Norsk Akvarieblad nr , årgang 17

Transkript

1 1

2 INNHOLD nr , årgang 17 Formannen har ordet... 5 Nytt fra NAF... 7 Landsmøtet i Drammen... 9 Drammen akvarieklubb har 60-års jubileum Vi har klippet Akvarium på institusjon USB-mikroskop Artsforvirret?...19 Lokalklubber og spesialforeninger tilknyttet NAF Forsidebildet: Kulturform av guppy Foto: Erik Rune Larsen Norsk Akvarieblad ISSN Norsk Akvarieblad utgis av Norsk Akvarieforbund (NAF), og kommer gratis til forbundets medlemmer og klubber fire ganger årlig. Det er også mulig å bestille enkeltabonnement, som koster 100 kr/år og betales inn på bladets bankkonto Privat annonsering i bladet er gratis for medlemmer av NAF. Artikler og annet stoff til bladet sendes redaktøren. Artikler bør sendes digitalt, gjerne som Word eller rene tekst-filer. Digitale bilder må vedlegges som separate filer, helst jpg eller tiff. Bilder kan imidlertid gjerne scannes av redaksjonen fra både papir og dias, og blir returnert etter bruk. Fotografens navn angis naturligvis i bladet. Redaktør: Jan Stenløkk, Kyrkjeveien 10, N-4070 RANDABERG., jansten123@online.no Regnskapsfører og annonsesalg: Gro D. Lervik, Drammen, E.mail: gro.lervik@broadpark.no 2

3 3

4 4

5 Formannen har ordet! Landsmøte 2016; i år er det Drammen Akvarieklubb som holder landsmøte for Norges Akvarieforbund. Dette slås sammen med Drammen Akvarieklubbs 60 års jubileum.dette vil bli arrangert lørdag den 16. april 2016 i Drafns hus i Drammen (mer informasjon om dette annet sted i bladet). Vår kjære hobby er veletablert og egentlig aldri gått av moten, snarer tvert om. Nye trender og hvordan vi holder og skjøter våre akvarier er i stadig endring, Noen ganger så kommer tidligere prøvde ting tilbake, og forsvinner ganske så ubemerket igjen. Det som er sikkert, er at det å være med i en lokal klubb fortsatt står sterk hos norske akvarister. Vi opplever at mange lokale klubber nå har god rekruttering igjen, og dette er selvsagt gledelig. Hvorvidt denne interessen er skapt av klubben eller andre er uvisst, men jeg føler meg ganske sikker på at mange fatter interesse på grunn av gode diskusjoner og meningsutvekslinger enten på internett eller i ett klubblokale. Her skal det også sies at diskusjoner foretatt på f.eks Facebook om vår kjære hobby er ofte preget av nybegynners iver over å komme til sin plass, få sitt navn frem og gjerne være «den som kan og vet best». Her er det å bli medlem av en lokal akvarieklubb det som kan være inngangsporten til en livslang og god hobby. Oppdrettskonkurransen ser nå ut til å ha kommet bedre i gang en på mange år, med fjorårets resultater som ser svært lovende ut, og det ser ut til å bli nok ett spennende år. Jeg gleder meg også til å kunne utlevere plaketter for breddeoppdrett til flere akvarister enn noen gang tidligere! Stå på kjære medakvarist. oppdrett skal være moro og lærerikt! Del erfarninger og kunnskapen dere oppnår, men vær og lydhør for andres synspunkter da vi vet at det kan være andre måter å gjøre det på også :) Mvh Kjetil Eilevstøl Leder Norges Akvarieforbund 5

6 6

7 NYTT FRA NAF Forslag til førstegangsoppdrett blir ikke lenger publisert i akvariebladet, men blir lagt ut på Facebook-sider til NAF og etter hvert på forbundets hjemmesider. Godkjente FGO blir fortsatt listet i bladet etter at høringsfristen er gått ut. Førstegangsoppdrett: Høringsfristen for følgende førstegangsoppdrett i Norge (FGO) er nå utgått, ingen protester er mottatt og de er dermed godkjent: : Potamotrygon magdalenae, Ole Marius Ekeberg, Hamar Ciklidegruppe Caquetaia myersi, Ole Marius Ekeberg, Hamar Ciklidegruppe Oryzias javanicus, Rodney Midtbø, Nordmøre&Romsdal AK Poropanchax rancureli, Rodney Midtbø,(Nordmøre&Romsdal AK Priapichthys nigroventralis, Jan Gustavsen, Lillestrøm & omegn AK Rasbosoma spilocerca, Rodney Midtbø, Nordmøre & Romsdal AK Panaqolus sp. L306, Ole Paulsen, Bergen AK Pseudacanthicus sp. L452, Ole Paulsen, Bergen AK Pseudacanthicus leopardus, Ole Paulsen, Bergen AK Leporacanthicus heterodon, Ole Paulsen, Bergen AK Panaqolus sp. L397, Ole Paulsen, Bergen AK Pseudacanthicus sp. L0605, Ole Paulsen, Bergen AK Pseudacanthicus spinosus, Ole Paulsen, Bergen AK Apistogramma sp. kelleri, Nicolai Draugsvoll, Bergen AK Pseudacanthicus sp. alenquer, Ole Paulsen, Bergen AK Simpsonichthys margaritatus, Ingunn Johnsen, Bergen AK 7

8 Feil art i forrige artikkel om restriksjoner: I forrige artikkel om restriksjoner på akvariehobbien, skrev vi at det ville bli forbudt å holde paradismakropoden (Macropodus opercularis) en gammel klassiker i hobbien. Dette var feil. Det er IKKE den vanlige som er oppført på vedlegg 3 i forskrift om fremmede organismer, men derimot den kinesiske, rundhalede makropoden (Macropodus ocellatus). Macropodus opercularis med sin tropiske/subtropiske utbredelse burde være godt innenfor unntaket for fisk som ikke kan leve ved temperaturer under 5 grader C. Takk til Svein A. Fosså for å korrigere denne feilen. Diplom for gjenoppdrett Nyopptrykk av diplom for gjentatte oppdrett (hvitt papir) er kommet til forbundet. Disse koster fem kroner stykket, mens vanlige diplom er ti kroner/stk. Oppdrettsansvarlig i klubbene bestiller hos jansten123@online.no. Økt interesse for breddeoppdrett Breddeoppdrett i oppdrettskampanjen betyr at du har avlet et visst antall fiskefamilier (pansermaller, ciklider, levendefødende tannkarper, gurami, killisetc). Hvor mange år du har brukt, spiller ingen rolle. Her kan du altså bygge opp antall oppdrett gjennom flere år i motsetning til den «vanlige» oppdrettskonkurransen. Du konkurrerer altså med deg selv! Diplom tildeles fra Akvarieforbundet ved fem fiskegrupper, og enda større ære og heder ved ti grupper. Innlevering skjer på skjema fra NAF (se nettsidene) og sendes inn signert av oppdrettsansvarlig i klubben. Her er liste over de som har fått diplom for breddeoppdrett i 2015: Rodney Midtbøe. Nordmøre og Romsdal akvarieklubb Steinar Hovsbakken. Nordmøre og Romsdal akvarieklubb Torill Nordeide Nerge. Nordmøre og Romsdal akvarieklubb Lise Fjellheim. Drammen akvarieklubb Roy Fredrik Pedersen. Arendal akvarieklubb Rita Rønning (2014). Trondheim akvarieklubb Trine Elisabeth Sørum, Valdres akvarieklubb Erik Brede Haraldstø Iversen, Valdres akvarieklubb Kim Iselinn Salomonsen. Tromsø akvarieklubb (5 grupper). Og de som klarte 10 grupper var: Rita Dahl Aspevik. Valdres akvarieklubb Rodney Midtbøe. Nordmøre og Romsdal akvarieklubb Torill Nordeide Nerge. Nordmøre og Romsdal akvarieklubb 8

9 Drammen akvarieklubb har gleden av å invitere til Landsmøte i Norsk akvarieforbund Lørdag 16. april 2016 kl. 12:00 ca 15:00 Adresse for dagen er Drafns Hus, Drafnkollen 68 i Drammen Dagens program: Kl. 12:00 Registrering av klubber/representanter til landsmøtet. Kl. 13:00 NAF landsmøte for representanter for klubber som er medlem i NAF Kl. 18:00 Vi møtes i igjen på Drafns Hus for Akvaristisk Foredrag ved Kjell Fohrman Kl. 19:00 Middag landsmøtedeltagere og Gjester til Drammen akvarieklubb sitt jubileum. Pris kr. 250 Kl. 21:00 Hyggelig samvær med et akvaristisk preg. Det blir salg av baguetter, mineralvann og kaffe under landsmøtet. Arrangementet avholdes i løpet av en dag. Det blir foredrag i tiden mellom årsmøte og festlighetene Drammen Akvarieklubb har i år 60 års jubileum! Til våre tilreisende gjester: Hver enkelt klubb bestiller selv overnatting for sine representanter. Følgende overnattingsteder kan anbefales: Comfort hotell Union brygge Clarion collection hotell Tollboden First Hotel Ambassadeur Påmelding til selve landsmøtearrangementet sendes til: Gro Lervik gro.lervik@broadpark.no Påmelding til kveldsarrangementet sendes til: Per Rasmussen rasm@online.no per Påmeldingen er bindene og blir registrert av klubben når innbetaling har kommet til klubbens konto husk å legge inn navn ved betaling. Det er viktig at det sendes påmelding pr. epost i tillegg til betaling slik at vi kan kvalitetssikre at påmeldingen har blitt mottatt. Påmeldingsfrist: 5. april

10 Hei alle glade akvarister! Drammen Akvarieklubb skal holde en fest for alle glade akvarister lørdag den 16.april for å feire vårt 60 års jubileum og vi lurer på om det er noen som har lyst til å være med oss på en sosial kveld med god mat, noe godt i glasset og trivelig selskap! Vi selger lodd hele dagen og hovedpremien er et komplett 180 liters akvarium!! Trekningen foregår under festmiddagen! Vi håper så mange som mulig har lyst til å tilbringe en hyggelig kveld i selskap med oss! Festen holdes i forbindelse med årsmøtet til NAF og etter årsmøtet kommer Kjell Formann for å holde et foredrag for oss før vi starter festen med et godt måltid ca kl 19:00! Adresse for kvelden er Drafns Hus, Drafnkollen 68 i Drammen og det koster 250 kr for koldtbord og noe å drikke til maten! Bindende påmelding sendes innen 5.april til per rasm@online.no 10

11 Klubbpresentasjon: Drammen akvarieklubb har 60-års jubileum Ikke alle akvarieklubber i Norge kan skrive sin historie tilbake helt til 1956, slik som Drammen Akvarieklubb. Og klubben har holdt seg stabil og aktiv i alle disse årene. På mange måter har den også vært en pioner med å sette i gang nye aktiviteter. Klubbavisa «Sjøhesten» utkommer dann og vann eller før hvert medlemsmøte. Avisa har utkommet helt siden stensilarkenes tidsalder. Ja, for alt vi vet helt tilbake til spritdublikatorenes tid. Begge ukjente fenomen for dagens unge akvarister. Vi har blitt fortalt at det var mye hyggelig lesning i de første bladene, og at det også hadde en ekstra leserskare på det lokale postkontoret når det ble levert inn. Det pussige er at tilgangen på artikler og primitivt rissede tegninger var bedre i «gamle dager» enn i vår tid, hvor PC er og digitalkameraer gjør det gratis og utrolig mye lettere å lage stoff. Men avisa kommer fortsatt ut, og minner medlemmene på det kommende medlemsmøtet. Den har vært prøvd utsendt kun via mail, men da kom det færre personer på møtene. 11

12 Maratonauksjon var et fenomen som Drammen oppfant for så lenge siden at ingen husker når. Kanskje var det alt på slutten av 70-tallet? Vi får lete mer i gamle kilder og komme tilbake til det ved en senere anledning Drammen Akvarieklubb startet også opp med oppdrettskampanje, før Norsk Akvarieforbund kom diltende etter noen år senere. Det ble utdelt «Hippokampusdiplomer» i forskjellige valører (Hippocampus er latinsk for Sjøhesten som er klubbens emblem). Da NAF kom i gang med sin oppdrettskampanje, ble disse konkurransene kjørt parallelt i klubben og Drammenserne var såpass giret på oppdrett at de vant to av de første årene. Siden har klubben alltid deltatt uten å nå helt opp. Individuelt har Lisbeth Eilevstøl vunnet kampanjen i 2012, og etter dette har både hun og Trine Gundersen fått plaketten for breddeoppdrett. Oppdrettsiveren er økende i klubben og lover godt for framtiden. Foruten medlemsmøtene har klubben noen faste tradisjoner. Det har gjerne vært en busstur til Gøteborg flere år på rad. Deltakelsen her har blitt mindre med årene, men fortsatt er det en hard kjerne som stiller opp. Siste år ble det en tur til Aalborg med en Stort utvalg i Ålborgs butikker... 12

13 overnatting i stedet, og det var populært. Ellers er det flere store akvariebutikker i Drammensområdet, så tilgang på fisk er bra. De senere årene har det også blitt tradisjon med en grillfest som sommeravslutning. Sist, men ikke minst, er klubben så heldig at den har eget, fast lokale. Bygget kalles «Ungdommens Hus» og fungerer som et foreningssenter. Til å begynne med hadde klubben lenge kun et mindre rom til lager og styremøter. Dette var en stor lettelse for styremedlemmene som slapp å bære alt utstyr til og fra for hvert møte. For en del år siden fikk de også overta det større naborommet med egen kjøkkenkrok og laget åpning mellom de to rommene. Møtelokalet ble ganske langt, men det funker til vanlige møter. Under maratonauksjoner leies nabolokalet, og da er klubbrommet kafeteria. Og siden lokalet alltid står der, har klubben et ekstra pratemøte noen dager etter det vanlige møtet. Saltvannsforum er også leietaker. Klubben har også en akvariereol stående med litere med enkle fisk. Ønskedrømmen for fremtiden er å få skiftet ut kjøkkenet, slik at det blir mer funksjonelt. Og nye medlemmer er selvsagt veldig velkomne! Klubben ønsker vel møtte til årets landsmøte, og selvsagt skal jubileet feieres med en skikkelig fest sammen med akvarister fra nær og fjern. Foreningens akvariereol 13

14 Vi har klippet... Hva sier fisken? Macaulay Library i USA inneholder verdens eldste og største vitenskapelige arkiv over video og audio opptak fra dyr. Formålet med institusjonen er å samle atferd og naturhistorie fra verdens biomangfold, noe de har gjort i over hundre år, og stille dette til rådighet for forskning, undervisning, naturvern og kunst. På lenken under kan man få tilgang til utallige lyder og videosnutter av fisker, men også fugler, pattedyr, reptiler og insekter. Av fiskene er det 960 lydfiler og 1659 videoer, noe som skulle holde den mest iherdige akvarist okkupert en stund. Internett: Gratis bok om ulike ål og smerlinger Raffles Museum ofbiodiversity Research I Singapore har en flott oversikt allverdensfisk av overfamilien Cobitoidea, dvskuhliål, botia, smerlinger og slike «raringer». Systematikk av alle 1499 kjente artsnavn og 185 slekter er gjennomgått, og det er da 1043 gyldige arter i 111 slekter. Det er gitt utbredelse og mange arter er fotografert i farger. Dette er et funn for de so mer interessert i disse fiskene, og 200 sider kan fråtses i helt gratis! Artikkelen»An inventory of the Loaches of the World» ertrykketi «Raffles Bulletin of Zoology» 2012, Supplement No. 26: 1 199oglastesnedi pdf. Internett: Forbud mot hval i akvarium Tenkte du å holde hval i akvarium? I så fall må du tenke om igjen, i alle fall hvis du bor i USA. Georgia Aquarium har nettopp tapt en rettsak om å få holde 18 viltfangede hvithval fra Okhotsk-sjøen i Russland. Planen var å holde de fleste i «SeaWorld» som en del av et avlsprogram, men etter rettsaken har «Sea World» mistet interessen. Etter: 14

15 Akvarium på institusjon Alf Bjarne Brustad De senere årene har det blitt vanligere å se akvarium på legekontor, tannlegekontor, sykehus og sykehjem. Det viser seg at akvarier er veldig beroligende. Det viser også forskning. Da jeg begynte å jobbe på Stange sykehjem satte jeg opp et ferskvannsakvarium i fellesstua på den avdelingen jeg jobbet, noe som ble positivt mottatt. Det var mange pasienter som satt mange timer foran akvariet. Jeg husker en historie hvor det var en dement pasient som satt foran akvariet,og kom med følgende kommentar: «nam, nam, mye godt pålegg», og kom med en håndbevegelse som viste at vedkommende ville smøre det på brødskiva.jeg husker vi fikk yngel på scalarene vi hadde. Dette ble populært mottatt. Det var mange ivrige tilskuere som fulgte nøye med på utviklingen til yngelen frem til fiskenevar store nok til klare seg selv. Etter hvert flyttet jeg over til ny avdeling, og tok med meg akvariet til den nye avdelingen for demente. Det var to pasientgrupper der, og akvariet ble plassert i dagligstuen til den ene gruppa. Her sto akvariet i noen år, men etter hvert ble det en periode jeg ikke fikk 15

16 fulgt opp akvariet så godt. Jeg fikk heller ikke hjelp til vedlikeholdet, og dermed sto jeg alene om å holde det rent. Derfor grodde det ned og ble stygt, og jeg fikk beskjed om å fjerne det. Det var ikke alle ansatte som syntes det skulle fjernes, men det ble enstemmig vedtatt. Det gikk et år,og så fikk vi en ny avdelingsleder som var opptatt av dyr som terapi (beroligende), og tok opp spørsmålet om å sette opp akvarietigjen. Denne gangen var det den andre gruppa som ville ha akvarium, og det ble satt opp ett saltvannsakvarium. Det var større interesse rundt dette, og jeg har også fått mer hjelp til å holde det rent. Dette akvariet virker det som har hatt en større effekt på både ansatte og pasienter. Det er virkelig beroligende.det har også medført att ansatte har skaffet seg akvarium privat, men riktignok ferskvann siden dette er billigere. Mens ferskvannsakvariet sto oppe var det to avdelinger til som ville ha akvarium.det ble kjøpt inn to akvarier, en til hver avdeling. På den ene avdelingen ble akvariet veldig fort stygt og interessen for det ble etter hvert laber og det ble tatt ned. Det andre akvariet står fortsatt oppe, og er til glede for pasienter og ansatte. De to akvariene har positiv innvirkning på pasientene i form av at de setter seg foran akvariet og følger med på det som skjer. Det er noen pasienter som kan sitte i timevis og når jeg skal rengjøre akvariet får jeg mange tilskuere. Fóring av fisk synes alle det er morsomt å gjøre! Det jeg har erfart er at det må være interesse blant ansatte hvis man skal få til ett akvarium på en institusjon, og att det må være noen som tar ansvaret for vedlikeholdet. 16

17 Leketøy for nysgjerrige - mikroskop for PC Tekst og foto: Gro Lervik Undertegnede har ikke tekniske duppeditter som en stor lidenskap. Men da jeg kom over en rimelig utgave av mikroskop til å koble mot PC, kunne jeg ikke dy meg. Først ble det kjøpt inn ett som julegave til et bonusbarnebarn. (Forstørrelse 20x og 200x) Etter å ha sett dette i bruk, bestilte jeg ett til meg selv også, fra postordrefirmaet «Natur og fritid». Prisen var absolutt overkommelig fra kr. 595 til kr 695 avhengig av forstørrelsesgraden. De har innmontert led-lys. Jeg håper lysene holder en god stund, for de kan neppe skiftes ut. Mitt mikroskop hadde enda sterkere forstørrelse enn det første (400X). Dette var nok en tabbe egentlig, for det ble mye vanskeligere å stille skarpt. Noe jeg i virkelig merket i forsøk på å fange en levende guppyunge på skjermen. Nærmest håpløst! Fikk jeg den i fokus, var refleksen fra LED-lysene i veien, og det var nesten umulig å stille skarpt. Planter er mye greiere foto-objekter. De står i hvert fall stille, og kan klemmes flate. Da jeg fotograferte flyteplanten Pistia stratiotes,fant jeg også små levende organismer som jeg kunne se røre på seg. Et godt bevis på at flyteplanter inneholder fint levendefór til nyklekt fiskeyngel - i tillegg til å være skjulesteder! Nå kan det være moro å jobbe med levende modeller også, bare de er små nok. Man kan nemlig ta både bilder og film med dette mikroskopet. Akkurat nå gleder jeg meg til levedefór-sesongen. Da skal jeg leke meg videre! 17

18 Nærbilde av flyteplanten Pistia stratoides 18 Nærbilde av liten unge av guppy

19 Artsforvirret? Tekst: Jan Stenløkk Det var så mye lettere før. Da en fisk var en fisk, og de hadde samme navn enten det var norsk (og de aller fleste artene hadde norsk navn) eller vitenskapelig navn. Men så ble det mer komplisert. I dag skal en ikke lese mye akvarielitteratur før forvirringen kommer, med mange og ulike oppfatningene om den samme fisken, men med forskjellige artsnavn. Det er jo også blitt slik, at en godt kjent art blir delt opp i grupper med mange nye og ulike nye arter. «Gamle dagers ciklider av slekten Cichlasoma er for eksempel splittet i mange forskjellige arter og til og med andre slekter. For ikke å snakke om ulike oppfatninger om arter og artskomplekser hos Malawiciklider! Selv guppy har nå fått nye slektninger som ikke alle er like enige i. Er det en art, eller er det virkelig flere? Delvis er artsdefinisjonene blitt mer komplisert ved at det kommer mye ny fisk fra områder som ikke tidligere var utforsket eller samlet for akvariesalg. Rød ciklide (slekten Hemichromis) er et godt eksempel, og det er nå en rekke arter fra ulike steder i dens leveområder i Vest-Afrika. Ikke alle landene her er like enkle å reise, samle og utføre fisk fra. Et annet eksempel er de mange molliene (slekten Poecilia) og sverddragere og platy (Xiphophorus). Her er det nå en mengde nye arter fra nye fangstområder. Systematikk (taxonomi) er det biologiske fagfeltet som prøver å holde orden i naturens kaos av ulike og mangfoldige livsformer. En art regnes som den grunnleggende enheten i systematikken. Selv om vi alle har en idé om hva dette er, så er det ikke like lett å gi en klar og vitenskapelig definisjon på «art». Systematikkens grunnlegger, svensken Carl von Linné ( ), hadde ikke dette problemet. Han, og de som syslet med slikt på den tiden, så arten som uforanderlig og skapt av Gud. Etter Charles Darwins ( ) arbeid med hvordan artene kunne utvikles, ble dette så mye mer vanskelig. Det er flere ulike måter hvordan arter blir definert, og det brukes til ulike formål. Det er viktig å være klar over når en prøver å finne frem i systematikk-jungelen. 19

20 1) Utseende (morfologi) har opphav med Linné, som benyttet farge og fasong (morfologi). En art defineres som en gruppe individer som ligner hverandre, og er forskjellige fra andre grupper. Og selv om det ikke er teoretisk forankring for denne definisjonen, er det en praktisk måte å avgrense arter på. Enkelt og greit! Og ofte virker det bra. Det er dette vi bruker når vi leter i en akvariebok med bilder for å finne ut hvilken fisk eller plante det er snakk om. Problemet er variasjon; mange organismer likner ikke helt på bildet eller beskrivelsen. Mennesket er et godt eksempel på dette! Ingen er like (joda, eneggede tvillinger, og det er alltid unntak). Vi er lette å kjenne igjen, men ulike pansermaller av slekten Corydoras eller killifisker, eller hva med alle L-mallene? 2) Det biologiske artsbegrepet ble lansert like før annen verdenskrig, og er det mest kjente artsbegrepet i dag. En art er her en samling med individer som kan krysser seg og gi fruktbart avkom. Problemet er artene som ikke formerer seg kjønnet, men med celledeling (som sopp), ved knoppskyting (planter) eller ved jomfrufødsel (bladlus). Selv om dette artsbegrepet har svært stor betydning innenfor studier av artsdannelse, tester man sjelden ut hvorvidt individer kan produsere fertilt avkom i praktisk artsbestemmelse. Maller er en gruppe akvariefisk, der det er kommet mange nye og like arter på markedet. (Foto: Rachel Leerand). 20

21 3) Det evolusjonære artsbegrepet er bygget på stor teoretisk tyngde. Det definerer en art som en egen utviklingslinje fra et felles opphav. Problemet er at det er ofte vanskelig vite hvordan utviklingens forløp og dens mange avgrensninger og sidegrener. Hva med de mange ciklidene fra Malawisjøen hvor går grensen mellom en full art og vare en variant på vei til artsdannelse? I løpet av de siste år har det imidlertid kommet betydelig bidrag fra genetiske og biokjemiske undersøkelsersom er koblet til slektskapsanalyser. 4) Det økologiske artsbegrepet stammer fra de «grønne 70-årene». Her bruker man nisjene som individene utnytter, dvs. hvordan den lever i naturen og hva den har spesialisert seg på. Felles levesett gir likt utviklingspress og holder individene innen samme art. I praksis er heller ikke dette artsbegrepet enkelt å anvende. 5) Biokjemisk og genetisk artsoppdeling bruker arvematerialet (DNA-sekvensering) eller viktige biokjemiske prosesser. Dette er metoder som er blitt billige, effektive og raske i løpet av de siste årene, men var helt utenkelig å gjennomføre for noen få års tid siden. DNA er som kjent en dobbelt streng hvor kjemiske forbindelser (basepar) sitter i rekkefølge og kan analyseres (sekvenseres) og arkiveres. Dette er et fagfelt i stor utvikling fra de første bitene av sekvenser ble første gang sekvensert i 1975 (fra en bakterie). Mange organismer blir etter hvert analysert for hele eller deler av arvestoffet, og data blir lagret i en felles databank. Genteknologi er fagfeltet som tar for seg metoder for å karakterisere, endre og gjøre bruk av gener og DNA. Eksempel på genetisk systematikk for keisertetra-arter og ulike lokaliteter, basert på genetiske forskjeller i arvestoffet (DNA). 21

22 6) En kladistisk systematikk bygger på at alle grupper (slekter, familier, ordner osv.) er etterkommere av en felles stamart, og variasjoner (som for eksempel utseende eller mer vanlig variasjoner i DNA eller biokjemi) analyseres matematisk for å se hvor stor ulikhet det er mellom individer eller artsgrupper. Resultatene fra slikt arbeid er blant annet tilgjengelig på hjemmesidene til «Tree of Life» ( Tilhengere mener dette gir en objektiv vurdering av art og viser hvilke arter som er i slekt med hverandre i større eller mindre grad for eksempel for killifisk som har mange like arter og fargevarianter. Det forutsetter imidlertid at det som legges til grunn (for eksempel DNA) endres (muteres) med en jevn regelmessighet, slik at ulikhetene i sekvensen er lik forskjellen mellom artene (som er selve definisjonen). Et problem med denne nye systematikken basert på biokjemi eller arvemateriale, er at arten defineres etter avanserte og mer «indirekte metoder». Dvs. noe som ikke nødvendigvis synes på utseende, hvis en står med en fisk i hånden. Hvordan kan vi da vite hvilken art vi står ovenfor uten å foreta en komplisert genanalyse som krever spesialutstyr og -kompetanse? Ikke sjelden er en for oss «god art» delt opp i flere «DNAarter». Et slikt artskompleks kan være nesten umulig å skille utseendemessig. Noe godt svar på dette finnes ikke. Etter som analysemetodene blir bedre og bedre, vil det bli mer oppdeling og overgangsformer mellom arter (artskomplekser og søsterarter) blir bedre definert. Men for akvaristen, som må se på utseende og farger, blir det vanskelig eller umulig å skille artene i mange slekter. Kanskje må vi til slutt bare omtale våre akvarievenner som «fisk» Kladogramm basert på biokjemiske ulikeheter innen slekten Gambusia 22

23 Klubber og spesialforeninger tilknyttet NAF Arendal og omegn akvarieklubb v/ Lars Erik Willbergh Tlf: Bergen Akvarieklubb v/ Lars Jamne Tlf: Bodø Akvarieklubb v/veronica Lillevik Tlf: / Drammen Akvarieklubb v/ Per Rasmussen Elverum og omegn akvarieklubb v/ Geir Nordeng Tlf: Fredrikstad akvarieklubb v/ivan Syversen Grenland akvarieklubb v/robert Øyen gmail.com Gudbrandsdal og omegn akvarieklubb v/ Eivind Alexander Berg Tlf.: Hamar og omegn akvarieklubb v/eivind Baardseth Tlf: Haugaland Akvarieklubb v/ Dag Fjeldstad Tlf: Jæren Akvarieklubb v/ Stein Arild Høyland Tlf: Kristiansand Akvarieklubb v/ Vivi-Ann Johansen Tlf: Larvik Akvarieklubb Tlf: Helgoroveien Stavern Lillestrøm og omegn Akvarieklubb Postboks Lillestrøm Moss akvarieklubb v/marie Tangen Tlf: Nordmøre og Romsdal æakvarieklubb v/rodney Midtbø Tlf: Ringerike Akvarieklubb Lars Peter Pedersen Tlf: Stjørdal akvarieklubb v/ Ernst Saur Bellvegen Selbu Tlf Tromsø Akvarieklubb v/sabina Moe Tlf: gmail.com Trondheim Akvarieklubb v/ Kjetil Bergfall Tlf: Valdres Akvarieklubb Erik Iversen Tlf: gmail.com SPESIALFORENINGER Saltvannsforum Sven-Egil Sørby, Tlf: , Hadeland Akvarieklubb v/ Bjørn Andreassen, Tlf: Orkdal Akvarieklubb v/håvard Stene-Johansen Tlf:

24 24