TIPS TØRRKJØLERE. Nyttige tips om valg av tørrkjølere. Splitt inverter. Kuldeprodukter. Tele og datakjøling. Rørteknisk. Kjøl frys.

Transkript

1 TIPS TØRRKJØLERE Splitt inverter Kuldeprodukter Tele og datakjøling Rørteknisk Kjøl frys Tørrkjølere Nyttige tips om valg av tørrkjølere Varianter Lydkrav Vifter Regulering Røropplegg Frikjøling Dimensjonering Service areal Spray coil Vanntilkobling

2 Innhold Typer og varianter... 3 Synlighet fra omgivelsene... 5 Vann tilknytning Modeller tørrkjøler Regulering av tørrkjølere og kondensatorer Alternative reguleringer EC vifter regulering 230/3/1 400/3 for Stefani tørrkjølere/kondensatorer Boost funksjon tørrkjølere for lavere lyd Tilbehør Fot for tørrkjøler for plassering på flate tak og tak med helling opp til 10% Arealer rundt tørrkjøler eller kondensator Tørrkjølere røropplegg Systemskisse tørrkjølerkrets for fast vannmengde Standard regulering NK 1 styring av shuntkurs Frikjøling Frikjøling lite system Frikjøling med tørrkjøler Frikjøling via egen tørrkjøler Frikjøling med tørrkjøler for stort system Systemskisse tørrkjølerkrets for frikjøling Frikjølingsmodul type FCS kw modulerende Materialvalg Korrigering for høyde Tørrkjølere og lyd Box metode for lyd fra tørrkjølere Axitop og Flow Grid Tørrkjølere med spray coil Pumper og røranslutning Vanntilkobling i motstrøm Pumper poltall og størrelse Overdimensjonerte pumper Strupeventiler Forskjellige ΔT over NXW 700 scroll kompressor vannkjølt Røranslutning av tørrkjølere og luftkjølte aggregater på tak Dimensjonering av vannrør Side 2 av 52

3 Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn. Varianter Fysiske dimensjoner og plass tilgjengelig Lydkrav Effekt Løsning med batteri, rørveier og vifter Dimensjonerende temperaturer Behov for frikjøling og hva er nødvendig effekt sommer vinter Arkitekt har også ofte en mening om tørrkjølere Vi skal prøve å berøre noen av de viktigste punktene og hva som er viktig for å få et godt anlegg. Varianter tilgjengelig Vi deler i dag tørrkjølere i 3 varianter. Flat bed eller plane tørrkjølere Disse er som på skisse SDS over finnes i en mengde varianter hvor det er vifter fra 35/50/63/80/90/100 cm og med antall vifter fra 1 stk til 12stk. I tillegg til viftestørrelse og antall vifter kan man dimensjonere en tørrkjøler via vifteturtall som ofte er 4/6/8/10 poler og med turtall fra 1400 o/min på de små ned til 340 o/min på de store. Batteriene kan også leveres i flere dyp og det og til slutt velger man antall vannveier som gir det rette trykkfallet igjennom batteriet og sikret at man ikke får laminær strømning Plane tørrkjølere kan også stille på høykant og man snakker da om vertikal eller horisontal luftstrøm A = flat bed 1 rad vertikal luftstrøm B = flat bed 1 rad horisontal luftstrøm A = flat bed 2 rader vertikal luftstrøm A = flat bed 2 rader horisontal luftstrøm Side 3 av 52

4 V coiler Den andre typen er såkalt V coiler som tidligere har preget store effekter, de tar vesentlig mindre plass og det finnes i dag V typer fra 110 kw og disse er ikke høyere en store plane tørrkjølere. V coilen kan leveres i opp til 16 vifter og er det store effekter så kan man med denne løsningen greie seg med vesentlig færre uniter. Dette gir igjen mindre rørarbeid. M coiler Den 3 typer er M coil som SRD er et eksempel på, her er det 4 batterier som ligger som en M og denne tar mye mindre plass en noen andre tørrkjølere. Men er egnet for større effekter da den er en for dyr konstruksjon for mindre effekter. Hva passer best? Her finnes det ingen fasit men mest brukt er følgende På mindre effekter opp til 100 kw er det plane tørrkjølere som er dominerende Fra /300 kw litt avhengig av lydkrav er det små V coiler som er billigst og beste løsning grunnet lite plass. Har man begrensninger i vekt på flate tørrkjøleren plasseres på så vil en flat bed gi bedre vektfordeling. Fra effekter fra 250/300 kw og oppover er det plane tørrkjølere som SDS dual med 2 rader med vifter. Skal man spesielt ha lave lydkrav så er man nødt til å kjøre viftene med lavt turtall og derfor så må man bruke en type som har mange vifter. Små V coiler med flere vifter er på gang og da kan dette endres seg noe. Konsulenter sier ofte at de ikke vil ha v coiler og dette henger ofte sammen med byggehøyde, men ser du på siden foran vil du se at en stor 800 mm plan tørrkjøler har samme høyde som V coil SDV, Så her er det noen misforståelser ute og går. På store effekter så kan ingen overgå SDV dual med opptil 16 vifter. Side 4 av 52

5 Synlighet fra omgivelsene Ofte er man veldig opptatt av byggehøyde for å sikre at produktet ikke ødelegger en fasade når man ser fra bakken. Skissene viser 6 forskjellige løsninger. Tenker man å skjule en tørrkjøler er A eller C den beste løsningen A Flat bed enkel rad, vifter ø 500/630 mm Kapasitet kw A 126 cm B 250 cm C 97 cm B Flat bed enkel rad, vifter ø 800/900/1000 mm Kapasitet kw A 126 cm B 250 cm C 156 cm C Liten v coil, vifter ø 800 mm Kapasitet kw A 151 cm B 302 cm C 105 cm D Liten v coil 1 rad, vifter ø 800/900/1000 mm Kapasitet kw A 111 cm B 222 cm C 154 cm E Flat bed dobbel rad, vifter ø 800/900/1000 mm Kapasitet kw A 115 cm B 348 cm C 156 cm F Stor v coil med 2 rader, vifter ø 800/900/1000 mm Kapasitet kw A 113 cm B 340 cm C 234 cm Side 5 av 52

6 Vifter Her finnes en rekke forskjellige diameter og turtall som igjen gir forskjellig lydbildet. ø350 i 4 og 6 polet ø500 i 4, 6 og 8 polet ø630 i 4, 6, 8 og 12 polet ø800 i 6, 8 og 12 polet ø900 i 6 polet gir høy lyd så best for industri ø1000 i 12 polet meget lav lyd og stor kapasitet Trinnløse EC vifter vil nok etter hvert overta mye av dagens marked Fysiske dimensjoner En V coil bruker ofte bare 50 % av footprinten til en plan tørrkjøler. Men en plan tørrkjøler kan også bruke horisontal luftstrøm Har man begrensninger på plass kan det være en god løsning først å se hva man får plass til, for siden ås e hva du kan få ut av denne. Skisser som under ligger på for alle produkter. Side 6 av 52

7 Lydkrav Lydkrav må vurderes av kunden men vi ser en tendens til lavere og lavere lyd. Under avsnitt 10 på kan du selv beregne lyden på avstand. I Norge har vi i en bra retningslinje for støy, og det er "TA-506 Retningslinjer for støy fra Industri", utgitt av Statens forurensningstilsyn i Denne sier at boligområder og områder med undervisning og liknende ikke må belastes med mer ekvivalentstøy høyere enn 50 db(a) på dagtid fra kl 06 til 18. På kveldstid kl (og hele dagen og kvelden på søndag og helligdager) er grenseverdien redusert til 45 db(a), og om natten (kl 22 06) er kravet satt til 40 db(a). Dersom støyen belaster fritidsbebyggelse og områder for rekreasjon, sykehus, sykehjem, etc. er kravene betydelig strengere: Ekvivalentstøyen skal være maks 40 db(a) på dagtid og 35 db(a) på kveld og natt. Dersom støyen fra bedriften er utpreget identifiserbar, med impulser, rentoner, osv. skal støyen senkes 5 db(a) i forhold til de oppgitte verdier. I disse lydkravene finnes også lokale tolkninger og forhold som gjør at det kan variere noe, men stort sett kan vi sette opp disse parametere. Tidspunkt Lydkrav Virkedag db(a) Kveld db(a) Helg og fridager 45 db(a) Natt db(a) Ved en ren tone nattkrav 35 db(a) Kravene kan senkes 5 db(a) ved sykehus sykehjem, rekreasjonsområder osv. Lyddata Vi vil bli bedratt og derfor så lages det stadig nye måter på for å lage en lavere lyd. Det siste er den såkalte boksmetoden som måler lyden i en boks rundt tørrkjøleren. Har du da en lang tørrkjøler blir jo målepunktet i enden langt fra noen av viftene og når man summerer lyden vil denne måten ofte gi 2 4 db(a) lavere lyd en det år egne en vifte og summere denne. Lyd fra tørrkjølere og luftkjølte aggregater. Det finnes mange standarder for lyd. Eurovent har valgt EN13487 som standard, og de fleste leverandører oppgir nå lyden etter denne normen. EN13487 måler en masse punkter i et tenkt rom med alle vegger 10 meter fra tørrkjøleren. Deretter regner man ut snittet på disse og det er lyd etter EN Hva kan man gjøre hvis lyden er for høy. Bruker man turtallsregulering så vil lydbildet gå raskt ned når turtallet reduseres. Side 7 av 52

8 Turtallsregulering av tørrkjølere Ved turtallsregulering av vifter på tørrkjølere/luftkjølte kondensatorer kommer man raskt ned i lyd. Allerede ved 20% ned i turtall har man -4,8 db(a) i lydreduksjon Ser man på grafene under kan man se hvor lite temperatursenkning ute som skal til før man får 20% reduksjon. Hvis tørrkjøleren dimensjonert riktig og ikke er for liten så vil den så fort det blir kaldere ute kunne redusere turtallet. Alternativ er at man kjører høyere temperaurer i kondensatorkretsen når det er dimensjonerende ute eller natt. 20 % reduksjon i turtall vil gi 5 db(a) lavere lyd. Summering av flere lydkilder Ant vifter Endring Side 8 av 52

9 Batterier i tørrkjøler For å kunne optimalisere en tørrkjøler må man først forstå batteriet oppbygning og de mulighetene som ligger der. Batteri i en tørrkjøler består av. Ramme som holder batteri sammen Lameller som gir batteri en stor overflate og dermed gjør den egnet til å overføre varme. Lamellens utforming er mye av hemmeligheten for å få et effektivt batteri. Lamellrør (fordelerne) glemmes ofte i beregninger men er en viktig parameter for å bestemme trykkfall. Desto flere lamellrør desto mindre trykkfall og desto færre desto høyere trykkfall. For lavt trykkfall gir laminær strømning og gjør batteriet til en dårlig varmeveksler. Nippel er ofte for utluftning eller brukes som giverlomme. Samlestokk er som en manifold for alle lamellrørene. Anslutning er enten gjenger eller flenser. Denne stemmer ofte ikke med rørdimensjon som skal legges fordi denne er også en del av batteriets konstruksjon for å lage en god varmeveksler. Batteriene kan også gjøres bredere og lengre pr vifte osv. Vifter. Det finnes en rekke viftealternativ og her er noen data som viser forskjell. Dataene viser kapasitet for 4 vifter av forskjellig størrelse og turtall, kapasitetene r for standardbatteri ved 27 C ute og 37/42 C vann med 30 % etylenglykol. Husk at man på de større tørrkjølerne kan ha opptil 16 vifter. Så disse tallene er kun for sammenligning Viftediameter Turtall o/min Kapasitet kw Lyd db(a) 10 meter mm Fra til Fra Til Fra Til Denne tabellen viser ytterpunktene og det finnes totalt over 1200 kombinasjoner som Novema kulde kan levere. Normalt så brukes 800 mm vifter i de fleste anlegg med effekt over 100 kw Dimensjonerende temperaturer T vann inn/uteluft Endring kapasitet T vann inn/ uteluft Endring kapasitet Andre temperaturer % % For andre temperaturer kan % % følgende faktor brukes. Det er regnet 30 % glykol og 5 0C T % % Eksempel en tørrkjøler kal ha 25 ute % tabell % og 38/33 vann. Faktor på tabellverdi % 9 48 % er da 84 % Som lyd og effekt er jo dimensjonerende utetemperatur og vanntemperatur mest utslagsgivende for størrelse. Normalt så regner man en ΔT på 15 K mellom uteluften og inngående vann på tørrkjøler. 27/42. Men av og til ser vi at noen bruker mye høyere temperaturer og vinner frem. Øker man vanntemperaturen ved 27 C ute til 45/40 C istedenfor 42/37 C vann som er normalt så øker kapasiteten med 25 % over tørrkjøleren. Her kan man selvsagt variere noe avhengig av kuldemedie men dette vil slå ut på driftskostnader. Det viktigste for oss som selger produkter er at vi blir sammenlignet på like forhold. En stor jobb som akkurat var ute i Oslo hadde strenge lydkrav fra tørrkjølere og vanntemperaturer på 40/35 C. Tørrkjølerne utgjorde en stor del av kostnadene for jobben. I etterkant kan vi se at han som fikk jobben han regnet 44/49 C på tørrkjølerkretsen og da har han levert et helt annet anlegg en det som var beskrevet. Side 9 av 52

10 Vann tilknytning. En tørrkjøler med anslutninger i begge sider er ofte billigere men man får mer kostander i rørarbeide. Ferdige manifolder fra fabrikk forenkler tilknytningen Side 10 av 52

11 Modeller tørrkjøler Alle tørrkjølere kan også leveres med en rekke forskjellig batteri, motorer og lamell varianter og tilbehør. Side 11 av 52

12 Regulering av tørrkjølere og kondensatorer God regulering av en tørrkjøler eller luftkjølt kondensator avhenger av flere parametere. Ikke for få vifter for å greie lave laster Hva ligger belastningen på i bygget over hele sesongen. Og hva er minste last. Hva er lydkrav. Trinnkobler kun tørrkjølere Trinnkobler er billigst og veldig driftssikkert. Den regulerer godt ned til 0 %, men på små anlegg med få vifter blir trinnene store. Lydmessig er dette det dårligste alternativet fordi det å stopp en vifte gir ikke mye lydreduksjon 2 3 db(a). Ofte brukes dyre SD anlegg til å lage trinn og regulering og da kan nok også trinnregulering bli dyrt. Spenningsregulering Her endres både turtall og effektforbruk trinnløst fra %. Lyd og energimessig en bedre løsning en trinnkobler. Desidert mest brukt da pris og ytelse gir det beste resultatet. Frekvensregulering og EC vifter Best på energi og like bra lydmessig som spenningsregulering. Imidlertid en veldig dyr løsning. På sikt kommer nok EC vifter på tørrkjølere og dette kan bli en godt alternativ til eksterne frekvensomformere. Men foreløpig for dyrt. La oss ta et lydeksempel NB! Stort anlegg Vi har en SDV 080/4.2 med 8 vifter og en lyd på 59 db(a) for alle 8 vifter i drift på 10 meter. Forskjellen i lyd mellom trinnkobler og spenning/frekvensregulering blir da slik. Trinnregulering av vifter Vifter i drift Kapasitet 100% 87 % 75 % 62 % 50 % 37 % 25% 12,5% Lyd på 10 meter 59 58, Lyd på 30 meter Lyd på 50 meter Turtallregulering 920 o/min 740 o/min 600 o/min 470 o/min 380 o/min Kapasitet 100 % 80% 65 % 50 % 41% Lyd på 10 meter Lyd på 30 meter < 30 Lyd på 50 meter < 30 < 30 Side 12 av 52

13 Alternative reguleringer WRMM 6-8 Spenningsregulering for 230/1 Elektronisk spenningsregulator type VRMM brukes for å styre vifter for luftkjølte kondensatorer eller tørrkjølere. Spenningsregulatorer er mye billigere en frekvensomformere men lyd og effektreduksjon er nesten like god. Spenningsregulering er derfor den desidert beste og rimeligste reguleringen ved mindre effekter som fines på viftemotorer til kondensatorer og tørrkjølere. Det er mulig å tilkoble flere motorer parallelt på betingelse av at det maksimale strømforbruket i reguleringen ikke overstiger kontrollerens nominelle strømstyrke. Eks. VRMM8: nominell strømstyrke = 8A ved romtemperatur på maks. 55 C til IP55. Kontrolleren har et innebygget støyfilter, som imøtekommer nødvendig EC krav. Trykk/temperatur og turtallsjustering gjøres via 3 ratt i regulatoren. Diverse Modell for trykkgiver og modell for tempgiver. Kan også bruke eksternt 0 10 V signal 2 settpunkt normal og frikjøling Kapslet i aluminium. Beskyttelses klasse IP55. WRTMT spenningsregulering for 230/3 og 400/3 Elektronisk spenningsregulator type VRTMT brukes for å styre vifter for luftkjølte kondensatorer eller tørrkjølere. Spenningsregulatorer er mye billigere en frekvensomformere, men lyd og effektreduksjon er nesten like god. Spenningsregulering er derfor den desidert beste og rimeligste reguleringen ved mindre effekter som fines på viftemotorer til kondensatorer og tørrkjølere. Det er mulig å tilkoble flere motorer parallelt på betingelse av at det maksimale strømforbruket i reguleringen ikke overstiger kontrollerens nominelle strømstyrke. Eks. VRTMT28: nominell strømstyrke = 28A ved romtemperatur på maks. 55 C til IP55. Kontrolleren har et innebygget støyfilter, som imøtekommer nødvendig EC krav. Trykk/temperatur og turtallsjustering gjøres via display i regulatoren. Diverse Modell for trykkgiver PR og modell for tempgiver. NT Kan også bruke eksternt 0 10 V signal 2 settpunkt for normal og frikjøling Riktig spenning settes med bryter i regulator Beskyttelses klasse IP55 Boost funksjon for dimensjonerende ute kan gi 5 db(a) i redusert lyd under normal drift Side 13 av 52

14 EC vifter regulering 230/3/1 400/3 for Stefani tørrkjølere/kondensatorer EC vifter Eller vifter med motorer med innbygget turtallsregulering har vært tilgjengelig noen år. EC teknologien er nok viftenes Rolls Roys og vil nok bli noe av fremtiden når prisene faller noe. EC motorer har høyere virkningsgrad og lavere motorlyd en andre turtallsregulatorer som frekvens og spenningsregulering. Alle tørrkjølere og luftkjølte kondensatorer kan leveres med EC vifter. EC vifter styres enten av eksternt 0 10 V signal eller det kan leveres regulator med Modbus på tørrkjøler EC vifte EC motor PTEC EC regulator EC vifter EC vifter finnes i både 400/3 230/3 og 230/1 men ikke alle størrelser har alle spenninger. 230/3 har også noe lengre leveringstid. Turtall kan ikke være lavere en 50 o/min da motoren krever kjøling. Normalt så starter EC viftene opp med 2 Volt for å greie startmomentet. Tilbehør Koblingsboks Service bryter Side 14 av 52

15 EC vifter varianter Dette er hva som finnes av EC vifter pr i dag (2015) data kan endres og nye modeller kan komme til. Ampere Vifte Poler Rpm W 230/1 400/3 230/3 ø / , / ,4 - - ø / , / , / , / / ,85 - ø / , / , / , / / ,85 - ø / , / , / , / ,6 ø / , / , / ,8 - ø / , / ,9 Data kan endres uten varsel For å få et lydbildet som er tilpasset norske forhold så går de fleste tørrkjølere på et turtall fra o/min. Siden EC motoren har høyere turtall må derfor ofte 0 10V signalet begrenses, så ikke turtallet går høyere en dimensjonert for lyd. Dette kan gjøres på 3 måter. Motorene kan leveres programmert for ønsket maks turtall Man begrenser 0 10V signalet til ønsket turtall fra f.eks. dataroms aggregatet Dersom utgang fra ekstern regulator ikke kan redusere 0 10V utgang så kan man sette inn en regulator som gjør dette, slik som PTEC. Det kan på enkelte anlegg lønne seg å bruke er EC vifte med f.eks. 6 polet motor istedenfor 8 polet for å ha fleksibilitet ved feil eller utvidelser. Data anlegg er slike anlegg hvor dette kan være lurt. Lave utetemperaturer EC vifter fungerer ned til - 25 C ute, fra hosten 2014 kommer motorer som greier 40 C, men en god løsning ved ekstrem kulde er å programmere motorene slik at de aldri går saktere en 5 %. Side 15 av 52

16 Frekvensregulering Frekvensregulering er en meget flott men også dyr regulering av en tørrkjøler. Men har man stor krav til nøyaktighet og store effekter så sparer den seg fort inn. NB Frekvensomformeren kjører turtall mellom 30 og 100 % og vil derfor virke som av på ved lave effekter. Novema kulde bruker Ziehl frekvensomformere. Disse har nesten ubegrensede muligheter. Kan levers i både 230/3 og 400/3 2,5 40 Amp Enkle menyvalg Display for avlesning IP21 eller IP54 Trinnkobler kun for tørrkjølere Novema kulde kan også levere trinnkoblere for tørrkjølere, men grunnet lyd og pris er dette en løsning som i dag nesten ikke brukes. Brukes nesten ikke lenger grunnet liten reduksjon i lydbildet Side 16 av 52

17 Boost funksjon tørrkjølere for lavere lyd Vi dimensjonerer i Norge for en maks temperatur som inntreffer ca 70 timer pr år og da på dagtid. For å dempe lyd så kan vi under normale forhold begrense turtallet til 80 % noe som gir 5 db(a) lavere lyd. Når da temperaturen stiger over T2 til 44 C da legger maks turtall inn. Dette vil medføre at lydnivå over tørrkjøler vil være 5 db(a) lavere hele sommeren unntatt de 70 timer hvor vi har maksimal temperatur. Regulator VRTMT fra Stefani har denne funksjonen innebygget som standard Eksempel Tørrkjøler jobber med 80 % turtall så lenge inngående temperatur er 42 C eller lavere. Hvis temperaturen stiger til 44 C så går turtallet opp til 100 %. Forskjell mellom 80 og 100 % turtall er 5 db(a) For et moderne kjøleaggregat betyr denne lille hevningen i kondenseringstemperatur kun tap av 2 3 % kapasitet og da for en veldig kort periode. Men man sparer mye penger på tørrkjøleren Side 17 av 52

18 Tilbehør Tørrkjølere og kondensatorer kan leveres med en rekke tilbehør i tillegg til effektvarianter og vifteturtall. Bildet over viser 1 SDV 080/3 med elektrisk kabling, servicebrytere, spenningsregulering, vibrasjonsdempere og spray coil. 8 slike er levert til et anlegg i Norge. I tillegg finnes det: Batterier med forskjellig beskyttelse i Cu/Al, Cu/Cu, epoksy lameller, behandlet batteri Elektrisk kabling Ex motorer Servicebryter for hver vifte. Turtallsregulering Flens eller victaulic tilknytning Filter Elektrisk tavle påmontert eller levert løst Vibrasjonsdempere Manifold v coiler Fot for takplassering Stefani konstruerer og produserer høy kvalitets tørrkjølere som er testet og sertifisert for å gi høy repeterbar ytelse. For å sikre at ytelsen er korrekt er tester utført i henhold til internasjonale standarder Side 18 av 52

19 Regulering av vifter I dag leveres nesten 100 % med turtallsregulering av vifter. 20 % reduksjon i turtall er 5 db(a) lavere lyd. Vi kan levere: Spenningsregulering Frekvensstyring EC motorer med eller uten regulator Elektrisk skap levert løst eller påmontert Vibrasjonsdempere Servicebrytere pr vifte Manifold for v coiler Filter foran batteri Fot for enkel montasje Side 19 av 52

20 Fot for tørrkjøler for plassering på flate tak og tak med helling opp til 10% Mange flate tak og tak med svak helling kan man bruke denne foten for å lage enklere fundament for tørrkjølere. Foten kan leveres som tilbehør både på flat bed og små v coiler. Fot er 300 x 300 mm Belastning pr fot mot taket må alltid sjekkes av kyndig person I sett inngår fot og vibrasjonsgummi under fot Fot er malt i samme farge som tørrkjøler Prinsipp Fot kan snues 90 slik at den kan ta helninger begge veier. Under fot bør det legges en gummi matte. Vektfordeling på tak må også vurderes. Side 20 av 52

21 Eksempler. Side 21 av 52

22 Andre løsninger Side 22 av 52

23 Arealer rundt tørrkjøler eller kondensator For at tørrkjøler eller luftkjølt kondensator skal kunne få ytelsen den er tiltenkt er det viktig at luften rundt den er tilstrekkelig. Under finner du anbefalinger fra fabrikkene for disse avstandene. Skissen viser nødvendig minimums arealer for at tørrkjøleren/kondensatoren skal få nok luft å jobbe med. Pass på at aggregat med horisontal luftstrøm kommer opp fra bakken hvis de skal gå om vinteren. Ved vertikal luftstrøm må også areal mot kortvegg ved røranslutning tilpasses nødvendig montasje og service plass. Ofte trengs 1 meter for å kunne legge rør. Serviceareal flat bed enkel rad tørrkjøler eller luftkjølt kondensator Serviceareal flat 2 rader tørrkjøler eller luftkjølt kondensator Side 23 av 52

24 Serviceareal V coil med en rad vifter tørrkjøler eller luftkjølt kondensator Serviceareal V coil med en 2 rader vifter tørrkjøler eller luftkjølt kondensator Side 24 av 52

25 Tørrkjølere røropplegg Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Luftkjølt tørrkjøler. En tørrkjøler brukes til å fjerne overskuddsvarme fra et kjøleaggregat. Det varme vannet fra kjøleaggregatet sirkulerer via pumper ut til tørrkjøler som fjerner varmen via å bruke uteluft. Faktorer som påvirker størrelsen på tørrkjøler er vannets temperatur og lydnivå. Lyd og vanntemperatur. En tørrkjøler dimensjoneres normalt i Norge for 27 C ute. Lydmessig er kravene ofte 60 eller 50 db(a) på 10 meters avstand. Men enkelte steder kan det også være ned mot 40 db(a), dette gir store tørrkjølere, Vanntemperaturene man dimensjonerer etter er normalt 35/40 C eller 37/42 C. Den siste gir den minste tørrkjøleren fordi det er størst forskjell til uteluftens temperatur. Dessverre skal det veldig lite triksing til med temperaturer og lyd før en tørrkjøler blir vesentlig mye billigere en beskrevet. Tørrkjølere vil derfor ofte kunne gi store prisutslag ved denne type anlegg. Det kan også leveres rørtilknytninger på begges sider noe som gjør tørrkjøleren billigere, men ofte rørarbeidene dyrere. En tørrkjøler har ofte litt høye trykkfall på vannsiden. Dette er fordi den skal være en optimal varmeveksler og har i tillegg store batterier. Vi finner igjen det samme i vann\glykol gjenvinnere for ventilasjonsaggregater. Tørrkjølere og regulering Tørrkjøleren er normalt dimensjonert for 27 C ute og har en voldsom overkapasitet når utetemperaturer og samtidig kjølebehovet synker. For å redusere denne kapasiteten så har man flere alternativer. Det viktigste er at vannet inn på tørrkjøleren ikke blir for kaldt. For å sikre kuldeaggregatet ytterligere så er det montert en shuntventil (V1) i kretsen mot aggregatet. Denne har sitt eget settpunkt fra T1. Ting å huske på. Husk servicebrytere for vifter og sjekk om røranslutningene er på samme side. Vurder kostnad på kabling for tørrkjøler naken eller levert med reguleringsutstyr. I det siste tilfelle blir det bare tilførsel ut til tørrkjøler. Og er du i tvil så sett opp en tabell over valgmulighetene med luftmengder, vannmengder og temperatur ut og inn. Du vil ofte se store forskjeller. Fordeler med tørrkjøler Fleksibelt anlegg som er lett å kapasitetsregulere Enkelt i drift Gunstig for varmegjenvinning Kan brukes til frikjøling Små kuldemediefyllinger Det kostbare kuldeaggregatet står innendørs. Ulemper med tørrkjøler Relativ kostbar løsning Plasskrevende Krever glykol i vannkrets. Side 25 av 52

26 Systemskisse tørrkjølerkrets for fast vannmengde Skissen viser et prinsipp og viktige komponenter er ikke tegnet inn. Systemet kan bestå av både flere aggregater og flere tørrkjølere. Pluss ekspansjonssystem pumper, shuntventil og givere. Inn på kuldeaggregatet er det også en grovfilter. V2004_0063 Når kuldeaggregatet starter så produserer det varmt vann som må kjøles ned. En typisk vanntemperatur ut av kjølemaskin er 40 C vann. Dette fraktes via rørsystemet inn på tørrkjøleren og denne har f. eks et settpunkt i T2 på 35 C. Antall vifter startes (eller turtall økes) for å få nok kapasitet til å fjerne varmen fra vannet. Ved overgangsperioder og ved vinterdrift regulerer shuntventil V1 mot giver T1 for å hindre for lav temperatur inn på kuldeaggregatet. Det er viktig at ventil V1 ikke er for treg noe som kan skape pendlinger i vanntemperaturen. Pumpe K1 bør gi konstant vannmengde. Her er det også tegnet inn en tank for gjenvinning av varmen til å forvarme tappevann Side 26 av 52

27 Standard regulering NK 1 styring av shuntkurs STANDARD NK1 Regulering av shunt til fast temperatur. Regulator R1 er av type display touch type. Her stiller man ønsket temperatur i T1. Regulator styrer da signal til shuntventil V1 (tilbehør) for å holde innstilt temperatur KOMPONENTER Regulator Trafo Vanngiver med lomme. Elektrisk skjema Ferdig programmert TILBEHØR Shuntventil 0 10V Eksempel på bruk. Side 27 av 52

28 Frikjøling Frikjøling lite system Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Frikjøling med tørrkjøler ved små anlegg. Tørrkjøler brukes til frikjøling når kjøleaggregat kan stoppes. Normal utetemperaturen for start frikjøling ligger da ved ca 0-2 C utetemperatur. Hvis man her også hever vanntemperaturen ved lave utetemperaturer så kan man starte noe høyere. Når kan jeg bruke frikjøling.? Vel avhengig av løsning så kan du frikjøle når utetemperaturen er 2 0 C lavere en retur isvann. Men før det må man gjøre noen vurderinger av anlegget. Hva skjer med kjølebehovet når utetemperaturen synker Har jeg utstyr i bygget som krever en konstant isvannstemperatur Eller kan jeg kjøre opp isvannstemperaturen når det blir kaldere ute. Pass opp for laminær strømning En tørrkjøler som brukes både under kjøledrift og som frikjøler kan ha vidt forskjellige behov for vann under de 2 forskjellige driftsformene. Det er viktig å huske på at ved for lav vannstrøm igjennom tørrkjøleren så går vi over i laminært væskestrøm og varmeoverføringskapasiteten faller drastisk. Se eget system blad rundt dette. Fordeler frikjøling med tørrkjøler Kjøleaggregat står inne. Ulemper frikjøling med tørrkjøler Vesentlig mer rørarbeid. Må velge av/på frikjøling ofte ved lave utetemperaturer. Komplisert og dyrt røropplegg. Stor tørrkjøler ved ønske om høy utetemperatur for frikjøling. Skissen på neste side viser en løsning for anlegget i vårt eksempel. Kjøleaggregatet går til rundt 2 0 C ute og da starter frikjølingsveksleren, og tørrkjøler starer for frikjøling. Bakdelen er at man mister 160 dagers frikjøling mellom 10 og 0 0 C som man kan greie med et frikjølingsaggregat. Og når først tørrkjøleren starter i frikjøling så har man så stor effekt på tørrkjølerne at det neppe vil gå mer en % av viftene for å dekke behovet. Men vi gjør besparelser og kjøleaggregatet kan stå i 163 dager. Kan man heve isvannstemperaturen så øker selvsagt dette. Timer mulig med frikjøling Ser man på snitt av mange år så er temperaturen slik for Oslo basert på døgnverdier Utetemperatur Timer pr år utetemperatur lavere 15 C C C C C Side 28 av 52

29 Frikjøling med tørrkjøler. Skissen viser et prinsipp og viktige komponenter er ikke tegnet inn. Systemet kan bestå av både flere aggregater og flere tørrkjølere. Pluss ekspansjonssystem pumper, shuntventil og givere. Inn på kuldeaggregatet er det også en grovfilter. En mulighet med tørrkjøler er å bruke denne om vinteren til frikjøling dersom det er kjølebehov hele året. Desto høyere isvannstemperatur man ved høyere isvannstemperatur kan man starte frikjølingen. Men type kjølebelastning er også viktig. Et datarom må ha konstant temperatur hele året, men et ventilasjonsaggregat kan greie seg med mye høyere isvannstemperatur så fort utetemperaturen synker. Normalt kan man starte frikjøling via tørrkjøler fra 3 til - 2 C ute, men dette må beregnes. Ved beregnet utetemperatur start frikjøling. Først stoppes kjøleaggregatet og etter at den har stanset så åpner shuntventil V3 og pumpe mot veksler for frikjøling starter for å gi frikjøling igjennom plateveksler. Ved frikjøling åpner ventil V1 100% med full mengde igjennom plateveksler. Tørrkjøler og shuntventil V3 regulerer for ønsket settpunkt i T3. På isvannside regulerer shuntventil V2 for å holde rett temperatur i T2 Ventil V1 bør også frostsikre ved T1 og begynne å regulere hvis vannet i T1 blir lavere en 5 C V2006_0088 Et alternativ til denne type frikjøling er å sette en ekstra tørrkjøler i retur isvann fra anlegget som starter når utetemperaturen er 2 C lavere en retur isvann. Det finnes også ferdige frikjølingsaggregater med alle funksjoner bygget inn i aggregatet.. Side 29 av 52

30 Frikjøling via egen tørrkjøler Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Frikjøling med tørrkjøler via egen tørrkjøler. Egen tørrkjøler i retur anlegg gir frikjøling når utetemperaturen er 2 C lavere en retur isvann. Kapasitet på tørrkjøler dimensjoneres for vinterbehov. Når kan jeg bruke frikjøling.? Vel avhengig av løsning så kan du frikjøle når utetemperaturen er 2 C lavere en retur isvann. Men før det må man gjøre noen vurderinger av anlegget. Hva skjer med kjølebehovet når utetemperaturen synker Har jeg utstyr i bygget som krever en konstant isvannstemperatur Eller kan jeg kjøre opp isvannstemperaturen når det blir kaldere ute. Skissen på neste side viser et prisnipp for en beskrevet løsning. Timer mulig med frikjøling Ser man på snitt av mange år så er temperaturen slik for Oslo basert på døgnverdier Utetemperatur Timer pr år utetemperatur lavere 15 C C C C C Side 30 av 52

31 Frikjøling med egen tørrkjøler. Skissen viser et prinsipp og viktige komponenter er ikke tegnet inn. V2008_004 Side 31 av 52

32 Frikjøling med tørrkjøler for stort system Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Frikjøling med tørrkjøler ved store anlegg. Husk at 75 % normalt er kjølebehovet på anlegg med mye ventilasjon borte ved C ute. Det betyr enorm overkapasitet på tørrkjølere og noe av denne kapasiteten kan brukes til frikjøling også i overgangsperiodene. Når kan jeg bruke frikjøling.? Vel avhengig av løsning så kan du frikjøle når utetemperaturen er 2 0 C lavere en retur isvann. Men før det må man gjøre noen vurderinger av anlegget. Hva skjer med kjølebehovet når utetemperaturen synker Har jeg utstyr i bygget som krever en konstant isvannstemperatur Eller kan jeg kjøre opp isvannstemperaturen når det blir kaldere ute. Pass opp for laminær strømning En tørrkjøler som brukes både under kjøledrift og som frikjøler kan ha vidt forskjellige behov for vann under de 2 forskjellige driftsformene. Det er viktig å huske på at ved for lav vannstrøm igjennom tørrkjøleren så går vi over i laminært væskestrøm og varmeoverføringskapasiteten faller drastisk. Se eget system blad rundt dette. Fordeler frikjøling med tørrkjøler Kjøleaggregat står inne. Ulemper frikjøling med tørrkjøler Vesentlig mer rørarbeid. Må velge av/på frikjøling ofte ved lave utetemperaturer. Komplisert og dyrt røropplegg. Stor tørrkjøler ved ønske om høy utetemperatur for frikjøling. Skissen på neste side viser en løsning for anlegget i vårt eksempel. Kjøleaggregatet bruker alle tørrkjølere til kjøling når det er varmt ute. Ved temperatur under 15 0 C ute settes 2 av tørrkjølerne over til frikjøling og kjøler ned vannet på kald side. På denne måten kan vi også bruke tørrkjølere til frikjøling i mellom periodene. Timer mulig med frikjøling Ser man på snitt av mange år så er temperaturen slik for Oslo basert på døgnverdier Utetemperatur Timer pr år utetemperatur lavere 15 C C C C C Side 32 av 52

33 Systemskisse tørrkjølerkrets for frikjøling Skissen viser et prinsipp og viktige komponenter er ikke tegnet inn. Systemet kan bestå av både flere aggregater og flere tørrkjølere. Pluss ekspansjonssystem pumper, shuntventil og givere. Inn på kuldeaggregatet er det også en grovfilter. V2004_0066c Side 33 av 52

34 Frikjølingsmodul type FCS kw modulerende FCS for av/på frikjøling eller for blandet frikjøling som gir 2000 timer lengre drift. FCS Ferdige stasjon for frikjøling i 7 størrelser Platevarmeveksler (loddet eller pakning, avhengig av størrelsen) 3-veis blandeventil for temperaturregulering. Belimo Sentrifugalpumper på hver krets (primær og sekundær) Kontrollpanel med termisk beskyttelse, driftspumpe alarm, beskyttelse nivå IP56 Sikkerhetsventil. Trykkmåler. Fyll / dreneringsventiler. Base laget av galvanisert og lakkert stål plate. 7 størrelser 4 pumpevarianter pr størrelse UTSTYR 1 eller 2 pumper Med elektrisk styring Galvanisert plater i ramme Isolert plateveksler Ventiler før og etter pumpe TILBEHØR Regulering og givere Alternativ med blandet drift frikjøling og kjølemaskiner Har man kjølebehov om vinteren eller helst vår så må først kjølebehovet først avklares. Ventilasjonskjøling forsvinner ved ca. 12 C ute, og varme fra sol avtar også sterkt. Men interne laster som datarom og prosess er uavhengige av utetemperatur, Så først må man se på kjølebehov om vinteren, og sjekke om det også kan brukes høyere vanntemperatur. Desto høyere vanntemperatur desto lengre periode med frikjøling Modulerende frikjøling har den store fordelen at det frikjølingen ikke greier det tar isvannsaggregatet seg av. Derfor kan man starte frikjølingen mye tidligere og ofte åpne stor kapasitet allerede ved 5 7 C ute. Kontra av på frikjøling kan dette gi 2000 timer mer frikjøling. For anlegg med stor krav til sikkerhet gir denne anleggstypen heller ikke noe stor fare. Side 34 av 52

35 Eksempel Anlegg på 300 kw kjølemaskin og 250 kw frikjøling Når tørrkjøler kan produsere kaldt nok vann i tørrkjølerkretsen så startet frikjølingen automatisk. Husk at kjølebehovet går ned og kjølemaskinen får større kapasitet ved synkende temperatur i tørrkjølerkretsen. Kombinert med mye større effekt på tørrkjøler så vil vannet blir kaldere og fort kunne brukes til frikjøling. Har man 7/12 C isvann så kan delvis frikjøling alt starte ved 5 7 C ute og har man 12/17 C vann så kan frikjøling starte ved C ute. Shuntventil V7 inn på aggregatet må alltid regulere mot minimum 25 C i kretsen mot aggregatet (i T7), Det må monteres inn en ekstra pumpe P3 i kretsen Under bruker man hoved pumpen igjennom plateveksler og bruker derfor lavt trykkfall over denne. Side 35 av 52

36 Materialvalg. Tørrkjøler kan leveres med flere materialvalg som andre typer batterier. De mest vanlige er: CU/AL Kobber rør og aluminium lameller. Brukes til 98 % av markedet. Cu/Al(epoxy) Epoxy malte lameller som gir bedre beskyttelse. Kan brukes ved kystnære strøk. Cu/Cu Kobber /kobber ble brukt mye i Nordsjøen og er en god løsning dersom det er veldig stor påvirkning fra sjø. Bakdelen er at tørrkjøleren blir både dyrere og mye tyngre. Rustfrie rør Dette er også et alternativ og er uten tvil det mest utlimate når det gjelder beskyttelse. Men enormt kostbar og få fabrikker som kan produsere eller ha erfaring gjør denne løsningen etter vår mening lite interessant. Korrigering for høyde. Tørrkjøleren øker kapasiteten dersom høyden over havet blir stor. Den tabellen gir en enkle oversikt. Endring kapasitet ved forskjellige høyder over havet. meter Kapasitet % 1,00 1,01 1,03 1,04 1,06 1,07 1,09 1,10 1,12 1,14 Side 36 av 52

37 Hvordan kan dette brukes for å begrense lyden. w w w. n e. n o Normalt så regulerer en turtallsregulert vifte fra %. For EC vifte r kan man gå fra %. Hvis man da ved normale tørrkjølertemperaturer 42/37 C begrenser turtallet til 80 % så har man redusert lyden. Kun når temperaturen stiger til 44 C inn på tørrkjøler så økes turtallet til 100%. På denne måten vil man ligge 5 db(a) lavere under nesten hele kjølesesongen. Man kan oppnå det samme ved å heve settpunktet på vannet ved varme sommerdager. Men regulatoren til Steffani har dette inne som en standardfunksjon. For moderne aggregater betyr denne temperaturendringen lite se eksempler under. Tapet er lite i kapasitet, men besparelse og størrelse på tørrkjølere gir stor forskjell. Vann 7/12 og 42/37 C Vann 7/12 og 44/39 C Aggregat Medie Kapasitet kw Effektforbruk kw kapasitet kw Effektforbruk kw NXW500 R410a WSA1402 R134a Side 37 av 52

38 Tørrkjølere og lyd Box metode for lyd fra tørrkjølere Lyd er alltid en utfordring men tekniske installasjoner. Men lyd er vel også det som er vanskeligst å sammenligne. I den senere tid har lyd målt etter boks metoden kommet for fullt på tørrkjølere og luftkjølte aggregat. Denne gir et lavere bildet en dagens lydbildet og det er derfor viktig at man vet hva man sammenligner. Her er en enkel forklaring på boks metoden sammenlignet med normal målemetode. Normal lyd gjøres ved å regne lydeffekt for 1 vifte og summere matematisk antall vifter. Så reduseres lyden med plassering på en flate og i en avstand på 10 meter. I box metoden henges tørrkjøleren i luften og rundt den regner man med en boks med 10 meters avstand til tørrkjøleren på alle sider. Så måler man 13 punkter fordelt på alle vegger, og tar snittet av disse målingene. Dette gir en feil av 2 grunner. Har man en lang tørrkjøler så kan avstand på korstiden til viften som er lengst unna ofte være 15 meter istedenfor 10, noe som vil gi lav lyd for denne målingen. I tillegg henger ingen tørrkjøler i en kran på anlegget. Totalt gir denne måten å oppgi lyden på 2 5 db(a) lavere lyd helt avhengig av lengden på tørrkjøleren. Uansett måte man regner lyd på så vil lyden øke hvis man plasserer en tørrkjøler inntil en vegg. Lyden vil øke med 3 db(a) ved en slik plassering kontra standard lydverdi med plassering på et tak. Uansett måte man regner lyd på så vil lyden øke hvis man plasserer en tørrkjøler i et hjørne. Lyden vil øke med 6 db(a) ved en slik plassering kontra standard lydverdi med plassering på et tak. Side 38 av 52

39 Lydkrav i dag NS 8175 NS 8175 er en av de viktigste standardene innenfor akustikk og støy. Den er knyttet til byggteknisk forskrift (TEK10) via veiledningen til forskriften og omhandler lydklasser for bygninger. Standarden inneholder fire lydklasser (A, B, C og D). Klasse C er knyttet til TEK. NS 8175 angir grenseverdier for de fleste typer bygninger den tekniske forskriften gjelder for. Ved alle utbygninger idag brukes kolonne C i tabellen under. Tidspunkt Klokken Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Boliger Skoler Barnehager skolefritid Sykehus pleieanstalter Overnattingsteder Kontorer Lyd i Lpa Max db Regulering for å redusere lyd Turtallsregulering av vifter gir også best resultat på lydbildet. Frekvensregulering er dyrt men har man ekstreme lydkrav så er dette den beste løsningen. Ved små effekter er spenningsregulering like godt men vesentlig billigere. Mulighetene er mange og vårt råd er Ikke overdriv lydkrav Vurder belastningen på anlegget ved fallende utetemperatur Kjør høye kondenseringstemperaturer om natten til utetemperaturer er under 20 0 C Bruk boost regulering Beregn lyd på avstand (se avsnitt 10) Side 39 av 52

40 Utetemperatur Oslo snitt fra w w w. n e. n o Oslo er det eneste sted i landet hvor meteorologisk institutt registrerer timeverdier på temperaturen. Grafen over viser snitt av årene og med døgnverdier. Dimensjonerende for en tørrkjøler er ofte 27 C ute og ser vi så overskrides denne temperaturen 72 timer i året i snitt. Når vi da dimensjonerer tørrkjølere og oppgir lyden så gjelder denne bare en liten tid av året. Belastning anlegg med kjøling Grafen viser et bygg med 65 kw ventilasjonskjøling og 35 kw fancoils. Kapasitets behov for ventilasjonskjøling faller raskt ved synkende utetemperatur, slik at det totale behovet for tørrkjøleren synker raskt. Side 40 av 52

41 Turtallsregulering av viftene Som grafen viser gi allerede 20 % turtallsregulering (80% turtall) en lydreduksjon på 5 db(a). Hvordan kan dette brukes for å begrense lyden. Normalt så regulerer en turtallsregulert vifte fra %. For EC vifte r kan man gå fra %. Hvis man da ved normale tørrkjølertemperaturer 42/37 C begrenser turtallet til 80 % så har man redusert lyden. Kun når temperaturen stiger til 44 C inn på tørrkjøler så økes turtallet til 100%. På denne måten vil man ligge 5 db(a) lavere under nesten hele kjølesesongen. Man kan oppnå det samme ved å heve settpunktet på vannet ved varme sommerdager. Men regulatoren til Steffani har dette inne som en standardfunksjon. For moderne aggregater betyr denne temperaturendringen lite se eksempler under. Tapet er lite i kapasitet, men besparelse og størrelse på tørrkjølere gir stor forskjell. Vann 7/12 og 42/37 C Vann 7/12 og 44/39 C Aggregat Medie Kapasitet kw Effektforbruk kw kapasitet kw Effektforbruk kw NXW500 R410a WSA1402 R134a Side 41 av 52

42 Axitop og Flow Grid Utvikling av bedre vifteffektivitet har medført noen nye produkter. ebmpapst har introdusert to nye spennende produkter. Axitop En kon som settes på toppen av viften som både øker effektiviteten og senker lyden. Ebmpapst sier luftmengden øker 9 % og lyden synker 7 db(a). Dette stemmer nok ved dellast, Men test i våre fabrikker viser en økning på ca 2 % i kapasitet og en reduksjon på 2 3 db(a). Axitop øker høyden med 25 cm Flow grid For å redusere lyd på sugesiden av viften kan man montere et "gitter" som demper lyden i sugekammeret. Lydreduksjon her er en 1 3 db(a). Alle Stefani tørrkjølere og kondensatorer med ø 800 vifter kan leveres med disse produktene Axitop Flowgrid Side 42 av 52

43 Tørrkjølere med spray coil Spraycoil Man kan bruke dyser som spruter vann på tørrkjøler eller kondensator Kapasitet ved spraycoil Kapasitet Bruker man uteluft med 28 C (pkt 1) temperatur så har denne en mettet temperatur på 20,4 C (pkt 2) Når man bruker dyser vil luften som kommer inn på tørrkjøleren alltid være en blanding av våt luft og normal uteluft. Normal regner man 60% tørr og 40 % våt luft. Blandingstemperaturen er derfor (60%x28,0) + (40% x 20,4) som gir 24,9 C (pkt 3) Kjører man dataprogrammet øker kapasiteten ved denne temperaturen 22 %. Noen regner rundt 30% kapasitetsøkning, men regner man 25 % så treffer man ganske bra ved norske utetemperaturer. Plassering av dyser Disse skal peke vekk fra tørrkjøler for å få best spredning Vannsiden Arbeidstrykk på dysene er mellom 3 bar og 5 bar. En trykkventil i hovedrøret som sørger for at ikke trykket blir høyere en 5 bar. 5 bar anbefalles. Sett inn manometer for å lese av trykket. 3 bar gir 32 l/t og 5 bar 41 l/t En magnetventil åpner vanntilførsel ved en fast utetemperatur eller ved at f.eks returvann fra tørrkjølere blir for høy. Systemet må kunne dreneres vinterstid Side 43 av 52

44 Pumper og røranslutning. Vanntilkobling i motstrøm En varmeveksler som en tørrkjøler er fungerer best når de 2 mediene vann/luft går i motstrøm. Dette gir størst mulig ΔT mellom mediene og derved bedre virkningsgrad. For de forskjellige tørrkjølere ser det slik ut 1 er luft inn 2 er luft ut 3 er vann inn 4 er vann ut Vanntilkoblingen kan være litt forskjellig på forskjellige tørrkjølere og det kan være 2 inn og 2 ut osv. Men tenk på at vannet skal sirkulere mot luften og luften går alltid ut av viften Side 44 av 52

45 Pumper poltall og størrelse Her er noen enkle regler for pumper. Pumpen skal selvsagt dimensjoneres for aktuell vannmengde, men normalt gjelder disse reglene. For rør > en DN 50 bør innløpet på pumpen maks være 2 dimensjoner mindre en rør på pumpen. Før rør < en DN 50 kan man gå ned opptil 3 dimensjoner. Poltall Poltall pumper med faste turtall leveres normalt med 2 eller 4 polete motorer. 2 poler er billigere, men har ofte mindre anslutning og bråker noe mer. 4 polete greier samme arbeidsområdet, men går stillere og har ofte også en større dimensjon. IE3 EU krever stadig mer effektive pumper og nå skal alle pumper som leveres tilfredsstille energiklasse IE3 EC pumper Ny teknologi gjør at også pumper kommer med EC motorer: Her har man ofte veldig høyt turtall, men effektivere trinnløse motorer gir allikevel mindre lyd og mere fleksible pumper. Side 45 av 52

46 Overdimensjonerte pumper Pumper er ofte overdimensjonerte og kjører med strupeventiler som er alt for mye stengt. Tabellene under viser hva som kreves av akseleffekt for forskjellige trykkfall Litt eldre pumpe med 75 % virkningsgrad Kapasitet kw Vannmengde Trykkfall anlegg 120 kpa Trykkfall anlegg 200 kpa Trykkfall anlegg 300 l/s krever i kw krever i kw kpa krever i kw 20 1,0 0,58 0,9 1,4 37 1,8 1,04 1,7 2,5 83 4,0 2,30 3,8 5, ,0 3,46 5,7 8, ,91 11,5 17, ,1 20,1 30, ,2 28,8 43,2 Litt nyere pumpe med 85 % virkningsgrad Kapasitet kw Vannmengde Trykkfall anlegg 120 kpa Trykkfall anlegg 200 kpa Trykkfall anlegg 300 l/s krever i kw krever i kw kpa krever i kw 20 1,0 0,51 0,85 1, ,8 0,91 1,5 2,3 83 4,0 2,03 3,4 5, ,0 3,05 5,1 7, ,10 10,1 15, ,67 17,8 26, ,25 25,4 38,1 Vannmengder er regnet ut fra 5 C ΔT på kapasiteten. Husk en pumpe har ofte lang driftstid og pengene kan fort forsvinne i uønsket energiforbruk 1 kw ekstra kostnader koster 8760 kwt = 7900 NOK Strupeventiler Maks l/s er tatt ut ved 150 Pa pr meter under 100 mm og under 1,5 m/s for større rør. Dimensjon Posisjon ratt kpa (8 er åpen 2 er nesten lukket) DN Utv Maks l/s Maks l/t Strupeventil STAF ½ 76,1 4, ,9 6, ,0 3, ,7 5, ,3 6, ,6 Regnet ved rent vann, trykkfall øker med glykol. Side 46 av 52

47 Forskjellige ΔT over NXW 700 scroll kompressor vannkjølt Behov 175 kw hva skjer med forskjellige ΔT Isvann Kondensatorvann C 30 % etylen C Aggregat Type NXW 700 NXW 700 NXW 700 NXW700 NXW700 NXW700 Kapasitet kw 194, , Effektforbruk kw 35,7 43,5 44,1 45,2 45,8 47,6 Ford mengde dim l/s 9,3 8,4 8,3 8,1 8,1 7,8 Trykkfall kpa ,5 Rørdim. isvann DN Kondensator kw , Kond mengde dim l/s 11,5 7,8 10,9 7,7 6,7 7,5 Trykkfall kpa Rørdim. kondensv. DN Aggregat Type NXW700 NXW700 NXW700 NXW700 NXW700 NXW700 Kapasitet kw , ,4 166 Effektforbruk kw 35,6 43,5 44,0 45,2 45,8 47,6 Ford mengde dim l/s 6,7 6,0 6,0 5,9 5,8 5,6 Trykkfall kpa Rørdim isvann DN Kondensator kw ,6 Kond mengde dim l/s 11,6 7,9 11,0 7,8 6,7 7,6 Trykkfall kpa 51, Rørdim kondensv DN Aggregat Type NXW650 NXW650 NXW650 NXW650 NXW650 NXW650 Kapasitet kw Effektforbruk kw 31,8 38,6 39, ,6 42,2 Ford mengde dim l/s 7,2 6,6 6,6 6,4 6,4 6,2 Trykkfall kpa Rørdim isvann DN Kondensator kw Kond mengde dim l/s 10,7 7,3 10,2 7,2 6,3 7,0 Trykkfall kpa Rørdim kondensv DN Aggregat Type NXW650 NXW650 NXW650 NXW650 NXW650 NXW650 Kapasitet kw Effektforbruk kw 32 38,8 39,4 40,2 40,7 42,3 Ford mengde dim l/s 6,4 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 Trykkfall kpa ,9 18,7 Rørdim isvann DN Kondensator kw Kond mengde dim l/s 11,1 7,5 10,5 7,5 6,4 7,2 Trykkfall kpa 59 26, Rørdim kondensv DN Data oppgitt etter UNI EN14511:2011 med 30 % glykol varm side Ved kan man redusere aggregat med 1 størrelse ved 37/42 C, dette anbefales ikke ved mye fan coils. Grønn er normal dimensjonering 150 Pa/m gir 6,0 l/s = DN80, 12 l/s = DN Pa/m gir 5,2 l/s = DN65, 8,0 l/s = DN80, 13 l/s = DN100 Aggregat NXW greier på isvannsiden 5 10 C og kondensatorsiden 5 20 C ΔT Side 47 av 52