And we are especially pleased to welcome our guest, Ambassador Campbell. I for one look forward to hearing from you later in the programme.

Transkript

1 Norge og EU: aktiv deltagelse NHOs indre markedsseminar, Næringslivets hus Sjekkes mot fremføring Thank you, I will deliver my address in Norwegian, shortly. However, for the benefit of our international guest, EU Ambassador Helen Campbell, I would like to open with a few words in English. First of all, it's a great pleasure to welcome you all to the Confederation of Norwegian Enterprise, the NHO. We are certainly pleased our seminar on the internal market spurs such an interest. And we are especially pleased to welcome our guest, Ambassador Campbell. I for one look forward to hearing from you later in the programme. I would also like to thank the Minister, Ms Mæland, for her remarks on the current administration's preferences and priorities. We are pleased with the newly elected government's ambitions for Euro-Norwegian business relations. The EU is Norway's most important trading partner. And our membership to the Internal Market through the EEA, is vital to our economy. Så går jeg over til norsk.

2 Dette er det fjerde seminaret vi holder sammen med Nærings- og handelsdepartementet om det indre marked. Og jeg synes at vi viser en spesielt god timing i år: Ikke bare har vi fått en ny regjering som har annonsert en mer aktiv Europapolitikk. Vi ser også de første tegnene til at EU så smått er på vei ut av krisen. Det har vært svært krevende år for befolkningen i Europa. Videre har vi: Handelsforhandlinger mellom EU og USA Nye langtidsbudsjett for EU og en ny generasjon med EU-programmer. EU-diskusjoner om energipolitikken frem til Og det er valg til Europaparlamentet til våren, og vi får en ny Kommisjon fra høsten av. Derfor tar dagens seminar opp viktige temaer rundt Norges forhold til EU: Ikke minst hvordan Norge kan bli enda bedre til å videreutvikle og utnytte potensialet i det indre marked. Jeg vil først peke på tre overordnede faktorer for Norges arbeid med EU-spørsmål. Punkt en er tidlig påvirkning. Norge må tidlig inn, medvirke og delta i relevante ekspertgrupper og komiteer. EØS-avtalen gir norske myndigheter rett til å delta i den forberedende fasen av EUs beslutningsprosess. 2

3 For norsk næringsliv er det av stor betydning for å fange opp prosesser som kan bli viktige for oss. For å sitere en av våre medlemsbedrifter, Finnfjord AS, som er en av Europas største og mest miljøvennlige produsenter av ferrosilisium; "Der, altså i EU, fastsettes nesten alle våre rammebetingelser, fra arbeidsgiveravgift til klimaavgifter. Saker så viktige at det handler om å være eller ikke være." Finnfjord er også selv aktive i Brussel. Og de konkluderer videre om arbeidet i Brussel at: "Vi kan påvirke, i kraft av at det er vi som vet hvor skoen trykker, om vi fanger opp prosessene tidlig nok og får de riktige folkene i tale. Om du derimot planlegger å komme med innspill til saken når norske departementer sender den på høring, er du år for sent ute, på veg til feil adresse." Vi i NHO tror det er et stort potensial for å være mer aktive i en tidlig fase. Men tidlig påvirkning krever også en åpen debatt og involvering av berørte aktører. Departementene må sende EU-saker på høring mye tidligere. Og ministrene må gi tydelige signaler i eget departement og underliggende etater om at dette arbeidet må prioriteres. Punkt to er en næringsvennlig nasjonal implementering og forvaltning av EØSregelverket. Det betyr at vi må følge frister og følge lovgivers intensjoner når vi implementerer EU-regelverk. Dessverre ser vi at det i dag er et stort etterslep i innlemmelse av nytt EU-regelverk i EØS-avtalen. For bedriftene medfører dette store utfordringer. 3

4 For å ta et eksempel. Matinformasjonsforordningen ble vedtatt i EU i oktober Den er EØS-relevant, men er fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen innebærer at all matvareemballasje må endres innen desember Mens bedrifter i EU-land får tre år på å gjøre disse endringene, får norske bedrifter i beste fall ett år. Dette er veldig kort tid, og er spesielt utfordrende for små og mellomstore bedrifter. I tillegg er flere bransjer frustrert over høringsprosesser og oversettelsesarbeidet. Høring av en allerede vedtatt forordning, er det lite å gjøre noe med. Høringer med dansk, svensk eller engelsk oversettelse er videre prinsipielt betenkelig, samtidig som det skaper praktiske utfordringer for bedriftene. Derfor mener vi høringene må komme tidligere og at de bør benytte norsk oversettelse. Lik rettsutvikling er en forutsetning for et velfungerende marked og helt nødvendig for at norske bedrifter skal ha like konkurransevilkår som bedrifter i EU-land. Sen innlemmelse skaper mye unødvendig usikkerhet og merarbeid for bedriftene. Punkt tre er et kunnskapsløft om EU og EØS i Norge. Europautredningen avdekket at kunnskapen om EØS-avtalen er svært mangelfull. Dette betyr at vi står i fare for ikke å utnytte mulighetene og rettighetene som følger av vår deltagelse i det indre marked godt nok. Et kunnskapsløft må innebære satsing på alle nivåer: skole, utdanning, forskning, bedrifter, media, forvaltning og forbrukere. NHO har for eksempel tatt til orde for at det bør opprettes et indre markeds-senter. 4

5 Et slikt senter vil kunne gjøre informasjon og veiledning om nye regler i det indre marked mer synlig og lettere tilgjengelig. Her kan vi for eksempel se til Danmark som har et indre markeds-senter som flere ganger er trukket frem som et best practice-eksempel av Kommisjonen. Vi mener et norsk senter kan være et naturlig kontaktpunkt for alle som er interessert i indre markedsrelaterte spørsmål. Det var noen tanker om arbeidsform. Så til noen konkrete saker vi i NHO mener fortjener prioritering: Et indre marked for energi; EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer; og handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA. Først energi: Norge er en energinasjon. Europa er et viktig marked, ikke bare for norsk olje og gass, men også fornybar energi. Europa er dessuten midt inne i en energirevolusjon med en omfattende energiomlegging. Viktige beslutninger blir nå tatt i Brussel beslutninger som vil forme utviklingen de neste tiårene. Dette angår i høyeste grad Norge og det handler om store kommersielle muligheter for norske bedrifter. 5

6 Derfor er vi glade for at Regjeringen varsler en energimelding som ser energi, klima og næringspolitikk i sammenheng. Vi vil understreke at EU-perspektivet må stå sentralt i en slik melding. Samtidig må vi bli enda bedre til å fremme våre synspunkter i Brussel. Her vil jeg fremheve vårt eget Brussel-kontor som arrangerte en svært godt mottatt energikonferanse i høst. Et annet saksområde er vår deltakelse i EUs programmer for forskning og innovasjon. Det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont 2020, blir svært viktig for norske bedrifter og forskningsmiljøer de neste årene. Her vil jeg mane til felles innsats for høy norsk deltakelse. I 20 år har Norge deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning. I alle disse årene har norske bedrifter og institusjoner fått tilgang til vitenskaplige og teknologiske ressurser, som langt overgår norsk kapasitet og bredde. Dette gir deltakerne økt kompetanse om markeder, nettverk og ideer og bygger dessuten omdømme. Og selv om vi generelt er svært positive til regjeringens nye giv i EU-politikken, er vi overrasket over at regjeringen har kuttet norsk deltagelse i EU-programmet COSME. Dette er et mindre EU-program som retter seg mot mindre bedrifter. Et sentralt element i programmet er rådgivningsnettverket Enterprise Europe Network, som Norge har vært en del av i en årrekke. 6

7 Det vil være beklagelig om Norge skulle trekker seg ut av dette. Og det sender et svært uheldig signal til våre partnere i EU. Selv om deltakelse i EUs programmer er kostbart, har ikke Norge råd til å stå utenfor. Den tredje og siste saken jeg vil nevne, er forhandlingene mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale. EU og USA utgjør nesten 50 % av verdens BNP og 30 % av verdenshandelen. Forhandlingene dem imellom kan være starten på det største frihandelsområdet i verden uten sammenligning. Vi i NHO ønsker velkommen en friere verdenshandel og nedbygging av handelshindre. Samtidig er det en stor utfordring for Norge at vi står utenfor forhandlingene. Det er avgjørende for eksportindustriens konkurranseevne at norske bedrifter har like gode betingelser på det amerikanske markedet som bedrifter fra EU. Derfor er det viktig at vår innflytelse på regelverksutviklingen i det indre marked ikke blir dårligere når regelverk og standarder skal harmoniseres mellom EU og USA. Og derfor må norske myndigheter følge de pågående forhandlingene tett, og gi tydelige politiske signaler om at vi ønsker å bli del av et fremtidig transatlantisk frihandelsområde. 7

8 Jeg tror jeg lar denne tanken om fremtidig handel og norsk deltakelse sette punktum for min innledning. Det som gjenstår er å takke igjen for oppmøte og ønske alle et godt, lærerikt og fruktbart seminar. Takk for oppmerksomheten. 8