Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika

Transkript

1 Salten Smolt AS Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon:

2 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Oppdragsgiver: Salten Smolt AS Oppdragsgivers kontaktperson: Børge Andreassen Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Marit Lunde Fagansvarlig: Magne Bonsaksen Andre nøkkelpersoner: Egil A. Behrens Sammendrag Norconsult er engasjert av Salten Smolt AS for å gjøre grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av smoltanlegget ved Breivika på sydsiden av Skjerstadfjorden i Bodø kommune. Undersøkelsene er gjort for å kartlegge om det er kvikkleire eller sprøbruddmateriale i området. Denne rapporten beskriver resultatene fra grunnundersøkelsene. Vi har utført 6 totalsonderinger med innboring i fjell, samt tatt opp representative og uforstyrrede prøver i 3 av disse punktene. Sonderingene er utført med hjulgående geoteknisk borerigg. Alle prøvene er rutineundersøkt i laboratoriet. Noen av prøvene består av bløt leire, men ingen av prøvene inneholder kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Rapporten er en datarapport og inneholder generelt ikke geotekniske vurderinger. Imidlertid har vi inkludert en vurdering av hva grunnforholdene vil medføre for veien videre med prosjektet Ferdig datarapport. Egil A. Behrens Magne Bonsaksen Marit Lunde Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Forsidebildet er hentet fra maps.google.no. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 2 av 14

3 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Innhold Innledning 4 Terreng og løsmassekart 7 Felt- og laboratoriearbeid 8 Resultater 9 Resultater fra felt 9 Resultater fra laboratoriet 9 Vurdering 10 Kvikkleire / sprøbruddmateriale? 10 Videre geotekniske arbeider 10 Referanser 11 Forklaring laboratorieresultater 12 Tegninger Innhold Format Målestokk Tegn.nr Borplan utførte grunnundersøkelser A3 1:1000 V101 Sonderingsprofiler og prøvetaking posisjon 1, 2 og 4 A3 1:200 V102 Sonderingsprofiler og prøvetaking posisjon 5, 6 og 8 A3 1:200 V103 Innledende (grove) stabilitetsberegninger (områdestabilitet) A3 1:500 V104 Vedlegg Innhold Forklaring geotekniske plan- og profiltegninger Forklaring totalsonderingstegninger Laboratorierapport Vedlegg nr. A B C \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 3 av 14

4 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Innledning Salten Smolt AS planlegger å utvide smoltanleggene ved Breivika syd for Skjerstadfjorden i Bodø kommune. I forbindelse med reguleringsplan for utbyggingen, må det avklares om det er kvikkleire/sprøbruddmateriale i området og eventuelt gjøres vurderinger av om utbyggingen kan la seg gjøre innenfor krav til områdestabilitet. De utførte grunnundersøkelsene er gjort for å avdekke eventuelt sprøbruddmateriale/kvikkleire. Undersøkelsene gir også en oversikt over løsmassene med tanke på fundamentering av planlagte bygg. Et oversiktskart over områdets beliggenhet er vist i Figur 1. Et mer detaljert kart over området er vist Figur 2. Figur 3 viser planlagte og eksisterende bygg og områdets avgrensning. I løpet av perioden med felt- og laboratoriearbeid er vi blitt kjent med at planlagt produksjonsbygg er utvidet mot øst, sammenlignet med skissert utstrekning i Figur 3. Figur 4 viser registrerte kvikkleirefaresoner og punkter med påtruffet kvikkleire/sprøbruddmateriale i den indre delen av Skjerstadfjorden. Ut fra kartet er det ikke tidligere registrert kvikkleire/sprøbruddmateriale ved eller i nærheten av Breivika. Figur 1: Oversiktskart. Kart hentet fra kart.finn.no. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 4 av 14

5 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Figur 2: Detaljert oversiktskart. Kart hentet fra kart.finn.no. Figur 3: Skisse av planlagte bygg og områdeavgrensning. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 5 av 14

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Figur 4: Kart over registrerte kvikkleirefaresoner og kvikkleirepunkter i indre del av Skjerstadfjorden (atlas.nve.no). \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 6 av 14

7 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Terreng og løsmassekart Terrenget i området består av en relativt trang elvedal i syd (Mølnelva) som åpner seg mot et noe flatere område ned mot fjorden. Planlagte og eksisterende bygg ligger i dette relativt flate området. NGUs løsmassekart, Figur 5, antyder at det er breelvavsetninger (oransje farge) i Mølndalen og elveavsetninger (gul farge) nærmest elva ned mot fjorden. Nærmest fjorden, bortsett fra i umiddelbar nærhet av elva, viser kartet marine strandavsetninger (mørk blå farge). De marine avsetningene er vanligvis dominert av leire og silt (finstoff) og kan inneholde kvikkleire/sprøbruddmateriale. Det er sannsynlig at de marine avsetningene ligger under elve- og breelvavsetningene et stykke opp i dalen. Opp mot kollen Nakken er det forvitringsmateriale (fiolett farge) og sannsynligvis liten dybde til fjell. Figur 5: Løsmassekart over området, hentet fra geo.ngu.no/kart/losmasse. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 7 av 14

8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Felt- og laboratoriearbeid Feltarbeidene ble utført i februar Arbeidene ble utført med hjulgående borerigg. Daniel Andersson var boreleder. Arbeidene er utført i samsvar med standard slik det er beskrevet i Ref Borpunktene er innmålt med CPOS-korrigert GNSS (GPS). Koordinater og kotehøyder i borpunktene er oppsummert i Tabell 1 og inntegnet på kart i tegning V101. Boringene 3 og 7 ble ikke utført. Det var noe vegetasjon i veien for borpunkt 3 og ved borpunkt 7 var det mange rør og annen infrastruktur i grunnen som vanskeliggjorde boring. Vi anså at det strengt tatt ikke var behov for disse boringene, ut fra resultatene i de øvrige punktene. Tabell 1: Plassering av borpunktene i koordinatsystem EUREF89 UTM sone 33. Borpunkt/ID Koordinater terrengpunkt Type Bordybde EUREF 89 UTM sone 33, NN2000 (m) Nord Øst Høyde Løsm. Berg ,3 Totalsondering, prøvetakning 19,0 3, ,2 Totalsondering 9,8 3,8 3 Ikke utført 4 Totalsondering, prøvetakning 9,3 3, , ,7 Totalsondering 5,0 4,0 6 Totalsondering, prøvetakning 2,8 3, ,1 7 Ikke utført ,1 Totalsondering 22,2 3,0 Utført laboratoriearbeid er i samsvar med standard slik beskrevet i ref. 4. Resultater fra laboratoriet er presentert i følgende kapittel. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 8 av 14

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Resultater Resultater fra felt Totalsonderingene 1, 2 og 4 ved planlagt nytt produksjonsbygg viser at fjelloverflaten synker mot nordvest. Løsmassetykkelsen er beskjeden i punkt 2 og 4 (under 10 meter) og det er sannsynlig at den er mindre ved det planlagte punkt 3 som ligger nærmere den relativt bratte skråningen oppover mot sydøst (hvor det med stor sannsynlighet er kort til fjell). I borpunkt 1 er det 2,5 meter meget faste masser øverst, deretter faste masser til 11,5 meters dyp, videre lav bormotstand til fjell ved 19 m dyp. Totalsondering nr 8 nær elva i området ved vannverket viser relativt stor dybde til fjell (cirka 22 meter). Det er relativt faste masser dominert av sand og grus til nesten 10 meters dyp, deretter sannsynlig leire-/siltmasser til fjell. Boringene nr 5 og 6 ved planlagt anlegg for resirkulering av vann viser henholdsvis 5 og 3 meter dybde til fjell. De øvre 1-2 m er faste masser med mye sand/grus, antatt fyllmasser. Videre er det noe mindre bormotstand, særlig i punkt 6. Ut fra totalsonderingene, vurderte vi at det var behov for prøvetaking ved punktene 1, 4 og 6, i dybder med lav bormotstand. Vi tok opp representative prøver med spiralbor (naver) i dybde 1,5 3,0 meter i punkt 6, ramprøver fra 12 til 16 m ved punkt 1, samt uforstyrrede 54 mm sylinderprøver fra 5,5 til 7,5 m dybde i punkt 4. Prøvene viser leire/silt ut fra visuell observasjon i felt. Resultater fra laboratoriet Laboratorieforsøkene på leirmassene viser at vanninnholdet varierer mellom cirka 20 og 36 %, mens en prøve har målt vanninnhold på 48 %. De to sylinderprøvene viser at leirmassene er lagdelt med tynne lag av sand/silt. Tyngdetettheten av leirmassene er 20 kn/m 3. Det er gjort enaksielle trykkforsøk og styrkevurdering ved konusinntrengning på prøvene. Målt udrenert direkte skjærfasthet er omtrent 20 kpa på prøvene fra 5-7 m dyp i borpunkt 4 og leiren klassifiseres dermed som bløt. Konusforsøk på poseprøver fra borpunkt 1 og 6 antyder styrke i samme størrelsesorden i leirlaget i disse posisjonene. Omrørt udrenert skjærfasthet i leirmassene er målt å være mellom 2,5 og 8,5 kpa i de opptatte prøvene. Derfor klassifiseres ingen av prøvene som sprøbruddmateriale (<2 kpa) eller kvikkleire (<0,5 kpa). Kornfordelingsanalyser og visuell klassifisering i laboratoriet bekrefter inntrykket fra felt. Leiren er siltig og det er sandsjikt i flere nivå. Detaljene i labresultatene er vist i vedlagte laboratorierapport. En sammenstilling av sonderingsmotstand og laboratorieresultater er vist i tegning V102 og V103. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 9 av 14

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Vurdering Kvikkleire / sprøbruddmateriale? Ut fra sonderingene, ser det ut til å være et sammenhengende leirlag under elveavsetninger i området. Leirlagets tykkelse varierer fra lite nær den bratte skråningen i sydøst til ganske stor tykkelse mot nord og vest. Vi har gjort laboratorieforsøk på prøver fra leirlaget i 3 punkt i området. Resultatene gir relativt godt samsvarende verdier, slik at det er sannsynlig at styrken av leirlaget er relativt jevn. Styrkeverdiene funnet i laboratoriet viser at leiren er bløt, men klassifiseres ikke som sprøbruddmateriale eller kvikkleire. Man kan ikke utelukke at det finnes sprøbruddmateriale i enkelte lommer på området, men det er ikke noe sammenhengende lag av sprøbruddmateriale der nye bygg er planlagt. Videre geotekniske arbeider Ettersom det ikke er funnet sprøbruddmateriale eller kvikkleire, vil det ikke være krav om å vurdere områdestabilitet i henhold til NVEs kvikkleireveileder. Aktuelt område for nye bygg ligger i et hellende terreng og det underliggende leirlaget har lav styrke. Innledende, grove stabilitetsberegninger (tegning V104) antyder lav sikkerhet mot områdestabilitetsbrudd i udrenert situasjon i et profil langs borpunktene 1 og 4 (tegning V101). Nye bygninger / tiltak tillates ikke å forverre stabiliteten i området. Stabiliteten i drenert situasjon (langtidssituasjon) er god. Det vil si at dagens stabilitet er ok, men ved relativt brå lastøkning på området (f eks ved etablering av nye bygg), vil leira oppføre seg udrenert, og stabiliteten i et snitt ned mot fjorden er dårlig. Ettersom dybden til fjell varierer der bygg er planlagt, samtidig som det er et bløtt leirlag, vil det være risiko for betydelige differansesetninger på bygg dersom disse fundamenteres direkte på løsmassene uten spesielle hensyn. Avhengig av tyngden av bygget og lastenes fordeling, kan det bli nødvendig å fundamentere nye bygg på peler til fjell. Pelefundamentering vil være gunstig for å unngå forverring av områdestabiliteten og for å unngå differansesetninger. Det må gjøres geoteknisk prosjektering for planlagte bygg i byggesaksfasen. Det vil sannsynligvis være behov for supplerende grunnundersøkelser tilpasset aktuell bygningsutforming, samt sonderinger ned mot sjøkanten nær elvas utløp for å kartlegge fjelloverflaten i dette området. Det sistnevnte vil være helt nødvendig dersom bygget fundamenteres i løsmassene. Program for supplerende undersøkelser må vurderes når detaljerte planer for byggene foreligger. Med tanke på områdestabilitet og fundamentering, vil neppe en utvidelse av produksjonsbygg mot øst forverre situasjonen ytterligere, ettersom det er fjell i dagen i skjæring langs Fjordveien øst for Mølnhågen 11 (gnr/bnr 238/77). \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 10 av 14

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Referanser Ref. 1 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok R211. Ref. 2 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr. 9. Ref. 3 Norsk Geoteknisk Forening (1997): Veiledning for prøvetaking. Melding nr. 11, revidert 2013 Ref. 4 Statens vegvesen (2005): Laboratorie-undersøkelser. Håndbok R210 \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 11 av 14

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika Forklaring laboratorieresultater Vanninnhold Vanninnhold regnes som forhold mellom masse vann og masse tørrstoff i prøven. Vanninnhold kan bestemmes både for representative- og uforstyrrede prøver. w = masse fuktig masse tørr masse tørr prøve Vanninnhold bestemmes ved veiing før og etter tørking av materialet til konstant vekt. Kornfordeling, klassifisering, telefarlighet og gradering Kornfordeling defineres som masseandel av standardiserte kornstørrelsesgrupper i prøven. Kornfordeling av prøvemateriale bestemmes ved bruk av sikter og vekter, samt hydrometer hvis materialet har høyt innhold av finstoff. Materialet kan enten vaskes og tørkes i forkant av siktingen, eller siktes fuktig. Våtsikting evt. kombinert med slemmeanalyse brukes når materialets telefarlighet skal bestemmes (kombianalyse). Resultatene presenteres som kornfordelingskurver der akkumulert %-vekt oppgis mot kornstørrelse. I tilfelle kombianalyse kombineres resultatene fra sikting og hydrometeranalysen til én kurve. For klassifisering benyttes gruppene oppgitt i Tabell 2. Tabell 2 Kornstørrelsesgrupper Fraksjon Kornstørrelse (mm) Leire <0,002 Silt 0,002-0,063 Sand 0,063-2 Grus 2-63 Stein Blokk >630 Primære bestanddeler angis i substantivform, mens de sekundære bestanddelene evt. gis som ett eller flere adjektiver (f.eks. siltig sandig leire). Telefarlighet kan bedømmes ut fra materialets kornkornfordeling etter Tabell 3 Tabell 3 Regler for inndeling i telegrupper Telegruppe Masseprosent av matr. <20mm <0,002mm <0,02mm <0,2mm Ikke telefarlig T1 < 3 Litt telefarlig T Middels telef. T3 1) > 12 < 50 Meget telef. T4 < 40 > 12 > 50 1) jordarter med mer enn 40% < 0,002 mm regnes som middels telefarlige Materialets gradering kan bestemmes fra kornfordelingskurvens helning i området der 10% og 60% av materialet passerer ved sikting. c u = d 60 d 10 Hvis dette av praktiske grunner ikke lar seg utføre brukes d 75 og d 25. Materialets gradering kan beskrives etter retningslinjer gitt i Tabell 4. Tabell 4 Betegnelser basert på graderingstallet C u Betegnelse < 5 Ensgradert 5-15 Middels gradert > 15 Velgradert Humusinnhold Humusinnhold i mineraljordarter bestemmes med glødetapsmåling og regnes som masse organisk materiale dividert med masse tørrstoff i prøven. GL = masse tørket masse glødet masse glødet prøve Humusinnhold kan bestemmes både for representative- og uforstyrrede prøver. Korndensitet Korndensitet (eller relativ densitet) for finkornede jordarter som leire, silt og sand kan bestemmes ved bruk av pyknometer Korndensiteten regnes som \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 12 av 14

13 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika ρ s = partiklenes tørrmasse partiklenes reelle volum Konsistensgrenser og plasitisitet Konsistensgrenser defineres som vanninnholdsområdet der prøven oppfører seg plastisk (formbar). Nedre grensen (plastisitetsgrense,w p ) defineres som vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten å sprekke opp. Øvre grensen (flytegrense, w L ) defineres som vanninnholdet der materialet går over til flytende tilstand. Plastisitetsindeks defineres som I P = w L w P og brukes for å angi det plastiske området for jordarten samt for klassifisering. Tyngdetetthet Tyngdetetthet av prøver regnes som masse per volum ganget med jordens grunnakselerasjon. Den kan bestemmes for uforstyrrede prøver, enten for en hel sylinder eller for en mindre prøvebit. Skjærfasthet Drenert skjærfasthet På effektivspenningsbasis er skjærfastheten avhengig av effektivspenning normalt på bruddplanet. τ f = (a + σ ) tan(φ) Modellparameterne kan bestemmes ved treaksialforsøk i laboratoriet. Spenningsforholdene for slike forsøk bør presiseres av prosjekterende på forhånd slik at resultatene blir mest mulig representative for det aktuelle tilfellet. Udrenert skjærfasthet På totalspenningsbasis beskrives skjærfastheten som skjær-belastningen materialet tåler før det bryter sammen. Totalspenningsanalyse analyser benyttes for å beskrive materialoppførsel av finkornige jordarter, ved plutselige eller raske spenningsendringer. Udrenert skjærfasthet defineres som c u = (σ 1 σ 3 ) 2 Skjærfastheten bestemmes ved en rekke forsøk i laboratorium og i felt, og målemetoden oppgis derfor i parameternavnet etter retningslinjer gitt i Tabell 5. Tabell 5 Betegnelse for udrenert skjærfasthet basert på målemetode Udrenert skjærfasthet CuC CuE CuD Cufc (uomrørt), Curfc (omrørt) Cuuc Målemetode Aktivt teaksialforsøk (compression test) Passivt treaksialforsøk (extension test) Direkte skjærforsøk Konusforsøk Enaksialt trykkforsøk Residual skjærfasthet etter brudd/omrøring kalles omrørt skjærfasthet, c ur. Omrørt skjærfasthet kan være vesentlig lavere enn uforstyrret skjærfasthet. Forholdet mellom uforstyrret og omrørt skjærfasthet kalles sensitivitet og defineres som S t = C u C ur Sensitivitet kan presenteres etter retningslinjer gitt i Tabell 6. Tabell 6 Betegnelse basert på sensitivitet Betegnelse sensitivitet av Betegnelse av leire St (-) Lav Lite sensitiv < 8 Middels Middels sensitiv 8-30 Høy Meget sensitiv > 30 Variasjoner i skjærfasthet og presentasjon av måledata Udrenert skjærfasthet er avhengig av bruddflatens retning ift. hovedspenningenes retning in-situ. Udrenert skjærfasthet fra alle spenningsområder (aktivt-, direkte- og passivt spenningsområde) kan evalueres med forsøk listet opp i Tabell 5. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 13 av 14

14 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: 1 Data- og vurderingsrapport grunnundersøkelser Breivika I tillegg til å måle varierte materialegenskaper vil bestemmelser av den samme parameteren ha en viss spredning på grunn av de ulike forsøkstypene. Resultater fra enkelte forsøk kan være påvirket av flere faktorer (som f.eks. steininnhold eller interne sprekker i prøvebiten). Ved visuell presentasjon av måleresultater plottes alle typer forsøk på samme figur, med én målestokk for skjærfastheten Cu. Forsøkstypen oppgis med symbol på figuren. Ved sammenstilling av laboratoriedata utføres ingen korrigering for anisotropi. Prøvelagring Hvis laboratorieforsøk ikke utføres umiddelbart etter ankomst til laboratoriet, blir prøvene lagret enten i kjøleskap ved laboratoriet (korttidslagring) eller i et eget kjølerom i kontorbygget (langtidslagring). Kjøleskapet har en temperatur på ca. 8-9 C og luftfuktighet på ca. 99%. Kjølerommet har lufttemperatur på ca. 13 C og luftfuktighet på ca. 55%. \\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ rig01 utvidelse salten smolt breivik - datarapport grunnundersøkelser.docx Side 14 av 14

15 N= N= "\\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \bim\geoteknikk\modell\\v101 Borplan utført.dwg - EgABe - Plottet: , 13:46:26 - XREF = utførte boringer" Ø= Ø= Ø= N= J Utførte grunnundersøkelser EgABe MaBon MaLun Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Salten smolt AS Detaljregulering Breivik, Salten smolt Geotekniske grunnundersøkelser Borplan utførte grunnundersøkelser Oppdragsnummer Tegningsnummer Målestokk 1:1000 Koordinatsys. EUREF89 UTM33, høyderef. NN V101 (gjelder A3) Revisjon J01

16 "\\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \bim\geoteknikk\modell\\sonderinger.dwg - EgABe - Plottet: , 12:58:52 - LAYOUT = V102" J For bruk EgABe MaBon MaLun Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Salten smolt AS Detaljregulering Breivik, Salten smolt Geotekniske grunnundersøkelser Totalsonderingsprofiler og prøvetaking Posisjon 1,2 og 4 Oppdragsnummer Tegningsnummer V102 Målestokk (gjelder A3) 1:200 Revisjon

17 "\\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \bim\geoteknikk\modell\\sonderinger.dwg - EgABe - Plottet: , 12:59:32 - LAYOUT = V103" J For bruk EgABe MaBon MaLun Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Salten smolt AS Detaljregulering Breivik, Salten smolt Geotekniske grunnundersøkelser Totalsonderingsprofiler og prøvetaking Posisjon 5, 6 og 8 Oppdragsnummer Tegningsnummer V103 Målestokk (gjelder A3) 1:200 Revisjon

18 Profil Toppmasser Fastere masser (elveavsetninger) Leire / silt "\\norconsultad\dfs\nor\oppdrag\bodø\516\34\ \bim\geoteknikk\modell\\stabilitetsberegninger layoutfil.dwg - EgABe - Plottet: , 13:38:1 - XREF = Profil 2-1-8, Profil 1-4" Profil 1-4 Faste bunnmasser Leire / silt Toppmasser J For bruk EgABe MaBon MaLun Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Salten smolt AS Detaljregulering Breivik, Salten smolt Geotekniske grunnundersøkelser Innledende (grov) stabilitetsberegning Profil 1-4 og uten planlagte bygg Udrenert beregning (leire) Oppdragsnummer Tegningsnummer V104 Målestokk (gjelder A3) 1:500 Revisjon

19 Dybde PLAN Enkel sondering Fjellkontrollboring Dreiesondering Totalsondering Dreietrykksondering Trykksondering Vingeboring Ramsondering Standard Penetration Test (SPT) Prøvegrop Prøveserie Prøvegrop med prøveserie Vannprøver Poretrykksmåling Permeabilitetsmåling Prøvebelastning Setningsmåling Elektrisk sondering Vannstandsmåling Fjell i dagen Metodesymbol er plassert i borposisjon. Evt. flere utførte sonderinger er markert ved siden av. - 18,2-35,4 17,2 + 2,9 Over linjen : Kote terreng eller sjøbunn/elvebunn. Ut for linjen : Boret dybde i løsmasse + boret dybde i fjell. Under linjen : Kote antatt fjell, hvis fjell ikke er påtruffet. PROFILER Enaksialt trykkforsøk (s u ) (10) Torsjonsvinge (s u ) * Penetrometer (s u ) (15) (5) ( ) = aksial deformasjon ved brudd Stopp i løsmasse Stopp på antatt stein Terrengnivå eller sjøbunn Antatt fjell Boret dybde i fjell Leire Silt. Sand Grus Stein Blokk Moreneleire Grusig morene Fyllmasse Fjell Matjord Torv/planterester Trerester/sagflis Skjell Gytje/dye Skravur for markering av jordart Prøve, dybde og nr. Målt vanninnhold, w Utrullingsgrense, w p Flytegrense, w L Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, omrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, uomrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra enaksforsøk, intakt prøve Sensitivitet basert på konusforsøk, S t Jordartsbeskrivelse basert på observasjon fra felt og laboratorium Prosedyrer og presentasjon Geotekniske tegninger, plan og profiler Total tyngdetetthet, MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland A DATO

20 Utstyr: Som dreietrykksondering: Ø 57 mm butt borekrone med tilbakeslagsventil. Ø 44 mm borestenger. Konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Nedpressingshastighet 3 m/min (20 sek/m). Når normert nedtrengningshastighet ikke er mulig, økes rotasjonshastigheten til 75 omdreininger/min. Som fjellkontrollboring: Dersom nedtrengingen igjen stopper opp, går en over til prosedyre som for fjellkontroll. Dvs. at en først setter på spyling, hvoretter ny stopp i nedtrenging fører til at en også setter på slaghammer. Med denne prosedyren kan det bores gjennom steiner og ned i fjell. Ved påvisning av fjell, bør det bores 2-3 meter ned i antatt fjell. Presentasjon: Skravur for vannspyling og slag i egne kolonner. Kurver for nedpressingskraft, boretid og spyletrykk. Kryss for markering av økt rotasjon. Bortid Bortiden går utenfor skalaen Markeringsstolper for bruk av spyling og slagboring Matekraft Registrering av antatt stein/blokk Kryss ved dybder hvor økt rotasjonshastighet er brukt Spyletrykk Overgang til fjell Prosedyrer og presentasjon Borprofil - Totalsondering Tegningsforklaring totalsondering MÅLESTOKK DATO M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland B

21 Laboratorierapport Detaljregulering Breivik, Salten smolt Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent HiRis SyTve HiRis Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

22 , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport INNHOLD... Side TABELLER Tabell 1 Opptatte prøver og laboratoriearbeid... 3 FIGURER Figur 1 Enaksiale trykkforsøk i Posisjon 4 og 4A... 4 Figur 2 Kornfordelingskurver... 5 Figur 3 Bilder av prøvemateriale... 6 Figur 4 Bilder av prøvemateriale... 7 Figur 5 Bilder av brudd ved enaksiale trykkforsøk

23 4A , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport Tabell 1 Opptatte prøver og laboratoriearbeid Pos. /ID Type [-] Dybde [m] Klassifisering W [%] TG [-] C ufc [kpa] C urfc [kpa] C uuc [kpa] ε a [%] γ [kn/m³] 1 P 11,5-13,5 Leirig Silt 25,7 T4 21,1 4,5 1 P 13,5-15,5 Siltig leire 25,2 11,5 4,1 5,5-6,3 Siltig sandig leire 20,2 5,6-5,7 5,7-5,8 Sandsjikt 26,0 18,7 15,0 20,4 5,8-5,9 28,9 2,9 5,9-6,0 Siltig leire 30,4 3,3 6,0-6,1 Sandsjikt 23,8 17,2 14,3 20,6 6,1-6,2 6,5-7,3 Sandig siltig leire med sandsjikt 19,8 6,6-6,7 6,7-6,8 Sandige partier 48,3 26,7 10,9 19,8 6,8-6,9 Siltig Leire 28,4 T4 29,7 3,1 6,9-7,0 17,8 2,5 7,0-7,1 Sandlag 2,5 cm 7,1-7,2 35,6 22,9 12,0 20,0 6 P 1,5-2,5 Leirig Sandig Silt 20,9 T4 31,7 8,5 Jordartsklassifisering basert på korngraderingsanalyser er markert med fet skrift, andre prøver er visuelt klassifisert. 54 mm Uforstyrret 54 mm sylinderprøve P W TG Cufc Curfc Cuuc ε γ Poseprøver Naturlig in-situ vanninnhold Telefaregruppe(T1-T4) Intakt skjærfasthet (konus) Omrørt skjærfasthet (konus) Intakt skjærfasthet (enaks) Aksial bruddtøyning (enaks) Tyngdetetthet 3

24 Arealkorrigert skjærspenning, τ [kpa] , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport 30 Enaksiale trykkforsøk % 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% Aksialtøying, ε a [-] Hull nr. Dybde Lab. nr. Kurve C uuc [kpa] ε af [%] 4 5,7-5,8 454b 18,7 15,0% 4 6,0-6,1 454e 17,2 14,3% 4a 6,7-6,8 455b 26,7 10,9% 4a 7,0-7,1 455f 22,9 12,0% Detaljregulering Breivik, Salten smolt Grunnundersøkelser - laboratorierapport Figur 1 Enaksiale trykkforsøk i Posisjon 4 og 4A Utført Kontrollert Godkjent Rapport Format HiRis SyTve HiRis A4 4

25 Norconsult AS , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport 1 11,5-13, A 6,8-6,9 455C 6 1,5-2,5 456 Leirig Silt 27,7 % 12,5 T4 Siltig Leire 28,4 % 11,3 T4 Leirig Sandig Silt 21,2 % 11,6 T Detaljregulering Breivik, Salten smolt Grunnundersøkelser - laboratorierapport Figur 2 Kornfordelingskurver Utført Kontrollert Godkjent Rapport Format HiRis SyTve HiRis A4 5

26 , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport Posisjon 1 Dybde 11,5-13,5 m Dybde 13,5-15,5 m Posisjon 4 Dybde 5,5-6,3 m Posisjon 4a Dybde 6,5-7,3 m Detaljregulering Breivik, Salten smolt Grunnundersøkelser - laboratorierapport Figur 3 Bilder av prøvemateriale Utført Kontrollert Godkjent Rapport Format HiRis SyTve HiRis A4 6

27 , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport Posisjon 6 Dybde 1,5-2,5 m Detaljregulering Breivik, Salten smolt Grunnundersøkelser - laboratorierapport Figur 4 Bilder av prøvemateriale Utført Kontrollert Godkjent Rapport Format HiRis SyTve HiRis A4 7

28 , Detaljregulering Breivik, Salten smolt Laboratorierapport Posisjon 4 Dybde 5,7-5,8 m Dybde 6,0-6,1 m Posisjon 4a Dybde 6,7-6,8 m Dybde 7,1-7,2 m Detaljregulering Breivik, Salten smolt Grunnundersøkelser - laboratorierapport Figur 5 Bilder av brudd ved enaksiale trykkforsøk Utført Kontrollert Godkjent Rapport Format HiRis SyTve HiRis A4 8