Rådsmøte SAKSDOKUMENTER SANNER HOTELL, HADELAND MARS 2007

Transkript

1 Rådsmøte SANNER HOTELL, HADELAND MARS 2007 SAKSDOKUMENTER Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

2

3 Rådsmøtet 2007 ÅRSMØTEDOKUMENTER Innhold Side 5 PROGRAM Side 7 FORSLAG TIL DAGSORDEN Side 9 VEDTEKTER FOR NYE NKR Side 13 Side 15 Side 17 TAKT OG TONE FOR SAMARBEID I NYE NKR RETNINGSLINJER FOR KONSENSUS VED BESLUT NINGER KONSTITUERING Side 19 ÅRSMELDING 2006 Side 35 Side 37 OPPTAK AV NYTT MEDLEMSSAMFUNN OPPFØLGINGSSAKER Side 39 NORGES KRISTNE RÅD - HVEM ER VI? - HVA VIL VI? - HVA GJØR VI? Side 43 BUDSJETT 2007 Side 45 UTTALELSER Side 47 VALG

4 4

5 5 Rådsmøtet 2007 PROGRAM Mandag 19. mars: : Registrering og servering av kaffe/vafler 16.30: Gudstjeneste i Nikolaikirken sammen med Frikirkelig Studieforbund 17.30: Skaperverket vårt livsgrunnlag, vår glede og vårt ansvar Seminar i samarbeid med Frikirkelig Studieforbund. Gjennom seminaret ønsker vi å styrke bevisstheten om og kjennskapet til det bibelske grunnlaget for vårt engasjement for skaperverket og dessuten peke på praktiske og konkrete handlingsalternativer for miljøengasjement. Forbruk, solidaritet og livsglede Innledning ved Torstein Fjeld Bærekraftig skapelsesteologi Bibelforedrag ved Bjørn Øyvind Fjeld Hvorfor lanserer regjeringen en klimakampanje? Innleder ikke avklaret Hva kan menigheter og enkeltpersoner gjøre? Eline Moe fra Grønn hverdag leder oss gjennom konkrete handlingsalternativer I løpet av seminaret vil vi også informere om Kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd og aktuelle studieopplegg og materiell som kan være ressurser i engasjementet for skaperverket : Middag sammen med Frikirkelig Studieforbund. Utdeling av Økumenikkprisen 2007 Tirsdag 20. mars: 08.30: Rådsmøtets forhandlingsdel 12.00: Gudstjeneste i Nikolaikirken 13.00: Lunsj 14.00: Jeg tror jeg er lykkelig, ung tro og hverdag 16.00: Avslutning Seminar med presentasjon av undersøkelsen om ungdom og tro. Ved Morten Holmquist Respondenter: Jens Aas Hansen, leder av Changemaker Maria Lyngra, Den katolske kirken Mona Mauseth Evensen, Metodistkirken Panelsamtale og samtale i plenum

6 6

7 7 Rådsmøtet 2007 STYRETS FORSLAG TIL DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Konstituering Valg av ordstyrere Valg av protokollunderskrivere Valg av referenter Valg av redaksjonskomité Godkjennelse av forretningsorden 3. Lederens tale 4. Årsmelding 2006 fra styret 5. Årsregnskap 2006 (Regnskapet ettersendes) 6. Opptak av nytt medlemssamfunn 7. Oppfølging av saker fra konstituerende rådsmøte 8. Norges Kristne Råd hvem er vi?, hva vil vi?, hva gjør vi? 9. Budsjett 10. Uttalelser 11. Valg Godkjenning av medlemssamfunnenes oppnevning av styremedlemmer Valg av leder og nestleder Valg av revisor Valg av valgkomité

8 8

9 Vedtekter for Nye Norges Kristne Råd Vedtatt på konstituerende Rådsmøte 31. mars Rådets fundament NKR er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge som har Bibelen som kilde, og som tilber og bekjenner én Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som skaper, frelser og livgiver. 2 Rådets formål Rådets formål er å: a. fremme gjensidig forståelse, respekt og samhandling lokalt og nasjonalt mellom kristne kirker og trossamfunn, inspirert av Jesu bønn: Må de alle være ett. b. fremme tiltak for å styrke kristen tro, moral og kultur og være opinionsdannende. c. fremme respekt for religionsfrihet og menneskerettigheter, både i lovgivning og praksis på alle plan. d. ivareta medlemmenes felles interesser overfor det offentlige og å være et kontakt ledd og bistå medlemmene i felles spørsmål av juridisk og forvaltningsmessig art i forhold til det offentlige. e. medvirke internasjonalt til å skape og utvikle gode relasjoner mellom kristne trossamfunn. f. delta i økumeniske organisasjoner og i interreligiøse organer og sammenhenger, samt representere rådet i disse. 3 Medlemskap og andre tilknytningsformer a. Kristne kirker og trossamfunn og grupper av disse, som samlet har mer enn 1000 medlemmer, kan bli medlem. b. Kristne kirker og trossamfunn og grupper av disse, som samlet har mer enn 1000 medlemmer, kan få observatørstatus. c. Felleskirkelige organisasjoner kan få observatørstatus. d. Både medlemmer og observatører betaler kontingent i henhold til vedtatte satser. 4 Rådsmøte 4.1 Innkalling til rådsmøte a. Ordinært rådsmøte holdes én gang hvert annet år innen utgangen av mars. b. Ekstraordinært rådsmøte holdes når styret innkaller til det eller når minst 1/3 av medlemssamfunnene krever det. c. Innkalling til rådsmøte sendes ut 4 måneder før møtet finner sted og eventuelle forslag til vedtektsendringer skal følge med denne. Sakspapirer sendes ut en måned før rådsmøte avholdes. Saker som medlemssamfunn ønsker behandlet på ordinært rådsmøte sendes styret innen 1. Januar. 4.2 Deltakelse på rådsmøte a. Medlemmer representeres som følger på rådsmøte: Antall medlemmer Antall representanter Medlemstall for de enkelte samfunn baseres på sist kjente tall for beregning av offentlig tilskudd med mindre annet grunnlag er fastsatt av styret. b. Grupper av kristne kirker og trossamfunn med minimum 1000 medlemmer til sammen, jfr 3a, velger av og blant medlemmene én felles representant. Samtlige i gruppen kan møte med én representant med talerett. c. Den norske kirke kan ha inntil 1/3 av det totale antall stemmeberettigede representanter i henhold til denne paragraf.

10 10 d. Observatører har møte- og talerett i rådsmøtet, men ikke forslagsrett. Disse kan møte med inntil 2 representanter hver. e. I de tilfeller hvor et styremedlem ikke er representant for sitt medlemssamfunn, har vedkommende møte- og talerett på rådsmøtet. f. Medlemssamfunnene oppnevner ett varamedlem for hver av sine representanter til rådsmøtet. 4.3 Rådsmøtet skal a. drøfte utfordringer i kirke og samfunn, og ved behov fatte vedtak. b. behandle regnskaper og årsmeldinger. c. fastsette kontingenter. d. behandle budsjett og planer. e. fatte vedtak om vedtektsendringer. f. fatte vedtak om opptak av nye medlemssamfunn etter forutgående høring i medlemssamfunnene. g. godkjenne medlemssamfunnenes oppnevning av styremedlemmer og varamedlemmer. h. velge styreleder og nestleder. Leder og nestleder kan gjenvelges én gang. i. velge valgkomité på tre medlemmer. j. velge revisor. 4.4 Rådsmøtets beslutningsformer a. Vedtak under 4.3 a fattes på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger. Øvrige saker, med unntak av vedtektsendringer som krever 2/3 flertall, avgjøres ved alminnelig flertall. b. Rådsmøtet er beslutningsdyktig med de oppnevnte medlemmer eller vararepresentanter som er til stede. 5 Styre og arbeidsutvalg 5.1 Styrets sammensetning Alle medlemssamfunn med over 5000 medlemmer har én representant i rådets styre med unntak av Den norske kirke som har 3 representanter. Grupper av kirker og trossamfunn med over 3000 medlemmer samlet, representeres i styret ved én felles representant pr. gruppe. Alle medlemmer og observatører har møte- og talerett. Styremedlemmene oppnevnes av medlemssamfunnene for en periode på 2 år. Hvert styremedlem skal ha et personlig varamedlem. 5.2 Møtefrekvens Styret møtes minst 3 ganger årlig. 5.3 Styrets ansvar og oppgaver Styret a. er øverste myndighet mellom rådsmøtene og leder rådet i samsvar med disse vedtekter og rådsmøtets vedtak. b. godkjenner regnskap og budsjett. c. forbereder rådsmøtet. d. avgir uttalelser i aktuelle saker. e. etablerer utvalg. f. ansetter generalsekretær og fastsetter instruks for stillingen. g. beslutter opptak av observatører. h. godkjenner opprettelse av grupper av kirkesamfunn jfr 3a. 5.4 Styrets beslutningsformer Styret fatter vedtak på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger, med mindre annet er bestemt. Budsjetter og andre organisatoriske spørsmål av driftsmessig karakter avgjøres ved alminnelig flertall. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder,

11 eller ved dennes fravær, styrets nestleder, dobbeltstemme. 5.5 Arbeidsutvalg Det velges et arbeidsutvalg av og blant styrets medlemmer til å behandle saker mellom styremøtene i henhold til fullmakter gitt av styret. Arbeidsutvalget består av styrets leder og nestleder samt fire av styrets øvrige medlemmer, hvorav medlemssamfunn med over medlemmer har hvert sitt medlem. 5.6 Generalsekretær a. Generalsekretær ansettes på åremål. Ansettelsen kan fornyes én gang. b. Generalsekretær har møte- og talerett i organer etter vedtektene og i andre råd og utvalg som blir oppnevnt. 6 Ledermøte Ledere i de kristne kirker og trossamfunn som er medlem eller observatør, og ledere for felleskirkelige organisasjoner som er observatører inviteres til et ledermøte minst én gang i året. I tillegg møter styrets medlemmer og varamedlemmer. Ledermøtet drøfter utfordringer i kirke og samfunn i henhold til rådets formål. Temaer til drøfting kan foreslås av styret og av medlemssamfunnene. Ledermøtet ledes av styrets leder. 7 Religionspolitisk utvalg Religionspolitisk utvalg er et faglig utvalg som utreder og arbeider med religionspolitiske saker for styret. Styret kan delegere saker av religionspolitisk art til utvalget. I saker hvor det ikke oppnås konsensus, oversendes saken styret. I saker med motstridende interesser mellom Den norske kirke og de øvrige kirker, kan styret om nødvendig oversende saken til Frikirkelig forum for videre behandling. Oppnevning av medlemmer til og fastsetting av retningslinjer for religionspolitisk utvalg foretas av styret. 8 Frikirkelig forum Frikirkelig forum består av de medlemssamfunn og observatører som er omfattet av lov om trossamfunn og har som formål å ivareta særinteresser for disse. Nærmere retningslinjer for Frikirkelig forum kan fastsettes av styret. Generalsekretær innkaller til møter i Frikirkellig forum. 9 Valgkomité Valgkomiteen består av tre medlemmer fra ulike medlemssamfunn, den konsti tuerer seg selv og sitter til over neste rådsmøte. Valgkomiteen innstiller på valg av leder og nestleder blant de oppnevnte styremedlemmer samt innstiller på valg av revisor. Det utarbeides egne retningslinjer for valgkomiteen. Generalsekretær innkaller til konstituerende møte. 10 Vedtektsendringer Forslag til endring av vedtektene kan fremmes av medlemssamfunnene senest 6 måneder før rådsmøtet. Forslag til endring av vedtektene kan også fremmes av styret. Endring av vedtektene krever 2/3 flertall. 11 Oppsigelse av medlemskapet og andre tilknytningsformer a. Ved oppsigelse av medlemskapet i NKR trer medlemssamfunnets representant(er) umiddelbart ut av styrende organer. Dette gjelder også observatører. b. Oppsigelse som foretas innen 30. juni medfører betaling av kontingent ut kalender året. Oppsigelse som foretas etter 30. juni medfører betaling av kontingent ut påfølgende kalenderår. 12 Oppløsning NKR kan oppløses etter at beslutning om dette er fattet på to etterfølgende ordinære rådsmøter. Begge beslutninger krever 2/3 flertall. Rådets eiendeler skal tilfalle virksomhet med tilsvarende formål. 11

12 12

13 Takt og tone for samarbeidet i Norges Kristne Råd (NKR - fork. for Norges Kristne Råd) Vårt økumeniske samarbeid bygger på den basis som er formulert i NKRs fundament, vedtektenes 1: NKR er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge som har Bibelen som kilde, og som tilber og bekjenner én Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som skaper, frelser og livgiver. 2. Økumenisk arbeid innebærer også et aktivt ønske om å forstå hverandre og å arbeide seg fram mot en bredest mulig enighet i teologiske og kirkelige spørsmål. Til dette arbeidet kommer vi som likeverdige parter. 3. Økumenisk samarbeid bygger på gjensidig respekt for hverandre som kristne kirker og trossamfunn. Dette innebærer respekt for teologiske læreforskjeller. Økumenisk samarbeid og samhandling innebærer imidlertid ikke en anerkjennelse av alt i den andres teologi som den rette lære. 4. I vanskelige teologiske og kirkelige spørsmål søker vi gjennom en åpen samtale å forstå hverandres standpunkter og tolkningen av Guds Ord. Markering av teologisk uenighet er en del av vårt kirkeøkumeniske samarbeid. 5. I kirkeøkumenisk samarbeid respekterer vi de ledere et kirkesamfunn har valgt. 6. Et økumenisk samarbeid med personer eller kirker og trossamfunn med en annen teologi enn oss selv, innebærer ikke at vi svekker vår egen teologi og overbevisning eller anerkjenner den andres som fullt ut "rett og sann". 7. Vårt økumeniske fellesskap bygger på at vi har et gjensidig ansvar for hverandre. Det betyr at vi er villige til å stå til rette for hverandre, og at vi til en hver tid søker å være åpne og etterrettelige i vårt samarbeid (mutual accountability). 8. Det økumeniske arbeid har som mål å forene og skape gode relasjoner mellom våre kirker og trossamfunn. Vårt arbeid skal derfor ikke brukes til å bekrefte kirkesplittelser. Vi ønsker å være åpne for dialog med nyetablerte kristne kirker og trossamfunn, slik at økumenisk arbeid kan favne så bredt som mulig og søke å forene disse bredest mulig. 9. I vårt land lever ulike kirkeforståelser side om side. Vi bekrefter alle kirker og trossamfunns rett til å evangelisere uavhengig av kirkesyn. Formålet med evangelisering er å forkynne evangeliet om frelse i Jesus Kristus. Vi tar avstand fra polemisk evangelisering, forkynnelse og informasjon. 10. Når en person ønsker å melde seg inn i et trossamfunn, anbefales det mottakende trossamfunn å forsikre seg om at vedkommende ikke er medlem av annet samfunn eller sørge for at dette medlemskapet opphører. Vi oppfordrer til gode rutiner i alle kirker ved kirkelige handlinger som involverer personer med ulik kirketilknytning. I slike tilfeller anbefaler vi et samarbeid mellom de involverte kirkesamfunn. Med disse punkter har vi som er medlemmer i NKR utdypet hva vi forstår med å anerkjenne hverandre som kristne kirker og trossamfunn. Vi har også utdypet hvilken forpliktelse vi tar på oss når vi går inn i et økumenisk samarbeid.

14 14

15 Retningslinjer for konsensus ved beslutninger (Jfr. vedtektenes 4.4.a og 5.4 og den generelle kultur som ligger til grunn for organisasjonen.) 1. Konsensusbegrepet NKR er et redskap for kirker og trossamfunn i Norge som arbeider for kristen enhet, inspirert av Jesu bønn: Må de alle være ett. Det innebærer at medlemssamfunnene og de som representerer disse behandler hverandre med respekt og kjærlighet. Konsensus er en prosess der vi søker etter en felles oppfatning i et møte uten at vi benytter formell avstemning. Det er videre en prosess der vi involverer oss i en genuin dialog som er respektfull, og som gjensidig støtter og styrker hverandre. Vi har nådd konsensus når ett av følgende skjer: Alle de som har rett til å være med å fatte beslutninger er enige om et resultat (enstemmig), eller de fleste er enige. De som ikke er enige aksepterer at de har blitt hørt og at de kan leve med resultatet. På denne måten er det enighet om at møtet har nådd konsensus. Konsensusprosedyrer gir rom for å konsultere, utforske, stille spørsmål og reflektere sammen. Å fatte beslutninger etter konsensusmodellen oppmuntrer også til å lytte til hverandre og utvikle gjensidig forståelse mellom ulike kirkelige tradisjoner. Det vil som oftest ta mer tid og det krever mye disiplin både fra ordstyrere og deltakere. Det må være regler som styrer prosessene. Hensikten er primært å komme frem til felles forståelse heller enn til flertallets vilje. Enighet om et resultat er ikke begrenset bare til å bekrefte ordlyden i et forslag. Det kan være hva man har blitt enige om. Men det kan også være at man har nådd konsensus om et annet resultat, inkludert den muligheten at man er enige om å avslå et forslag, eller om å henvise en sak til ytterligere bearbeiding, eller til å bekrefte at kirker kan innta ulike posisjoner i forhold til den aktuelle saken. Ved bruk av konsensusprosedyre regner man med at alle lytter for også å søke etter andres innsikt. Å søke etter konsensus innebærer en holdning av respektfull forventning siden alle delegater arbeider mot et felles mål. 2. Noen praktiske regler Alle deltakere i et møte får utlevert fargede kort (blått og oransje farger valgt av hensyn til at også fargeblinde skiller mellom disse to fargene). Kortene benyttes for å gi uttrykk for tilslutning til ideer som blir fremført (oransje) eller for å markere uenighet (blått). Ordstyrerne kan anmode om bruken av disse kortene ved hvert innlegg. Ordstyrerne kan be plenum om å diskutere et spesielt tema i små grupper, bl.a. for å bringe dialogen ut av en situasjon tilsynelatende uten løsning. Ordstyrerne kan underveis i dialogen sjekke ut konkrete områder der det allerede er en enighet. Ordstyrerne må klargjøre handlingsalternativer når konsensus synes vanskelig å oppnå. Noen spørsmål i en slik situasjon: Må vi fatte en beslutning i dag? Kan dette forslaget behandles i den forståelse at noen av medlemmene ikke kan støtte dette? Har vi stilt de rette spørsmålene? Det kan oppstå en situasjon hvor det er nødvendig å fatte beslutning. Dette til tross for at møtet er langt fra konsensus om en sak. I slike tilfeller kan man gå til avstemning dersom 85 % av deltakerne gir sin tilslutning til dette. Dette må også sees i sammenheng med pkt 3, Sikkerhetsventiler. 15

16 16 3. Sikkerhetsventiler Når et møte søker etter en felles forståelse av veien videre i en sak, er det også nødvendig å sikre at ingen skal bli presset inn i en uakseptabel posisjon. Alle meninger er verdifulle og når en minoritet, etter å ha lyttet til og ha gjennomtenkt en sak, ikke kan akseptere det som har blitt møtets oppfatning, understrekes følgende forhold: A. Hva er det konsensus om? Det kan være konsensus om at det er mulig for medlemssamfunnene å ha ulike standpunkter til en bestemt sak. Dette kommer frem og bekreftes i ordlyden i vedtaket eller resolusjonen. B. Konsensus ikke alltid enstemmig Definisjonen av konsensus er ikke begrenset til enstemmighet. Det kan også være konsensus når de fleste er enige, og de som ikke er enige er tilfreds fordi deres syns punkter har blitt hørt, diskusjonen har vært både grundig og korrekt og at deres kirke/trossamfunn ikke er omfattet av den enighet som er protokollført i angjeldende sak. C. Anførsel av minoritetenes oppfatninger Selv om alt er gjort for å nå konsensus, så kan man i enkelte saker allikevel ikke komme til enighet. Dersom det allikevel er nødvendig å avslutte en sak umiddelbart, vil en mulighet kunne være at møtet aksepterer de vurderinger som de fleste representantene har gjort, samtidig som noen få står for noe annet. De som ikke er enige med flertallet, men likevel kan akseptere resultatet, benytter sin rett til å anføre sin mening i en egen protokolltilførsel. D. Forståelse av egenart (Ekklesiologisk selvforståelse) Når en representant mener at en sak som blir tatt opp strider mot vedkommende kirke/trossamfunns forståelse av sin egenart, kan representanten be om at saken ikke blir tatt opp til behandling. Dette må da vurderes av vedkommende representant sammen med andre representanter fra samme eller beslektet kirkefamilie. Hvis det er enighet om at dette går mot det aktuelle medlemssamfunns selvforståelse, vil sa ken bli trukket fra sakskartet for saker det skal besluttes om. Saken vil imidlertid kunne bli drøftet uten realitetsbehandling og både forberedelsesmateriell og referat fra samtalene vil bli sendt til medlemssamfunnene for studier og kommentarer. E. Et medlemssamfunn kan handle etter selve møtet Hvis et medlemssamfunn etter at møtet er avsluttet kommer frem til at det ikke kan støtte møtets beslutning, kan kirken gi offisiell melding om dette til NKR og det vil bli føyd inn i protokollen eller det vil bli informert om på annen måte. Dette endrer imidlertid ikke selve vedtaket.

17 17 Sak 2: Konstituering Valg av ordstyrere Valgkomiteens forslag: Anne Karin Kristensen, Den norske kirke Ingunn Folkestad Breistein, Det Norske Misjonsforbund Valg av protokollunderskrivere Valgkomiteens forslag: Gudrun Lydholm, Frelsesarmeen Ulrik Sverdrup-Thygeson, Den katolske kirke Valg av referenter Valgkomiteens forslag: Eva Frydenborg Jan Bjarne Sødal Valg av redaksjonskomité Forslag til forretningsorden 1. Rådsmøtet i Norges Kristne Råd er beslutningsdyktig med de oppnevnte medlemmer eller vararepresentanter som er til stede.(vedtektenes 4.4.b) 2. Rådsmøtet velger to ordstyrere. Disse leder forhandlingene inklusive valg. 3. Til å føre rådsmøtets protokoll velges to referenter. 4. Til å godkjenne protokollen velges to protokollunderskrivere. 5. Rådsmøtet vedtar bestemmelser om taletid til delegatene og delegasjonsledere. Ordstyrerne har rett til å foreslå forkorting av taletid og setting av strek ved inntegnede talere. 6. Alle forslag må leveres skriftlig til ordstyrerne. Det gjelder også forslag til tilføyelser/endringer av årsmeldinger, virksomhetsplaner, budsjetter, protokolltilføyelser mm. 7. Vedtektenes 4.4. om Rådsmøtets beslutningsformer fastslår at vedtak under 4.3 a fattes på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger. Øvrige saker, med unntak av vedtektsendringer som krever 2/3 flertall, avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt. 8. Forretningsorden vedtas av rådsmøtet etter forslag fremmet av styret. Forslag til vedtak: Rådsmøtet vedtar styrets forslag til forretningsorden

18

19 Sak 4: ÅRSMELDING 2006 INNLEDNING - Vi står ikke i samme kirkesamfunn, men vi står i et felles Kristus-samfunn, sa Egil Svartdahl da han talte under gudstjenesten i Akershus Slottskirke søndag 15.oktober, der etableringen av Nye Norges Kristne Råd ble markert og feiret. Og Svartdahl fortsatte: - Vi forenes ikke i samme synet på kirke, sakramenter, embeter og ordinasjon, men vi forenes i troen på at Jesus er Kristus Guds Sønn! Vi som har Jesus som Herre har Gud som Far: - én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Det kan være store forskjeller i en søskenflokk, men det er ikke likheten som avgjør slektskapet, men opphavet. Slik ble tonen satt, ikke bare for gudstjenesten som speilet av dette mangfoldet, men også for den nye felleskirkelige organisasjonen i Norge. Fra 1.september 2006 har den nye organisasjonen vært i virksomhet og fra første øyeblikk har den vært engasjert av spørsmål som utfordrer fellesskapet av kristne trossamfunn i Norge som for eksempel forholdet mellom staten og trossamfunnene, forståelsen av konflikten i Midtøsten og spørsmålet om de kirkelige medlemsregistre. Styret har vært opptatt av å videreføre det gode dialogklima fra de fusjonerende organisasjonene og har så langt maktet det. Til første ordinære styremøte fikk vi også se hvordan rådet kan være en samlende aktør i forhold til aktuelle saker. Det var på forhånd foreslått at styret skulle gjøre en uttalelse om antisemittisme. Uttalelsen skulle vise seg å få forsterket aktualitet ved skuddene som falt mot synagogen i Bergstien et par dager før møtet. Et samlet styre møtte representanter for synagogen og overleverte uttalelsen. Denne årsmeldingen omhandler perioden fra 1. september og frem til rådsmøtet 2007, for prosjektenes vedkommende omhandler den hele året PRIORITERTE ARBEIDSOMRÅDER FREM TIL RÅDSMØTET 2007 Nye NKR er engasjert i mange løpende oppgaver og relasjoner samt de ulike prosjektene. Det konstituerende rådsmøtet ba samtidig om at noen saker skulle vektlegges frem til rådsmøtet 2007 under hovedmålet: Synliggjøring av det brede kirkelige fellesskapet i Norge både lokalt og nasjonalt 1.1 Inspirere til lokalt felleskirkelig samarbeid De fleste av prosjektene har elementer av lokalt økumenisk samarbeid. Ut over prosjektenes ulike tiltak har det ikke vært ressurser i sekretariatet til å igangsette initiativ på dette området. 1.2 Ta initiativ til kontakt mellom ledere i medlemssamfunnene for å drøfte aktuelle spørsmål i kirke og samfunn. Nye NKRs styre er en representativ forsamling av norske kirkeledere. Styret har drøftet stat-kirke spørsmålet, drøftet og uttalt seg i forbindelse med skuddene mot synagogen i Oslo i september og hatt et heldags styreseminar for å drøfte organisasjonens viktigste oppgaver. Dessuten er det avholdt et dialogmøte om konflikten mellom Israel og Palestina i forbindelse med utgivelsen av NTSFs dokument om denne saken.

20 Etablere religionspolitisk utvalg. 1.4 Etablere Frikirkelig forum Utvalget identifiserer aktuelle religionspolitiske saker som trenger oppfølging både etter Frikirkerådet og administrativtjuridisk utvalg i Norges kristne råd, og legger til rette for den felleskirkelige samtalen om det fremtidige forholdet mellom stat og kirke i Norge. Religionspolitisk utvalg hadde sitt første møte Utvalget består av: Synodesekretær Terje Solberg, leder, (Den Evangelisk Lutherske Frikirke) Førstekonsulent Thomas Arentzen (Hellige Nikolai Ortodokse Menighet) Seniorrådgiver Per Kristian Aschim (Den norske kirke) Tilsynsmann Vidar Sten Bjerkseth (Metodistkirken i Norge) Førsteamanuensis Ingunn Folkestad Breistein (Det Norske Misjonsforbund) Administrasjonsleder Trond Filberg (Pinsebevegelsen i Norge) Rådgiver Marit Omland (Den norske kirke) Kansellist Ulrik Sverdrup-Thygeson (Den katolske kirke) Hovedsaken for utvalget har vært utarbeidelse av høringssvar til NOU 2006:02 Staten og Den norske kirke. Utfordringen har vært å utforme uttalelsen slik at den både støtter opp om frikirkebevegelsens prinsipielle verdier knyttet til stat-kirkespørsmålet samtidig som den bygger opp under Kirkemøtet for Den norske kirke og dette møtets uttrykte behov for endringer i stat-kirkerelasjonen. Da styret i møtet vedtok høringssvaret gav den et viktig bidrag til arbeidet med å finne samlende løsninger i saken, samtidig som et godt grunnlag ble lagt for det fremtidige økumeniske samarbeidet omkring forholdet mellom stat og religion i Norge. Den andre store saken har vært prosessen med å rydde opp i trossamfunnenes medlemsregister. Da det viste seg at trossamfunnene utenom Den norske kirke ikke fikk den bebudede tilbakemelding om alle som skulle strykes av medlemsregistrene etter tilbakemelding om tilhørighet til Den norske kirke, vakte det sterke reaksjoner. Nye Norges Kristne Råd bad umiddelbart om et møte med Kultur- og kirkedepartementet. Møtet kunne av ulike grunner ikke finne sted før i januar Nye Norges Kristne Råd mener det er etablert grunnlag for et konstruktivt samarbeid med departementet med henblikk på å løse saken. I forlengelsen av arbeidet med medlemsregister saken har utvalget satt i gang et arbeid for se nærmere på trossamfunnenes rutiner ved inn- og utmeldinger og Trossamfunnslovens og kirkelovens ulike bestemmelser om barns tilhørighet. Utvalget har arbeidet med momskompensasjonsregelverket i forhold til kirkebygg og konstaterer at regelverket bidrar til økt forskjellsbehandling. Det er også slik at kommunenes skjønnsmessige vurderinger av kostnadene ved vedlikehold og renovering av fredede og verneverdige kirkebygg tilhørende Den norske kirke gjør det mulig for kommunene å unndra ordinært vedlikehold fra beregningsgrunnlaget for kommunale tilskudd til trossamfunn. Utvalget har utarbeidet høringssvar til NOU 2006: 15: Frivillighetsregister. Det er utarbeidet retningslinjer for Religionspolitisk utvalg. Det er utarbeidet retningslinjer for Frikirkelig forum.

21 Forberede norsk deltakelse i European Ecumenical Assembly III Man er nå godt i gang med en økumenisk forberedelse av de norske delegasjonene som skal være med til European Ecumenical Assembly III (EEA III) i Sibiu, Romania. EEA III arrangeres av Konferansen av Europeiske Kirker og Den europeiske biskopskonferansen. Den norske kirke, Den katolske kirke, Metodistkirken og Nye NKR skal alle ha delegasjoner til møtet. Dnk overlot tre av sine plasser til Nye NKR slik at vi kan sende en delegasjon bestående av representanter for Baptistsamfunnet, Frelsesarmeen, Pinsebevegelsen og De ortodokse menighetene i Norge. Representanter for de ulike delegasjonene har allerede vært sammen til en nordisk-baltisk forberedelse i Finland og det skal være en norsk samling i slutten av april 1.6 Gjennomføre et åpningsprogram som markerer det brede kirkelige samarbeidet gjennom den nye organisasjonen Åpningsprogrammet som for det meste fant sted i uka frem mot 15 oktober hadde som sitt høydepunkt den økumeniske gudstjenesten i Akershus Slottskapell. Gudstjenesten ble en manifestering av hvordan det er mulig å la de ulike tradisjoner som vi hører til smelte sammen i en gudstjeneste som mange kan kjenne som sin. Seminarene dreide seg om tema knyttet til integrering av innvandrere, utfordringen for kirkene fra hiv-aids pandemien, Israel og Palestina som utfordring for kirker i Norge og overgreptematikk i kirkene (i samarbeid med Ressurssenteret). Åpningsprogrammet avspeilet mangfoldet i de mange utfordringer kirkene står overfor. Nye NKR fungerte som en møteplass for mennesker fra ulike sammenhenger og dialogen om viktige spørsmål fikk næring. Det skal også bemerkes at avisen Vårt Land ga Nye NKR to store annonser i forbindelse med markeringsuken, nettopp med den begrunnelse at her var de med å støtte noe som angår de aller fleste kristne trossamfunn i Norge. 1.7 Forberede det første ordinære rådsmøtet i mars 2007 Styret har søkt å fange opp viktige tema i tiden som man ønsker å belyse i rådsmøtet og har valgt å fokusere på skaperverket som vårt livsgrunnlag og en presentasjon og samtale om undersøkelsen om ungdom og tro. I tillegg har styret fulgt opp vedtakene fra konstituerende rådsmøte. 1.8 Samordne rådets administrative ressurser med mål om å finne frem til en optimal utnyttelse av felles ressurser og kompetanse både administrativt og i medlemssamfunne- Den praktiske gjennomføringen av fusjonen har krevd mye ressurser både hva angår arbeid med personalpolitikk, det er utarbeidet egen personalhåndbok, økonomi og administrasjon. Det er dessuten lansert en helt ny hjemmeside www. norgeskristnerad.no som integrerer alle prosjektene i Nye NKRs hjemmeside. Det synes å være et potensial som kan utnyttes bedre knyttet til at medlemssamfunnene stiller sine kompetansemessige ressurser til disposisjon for fellesskapet gjennom Nye NKRs ulike arbeidsområder. Dette ønsker styret å arbeide mer med Det er også gjennomført et heldags styreseminar som ga anledning til bred drøfting av arbeidet i Nye NKR, også sammen med andre økumeniske aktører.

22 22 2. PROSJEKTER Ved fusjonen mellom NFR og NKR ble de to organisasjoners respektive prosjekter videreført i den nye organisasjonen. Her følger rapporter fra prosjektene, gjeldende for hele året Samtlige prosjekter bidrar til å gjøre Nye NKR synlig og de er alle nærmest fullt finansiert utenfor Nye NKRs kjernebudsjett som dekkes av medlemskontingent og statstøtte Fredsplattformen Fredsplattformen har så langt som mulig arbeidet i henhold til oppsatte mål og planer for 2006 innenfor satsingsområder, prosjektutvikling, kompetansebygging og nettverksarbeid. Ettersom det ikke var midler fra UD det første halvåret, satset man på aktiviteter med lav kostnadsramme. Noen aktiviteter har også blitt utsatt. Søknad til UD om midler ble sendt før jul 2005, men siden departementet krevde ytterligere opplysninger om tidligere regnskap tok det tid før søknaden kunne bli behandlet. I juni 2006, fikk vi imidlertid bekreftelse på at bevilgning fra UD for ett års drift var innvilget. På slutten av første halvår fikk prosjektleder Tale Steen- Johnsen ett års permisjon for å ta over et vikariat i Kirkens Nødhjelp. Daniela Lucia Rapisarda ble tilsatt som ny koordinator med tiltredelse 15.juli Tale Steen Johnsen fikk fast stilling i KN og sa i oktober opp stillingen. Rapisarda sitter som vikar i ubesatt stilling ut juni måned Fredsplattformen har vært engasjert i prosjektutvikling i et økumenisk fredsprosjekt på Filippinene. Dette prosjektet har Plattformen vært engasjert i de siste par årene. I november 2005, ble det tilsatt en økumenisk rådgiver i dette prosjektet og det har særlig vært koordinators oppgave å følge opp hennes arbeid. Dette har blant annet innebåret en reise til Manila i januar 2006, hvor økumenisk rådgiver ble introdusert til kirkelige partnere i landet. I tillegg til oppfølging av rådgiver har koordinator deltatt i styrearbeid i forbindelse med Filippinene prosjektet og også hatt en bindeledds rolle i forhold til norske myndigheter. Koordinator har videre arbeidet med etableringen av et økumenisk fredsprosjekt i Liberia. Dette prosjektet er etablert gjennom nettverksgruppa for Liberia som Fredsplattformen fasiliterer. Prosjektet gir støtte til det interreligiøse rådet i Liberia til etableringen av samtaler rundt hvilke verdier og normer et fredelig Liberia må bygge på. KN holder i det administrative i prosjektet. I tillegg deltar Caritas, Frelsesarmeen og Metodistkirken i dette nettverksarbeidet. Fredsplattformen har også bistått Baptistsamfunnet med rådgiving i forhold til deres utvikling av et konfliktsensitivt bistandsprosjekt i Sierra Leone. Koordinator har hatt en aktiv rolle i å legge opp et faglig opplegg for pastoralkonferansen i Kinshasa i (Se også pkt 5.4) Denne konferansen omfatter kirkeledere fra DR Kongo, Rwanda, Burundi og Norge og arrangeres med midler fra Utenriksdepartementet. Konferansen er et samarbeid mellom kirkerådene i de fire landene og Kirkens Nødhjelp. Koordinator har utformet det faglige bakgrunnsnotatet for konferansen samt bidratt i forhold til en planleggingstur til Burundi. Konferansen vil i år komme til å omhandle FNs resolusjon 1325, om kvinners rett til beskyttelse og deltagelse i fredsprosesser. Fredsplattformen har bidratt til kompetanseheving gjennom flere kurs i løpet av Det norske misjonsselskap, Norsk misjon i øst og Kirkens Nødhjelp har vært mottagere for slike kurs.

23 I tillegg har Fredsplattformen og Bistandstorget samarbeidet om å arrangere et Do no harm kurs for sine medlemmer. Kurset varte to dager og var åpent for alle medlemmene av de to nettverkene. Kurset ble avhold av Marshall Wallace, leder for Do no harm prosjektet ved Collaborative for Development Action (CDA) i Boston. I forlengelsen av dette kurset var det lagt opp til et to dagers kurs i hvordan man skal undervise i Do no harm. Flere fra kirkelig fredsplattforms nettverk deltok i dette kurset som også ble avholdt av Marshall Wallace fra CDA. Det har også vært kursaktiviteter innenfor det samme konseptet i løpet av høsten. 23 I april arrangerte Kirkelig fredsplattform et halv dags fagforum om radikalisering av Islam. Kurset ble avholdt i Stavanger i samarbeid med NMS. På slutten av høsten ble det avholdt fagforum i Oslo om kirkenes rolle i forsoningsarbeid. Etter planen skulle Kirkelig fredsplattform bidratt til å arrangere et Do no harm kurs i Mali for fem av medlemsorganisasjonene. Dette kurset ble utsatt da Fredsplattformen ikke hadde fått midler fra UD som muliggjorde gjennomføringen av dette. Det er planer om at dette skal gjennomføres i løpet av vårsemesteret Fredsplattformen har vært aktiv i nettverksarbeid og deltatt på en rekke seminarer og møter. Koordinator har i samarbeid med Norges Kristne Råd arrangert møte for medlemskirker som er involvert i Midtøsten. Målet med møtet har vært å stimulerer til utveksling og gjensidig læring. I tillegg til dette møtet har Plattformen fasilitert møter i nettverket rundt Liberia der flere medlemsorganisasjoner er med. I tillegg har Fredsplattformen vært aktiv i forhold til nettverksarbeid med norske myndigheter. Noe tid har gått med til å representere Fredsplattformen i to utvalg i Utenriksdepartementet, nemlig Forum for religion og utenrikspolitikk samt Prosjektgruppen for interreligiøs dialog. Formålet med den første gruppen har vært å gi innspill til politisk ledelse i spørsmål knyttet til religiøs dialog. Formålet med den andre gruppen er å skape et forum for utveksling for personer som har fått støtte til praktiske inter- og intrareligiøse prosjekter fra Utenriksdepartementet. Koordinator har vært aktiv bidragsyter i Bistandstorgets gruppe for konfliktsensitivitet. Denne gruppa består av representanter fra både Plattformens medlemsorganisasjoner samt fra andre bistandsorganisasjoner. Gruppa er viktig for å bygge norske organisasjoners gjensidige kompetanse om konfliktsensitivitet. Noen grep er gjort or å styrke Plattformens finansiering. Med god hjelp av styreleder og koordinator for NORME ( Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) ble det innkalt til møte med de av NORME organisasjonene som Fredsplattformen har vært i kontakt med. Disse ble forespurt om de kunne bidra økonomisk til Fredsplattformens arbeid og bidrar nå årlig med NOK. De andre eierorganisasjonene til plattformen har nå også kommet med forpliktende lovnader i forhold til økonomisk bidrag til Plattformen. Dette gjør at stabiliteten og langsiktigheten i Plattformens virke gis et langt bedre grunnlag. Likevel vil det være nødvendig med bidrag fra UD for å kunne gjennomføre faglige aktiviteter som kurs og prosjektutvikling. Prosjektleder er Daniela L. Rapisarda. Styringsgruppa ledes av Knut Christiansen fra Kirkens Nødhjelp. Øvrige medlem-

24 24 mer er; Dag Albert Bårnes fra Caritas, Anne Karin Kristensen fra NORME, Gard Lindseth fra Mkr for Dnk og Nye NKRs generalsekretær Teologi og hiv-aids 2006 var det siste av de to årene prosjektet Teologisk refleksjon rundt hiv og aids innenfor Norden- FOCCISAsamarbeidet var ment å vare. Det har vært et samarbeid mellom kristne råd i Norden ( Nord ) og i Det sørlige Afrika ( Sør ), til sammen 16 land. Prosjektet har vært fullfinansiert av eksterne midler, fra Norad, DanchurchAid, KN og Bymisjonen. Betingelsen fra Norad har vært at hovedvekten av aktivitetene måtte rette seg mot Sør, samtidig som det har blitt uttrykt stor forståelse og begeistring for gjensidigheten mellom Nord og Sør i prosjektet. Hovedfokus har vært å motarbeide stigmatisering innenfor kristne sammenhenger i så vel Nord som i Sør av mennesker som lever med hiv eller aids. Men prosjektet har også en direkte relevans for enhver stigmatiserings- og ekskluderingstematikk i kristne sammenhenger. Derfor forsøker vi å spre materialet til alle menigheter og kristne organisasjoner. Det sentrale konkrete resultatet av dette samarbeidet er produksjonen av materialet One Body. Det er to bind med refleksjoner og ressurser for bønn, liturgi, gudstjeneste og bibelstudium samt personlige vitnesbyrd fra mennesker som lever med hiv eller aids. One Body er utkommet på engelsk, portugisisk og norsk samt i en forkortet versjon på dansk, og distribuert til alle 16 land. Begge bindene på alle språkene er lagt ut som pdf-filer på eller One Body og hele samarbeidsprosjektet har i 2006 blitt presentert på Kirkenes Verdensråds Generalforsamling i Brasil og på den 16. Internasjonale Aidskonferansen i Toronto. Videre har det blitt holdt et seminar for opplæring i bruk av materialet i Johannesburg. Seminaret samlet ansatte som arbeider med hiv i Kristne råd fra 11 land i Det sørlige Afrika og fra 2 land i Norden. Arbeidet med prosjektet har gitt mange ringvirkninger og skapt aktiviteter i alle de 4 landene som har vært involvert i produksjonen av materialet i One Body Zambia, Mosambik, Danmark og Norge. Prosjektet har også vært med å arbeide fram det som forhåpentligvis blir etableringen av en fast koordinator for De kristne rådenes hivarbeid i Det sørlige Afrika. Utfordringen er fortsatt å forsikre oss om og utnytte potensialet i bruken av One Body lokalt i alle de 16 landene. Vi har derfor lagt inn en søknad til Norad for de neste to årene som har dette som hovedmål. Det nye prosjektet har vi kalt: Breaking barriers in the prevention and management of HIV and AIDS in the churches in the South and the North (2 nd phase of cooperation). Vår nisje i dette arbeidet er det som den internasjonale styringsgruppa har valgt å kalle: North-South Experiential Theological Reflection involving People Living With HIV and AIDS. Prosjektet har vært en svært utfordrende, men allikevel meget god og sterk erfaring av et så langt som mulig gjensidig samarbeidsprosjekt mellom Sør og Nord. Det er vanskelig å komme stigmatiserende holdninger til livs, og enda vanskeligere å måle om en lykkes med det. Men ingen av delene må bety at en ikke forsøker. Her er lederskap av uvurderlig be-

25 tydning, men også en flaskehals. Vi trenger fortsatt å ta med oss utfordringen fra Calle Almedal fra UNAIDS til kirkeledere i Norge i 2005: Kristi Kropp lider, men kjenner vi smerten i Nord? Prosjektleder er Jan Bjarne Sødal. Styringsgruppa i Norge har vært ledet av Marit Lindheim fra Kirkens Nødhjelp. Øvrige medlemmer: Helge Fisknes fra Bymisjonen, Girmay Assemahegn fra hiv-norge og Nye NKRs generalsekretær Flyktningenettverket 2006 var Flyktningenettverkets første fulle driftsår. Året har vært preget av et høyt aktivitetsnivå, ikke minst når det gjelder seminarer og arrangementer, med et snitt på ett større arrangement per måned. Dette har gitt Flyktningenettverket muligheten til å møte mange enkeltpersoner og miljøer, både menigheter, fagmiljøer, minoritetsmiljøer og andre. Vi har også fått møte behovene i lokalmiljøene direkte og jobbet faglig med å svare på disse. Bedømt ut fra oppmøtet på arrangementene ser det ut til at interessen for temaene Flyktningenettverket jobber med, og behovet for kompetanse og nettverk er stort. Foruten egne seminarer, arrangementer og møter, og deltakelse og innlegg på en rekke arrangementer i regi av andre aktører, er informasjonsarbeid også via internett og nyhetsbrev viktig. Internettsiden ble i forbindelse med fusjonen mellom Norges Kristne Råd og Norges Frikirkeråd integrert i Nye Norges Kristne Råd sin nye nettside. Dette signaliserer sterkere tilhørigheten til Nye Norges Kristne Råd og tydeliggjør avsenderen, samtidig som vi forhåpentligvis har klart å bevare Flyktningenettverkets profil og navn, adressen er også beholdt og fører direkte til prosjektets side. Nettsiden har kontinuerlig fått mer innhold, det legges ut nyheter ca ukentlig, og det sendes i tillegg ut et nyhetsbrev omtrent annenhver måned. Dette har oppunder 300 abonnenter og er et viktig verktøy for å holde Flyktningenettverkets kontakter oppdaterte på aktuelle saker. En annen viktig del av arbeidet har vært kontakt med norske myndigheter, og da spesielt UDI og IMDi (Integrerings og mangfoldsdirektoratet). Flyktningenettverket har tatt opp flere temaer med dem, spesielt kan tilhørighet til trossamfunn og kirkesamfunn i forbindelse med bosetting i kommune, og familiegjenforening for kvoteflyktninger nevnes. Dialogen omkring disse temaene har i all hovedsak vært god og nyttig for deltakerne i nettverket. Flyktningenettverket har også tatt opp mulighetene for finansiering av frivillig arbeid for integrering, noe som ble mottatt positivt, men i skuffende liten grad fulgt opp i statsbudsjettet. Andre prosesser Flyktningenettverket har vært inne i er UDs arbeid med migrasjon og utvikling og med innspill til handlingsplanen for integrering. En viktig effekt av denne kontakten er at kirkene og de kirkelige organisasjonenes bidrag på integreringsfeltet synliggjøres overfor myndighetene, noe vi får tilbakemeldinger om, og som merkes ved at myndighetene også kontakter Flyktningenettverket. En viktig prosess Flyktningenettverket begynte på dette året var å øke kontakten med migrantmenigheter. Prosjektleder har besøkt en rekke ledere for migrantmenigheter og det ble arrangert et kontaktmøte mellom Flyktningenettverket, Nye Norges Kristne Råd og ledere og pastorer i migrantmenighe-

26 26 som en økumenisk organisasjon, og kontakten med disse lederne vil videreføres og videreutvikles i tiden som kommer. Lederne selv etterspør kontakt med norske kirker og kirkeledere, og her har Nye Norges Kristne Råd en mulighet og et ansvar. Når det gjelder finansieringen av Flyktningenettverket har det bydd på utfordringer og merarbeid da signalene fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet om å videreføre prosjektets andre år var mindre positive enn forventet. Søknaden gikk imidlertid igjennom, med noe mindre tilskudd enn ønsket. Slik kortsiktig finansiering fører imidlertid til mye ustabilitet, ekstraarbeid og kortere planleggings- horisonter enn ideelt. Flyktningenettverkets deltakere har imidlertid hele veien stilt seg positive og har bidratt med den nødvendige grunnfinansieringen. Svært gledelig er det også at Flyktningenettverket har fått fem nye medlemmer; Frelsesarmeen, Oslo katolske bispedømme, Syvendedags Adventistsamfunnet, KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon, og nylig Metodistkirken. Dette viser at arbeidet vi gjør har relevans og interesse for en rekke aktører, og gjør også Flyktningenettverket til et svært bredt og ressurssterkt nettverk. Det er også tydelig at i møte med innvandrere i Norge er en økumenisk tilnærming nødvendig både i møte med kristne innvandrere fra ulike kirkesamfunn og som utgangspunkt for felles handling, for integrering og inkludering av alle innvandrere uansett tro. Med så mange deltakerorganisasjoner og så stor bredde som disse utgjør er det enda viktigere enn tidligere at de ulike kontaktpersonene holder en dialog med prosjektleder slik at Flyktningenettverkets aktiviteter hele tiden er relevante for deltakerne, samtidig som vi fortsetter å holde fokus på menighetenes rolle i forhold til integrering i lokalmiljøer og i egne sammenhenger. Koordinator for Flyktningenettverket er Eva Frydenborg og styringsgruppa ledes av Magnar Mæland fra Det Norske Baptistsamfunn. Øvrige medlemmer av styringsgruppa har vært Ole Bjørnar Lunde (Kirkens Nødhjelp), Erik Høidahl (KIA), vikarierende rådgivere fra Mkr for Den norske kirke samt Nye NKRs generalsekretær. Følgende medlemssamfunn og organisasjoner er med i nettverket: Det Norske Baptistsamfunn Pinsekirken i Bærum Den norske kirke Frikirkelig Studieforbund Norges Kristelige Studentforbund Stiftelsen Betanien Kristent Interkulturelt Arbeid Diakonhjemmet Kirkens Nødhjelp Kirkens Bymisjon Frelsesarmeen, Oslo katolske bispedømme, Syvendedags Adventistsamfunnet, KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon Metodistkirken 2.4 Global info Det som før het Frikirkenes Globale Informasjon byttet i forbindelse med fusjonen navn til Global Info. Dette fordi alle

27 bal Info. Dette er en stor utfordring og gir også et potensial for å stå sammen som kirker og menigheter, ikke minst lokalt, for en bedre verden. Aktiviteten er Norad-støttet og fikk i 2006 innvilget en ny rammeavtale for fire år, Den økonomiske støtten fra Norad utgjorde i 2006 kr ,-. Global Info har i sin avtale med Norad nedfelt 8 tiltak som vi til enhver tid skal arbeide med: Nettsiden globalt gudstjenesteliv, vennskapsmenigheter, kulturmøter, utvikling av undervisningsopplegg og informasjonsmateriell, faglig oppdatering og studietur og prosjektstøtte. I 2006 oppgraderte vi vår nettside. Etter sammenslåingen har Nye NKR og noen av prosjektene fått nye nettsider. Hele nettsiden benytter nå samme programvare og det har gitt gode gevinster i forhold til å hjelpe hverandre med oppdatering og lignende. Global Info ønsker å være en ressurs for medlemmene i Nye NKR når det gjelder nord / sør informasjon også gjennom å videreutvikle hjemmesiden slik at den blir enda mer informativ, har henvisning til gode lenker og at den kan fungere som et bindeledd mellom medlemssamfunnene når det gjelder nord-sør informasjon. Gjennom globalt gudstjenesteliv samler vi, og gjør kjent materiale fra sør. I 2006 har vi blant annet gjort dette ved å støtte Nye NKRs utgivelse av ressursheftet fra Kirkenes Verdensråds generalforsamling, Gud, i din nåde, omskap verden med kr ,-. Også i 2006 samarbeidet vi med KUI, Den Norske Kirkes nord/sør- informasjon om en vennskapskonferanse som, av praktiske hensyn, ble avholdt i Ålesund i januar dette år. KUI og Global Info har, i tillegg til samarbeidet med Vennskapskonferanser, sete som observatører i hverandres fagkomiteer. Global Info fortsetter å arbeide med nord /sør- informasjonen i forhold til frikirkene, men også i forhold til andre av kirkene som er med i Nye NKR, mens KUI har og naturlig fortsetter å ha ansvaret for Den norske kirkes nord/sør- informasjon. Det er trykket nye, flotte reklamekort for Global Info og nettsiden i 2006, foruten at boka: Deal With It, som viser tekst og bilder fra fotoutstillingen med samme navn, er blitt trykket. Utstillingen Deal With It er tekst og bilder tatt av foreldreløse barn og unge i Rwanda. Med engangskamera, blokk og penn skulle de formidle sin hverdag. Dette ble til fotoutstillingen Deal With It, som nå har blitt en bok. Teksten er både på norsk, engelsk og kinrwanda. Fotoutstillingen var for øvrig utstilt på Angsgarhøyskolen ved skolestart i august, og den ble tatt godt imot både blant studenter og lærere. Som et ledd i kompetanseoppbygging reiste prosjektleder i februar 2006 sammen med representanter for ADRA på en studietur til Peru for å bli kjent med noen av deres prosjekter der. Global Info har holdt flere seminarer i Det er en utfordring å motivere til deltagelse på felles seminarer og møter. Global Info ønsker at medlemmene skal få et eierforhold til prosjektet, og se hvilke ressurs som kan ligge her, også økonomisk, ved muligheten for støtte til konkrete prosjekter. Global Info inviterer derfor til nettverksmøter, der ett av målene er å få en eller flere faste, nasjonale og lokale samarbeidspartnere i form av kontaktpersoner i det enkelte medlemssamfunn. 27

28 28 Gjennom avtalen med Norad får vi prosjektmidler som deles ut til enkeltmedlemmer, grupper eller samfunn i Nye NKR, som driver en eller annen form for bistandsinformasjon. I 2006 delte vi ut over ,- til forskjellige tiltak innenfor følgende av våre medlemskirker Klippen, Strand pinsemenighet, Bridgebuilders, Fribu, ( Frikirkens barn og ungdom) ADRA, cd med bok; Ikke like, men likevel Adventistsamfunnets ungdom; solidaritetsarbeide, Norge- Peru, Tre søknader fra 2006 ble overført til 2007, fordi det søknaden angår skulle foregå i 2007, en søknad ble avvist. Vi gleder oss over at antallet søkere øker. Prosjektleder for Global Info er Vigdis-Merete Rønning i en 60% stilling. Global Infos fagkomité for 2006 har bestått av følgene personer: Leder: Pia Reierson, ADRA, Norge Nestleder: Ole Angell, Den evangelisk lutherske frikirke Medlemmer: Arild Harvik, Det norske baptistsamfunn Kristian T. Nygård, Frelsesarmeen Liv Nestvold, Oslo Kristne Senter ( OKS) Generalsekretær NFR og fra fusjonen generalsekretær Nye NKR I tillegg har Estrid Hessellund vært observatør for KUI, mens Svein Erik Tøndel Andersen er invitert som observatør for Kirkens Nødhjelp I 2006 hadde fagkomiteen fem ordinære møter, i tillegg har det vært avholdt arbeidsmøter mellom prosjektleder og leder / nestleder av fagkomiteen. Etter fusjonen arbeider Global Info med å utvide sin fagkomité med flere medlemmer, foruten at det skal oppnevnes personlige varamedlemmer. 3. LØPENDE AKTIVITETER OG RELASJONER 3.1 Styrende organer Det konstituerende rådsmøtet for Nye Norges Kristne Råd ble avholdt på Jeløya kurs- og konferansesenter i Moss Dagen før gjennomførte både Norges Frikirkeråd og Norges Kristne Råd sine siste års- og rådsmøter der vedtak om fusjon ble gjort. Den første dagen ble som vanlig gjennomført som et fellesarrangement sammen med Frikirkelig Studieforbund. Ved den felles middagen 30. mars ble økumenikkprisen 2006 tildelt Peder A. Eidberg fra Det Norske Baptistsamfunn. Svein J. Veland fra Metodistkirken ble valgt som leder for perioden frem til første ordinære rådsmøte som avholdes i mars 2007 og Arnfinn Løyning fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke ble valgt som nestleder for samme periode. Styret har følgende sammensetning: Svein Jacobsen Veland, leder, Metodistkirken Arnfinn Løyning, nestleder, Den Evangelisk Lutherske Frikirke Sr Else-Britt Nilsen, Den katolske kirke Olav Fykse Tveit, Den norske kirke Magnar Mæland, Det Norske Baptistsamfunn Sveinung Lorentsen, Det Norske Misjonsforbund Gudrun Lydholm, Frelsesarmeen, Torsten Mentzoni, Pinsebevegelsen Olav Skjevesland, Den norske kirke frem til 1. november, deretter Ole Chr. M. Kvarme