlene så lenge de har bruk for det. Lytte, samtale, telefoni og varsling er den vanlige inndelingen i kategorier for hjelpemidler innen hørsel. Den kommunale vaktmestertjenesten på Eldre og servicesenter i Kirkenes formidler de hørselstekniske hjelpemidlene fra Hjelpemiddelsentralen i Lakselv videre til brukerne. Når det gjelder behov for hjelpemidler for hjem og dagligliv, så ta alltid kontakt med kommunens hørselskontakt først. For deg som trenger hørselstekniske hjelpemidler for tilrettelegging av arbeid og utdanning tar du kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i Lakselv for informasjon. Det samme når det gjelder barn med hørselstap og tilrettelegging på skolen eller i barnehagen. Tilrettelegging for disse gruppene krever litt andre løsninger enn det kommunens hørselskontakt normalt er kjent med. I de fleste tilfellene er dette noe som håndteres direkte fra Hjelpemiddelsentral. For hørselstekniske hjelpemidler for barn, samarbeider NAV Hjelpemiddelsentral med PPT i kommunen og Stadped når det gjelder tilrettelegging i skole og barnehage. PPT og Stadped står for pedagogisk veiledning og NAV Hjelpemiddelsentral for de tekniske hjelpemidlene. Hjelpemiddelsentralen legger opp teleslynger i klasserom på skoler der det er best egnet. I forsamlingslokaler er det huseier (kommunen) som skal anskaffe dette som en del av universell utforming. Det er internettsider der alle kan gå inn på og se hva som finnes av hørselstekniske hjelpemidler. I kommunen er det en aktiv HLF (Hørselshemmedes Landsforbund ) lokallag med 285 medlemmer. Hovedoppgaven og målet for HLF er å gi de hørselshemmede en bedre hverdag, et bedre liv, hvor kunnskap,

11 engasjement og omsorg er noen av kvalitetene i arbeidet og organisasjonen. Hovedoppgaven til lokallaget er å aktivere sine medlemmer med forskjellige aktiviteter. Det er medlemsmøter, sosiale turer, diverse kurs og andre aktiviteter som ivaretar de hørselshemmede. For å tilrettelegge for de hørselshemmede har lokallaget kjøpt inn egen transportabel teleslyngekoffert. Guideslynge ( 20 stk. ) som er en bærbar sender/mottakeranlegg som brukes til guidede omvisninger på turer m.m. Videre eier de to samtaleforsterkere som er utlånt. To stk. lydører som er utlånt til kommunens barnehager. I tillegg har lokallaget anskaffet en pc basert audiometer som kan brukes til å teste hørselen. I lokallaget er det 5 likepersoner som er skolert til å gi hjelp/støtte til de hørselshemmede. Lokallaget disponerer et kontor på Eldre og servicesenter der de planlegger å ha en fast dag i uken for serve sine medlemmer og andre. Tiltak for å forbedre hørselsomsorgen i Sør- Varanger kommune. I den nye kommunereformen overføres mer ansvar for den lokale hørselsomsorgen til kommunen. Samtidig som eldrebølgen er på full fart inn over oss er det viktig å ha en plan for hvordan kommunen skal møte den økende antall eldre hørselshemmede. Det er dokumentert at manglende oppfølging av elder med hørseltap medfører tidligere demens, angst, depresjon, ensomhet, sosial isolasjon og kortere botid hjemme. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder:

12 Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternative løsninger:* Alternativ til vedtak:* Forslag til innstilling: I konklusjonen kommer vi inn på to problemstillinger og mangler angående hørselstekniske hjelpemidler etter kartleggingen. 1. Mangelfull kjennskap av personalet til at det var montert opp hørselstekniske hjelpemidler i bygget, avdeling eller arbeidsplassen. Det var også mangelfull opplæring i bruken av disse og oppfølging av der de hørselstekniske hjelpemidlene var satt ut av funksjon midlertidig. 2. Mangelfull kjennskap angående hørsel og hørselstekniske hjelpemidler blant ansatte i helse og omsorgstjenesten i kommunen.

13 Tiltak for forbedring: Til punkt 1: Heve hørselskunnskapen i kommunen. Sette fokus på hørselsproblematikken, plan, tiltak, koordinering av tiltakene, forbedre informasjonstjenesten til brukerne og ha en forbedret avvikssystem /oppfølging angående hørselstekniske hjelpemidler i kommunale bygg. Til punkt 2: Sette søkelys på hørselsomsorgen. De ansatte i helse og omsorgstjenesten i kommunen må få nødvendig kunnskap og forståelse for hva det vil si å leve med nedsatt hørsel. Det gjelder generell informasjon om hørsel og praktisk kunnskap i stell av hørselstekniske hjelpemidler. Et eksempel på slik tiltak som ble utført i 12 kommuner på Ringerike og Hallingdal har ansatte i helse og omsorgstjenesten gjennomgått ett tre timers kurs om hørsel og praktisk kunnskap i stell av hørselstekniske hjelpemidler. Tilbakemelding fra kursdeltakerne sier at denne informasjonen har vær etterlengtet. Det jobbes også med e-læring som bygger på det samme som det tre timers kurset. Uansett hvilke metode man velger for å gi kompetanse til sine ansatte er det viktig å forankre det i kommunen. Det vil også være mulig å søke om midler for å gjennomføre dette. De hørselshemmede har krav på samme tilbud som alle andre, uansett hvor de bor. Universell utforming av kommunale bygg der lyd og støy ivaretas. Samarbeid med HLF Sør-Varanger lokallag. En viktig bidragsyter vil også HLF Briskeby Rehabilitering og utadrettede tjenester være. I år (2018) har vi muligheten å sette fokus på hørselsomsorgen i kommunen.

14 Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -